Hurtigruteskipet MS Nordlys

Redningsmannskapene kjemper for å unngå at hurtigruteskipet MS Nordlys kantrer ved havn i Ålesund.

Brannen som antas å ha vært forårsaket av en eksplosjon i maskinrommet skal ha startet torsdag klokken 09.17. MS Nordlys la klokken 09.50 torsdag til kai ved Skansekaia nordvest, i Ålesund. Det er blant annet benyttet brannhemmende fugeskum og magnetmatter for å tette flenger i skipet i det innledende redningsforsøket.

MS Nordlys i Ålesund havn. Fra NRKs webkamera.

NRK sender webkamera direkte fra dramaet her.

(Oppdatert: Flere kameraer. DagbladetVG og Aftenposten.)

Sunnmørsposten har dette webkameraet som viser redningsaksjonen.

I tillegg har de et webkamera som gir dette bildet:

Fra Sunnmørspostens webkamera.

Hurtigruten har fredag kunngjort at det er foreløpig besluttet at skipet vil bli tatt ut av drift til og med avgangen fra Bergen 17. oktober 2011.

Oppdatering fra selskapet Hurtigruten om situasjonen på deres nettsider.

Her er et webkamera fra Ålesund havn i akterenden av der MS Nordlys ligger. (Nytt bilde hvert 15. minutt.)

Flere webkameraer fra Ålesund havn finner du her.

Mer om MS Nordlys:

MS Nordlys er et av tre hurtigruteskip som er bygget ved Volkswerft Strahlsund i den tidligere øst-tyske delen av Tyskland.

MS Nordlys ble sjøsatt 13. august 1993. Dåpen skjedde i Oslo 22. mars 1994. Daværende stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl døpte skipet.

MS Nordlys ble satt i trafikk 4. april 1994.

Nyprisen på skipet var 320 millioner kroner. I juni 2003 ble MS Nordlys solgt for 400 millioner kroner til Bergensfirmaet Kirberg shipping AS. Senere ble skipet leid inn av Hurtigruten ASA og seiler under dette rederiets flagg.

Vinteren 2008 til våren 2009 var MS Nordlys lagt i opplag på grunn av en den gang vanskelig økonomisk situasjon for selskapet Hurtigruten ASA.

Faksimile Sunnmørsposten. Foto: Nord Helikopter AS

Også et tidligere hurtigruteskip har båret navnet MS Nordlys.

Det første var bygget ved Aalborg værft for rederiet Bergenske Dampskibsselskab i 1951 og var i hurtigrutetrafikk til 1983.

Noen år etter at det var tatt ut av drift ble det skadd i brann, kondemnert og solgt til opphugging.

Det sank under slep til Spania i 1988.

Den nåværende MS Nordlys er søsterskip med hurtigruteskipene MS Kong Harald og MS Richard With.

Søsterskipet MS Richard With la til på en annen kant av Ålesund havn fredag 16. september, og ligger der i skrivende stund, men har avgang nordgående klokken 15.00.

MS Nordlys’ posisjon akkurat nå: 62°28.56′ nord og 06°09.24′ øst.
MS Richard Withs posisjon akkurat nå er: 62°28.15′ nord og 06°09.19′ øst.
Det siste søsterskipet, MS Kong Harald, er på sørgående rute ved Sandnessjøen når dette skrives.
Noen tekniske spesifikasjoner:
  • Bruttotonn: 11 204
  • Lengde: 121,8 m
  • Bredde: 19,2 m
  • Dypgående: 4,9 m
  • Antall dekk: 7
  • Passasjerkapasitet: 691.
  • Køyplasser: 475.
  • Bilplasser:45-50.
  • Lastekapasitet: Lasterom: Kjøle/fryserom 880 kubikkmeter. Lastedekk 1500 kubikkmeter. Sideportsystem med palleheis.
  • Motorytelse: 8991 kW / 12 228 hk
  • Maksfart: 18-20 knop

MS Nordlys er utstyrt med aktivt stabilisatorsystem for reduksjon av slingring i sjøen. Hovedmaskineriet er 2 stk MaK diesel, Type 6M552 C, hver på 6114 bhk, tilsammen 12.228 bhk.

To propeller. 2 stk Brunvoll sidethrustere i forskip for bedre manøvreringsegenskaper.

Aftenposten viser et bildegalleri fra innsiden av MS Nordlys.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Øvrige kilder i tillegg til de det er lenket til i artikkelen: Hurtigruten-web.com, Sunnmørsposten (smp.no), Skipsrevyen, Hurtigruten «Skipene nå«.

Bildeserie fra Sunnmørsposten her.

Lenker til webkameraer på flere hurtigruteskip skal være her.

Og her er et fremoverrettet kamera på babord side av MS Nordlys som har vært i funksjon tidligere. Det kan kanskje skje igjen?

Annonser

Dugnad: Steinlegg Slottsplassen

La oss invitere til en dugnad for å få steinlagt Slottsplassen. Ikke bare blir det penere, mer praktisk og i tråd med slottsarkitektens planer, men det kan også bli billigere enn hva kalkylene for drenering og ny grus viser.

Faksimile Aftenposten.

Slottsplassen er dekket av en rødaktig grus som ved kraftig regnvær blir skyllet nedover mot Karl Johans gate i krysset med Frederiks gate. Om man derimot går fra Slottsplassen, krysser Frederiks gate og fortsetter til Karl Johans gate 47, står man på en flott steinlagt plass foran universitetsbygninger (1841-1851) bygget i samme periode som slottet (1825-1849). Burde ikke også Slottsplassen se lignende ut?

Universitetsplassen. Foto: morgueFile.

Grunnen til at det opprinnelig ligger grus på Slottsplassen er pengemangel da slottet ble bygget.

Grunnen til at grusen havner øverst i Karl Johans gate når det regner ligger også i grunnen.

Under grusen ligger det asfalt fra krigens dager. (Gammel nazi-asfalt kalte TV2 det.)

Asfalten hindrer at regnvann dreneres videre nedover i grunnen og gir i stedet en «vannsklie-effekt» på grusen som til enhver tid måtte ligge oppå, og da får man plager med grusavrenning. Mellom 30 og 70 tonn grus renner bort fra Slottsplassen hver gang det regner kraftig i Oslo, forteller kommunikasjonssjef ved slottet, Marianne Hagen til Aftenposten.

Faksimile VG.

Ingen vil ha det slik.

Det er i skrivende stund over to år og tre måneder siden VG meldte at «Slottet har nå bestemt at asfalten skal fjernes.»

Vel, VG får svare for sin formulering.

Kongeparet, via slottsforvalteren, kan legge frem ønsker, og det har de gjort. Så er det opp til regulerende og bevilgende myndigheter å eventuelt gi klarsignal eller sette ned foten.

Det Slottet egentlig ganske ydmykt tok initiativ til for over to år siden var vel å i første omgang få på bordet en kalkyle på hvor mye det vil koste å få ordnet med drenering av Slottsplassen slik at grusen holder seg der den skal, selv når det regner i hovedstaden.

Drenering og ny grus – 100 millioner kroner

Statsbygg har deretter utarbeidet et kostnadsoverslag på 100 millioner kroner for oppgraving, drenering og ny gruslegging av Slottsplassen. Denne gang med en grus som støver noe mindre.

Min magefølelse sier at kongen er redd for å fremstå som sløsende og ekstravagant når Statsbygg allerede før byggestart signaliserer 100 millioner kroner. Statsbygg er liksom ikke kjent for å treffe «innertier» med alle kalkyler.

Og da sitter man fremdeles igjen med en gruslagt plass. Og kanskje opptil flere opphissede samfunnsborgere som mener dette er pengesløseri, kulturell vandalisme og estetisk forkastelig? Kanskje også noen som selv kunne tenke seg å få en del av disse 100 millionene. Uansett hva man ved flertallsvedtak bevilger offentlige midler til, vil det kunne finnes noen som har alternative forslag.

Hva så med gaver?

I 1995 sto Gerhard Heiberg som styreformann i spissen for «Stiftelsen folkegave til Det kongelige slott». De ville steinlegge Slottsplassen som gave til kongeparets 60-årsdager i 1997. Den gang var kostnadskalkylen på steinlegging 45 millioner kroner. Justert for prisstigning vil det bli rundt 62 millioner kroner i år. Langt under kalkylen for å erstatte grusen med – grus, men kostnadene er bare ett moment.

Ideen om folkegave skapte konflikt om estetikk og kostnader, og ble lagt død av kongen.

– På grunn av den store uenigheten som er kommet fram etter at prosjektet ble kjent, har jeg funnet å måtte si nei til videre arbeid med Slottsplassen i denne omgang. Jeg er heller ikke sikker på om prosjektet egner seg som en folkegave, ettersom prosjektet ser ut til å virke mer splittende enn samlende på folket, sa kong Harald til NTB etter å ha orientert Heiberg om sin beslutning i 1995. (Aftenposten).

I oktober 2006 var det stortingsrepresentant Hans Olav Syversen fra KrF som trodde saken var moden til å nevnes igjen. Nå som folkegave til kongeparet i forbindelse med deres forestående 70-årsdager året etter. (Saken burde selvfølgelig ikke være partiavhengig, men er det et KrF i medvind snart fem år senere eller et annet parti som først tør løfte frem saken i tide til å lage en gave til 75-årsdagene?)

Faksimile ABC Nyheter.

Årene går, men grusen ligger der, eller ligger ikke der den skal, fremdeles.

Neste år vil både kong Harald og dronning Sonja fylle 75 år. Hva med en folkegave? Gi dem stein.

Kanskje også politikerne på Stortinget tør bevilge en liten sum til steinlegging av Slottsplassen hvis de lukter at dette faktisk er et ønske fra folket. Ikke bare som en gave til sin kjære konge og dronning, men også en gave til hovedstaden og alle innbyggere og turister som ferdes over plassen.

Hva med å bruke en del av plassen til lokale steingaver fra norske kommuner? Larvikitt kan  for eksempel være en opplagt gave fra Larvik.

Man kan kanskje også legge ned stein fra Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen, Bouvetøya, Peter den førstes øy og norske besittelser i  Antarktis, for eksempel Prins Harald kyst?

Kanskje man også kunne invitere utenlandske turister og statsoverhoder til å bli med på dugnaden å steinlegge Slottsplassen?

«Visit Norway – bring your stone.»

Faksimile Nettavisen.

Steingale turister?

Ved Frihetsgudinnen i New York står en stein gitt i gave fra innbyggere i Karmøy kommune for å markere at kobberet som er brukt i Statue of Liberty (Frihetsgudinnen) stammer fra Visnes kobbergruve på Karmøy. Jeg fotograferte selv den steinen. Tenk det. Reise halve jordkloden og fotografere en stein «hjemmefra». Nå var det ikke akkurat kun derfor jeg dro til Liberty Island da, men i den grad stein kan fremkalle glede så opplevde jeg visst noe slikt.

På Karmøy tjener de penger på å selge stein med den historien.

En steingave fra kommuner koster lite, og kan være en gimmick å spinne videre på. Folk samler på stein, kjøper stein – de trenger ikke være steingale. Her ligger et inntektspotensiale for kommuner som har gråstein eller annen stein de kunne tenke seg å selge i små biter til turister og samlere. «Denne steinen finner du også på selveste Slottsplassen.»

Tiden er inne

Dersom slottet skulle invitere til dugnad på Slottsplassen, stiller jeg og helt sikkert mange med meg gledelig opp, med redskap, stein og kopp. Imidlertid har jeg sans for at fagfolk skal gjøre arbeidet, og da skikkelig, slik at man slipper å gjøre steinleggingen på nytt etter en vinter.

Om noen skulle trenge bedre tid eller et annet påskudd for å planlegge en gave så er det 200-årsjubileum for Grunnloven i 2014. I 2017 vil kongeparet fylle 80 år. I 2018 vil de eventuelt feire gullbryllup.

Jeg krysser fingrene for at Kong Harald den femte og dronning Sonja, med folkets støtte og god samvittighet, får gå på den steinlagte Slottsplassen.

[polldaddy poll=5469389]

Ting tar tid: Byggingen av slottet

Historien om byggingen av slottet med Slottsplassen er langtekkelig og kronglete nok. Slottsarkitekt Hans Ditlef Frants Linstow måtte endre planene flere ganger underveis i prosessen.

Grunnsteinen ble lagt ned 1. oktober 1825 av kong Carl Johan. Han døde fire år før slottet sto ferdig.

I 1827 var grunnmuren ferdig, og den bevilgede summen for bygget nesten oppbrukt. I 1827 og 1830 avslo Stortinget å bevilge ytterligere penger, som en politisk demonstrasjon mot kong Carl Johan. I 1833 bevilget Stortinget imidlertid penger til et endret, enklere og rimeligere, men like stort slott. Slottet var under tak i 1936.

Planen var brostein

Slottsplassen. Foto morgueFiles.

Slottsarkitekt Linstow har i en perspektivtegning fra 1838 markert at det skulle være brostein. I et brev noen år senere, og altså flere år før slottet sto ferdig i 1849, skrev han også at Slottsplassen nå hadde fått den hellingen som skulle til for å steinsette plassen.

Når det allikevel ikke ble slik arkitekten hadde planlagt så skyldtes dette pengemangel hos bevilgende myndighet på midten av attenhundretallet.

Det argumentet burde ikke gjelde lenger. Selv 100 millioner kroner blir en tjuekroning (eller tjue små tomflasker) fra hver nordmann.

Alternativet til steinlegging er uansett ikke å spare pengene. Alternativet er at noen bruker pengene på drenering og fortsatt grusing.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Kilder utover de det er lenket til i teksten:

Lars Elton: Slottsplassen – grus i maskineriet. Kronikk i Dagbladet (1995), Det kongelige slott/nettsiden kongehuset.no: Bygginga av slottet, artikler i NRK: Skal grave opp Slottsplassen (26. mai 2009), Nettavisen: Ups – der forsvant kongens grus (29. august 2011), Einar Berg, Universitetet for Miljø og biovitenskap, Wikipedia: Det kongelige slott.

Annonser