Posts Tagged ‘Knut Storberget’

Vil UD stille opp?

fredag, september 3rd, 2010

Det er snart klart for utlevering til Norge av de dømte eventyrerne i D.R. Kongo. Det mangler bare en tilfredstillende sum som for tiden er 18 millioner norske kroner, før pruting. (Oppdatert: VG, VL: Prisen er steget til 27 millioner.)

Faksimile TV2.no

Vil norske myndigheter og UD på noe slags vis, helst i det skjulte, bidra til å forhandle ned summen eller åpne noen dører? Eventuelt bidra med å stille økonomiske garantier?

  • VG: Norske myndigheter til Kongo for Ã¥ forhandle.

Det vil i tilfelle være noe helt spesielt. Og det vil kunne åpne for et ras av lignende henvendelser.

I Brasil har et titalls norske forretningsmenn og mer beskjedne eiendomsinvestorer i flere år kjempet for å få norske myndigheter til å rette opp feil norske myndigheter har gjort, og konsekvenser av disse feilene. En av nordmennene har hatt en trussel om inntil 120 års fengsel hengende over seg, basert på feilaktige opplysninger og manglende kvalitetssikring fra norske myndigheter, ifølge hans advokat John Christian Elden. (Dagbladet.)

Faksimile Dagbladet.

Verdier for godt over 100 millioner kroner skal være beslaglagt av brasilianske myndigheter. Dette utgjøres av tomter, leiligheter, biler, bankkonti og andre verdier som skal være  investert av lovlig opptjente og beskattede midler i Norge.

-Disse nordmennene er blitt ranet med medvirkning av norske myndigheter. Og UD gjør ikke noe, har leder i Justiskomiteen på Stortinget, Per Sandberg (FrP) uttalt i Dagbladet.

Siden ingen i Justisdepartementet og UD har prøvd Ã¥ latterliggjøre mannen, men heller prøvd Ã¥ fortie hele saken, kan det være skremmende mulig at han har et poeng. (… men Økokrim avfeier pÃ¥standene. Dagbladet.)

Spørsmålet man kan stille seg er:

Kan man være trygg på at UD stiller opp for alle nordmenn, også de uskyldige? Eller gjelder det andre regler for Tjostolv Moland og Joshua French enn for Trygve Kristiansen, Arvid Birkeland, Bjørn Løvstad og flere andre som sitter fast i Brasil, urettmessig fratatt alle verdier?

  • VG: Slik skal norske myndigheter fÃ¥ dem (Kongo-eventyrerne) hjem igjen.


Mer:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Predikant Rune Edvardsen nekter å redegjøre for hvordan han har brukt Kongo-pengene for å påvirke makthavere til å gå med på utlevering. (Og UD vet offisielt ingen ting om eventuell korrupsjon.) VG: Enkens advokat nekter å fire på kravene. VG: Hemmelig strategi for å få Kongo-fanger hjem. TV 2: Delegasjon fra UD jobber med å få overført Moland og French etter en svært lite brukt paragraf i norsk rett. TV 2: Moland og French må trolig sone 14 år i Norge. VG: Dette vil Moland og French koste i norsk fengsel. (830 000,- kroner pr plass pr år.) VL: 18 millioner for å få Tjostolv Moland og Joshua French utlvert for soning i Norge. TV 2: Mathilde Moland: -Det haster veldig med å få dem hjem. VG: Enken, Bibiche Olendjeke, vil ha 18 millioner. Når hun er fornøyd kan utlevering skje. VG: Pengekrav fra sjåførens familie kan stoppe utlevering. VL: Mathilde Moland: -Lenge til vi har dem hjemme igjen.

Siste nytt fra Politiets sladdertjeneste (PST)

mandag, juli 12th, 2010

I forbindelse med saken om de tre terrortiltalte har enkelte av opplysningene i media med anonym kilde ikke kunnet stamme fra noen andre kilder enn politiet selv. Dette gjelder opplysninger som media fikk før forsvarerne hadde dem. Forkortelsen PST står offisielt for Politiets Sikkerhetstjeneste, men de som driver med denne lekkasjetjenesten tror kanskje de jobber i Politiets Sladdertjeneste?

PST-sjef Janne Kristiansen. Fra PSTs Flickrbilder.

De tykke, røde bøkene på pulten til PST-sjefen inneholder blant annet en del lovbestemmelser om hvordan offentlige tjenestemenn skal forholde seg til taushetsbelagt informasjon.

Politiet har bare en tillit. Den forvaltes i fellesskap av både de mange lovlydige og enkelte ikke-lovlydige i politiet.

At politiet ikke klarer å holde på taushetsbelagt informasjon de forvalter er slett ikke noe nytt. Hva så, vil noen kanskje si?

“Ã… slarve til media om taushetsbelagt informasjon er da vel ikke sÃ¥ farlig? Forbrytere fortjener ingen beskyttelse.”

Den slags oppfatninger kan være utbredt. Også blant noen av de som har sikkerhetsklarering, autorisasjon og tjenestemessig behov for å ha tilgang til slik informasjon. Her lar jeg spørsmålet om de tiltaltes skyld ligge. Den er det opp til domstolene, ikke til politiet, å avgjøre.

(Mer om saken: Viktige terrorstøttespillere i Norge.)

I seg selv kan det være en alvorlig forbrytelse å formidle taushetsbelagt informasjon til andre. En årsak til at praksis i politiet ikke er i tråd med lovverket kan være at politiet selv ikke tar så hardt på slike lovbrudd i egne rekker.

Hverken de som behandler informasjonen i strid med den tillit de er gitt, eller de som skal sørge for betryggende håndtering av taushetsbelagt og gradert informasjon i tjenesten.

En innarbeidet ukultur med bortimot “dagligdagse lovbrudd i tjenesten” lar seg ikke snu pÃ¥ en dag. Eller for den saks skyld: PÃ¥ en sak.

(Oppdatert: Enkelte har argumentert med at denne terrorsaken viser behovet for å innføre datalagringsdirektivet i Norge.

Saken viser vel heller tvert i mot at man ikke bør stole på løfter og tro om at innsamlede opplysninger ikke vil eller kan bli spredd til andre enn de som har lovhjemlet tilgang og tjenestemessig behov.)

Noen vil kanskje se at politi som ikke er i stand til å etterleve de strenge krav en rettsstat nødvendigvis må sette til dem, selv gjør seg til forbrytere.

Fortjener slike forbrytere beskyttelse og den tillit de er gitt, vil noen kanskje spørre?

PST-sjef Janne Kristiansen burde i alle fall stille det spørsmålet. Om hun ikke tar tak i problemet selv bør andre stille spørsmålet og rydde opp i Politiets Sladdertjeneste slik at de som i en gitt situasjon er troende til å tjene andre enn norske myndigheter og Norges lover ikke får den anledningen.

Faksimile NRK.

(Mer: NRK: PST-lekkasjer skaper unødig frykt.)

– Jeg synes det er svært uheldig at norsk presse får mer informasjon om saken enn det de siktedes forsvarere får, og at pressen får dette på et tidligere tidspunkt, sier Carl Konow Rieber-Mohn, forsvarer for den norske statsborgeren med uigursk bakgrunn (39), til NRK.

Jeg hadde ønsket at et flertall av stortingspolitikerne (lovgivere) også var i stand til å se det samme. Og også se at lekkasjer fra politiet undergraver noen av de lovene politikerne har vedtatt. Hvis politiet ikke liker deler av lovverket, og over tid aktivt motarbeider enkelte bestemmelser, er det en trussel mot et samfunn som skal bygges på lover, ikke selvtekt og lovbrudd i tjenesten.

Et PST som lekker som ei sil er en mye større trussel mot samfunnet de skal tjene enn en håndfull terrorister. Uansett om terrortiltalte eller andre kriminelle blir dømt eller frifinnes, så vil de utro tjenerne i politiet fremdeles være der. Er det flere enn de som rekrutterer og følger opp informanter i PST som har farlig dårlig dømmekraft?

  • Politiet har sin rolle i samfunnet. De skal hÃ¥ndheve lovene. BÃ¥de de de liker og de de ikke liker sÃ¥ godt.
  • Domstolene har ogsÃ¥ sin rolle. De skal dømme og eventuelt frikjenne.
  • Og politikerne har sin rolle. De skal vedta lovene, og eventuelt endre dem dersom de ikke fungerer etter hensikten.
  • En av den (i alle fall tidligere) seriøse pressens roller har vært Ã¥ ha et kritisk forhold til hvordan makthaverne bruker og eventuelt misbruker sin maktposisjon.

Så lenge lovene ikke er endret til slik enkelte anonyme kilder i politiet vil praktisere dem, gjelder lovene slik de er vedtatt. Enten man er anonym lekkende politimann eller  antatt terrorist.

Mer om politi og tillit:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Milblogg: Politiets sikkerhetstjeneste PST – lekk som ei sil?

BT: Terror, PST og pressen.

Vårt Land, 18. februar 2010: PST frykter forverret trusselbilde i Norge i løpet av året.

Artikler:

VG: Kalte terrordømte islamister for brødre.VG: PST anklager forsvarerne for lekkasjer og vil oppnevne nye forsvarere. TV 2: PST raser mot (andres) terror-lekkasjer. TV 2: Terrorsiktet 31-åring må bli i fengsel. TV 2, VG: Dårlig lydkvalitet på PSTs avlyttingsopptak.

VG: Lagmannsretten: -Svakheter ved mistankegrunnlaget mot terrorsiktet. TV 2: Terrorsiktet 39-åring krever halalmat og kompass før han lar seg avhøre. VG: PSTs avlytting av de terrormistenkte ble stanset to måneder før arrestasjonene. VG: Terrorsiktet ville bli imam. TV 2: Terrorsiktede Mikael Davud gikk på koranskole i Pakistan før han ble flyktning i Norge. VG, TV 2: USA ville få de terrorsiktede utlevert og stilt for amerikansk domstol. VG: Varsler justisdepartmentet om potensielt farlige asylsøkere. VG: Tror terroretterlyst skulle til Norge. VG: Terrorsiktet irak-kurder ber om løslatelse. VG: Sår tvil om terrorsiktedes rolle som politiinformant. TV 2: Terrorsiktede Bujak tror på frifinnelse. VG: Terrorsiktede Bujak trygg på å bli sjekket ut av saken. VG: Her ankommer den terrorsiktede kurderen Norge. TV 2: Stoltenberg på møte om terror hos FBI i New York. VG: Usbekeren David Jakobsen anker fengslingskjennelse. VG: Terrorsiktet ble bedt om å skaffe falskt pass for å få en person inn i landet. TV 2: Da skal han ha blitt PST-informant. VG, TV 2: (PST fikk ikke medhold i krav om åtte uker. Terrorsiktede varetektsfengsles i fire uker.) TV 2: Stoltenberg vil ha møte med FBI om terror. TV 2: Terrorsiktede forklarer seg bak lukkede dører. Vårt Land: Bekrefter terrorplaner på norsk jord. VG, TV 2: Terrorhandlingen skulle skje på norsk jord. TV 2: Terrorsiktet informant tok selv kontakt med PST. GP, DN: Planerade terrordåd i Norge.

Fortjener ingen sympati

onsdag, juli 7th, 2010

Oppdatert 5. september. VG, VL: Utviste asylsøkere er fortsatt i Norge, to måneder etter at mottakene ble brent ned.

17. august. VG: Ordfører krever svar fra UDI. -Vi har fått nok.
16. august. VG: Tre branner på transittmottak i Våler søndag.
16. juli. VG: Bråk på transittmottak i Hedmark.
10. juli: VG: Lederen av Lier-opptøyene ropte Heil Hitler i retten.

- – -

Asylsøkerne med avslag på sine søknader, som tente på og brente ned Lier asylmottak, fortjener ingen sympati. Er justisminister Knut Storberget sterk nok til å være tydelig på det?

Faksimile VG.

Hvis norske myndigheter har tro på systemet regulert av lover norske politikere har vedtatt, vil det også være helt feil å gi fordeler, innrømmelser eller nye rettigheter til de som har deltatt i opptøyene. Særlig de som innrømmer å ha startet det.

Dersom slike opptøyer, eller trusler om mer, blir oppfattet som Ã¥ gi bedre og raskere  resultater enn brev, samtaler og sivilisert oppførsel, sÃ¥ bør ingen forbauses over om vi fÃ¥r se mer bruk av denne type “argumentasjon”.

Fra de opprørske asylsøkernes side kan man kanskje se dette som at de mener de uansett ikke har noe å tape:

“Alle beboerne har fÃ¥tt avslag pÃ¥ sine asylsøknader og klager blant annet pÃ¥ mat, innkvartering, medisinsk oppfølging og dÃ¥rlig internettforbindelse.” (VG).

Om de klarer Ã¥ true seg til ny behandling, plassering pÃ¥ annet (bedre) sted eller i verste fall “bare bedre internettforbindelse”, har de vunnet noe. (Oppdatert: Lier-opprørerne kan fÃ¥ bli i Norge – i fengsel, VG.)

Alle pÃ¥ ventemottaket bor der frivillig og har plikt til Ã¥ returnere til sine hjemland. Ifølge statssekretær PÃ¥l K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet mÃ¥ de regne med Ã¥ bli møtt med tvangsretur en eller annen gang. Denne diffuse “vente-og-se-politikken” kan tenkes Ã¥ ha bidratt til noe frustrasjon, selv om det nok ganske sikkert ikke er tilsiktet?

Dersom slikt grovt skadeverk, ildspÃ¥settelser og trusler ikke gir det som oppfattes som raske og tydelige negative konsekvenser blant asylsøkere som skal returneres, vil uttalelser fra Knut Storbergets “utskremte” statssekretær om tvangsretur fremstÃ¥ som  tomme ord.

Da har pøbelen vunnet. Og da er oppskriften klar for fremtidige frustrerte asylsøkere som vil klage på alt fra knust fremtidsdrøm til dårlig internettforbindelse.

Og signalet vil kanskje plukkes opp blant enkelte andre som har noe å klage på også? Enten det gjelder dårlig helsebehandling, brudd på rettigheter eller for dårlige veier?

Mer:

Knut Storberget har mye å tape på å gjemme seg unna og ikke reagere tydelig mot asylpøbel. Hva skal han ellers kunne kalle uakseptable aksjoner neste gang asylsøkere, eller for den saks skyld politi, aksjonerer for bedre betingelser enn hva de oppnår gjennom brev, forhandlinger og sivilisert oppførsel?

Mer fra Storbergets ansvarsområde:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Løslatte etter asylbrannen ba om å få sove på det nedbrente mottaket. VG: Vil varetektsfengsle en av 23 siktede. -Redd for at han vil gjøre det igjen. VG, TV 2: Hovedmann varetektsfengslet i fire uker. VG: Løslater tre siktede etter Fagerli-opprøret. -Politiets utlendingsenhet vil sende asylopprørere ut av Norge, (TV 2). SV avviser amnesti etter Lier-opprøret, (VG). Åtte siktede kurdere avhørt. Flere av de siktede vil bli løslatt i dag, (VG).

VG: Psykolog om opptøyene. -Ventemottakene er destruktive. VG: Bekymringsmeldinger til Storberget i februar. -Mottaket har vært en tikkende bombe lenge. VG: Kan ta ett år å sende ut opprørerne. Vårt Land: Mislykkede returtiltak.   VG: Frykter ikke nye aksjoner ved mottakene.  TV  2: Justisminister Storberget vil fengsle asylsøkere med endelig avslag. VG: Storberget senker terskelen for fengsling av asylsøkere. VG: FrP-Amundsen vil gjenåpne teltleir for asylsøkere med endelig avslag. TV 2: Storberget: -Ventemottakene er gode nok. VG: Ventemottaket er verre enn fengel. TV 2: Få flyktninger returnerer til hjemlandet når forholdene tillater det, i følge Berit Bergs doktorgradavhandling ved NTNU. TV 2: Per-Willy Amundsen, FrP: -Brannen skyldes en dumsnill hippiepolitikk. TV 2: 94 av 140 skulle kastes ut. VG: Hadde ikke ventet noe så alvorlig.

Vinnerne av politikonflikten

mandag, juli 5th, 2010

Hvem står egentlig igjen som vinnere et år etter at den ti måneder lange politikonflikten ble avsluttet?

Mye kan tyde på at svært mange andre enn aksjonistene har en gevinst.

Faksimile Aftenposten

Det er fredag 15. september 2008. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt skal flere politibetjenter avlegge den obligatoriske skyteprøven. Vanligvis er det lett match. Men denne fredagen er annerledes. Noe er galt, og flere av de vanligvis så treffsikre betjentene bommer på blinken. Dette regnes som starten på det som er blitt kalt «politikonflikten», som først var over i juli i fjor.

Slik innledes en artikkel i Aftenposten/Bergens Tidende om politikonflikten.

- Dette var ikke en aksjon som vi sto bak…, sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Einar Endresen i samme artikkel.

Siden aksjonen som startet politikonflikten ikke hadde noe med PF Ã¥ gjøre, er det nok bare helt tilfeldig og helt irrelevant at lokallagslederen i det distriktet der “politiaksjonene som ikke var aksjoner” startet, samtidig er en ledende FrP-politiker i kommune og fylke.

Kanskje er dobbeltrollen like tilfeldig og uten betydning som at Tor Mikkel Wara, som var strategirådgiver for Politiets Fellesforbund i lønnskampen, samtidig var strategirådgiver for FrP? Denne dobbeltrollen visste ikke PF noe om, i følge Arne Johannessens uttalelser til VG.

Tilfeldig eller ei: Noen oppdragsgivere må vel i alle fall ha fått gevinst av strategiarbeidet?

Fotfolket i PF er visst ikke blant dem.

I går ble konflikten mellom staten og politiet løst. Men Politiforbundet ofret de som oftest beordres til å jobbe overtid.

Dagsavisen 10. juli 2009.

Etter avtalen ble det «ny giv» i politiet, og mange distrikter kan nå i 2010 legge frem gode halvårstall, i følge Aftenposten/Bergens Tidende.

  • Narkobakmenn slapp unna. Kanskje ikke bare under konflikten, men ogsÃ¥ senere nÃ¥r en del enklere narkosaker kan ha blitt prioritert oppklart for Ã¥ kunne levere gode tall.
  • Trafikksyndere slapp unna. Til gjengjeld er ogsÃ¥ dette blitt et omrÃ¥de det senere er lett Ã¥ levere veldig mye bedre tall pÃ¥.
  • Tapet som er rubrisert under “publikums trygghetsfølelse” og tilliten til politiet kan bli mye vanskeligere og mer tidkrevende Ã¥ gjenopprette.

Den omfattende og dyptgripende politikonflikten har gjort at politiaksjonistene har klart å etablere en oppfatning av politimestrene, politidirektør Ingelin Killengreen og  justisminister Knut Storberget, som deres fiender.

Det er disse fiendene som nÃ¥ lettest kan slÃ¥ seg pÃ¥ brystet med bedre tall. Aksjonistene kan, dessverre for dem, ha distansert “fotfolket” i politiet fra Ã¥ kunne motta mye av sin ellers rettmessige andel av æren.

At dette var en del av prisen var forøvrig aksjonistene i Politiets fellesforbund klare over.

“PF … er villig til Ã¥ akseptere at tilliten vi har i befolkningen svekkes midlertidig”, heter det i deres landsmøtevedtak 21. november 2007.

Spørsmålet som gjenstår å få svar på er hvor langt ned aksjonister/strateger i PF er villige til å senke befolkningens tillit til politiet i sin kamp, som ennå ikke er over.

Faksimile Bergens Tidende

“Politikrisen er forsÃ¥vidt sÃ¥ langt fra over, selv om man kom fram til en avtale forbundskontoret i PF sÃ¥ seg nødt til Ã¥ akseptere. NÃ¥ jobber vi nesten 50 timer i Ã¥ret ekstra hver til luselønn for oss som har ansiennitet og ansvar.”

Det skriver signaturen “Statsansatt” i en kommentar 5. juli 2010 til Bergens Tidendes artikkel. Vedkommende, som kan være en misfornøyd polititjenestemann, skriver ogsÃ¥ at:

  • Justisminister Knut Storberget fikk i skyggen av konflikten anledning til Ã¥ forlenge Ã¥remÃ¥let til politidirektør Ingelin Killengreen. Og med det anledning til Ã¥ “fortsette sitt lurespill”.
  • Politimestrene kunne omdisponere innsparte lønnsmidler til andre tiltak de ellers hadde mÃ¥tte utsette, og lempe skylda for dÃ¥rlig mÃ¥loppnÃ¥else over pÃ¥ andre (polititjenestemenn som aksjonerte).

Mange har visst vunnet noe pÃ¥ de aksjonsformer som “tilfeldigvis oppsto”, uten at PF visste det eller hadde kontroll.

Selv om PF ikke står igjen som vinnere så er det mange som har vunnet noe, mye eller lite. Og enda kan noen vinne mer, fordi PF altså ennå ikke har oppnådd det de egentlig ville?

På tapersiden står noe av innbyggernes tillit til politiet.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 3. juli.

  1. Ingen bombe.
  2. Ikke gått opp for alle.
  3. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  4. Bilturen som endret livet.
  5. En del ekspolitifolk driver med lignende.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om politi, aksjoner og tillit:

VG: Tidligere politibetjent i Sør-Trøndelag tiltalt for trusler mot ekskjæresten og flere andre straffbare forhold.

VG: Politiet bøtelagt for ulovlig varetektsfengsling. De lokale rutinene hos politiet i Sør-Trøndelag var ikke akseptable.

TV 2: Politijuks for å øke oppklaringsprosenten. Nå skal Oslo politidistrikt slutte med slik talltriksing.

VG: Politikjendis vil at travkusk Atle Hamre løslates. Kan være uskyldig dømt.

VG: Tok tyven på fersken, politiet kunne/ville ikke komme. VG: Beredskapstroppen får ikke yrkessskadeerstatning når de skader seg. VG: Christer Tromsdal vil saksøke Økokrim etter å ha blitt frifunnet i to rettsrunder for voldtektstiltale som uvanlig nok ble ført i retten av Økokrim.

Fei for egen dør

torsdag, juni 10th, 2010

Norske medier har fremstilt kongolesiske myndigheters opptreden i forbindelse med rettssakene mot Joshua French og Tjostolv Moland som en farse. Representanter for norske myndigheter har også bidratt til å fremstille kongolesiske myndigheter som lite tillitvekkende og med et tvilsomt rettssikkerhetsnivå.

Når norske medier nå slår opp utenriksminister Jonas Gahr Støres og UDs formidable innsats for å hjelpe de to nordmennene hjem, bør det skje med en kraftig bismak for noen av de samme mediene.

Dårlig håndverk fra norske myndigheter (Økokrim), i form av prosedyrefeil, har ført til en rettsikkerhetsmessig farse for en uskyldig nordmann som har vært i fengsel/husarrest i tre år i Brasil. Norske myndigheter makter visst ikke å rydde opp i eget rot, og resultater av egne feil.

Faksimile fra hjelparvid.com

  • Ã… overlevere en bekreftet oversettelse av en frikjennende rapport fra norsk Økokrim pÃ¥ en mÃ¥te som er kompatibel med brasilianske myndigheters rettssystem, er visst mer enn norske myndigheter kan klare.
  • Ã… hente ut to eventyrere som ubestridelig har begÃ¥tt dumheter i jungelen i Kongo, (i det minste har de smuglet vÃ¥pen ulovlig i et krigsherjet opprørsomrÃ¥de), kan visst norske myndigheter allikevel klare.

Spørsmålet man kan stille seg er: Hvorfor er det så mye lettere for norske myndigheter å samhandle med myndighetene i DR Kongo enn i Brasil?

Og hva med media som “trampet takten” med Økokrim i en innledende fase i Operasjon Nemesis, der norske mafiaforbrytere med svarte penger i Brasil skulle tas med et sÃ¥ finmasket nett at de ogsÃ¥ fanget opp et hundretalls uskyldige?

(Oppdatert: Geir Pettersborg er en av mange nordmenn som er dømt i Brasil på grunnlag av feilaktige rapporter fra Økokrim. Dagbladet.)

“Økokrim tok med seg en haug med mediafolk til Brasil nÃ¥r de overleverte en rapport som senere viste seg Ã¥ være ufullstendig og misvisende. NÃ¥r den fullstendige rapporten tilslutt blir ferdig sørger Økokrim ved prosedyrefeil for at rapporten ikke kommer frem til retten i Brasil. Dermed forholder retten (seg) til den gamle og misvisende rapporten istedetfor den fullstendige og langt mer omfattende sluttrapporten. BÃ¥de Økokrim og justisdepartementet nekter Ã¥ rette opp fadesen og Økokrims Geir Kavlie nekter plutselig ogsÃ¥ Ã¥ snakke med media.”

(Fra bloggen Kjetils blå bølger, som Arvid Birkeland har henvist til.)

NRKs Kari Sørbø har satt seg inn i saken og hatt noen innslag om den. Dagbladet har ogsÃ¥ fulgt opp. Ellers har de typiske “krimkanalene”, som nÃ¥ akkompagnerer UDs tokt i Kongo, vært tause om norske myndigheters Brasil-farse.

Faksimile Dagbladet.

Noen kan komme til å spørre: Er noen forsvarsmekanismer satt på i forvaltningen? Hvordan påvirker det eventuelt enkelte av deres kontakter i media?

Forklaringene på øvrige medias (særlig TV 2 og VGs) nedprioriteringer av å ettergå Økokrims tabbe kan selvfølgelig være mange.

  • Flauhet over tidligere ukritisk akkompagnement av en førstestatsadvokat i Økokrim er sikkert ikke en av dem.
  • Beskyttelse av en førstestatsadvokat som i kraft av sin nÃ¥værende eller senere karrierejuriststilling kan være en nyttig kilde, eventuelt for lekkasjer til de som har gjort seg fortjent til slike vennetjenester, burde heller ikke være en av dem.
  • At Arvid Birkeland ikke heter PÃ¥l Refsdal og ikke er journalist kan jo helt sikkert ikke være en av dem.
  • At norske myndigheter bedriver en form for forskjellsbehandling der en bestefars kongelige orden (kommandør av St. Olavs orden) eventuelt ubevisst eller ubeviselig pÃ¥virker embedsverket til Ã¥ gjøre noe ekstra for barnebarnet Joshua Olav Daniel Hodne French er sikkert heller ikke en av dem.

I alle fall ikke i en ideel verden.

Der myndigheter ikke gjør feil som går ut over innbyggernes rettssikkerhet. Der innbyggere likebehandles med hensyn til bistand fra norske myndigheter når de sitter i en farse. Og der både myndigheter og media til enhver tid har sørget for å feie godt for egen dør.

I Kongo derimot: Der kan du visst ikke stole på noen.

Da er det jammen flaks at Supermann jobber i norsk UD.

Og uflaks for noen at han bare tar oppdrag i Kongo for tiden.

Moralen er klar: Hvis du ikke er ekstremt eventyrlysten så dra heller inn i jungelen i Kongo, med ulovlig våpen, og kom ut med et lik og syltynn forklaring, enn å investere dine lovlig opptjente og beskattede midler i ferieleilighet i Brasil.

Ansvarlig statsrÃ¥d Knut Storberget har lyst til Ã¥ bli husket som “den modige ministeren som ryddet opp i gjengkriminaliteten”. Fra andre saker vet vi at Storberget aksepterer noen justismord for Ã¥ vinne en sak. Og at han ikke skyr noen midler for Ã¥ skrøne offentligheten ved Ã¥ underslÃ¥ informasjon. (Mer: Propagandaminister uten ryggrad.)

Noen vil kanskje huske ham som ministeren som ikke en gang maktet å rydde opp i eget rot.

Tidligere innlegg om saken:


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. juni.

  1. Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.
  2. Ut av hulen.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Streiken snart over.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Forhandlinger om French og Moland i september.

VG: Mathilde Moland fikk allikevel møte presidentfruen, Olive Lembe di Sita, og overrakte en gave. TV 2, VG: Edvardsen fikk overlevere brev fra Moland til presidentfruen via presidentparets rådgiver. TV 2, VG: Skuffet Mathilde Moland ble nektet møte med presidentfruen. Ville be om benådning. TV 2, VG: Moland og French har fått et løfte fra kongolesiske myndigheter om at de slipper å sone i det beryktede Osio-fengselet. TV 2: Mathilde Moland utsetter møtet med presidentfruen. Vårt Land: Moland og French ber om benådning fra presidenten.   TV 2: Moland og French anker ikke dødsdommen. VG: Moland og French anker ikke dødsdommen. VG: Jusprofessor tror Moland og French kan få ti års fengsel i Norge, med fratrekk for vesentlig mer enn den tiden de har sonet i Kongo. vl.no: Familien ber UD om hjelp til overføring fra Kongo. VG: Furuholmen: Pengekrav kan komplisere utlevering. Mamma Moland ber UD om hjelp til overføring. VG: Den bisarre delen av dommen (spionasje) er borte. vl.no: French og Moland ble dømt til døden igjen.

Propagandaminister uten ryggrad

mandag, mai 31st, 2010

Oppdatert 24. juni. Et flertall av EU-parlamentarikere vil utvide datalagringsdirektivet til å omfatte alt du søker etter på internett. (Vårt Land.)

4. juni. Selv uten datalagringsdirektivet klarer politiet i andre land å ta en norsk politisk rådgiver for besittelse av barneporno. (VG, TV 2).

- – -

Justisminister Knut Storberget hadde innkalt til propagandaseminar i et dårlig skjult desperat forsøk på å ensrette pressen til å gjengi politiets argumenter ukontrollert og uimotsagt.

Dette skulle politiets logrende løpegutt, og i denne saken ikke selvstendig tenkende overordnede, justisministeren “Knut snill-bisk Storberget” oppnÃ¥ ved hjelp av politiets desinformasjon og utsiling av fakta som ikke passer i det bildet de vil fremstille. Hva Knut Storberget selv mener om viktige prinsipper er han ikke i stand til Ã¥ si offentlig. Han fikk kanskje ikke lov?

For politikerne dreier Datalagringsdirektivet seg om å ha i det minste en mening for eller mot å droppe grunnleggende rettssikkerhetskrav.

Selv det blir for vanskelig for noen politikere som i mangel av mot til å stå på viktige og grunnleggende prinsipper, lar de som ikke liker lovene og sentrale prinsipper snu opp ned på flere grunnleggende prinsipper en rettsstat er tuftet på.

Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?

Om man ser på de som på denne måten vil omvelte innbyggernes rettsikkerhet, delvis ved løgn, underslag og feil fremstilling av faktainformasjon de ikke liker samt manipulasjon av lovgiverne, som  skurker, politistatfascister eller annet er selvfølgelig ikke det viktigste i denne saken. Poenget er at det er noen som går veldig, veldig langt i å jukse.

Dessverre sitter noen av dem i betrodde maktstillinger innen politi og embedsverk og skal ironisk nok egentlig etterforske og straffeforfølge de som forbryter seg mot lovverket. Ikke minst de som vil omvelte statsstyrelsen.

Forsvarerne i neste sak Økokrim reiser om dokumentfalsk eller manipulasjon av markedsinformasjon vil ha mye ammunisjon å kjøpslå  med.

Bilde fra Glenn Harper, Flickr.

(Bilde gjengitt med denne lisensen.)

Vil ikke høre på fakta, vil ikke se fakta, og vil i alle fall ikke fortelle deg fakta.

Kanskje skyldes det bare for noen at de ikke vet, som for eksempel Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Håkon Haugli som er for Datalagringsdirektivet og er blitt avslørt i å ikke ha peiling på hva han er for. Før han opplyste å være uenig i det han ble konfrontert med, noe som innebærer at stortingsrepresentanten i tilfelle er uenig med de han blindt adlyder og etterplaprer i denne saken?

De som eventuelt skal lese høyt for Knut Storberget neste gang, burde anbefales å lese litt fra dette innlegget av Jon Wessel-Aas. Hvis de som fórer ham lar det slippe gjennom sensuren.

Kanskje kan de som holder Knut kaste en kjeks til FrPs Hans Frode Asmyhr også, men han logrer kanskje gratis når han prinsippløst gulper opp juksernes retorikk?

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. “Drep de som fornærmer Islam.”
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: AP sier ja til datalagringsdirektivet.

En eventuell innføring av datalagringsdirektivet i Norge gjør ikke behovet for justisministeren til å avklare innsynsreglene mindre.

UD balanserer på line

mandag, mai 10th, 2010

Ropene fra et fengsel i Kongo om at Norge må gripe inn, gir stadig gjenlyd i norske medier. For hvert oppslag om hvordan UD hjelper Joshua French og Tjostolv Moland, ser imidlertid andre nordmenn i fengsel eller under straffeforfølging i andre land en forskjellsbehandling.

I Brasil sitter blant annet en nordmann som ikke har gjort noe galt. Noe som Økokrim etterhvert også har innrømmet. Derimot hevdes Økokrim å ha gjort en eller flere formelle feil, kall det gjerne tabber, i forbindelse med hvordan en frikjennende rapport fra dem skulle oversettes og oversendes til brasilianske myndigheter for å erstatte Økokrims tidligere feilaktige rapport. Det har de ikke klart. Og norske myndigheter kan ikke gjøre mer, i følge justisminister Knut Storberget i samme regjering som utenriksminister Jonas Gahr Støre som skal hente ut Moland og French fra dødsstraff i Kongo.

Muligens kan ikke norske myndigheter gjøre mer for å ordne opp i konsekvensene av egne feil. Da får du håpe norsk politi ikke tabber seg ut en gang det gjelder en av dine nærmeste, slik at de uskyldig blir sittende i årevis uten lov og dom i et annet land.

Tjostolv Moland og Joshua French har tross alt gjort noe ulovlig. Selv om man skreller bort alle påstander om mord, og kun legger til grunn hva de selv ubestridelig har erkjent, så kan våpensmugling alene gi mange års fengsel i Kongo.

Arvid Birkelands og hans nærmestes største “forbrytelse” ser ut til Ã¥ ha vært at de har  stolt pÃ¥ at norske myndigheter ordner opp i problemer som deres uberettigede mistanker og feilaktige rapporter kan føre til.

Støres UD balanserer på line i Kongo-saken. Andre som ønsker tilsvarende hjelp venter i spenning, både her og der.

Mer: Merkelig nok kan ny dødsstraff redde dem.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

  1. Pinlig polititabbe.
  2. Rot bort pengene – staten betaler.
  3. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  4. Lokker kriminelle til Norge.
  5. Der kvinner og menn er like ille.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse av Moland og French.

vl.no: Gudstjeneste er adspredelse i fengselet i Kongo. VG: Flere nye påstander i Kongo-rettssaken. vl.no: Mange motsetninger i forklaringene. VG: To versjoner av Kongo-drapet lagt frem i retten. VG: NRK oversatte teksmeldinger i rettssalen. VG, TV 2: Moland og French ble grillet om militære ID-kort. VG: Bolivias president vil ikke blande seg inn i kokainrettssaken.

vl.no, VG: Støre tar opp kokainsaken med Bolivias president.

VG: UD: Farouk har flere identiteter enn vi var klar over. vl.no: Ny rettssak i Kongo 25. mai. VG: Kan bli dømt i rettssak pÃ¥ gata grunnet pengemangel. VG: Frykter Ã¥ havne i Osiyo “dødsfengsel”. vl.no: Full forvirring om Kongo-rettssak.

Kampen om uniformen

lørdag, mars 6th, 2010

I Norge har det vært forbudt å bruke politiuniformen i politisk kamp eller i demonstrasjoner.

Politiets massive ulovligheter våren 2009 har ikke fått etterspill, så noen tidligere tydelige grensestener kan være flyttet eller forkastet. Det åpner for at sinte uniformerte politifolk (og politistudenter) senere kan demonstrere også mot annen politikk de ikke liker. Snart kanskje også i hijab og politiuniform mot religiøse krenkelser eller mot ytringsfrihet?

Faksimile VG.

4000 politifolk gjorde seg til lovbrytere da de blant annet bevisst brøt forbudet mot å bruke politiuniform i politiske demonstrasjoner.

Lars Sponheim hadde prinsipielle advarsler om hva som skjedde. Det samme hadde Stein Ørnhøi og for eksempel Aftenpostenkommentator Håvard Narum. Ingen av betydning når det gjelder politisk makt altså. Innvendingene falt for døve ører. Det betyr ikke at de ikke var viktige.

Regjeringspartiene og det største opposisjonspartiet, FrP, hadde ingen prinsipielle innvendinger til at politiuniformen kunne misbrukes slik i en politisk kamp. En kamp som forøvrig inneholdt mange elementer av lovbrudd, brudd på aksepterte spilleregler, samt trakassering av, og trusler mot, lovlydige meningsmotstandere som ønsket å bruke sin frihet til å jobbe, selv om politimobben prøvde å hindre dem.

Politimester i Telemark, Anne Rygh Pedersen, viste at hun har ryggrad og lojalitet til Norges lover. (I motsetning til politimestre som ved passivitet demonstrerte det motsatte og lot ulovlig uniformsbruk med mer passere fordi det var politifolk som begikk ulovlighetene.) Hun meldte seg ut av Politiets fellesforbund i protest mot ulovlige aksjoner som svekket tilliten til politiet. Hun varslet også at hun ville slå ned på aksjoner i fremtiden.

Politifolk brukte uniformer ulovlig i protest mot norsk politikk. Denne gang uten hijab. (Faksimile Nettavisen.)

At hverken regjeringen eller det største opposisjonspartiet hadde prinsipielle innvendinger mot uniformsbruken, er skremmende for de som ikke ønsker at politiuniformen og politimakt  skal kunne misbrukes politisk.

Noen vil igjen prøve å presse den svake og prinsippløse, eller bare naive justisministeren Knut Storberget, til å innvilge omkamp om hijab i politiet. Slike omkamper blir det igjen og igjen så lenge noen ser at Storberget ikke har prinsipiell forstand til å sette ned foten kraftig og utvetydig en gang for alle.

Hijaben er en politisk uniform som ble oppfunnet av de islamistiske Muslimbrødrene for drøyt 60 år siden, skriver Walid al-Kubaisi. Han er sekulær muslim og advarer mot at Norge i misforstått eller kunnskapsløs integreringsvilje gir islamistene makt via hijab til politiuniformen.

Det flerkulturelle samfunn blir ikke mer flerkulturelt om politiet tillater hijab til uniformen. Snarere er det et bevis på at det flerkulturelle samfunn har mislykkes.

Walid al-Kubaisi

Slike prinsipielle innvendinger faller vel ogsÃ¥ for døve ører. Eller er det noen som har “prinsipper” kun i forhold til hva slags politisk innhold (islamisme/hijab) uniformen brukes i forbindelse med?

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VÃ¥rt Land: Ville demonstrere for burka i 8. marstoget.

Klikk.no: (Anika (20) drømmer om å bli politi. Her uten uniform.)

VG: Dansk Folkeparti med avventende hijab-ros til SV.

Ikke avskrekkende nok

torsdag, mars 4th, 2010

Oppdatert 10. mars. TV 2: Flere var nær å bli truffet under biljakten.

9. mars. VG: Politidrapssiktet løslatt gang på gang i dagene før drapet.

VG: Flytter etterforskingen av politidrapet til annet politidistrikt.

- – -

En politimann er blitt påkjørt og drept under biljakt. Slikt er tragisk, og det er selvfølgelig lov til å bli sjokkert. Også for justisminister Knut Storberget som har uttalt seg på NRK Dagsnytt om at dette er noe som går inn på oss alle.

Tro om det går tilstrekkelig inn på alle, også politikerne som styrer virkemidlene, til å sortere ut årsaker, virkninger og løsninger eller avbøtende tiltak.

Justispolitikken fastsettes av et flertall i Stortinget og utøves under regjeringen med justisministeren.

En mye brukt løsning fra norske populister i alle partier har vært å kaste mer penger etter ulike problemer. Troen har vært at det alltid er for lite penger som er problemet, slik at mer penger alltid blir løsningen.

Det er ikke mangel på penger som har gjort at kriminaliteten i Norge er blitt hardere og at kriminelle i 2010 har færre moralske og etiske skrupler.

Antall ansatte i politiet  har økt med 33 prosent på 15 år, og budsjettene har økt fra 4 til 11 milliarder kroner i samme periode, men de når ikke sine egne mål. (Aftenposten.)

Ifølge tilsynsrapporten «Etatsledelse og tilsyn i 2009» har politiet slett ikke vært i stand til å oppnå sine egne mål for å bekjempe kriminalitet.

Sju av ti politidistrikter klarte i fjor ikke å nå målet for oppklaring av forbrytelser. Blant distriktene er Oslo, Romerike, Søndre Buskerud og Sør-Trøndelag.

Justispolitikere og politi er kanskje i noen grad blitt mer opptatt av enkle saker som gir fin statistikk, og ikke krevende langsiktig arbeid med grunnleggende respekt for andre menneskers liv og eiendom.

I 1960-Ã¥rene ville nok bÃ¥de “Dynamitt-Harry” og “Egon Olsen” ha stanset bilen og overgitt seg ved synet av uniformert politi.

Slik er det ikke lenger Knut.

Selv om norsk kriminalitetspolitikk overfor de mest hardbarkede kriminelle har blitt mildere og mindre avskrekkende, så har ikke de verste kriminelle blitt tilsvarende mildere.

Signaleffekten ulike justisministre har sendt over tid er ikke avskrekkende nok til å etablere respekt eller frykt som demper de alvorligste handlingene.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Dårlig grasrotfølelse.

5. Kanskje ikke så dumt.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

8. mars. Mer alvorlig kriminalitet. VG: Brøt seg inn, bandt fast og voldtok to kvinner i Oslo. Håper på signalement av antatte gjerningsmenn.

TV 2: To kvinner voldtatt i Oslo. TV 2: Ranet kiosk med pistol. TV 2: Litauere tiltalt etter tyveriraid. VG: Drapssiktet kolliderte med øyenvitne. TV 2: Drept politimann ville redde liv. VÃ¥rt Land: Rømte fra evangeliesenter. Fengselet fikk beskjed, men varslet ikke politiet. TV 2: Erkjenner straffeskyld for bildrap. VG: Datarot da drapssiktet ble etterlyst. Stakk fra politiet i 200 km/t. VG: Bildrapssiktet er nylig frelst. Skulle fÃ¥ nytt liv. VG: Kona til bildrept ble knivstukket i tjenesten for ti Ã¥r siden. VG: Politidrapssiktet var pÃ¥ rømmen – ble ikke etterlyst. VG: Min tøffeste dag i politiet. TV 2: 27-Ã¥ring visste ikke at politimann omkom. VG: Truet til seg drapsbilen med kniv. VG: Drept politimann etterlater seg kone og barn.

Dårlig grasrotfølelse

tirsdag, mars 2nd, 2010

Populariteten til statsminister Jens Stoltenberg har falt betydelig på en måned. Kommentarer til en undersøkelse for Dagbladet peker på for lite synlighet i islamdebatten som årsak.

I januar mente 39 prosent at han gjorde en god jobb, mens i februar er dette sunket til 31 prosent. I januar mente 11 prosent at han gjorde en dårlig jobb, mens dette nå er steget til 14 prosent.

(Synovate for Dagbladet.)

Jeg tror professor, valgforsker og AP-medlem Frank Aarebrot er inne på en del av kjernen av Stoltenbergs problem, men at saken ikke er så enkel som at Stoltenberg bare ikke er interessert i slike problemstillinger. (Trolig mener Aarebrot mer enn Dagbladet har plass til å gjengi.)

For Stoltenbergs og Arbeiderpartiets del er det også et problem at han ikke ønsker å stå frem i offentligheten med skarpe og tydelige standpunkter i høyt profilerte saker der noen kan mislike klarheten.

Forkortet og brutalt sagt så gir svært mange av de med stemmerett blaffen i hva andre enn statsministeren uttaler. Hva andre i regjeringen måtte uttale om en sak, blir ikke tatt som uttrykk for hva statsministeren står for. Det hjelper ikke hva Jonas og Knut sier på vegne av Jens.

På dette området viser Jens Stoltenberg dårlig grasrotfølelse. Det kan også være sterkt influert av rådgiveriets makt. (Mer: Glattere politikere.)

Det hjelper heller ikke sjefen at en av hans statsråder (Trond Giske) vet å spille på andres popularitet for å innkassere gevinst, når resultatet utad fremstår som dårlig intern kommunikasjon i regjeringen.

Faksimile Dagbladet

Meningsmålingsbyråene gjennomfører stadig egne målinger for ulike partier. Det er ikke greit å vite hva man skal tro om ikke-offentliggjorte resultater og trender, men i noen sammenhenger kan man støte på ivrige tilhengere av den ene eller andre som bruker slike resultater i sin argumentasjon. Noe kan man også tolke ut av enkelte partiers retorikk.

Regjeringens mest konfliktskye trio: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Storberget, kommer nok til å møte hardere skyts fra enkelte politiske motstandere når det gjelder islam/innvandring.

SP og SV vil kun ha biroller, men deres velgere står normalt på hver sin side. Et utydelig SP kan gi velgerflukt til FrP, mens et utydelig SV kan gi en regnbueflukt.

Opposisjonen er imidlertid ogsÃ¥ splittet. Det er ikke bare regjeringen som, for Ã¥ bruke Høyre-nestleder Erling Laes ord i Dagbladet: “har sÃ¥ sprikende meninger i integreringsdebatten at de kan framstÃ¥ som et «offentlig seminar uten ordstyrer».”

  • KrF er vaksinert mot religionskritisk debatt og karakteriserer heller all kritisk debatt om enhver religion som hets. Deres løsning er Ã¥ forby religionskritikk (blasfemi) og lukke øynene for religioners og religionstolkeres mange feil og overgrep. (Mer om KrF: …dog fred er ei det beste.)
  • Venstre har nok med seg selv. Og, i den grad de fortsatt deltar i offentlig debatt, velger de Ã¥ bruke det meste av sine minutter i media pÃ¥ prinsipielle debatter om helt andre saker enn det store velgermasser er opptatt av.

Det trenger ikke være uviktig og galt det Venstre gjør, men en naturlig konsekvens må bli at partiet innser at deres viktigste rolle da ikke lenger er som parti, men som liberal prateklubb for de alltid få rettroende. Venstre kunne lære noe av å se på hvordan Arbeiderpartiet fra 1920-tallet endret seg fra en innadskuende prinsipiell klan til å bli et parti mange med stemmerett fant en sak å stemme på.

(En typisk Venstredebatt: Respekten for deg.)

  • FrP har tidligere klart Ã¥ etablere stor troverdighet blant velgerne innen innvandring/islam og har levd godt pÃ¥ at en god del velgere tror partiet mener bÃ¥de det ene og andre. (Fiffig bruk av utspill fra enkeltpersoner i media, mens program og forslag i Stortinget kan si noe annet.) Mange av en-saks-velgerne har nok langt i overkant forhÃ¥pninger til hva slags konkrete endringer FrP egentlig er i stand til Ã¥ stÃ¥ for. Allikevel vil de fremstÃ¥ som det klareste alternativet til Jens Stoltenbergs linje, sÃ¥ lenge “strengere” er akseptert som mÃ¥leenhet. Partiets største fordel fremfor andre partier innen innvandringsdebatt er at de tilsynelatende har større lojalitet til en linje, og ikke flere talsmenn som sender ut “prøveballonger” i helt ulike retninger. En mulig svakhet er at de i jakten pÃ¥ makten bærer pÃ¥ noe deres eneste tenkelige samarbeidspartner muligens kan se pÃ¥ som “en rÃ¥tten portefølje”. En avveiing mellom Ã¥ kommunisere noe helt annet til deler av velgerne enn til en mulig samarbeidspartner er nok ikke enkelt, men en utydelig Jens Stoltenberg gjør det enklere.
  • Høyre har opplevd stor vekst pÃ¥ meningsmÃ¥lingene etter valget, og har i flere mÃ¥linger passert storebror/lillebror FrP. Dette kan tolkes som at Høyre har vunnet pÃ¥ Ã¥ ikke fokusere pÃ¥ mulige regjeringspartnere og fiktive samarbeidskonstellasjoner, men heller konsentrere seg om Ã¥ formidle egen politikk. NÃ¥r det gjelder islamdebatten oppfattes imidlertid dannede Høyrefolk Ã¥ være i en skvis mellom “ansvarlighet” og “uansvarlighet”. Og det er ikke gitt at de som definerer ansvarlig og uansvarlig har bedre grasrotfølelse enn Jens Stoltenberg.

Uansett kan trolig Jens Stoltenberg slappe av når debatten stilner og avløses av mediafokus på noe helt annet.

Hans regjering går videre på walk-over fordi motstanderne ikke klarte å stille lag.


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Kanskje ikke så dumt.

5. Lapskausdemonstrasjon.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Haakon: – Min avgjørelse Ã¥ delta i Giskes utvalg.

VG: Tine fikk kronprinsens plass. VG: Stoltenberg: Klokt at kronprinsen er ute. TV 2: (AUF og SU uenige med sitt tidligere medlem Trond Giske. For mange rike arvinger og for få gründere i rådgivergruppen.) Vårt Land: Stoltenberg godkjente ikke kronprinsverv. Kronprinsen ut av Giske-utvalg.

Støtter norske muslimer denne mannen?

søndag, februar 14th, 2010

Oppdatert 17. februar. Diffus imam og frontfigur Basim Ghozlan i VG om sharia.

Dagbladet: Drapstrusler mot journalister.

- – -

Dagbladet ble brukt av Arfan Bhatti og flere for å få et grunnlag å demonstrere mot.

Demonstrasjonene har vært rettet mot norsk ytringsfrihet, mot PST, mot Dagbladet og mot nordmenns generaliserte påståtte trakassering og hets av islam. I tillegg var de for å innføre blasfemiparagrafen som skal sensurere kritiske uttalelser og meninger om religion.

Det spørs om ikke akkurat dette siste kravet egentlig var det viktigste for noen av de som sto bak hendelsene å presse norske myndigheter med. Den tilsynelatende konfliktsky justisministeren Knut Storberget, var målet for presset. Og kanskje vil en sharialærd Mohyeldeen Mohammad bli den som dømmer eventuelle norske redaktører som om noen år trykker noe som enkelte muslimer ikke liker?

Gruppen “De frivillige” med Mohyeldeen Mohammad som talsmann og ansvarlig søker, tok etter hvert pÃ¥ seg Ã¥ stÃ¥ som arrangør av demonstrasjonen pÃ¥ Universitetsplassen i Oslo.

Hvem “de frivillige” er og hva de har meldt seg som frivillige til Ã¥ gjøre er ikke godt Ã¥ vite. De selv, eller noen de stÃ¥r under kommando av, har av en eller annen grunn pÃ¥lagt dem munnkurv inntil videre.

- Vi har munnkurv, men skal komme med en felles uttalelse senere, sier Mohammad til ØP.

Man kan gjøre seg noen tanker nÃ¥r deres talsmann fremsetter det som oppfattes som dÃ¥rlig skjulte trusler om terror pÃ¥ norsk jord hvis norsk politikk ikke endres. Finnes det frivillige jihadister, eller noen som oppfordrer eller medvirker til det, i gruppen? (Les mer om Mohyeldeen Mohammad i innlegget “Jihadist frÃ¥ Larvik” i Bergens Tidende.)

Det kunne vært interessant med en vurdering av “De frivilliges” virksomhet opp mot for eksempel straffelovens § 98 og 104a (jf ogsÃ¥ § 99 og “bløtkaketerroristen”), men da hadde vel demonstrantene fÃ¥tt vann pÃ¥ mølla. Særlig hvis PST om to uker forteller i sin nye trusselvurdering at det faktisk finnes norske jihadister og islamister som kan være en trussel.

Faksimile NRK.

Selv vil ikke “De frivillige” bli kalt radikale eller ekstremister. Selv om et flertall av norske muslimer syntes slike demonstrasjoner er Ã¥ gÃ¥ for langt, sÃ¥ synes ikke de selverklærte talsmennene for “muslimene i Norge” det. Generalsekretæren i Islamsk RÃ¥d Shoaib Sultan uttalte til NRK at han ikke var enig i det syn at disse var ekstremister.

Mange nordmenn vil kanskje undres over hvor langt islamistene i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge trekker grensene mot ekstremisme når det å motarbeide norsk ytringsfrihet med trusler om terror ikke er nok. Lederne i Islamsk Råd synes kanskje ikke at sharia (islamsk lov) heller er ekstremisme da kanskje?

I tilfelle vet man hva man har i vente fra Islamsk Råd inntil Norge har gitt etter for krav om å la imamer få bestemme mer av samfunnslivet for muslimer.

Den innflytelsesrike Oslo-imamen Mehboob ur-Rehman praktiserer selv Islamsk lov via sin rolle i det Europeiske fatwarÃ¥det. Hva synes Oslo-imamen og fatwarÃ¥det forresten om fatwaen (og attentatet) mot William Nygaard etter utgivelsen av Salman Rushdies “Sataniske vers”?

Mohyeldeen Mohammad studerer islamsk lov (sharia) ved Det islamske Universitetet i Medina, Saudi-Arabia.

Fra nettsidene til universitetet.

Via oversettelser av studentsider ser det ut til at minst fire nordmenn er tatt opp som studenter ved universitetet årlig de siste to år, men en som kaller seg Mohyeldeen Mohammad advarer i en  kommentar mot å legge listene ut på nettet da noen overvåker dem.

Ekstremister som jobber i det skjulte for å omvelte det norske samfunnet og eventuelt innføre sharia (som i Bradford, England, Aftenposten) er selvfølgelig vanskelig å få oversikt over. Når en av dem nå er kommet frem i offentligheten, bør han og hans likesinnede islamister møtes med saklig argumentasjon og klar og konsekvent oppdragende grensesetting fra de som synes pressefrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet og skille mellom politisk lovmakt og religion er noe å kjempe for. Det gjelder både muslimer og alle andre.

Man kan kanskje spørre hvilken misjonsmark Mohyeldeen Mohammad har tenkt å praktisere Islamsk  lov på når han er utlært i Saudi-Arabia?

Tidligere innlegg om saken: “Skadd i kulturkollisjon.

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 12. februar.

1. Skritt for skritt.

2. Avslørt.

3. Strengere straffer.

4. Morsom overskrift.

5. En dyr pupp.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG, VÃ¥rt Land: Skal ha truet med skyting av journalister.

16. februar. VÃ¥rt Land: Islamister ber muslimske land bryte med Norge.

VÃ¥rt Land: Mohyeldeen Mohammad anmeldt for homohets.

VG: (Støtte til steining av homofile splitter demonstranter.)

15. februar. Vårt Land: Muslimsk kvinne ber demonstrerende norske muslimer feie for egen dør. -Reager på forfølgelse og krenkelse i muslimske land.

TV 2: Harme over uttalelser.

VG: (Flere muslimer i Norge vil dømme etter sharialov.)

(Oppdatert: Vinden og kappa til Shoaib Sultan har snudd.)

TV 2: Shariastudent Mohyeldeen Mohammad politianmeldes for homohat.

(“De frivillige” protesterte ogsÃ¥ mot norske soldaters deltagelse i det de kaller korstog mot islam i Afghanistan.

VG: NUPI-forsker: -Mange tviler på USAs intensjoner. Konspirasjonsteorier florerer.)

Ny straffelov -Kunnskapsløst av VG

onsdag, desember 16th, 2009

Oppdatert 18. januar. TU: Ny straffelov må utsettes fordi politiets datasystemer ikke klarer ny lov.

- – -

Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at straffene for enkelte forbrytelser er for lave i Norge. Straffenivået i den norske straffeloven ble i 2005 vedtatt hevet på flere områder. Loven skulle gjelde fra 2012, men det økte straffenivået skulle gjelde med en gang, sier politikerne nå at de mente. Og i tillegg skulle det ikke gjelde med en gang, men økes gradvis. Politikerne laget snubletråder i teksten ved å formulere seg tvetydig og uklart. Nå gir de domstolene skylda.

- – - – -

Domstolene skal dømme etter vedtatte lover, og ikke etter politikeres eller dommeres egen synsing. En synsing som i alle fall for politikeres del kan variere etter hvor sterkt medias fokus er på saken.

Politikere som i enkelte enkeltsaker, men ikke i alle, mener domstolene ikke dømmer riktig, og legger seg opp i slike detaljer i domstolenes daglige virke, kunne nok ha blitt stilt spørsmål om de er motstandere av maktfordelingsprinsippet vi har i Norge, med skille mellom den lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen/forvaltningen) og dømmende makt (Høyesterett/domstolene). De kunne også blitt spurt om de støtter prinsippet om forutberegnelighet og at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft (jf Grunnlovens § 97 og EMK artikkel 7).

Politikere har makt til å vedta lover og bestemme når de skal tre i kraft. Domstolenes ansvarsområde er å forholde seg til lovene og øvrige rettskilder. Da er det faktisk slik at gjeldende lov går langt foran politisk synsing i eller utenfor lovens forarbeider.

Som Høyesterett påviser er politikernes synsing i lovforarbeidene heller ikke entydig og klar. De uttaler både at straffenivået skal skjerpes gradvis og noe som kan tolkes som at de ønsker å ta hele straffeskjerpelsen på en gang. (Se særlig punkt 39 i Høyesteretts vurdering her om du vil ha en kort innføring i hva dette dreier seg om).

VG skriver at det politikerne mente i forarbeidene, ikke er fulgt opp av domstolene. Dette kan oppfattes som om domstolene omtrent har gjort noe galt. Mener virkelig VG at politikeres subjektive tolkning i ettertid av egne tildels motstridende meninger skal gå foran blant annet Grunnloven og menneskerettigheter?

Sannheten er vel nærmere at det er politikere inne i bildet her som ikke har gjort sin del av jobben for å kunne iverksette loven allerede nå.

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

I 2005 vedtok Stortinget den nye straffeloven. Der bestemte de i § 411 at ikraftsetting av loven bestemmes av lov.

Hvem er det som bestemmer lovene? Det er Stortinget. Det kan gjøres etter forslag fra regjeringen eller etter private lovforslag fra representanter.

Flere representanter fra Høyre fremmet et privat lovforslag om nettopp dette for tre uker siden. Justisminister Knut Storbergets reaksjon nå kan derfor sees på som et svar på dette forslaget.

Justisminister Storbergets departement har i november 2009 uttalt at den nye straffeloven tidligst kunne tre i kraft i 2012 fordi de blant annet trengte å ta i bruk nytt datasystem i politiet for å få til dette.

Det er slett ikke domstolenes ansvar å sørge for slikt. Det er bevilgende myndighet (Stortinget). Eventuelt statsråden ved å omdisponere innen ramme og fullmakter i sitt departement.

Hvis Justisminister Storbergets departement har endret syn på når loven kan tre i kraft i løpet av de siste ukene, er det nærliggende å tro at medias fokus på saken, og  frykten for at Høyre skal få en gevinst på sitt forslag, har vært avgjørende.

- – -

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. (Det du nettopp har lest).

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Endret 19. desember: Flyttet fra innledningen:

I USA risikerer de livstid i fengsel for voldtekt av en norsk jente. Dømt etter amerikansk lov. I Somalia ble en mann steinet til døde for utroskap. Dømt etter islamsk lov.

I sterk kontrast til dette: I Norge kan straffedømte kriminelle få jobb innen barnevernet med å ta vare på barn som myndighetene med loven i hånd har tatt fra foreldrene for omsorgssvikt. Norsk lov beskytter visst ikke barna mot overgrep barnevernet begår eller er ansvarlige for.

En heving av straffenivået for en rekke forbrytelser i norsk straffelov vil, sammenlignet med tidligere nevnte land, allikevel fortone seg som beskjedent. Vel så viktig som å straffe forbrytere er det kanskje for ansvarlige politikere å slippe å sitte med Svarte-Per når Ting Tar Tid.

Flere saker relatert til straffeloven:

TV 2: To menn med pistol ranet mann utenfor Oslo S.

Fire ukers varetekt for drapssiktet etter Sula-drap.

Mann frikjent for Kalbakken-drapet.

VG: 21 års forvaring for trippeldrapet i Tromsø. Anker til Høyesterett.

VG: Ingen mistenkt etter skyting i Oslo.

Kom inn på puben og ropte: -Jeg er blitt skutt.

TV 2, VG: Mann skutt i kjeller i Oslo.

VG: Døde etter bilvaskvold.

VG: Ranet og tok kvelertak på drosjesjåfør.

TV 2, VG: Fem års fengsel for å ha kjørt ned ekssamboer.

VG: Skutt i leggen med luftgevær i Drammen.

VG: Bestilte drapet på gjengleder.

VG: Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken.

VG: Ni års forvaring for mordbrann.