Ikke avskrekkende nok

Oppdatert 10. mars. TV 2: Flere var nær å bli truffet under biljakten.

9. mars. VG: Politidrapssiktet løslatt gang på gang i dagene før drapet.

VG: Flytter etterforskingen av politidrapet til annet politidistrikt.

– – –

En politimann er blitt påkjørt og drept under biljakt. Slikt er tragisk, og det er selvfølgelig lov til å bli sjokkert. Også for justisminister Knut Storberget som har uttalt seg på NRK Dagsnytt om at dette er noe som går inn på oss alle.

Tro om det går tilstrekkelig inn på alle, også politikerne som styrer virkemidlene, til å sortere ut årsaker, virkninger og løsninger eller avbøtende tiltak.

Justispolitikken fastsettes av et flertall i Stortinget og utøves under regjeringen med justisministeren.

En mye brukt løsning fra norske populister i alle partier har vært å kaste mer penger etter ulike problemer. Troen har vært at det alltid er for lite penger som er problemet, slik at mer penger alltid blir løsningen.

Det er ikke mangel på penger som har gjort at kriminaliteten i Norge er blitt hardere og at kriminelle i 2010 har færre moralske og etiske skrupler.

Antall ansatte i politiet  har økt med 33 prosent på 15 år, og budsjettene har økt fra 4 til 11 milliarder kroner i samme periode, men de når ikke sine egne mål. (Aftenposten.)

Ifølge tilsynsrapporten «Etatsledelse og tilsyn i 2009» har politiet slett ikke vært i stand til å oppnå sine egne mål for å bekjempe kriminalitet.

Sju av ti politidistrikter klarte i fjor ikke å nå målet for oppklaring av forbrytelser. Blant distriktene er Oslo, Romerike, Søndre Buskerud og Sør-Trøndelag.

Justispolitikere og politi er kanskje i noen grad blitt mer opptatt av enkle saker som gir fin statistikk, og ikke krevende langsiktig arbeid med grunnleggende respekt for andre menneskers liv og eiendom.

I 1960-årene ville nok både «Dynamitt-Harry» og «Egon Olsen» ha stanset bilen og overgitt seg ved synet av uniformert politi.

Slik er det ikke lenger Knut.

Selv om norsk kriminalitetspolitikk overfor de mest hardbarkede kriminelle har blitt mildere og mindre avskrekkende, så har ikke de verste kriminelle blitt tilsvarende mildere.

Signaleffekten ulike justisministre har sendt over tid er ikke avskrekkende nok til å etablere respekt eller frykt som demper de alvorligste handlingene.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Dårlig grasrotfølelse.

5. Kanskje ikke så dumt.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

8. mars. Mer alvorlig kriminalitet. VG: Brøt seg inn, bandt fast og voldtok to kvinner i Oslo. Håper signalement av antatte gjerningsmenn.

TV 2: To kvinner voldtatt i Oslo. TV 2: Ranet kiosk med pistol. TV 2: Litauere tiltalt etter tyveriraid. VG: Drapssiktet kolliderte med øyenvitne. TV 2: Drept politimann ville redde liv. Vårt Land: Rømte fra evangeliesenter. Fengselet fikk beskjed, men varslet ikke politiet. TV 2: Erkjenner straffeskyld for bildrap. VG: Datarot da drapssiktet ble etterlyst. Stakk fra politiet i 200 km/t. VG: Bildrapssiktet er nylig frelst. Skulle få nytt liv. VG: Kona til bildrept ble knivstukket i tjenesten for ti år siden. VG: Politidrapssiktet var på rømmen – ble ikke etterlyst. VG: Min tøffeste dag i politiet. TV 2: 27-åring visste ikke at politimann omkom. VG: Truet til seg drapsbilen med kniv. VG: Drept politimann etterlater seg kone og barn.

 

Dårlig grasrotfølelse

Populariteten til statsminister Jens Stoltenberg har falt betydelig på en måned. Kommentarer til en undersøkelse for Dagbladet peker på for lite synlighet i islamdebatten som årsak.

I januar mente 39 prosent at han gjorde en god jobb, mens i februar er dette sunket til 31 prosent. I januar mente 11 prosent at han gjorde en dårlig jobb, mens dette nå er steget til 14 prosent.

(Synovate for Dagbladet.)

Jeg tror professor, valgforsker og AP-medlem Frank Aarebrot er inne på en del av kjernen av Stoltenbergs problem, men at saken ikke er så enkel som at Stoltenberg bare ikke er interessert i slike problemstillinger. (Trolig mener Aarebrot mer enn Dagbladet har plass til å gjengi.)

For Stoltenbergs og Arbeiderpartiets del er det også et problem at han ikke ønsker å stå frem i offentligheten med skarpe og tydelige standpunkter i høyt profilerte saker der noen kan mislike klarheten.

Forkortet og brutalt sagt så gir svært mange av de med stemmerett blaffen i hva andre enn statsministeren uttaler. Hva andre i regjeringen måtte uttale om en sak, blir ikke tatt som uttrykk for hva statsministeren står for. Det hjelper ikke hva Jonas og Knut sier på vegne av Jens.

dette området viser Jens Stoltenberg dårlig grasrotfølelse. Det kan også være sterkt influert av rådgiveriets makt. (Mer: Glattere politikere.)

Det hjelper heller ikke sjefen at en av hans statsråder (Trond Giske) vet å spille på andres popularitet for å innkassere gevinst, når resultatet utad fremstår som dårlig intern kommunikasjon i regjeringen.

Faksimile Dagbladet

Meningsmålingsbyråene gjennomfører stadig egne målinger for ulike partier. Det er ikke greit å vite hva man skal tro om ikke-offentliggjorte resultater og trender, men i noen sammenhenger kan man støte på ivrige tilhengere av den ene eller andre som bruker slike resultater i sin argumentasjon. Noe kan man også tolke ut av enkelte partiers retorikk.

Regjeringens mest konfliktskye trio: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Storberget, kommer nok til å møte hardere skyts fra enkelte politiske motstandere når det gjelder islam/innvandring.

SP og SV vil kun ha biroller, men deres velgere står normalt på hver sin side. Et utydelig SP kan gi velgerflukt til FrP, mens et utydelig SV kan gi en regnbueflukt.

Opposisjonen er imidlertid også splittet. Det er ikke bare regjeringen som, for å bruke Høyre-nestleder Erling Laes ord i Dagbladet: «har så sprikende meninger i integreringsdebatten at de kan framstå som et «offentlig seminar uten ordstyrer»

  • KrF er vaksinert mot religionskritisk debatt og karakteriserer heller all kritisk debatt om enhver religion som hets. Deres løsning er å forby religionskritikk (blasfemi) og lukke øynene for religioners og religionstolkeres mange feil og overgrep. (Mer om KrF: …dog fred er ei det beste.)
  • Venstre har nok med seg selv. Og, i den grad de fortsatt deltar i offentlig debatt, velger de å bruke det meste av sine minutter i media på prinsipielle debatter om helt andre saker enn det store velgermasser er opptatt av.

Det trenger ikke være uviktig og galt det Venstre gjør, men en naturlig konsekvens må bli at partiet innser at deres viktigste rolle da ikke lenger er som parti, men som liberal prateklubb for de alltid få rettroende. Venstre kunne lære noe av å se på hvordan Arbeiderpartiet fra 1920-tallet endret seg fra en innadskuende prinsipiell klan til å bli et parti mange med stemmerett fant en sak å stemme på.

(En typisk Venstredebatt: Respekten for deg.)

  • FrP har tidligere klart å etablere stor troverdighet blant velgerne innen innvandring/islam og har levd godt på at en god del velgere tror partiet mener både det ene og andre. (Fiffig bruk av utspill fra enkeltpersoner i media, mens program og forslag i Stortinget kan si noe annet.) Mange av en-saks-velgerne har nok langt i overkant forhåpninger til hva slags konkrete endringer FrP egentlig er i stand til å stå for. Allikevel vil de fremstå som det klareste alternativet til Jens Stoltenbergs linje, så lenge «strengere» er akseptert som måleenhet. Partiets største fordel fremfor andre partier innen innvandringsdebatt er at de tilsynelatende har større lojalitet til en linje, og ikke flere talsmenn som sender ut «prøveballonger» i helt ulike retninger. En mulig svakhet er at de i jakten på makten bærer på noe deres eneste tenkelige samarbeidspartner muligens kan se på som «en råtten portefølje». En avveiing mellom å kommunisere noe helt annet til deler av velgerne enn til en mulig samarbeidspartner er nok ikke enkelt, men en utydelig Jens Stoltenberg gjør det enklere.
  • Høyre har opplevd stor vekst på meningsmålingene etter valget, og har i flere målinger passert storebror/lillebror FrP. Dette kan tolkes som at Høyre har vunnet på å ikke fokusere på mulige regjeringspartnere og fiktive samarbeidskonstellasjoner, men heller konsentrere seg om å formidle egen politikk. Når det gjelder islamdebatten oppfattes imidlertid dannede Høyrefolk å være i en skvis mellom «ansvarlighet» og «uansvarlighet». Og det er ikke gitt at de som definerer ansvarlig og uansvarlig har bedre grasrotfølelse enn Jens Stoltenberg.

Uansett kan trolig Jens Stoltenberg slappe av når debatten stilner og avløses av mediafokus på noe helt annet.

Hans regjering går videre på walk-over fordi motstanderne ikke klarte å stille lag.

 

[polldaddy poll=2780863]


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Kanskje ikke så dumt.

5. Lapskausdemonstrasjon.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Haakon: – Min avgjørelse å delta i Giskes utvalg.

VG: Tine fikk kronprinsens plass. VG: Stoltenberg: Klokt at kronprinsen er ute. TV 2: (AUF og SU uenige med sitt tidligere medlem Trond Giske. For mange rike arvinger og for få gründere i rådgivergruppen.) Vårt Land: Stoltenberg godkjente ikke kronprinsverv. Kronprinsen ut av Giske-utvalg.

 

Støtter norske muslimer denne mannen?

Oppdatert 17. februar. Diffus imam og frontfigur Basim Ghozlan i VG om sharia.

Dagbladet: Drapstrusler mot journalister.

– – –

Dagbladet ble brukt av Arfan Bhatti og flere for å få et grunnlag å demonstrere mot.

Demonstrasjonene har vært rettet mot norsk ytringsfrihet, mot PST, mot Dagbladet og mot nordmenns generaliserte påståtte trakassering og hets av islam. I tillegg var de for å innføre blasfemiparagrafen som skal sensurere kritiske uttalelser og meninger om religion.

Det spørs om ikke akkurat dette siste kravet egentlig var det viktigste for noen av de som sto bak hendelsene å presse norske myndigheter med. Den tilsynelatende konfliktsky justisministeren Knut Storberget, var målet for presset. Og kanskje vil en sharialærd Mohyeldeen Mohammad bli den som dømmer eventuelle norske redaktører som om noen år trykker noe som enkelte muslimer ikke liker?

Gruppen «De frivillige» med Mohyeldeen Mohammad som talsmann og ansvarlig søker, tok etter hvert på seg å stå som arrangør av demonstrasjonen på Universitetsplassen i Oslo.

Hvem «de frivillige» er og hva de har meldt seg som frivillige til å gjøre er ikke godt å vite. De selv, eller noen de står under kommando av, har av en eller annen grunn pålagt dem munnkurv inntil videre.

– Vi har munnkurv, men skal komme med en felles uttalelse senere, sier Mohammad til ØP.

Man kan gjøre seg noen tanker når deres talsmann fremsetter det som oppfattes som dårlig skjulte trusler om terror på norsk jord hvis norsk politikk ikke endres. Finnes det frivillige jihadister, eller noen som oppfordrer eller medvirker til det, i gruppen? (Les mer om Mohyeldeen Mohammad i innlegget «Jihadist frå Larvik» i Bergens Tidende.)

Det kunne vært interessant med en vurdering av «De frivilliges» virksomhet opp mot for eksempel straffelovens § 98 og 104a (jf også § 99 og «bløtkaketerroristen»), men da hadde vel demonstrantene fått vann på mølla. Særlig hvis PST om to uker forteller i sin nye trusselvurdering at det faktisk finnes norske jihadister og islamister som kan være en trussel.

Faksimile NRK.

Selv vil ikke «De frivillige» bli kalt radikale eller ekstremister. Selv om et flertall av norske muslimer syntes slike demonstrasjoner er å gå for langt, så synes ikke de selverklærte talsmennene for «muslimene i Norge» det. Generalsekretæren i Islamsk Råd Shoaib Sultan uttalte til NRK at han ikke var enig i det syn at disse var ekstremister.

Mange nordmenn vil kanskje undres over hvor langt islamistene i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge trekker grensene mot ekstremisme når det å motarbeide norsk ytringsfrihet med trusler om terror ikke er nok. Lederne i Islamsk Råd synes kanskje ikke at sharia (islamsk lov) heller er ekstremisme da kanskje?

I tilfelle vet man hva man har i vente fra Islamsk Råd inntil Norge har gitt etter for krav om å la imamer få bestemme mer av samfunnslivet for muslimer.

Den innflytelsesrike Oslo-imamen Mehboob ur-Rehman praktiserer selv Islamsk lov via sin rolle i det Europeiske fatwarådet. Hva synes Oslo-imamen og fatwarådet forresten om fatwaen (og attentatet) mot William Nygaard etter utgivelsen av Salman Rushdies «Sataniske vers»?

Mohyeldeen Mohammad studerer islamsk lov (sharia) ved Det islamske Universitetet i Medina, Saudi-Arabia.

Fra nettsidene til universitetet.

Via oversettelser av studentsider ser det ut til at minst fire nordmenn er tatt opp som studenter ved universitetet årlig de siste to år, men en som kaller seg Mohyeldeen Mohammad advarer i en  kommentar mot å legge listene ut på nettet da noen overvåker dem.

Ekstremister som jobber i det skjulte for å omvelte det norske samfunnet og eventuelt innføre sharia (som i Bradford, England, Aftenposten) er selvfølgelig vanskelig å få oversikt over. Når en av dem nå er kommet frem i offentligheten, bør han og hans likesinnede islamister møtes med saklig argumentasjon og klar og konsekvent oppdragende grensesetting fra de som synes pressefrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet og skille mellom politisk lovmakt og religion er noe å kjempe for. Det gjelder både muslimer og alle andre.

Man kan kanskje spørre hvilken misjonsmark Mohyeldeen Mohammad har tenkt å praktisere Islamsk  lov på når han er utlært i Saudi-Arabia?

Tidligere innlegg om saken: «Skadd i kulturkollisjon.»

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 12. februar.

1. Skritt for skritt.

2. Avslørt.

3. Strengere straffer.

4. Morsom overskrift.

5. En dyr pupp.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG, Vårt Land: Skal ha truet med skyting av journalister.

16. februar. Vårt Land: Islamister ber muslimske land bryte med Norge.

Vårt Land: Mohyeldeen Mohammad anmeldt for homohets.

VG: (Støtte til steining av homofile splitter demonstranter.)

15. februar. Vårt Land: Muslimsk kvinne ber demonstrerende norske muslimer feie for egen dør. -Reager på forfølgelse og krenkelse i muslimske land.

TV 2: Harme over uttalelser.

VG: (Flere muslimer i Norge vil dømme etter sharialov.)

(Oppdatert: Vinden og kappa til Shoaib Sultan har snudd.)

TV 2: Shariastudent Mohyeldeen Mohammad politianmeldes for homohat.

(«De frivillige» protesterte også mot norske soldaters deltagelse i det de kaller korstog mot islam i Afghanistan.

VG: NUPI-forsker: -Mange tviler på USAs intensjoner. Konspirasjonsteorier florerer.)

 

Ny straffelov -Kunnskapsløst av VG

Oppdatert 18. januar. TU: Ny straffelov må utsettes fordi politiets datasystemer ikke klarer ny lov.

– – –

Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at straffene for enkelte forbrytelser er for lave i Norge. Straffenivået i den norske straffeloven ble i 2005 vedtatt hevet på flere områder. Loven skulle gjelde fra 2012, men det økte straffenivået skulle gjelde med en gang, sier politikerne nå at de mente. Og i tillegg skulle det ikke gjelde med en gang, men økes gradvis. Politikerne laget snubletråder i teksten ved å formulere seg tvetydig og uklart. Nå gir de domstolene skylda.

– – – – –

Domstolene skal dømme etter vedtatte lover, og ikke etter politikeres eller dommeres egen synsing. En synsing som i alle fall for politikeres del kan variere etter hvor sterkt medias fokus er på saken.

Politikere som i enkelte enkeltsaker, men ikke i alle, mener domstolene ikke dømmer riktig, og legger seg opp i slike detaljer i domstolenes daglige virke, kunne nok ha blitt stilt spørsmål om de er motstandere av maktfordelingsprinsippet vi har i Norge, med skille mellom den lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen/forvaltningen) og dømmende makt (Høyesterett/domstolene). De kunne også blitt spurt om de støtter prinsippet om forutberegnelighet og at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft (jf Grunnlovens § 97 og EMK artikkel 7).

Politikere har makt til å vedta lover og bestemme når de skal tre i kraft. Domstolenes ansvarsområde er å forholde seg til lovene og øvrige rettskilder. Da er det faktisk slik at gjeldende lov går langt foran politisk synsing i eller utenfor lovens forarbeider.

Som Høyesterett påviser er politikernes synsing i lovforarbeidene heller ikke entydig og klar. De uttaler både at straffenivået skal skjerpes gradvis og noe som kan tolkes som at de ønsker å ta hele straffeskjerpelsen på en gang. (Se særlig punkt 39 i Høyesteretts vurdering her om du vil ha en kort innføring i hva dette dreier seg om).

VG skriver at det politikerne mente i forarbeidene, ikke er fulgt opp av domstolene. Dette kan oppfattes som om domstolene omtrent har gjort noe galt. Mener virkelig VG at politikeres subjektive tolkning i ettertid av egne tildels motstridende meninger skal gå foran blant annet Grunnloven og menneskerettigheter?

Sannheten er vel nærmere at det er politikere inne i bildet her som ikke har gjort sin del av jobben for å kunne iverksette loven allerede nå.

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

I 2005 vedtok Stortinget den nye straffeloven. Der bestemte de i § 411 at ikraftsetting av loven bestemmes av lov.

Hvem er det som bestemmer lovene? Det er Stortinget. Det kan gjøres etter forslag fra regjeringen eller etter private lovforslag fra representanter.

Flere representanter fra Høyre fremmet et privat lovforslag om nettopp dette for tre uker siden. Justisminister Knut Storbergets reaksjon nå kan derfor sees på som et svar på dette forslaget.

Justisminister Storbergets departement har i november 2009 uttalt at den nye straffeloven tidligst kunne tre i kraft i 2012 fordi de blant annet trengte å ta i bruk nytt datasystem i politiet for å få til dette.

Det er slett ikke domstolenes ansvar å sørge for slikt. Det er bevilgende myndighet (Stortinget). Eventuelt statsråden ved å omdisponere innen ramme og fullmakter i sitt departement.

Hvis Justisminister Storbergets departement har endret syn på når loven kan tre i kraft i løpet av de siste ukene, er det nærliggende å tro at medias fokus på saken, og  frykten for at Høyre skal få en gevinst på sitt forslag, har vært avgjørende.

– – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. (Det du nettopp har lest).

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Endret 19. desember: Flyttet fra innledningen:

I USA risikerer de livstid i fengsel for voldtekt av en norsk jente. Dømt etter amerikansk lov. I Somalia ble en mann steinet til døde for utroskap. Dømt etter islamsk lov.

I sterk kontrast til dette: I Norge kan straffedømte kriminelle få jobb innen barnevernet med å ta vare på barn som myndighetene med loven i hånd har tatt fra foreldrene for omsorgssvikt. Norsk lov beskytter visst ikke barna mot overgrep barnevernet begår eller er ansvarlige for.

En heving av straffenivået for en rekke forbrytelser i norsk straffelov vil, sammenlignet med tidligere nevnte land, allikevel fortone seg som beskjedent. Vel så viktig som å straffe forbrytere er det kanskje for ansvarlige politikere å slippe å sitte med Svarte-Per når Ting Tar Tid.

Flere saker relatert til straffeloven:

TV 2: To menn med pistol ranet mann utenfor Oslo S.

Fire ukers varetekt for drapssiktet etter Sula-drap.

Mann frikjent for Kalbakken-drapet.

VG: 21 års forvaring for trippeldrapet i Tromsø. Anker til Høyesterett.

VG: Ingen mistenkt etter skyting i Oslo.

Kom inn på puben og ropte: -Jeg er blitt skutt.

TV 2, VG: Mann skutt i kjeller i Oslo.

VG: Døde etter bilvaskvold.

VG: Ranet og tok kvelertak på drosjesjåfør.

TV 2, VG: Fem års fengsel for å ha kjørt ned ekssamboer.

VG: Skutt i leggen med luftgevær i Drammen.

VG: Bestilte drapet på gjengleder.

VG: Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken.

VG: Ni års forvaring for mordbrann.