Nav-ansatt svindlet klienter

En NAV-ansatt har i minst ti år tappet klientkontoer og overført penger, som angivelig skulle være utbetalinger til klientene, til sin egen konto. I løpet av ti år har saksbehandleren tatt over 1,1 millioner kroner fra minst 53 klienter (NRK).

Svindelen ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det kan lett tenkes at kollegial beskyttelse, og tilfeldigheter, kan hindre lignende avsløringer.

Faksimile NRK.

En annen saksbehandler overtok en klient, mens den uærlige saksbehandleren var på ferie. Da den nye saksbehandleren skulle hjelpe klienten, og tok kontakt med NRK i juli 2009 for å få vite et KID-nummer på en lisensregning som saksbehandleren trodde klienten burde ha betalt, men ikke hadde fått, kom den uærlige saksbehandlerens navn frem.

Det var saksbehandlerens TV-lisens som var blitt belastet klientens konto et halvt år tidligere, og som den nye saksbehandleren tilfeldigvis begynte å nøste opp i.

«Internkontrollen avslørte den ansatte i juli 2009», sier kommuneledelsen i dag. Det høres vel bedre ut enn at det var tilfeldighetene og en nysgjerrig kollega, som ikke lot kollegahensyn stanse seg.

I rapporten gir Kommunerevisjonen kritikk til kommuneledelsen for å ikke ha hatt gode nok rutiner og for ikke å ha gjort de kontrolltiltak de skulle ha utført.

Betalingen av denne NRK-lisensen startet avsløringen av den uærlige NAV-ansatte.

Ingen vet om det har foregått i lenger enn ti år.

Kommunerevisjonen har ikke  undersøkt det, men kun gått så langt tilbake som de har dokumentasjon å undersøke. Bankutskrifter og øvrige regnskapsbilag makuleres eller slettes etter 10 år.

Ingen vet heller hvor mange andre som kan være rammet av lignende. I denne saken er kun denne ene saksbehandlerens praksis blitt gransket. Ressurshensyn har selvsagt også avgrenset kontrollen.

Oslo kommune har sladdet navnet og husnummeret til den nå avskjedigede saksbehandleren. Her overførte saksbehandleren klientens ekstra juleutbetaling til seg selv med meldingen «x-jul».

Hele rapporten finner du her.

– – –

Saksbehandleren må svare for sine lovbrudd, men noen har også et lovpålagt kontroll- og tilsynsansvar for å ha rutiner og foreta de nødvendige undersøkelser som egentlig skal forebygge og avsløre hvis noen misbruker offentlige midler og klientmidler.

I dette tilfellet har noen i minst en ti-årsperiode, kanskje lenger, ikke gjort jobben sin godt nok.

Siden Oslo kommune har valgt å ha parlamentarisk styring, er det byrådspolitikerne som sitter med det øverste administrative ansvaret som ellers ville ha påligget rådmannen i slike saker.

Disse har vært byråd for det som nå heter eldre og sosiale tjenester og hatt ansvaret for sektoren der svindelen har fått pågå:

Fra 18. januar 2006: Sylvi Listhaug (FrP), byråd for velferd og sosiale tjenester

Fra 29. oktober 2003: Margareth Eckbo (FrP), byråd for velferd og sosiale tjenester

Fra 26. september 2001: Torger Ødegaard (H), byråd for eldre og bydelene

Fra 29. november 2000: Bård Folke Fredriksen (H), byråd for eldre og bydelene

Fra 2. februar 2000: Erling Lae (H), byråd for eldre og bydelene.

Dersom man er i stand til å lære av sine feil, er det håp. Og så er det alltid noen som ikke er så flinke til å ta sitt ansvar selv, men desto flinkere til å skyve det over på andre.

Du får kanskje spørre dine politikere om hva de gjør for å stanse snusk i forvaltningen?

Mer om snusk i forvaltningen:

[polldaddy poll=3077920]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

  1. Tips for å sikre deg mot gassuhell.
  2. De som gir alt.
  3. Maktmisbruk.
  4. Ikke til å tro på.
  5. Et skritt tilbake.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer Nav:

TV 2: Tor Saglie går av som Nav-sjef.

VG: Tor Saglie slutter som Nav-sjef neste år.

Annonser

Bukken og havresekken, igjen og igjen

Foreldrene ved Hammer skole gjør en god jobb med å synliggjøre realitetene for skolebarn i Norge.

En konkret sammenligning som viser at en grisebonde har strengere krav til ventilasjon i fjøset enn en kommune har på en skole, er en sammenligning som gjør inntrykk. I alle fall på andre enn de som selv er kommunepolitikere og stadig gir seg selv lignende dispensasjoner eller lukker øynene for egne lov- og forskriftsbrudd.

Grisens rettigheter blir ivaretatt av andre enn kommunen, det statlige Mattilsynet.

I det som kalles verdens rikeste land, i en forholdsvis velstående kommune, er det helt andre ting enn elevenes helse og innemiljø som prioriteres.

I mange andre sammenhenger dukker også samme problem opp: Kommuner som bryter lover og unnlater å oppfylle rettigheter og krav overfor sine innbyggere.

(Mer: Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.)

Jan Vilhelm Bakke påpeker et poeng som gjelder langt utenfor fagområdet innemiljø:

– I prinsippet er det kommunestyret som skal kontrollere dette, og da får du fort en «bukken og havresekken»-situasjon. Regelverket for skolene blir rett og slett ikke overholdt, sier Jan Vilhelm Bakke, overlege ved Arbeidstilsynet og førsteamanuensis i miljømedisin på NTNU.

Dette gjelder også på mange andre områder der kommunene kontrollerer, eller lar være å kontrollere sine egne lovbrudd og hvordan de oppfyller rettighetene til sine innbyggere.

For mange kommuner har forsømt seg for lenge. Man kan ikke ha tillit til systemet med kommunal egenkontroll når bukken skal passe havresekken og unnlater å gripe tak i kommunenes egne overgrep, lovbrudd og forsømmelser.

Tiden har løpt fra den kommunale egenkontrollen, som bør erstattes av uavhengig kontroll fra noen som står utenfor kommunens kontroll.

Det har med respekt for innbyggerne å gjøre.

Dagens system beskytter kommuneledelsen og kommunepolitikerne, i stedet for å sørge for å ivareta innbyggernes rettigheter og norsk lov på mange områder.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

  1. … fordi jenter er jo mindre verdt.
  2. TV-sex, fyll og medias eiendom.
  3. Fornuftig prioritering?
  4. Spare seg til fant.
  5. En jobb å gjøre.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Annonser

Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk

Kommunen din kan egentlig ha nok penger til både bedre skole, mer verdig pleie, bedre veivedlikehold, vann i bassengene og mye annet. Problemet er at store summer sløses bort på ulovlige, overprisede kontrakter mange steder. Uten at noen reagerer.

Vanligvis vil ikke kommunene la noen kontrollere seg når de har begått lovbrudd innen kontraktstildelinger. Slike lovbrudd er så vanlige at ingen med kunnskap om temaet blir overrasket når nye alvorlige økonomiske lovbrudd avdekkes i en kommune.

Det er mer overraskende at noen kommuner velger å la seg kontrollere. Det hører til det kommunale selvstyret å kontrollere seg selv, … eller å la være. De som har alvorlige ulovligheter å skjule velger derfor som oftest å la være.

Pressekonferanse om rapporten. Foto fra Bergen kommune.

Bergen kommune er for stor til at alle på rådhuset kjenner alle, og dermed for stor til at noen kan hindre kontroll for å redde kjentfolk eller egen jobb og karriere. I tillegg er kompetanse om lovverket avgjørende for å vite at man har gjort noe ulovlig.

Mange mindre kommuner har selv opplyst til KS at de mangler kompetanse om lovverket, og derfor ikke klarer å følge loven ved anskaffelser og tildelinger av kontrakter. Manglende kunnskap fritar imidlertid hverken rådmann for det overordnede utøvende ansvar eller kommunepolitikere for sitt kontrollansvar. Da kan det være fristende for rådmenn og andre med ansvar å heller la være å kontrollere sine egne lovbrudd. Hvis da ikke tre til ti år i fengsel for medvirkning til grov korrupsjon frister?

På den bakgrunnen er det ikke overraskende at det er nettopp i store kommuner som Oslo, Bergen, Trondheim og Bærum det er blitt offentlig kjent tilfeller av «kommunesnusk» de siste årene.

Det betyr slett ikke at slikt ikke foregår i mindre kommuner, bare at i mindre kommuner er det lettere å unngå at lovbruddene blir offentlig kjent.

De som lever godt av overprisede og ulovlig tildelte oppdrag til sin kommune, er blant de siste som ønsker slikt avslørt. Allikevel finner du mange leverandører som har historier om hvor utbredt slike lovbrudd er. Særlig i mindre kommuner. Det betyr de aller fleste.

Bilde fra Bergen kommune

En sladdetabbe gjorde at deler av rapporten om Bergen kommune ble offentliggjort mot kommunens vilje, og i strid med de lovhjemler kommunen påberopte seg for hemmelighold av de sladdede delene.

Honnør til TV 2s journalist for å ha større elementær brukerdatakunnskap enn de som jobber med å sladde sensitiv informasjon i Norges nest største kommune.

Så kan bergensere trøste seg med at normalt er det dårligere IT- og arkivkompetanse i mindre kommuner. Og at Bergen nå kan få mulighet til å rydde opp og bli kvitt  lovbrytere som misbruker sin posisjon og kommunens midler på ulovlig vis.

Det vil kommunens omdømme, innbyggere og ledelse vinne mer på enn hva mindre kommuner som «koster lovbrudd under teppet» gjør.

Mer: TV 2: MSN-diskusjoner avslører at ansatte diskuterte hvordan de skulle bryte loven og manipulere offentligheten.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

  1. … fordi jenter er jo mindre verdt.
  2. TV-sex, fyll og medias eiendom.
  3. Fornuftig prioritering?
  4. Spare seg til fant.
  5. En jobb å gjøre.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Annonser

Spillet er i gang

Blir norske pasientrettigheter respektert ved norske sykehus?

Noen vil få en smekk når bølgene etter det som media kaller sykehusskandalen har lagt seg. Hvor mange og hvem som får en straffereaksjon eller refs av de som har eller har hatt ansvar kommer an på hvor langt tilbake og hvor bredt kontrollen innrettes.

(«Slurv og dårlig kjennskap til loven hos helsepersonell torpederer grunnleggende rettigheter, mener pasientombudene. Skrekkeksemplene er mange.» VG.)

(19 av 20 sykehus utsetter for mange operasjoner, TV 2/ Vårt Land.)

Foreløpig tyder lite på at dette blir behandlet som en bred systemsvikt som kan omfatte flere avdelinger, flere sykehus eller flere regionale helseforetak. De ansvarliges  egenerklæringer om at de ikke kjenner til slikt juks med datoer for ventelistegarantipasienter i sin egen helseregion brukes for mye mer enn det er verdt.

Politiets etterforskning av en konkret anmeldelse er ingen omfattende forvaltningsrevisjon eller generell kvalitetskontroll som er egnet til å frikjenne alle andre enn de som er under konkret etterforskning nå. Allikevel er et mulig utfall at noen med ansvar vil fremstille saken som begrenset og ferdig oppgjort når politiet er ferdig med sin begrensede etterforskning.

For de med ansvar for et eller annet er dette et spill om å få media og innbyggere til å tro.

I den forbindelse bør det være lite troverdig når det hevdes at sjefen som er under etterforskning, og som ba om og fikk innsyn i den hemmelige internrapporten, nå hevdes å ikke ha lest den. Når rapporten har vært den etterforskede i hende, så bør man gå ut i fra at vedkommende har kjennskap til innholdet, med de konsekvenser det kan få. (Oppdatert. VG: Hevder han slettet e-post med hemmelig rapport.)

Like lite troverdig bør påstander fra alle involverte som hevder å ha «fullstendig informasjon» være, når de stadig prøver å fremstille saken mer begrenset og «ufarlig»  enn noen kan vite.

Det eneste vi vet sikkert om saken er at det fulle omfanget ennå ikke på noen måte er vedtatt undersøkt av noen eksterne kontrollinstanser, hverken politi, Fylkesleger, Helsetilsynet eller Riksrevisjonen.

– Det er bare kvalitetssjefen som har tilgang til den i hele foretaket. Hun har skrevet rapporten, sa kommunikasjonssjef Jo Heldaas da.

Nå beklager han at han ga feil opplysninger til VG.

– Jeg hadde ikke fått fullstendig informasjon om saken på dette tidspunktet, sier han nå. (VG 5. februar.)

Senere endres forklaringene igjen:

Sykehuset bekreftet fredag at avdelingssjef ved kirurgisk avdeling som granskes, Eilert Ottesen, hadde blitt gitt tilgang til rapporten.

I dagens VG mener derimot ledelsen at Ottesen ikke leste rapporten før den ble trukket tilbake. (VG, 8. februar.)

Mange med ulik grad av ansvar og mulig bruk av lignende metoder andre steder kan gå fri dersom saken blir avgrenset og definert til å gjelde kun en eller to personer på kun en avdeling på kun ett sykehus i kun en helseregion.

Da blir problemet lettere løst for både de ansvarlige i forvaltningen og de politisk ansvarlige som burde eller kunne ha kontrollert og reagert tidligere.

[polldaddy poll=2668039]

Tidligere innlegg om saken:

Skandalen vokser, men følges det opp?

Systemet oppmuntrer til juks.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 8. februar.

1. Strengere straffer.

2. En dyr pupp.

3. Krekar – Norge 5-0

4. ...Dog fred er ei det beste.

5. Korrupt politi.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: 650 pasienter hasteinnkalt til Bærum sykehus.

VG: Helsetilsynkritikk ikke tema på styremøte.

VG, TV 2: Helsetilsynet krever flere svar fra Vestre Viken.

TV 2: NTNU misbrukte 116 000 pasientjournaler.

TV 2: (Økt bevissthet ga rekordhøye pasienterstatninger i fjor.)

VG: Politiet avhører ansatte om ventelistesaken.

VG: Suspendert lege avhøres.

VG: Dødstallene tredoblet ved fødeavdeling på Kongsberg.

VG: (Mediafokuset har gitt stor økning i henvendelser til pasientombudene.)

TV 2: Papirrot kan ha kostet kreftpasient livet.

VG: Bortkomne papirer kan ha kostet kreftpasient livet.

Systemet oppmuntrer til juks.

Avsløringene av manipulering med sykehusjournaler sjokkerer visst mange av de som har vedtatt og lagt opp til at systemet skal være slik. De som har erfaring med systemadministrasjon, sikkerhet, kvalitetskontroll og tilsyn med mer i offentlig sektor bør ikke være like sjokkerte som det enkelte uttrykker i media. I alle fall ikke om de skal ha troverdighet.

Hvor lenge jukset har pågått, vet kontrollmyndighetene ingen ting om ennå.

Spørsmålet er egentlig ikke hvor lenge det har pågått. Spørsmålet er heller hvor langt tilbake, og hvor dypt kontrollmyndighetene (og ansvarlig statsråd) har lyst og kapasitet til å gå.

Hvis de leter finner de nok garantert manipulasjon med opplysninger. Kanskje for å skjule egen inkompetanse og feil eller for å få anerkjennelse, ros, posisjonere seg for karriereopprykk etc. (Oppdatert: Hvis styrets styringsparametre er ventelister og økonomi, så bør det ikke være overraskende om noen jukser, tilnærmet risikofritt, for å innfri.)

Dette er ikke noe nytt fenomen som dukket opp med elektroniske journalsystemer. Slikt har også foregått i analoge papirbaserte journaler.

Den største forskjellen mellom papirbasert og elektronisk journal er at man måtte ha fysisk tilgang til papirjournalen for å trikse med den. Påføringer og endringer med ulike typer blekk er mulig å avsløre når man først ser etter det, men umulig å avsløre før man konkret undersøker i den aktuelle mappen. Og kontroll skjer omtrent aldri. Kun unntaksvis og stort sett etter klager/henvendelser fra brukere/pårørende som ikke stoler på «systemet». Det skal litt til for å våge å opponere.

I elektroniske journaler (i offentlig sektor) må den som tildeler tilgangsrettigheter gjøre en god jobb for å i utgangspunktet minimere risikoen for uautorisert tilgang.

Det hjelper imidlertid lite når enkelte virksomhetsledere gir mange uvedkommende i virksomheten tilgangsrettigheter som de strengt tatt ikke har behov for.

( Debatten om Datalagringsdirektivet handler også om tilgang og mulighet til misbruk. TV 2: Oslo Høyre sier nei. VG: Venstre: Lovverket er for svakt og ansatte kan for lite om personvern.)

Hvor ofte blir virksomhetsledere i offentlig sektor straffet for å på administrativt vis ha gitt et stort antall uvedkommende i virksomheten tilgang til å se tildels sensitiv informasjon?

Hvorfor skal ikke de ansvarlige virksomhetsledere få noen reaksjoner for å gi tilgangs- og endringsrettigheter til viktig informasjon til uvedkommende? Ville de ha blitt straffet om de låste inn en uvedkommende på «det gamle kontoret» og lot vedkommende snoke og endre i papirjournalene?

Det er mye enklere, rimeligere og mer effektivt å kontrollere bruk av tilgang og gjennomføring av endringer i elektroniske journaler. Hvis lederen bare vil.

Noen kunne kanskje også i større grad ha varslet, men tier i en slags lojalitet? (Bloggen Depotdrengen skriver om «Etikk, varsling og arkivarens rolle»  for de som vil vite mer om det.)

I de aller fleste offentlige virksomheter er det spesifikke krav til hva systemet må kunne «fange» av metadata om hendelser. For eksempel hva som ble endret, når og av hvem. (Oppdatert: Leverandøren bekrefter at denne funksjonaliteten er i systemet.)

I tillegg må rutiner for å ivareta informasjonens integritet og autentisitet være på plass. Ofte er det samme leders overordnede ansvar å sørge for både å ivareta disse hensynene, velge ut og velge bort områder for kontroll samt rapportere og motta anerkjennelse for sine resultater.

På høyere nivå er det lettere å manipulere, ved for eksempel å foreta utvalg og «velge bort» deler av det rapporter ikke skal omfatte. Slik manipulering er i utgangspunktet ikke direkte og åpenbart skadelig for den enkelte bruker/pasient. Kun indirekte ved at det foretas prioriteringer ut fra informasjonen. Slikt avdekkes svært sjelden, så godt som aldri. Blant annet fordi kostnaden ved å avdekke det antas å være langt lavere enn nytten. Og med lav risiko for å bli tatt, kan svake sjeler i maktposisjon fristes til juks.

Manipulering med informasjon er heller ikke enestående for sykehusvirksomhet, men foregår i mange virksomheter der noen har behov for å trikse med opplysninger for å berge sitt eget skinn, og har makt til å gjøre det.

Jeg setter et skarpt skille mellom juks/manipulering som utføres av private og det som utføres av offentlig virksomhet. Dette fordi offentlig virksomhet forvalter rettigheter, tillit og maktmidler overfor den enkelte innbygger. Når det jukses med informasjon om innbyggerne i journaler og dokumenter i offentlig virksomhet har det derfor alvorligere konsekvenser. (Juks med helseinformasjon kan også sette liv og helse i fare.)

Hvorfor skjer slikt juks? Noen kan for eksempel ha hatt interesse av at sin avdeling, sitt ansvarsområde skal fremstå som bedre enn det i realiteten er.

Dette er heller ikke ukjent i andre sammenhenger der ledere i offentlig sektor skal måles mot andre avdelinger. Benchmarking i offentlig sektor har mange positive sider, men kan også ha noen store negative dersom systemet legger opp til at juks kan foregå med lav risiko for å avdekkes.

Straffen for systemjuks (påregnelig systemsvikt) er så godt som ikke-eksisterende, og rettes eventuelt mot leder. I verste fall kan det være umulig å straffe den ansvarlige fordi vedkommende kan hevde det ikke er gjort bevisst. Manglende eller  svake straffereaksjoner kan igjen gjøre det fristende for enkelte ledere (og andre med tilgang) å jukse. Mange ser heller ikke noe alvorlig galt i å «pynte litt på informasjonen» som juks så uskyldig kan fremstilles som.

Oppdatert: I sykehussaken skal 3700 pasientjournaler sjekkes for datojuks. Der stanser kontrollen av systemene. I alle fall foreløpig, inntil noen setter inn ressurser på å eventuelt finne årsaker til slikt juks og ikke bare symptomer.

Det skjer nok ikke, fordi motkreftene er sterkere enn interessen for å løse den egentlige systemsvikten.

De neste sakene med sjokkerende avsløringer kommer nok også etter at noen tilfeldige  varsler, og ikke etter betryggende internkontroll eller lovpålagt tilsyn.

[polldaddy poll=2580717]

Flere blogginnlegg om temaet offentlig sektor, misbruk, dårlig kontroll etc:

Bukken og havresekken.

Barnevernet skal kontrolleres bedre.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Avslørt.

Historiske overskridelser.


– – –

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 22. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. Syke forventninger.

4. Hvem er bakspillerne?

5. Norsk forfall.

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


VG: Døde i kreftkø. For sent innkalt til undersøkelse. VG: Kripos etterforsker sykehusskandalen. VG: Fylkeslegen sier det foreligger brudd på Pasientrettighetsloven. Nye saker granskesTV 2: Dette er dataprogrammet som er brukt. VG: Dette blir helseforetaket anmeldt for. Vårt Land: Starter etterforsking. TV 2, VG: Sykehusforetaket er politianmeldt. VG: Etikkrådet mener helsevesenets omdømme står i fare. VG: Pasient varslet sykehusdirektøren allerede i oktober. VG: Advarte mot ventelistetriksing for over tre år siden. VG: (Sykehuset var varslet flere ganger tidligere uten å gjøre noe.) VG: Norske sykehustopper kan ikke garantere at lignende ikke har skjedd på sine sykehus.

VG: Leder i Helsekomiteen Bernt Høie (H) krever at pasientene må få behandling andre steder umiddelbart. Frykter det kun er toppen av et isfjell.

VG: (Spesialistlege: Det overrasker meg om saken ved Bærum sykehus er unik.)

Et apropos på et annet område. TV 2: Professor mener uføretall kamuflerer arbeidsledighet. (Større andel uføre i de minste kommunene med lite arbeidsmarked.)

 

Bukken og havresekken

Oppdatert 1. september. VG: Deloitte har levert sin rapport. Mener det ikke er grunnlag for å politianmelde enkeltpersoner, men påviser flere kritikkverdige forhold.

25. februar. TV 2: Norsk Tipping har leid Deloitte til å granske seg.

– – –

14. januar. TV 2: Leverandør betalte penger til ansatt nært i tid med at de fikk milliardkontrakt.

VG: Sponheim:- Hadde denne ukulturen vært kjent, kunne Bondevikregjeringen ha stanset spillmonopolet.

– – –

Riksrevisjonen avdekket ulovligheter og kritikkverdige forhold i Norsk Tipping i en utvidet revisjon. Dette skulle rapporteres til Stortinget, men noen forhold ble holdt unna rapporten da de var sendt til vurdering hos Økokrim. Da lå det allikevel i kortene at forholdene en gang ville bli kjent for offentligheten.

Bladet Kapital hadde allerede i 2004 omtalt flere alvorlige forhold i Norsk Tipping. Tre år senere ( i desember 2007) besluttet Riksrevisjonen å granske selskapet etter at mediaomtale hadde tvunget administrerende direktør Reidar Nordby jr til å gå av.

Etter nye spørsmål fra Kulturdepartementet før jul, besluttet det statlige selskapet Norsk Tipping å foreta sin egen hasteutredning, ved hjelp av firmaet G-Partner, som har spesialisert seg på å avdekke korrupsjon og økonomiske misligheter. I en pressemelding uttaler Norsk Tipping seg nå om en ukultur i toppen av selskapet.

– Dessverre viser det seg at det kan ha eksistert en ukultur i det øvre sjikt i organisasjonen i perioden som har vært gjenstand for revisjon. Dette går på ting som manglende habilitet og armlengdes avstand i forhold til leverandørsiden, kostnadsfokus og økonomiske disposisjoner, handlinger utover fullmakter gitt av styret og informasjon til styret.

Videre forteller Norsk Tipping i pressemeldingen at de har bestemt seg for å foreta en egen (de kaller det uavhengig) «gransking av forholdene rundt terminalene under forutsetning av at Kulturdepartementet ikke har innvendinger imot dette. Vi har orientert politiet om saken.»

Det er svært arbeidskrevende og vanskelig å avdekke korrupsjon i offentlig sektor. Noen har forlengst funnet ut at de kan manipulere mulig kontroll i ettertid ved hva de velger å dokumentere og arkivere. Forvaltningens egen kontroll og tilsyn pleier som oftest å i stor grad basere seg på dokumentkontroll og er rettet mot hva organet gjør, og ikke hva den enkelte ansvarlige gjør. Hvis det ikke står i et dokument at organet har gjort noe galt så går de ansvarlige lett fri, selv om de faktisk har gjort noe galt, men unnlatt å dokumentere og arkivere det.

I motsetning til private aktører, så er offentlig sektor pålagt å følge blant annet; -Arkivlova som sier hvordan arkivarbeidet skal foregå

-Offentleglova (ny fra 2009) som sier hva offentligheten skal ha innsyn i og hvordan

-og Lov om offentlige anskaffelser som setter krav til hvordan offentlige organer og selskaper skal utlyse og tildele kontrakter.

I tilfellet Norsk Tipping går det frem av Riksrevisjonens rapport fra i fjor at det er foretatt anskaffelser i strid med sistnevnte lov. For slikt kan selskapet/organet straffes økonomisk med bøter.

Det går også frem av rapporten at arkivet ikke inneholdt tilstrekkelig dokumentasjon om de undersøkte forholdene. Brudd på arkivloven kan straffes med bøter, dersom det er med vilje. Det kan være vanskelig å bevise at diffuse interne rutiner er brutt eller misforstått med vilje.

Det kan ligge en fare i at de som har maktposisjoner til å både påvirke økonomiske avtaler med leverandører, internkontroll og hva som skal og ikke skal kontrolleres, samt har ansvaret for arkivorganiseringen kan bli bukken som passer havresekken.

Slikt er ikke uvanlig i offentlig sektor.

Det uvanlige er at noen avslører det. I dette tilfellet var det media (startet av Kapital i 2004) som avslørte forhold som selskapets internkontroll ikke reagerte på og som revisor ikke hadde avdekket ved sine årlige revisjoner.

Årlig regnskapsrevisjon vil normalt heller ikke være tilstrekkelig til å avdekke slike lovbrudd og misligheter med offentlige midler. Å tro at ting «må være i orden fordi revisor har godkjent regnskapet» er derfor en misforståelse. Det er omtrent som å tro at en bilist ikke har vært innblandet i lovbrudd fordi bilen har bestått EU-kontroll.

Uansett hvordan saken om Norsk Tipping ender så er en ting sikkert. Firmaet G-Partner har nok å gjøre med offentlige klienter som er i lignende situasjoner med ulovlig bruk av dine og mine skattepenger.

Og Økokrim har ikke ressurser til å ta mange slike saker. Det vet bukkene også.

Et pussig moment i Norsk Tipping-saken er at granskingen som Riksrevisjonen har foretatt, går helt tilbake til den tiden da kulturminister Ellen Horn var Norsk Tippings overordnede. Da var nåværende riksrevisor Jørgen Hårek Kosmo hennes regjeringskollega. Han har imidlertid tidligere vist at han har høy integritet som riksrevisor og ikke viker av veien for å kritisere sine politikerkolleger eller andre når det er nødvendig. Lovbestemt habilitet og personlig integritet er imidlertid to forskjellige ting.

(En annen som var kulturminister i store deler av den undersøkte perioden har skiftet beite. Trond Giske er nå forsonet med Kjell Inge Røkke. En av de få som faktisk er dømt for korrupsjon i Norge. Brustad var visst litt streng mot ham, i følge Giske.)

De aller fleste politisk oppnevnte kontrollører i offentlig sektor har nok aldri utvist i nærheten av samme uavhengighet og personlige integritet som riksrevisor Kosmo når de har vært bukker som skal kontrollere kollegers forvaltning av havresekken. Slik kan ukulturer oppstå og overleve.

Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

[polldaddy poll=2507558]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Flyttet: Fenomenet «bukken og havresekken» finnes mange steder. Journalister reagerer når det er presseansattes egne penger som blir tatt.)

TV 2: Lottomillionær irritert da Norsk Tipping ringte under lørdagspizzaen.

VG : (Norsk UD og FN-utsending Terje Rød-Larsen hevdes å ha vært involvert i oppstarten av selskap Reidar Nordby jr var styreleder i. Planla «palestinsk fredslotteri».)

TV 2: Nordby slår tilbake mot beskyldninger om inhabilitet.

VG, TV 2: Viseadministrerende direktør Tollef Imsdalen går av. Angivelig «for å få ro i selskapet».

En annen blogg om at Norsk Tipping-saken er gammelt nytt.

 

DU får regninga for offentlig ansattes feil

Oppdatert 8. mars. TV 2: Vegvesenets nye datasystem kan koste en milliard. Fire ganger mer enn planlagt.

– – – – –

Alle kan gjøre feil. Jo mer alvorlig feil kan være, jo strengere krav er det vanlig å sette til de som skal utføre arbeidet. Blant annet i form av kompetansekrav og kontroll. Derfor blir det ofte slik at selv om alle kan gjøre feil, så gjør ikke alle alvorlige feil, selv om de har muligheter til det.

I tilfelle det er lover, forskrifter, kvalitetskrav, standarder m.v. som regulerer virksomheten, er det vanlig å klargjøre hvilke krav som gjelder, og, avhengig av omfanget, kanskje ta med i risikoanalysen en vurdering av konsekvenser av brudd på disse. Litt forenklet er det også slik at man driver kun med det man kan, og overlater til andre (kvalifiserte) det man ikke kan.

Det er ukjent hvordan ledelsen i Jernbaneverket tenkte da de satte i verk en innkjøpsprosess som nå ender med at inntil 600 millioner er brukt på en kontrakt som nå skrinlegges.

Det som i dag er Merkur-skandalen startet for snart sju år siden med en liten kontrakt på 25 millioner. Siden har prosjektet stadig vokst i omfang og verdi ved flere brudd på Lov om offentlige anskaffelser. (Stavanger Aftenblad: Knusende dom over Jernbaneverket.)

I følge pressemelding fra Jernbaneverket skal de prøve å få godkjent noe av anlegget som noe annet enn opprinnelig tenkt. Dette for å få lavere krav til sikkerhet og dokumentasjon, og dermed kunne bruke noe av det de har betalt for.

Om det er noen trøst så skjedde de alvorlige bruddene på offentlige anskaffelsesregler i staten, og ble avdekket av kontroll som staten selv bestilte. Selv om kompetansen er skremmende lav, så kan vel noen finne trygghet i at noen i alle fall ønsker å granske skandaler og ikke bare «koste slikt under teppet».

I kommunene er det mye verre. Det er velkjent i offentlig sektor og blant leverandører at kompetansen om krav til hvordan offentlige anskaffelser skal foregå er betydelig lavere i kommuner enn i staten. Det er også velkjent at bortsett fra noen av de aller største kommunene, så er det få som tar lovbrudd innen dette området alvorlig i kommunene. «Vi bryter så mange lover hver dag at vi ikke kan bry oss om det«, sa en rådmann en gang på en konferanse, til anerkjennende nikk fra flere kommunale ledere.

Det finnes tilfeller der norske rådmenn ulovlig, men ustraffet, har stanset kontroll av alvorlige innkjøpslovbrudd som rådmannen er ansvarlig for.

Til slutt er det innbyggerne som sitter med regninga for alt som søles bort av offentlige midler på alle slike ulovlige kontrakter og overskridelser som kommer av andre årsaker.

 

Mer om Historiske overskridelser.

Enkelte kommunale ledere har kontrakt på at de uansett skal ha en lederstilling, uavhengig av om de ikke mestrer jobben. Se Evig sjef.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 19. januar.

1. Prisen på et menneskeliv.

2. Bedre enn folk flest.

3. Manglende respekt for deg som databruker.

4. Fortjener de førerkort?

5. Bukken og havresekken.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Det er ikke bare i offentlig sektor kunnskapen og bevisstheten om økonomisk kriminalitet er lav. BI-professor vil ha korrupsjonsdømte inn som gjesteforelesere.

Andre nyhetssaker relatert til offentlig ansatte og feil:

TU: IT-rydding i Vegvesenet. (Dårlig oversikt kan ha kostet.)

TV 2: Tog sporet av fordi trafikkstyrer glemte sporveksler.

TV 2: Politiet får bot på 80 000 for å ha glemt fange.

TV 2: Lurte Norad trill rundt. Norske bistandspenger kan ha forvunnet i korrupsjon i Pakistan.

VG: Statens Vegvesen holdt igjen regning – ventet på prisøkning.