Hvem styrer best?

Har du noen gang lurt på hvilke parti som er best eller verst til å styre kommuneøkonomien?

Med Terra-saken vagt i minne vil mange kanskje gjette at Arbeiderpartiet har ordføreren i mange slike kommuner.

Mer: Rot bort pengene – staten betaler.

Det har de nok, siden de er klart største ordførerparti med hele 181 ordførere, men har de også høyest andel av ordførerne sine involvert i kommuner som havner på det økonomiske skråplanet? Og er det i det hele tatt noen særlig forskjell mellom partiene?

I en slik undersøkelse kunne man ha vurdert mange faktorer. Man kunne ha vurdert tall kommunene selv har rapportert inn til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) og sammenlignet for eksempel regnskapsresultat og gjeldsgrad. Slike sammenligninger kunne imidlertid blitt som å sammenligne epler og pærer.

  • Noen kommuner har en befolkningsvekst og -struktur som medfører store låneopptak til for eksempel skoler eller sykehjemsutbygging.
  • Andre er fraflyttingskommuner uten særlig investeringsbehov.

For å få sammenlignbare kriterier, uten synsing, har jeg valgt å ta utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets svarteliste, Register om betinget godkjenning og kontroll, ROBEK-registeret.

Den oversikten viser enkelt og greit hvilke kommuner som har vist seg å være i stand til å vedta budsjetter og økonomiplan i balanse, og eventuelt dekke opp underskudd etter kommunelovens bestemmelser, og hvilke kommuner som ikke har vært i stand til dette.

  • Kommuner på ROBEK-listen kan sammenlignes med at barn for eksempel må ha godkjennelse fra sine foreldre før de kan inngå avtale om løpende økonomisk forpliktelse, for eksempel et abonnement.
  • Kommunene på denne svartelisten må ha godkjennelse fra staten før de kan gjøre nærmere bestemte økonomiske disposisjoner. De må også informere diverse långivere/kreditorer om forholdene.

Pr 1. juni 2010 står 54 kommuner på svartelisten. De utgjør 12,56 prosent av landets 430 kommuner.

Fordelt på parti tilhører ordføreren i den svartelistede kommunen: Arbeiderpartiet 27, Senterpartiet 8, Høyre 5, Fremskrittspartiet 5, Kristelig Folkeparti 3, Venstre 2, Kystpartiet (KP) 1 og diverse lokale lister 3.

Det gir følgende andel av ordførere på svartelisten, i forhold til partiets totale antall ordførere:

  1. FrP (5 av 18 ordførere):    27,78 prosent
  2. V (2 av 12 ordførere ):        16,67 prosent
  3. AP (27 av 181 ordførere):  14,92 prosent
  4. KrF (3 av 24 ordførere):    12,50 prosent
  5. SP (8 av 84 ordførere):       9,52 prosent
  6. H (5 av 79 ordførere):         6,33 prosent

Dette viser at FrPs ordførere har en langt større tendens til å være på svartelisten enn de øvrige. V og AP er litt over gjennomsnittet (som er 12,56).

I motsatt ende skiller SP og særlig Høyre seg ut med lavest andel ordførerkommuner på ROBEK-listen.

Her ser jeg bort fra partier som ikke er representert på Stortinget, som Kystpartiet og diverse lokale lister. SV har ingen av sine kun 6 ordførere på ROBEK-listen.

Fra ROBEK-listen pr 1. juni 2010.

For å få et bedre bilde har jeg også tatt med varaordførernes partitilhørighet som er slik for ROBEK-kommunene: AP 14, SP 13, H 11, FrP 4, KrF 6, SV 3, V 2, KP 1.

Om man ser på andel kommuner på svartelisten, i forhold til alle kommuner hvert parti har enten ordfører eller varaordfører, blir resultatet slik (*1):

  1. FrP (9 av 54 kommuner):        16,67 prosent
  2. Ap (35 av 246 kommuner):      14,23 prosent
  3. SP (20 av 146 kommuner):      13,70 prosent
  4. KrF (9 av 73 kommuner):         12,33 prosent
  5. Høyre (16 av 132 kommuner): 12,12 prosent
  6. SV (3 av 26 kommuner):           11,54 prosent
  7. Venstre (4 av 37 kommuner):  10,81 prosent

I forhold til ROBEK-listene er altså FrPs ordførere og varaordførere verst og inntar en forholdsvis klar ledelse. Nærmest følger AP.

SP og KrF havner omtrent i midten, og Høyre, SV og Venstre er flinkest til å unngå å havne på svartelisten.

(*1: Der samme parti har både ordfører og varaordfører er dette regnet som en kommune.)

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Wikipedia: Liste over ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007-2011, samt deres partitilhørighet.

Mer om kommuneøkonomien.

(Oppdatert: VL: NHO vil tvinge kommuner sammen. VG: Små kommuner flår deg i kommunale avgifter. VG: Dyre småkommuner skaper krangel om sammenslåing.)

Annonser

Dum

Det er lov å være dum. Dum må i denne sammenheng forstås som å ikke ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan man forvalter sine penger. Kunnskapsløs er kanskje et bedre ord. Det er lov å være kunnskapsløs, men det er lov å være dum også. Synd, trist, leit, men lov.

Noen straffes for sin egen dumhet. Pengene til John Arne Riise forsvant. (Baardsen-frifinnelsen blir ikke anket.) Det positive er at det tross alt bare er penger, og hans egne.

Riise kan trøste seg med at han fortsatt er en god fotballspiller. “Blakk”, men fortsatt med inntjeningsmuligheter. Noen vil kanskje si “dum”, men han er tross alt ikke økonom eller jurist. Andre må ta seg av slike ting, og noen ganger stoler man på rådgivere, eller tar sjanser, eller bare skriver under og forstår ikke mulige konsekvenser. Dumt.

Andre straffes for andres dumhet. Innbyggerne i Terra-kommunene får dårligere tjenester fordi rådmenn og ordførere var for kunnskapsløse om Kommuneloven og ikke gjorde jobben sin godt nok. (DN: Terra-lånene var ulovlige.)

Kommuneloven bestemmer hva rådmenn og politikere/ordførere skal innrette seg etter. Loven burde være elementær kunnskap for rådmenn og politikere med myndighet og ansvar etter loven. Kall det gjerne “førsteklassepensum” eller deres første ABC.

Kommuneloven §50 sier at kommunene ikke har lov til å ta opp lån til å investere i risikopapirer.

Det er rådmannen sitt ansvar å drive virksomheten i henhold til gjeldende lover. Kommuneloven gir rådmannen myndighet til å organisere virksomheten slik han vil for å oppnå dette. Kommuneloven sier også at rådmannen skal utrede alle saker forsvarlig før de legges frem for politisk behandling.

Det er politikernes ansvar å kontrollere at rådmannen overholder lovene og følger opp alle vedtak på riktig måte. Det sier Kommuneloven.

Dumt at de ansvarlige i kommunene ikke kunne den, men hvilken rolle spiller det for dem? Det var ikke deres egne penger de spilte bort med ulovlige investeringer, uten å lese papirene, uten å innhente uavhengige råd og tilsynelatende uten å forstå hva de signerte på.

Ordførere og rådmenn kan finne noen andre å skylde på når de selv ikke har gjort jobben sin: Lest, forstått eller fulgt Kommuneloven.

§ 52 -3 sier: “Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.”

I motsetning til privatpersonen John Arne Riise, som signerte papirer og tok lovlig risiko med egne penger, så ser det ut til at rådmenn og ordførere slipper å stå til ansvar for den ulovlige risiko de tok med kommunenes penger.

Når du legger fotballskoene på hylla så kan du bli rådmann eller ordfører, John Arne Riise. Det eneste du trenger å kunne er å finne andre å skylde på når du gjør noe dumt.

Mer om kommunelederes vern og evigvarende sjefsavtaler her.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: (Werder villig til å by 50 millioner for Riise.)

TV 2: Baardsens advokat: -Ikke uventet at Drillo ikke er av den ydmyke typen.

VG: Drillo: -Har ikke stort å unnskylde.

VG: Tidligere Riise-agent slakter dos Santos’ bok.

TV 2: Baardsen saksøker Drillo dersom han ikke trekker uttalelser.

Annonser