SV: Klar til splid

Audun Lysbakkens avgang som statsråd har allerede fått enkelte i hans eget parti til å ta til orde for at han dermed ikke kan være SV-leder. Dette er trolig ikke nyvunnet erkjennelse av hvor viktig det er å støtte en lederkandidat som sitter i regjering. Det kan heller virke som om alle midler nå er blitt tillatt for å diskreditere Audun Lysbakken frem mot ledervalget på SVs landsmøte. Kanskje mens noen jobber i kulissene for å få en lederkandidat som har trukket seg til å tre inn på arenaen igjen?

Faksimile Dagbladet.

Man kan ha sine tanker om hva årsaken kan være når valgkomitémedlem i SV, Kjersti Markusson, nå mener det vil være problematisk å ha en SV-leder som ikke sitter i regjering. Hun tilhørte mindretallet i SVs valgkomité som ikke ville ha statsråd Lysbakken som SV-leder. (Markusson fra Nordland SV og Andreas Behring fra Oslo SV.) Derimot støttet de Heikki Holmås sitt kandidatur som partileder. Og han sitter som kjent ikke i regjering. Det var altså uproblematisk å støtte stortingsrepresentant Holmås som SV-leder. Problematisk ble det først å ha en leder som ikke sitter i regjering når Lysbakken går av som statsråd. Dette mer enn lukter personstrid.

Audun Lysbakken kalte seg revolusjonær og marxist tidligere. Det gjør han ikke lenger. I september 2011 skrev han på sin egen blogg, Rettvenstre, at han har sagt og skrevet mye som 23-åring som han ikke lenger sto for ti år senere, som 33-åring.

I kampanjen for å markedsføre seg selv som kandidat til ledervervet i SV er det imidlertid mot venstre han vil legge partiets nye kurs. Og gjøre det til et sosialistisk folkeparti. Organisasjonsbygging, tilbake til noen av røttene, men samtidig også satsing på nye områder der partiet står svakt. Det, i tillegg til alliansebygging mot LO og interesseorganisasjoner, er Lysbakkens oppskrift på å revitaliserer SV som politisk verksted for venstresiden i norsk politikk.

Lysbakkens e-pamflett.

Lysbakkens publiserte visjoner er mer egnet til å reise splid internt i SV enn å fenge brede lag av nye velgere. Pamfletten til nestlederen kan bidra til å forklare hvorfor SV kunne smuldre sakte bort i regjering og miste kontakt med partiets «grasrot». SV har hatt en så svak organisasjon, for få dedikerte tillitsmenn og for dårlig skolerte medlemmer og tillitsmenn, om man skal tro Audun Lysbakkens skriverier. Dette kan forklare cialisfrance24.com hvordan partiets ledelse kunne seile avsted i politisk dans til musikk som ikke behaget partiets grunnplan, så og si uten korrektiv. Dersom Lysbakken lykkes med å bygge opp partiorganisasjonen når han blir ny SV-leder, vil organisasjonen kunne bli en aktiv lyttepost for de i partiledelsen som måtte bry seg. En partileder med base på stortinget, og altså utenfor regjering, kan komme til å oppfatte signalene fra en vitalisert organisasjon med tillitsmenn som kanskje også driver organisasjonen utenom valgårene.

SV vil ikke gå ut av regjeringen Stoltenberg uten videre. De vil eventuelt gå på en sak de mener er viktigere enn regjeringsdeltakelse. Det er det offisielle standpunktet blant partiets «regjeringsopposisjonelle». Spørsmålet er om den saken i det hele tatt finnes. Når NATO-ledet Libya-bombing, rekordkjøp av kampfly og EUs vikardirektiv ikke er mer enn nok for SV. Et parti som en gang var tuftet på dyp NATO-motstand, antimilitarisme og EU-skepsis.

Dersom de som støtter Lysbakken mener alvor med signalene i e-pamfletten, kan det bli splid rundt flere saker regjeringen bærer frem. Det spørs om spliden blir sterkest internt i SV. Partiets politikere, for de har i selvransakelsens lys knapt med aktive tillitsvalgte, kan komme til å kappes om å målbære kolliderende budskaper myntet på å tilfredsstille henholdsvis velgergrupper og nettverkspartnere eller den politiske «ansvarligheten».

Dersom det virkelig var innhold bak formuleringene om at Lysbakken vil at SV skal gjøre seg mer lekker for fagbevegelsen og vinne tilbake tapt oppslutning blant fagorganiserte, kunne de kanskje valgt å gå på vikarbyrådirektivet. Det gjør de trolig ikke, men de tar dissens (stemmer mot regjeringen) i voteringen i Stortinget.

Spørsmålet mange SV-ere sikkert stiller seg er om det er mer behagelig å være et lite parti, men ha maktposisjoner, enn å være et stort parti uten makt.

Lysbakken kan kanskje spørre tidligere SV-politiker og en av sine forgjengere som leder i Sosialistisk Ungdom, partisekretær i AP, Raymond Johansen om råd? Han valgte å gå ut av SV på grunn av EU-saken … og kanskje fordi makt i AP var mer behagelig enn avmakt i SV?


Bloggurat

Blogglisten

PS:

Organisasjonen «Reform – ressurssenter for menn», der mange SV-ere er og har vært sentrale, har ikke bare mottatt 13,5 millioner i støtte fra Lysbakkens departement. De har også mottatt en million kroner tilsammen fra Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet de siste årene, i følge årsberetninger fra 2009 og 2010. I sistnevnte departement er sittende SV-leder Kristin Halvorsen ansvarlig statsråd. Hvorvidt hennes departement har holdt pinlig nøyaktig orden i papirene og overholdt lovkrav om journalføring og utlysing vet vel bare de som har gransket journalene og etterlyst ikke-journalførte SMS-er og e-poster.

(Er man på SV- jakt, eller for den saks skyld på politikerjakt, kan man kanskje også granske noen kommuners journaler. Det hører absolutt med til sjeldenhetene at SMS-er og e-poster journalføres i den kommunale forvaltningen. I parlamentarisk styrte kommuner/fylker er det politikerne i byrådet/fylkesrådet som sitter med ansvaret og eventuelt må gå. I kommuner styrt etter tradisjonell rådmannsmodell er det den ansatte rådmannens ansvar å sørge for å overholde reglene.

Mer:

NRK: Ga 13,5 millioner til stiftelse han selv har styrt.

Annonse:

Mindre åpenhet – mer kameraderi

I den første minnetalen etter terrorhandlingene 22. juli varslet statsminister Jens Stoltenberg mer åpenhet. I høringen på Stortinget i går tok visst PST-sjef Janne Kristiansen ham på ordet. Og timer senere måtte hun si takk for seg.

Mer åpenhet

Det var ikke på denne måten viagra en suisse den annonserte åpenheten skulle praktiseres. Hadde det enda vært tomme ord som ramlet ut av Kristiansens hode – løfter uten substans – som fra  en politiker med ambisjoner om makt – så hadde hun kanskje sluppet unna en stund til, men PST-sjefen bablet ikke bare tomme ord. Hun røpet høyt gradert informasjon som det ikke ønskes åpenhet om. Informasjon som det er ulovlig å meddele uvedkommende.

Hadde det ikke vært for kameraderi på høyt plan så hadde nok PST-sjefen risikert straff for å ha røpet høyt klassifiserte militære hemmeligheter. Eller hadde justisministeren reagert like unnlatende overfor for eksempel en forsvarsansatt av lavere grad dersom vedkommende røpet samme type informasjon på direktesendt TV?

Janne Kristiansen valgte å gå av selv som PST-sjef og hennes avskjed ble innvilget av justisministeren med umiddelbar virkning. Om hun ikke hadde valgt å gå av selv ville nok avskjeden allikevel ha vært med like umiddelbar virkning.

Norge kan jo ikke ha en PST-sjef som er så åpen om en samarbeidende tjeneste. I «de hemmelige tjenesters verden» er diskresjon mer enn en dyd. Det er en forutsetning for tillit, informasjonsutveksling og samarbeid.

Å eventuelt glippe ut med hemmelig informasjon om egen tjeneste (PST) i en åpen og på nett-TV direkteoverført høring ville vært ille nok. Å lekke på den måten hun gjorde om at Forsvarets etterretningstjeneste har operativt personell i Pakistan var hakket verre, fordi tilliten fra samarbeidende tjenester kan bli hardere rammet ved slik indiskresjon.

Forsnakkelse – eller med hjernen fullt innkoblet?

Det var heller ikke bare en forsnakkelse, men en kjede av forsnakkelser(?) der PST-sjefen flere ganger antydet og også bombastisk bekreftet at det norske Forsvarets e-tjeneste har folk  i Pakistan. En tungeglipp kan bortforklares, men hva når det skjer gang på gang i høringen, og etter at hun selv flere ganger bombastisk har slått fast at dette bør hun ikke bekrefte?

Janne Kristiansen svarte først at «det (er) ikke riktig av meg å svare på det på det nåværende tidspunkt. Det er ikke et land som vi per dags dato har offisielt samarbeid med.» Så bablet hun videre. Tilsynelatende raskere enn hjernen klarte å tenke ut svaret for sekunder senere hadde hun sagt det som hun sa det ikke ville være riktig av henne å  svare på.

Så kom det et oppfølgingsspørsmål fra Akhtar Chaudry (SV). PST-sjefen innledet igjen svaret sitt med at hun ikke kunne svare spesifikt om dette landet (Pakistan), bablet videre og sekunder senere hadde hun igjen sagt noe hun ikke skulle ha sagt (at E-tjenesten har folk der). Og som hun nettopp hadde sagt at hun ikke kunne si.

Senere i høringen sa hun enda en gang at e-tjenesten har folk i Pakistan.

Sjefen plumper ut med hemmelig informasjon. Nestlederen gremmes. (Bilde fra Stortingets nett-TV-overføring).

Man kunne se at nestleder i PST, Roger Berg, som satt bak Kristiansens høyre side, bøyde hodet og skar en lett grimase da Kristiansen uttalte at e-tjenesten har folk der (ca 57,27 ut i denne videoen fra Stortingets nett-TV).

Man kan stille spørsmålet: Var Janne Kristiansen så sliten og stresset at hjernen ikke klarte å holde følge med tunge og stemmebånd? Hun sa jo at hun visste at hun ikke skulle røpe det som hun sekunder senere røpet. Og hun røpet det allikevel gang på gang før den endelige bombastiske bekreftelsen kom.

Forsøket på «brannslukking» etter høringen, når Kristiansen overfor VG prøver å fremstille det som VGs oppegående journalist oppfattet at hun sa som en feil – at hun mente politiets sambandsmann og ikke e-tjenesten – gjør ikke dagen bedre for den altså langt i overkant åpne eks PST-sjefen.

Mer kameraderi?

Dersom PST-sjefen slipper straff for å ha røpet høyt graderte militære hemmeligheter kan det bli vanskelig å straffe andre, mens mantraet i bakgrunnen lyder «mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet, men aldri naivitet».

Loven bør gjelde likt for Jørgen Hattemaker (eventuelt kaptein «Kristiansen») og AP-oppnevnt PST-sjef Janne Kristiansen. … men noen glemte kanskje å si at de egentlig setter kameraderi høyere enn det som er ment som honnørord i fest- og minnetaler. Noe folk bare skal tro, og som man skal late som om man mener, men ikke noe man trenger å gjøre når det virkelig gjelder? Som for eksempel nå?

[polldaddy poll=5856012]

Bloggurat

Blogglisten


Mer:

Aftenposten: Magnus Ranstorp: -Janne Kristiansen begår en kardinalfeil.

Kompis-Norge

Oppdatert 30. oktober: Se også leder i den svenske avisen DN: Blind for korrupsjon.

– – – – –

Korrupsjon på norsk er ofte ikke den klassiske og åpenbare «pengesummen under bordet» for å få en offentlig tjenestemann eller politiker til å gi fordeler til giveren. Norge har en stor offentlig sektor, med mye skjønnsmakt til en god del saksbehandlere og ledere. Vennetjenester og beslektet maktmisbruk får dermed bedre kår enn om handlingene hadde vært mer bundet til kjente faste rutiner og rettigheter som gir mer forutsigbarhet og mindre skjønnsmakt.

Faksimile Vårt Land.

I Norge er vennskapskorrupsjon den vanligere form, bestikkelser den mer sjeldne.
Todelingen svart og grå korrupsjon kan her hjelpe tanken. Svart er klart straffbare handlinger. Grå korrupsjon er handlinger som i gitte tilfeller er ulovlige, i andre ikke. Interessekonflikter i forvaltningen, interessekonflikt hos lovgiver, annen rollekonflikt og inhabilitet, nepotisme, påvirkningshandel, partifinansiering med mer hører med i denne gruppen. Noen handlinger ”bare” fremmer korrupsjon, men er ikke mindre samfunnsskadelige av den grunn.

Kostnadene av korrupsjon i offentlig sektor er vel dokumentert i andre land. Og i Norge? Statistisk Sentralbyrå har ingen statistikk. Hvor gode er myndighetene til å håndtere interessekonflikter og hindre at offentlige beslutninger og offentlig styring kompromitteres? Hvilken risikovurdering foretar de? Hvilke mekanismer er på plass i hver etat for å avdekke misligheter før de utarter til korrupsjon? Hvor høy er bevisstheten om dilemmaer og løsning på dilemmaer?

Jan Borgen, Transparency Norge: Offentlig korrupsjon et problem.

Svært mange vil kanskje aldri komme i en situasjon der de selv er i stand til å erfare kameraderi, vennetjenester eller korrupsjon i norsk offentlig sektor. Noen ganger kan til og med ganske åpenbar  forfordeling og vennetjenester bli fremstilt som vanlig praksis, og undersforstått: Dermed kan det liksom ikke være kritikkverdig eller galt.

Mer forvaltning og vennetjenester?


En og annen gang kommer slike saker i medias søkelys. De som så og si blir «tatt med buksene nede», innrømmer allikevel nødig at de har gjort noe alvorlig galt. «Handlet i god tro», bagatellisering eller rett og slett «kunnskapsløshet om både den aktuelle ulovlige hendelsen og lovverket» serveres som unnskyldninger og forklaringer.

Faksimile TV2.

Jeg skal gi Liv Signe Navarsete, lederen i det i media for tiden mest korrupsjonseksponerte partiet, rett i at det de har gjort ikke er en sak å være stolt av. Og der stopper kanskje selvinnsikten og kampen mot den norske versjonen av korrupsjon: Politikernes og den politikerstyrte forvaltningens favorisering av egne nettverk/venner ved utnevnelser og avgjørelser samt prinsipper som står fast mot riktig betaling fra givere.

Ikke bare er norske politikere lite lystne til å rydde i egne rekker og her hjemme. De vil ikke engang gjøre noe for å få fakta om omfanget på bordet. Også i forhold til mottagere av både små og store pengesummer fra Norge viker norske politikere unna.

-Andre land orker ikke ta fighten, men jeg tar den for dem. Til og med Norge, uttalte den svenske bistandsministeren Gunilla Carlsson til Svenska Dagbladet i går.

Mens våre politikere lukker øynene og venter på at media snart skal finne noe hyggeligere å fokusere på.

Mer om Navarsete og SP:

[polldaddy poll=3989421]

Mer om politikere:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: (Dagens Næringsliv avslører at Navarsete og SP bløffet. Sendte aldri «brevet» som liksom frikjenner dem.) VG: SP offentliggjør brev. Rinnan skal ha godkjent valgkampstøtten. TV 2: Per Kristian Foss: -Eklektisk dobbeltspill av SP. VG: Krever svar fra landbruksministeren i partistøttesaken. TV 2: Ny SP-statsråd, Lars Peder Brekk, trekkes inn i partistøtteskandalen. TV 2: Eidsiva Energi tilbakeviser SPs pengeforklaring. VG: Senterpartiet jukset med regnskapsføring av prosjektmidler. Kan bli politisak. VL: SPs pengegaver kan få politietterspill. VG: Kompis-Norge kan gi korrupsjon. VL: Danmark, New Zealand og Singapore minst korrupt. Mens Norge kommer dårlig ut i Norden. SvD: Svenska mutproblem små. DN: Transparency International Sverige: -Vi måste ta krafttag mot den svenska korruptionen. Ny Teknik: Korruptionen i Sverige økar. Dagen: Transparency i Sverige vil øke beskyttelsen for «whistleblowers».

Lovens brukne arm

Folk med dårlig dømmekraft finnes overalt.

Folk som slurver i arbeidet sitt kan nok også finnes både her og der.

(VL: Det blir begått feil i rettsvesenet.) Til og med i politiet. Noen ganger kan grensen til å bli lovbryter, eller om man vil bruke betegnelsen skurk, bli overskredet.

  • VG: Eks-politimann dømt til ti års forvaring for overgrep.

Mer:

Kan noen politifolk tenkes å en eller annen gang jukse med bevis, lyve i forklaringer og manipulere andre? Eller bli manipulert av andre til å gjøre ting de ikke burde? Eller gjøre ting, «vennetjenester,» de ikke forstår konsekvensene av? (Oppdatert, VG: Treholts forsvarer: -Her er det mange som husker veldig dårlig.)

Vel: Så lenge de har menneskelige egenskaper, både positive og negative, kan ingen med en viss forstand avskrive muligheten fullstendig.

Faksimile Avisa Nordland 25. september 2010.

La oss legge til grunn at det også finnes noen i både politi og i andre «kulturer» som har en høyere utviklet etisk bevissthet enn noen av sine kolleger. Noen som i en gitt situasjon kan komme til å si fra dersom kolleger gjør noe galt.

Mer:

Varslere kalles slike i dag (arbeidsmiljøloven § 2-4) hvis det gjelder forhold de sier fra om mens de er arbeidstakere. Fenomenet varsling har imidlertid i praksis mange andre navn, enten det gjelder i en sterk kameratkultur som i politi, militæret, en MCklubb?, en forbrytergjeng eller i en vennegjeng.

Politifolk har plikt til å si fra om egne og kollegers lovbrudd og feil, i henhold til politiinstruksen. «Angiverparagrafen» kalles denne bestemmelsen i politikretser, i følge politiets flotte trykksak i glanset papir om etikk og moral. Det er et så utbredt problem at omtrent ingen i politiet «sladrer» at Politidirektoratet gikk til det skritt å trykke opp en syltynn versjon med utdrag av exphil-pensum tilpasset etisk oppdragelse av politifolk.

Trykksak fra Politidirektoratet, juli 2009.

Er (trykk)saken blitt henlagt?

Tystere, angivere, illojale, sladrehanker, Quislinger … Det er bare noen betegnelser de som bryter kameratjustisen kan risikere å få heftet ved seg. Allikevel er dette bare ord.

Kanskje finnes det noen varslere, (oftere benevnt som «sladrehanker», «dårlige kolleger») som har sluppet unna med bare slike ord fra bitre kolleger? Jeg har møtt en del varslere, men svært få av dem har opplevd at kolleger som er avslørt for lovbrudd som har rammet uskyldige, eller «med hånda dypt nede i kakeboksen» har nøyd seg med bare bitre ord.

  • Utfrysing,
  • trakassering,
  • forbigåelse ved forfremmelser og ved tildeling av interessante arbeidsoppgaver,
  • karakterdrap i fagmiljø eller offentlig
  • og undergraving av vedkommendes integritet er mer vanlig enn uvanlig.

De som sier i fra om ting som er galt eller ulovlig blir sjelden pent behandlet i Norge. Det gjelder generelt. Tror du slikt også skjer eller kan skje der noen har betrodde maktposisjoner eller viktige offentlige stillinger?

Under den langvarige ulovlige politikonflikten var det flere lovlydige og lojale politifolk som opplevde mobbing og trakassering fra lovbrytende politikolleger. Kameratjustisen er ofte overordnet Norges lover. Og skjer det i offentlig forvaltning er det vårt alles problem.

Man kan lukke øynene. Man kan la være å tro det, men det skjer fortsatt.

Faksimile VG

Både i en tradisjonell «skurkekultur» og en tradisjonell politikultur har man sine reaksjonsformer overfor folk som sladrer på kolleger.

Kan det være noe slikt, «en vanskelig situasjon«, som gjør at tøffe mannfolk, som har vært ute en vinterdag før, ikke tør/vil snakke offentlig om hva kolleger har gjort?

Mer om Treholt-saken: Dette har vi ikke råd til.

Mer om PST: Siste nytt fra Politiets sladdertjeneste.

[polldaddy poll=3821429]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om politi og snusk:

TV 2: Polititopp mistenkes for lovbrudd.

TV 2: Ekspolitimann fikk ti års forvaring. VG: Politiet innrømmer misbruk av elektrosjokkvåpen. TV 2: Politimann pedofilidømt i lagmannsretten. VG: Politimann skjøt med skarpt på skytebanen i beruset tilstand. SvD: Svensk sikkerhetspolitimann, tidligere livvakt for kungen, på frifot etter grov voldtekt. VG: Storberget ber Gjenopptakelseskommisjonen om å åpne dørene. VG: Etterforskningsleder Ørnulf Tofte mener Lund-kommisjonen aksepterte den ulovlige overvåkingen. VG: Mona Røkke er sjokkert over hva som skjedde mens hun var justisminister. Knut Storberget er forberedt på at flere skjelett kan ramle ut av skapene. TV 2: Kvinnelig offiser dømt for trusler mot politimann. Møtte opp utenfor hjemmet i uniform etter uroaksjon. TV 2: Mor frykter nye overgrep mot barna etter polititabbe. Anmeldelse av dårlig etterforskning ble liggende. VG: Medlem av Lund-kommisjonen, generalmajor Torkel Hovland: -Tenkte det var greit med ulovlig overvåking fordi han jo ble dømt for spionasje. VG: (Spionjeger Ørnulf Tofte innrømmet overfor statsadvokaten ulovlig metodebruk kort tid etter at eks-kollega Per Lilleløkken fortalte anonymt til Aftenposten.) VG: Kari Storækre om at hennes leilighet og soverom ble videoovervåket: -Et grovt overtramp. VG, TV 2: Justisminister Knut Storberget vil vite hvorfor Lund-kommisjonen forteller dette nå. TV 2: (Advokat Harald Stabell mener bekreftede opplysninger om ulovlig videoovervåking styrker mistanken om også andre ulovligheter fra politiets side.) VG: (Stanghelle: -Naturlig å spørre seg om politiet har brukt også andre ulovlige metoder.) VL: Lund-kommisjonen bekrefter POT-spaners opplysninger om videoovervåking av Treholt. TV 2, VG: Ketil Lund, leder av Lund-kommisjonen, bekrefter videoovervåking av Treholts leilighet. TV 2: Stabell skal møte nye POT-vitner. TV 2: Stor sjanse for frifinnelse i saker som blir gjenopptatt. VG: Stabell skal snakke med to nye tidligere POT-tjenestemenn som skal være kritiske til etterforskningsmetoder i tjenesten. TV 2: Treholt: -Jeg planla å rømme. VG: Planla å rømme under VM-kamp. Skulle leve av å selge sko i Ghana. TV 2: Her er fortiden Treholt ikke vil snakke om. VG: Ble bedt om å manipulere Treholt-bilder. (Treholtsaken: KGB-avhopper med tvilsomt rykte på sine mange historier til vestlige medier avviser norsk tukling med pengebevis.)

Slipper lettere unna

Selv om to stortingspensjonister nå er tiltalt for grovt uaktsomt trygdebedrageri (TV 2), kan det virke som om flere av deres kolleger i tilsvarende situasjoner har sluppet billigere unna enn mannen i gata. Vil de to siste også slippe forholdsvis lettere, og i tilfelle hvorfor?

Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget konkluderte med at flere enn de som nå er tiltalt har mottatt ytelser de ikke var berettiget til. (Mer: Ulikhet for loven.)

Når politiet allikevel har henlagt sakene mot de andre stortingspensjonistene, kan det være interessant å sammenligne med noen tilfeldige saker funnet ved å søke etter medieoppslag om uaktsomt trygdebedrageri.

Faksimile Namdalsavisa.

  • I åtte måneder fikk møbeltapetserer Arve Dahle (51) fra Namsos utbetalt for mye trygd fordi Nav hadde gjort en feil. Nå risikerer han å miste huset, skrev Namdalsavisa. Retten mente han var grovt uaktsom da han ikke oppdaget at Nav gjorde feil.

Det stilles altså større krav til aktsomhet til en uføretrygdet møbeltapetserer enn til landets lovgivere som fremdeles har honorerte toppverv i samfunnslivet!

  • En kvinne fra Kristiansund fikk bot på 10 000 og 24 dager betinget fengsel for å ha mottatt 50 000 for mye. Hun hevdet å ha handlet i god tro.

Det samme hevder en nå tiltalt tidligere stortingsrepresentant fra samme fylke, men han har mottatt en langt høyere sum. Vil han i større grad bli trodd enn en dame på grasrota, eller vil det stilles større krav til aktsomhet for de som selv i mange år har vært med på å utforme og vedta landets lover?

  • En lærer i Telemark fikk en mildere dom fordi han la alle kort på bordet. (30 dager betinget fengsel og 5 000 i bot.) I straffeskjerpende retning teller det at bedrageriet omfatter et relativt høyt beløp (50 000 kroner). I formildende retning vektlegges at læreren har avgitt en uforbeholden tilståelse, og at han har tilbakebetalt hele svindelbeløpet, meldte TA.

De tidligere stortingsrepresentantene har ikke avgitt noen uforbeholden tilståelse, og har heller ikke betalt tilbake hele beløpet, men får de allikevel en uforholdsmessig rabatt for et eller annet som læreren ikke ville ha fått?

  • En bodøkvinne i 60-årene fikk samfunnsstraff etter formildende omstendigheter. Retten uttalte at hun burde ha satt seg bedre inn i reglene (an).

Samtidig slipper flere stortingsrepresentanter, som har vært med på å lage reglene, unna. Slikt er egnet til å skape politikerforakt.

Verre er det at politiets forskjellsbehandling kan bidra til å undergrave tilliten til politiet.

Illustrasjon. Faksimile NRK.

Hvis rettsvesenet følger opp med å gi stortingspensjonistene lavere aktsomhetskrav enn folk flest, eller gir dem andre fordeler, vil noen sikkert prøve å finne en forklaring på det.

Denne boken av jusprofessor Carl August Fleischer kan gi et interessant innblikk i noe som folk flest kanskje ikke har lyst til å vite om hva som foregår blant maktens kvinner og menn. (Boken omhandler særlig korrupsjonskultur i juridiske miljøer og i forvaltningen.)

Det kan dessverre forklare hvorfor enkelte jurister i politiet kan fremstå som korrupte eller mer ettergivende overfor maktpersoner.

Å lukke øynene for at dette kan være et problem, også i «uskyldige Norge», løser ikke problemet. Å kalle alle slike som Fleischer for konspiratoriske kan imidlertid løse problemet, sett fra synsvinkelen til de som føler seg truffet av det han avdekker.

[polldaddy poll=3078272]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. mai.

  1. …den som ikke har noe å skjule.
  2. UD balanserer på line.
  3. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  4. Rot bort pengene – staten betaler.
  5. Pinlig polititabbe.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Intervju med Fleischer i Universitas.

VG: Stangeland skylder på stortingets rådgiving. TV 2: Stangeland: Det er fælt. VG: Kan vanskelig se annet enn at dette blir fengselsstraff. VG: Pensjonister kan få skattesmell.

Maktmisbruk

Oppdatert 28. september. Mer maktmisbruk. Journalister truer med å skrive negativt dersom de ikke får presset gjennom viljen sin. (VL.)

– – – – –

Politikere, presse og politi har ulike maktroller i et demokrati. Hva skjer når noen blander de ulike maktrollene for å beskytte egne interesser?

Man kan ikke gi politifolk like stor aksept for å drive med «snusk» som andre i samfunnet. Dette av den enkle grunn at politifolk i kraft av sin stilling forvalter en makt og maktmidler som krever en helt annen tillit enn hva folk i maktløse stillinger behøver. Om de er papirflyttere eller «på gata» spiller ingen rolle for hvilken tillit de trenger å vareta.

Faksimile VG.

(Hvor går grensen for politifolk. Ved å kvittere ut en sivil politibil i fylla på vei hjem fra fest eller må det bevises at vedkommende selv kjørte bilen for å kunne avslutte arbeidsforholdet?)

– – –

Fysisk styrke blir prioritert for de som er blitt og får bli politi. (Norsk Politi, nr 1/2010.) Har det skjedd på bekostning av etikk og moralsyn? Enkelte er kanskje mer opptatt av fotobokser enn av politifolks etiske standard? Hvem skal i tilfelle rette kritisk blikk på slike forhold? Skjuler kameraderi mørketall?

Faksimile NRK.

Før påske sendte en debattant nedenstående kommentar til et tidligere blogginnlegg om politi som begår alvorlige lovbrudd.

Det som debattanten påpeker er prinsipielt interessant, nemlig om journalister som beskytter egne partifeller. I dette tilfellet en journalist og tidligere utvalgsleder for AP  som hevdes å beskytte sin partifelle og muligens flere medansvarlige politikerkollegaer.

Flere har tidligere tipset om noen av de samme personene og gitt meg linker som ikke er gjengitt her, men som har gitt informasjon om interessante og etisk betenkelige forbindelser mellom lokalavisredaktør/-journalist og noen som har ulovligheter å skjule i offentlige verv. Også en journalist som selv hadde et politisk lederverv i AP og kan være medansvarlig mens de påståtte alvorlige ulovlighetene i kommunen fikk foregå.

«Saka med en ikke heilt lovlydig lensmannsbetjent, likner på ei sak med lensmannsbetjent Odd Harald Fossland. Skal i retten snart i ei pengestrid (… forkortet).

Det er litt moro at den kanskje ikke særlig mindre “korrupte eller suspekte” Olav Kuvås er advokaten hans. Litt av ein skurk som har hatt mange dobbeltroller, dels ulovlig, i kommunal forvaltning og som verge/advokat for personer under kommunens “omsorg”. Flere anonyme kilder som avisa Sør-Trøndelag kjenner til, kan bekrefte det, men de beskytter også noen av forbindelsene sine.
Derfor skriver de ikke om tilfeller der Olav Kuvås som advokat har hatt oppdrag han etisk sett, og etter div lovverk ikke skulle ha hatt samtidig med at han sjølv hadde andre roller. Redaktør Anders Morken i avisa Sør-Trøndelag vil ikkje skrive negativt om sine tidligere eller søstera Catharina Morken sine eigne partifeller.

Ingen har kontrollert han advokaten Olav Kuvås fordi han sjøl har vært med i kontrollorganet. Eller så har kompisen hans, lensmannsbetjenten Odd Harald Fossland, vært med i kontrollorganet og foreslått at det ikkje skal kontrolleres når noen i “maktmafiaen” i Skaun kommune er innblanda i mulige ulovligheter. Litt av et radarpar. Trur ikkje andre kommuner er like ille som Skaun.
Sjølv den nyansatte lensmannen takka nei til å ta jobben.

Sjå meir i linken: (slettet)»

Isolert sett og i nasjonalt perspektiv er slike lokale saker små og uviktige, men det som er viktig er det prinsipielle.

Hva taper demokratiet når enkelte blander roller og makt som skulle ha vært delt mellom presse, politi og politikere?

Vil større kommuner og færre små lokalaviser kunne bidra til å endre maktforholdet til gavn for demokratiet?

[polldaddy poll=3012096]


Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 6. april.

(Det har ikke vært publisert nye innlegg på bloggen i påsken.)

  1. Påskestengt i øverste etasje.
  2. Morsomme overskrifter, episode 2.
  3. Slett ikke nok.
  4. Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.
  5. Bukken og havresekken, igjen og igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer politi:

Hvorfor holde tilbake sannheten?

TV 2: Politiet i Vestfold anmeldes til spesialenheten.

TV 2: Tidligere lensmann dømt for voldtekt. VG: Tidligere lensmann dømt til fengsel for voldtekt. (Begått mens han var politi.) TV 2: Politi innrømmer å ha startet ti branner, innbrudd og forsikringssvindel. VG: Politijurist suspendert etter promillemistanke.

TV 2: Vil henlegge saker for å spare penger.

 

VG: Politileder suspendert. Prøvde å slette egen parkeringsbot. TV 2: To menn etterlyst etter trusler mot journalist i pengetrøbbel.

Forsvar til salgs

VGs avsløringer av aksjonen i Marokko viser en side ved ansatte i det norske forsvar og norske hemmelige tjenester som er uakseptabel:

Kjenner du de rette personene, så kan sentrale personer i det hemmelige Norge tilby sine tjenester i private oppdrag, mot betaling. De rette personene kan også bruke sitt nettverk i offisielle kanaler og få en slags stilltiende hemmelig aksept eller endog medvirkning.

(Oppdatert. Høyre er kritisk og varsler oppfølging av saken, mens FrP hyller Støre, VG.)

Slikt er ikke bare etisk uakseptabelt, det er også alvorlige juridiske og diplomatiske sider ved saken. På den bakgrunn er det forståelig at Jonas Gahr Støre nå bruker et kommunikasjonsrådgiversvar til å ikke svare på spørsmål, og at UD deretter hevder de har gitt svar og ikke vil svare på ytterligere spørsmål. Det er forståelig at de ikke ønsker at offentligheten skal få vite, men det er ikke akseptabelt.

Utsnitt fra VG.

 

I august 2009 uttalte Støre at UD ikke hadde hatt noen rolle i aksjonen. Alle involverte nordmenn ble fremstilt som helt uskyldige i sterk kontrast til marokkaneren. Marokkansk UD uttalte derimot at: «Norske myndigheter bør på ingen måte overse eller bagatellisere de handlinger deres diplomater i Rabat har gjort seg skyldige i.»

VGs Fritjof Jacobsen skriver i dagens papirutgave (30. januar 2010): «Det kan se ut til at det eksisterer et uformelt nettverk av personer som er eller har vært tilknyttet ulike deler av det hemmelige Norge. Et miljø som tilbyr sine tjenester til folk som kan ha bruk for dem.»

Videre skriver han: «Hvis det er et privat miljø som opererer, må det kartlegges og løses opp. Og det er naturlig å spørre om hvordan noe slikt fikk etablere seg uten at noen varslet om det. Det kan dreie seg om en misforstått intern lojalitet. Eller et hemmelighold som har gått for langt.»

Noen vil kanskje hevde at nordmenn i slike miljøer er 100 prosent uskyldige, etisk bevisste og uklanderlige. I Frankrike derimot er det tilfeldigvis avslørt at personer tilknyttet politi og etterretning har brukt sin spesialkompetanse i ulovlig overvåking av private PC-er, datatyveri og industrispionasje (Dagbladet). Slikt skjer vel bare i utlandet?

Det er ikke vanskelig å finne anonyme kilder som kan bekrefte at det eksisterer en ekstrem intern lojalitet overfor kolleger i Forsvaret og tett tilknyttede organer/miljøer. En lojalitet som håndheves av en streng kameratjustis. Folk som sladrer og varsler om ulovligheter av ulikt slag får unngjelde. Derfor vil få stå frem med navn, og mange velger kanskje å tie i misforstått intern lojalitet eller av frykt?

Overfor offentligheten praktiseres mottoet «behov for å vite» også om forhold som er i strid med både lover og internt formelt regelverk.

Hvis Marokko-saken får formelle konsekvenser, så blir det nok mot spesifikke personer og ikke mot en kultur som har fått oppstå, eksistere og være i fred. Hvorfor?

I verste fall kan de ansvarlige slippe unna med å bare si at de ikke kjenner til det. Og om de skulle vite mer enn de vil svare for, så kan de bruke et intetsigende kommunikasjonsrådgiversvar og følge på med velkjent svada: «Vi har svart på alle spørsmål og vil ikke svare på flere.»

Det betyr at du, og resten av offentligheten, ikke skal få vite mer. Og samtidig kan det oppfattes som en aksept av ukulturen. For ellers hadde de vel grepet hardt inn og etablert en nulltoleranse i miljøet? (TV 2: Forsvaret fikk vite det allerede i august, men saken har ikke gitt konsekvenser for de som tok oppdraget.) (Nå ser det ut til at Forsvaret er presset av medieomtalen til å si at de vurderer straffesanksjoner, VG. )

[polldaddy poll=2619610]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 30. januar.

1. Alt for Norge.

2. Skandalen vokser.

3. En ny Hamrén.

4. Mot normalt.

5. Norsk forfall.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

PS: VG har fjernet twingly-lenker til alle artikler om saken før denne.

TV 2: To norske offiserer brukte ferien på det private barnesmuglingsoppdraget.

VG: Avviser at norske myndigheter offisielt var involvert.

TV 2: Hva sier Støre om Skah-saken?

TV 2: Faremo og forsvarsledelsen vil ikke uttale seg.

VG: Skah: Støre bruker mafiametoder.

VG: (Forsvaret har ikke reagert mot de involverte til tross for at de har visst navnene siden august.)

TV 2: Meling mener Skah er blitt latterliggjort.

TV 2: Tidligere Kripossjef Ola Thune takket nei til oppdraget om å kidnappe barna. Henviste barnas mor til andre.

VG: Ber Støre komme på banen i Skah-saken.