SV: Klar til splid

Audun Lysbakkens avgang som statsråd har allerede fått enkelte i hans eget parti til å ta til orde for at han dermed ikke kan være SV-leder. Dette er trolig ikke nyvunnet erkjennelse av hvor viktig det er å støtte en lederkandidat som sitter i regjering. Det kan heller virke som om alle midler nå er blitt tillatt for å diskreditere Audun Lysbakken frem mot ledervalget på SVs landsmøte. Kanskje mens noen jobber i kulissene for å få en lederkandidat som har trukket seg til å tre inn på arenaen igjen?

Faksimile Dagbladet.

Man kan ha sine tanker om hva årsaken kan være når valgkomitémedlem i SV, Kjersti Markusson, nå mener det vil være problematisk å ha en SV-leder som ikke sitter i regjering. Hun tilhørte mindretallet i SVs valgkomité som ikke ville ha statsråd Lysbakken som SV-leder. (Markusson fra Nordland SV og Andreas Behring fra Oslo SV.) Derimot støttet de Heikki Holmås sitt kandidatur som partileder. Og han sitter som kjent ikke i regjering. Det var altså uproblematisk å støtte stortingsrepresentant Holmås som SV-leder. Problematisk ble det først å ha en leder som ikke sitter i regjering når Lysbakken går av som statsråd. Dette mer enn lukter personstrid.

Audun Lysbakken kalte seg revolusjonær og marxist tidligere. Det gjør han ikke lenger. I september 2011 skrev han på sin egen blogg, Rettvenstre, at han har sagt og skrevet mye som 23-åring som han ikke lenger sto for ti år senere, som 33-åring.

I kampanjen for å markedsføre seg selv som kandidat til ledervervet i SV er det imidlertid mot venstre han vil legge partiets nye kurs. Og gjøre det til et sosialistisk folkeparti. Organisasjonsbygging, tilbake til noen av røttene, men samtidig også satsing på nye områder der partiet står svakt. Det, i tillegg til alliansebygging mot LO og interesseorganisasjoner, er Lysbakkens oppskrift på å revitaliserer SV som politisk verksted for venstresiden i norsk politikk.

Lysbakkens e-pamflett.

Lysbakkens publiserte visjoner er mer egnet til å reise splid internt i SV enn å fenge brede lag av nye velgere. Pamfletten til nestlederen kan bidra til å forklare hvorfor SV kunne smuldre sakte bort i regjering og miste kontakt med partiets «grasrot». SV har hatt en så svak organisasjon, for få dedikerte tillitsmenn og for dårlig skolerte medlemmer og tillitsmenn, om man skal tro Audun Lysbakkens skriverier. Dette kan forklare cialisfrance24.com hvordan partiets ledelse kunne seile avsted i politisk dans til musikk som ikke behaget partiets grunnplan, så og si uten korrektiv. Dersom Lysbakken lykkes med å bygge opp partiorganisasjonen når han blir ny SV-leder, vil organisasjonen kunne bli en aktiv lyttepost for de i partiledelsen som måtte bry seg. En partileder med base på stortinget, og altså utenfor regjering, kan komme til å oppfatte signalene fra en vitalisert organisasjon med tillitsmenn som kanskje også driver organisasjonen utenom valgårene.

SV vil ikke gå ut av regjeringen Stoltenberg uten videre. De vil eventuelt gå på en sak de mener er viktigere enn regjeringsdeltakelse. Det er det offisielle standpunktet blant partiets «regjeringsopposisjonelle». Spørsmålet er om den saken i det hele tatt finnes. Når NATO-ledet Libya-bombing, rekordkjøp av kampfly og EUs vikardirektiv ikke er mer enn nok for SV. Et parti som en gang var tuftet på dyp NATO-motstand, antimilitarisme og EU-skepsis.

Dersom de som støtter Lysbakken mener alvor med signalene i e-pamfletten, kan det bli splid rundt flere saker regjeringen bærer frem. Det spørs om spliden blir sterkest internt i SV. Partiets politikere, for de har i selvransakelsens lys knapt med aktive tillitsvalgte, kan komme til å kappes om å målbære kolliderende budskaper myntet på å tilfredsstille henholdsvis velgergrupper og nettverkspartnere eller den politiske «ansvarligheten».

Dersom det virkelig var innhold bak formuleringene om at Lysbakken vil at SV skal gjøre seg mer lekker for fagbevegelsen og vinne tilbake tapt oppslutning blant fagorganiserte, kunne de kanskje valgt å gå på vikarbyrådirektivet. Det gjør de trolig ikke, men de tar dissens (stemmer mot regjeringen) i voteringen i Stortinget.

Spørsmålet mange SV-ere sikkert stiller seg er om det er mer behagelig å være et lite parti, men ha maktposisjoner, enn å være et stort parti uten makt.

Lysbakken kan kanskje spørre tidligere SV-politiker og en av sine forgjengere som leder i Sosialistisk Ungdom, partisekretær i AP, Raymond Johansen om råd? Han valgte å gå ut av SV på grunn av EU-saken … og kanskje fordi makt i AP var mer behagelig enn avmakt i SV?


Bloggurat

Blogglisten

PS:

Organisasjonen «Reform – ressurssenter for menn», der mange SV-ere er og har vært sentrale, har ikke bare mottatt 13,5 millioner i støtte fra Lysbakkens departement. De har også mottatt en million kroner tilsammen fra Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet de siste årene, i følge årsberetninger fra 2009 og 2010. I sistnevnte departement er sittende SV-leder Kristin Halvorsen ansvarlig statsråd. Hvorvidt hennes departement har holdt pinlig nøyaktig orden i papirene og overholdt lovkrav om journalføring og utlysing vet vel bare de som har gransket journalene og etterlyst ikke-journalførte SMS-er og e-poster.

(Er man på SV- jakt, eller for den saks skyld på politikerjakt, kan man kanskje også granske noen kommuners journaler. Det hører absolutt med til sjeldenhetene at SMS-er og e-poster journalføres i den kommunale forvaltningen. I parlamentarisk styrte kommuner/fylker er det politikerne i byrådet/fylkesrådet som sitter med ansvaret og eventuelt må gå. I kommuner styrt etter tradisjonell rådmannsmodell er det den ansatte rådmannens ansvar å sørge for å overholde reglene.

Mer:

NRK: Ga 13,5 millioner til stiftelse han selv har styrt.

Annonse:

Uten konsekvenser

Er helsemyndighetene og politikerne i alle andre land i verden mindre ansvarlige enn i Norge (og Sverige)? Har i tilfelle alle andre land alt å lære av norske kolleger eller har ansvarlige i Norge også et og annet å lære av andres tilnærming?

Norge vant andreplass i konkurransen om å bruke mest svineinfluensavaksine. Kun Sverige brukte mer. Om Norge vinner gull når det gjelder innkjøpte og ubrukte vaksiner vites ikke. (VG: Norge kaster vaksiner for 200 millioner.)

Et nærliggende land å sammenligne seg med, Danmark, bestilte og brukte langt mindre vaksiner mens myndighetene i Polen stilte seg tvilende til hele kampanjen.

Faksimile VG.

Det har vært faglig strid omkring omfanget av vaksinasjoner mot svine-influensaen (virus A H1N1).

Det har vært strid omkring det faktum at legemiddel-produsentene måtte få innvilget ansvarsfritak for eventuelle skader i kjølvannet av vaksinene.

Det ble etterhvert avdekket at WHO ikke hadde vært åpne om forbindelser og dobbeltroller der deres rådgivere som anbefalte endring av pandemidefinisjonen samtidig sto på lønningslista hos legemiddelprodusenter som ville innkassere enorme summer på at WHO endret denne definisjonen.

Representanter for norske helsemyndigheter har tidligere uttalt at deres konklusjoner bygget på et premiss om at det ikke forelå skjulte bindinger mellom WHO og legemiddelprodusenter.

De forutsatte at WHO praktiserte full åpenhet om slikt. Dette premisset viste seg å ikke stemme. Hvilke konsekvenser har det fått?

Norske helsemyndigheter burde ha en informasjonsplikt overfor offentligheten, i det minste overfor politikerne som villig betaler regningen, om de har trukket noen lærdom fra håndteringen av svineinfluensa-pandemien.

Dette er ikke et innlegg som hevder at vaksiner var og er unødvendig. Derimot etterlyser jeg myndighetenes svar på avsløringer av bindinger de gikk ut fra ikke eksisterte, men som allikevel er avslørt. Lederen av europarådets helsekomité har blant annet uttalt at det er en medisinsk skandale at WHOs vaksinebeslutning ble påvirket av legemiddelindustriens folk i dobbeltroller.

Noen tidligere innlegg om håndteringen:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Mareritt for småbarnsfamilie. Vi ble syke av vaksinen.

VG: Norske myndigheter slår alarm. Svineinfluensavaksine gir større risiko for søvnsykdom.

VL: Kaster svineinfluensavaksiner for 200 millioner.

Litt morsomme overskrifter

Flere morsomme overskrifter finner du i innleggene det er lenket til nederst. Denne gangen en samling bare litt morsomme overskrifter.

– – –

Verdens Gang.

Introen til NRK Østfold den dagen var: Og i dag kan vi skilte med følgende saker …

– – –

Faksimile VG.

Lurer på om kvinner og menn kan ha litt ulikt syn på det.

– – –

Faksimile VG.

Hallo er det VG-tipset? Skulle bare informere om at det er over 6 000 grader Celsius på Sola. Da er det ikke rart det begynte å brenne, eller hva?

– – –

Faksimile Halden Arbeiderblad.

Bare litt ulovlig av politikerne altså. Venter i spenning på at selvangivelsen får avkryssingsmulighet for at man bare har unndratt litt i skatt, at Arbeidstilsynet ser mellom fingrene på å ha jobbet bare litt ulovlig innen helsesektoren eller at UP fastsetter bøtesatser for å kjørt bare litt ulovlig, i tilfelle politikere er innblandet.

– – –

Faksimile Dagbladet.

Så lovene bør vel endres for å gjøre bare litt ulovlig til lovlig?

– – –

Faksimile Vårt Land.

Hmm. Var det dette de mente de som snakket om at Nav er et helvete?

– – –

Faksimile Aftenposten.

Ikke alle har et like godt forhold til den som smører. Hvem er forresten smøresjef i Yara?

– – –

Faksimile Stavanger Aftenblad.

Har du også noe du vil bli kvitt og som ingen vil ha? Frelsesarmeen tar i mot.

Oppdatert: Nei, forresten: De tar kanskje ikke imot alt du vil bli kvitt!

Faksimile VG.

Mer fotball:

«Ett hundre prosent sikkert at jeg blir landslagssjef. Tror jeg.» Ståle Solbakken til VG.

Faksimile VG.

Tro må du gjøre i kjerka, Ståle. (Ikke Vålerenga kjerke).

Andre tror du er på vei til Köln.

– – –

Faksimile.

Bare litt ulovlig sikkert. Det er jo en politiker involvert. Dessuten kan han vel si: «Jeg kjørte ikke, jeg kjørte ikke!»

– – –

Faksimile VG.

Hørt på makan til sludder. Sjøforsvaret skal seile mer! Hva blir det neste? At kongen står over Jens når de skal dele ut Krigskorset?

Flere innlegg:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Tilkalte prest for å velsigne Nav-kontor.

Det går sport i det

Oppdatert 8. mai: VG: Arvid Sulland trekker påstander om økonomisk kriminalitet.

Mer om: Idrettens edderkopp – bruktbilselgeren.

– – – – –

I organisasjonslivet gjelder en del andre regler enn i næringslivet.

På en generalforsamling i et selskap gjelder «the Golden Rule». «He who has the gold, makes the rules.» Makten ligger i eierandeler.

I organisasjoner styrt mer etter politisk organisasjonsteori er det litt mer uforutsigbart.

Hvem allierer seg med hvem? Byttehandler mot støtte? Hvem kan styrke sine muligheter og hvem kan svekkes ved alt fra ryktespredning i krokene til åpen offentlig svertekampanje og skittentøyvask?

Faksimile VG.

Det viktigste er ikke alltid om det er substans i påstander. Det viktigste er i noen tilfeller støyen rundt.

Dersom påstandene er de samme en måned etter idrettstinget, kan det muligens være noe å se på, men å dra dette til påstander om korrupsjon med statens penger er uansett å dra det litt langt.

Rundhåndede avtaler om godtgjørelser til toppene som idretten helst burde holdt seg unna å gi er en ting. Det kan være kritikkverdig, men det er langt derfra til korrupsjon.

Å rope på korrupsjon i utide kan dessverre svekke arbeidet mot den uavdekkede korrupsjonen som stadig foregår med offentlige midler her til lands.

Særlig foregår norsk korrupsjon i kommuner, ifølge Transparency International. Og særlig i mindre kommuner der det kan være både tette bånd mellom offentlig kontraktstildeler og lokal tilbyder, samt en fra kommunene selv innrømmet manglende kompetanse om lovverket som var innført nettopp for å motvirke korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

[polldaddy poll=5011006]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

5. mai: Politisk støtte til den hardt pressede ledelsen:

Styremedlem og stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (AP) støtter Paule og Thorsen:

– Det har vært full åpenhet og ikke noe hemmelighetskremmeri i denne saken, påstår han overfor VG. Samtidig nekter de han forsvarer å vise dokumentasjon.

VG: Idrettsminister Anniken Huitfeldt: -De må rydde opp selv. VG: Idrettsstyret stiller seg bak president Tove Paule. VG: Ekspresident Karl Arne Johannesen kaller omstridt honorar unaturlig: -En avtale som aldri var bra. VG: Børre Rognlien: -Har aldri hørt om en slik avtale før. VG: Tove Paule beskyldes for hemmelig presidentavtale.

Innfri eller bli sammenslått

Større krav til kommunens tjenester – eller hysj?

Stadig mer av lovfestede rettigheter og ulovfestede garantier om tjenestekvalitet er blitt overlatt til kommunene. Helsedirektøren har ropt ut om hva som skjer, men lokalpolitikere, med ansvar for å levere tjenestene har ikke svart. Selv om de som pynter seg med ordførerkjeder og lokal makt sjelden er i stand til å innrømme det åpent offentlig, er imidlertid deres egen kommune ofte ute av stand til å ivareta sine egne innbyggeres behov, rettighetsfestet eller ikke.

Faksimile VG.

Noen ganger har selvfølgelig lokale politikere selv skylda, fordi de har gjort noen store økonomiske feilprioriteringer. Kanskje gamblet i et lotteri der mulig velgergevinst overskygget en mer edruelig tilnærming?

Andre ganger kan lokale politikere muligens gå ganske fri fra ansvar da kommunestrukturen og kommunens størrelse setter sine egne avgrensninger.

Det dreier seg ikke så ofte om økonomi. Små kommuner får mer, og bruker mer penger pr innbygger enn større kommuner. Problemet er oftere kompetansemangel. Og når kommunene, som forvalter en rekke rettigheter overfor innbyggerne, mangler kompetanse, blir det innbyggernes rettigheter som taper. «Slik gjør vi det i denne kommunen, og slik har jeg jo alltid gjort det.»

For små forhold kan også gjøre det vanligere å inngå kontrakter eller innkjøpsavtaler som nok er gunstige for den heldige kontraktsmotpart, og for de personlige relasjoner mellom denne og kommunekameraten, men ting skal betales fra den samme kommunekassen. Bruker man mer penger på å gi kontrakter til «lokale venner», («vi har jo alltid brukt å gjøre det sånn her»),  blir det mindre penger igjen til andre kommunale og viktigere gjøremål.

Mer:

Kompis-Norge.

Jukser for å ikke bli avslørt.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Usynlige kommuneflyktninger

Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innvilget lovfestede rettigheter, meldte TV2. Enormt sprik i prisene innbyggerne må betale for kommunal helsehjelp, viste en undersøkelse fra Forbrukerrådet, gjengitt i VG. Det finnes ingen oversikter over omfanget av slike «kommuneflyktninger», så politikerne som ønsker å gjemme seg bak uvitenhet kan igjen si at dette vet de ikke noe om. Da må man heller slutte å spørre om hva de vet og heller prøve å finne ut hva de forstår.

Mange små kommuner har usedvanlig god økonomi, og det må de gjerne få lov til å ha. Samtidig finnes det andre kommuner som ikke har stelt seg like godt. Til tross for mer penger pr innbygger, leverer de dårligere tjenester. Dessverre er det lettere for kommuner i siste kategori å skjule sine synder, eventuelt stadig skyve «regningen» for politikeres feilprioriteringer/gambling over på innbyggere. Å ofre innbyggeres rettigheter på alteret til kommunal sjølråderett (kommunalt selvstyre) blir imidlertid feil.

Lederen i korrupsjonsavslørte Senterpartiet, mener mindre statlig kontroll med kommunene er løsningen som passer best for hennes likesinnede politikerkolleger. Hvis ingen uavhengige kontrollerer om kommunen begår ulovligheter, så blir de jo ikke avslørt i ulovligheter. Annet enn hva de mot formodning måtte velge å avsløre selv. Og når de ikke er blitt avslørt kan de vel ikke ha gjort noe ulovlig? Logikken er en politiker verdig.

Kommuner (kommunepolitikere og administrasjonssjefer/rådmenn) som viser seg ute av stand til å ivareta innbyggeres lovfestede rettigheter burde miste retten til å sitte i førersetet. På samme måte som en person som viser seg uskikket til å føre motorvogn, eller uskikket til å drive visse virksomheter mister sin bevilling.

Mer statlig kontroll, til erstatning for den kanskje av kompetansemangel eller bekvemmelighetshensyn svake kommunale egenkontrollen i mindre kommuner, kunne resultert i avsløringer av hvem som ikke innfrir lovfestede krav til virksomheten.

Mer: Kom med svartelistene.

Trusler om tvang, med et ris bak speilet, ville vel gitt kommuner som i dag tusker med innbyggernes midler og rettigheter et kraftig incitament til forbedring?

[polldaddy poll=4046450]

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Mer i innlegget «Narvestad-kommuner».

Mer om kommuner:

Hvem styrer best.

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Mer om rettighetsjuks:

For få straffes for rettighetsjuks.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om de som søker kommune-makt:

VG: Meningsmåling: Høyre ligger an til godt kommunevalg.

VL: Herjet KrF klatrer på ny måling.

T for Trøbbel

Telenor ønsker å kjøpe seg opp som eier i TV2. A-pressen vil selge sine aksjer og Telenor står bak og  trekker i trådene, melder Kampanje.

Er det problematisk? Både sjefen for TV2-nyhetskanalen, Thomas Henschien, og A-pressens konsernsjef Even Nordstrøm varsler at de går samme dag som saken blir omtalt i media. Kun tilfeldig? Kan det ha vært noe politisk press bak avgangen til sistnevnte, eller er det vanntette skott mellom politikk og butikk i LO-eide A-pressen?

Telenor var inntil år 2000 et helstatlig selskap. Så ble de privatisert. Noen bruker det begrepet. Andre påpeker at de kun ble delprivatisert. Den norske stat er majoritetseier i Telenor ASA. Gjennom Nærings- og handelsdepartementet eier staten ca 54 % og gjennom Folketrygdfondet eier staten ytterligere ca 4,5 % av Telenor. (Kilde: SNL tall pr 2009).

Telenor driver nå virksomhet i 14 land i Europa og Asia. Det aller meste av virksomheten skjer utenfor Norge, forteller Telenor. Er det en oppgave for den norske stat å involvere seg så sterkt på eiersiden innen (private) selskaper som driver med kommunikasjon og media, … også i andre land?

Telenor med vertikal kontroll i media

I Norge er Telenor på eiersiden i hele kjeden med distribusjon av TV-signaler. De er inne på eiersiden av satelittene, bakkenettet, de som leier ut distribusjonsrettighet, de som velger ut innholdet, de som leverer innhold, nyhetsproduksjon og gjennom TV2 også i Norges eneste riksdekkende kommersielle TV-kanal. TV2 er forøvrig Norges nest største mediehus. Det som gjør statens rolle problematisk er at staten også eier «den andre» riksdekkende TV-kanalen, NRK. Og derigjennom styrkes statens egen posisjon der NRK og Telenor er felles medeiere i media/distribusjon.

Norge, Nord-Korea og Putin-Russland

Statens eierskap i Telenor oppfattes som lite kontroversielt i Norge. Eller rettere sagt: Spørsmålet er ikke oppe til debatt i media. Heller ikke i statseide NRK eller Telenor-eide ABC-Nyheter, deleide A-pressen og TV2.

Styreleder i Telenor Harald Norvik.

I andre land blir og kan dette bli oppfattet annerledes. Når Telenor blir involvert i Nord-Korea, en gedigen korrupsjonssak og svindel i India og omstridte VimpelCom i Russland, ser aktører i andre land at den norske stat som majoritetseier er med på lasset.

Tidligere gruppesekretær på Stortinget for AP, personlig sekretær for statsminister Oddvar Nordli, statsekretær under to AP-statsministre, og en mektig aktør i lite åpne  AP-nettverk, Harald Norvik, er styreleder i Telenor.

Om det er som medlem i hemmelige AP-nettverk, som statens oppnevnte eller som 100 prosent upolitisk influert næringslivsaktør Harald Norvik fører an, kan være vanskelig for utenforstående å bedømme likt med de som ikke ser problemer med det. I land med en kultur for samrøre mellom parti, stat og næringsliv vil nok dette lett bli tolket som samrøre.

Faksimile Affärsvärlden.

Til og med i Sverige, som ligger norske sosialdemokrater nært, kan slikt samrøre, der også Telenors opptreden oppfattes som politikk, føre til at Norge blir betegnet  som «den siste sovjet-stat». (Sveriges daværende næringsminister Bjørn Rosengren: «Norge er den siste sovjet-stat.»)

Statlig eierskap i det Telenor er blitt i 2010 kan bety trøbbel for imaget ditt, Jens. Hvis du da ikke ønsker å fremstå som en norsk Putin eller Kim-il Stoltenberg. Da er Telenor nøkkelen til å gi dine meningsmotstandere trøbbel. Putin og Kim-ene kunne sikkert ikke gjort det mer elegant.

[polldaddy poll=4178757]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: NRK må kutte – beholder dramaavdelingen.

VL: BI-forskere: NRK tok parti med de rødgrønne. TV2: Telenorsjefen avviser ikke TV2-oppkjøp.

VG: Thomas Henschiens siste råd til Alf Hildrum. Ønsker tydeligere sjef. TV2: Thomas Henschien slutter i TV2.

Lovbrudd uten straff

Politikere og partier vet å ordne seg. Selv om ulike partier er i innbyrdes konkurranse om velgerne, er de i samme båt som politikere og partier.

Faksimile Nettavisen.

Nettavisen: Navarsete er svekket.


Denne gangen var det Senterpartiet som ble tatt for ulovligheter i forbindelse med partistøtte fra offentlig eide selskaper. Også andre partier har vært  i søkelyset for manglende åpenhet om pengegaver og pengebruk, men slike saker har hatt en tendens til å renne ut i sanden uten straffereaksjoner for lovbrudd, kun noen skrammer i tilliten. Og det ser ut til at politikerne selv er fornøyd med det. Skrammer i en allerede manglende tillit er til å leve med.

Derfor er muligens også leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè, Anders Anundsen (FrP) fornøyd med å lage noen uforpliktende og i det lange løp uviktige bølger rundt Liv Signe Navarsete i det konkurrerende partiet SP?

Neste gang det er oppslag om en politiker og forhold som minner sterkt om korrupsjon, kan det igjen være partikollega fra Vestfold FrP, Per Arne Olsen, som omtales.  (Oppdatert 1. desember. VG: Olsen avhørt i korrupsjonssak.) Og hvis korrupsjonslignende forhold med SP  ikke gir større reaksjoner enn noen ord, er det vel naturlig å sette en partikollega med en lavere mistenkt sum som er i Økokrims søkelys i samme bås?

Parallelt kritiserer en annen FrP-representant Økokrims effektivitet, ressursbruk og prioriteringer. Helt sikkert tilfeldig. (I andre sammenhenger sier politikere at ingenting er tilfeldig i politikken.) Eventuelt kan man dra frem «forskjellsbehandling-kortet» og med dette styrke båndene overfor sympatisører og partigrasrot med kun muntlige og vanskelig dokumenterbare kommentarer om at FrP-ere behandles strengere enn for eksempel SP-folk?

SVs Hallgeir Langeland sitter sjelden på ordene. Man kan merke seg at når man gjør noe ulovlig er det nok å «legge seg flat», i alle fall hvis man er politiker. (VG).

Fra VGs artikkel.

Mer om politikere:

Når politikere praktiserer en type moral og setter en type regelverk overfor egne partier og kolleger, kan de ikke forventes å ha troverdighet når de krever annen handling overfor andre i lignende situasjoner.

Både SV og andre partier har ved egne handlinger kneblet sin egen troverdighet i forhold til for eksempel AP-mannen Robert Hermansen og påstandene om korrupsjon knyttet til statsselskapet Store Norske. Og hva med andre som i likhet med SP mottar ulovlig og misbruker midler fra det offentlige?

Mer: NAV spionerer på klienter med regjeringens støtte.

[polldaddy poll=3776594]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2VG: Økokrim-razzia mot Senterpartiets kontor mens partiet holdt julebord.

VG: Finanstilsynet slakter Senterparti-regnskap.

TV2: Rederiet Jebsen må straffes med bøter.

TV2: Forkastet underleverandør saksøker Store Norske.

Prisen på en politiker

Er norske politikere og partier til salgs? Og er noen norske journalister og redaktører til salgs? Er økonomisk snusk noe som helst skjer blant aksjonærer … kanskje i en og annen fagforening, men lite blant politikere og i offentlig sektor?

Mer: Kompis-Norge.


Seierherrene i mellomvalget i USA har seilt frem sammen med en bølge av pengegaver. Man kan like eller mislike det, men politikerne der har ordnet seg slik at store pengegaver på lovlig vis kan gis anonymt til for eksempel ad-hoc frontorganisasjoner, som igjen støtter kandidater som står for det samme synet.

Man kan fornemme den moralske fordømmelsen fra både norske politikere og deres sponsorer. «Slike amerikanske tilstander vil vi ikke ha i Norge». Er dette i tilfelle en prinsipiell kritikk eller bare en skjønnsmessig vurdering av at de til enhver tid aktuelle summene der er for høye, men her er de  helt OK?

I realiteten har det kanskje allerede vært slik lenge at sponsorer kan kjøpe seg politisk innflytelse i Norge, men det er mer behagelig å late som noe helt annet. Her er det jo helt greit, der er det jo helt forkastelig.

Faksimile TV2.

Når media, anført av «avsløringen» i Dagbladet (papir) lager store oppslag om at FrPs Siv Jensen låner smykker gratis, så slår de inn åpne dører. Dette er registrert i Stortingets frivillige register over gaver og økonomiske bindinger.

Det finnes større sponsorer både her og der. Hva med for eksempel Fagforbundets «politiske bestikkelser» både lokalt og nasjonalt? Er det verre å låne et smykke, og være åpen om det, enn å motta penger for å opptre slik det behager Fagforbundet eller andre sponsorer, og holde avtalen skjult? Flere partier lokalt har unnlatt å følge opp lovpålagt rapportering av pengegaver og andre avtaler, men konsekvenser/straff er lite synlig. (Se alle partilagene på partifinansiering.no).

Økokrim vil ikke etterforske Senterpartiet som har mottatt ulovlig partistøtte, endog fra offentlig eide selskaper. Selv om politikerne har vedtatt lovverk om åpenhet om gaver med mer til partiene, så er det ikke alle som bryr seg så hardt om å følge loven. Og når lovbrudd ikke gir konsekvenser for politikerne, ikke en gang etterforsking på grunnlag av innrømmelser i forbindelse med stortingshøringen, så er dette et signal.

Faksimile Nettavisen/Gunnar Stavrums blogg.

Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen,  skrev for en uke siden:

«Til nå har Økokrim vært så passiv at det må være lov å spørre om etaten kvir seg for å gå inn i en politisk betent sak.»

Stavrum.nettavisen.no

Er det slik? Eller er det enda verre: Bruker enkelte i politiet sin makt til å overse lovbrudd hos egne lagkamerater (og kollektive sponsorobjekter) mens de velger å starte prosesser mot andre politikere?

Faksimile VG.

Mer om politikere:

Noen går – politikerforakten består.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør!

Magnus Stangeland mener det er blodig urettferdig at han og Anders Talleraas alene sitter på tiltalebenken når stortingspensjonene kommer opp for rettssystemet:

– Vi to blir stående alene som potensielle syndebukker. Å bli hengt ut på denne måten er helt forferdelig. Vi er ikke mer skyldige enn alle de andre som har hatt krav på pensjon, sier han til Dagsavisen.

Økokrim har vel sine grunner til å tiltale kun disse to, og la andre, som for eksempel Gro Harlem Brundtland (AP) slippe? De har vel ikke tatt andre hensyn? Offisielt må svaret være nei. Noe annet er umulig.

Og hva med media?

Altfor ofte blir lokalaviser beskyldt for å være hjembyens tannløse vaktbikkjer. Nære bånd mellom redaksjoner og lokal makt kan sette respekten foran kritikken. For journalister og redaktører i et nærmiljø er det triveligere med gladsaker enn å avdekke lokale møkkabinger. Sannsynligvis er det også bedre for salg av abonnement og annonser.

Dette skriver Jens Barland, medieforsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Denne virkelighetsbeskrivelsen vil kanskje mange i lokale medier si at de ikke kjenner seg igjen i. Samtidig kan man registrere hva enkelte bare sier når det ikke forplikter «lommeboken» og legge mer vekt på hva de faktisk gjør.

Hvis «smykkene til Siv» får omtale i lokalavisen din på bekostning av gravende journalistikk rundt avtalene mellom lokale maktpersoner, så kan noen ha sine grunner for slikt.

[polldaddy poll=3776594]

Mer om politisk journalistikk:

En tillitserklæring.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Jensen om USA-valget: -Misfornøyde velgere sier i fra. VL: Republikanerne feirer valgseier. TV 2: Republikanerne vinner Representantenes hus – Demokratene beholder Senatet. TV 2: Fagforeningsleder anmeldt for millionunderslag. VG: Ekspert frykter handlingslammelse i amerikansk politikk etter mellomvalget. VG: Republikaner i Norge: -Jeg er sikker på at Obama blir gjenvalgt i 2012.

Kompis-Norge

Oppdatert 30. oktober: Se også leder i den svenske avisen DN: Blind for korrupsjon.

– – – – –

Korrupsjon på norsk er ofte ikke den klassiske og åpenbare «pengesummen under bordet» for å få en offentlig tjenestemann eller politiker til å gi fordeler til giveren. Norge har en stor offentlig sektor, med mye skjønnsmakt til en god del saksbehandlere og ledere. Vennetjenester og beslektet maktmisbruk får dermed bedre kår enn om handlingene hadde vært mer bundet til kjente faste rutiner og rettigheter som gir mer forutsigbarhet og mindre skjønnsmakt.

Faksimile Vårt Land.

I Norge er vennskapskorrupsjon den vanligere form, bestikkelser den mer sjeldne.
Todelingen svart og grå korrupsjon kan her hjelpe tanken. Svart er klart straffbare handlinger. Grå korrupsjon er handlinger som i gitte tilfeller er ulovlige, i andre ikke. Interessekonflikter i forvaltningen, interessekonflikt hos lovgiver, annen rollekonflikt og inhabilitet, nepotisme, påvirkningshandel, partifinansiering med mer hører med i denne gruppen. Noen handlinger ”bare” fremmer korrupsjon, men er ikke mindre samfunnsskadelige av den grunn.

Kostnadene av korrupsjon i offentlig sektor er vel dokumentert i andre land. Og i Norge? Statistisk Sentralbyrå har ingen statistikk. Hvor gode er myndighetene til å håndtere interessekonflikter og hindre at offentlige beslutninger og offentlig styring kompromitteres? Hvilken risikovurdering foretar de? Hvilke mekanismer er på plass i hver etat for å avdekke misligheter før de utarter til korrupsjon? Hvor høy er bevisstheten om dilemmaer og løsning på dilemmaer?

Jan Borgen, Transparency Norge: Offentlig korrupsjon et problem.

Svært mange vil kanskje aldri komme i en situasjon der de selv er i stand til å erfare kameraderi, vennetjenester eller korrupsjon i norsk offentlig sektor. Noen ganger kan til og med ganske åpenbar  forfordeling og vennetjenester bli fremstilt som vanlig praksis, og undersforstått: Dermed kan det liksom ikke være kritikkverdig eller galt.

Mer forvaltning og vennetjenester?


En og annen gang kommer slike saker i medias søkelys. De som så og si blir «tatt med buksene nede», innrømmer allikevel nødig at de har gjort noe alvorlig galt. «Handlet i god tro», bagatellisering eller rett og slett «kunnskapsløshet om både den aktuelle ulovlige hendelsen og lovverket» serveres som unnskyldninger og forklaringer.

Faksimile TV2.

Jeg skal gi Liv Signe Navarsete, lederen i det i media for tiden mest korrupsjonseksponerte partiet, rett i at det de har gjort ikke er en sak å være stolt av. Og der stopper kanskje selvinnsikten og kampen mot den norske versjonen av korrupsjon: Politikernes og den politikerstyrte forvaltningens favorisering av egne nettverk/venner ved utnevnelser og avgjørelser samt prinsipper som står fast mot riktig betaling fra givere.

Ikke bare er norske politikere lite lystne til å rydde i egne rekker og her hjemme. De vil ikke engang gjøre noe for å få fakta om omfanget på bordet. Også i forhold til mottagere av både små og store pengesummer fra Norge viker norske politikere unna.

-Andre land orker ikke ta fighten, men jeg tar den for dem. Til og med Norge, uttalte den svenske bistandsministeren Gunilla Carlsson til Svenska Dagbladet i går.

Mens våre politikere lukker øynene og venter på at media snart skal finne noe hyggeligere å fokusere på.

Mer om Navarsete og SP:

[polldaddy poll=3989421]

Mer om politikere:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: (Dagens Næringsliv avslører at Navarsete og SP bløffet. Sendte aldri «brevet» som liksom frikjenner dem.) VG: SP offentliggjør brev. Rinnan skal ha godkjent valgkampstøtten. TV 2: Per Kristian Foss: -Eklektisk dobbeltspill av SP. VG: Krever svar fra landbruksministeren i partistøttesaken. TV 2: Ny SP-statsråd, Lars Peder Brekk, trekkes inn i partistøtteskandalen. TV 2: Eidsiva Energi tilbakeviser SPs pengeforklaring. VG: Senterpartiet jukset med regnskapsføring av prosjektmidler. Kan bli politisak. VL: SPs pengegaver kan få politietterspill. VG: Kompis-Norge kan gi korrupsjon. VL: Danmark, New Zealand og Singapore minst korrupt. Mens Norge kommer dårlig ut i Norden. SvD: Svenska mutproblem små. DN: Transparency International Sverige: -Vi måste ta krafttag mot den svenska korruptionen. Ny Teknik: Korruptionen i Sverige økar. Dagen: Transparency i Sverige vil øke beskyttelsen for «whistleblowers».

Noen går – politikerforakten består

Oppdatert 29. september: Minst fire fylkesledere i SP har bedt egen partiledelse kaste Terje Riis-Johansen så fort det er strategisk mulig. (VG.) Her gjelder det å finne en syndebukk for andres ulovligheter.

– – – – –

Oppdatert 23. september: Senterpartiet kan ha løyet eller feilinformert offentligheten. Har lenge hevdet i media at de brukte 380 000 kroner til prosjektrelaterte kostnader, men innrømmer nå overfor Dagens Næringsliv av det kan være så lite som 10 000 som ble brukt til formålet. Det betyr at nesten 900 000 kroner i ulovlig støtte gikk rett i partikassa.

TV 2: Senterpartiet brukte ulovlige pengegaver i valgkampen.

– – – – –

Oppdatert 19. september:

Det finnes visst politikere som misliker dette spillet like mye som mange av oss andre.

Faksimile Dagbladet.

Lokalpolitiker Tone Sofie Aglen, (SP, eks SV) har fått nok og stiller ikke til gjenvalg. Norsk politikk er fordummende og drevet av et behov for underholdning. Media er ikke opptatt av resultater og politikere lar seg styre av hva som står på forsiden i avisene, uttaler politikeren. Mer i Dagbladet.

Når det endelig dukker opp en SP-politiker med litt forstand og ærlighet, så trekker hun seg, fordi hun ikke liker spillet de driver.

– – – – –

Norsk politikk har de siste årene fremelsket en politikertype hvor det viktigste ikke er deres egen politiske moral, prinsipper og integritet. De som behersker spillet blir sittende. De som er ubekvemme med det kan lettest ofres når politikere skal vise handlekraft og kjøpe seg fred.

Faksimile VG

Om den som blir sittende heter Liv eller Siv, og om den som ofres heter Terje kan selvfølgelig være tilfeldig. Det er lettere å ofre en «Terje» enn å la partidronningen få sår som partistrateger med maktambisjoner kan kjøpe seg unna ved å gi media et offerlam.

En eller annen gang etter 11. februar, men i god tid før sommeren neste år, vil Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen bli byttet ut. Kanskje får vi vite at det er fordi han har lyst til å drive gården i Telemark, hvis ikke en passende retrettstilling skulle dukke opp.

Ofres? Terje Riis-Johansen (SP). Foto: Knut Falch, Scanpix/OED.

Offisielt ofres han ikke, men Liv Signe Navarsete har nok allerede gjort det. Hadde hun stilt seg bak ham og garantert hans stilling nå, kunne hun ryke selv.

  • Oppdatert 19. september: Senterpartiet har gitt politikerne sine munnkurv om ulovlig pengestøtte. Kun generalsekretær Knut M. Olsen og partileder Navarsete får uttale seg. (VG.)
  • VG: Liv Signe Navarsete droppet å informere statsministeren om ulovlig pengegave til SP før regjeringen ga styreverv til giver.
  • VG: Selskapet som ga pengegave har en annen versjon av vilkårene for gaven enn SP har gitt.

Faksimile Dagbladet.

(Sa hun virkelig det Dagbladet skriver, eller er det journalisten som vrøvler?)

Media vil ha blod, og politikere som lever i en symbiose med underholdningsjournalistikken gir dem det. I bytte mot fred.

Skjer skiftet et par uker etter det planlagte høringsmøtet om de nye Hardanger-utredningene 10. februar så må den avgående statsråden ta støyen som kommer rundt Hardanger-konklusjonen. Og skjer skiftet tidlig nok før sommeren så kan den nye statsråden få en myk start i media før hun/han bidrar som statsråd i partiets lokalvalgkamp.

Det er blitt forholdsvis uviktig for å rekrutteres og forbli i politikken hva de gjør og oppnår for innbyggerne. Viktigere er det visst at de kan gli glatt gjennom en mediastorm, si noe uten å si noe, og gjerne ha flere ulike meninger i samme sak, avhengig av hvem som spør og når. Politikere betyr både politiske rådgivere, statssekretærer, statsråder og stortingsrepresentanter. Om de er valgt av velgerne, utpekt og ansatt av partiet eller av andre spiller ingen rolle for om de har makt og påvirkningskraft.

Slike politikere fra alle slags partier har fått utbredt selektiv hukommelse. Man husker gjerne detaljer i hva politiske motstandere gjorde i forlengst avgjorte og tildels uinteressante saker for mange år siden. Derimot husker man ikke hva man selv har gjort i aktuelle politiske saker for kort tid siden.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård (SP) og politisk rådgiver Ivar Vigdenes (SP) husker ikke hva de er blitt informert om i april i saker de jobbet med, når mediastormen streifer dem. Eller de «husker ikke».

Glemsk statsekretær Sigrid Hjørnegård (SP)? Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix/OED.

Slike hukommelsesproblemer har en tendens til å forsvinne som dugg for solen når valgkampen starter. Da husker ellers glemsomme politikere overraskende detaljert hva alle andre sa, gjorde, foreslo og stemte for mange år siden. Og de setter lett slike gamle hendelser direkte i årsakssammenheng med aktuelle saker hvor de ikke husker hva de selv har gjort nylig.

Glemsk politisk rådgiver, Ivar Vigdenes (SP)? Foto: Uoppgitt av OED pr 17.09.2010

I beste fall er det udugelighet som belønnes ved at de «glemske» politikerne/rådgiverne, de som ikke leser sakspapirene godt nok, ikke kan regelverket de selv har vedtatt for sin virksomhet godt nok, eller ikke forstår konsekvensene godt nok blir sittende med sin påvirkningsmakt. Mens deres sjef, som muligens ikke er blitt godt nok informert av sine medarbeidere, lettere ofres.

Over tid påvirker slikt hvilken personlighetstype som rekrutteres til, og blir sittende med, politisk påvirkningsmakt i partikretser her til lands.

Tidligere undersøkende og analyserende politiske journalister, som kunne risikere å avsløre slikt, er i stor grad erstattet av en slags «mikrofonstativ med pressekort». Resultatet er blitt for mange politikere, kanskje styrt av sine medierådgivere, som leverer underholdning i medias dramaturgi.

I Hardanger-saken skjedde lite til å begynne med. Media var lenge ikke interessert.

Senere eksploderte det.

Først var skytset rettet mot statsminister Jens Stoltenberg (AP). Senere havnet Terje Riis-Johansen (SP) i skuddlinjen.

Gavesakene startet med «teppene til Støre» og gaver til flere AP-statsråder. Senere havnet SP-topper i skuddlinjen med både private gaver og ulovlig partistøtte som nok hadde blitt omtalt som korrupsjon av mange norske politikere dersom det hadde skjedd i andre land. Eller i andre partier. Og sannelig klarte ikke Terje Riis-Johansen å havne i skuddlinjen der også.

Kanskje en av få i denne farsen som husker hva han har gjort, som ikke påberoper seg akutt hukommelsessvikt om eget arbeid og som ikke var informert om ulovlige gaver som kan ligne på korrupsjon.

Hvis velgerne er smartere enn politikerne, vil politikerforakten vokse.

Mer om politikere:

[polldaddy poll=3776594]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om politikere og politisk spill:

VG: Statsministergaver (gaver fra andre lands statssoverhoder) er fritatt for toll og merverdiavgift.

Vårt Land: 10 statsråder er blitt habilitetssjekket på et drøyt år.
TV 2: Stortingsrepresentant fra SP vil forby privat partistøtte. Hevder han alltid har ment det, men har ikke tatt det opp innad i partiet ennå.

25. september: Regjeringen har sendt på høring et lovforslag om å innføre straff for grove tilfeller av gjentatt ulovlig partistøtte. Hva sier partiene og politikerne som eventuelt skal vedta eller argumentere bort behovet for slikt?

VL: SP-representant vil forby partistøtte fra private. (Unntatt faglig begrunnede gaver, som for eksempel fra LO og Bondelaget?) VG: Tror ikke på Navarsete som SP-leder i 2013. VL: 528 005 fornybar-kroner gikk rett i partikassa. TV 2: Tormod Hermansen og Ola Mørkved Rinnan foreslo hverandre til styreverv. Leder i kontrollkomiteen mener Kleppa burde vært mer aktsom. TV 2: (SP med regnskapsredegjørelse.) TV 2: Navarsete må forklare seg for Stortingets kontrollkomité. VG: Omdømmet til Tromskraft er svekket etter politisk samrøre og ulovlige pengegaver. TV 2: Nytt regelverk pålegger partier å rapportere pengebruk for å motvirke mistanker om korrupsjon. TV 2: Øyvind Korsberg (FrP) hevder Irene Lange Nordahl (SP) er kjøpt og betalt av Tromskraft. VG: Anne-Grete Strøm-Erichsen endret forklaring om gave hun ikke skal ha oppgitt korrekt skattemessig verdi på. TV 2, VL: Liv Signe Navarsete informerte ikke statsministeren om pengegaven til SP før regjeringsutnevnelse av Ola Mørkved Rinnan til styreleder i Avinor. TV 2, VG: Administrerende direktør i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, fikk styrelederverv fra SP-styrt departement etter ulovlig pengegave til SP. VL: SP får kritikk for rot med pengegave. TV 2: Navarsete sier fra seg de 50 000,- hun mottar fra økonomisk kriserammede SP. VG: Bedriftsforsamlingens leder i det offentlig eide kraftselskapet Tromskraft trekker seg etter at stjålet e-post avslørte AP-spill. VG: Stoltenberg krever full klarhet om ulovlige pengegaver til SP.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør!

Mange av våre fremste folkevalgte vet å tuske til seg fordeler og frynsegoder.

Når korrupsjonseksperter uttaler at enkelte handlinger kan være over grensen til straffbar grov korrupsjon, uten at våre fremste folkevalgte viser spesielt stor forståelse og anger, gir dette en signaleffekt. Man kan kanskje prøve å feie slike ting under teppet, men slike politikere skaper politikerforakt. Deres motto ser ut til å kunne være: «Gjør som vi sier, ikke som vi gjør.»

Gaveavsløringene hos mange ministre er en del av dette.

  • VG: Liv Signe Navarsete brøt reglene politikerne har vedtatt for å registrere gaver og økonomiske ytelser.
  • Navarsete kunne fått sparken om hun hadde gjort tilsvarende i en privat bedrift.

En annen sak er politikeren som har mottatt en gratis garasje til en verdi av 220 000,- kroner fra en utbygger.

Faksimile VG.

En politiker som har vært sentral i en politisk prosess, for eksempel der en utbygger får bygge mer enn opprinnelig foreliggende plan for området, burde være ytterst påpasselig med å ikke ha forbindelser med utbyggeren hvor vedkommende kan sette seg i en situasjon der noen kan mistenke rolleblanding eller mulig korrupsjon.

Dette dreier seg ikke om politiet klarer å bevise korrupsjon eller ikke.

Faksimile Dagbladet.

Det er ikke lenge siden flere politimestre varslet at de ikke ville prioritere saker med økonomisk kriminalitet. Blant annet fordi de mener å ikke ha ressurser og kompetanse. Politimester i Sør-Trøndelag, Nils Kristian Mo, kan, ut fra hva han selv skriver, oppfattes slik at han ikke vil etterforske anmeldelser om økonomisk kriminalitet fra andre enn skatteetaten og tolletaten. (Dagbladet).

Det kan bety at:

  • snyter du staten for en  tusenlapp i toll, har politiet ressurser og kompetanse til å ta deg,
  • men snyter en utbygger mange kjøpere for hundretusenvis av kroner, kanskje for å delfinansiere smøring av enkelte medhjelpere, så vil ikke politiet prioritere saken. Dem om det.

Tillit til politikere dreier seg imidlertid om mer enn hva som eventuelt står på rullebladet.

Det dreier seg om tillit til vurderingsevnen og evne til å avveie når ulike hensyn kolliderer.

Mer:

Vil vi ha politikere som ser ut til å tenke på seg selv straks anledningen er der, eller er det naturlig å forvente at ledende politikere, som lever av tillit, har evne til å legge bånd på sin egen oppførsel i større grad enn «mannen i gata»?

 

[polldaddy poll=3716937]

Mer om politikere og «snusk»:

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert 7. oktober: En ting er hva man sier. Noe annet er hva man gjør.

FrP-pensjonist Carl I. Hagen refser eget parti for å kutte eldreomsorg i kommuner der de har fått maktposisjoner. (TV 2.)

Ser ut til at Hagen som eldregeneral har en fri rolle og fortsatt velgerteft, mens stortingsrepresentant, helsepolitisk talsmann og nestleder Per Arne Olsen, som omtales i dette blogginnlegget, skal spille en ansvarlig rolle. Ikke alle lykkes like godt i sin rolle som Hagen.

– – – – –

Mer:

VG: Kraftselskapene sier de tar selvkritikk for å ha gitt ulovlige pengegaver til Senterpartiet. Måling i VG: Tilliten til statsrådene stuper. VG: Forsvarsansatte forundret over hvordan statsråder og militære ledere opptrer ved å motta gaver i Afghanistan. VG: Tollerne på inspeksjon i UD. Gaver er ikke blitt tolldeklarert, slik politikerne har bestemt all andre skal gjøre. -En svikt i rutinene, sier UD. TV 2: SV-topp dømt for bedrageri og dokumentfalsk. VG: Senterpartitopper slår ring rundt Liv Signe Navarsete. Hevder «god tro» er frifinnende i slike tilfeller. (Vi får se når lignende saker som gjelder andre dukker opp.) TV 2: Støre leverer tilbake gavene. VG: SP-nestleder Trygve Slagsvold Vedum dro to ganger på lobbytur, betalt av firma. TV 2: Her er statsminister Jens Stoltenbergs gaveliste.

– – –

Et apropos 28. september. Flere samfunnstopper som lever på skattebetalerne kan si: «Gjør som vi sier- ikke som vi gjør.» – TV 2, VL: Kronprinsen åpnet miljøkonferanse mens bilen gikk på tomgang.

Oppdatert 16. september.

  • Statsråd Terje Riis-Johansen må svare for stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité. Komiteleder Anders Anundsen (FrP) har innkalt til hastemøte.
  • Fra ille til verre. Mistanker om korrupsjon rundt pengegaver fra kraftselskap til Senterpartiet. Fikk avslag to ganger, men etter en halv million i gave til det nå  pengetrengende SP fikk kraftselskapet konsesjon fra det SP-styrte departementet.
  • VG: Høyres Per Kristian Foss ber lokalpolitikerne i kommunene som eier kraftselskapene om å granske ulovlige gaver til Senterpartiet.

PS: Oppdatert 6. september:

Er alle kort kommet på bordet om forbindelsene mellom ordfører i Lyngen, Hans Karlsen, og utbygger Odd Steinar Høyvik/ Høyvik transport?

Har i tilfelle ordføreren gått ut over sitt kompetanseområde, eventuelt hvorfor? Eller er dette en misforståelse, der velgeren oppfattet en ting, mens politikeren mener å ha sagt noe annet? VG: Ulovlig byggearbeid kan ha forårsaket raset i Lyngen.

En lei uvane

FrPs nestleder Per Arne Olsen er igjen i søkelyset etter et boligkjøp der han hevdes å ha utnyttet sin posisjon som folkevalgt i Tønsberg til å skaffe seg selv økonomiske fordeler.

Når politiet i Vestfold med sine svært begrensede ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet i det hele tatt sier de vurderer å starte korrupsjonsetterforsking, er det i seg selv et sterkt signal om at saken ikke umiddelbart er avfeid som åpenbart uproblematisk.

Per Arne Olsen. Bilde fra frp.no

Noen vil kanskje si at politikere generelt har en tendens til å forsyne seg selv grovt av kakefatet. Et ferskt eksempel er at partigruppene i Stortinget før ferien foreslo å øke bevilgningene til seg selv, til drift av sine stortingsgrupper. Dette til tross for at de samme partigruppene ikke har klart å bruke opp pengene de allerede får.

Per Arne Olsens to omstridte boligkjøp kommer imidlertid i en helt annen klasse, da dette eventuelt er økonomiske fordeler direkte i egen lomme, og ikke noe som alle partigrupper nyter godt av.

Nylig uttalte Kommunesektorens etikkutvalg seg om Per Arne Olsens kjøp av Ungbo-leilighet, mens han selv satt som kommunens representant i boligbyggelagets styre og dermed skulle ivareta kommunens interesser, ikke egne.

De tillitsvalgte (folkevalgte) må handle slik at egne særinteresser ikke får fortrinn fremfor de kommunale fellesinteressene.

Kommunesektorens Etikkutvalg mener saken kan være med på å undergrave innbyggernes tillit til kommunen. Det er en høy pris å betale for at enkelte politikere skal handle slik at de gir seg selv fordeler foran folket de representerer.

Tønsberg kommunes kontrollutvalg har enstemmig kritisert kommuneledelsen og styret i boligbyggelaget for å ikke ha fulgt opp politikernes vedtak. Også FrPs representant i kontrollutvalget støttet kritikken. Det viser etisk ryggrad i en sak hvor partipisk nok ikke kan utelukkes, som i kommunestyret der alle FrPs representanter var de eneste som ikke støttet kritikken fra kontrollutvalget.

Denne kritikken rammer hardest daværende ordfører og kommunens politisk oppnevnte styrerepresentant i boligbyggelaget: Per Arne Olsen.

  • I andre sammenhenger har aktører som har tilgang til informasjon og interne vurderinger som andre i markedet ikke har, strenge restriksjoner på hva de og deres nærmeste får lov til å handle. Er skillet mellom verdipapirhandel og eiendomshandel så stort at innsidehandel i bolig er straffefritt i forhold til innsidehandel i andre verdipapirer?

Når det gjelder en eventuell korrupsjonsdom skal det svært mye til for at politiet kan få noen dømt. For eksempel ble en politimann som mottok 55 000,- kroner fra en part i en namssak nylig frikjent for grov korrupsjon. (Aftenposten). Dette selv om fagdommeren mente han blandet jobb og privatliv. Meddommerne (folk flest?) mente han hadde handlet i god tro. Det åpner for at også Olsen og andre kan slippe unna en sak etter straffelovens bestemmelser om utroskap og korrupsjon §§ 275-276c.

For partiet FrP kan Per Arne Olsens leie uvane med å tilsynelatende berike seg selv via handel i politiske verv imidlertid allikevel bli en belastning.

Hvordan ville noen  av Per Arne Olsens kolleger i FrPs stortingsgruppe ha reagert dersom en statlig oppnevnt representant i et styre hadde gjort noe lignende?

At Per Arne Olsens konkurrent om førsteplassen på stortingslista i Vestfold, Anders Anundsen (som vant førsteplassen foran Olsen) også er leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kan i den forbindelse bli kingig.

At FrP ikke i samme grad som tidligere kan kritisere konkurrentenes etikk og eventuelle overtramp, er en pris som kan bli høyere enn boligfortjenesten til bolighandler Olsen.

  • (På Ungbo-leiligheten skal han i følge Tønsbergs blad ha tjent 280 000,-. På Jarlsø har Per Arne Olsen betalt rundt 20 prosent lavere pris pr kvadratmeter, inklusive ekstra parkeringsplass, enn gjennomsnittsprisen. Det tilsvarer en rabatt på 1 million kroner.)

I lys av en annen FrP-politikers CV-sak nylig må det imidlertid i rettferdighetens navn opplyses at Per Arne Olsen i alle fall ikke ser ut til å ha løyet på seg noen utdannelse utover videregående skole. Uten at det rettferdiggjør å eventuelt berike seg ved uetisk opptreden i folkevalgte posisjoner.

Per Arne Olsens CV. Fra frp.no

Hva tror du?

[polldaddy poll=3424750]

Mer om kommuner:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 3. juli.

  1. Ingen bombe.
  2. Ikke gått opp for alle.
  3. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  4. Bilturen som endret livet.
  5. En del ekspolitifolk driver med lignende.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Tønsbergs blad: Olsens forklaringer tåkelegger fakta.

Oppdatert 24. juli: Det blåser rundt etterfølgeren som ordfører i Tønsberg også. (Utskrifter av blant annet ordførerens private e-poster og konfidensielle kommunale papirer går umakulert i returpapirbokser. Noe havner i hagen til innbyggere ved kommunens søppelplass. Mer i VG.)

Slipper lettere unna

Selv om to stortingspensjonister nå er tiltalt for grovt uaktsomt trygdebedrageri (TV 2), kan det virke som om flere av deres kolleger i tilsvarende situasjoner har sluppet billigere unna enn mannen i gata. Vil de to siste også slippe forholdsvis lettere, og i tilfelle hvorfor?

Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget konkluderte med at flere enn de som nå er tiltalt har mottatt ytelser de ikke var berettiget til. (Mer: Ulikhet for loven.)

Når politiet allikevel har henlagt sakene mot de andre stortingspensjonistene, kan det være interessant å sammenligne med noen tilfeldige saker funnet ved å søke etter medieoppslag om uaktsomt trygdebedrageri.

Faksimile Namdalsavisa.

  • I åtte måneder fikk møbeltapetserer Arve Dahle (51) fra Namsos utbetalt for mye trygd fordi Nav hadde gjort en feil. Nå risikerer han å miste huset, skrev Namdalsavisa. Retten mente han var grovt uaktsom da han ikke oppdaget at Nav gjorde feil.

Det stilles altså større krav til aktsomhet til en uføretrygdet møbeltapetserer enn til landets lovgivere som fremdeles har honorerte toppverv i samfunnslivet!

  • En kvinne fra Kristiansund fikk bot på 10 000 og 24 dager betinget fengsel for å ha mottatt 50 000 for mye. Hun hevdet å ha handlet i god tro.

Det samme hevder en nå tiltalt tidligere stortingsrepresentant fra samme fylke, men han har mottatt en langt høyere sum. Vil han i større grad bli trodd enn en dame på grasrota, eller vil det stilles større krav til aktsomhet for de som selv i mange år har vært med på å utforme og vedta landets lover?

  • En lærer i Telemark fikk en mildere dom fordi han la alle kort på bordet. (30 dager betinget fengsel og 5 000 i bot.) I straffeskjerpende retning teller det at bedrageriet omfatter et relativt høyt beløp (50 000 kroner). I formildende retning vektlegges at læreren har avgitt en uforbeholden tilståelse, og at han har tilbakebetalt hele svindelbeløpet, meldte TA.

De tidligere stortingsrepresentantene har ikke avgitt noen uforbeholden tilståelse, og har heller ikke betalt tilbake hele beløpet, men får de allikevel en uforholdsmessig rabatt for et eller annet som læreren ikke ville ha fått?

  • En bodøkvinne i 60-årene fikk samfunnsstraff etter formildende omstendigheter. Retten uttalte at hun burde ha satt seg bedre inn i reglene (an).

Samtidig slipper flere stortingsrepresentanter, som har vært med på å lage reglene, unna. Slikt er egnet til å skape politikerforakt.

Verre er det at politiets forskjellsbehandling kan bidra til å undergrave tilliten til politiet.

Illustrasjon. Faksimile NRK.

Hvis rettsvesenet følger opp med å gi stortingspensjonistene lavere aktsomhetskrav enn folk flest, eller gir dem andre fordeler, vil noen sikkert prøve å finne en forklaring på det.

Denne boken av jusprofessor Carl August Fleischer kan gi et interessant innblikk i noe som folk flest kanskje ikke har lyst til å vite om hva som foregår blant maktens kvinner og menn. (Boken omhandler særlig korrupsjonskultur i juridiske miljøer og i forvaltningen.)

Det kan dessverre forklare hvorfor enkelte jurister i politiet kan fremstå som korrupte eller mer ettergivende overfor maktpersoner.

Å lukke øynene for at dette kan være et problem, også i «uskyldige Norge», løser ikke problemet. Å kalle alle slike som Fleischer for konspiratoriske kan imidlertid løse problemet, sett fra synsvinkelen til de som føler seg truffet av det han avdekker.

[polldaddy poll=3078272]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. mai.

  1. …den som ikke har noe å skjule.
  2. UD balanserer på line.
  3. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  4. Rot bort pengene – staten betaler.
  5. Pinlig polititabbe.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Intervju med Fleischer i Universitas.

VG: Stangeland skylder på stortingets rådgiving. TV 2: Stangeland: Det er fælt. VG: Kan vanskelig se annet enn at dette blir fengselsstraff. VG: Pensjonister kan få skattesmell.

Rot bort pengene – staten betaler

Kommunene som sløste bort store summer på Terra-investeringer får enda mer penger fra staten.

Dersom alle kommuner skulle få i gjennomsnitt like mye i kompensasjon (pr innbygger)  som Vik og Bremanger i Sogn og Fjordane, og Hattfjelldal og Narvik i Nordland, så hadde regningen for staten blitt på over 13,3 milliarder kroner.

I teorien kunne kommuner (fylkeskommuner) bygge ut håpløst risikofylte veiprosjekter med bomfinansiering, og forvente at staten likebehandlet dem med like håpløse investeringer på andre områder når dette gikk like galt som Terra. Faktisk tror jeg mange ordførere ville ha scoret bedre på omdømmeundersøkelser om de heller hadde gjort det enn å «Terrarasere».

Bremanger kommune: Vi har nettproblemer 8. mai 2010.

Etter mangelfull og tildels ulovlig saksbehandling, og etter at lokalpolitikerne hadde satt seg skremmende dårlig inn i hva saken egentlig gjelder, tildels uten å engang ha lest sakspapirene, så rekker kommunaldepartementet enda en gang ut en hjelpende hånd. Eller skal vi si en hjelpende pengesum. (Pressemelding fra departementet.)

Hva slags signal gir dette til de ansvarlige lokalpolitikerne og rådmenn i kommunene? De kan bare sløse i vei, og eventuelt bryte grunnleggende lovkrav til saksbehandling, som tidligere. Staten dekker hullene i budsjettet hvis de ulovlige investeringene går for galt.

Så bare sett i gang. Kommunene kan kanskje investere i spekulative og høyrisikable eiendomsprosjekter i kriserammede Hellas (eller andre land) som trenger penger? Hvorfor ikke, når Terra-taper Hattfjelldal fortsatt leker eiendomsinvestor i Montenegro?

Hattfjelldal kommune bruker mye fokus på utleie av leiligheter i Montenegro.

(I spalten ordførerens hjørne skriver ordfører Asgeir Almås mye om hvor godt omdømme kommunen har, og man ser hvor mye de fokuserer på disse Montenegro-leilighetene i forhold til lovpålagte kommunale oppgaver.)

Fra Hattfjelldal kommunes nettsider.

Neste kommune som trenger statlig krisehjelp etter enorme tap på risikoinvesteringer (som muligens også kan knyttes til lovbrudd?) kan være Trondheim kommune. Selv om saken med et raskt blikk viser klare likhetstrekk med grov korrupsjon, så har politiet ikke gjort noe for å eventuelt bekrefte eller avkrefte slike mistanker.

Enda et tilfelle av ulikhet for loven, eller bare tilfeldig?

Hvis Trondheim kommune taper 400 millioner kroner på investeringene etter det som kan ligne på en korrupsjonsskandale, så kan kanskje Trondheims ordfører Rita Ottervik bare be om ekstraordinære skjønnsmidler fra kommunaldepartementet?

Tidligere har jo ordførerne i;

  • Vik: Marta Finden Halset (AP),
  • Bremanger: Kåre Olav Svarstad (AP),
  • Hattfjelldal: Asgeir Almås (AP) og
  • Narvik: Karen Margrethe Kuvaas (AP)

fått ekstra penger fra departementet etter at kommunene deres har rotet bort penger.

Prinsippet om «likebehandling av AP-kommunene» taler for at Trondheim kommune ved Rita Ottervik (AP) også kan få ekstraordinære midler. Selv om de skulle tape 400 millioner, og senere få det samme ekstra fra staten, blir det bare drøyt 2 300 kroner pr innbygger. Fremdeles litt billigere enn de ovenfor nevnte Terra-kommunene som samlet har fått 2 752 kroner pr innbygger for å kompensere kommunal inkompetanse og ansvarsfraskrivelse.

Fra Vik kommunes nettsider 8. mai 2010.

  • PS: Alle som jobber i offentlig sektor, ikke minst de som informerer på kommunenes hjemmesider, skal minimum kjenne Offentleglova fra 2006, som trådte i kraft i 2009. Vik kommune ser ikke ut til å ha oppdaget den loven ennå. På sine hjemmesider forteller de om den viktige «Offentelegheitslova», som i beste fall er en dårlig nynorskoversettelse av den forlengst opphevde offentlighetsloven de har lenket til.

Flere innlegg som nevner Terra-kommuner:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

  1. Lokker kriminelle til Norge.
  2. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  3. Burkaforbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Haugesund og Narvik tapte ankesak. Haugesund må betale tilbake 113 millioner. … Narvik må låne 150 millioner ulovlig for å få råd til å tilbakebetale kravet, uttaler ordføreren til NRK. En dårlig skjult bønn om mer penger fra staten?

TV 2: Terrakommuner får støtte.

En annen som investerte med kommunale midler, men som i motsetning til de fleste som spiser av lasset i en kommune, ble avslørt og dømt: TV 2, VG: Vannverksjefen kjent skyldig igjen.

Slett ikke nok

Oppdatert 12. april. VG, TV 2: 46-åring fra Somalia tiltalt for førerprøvejuks.

– – –

Kravet om at innvandrere med førerkort fra nærmere angitte land må kjøre opp på nytt har ingenting med rasisme eller forskjellsbehandling å gjøre.

Forskjellsbehandlingen har heller gått den andre veien i mange år. Og det vil fortsette.

Gyldige norske førerkort. Faksimile Statens vegvesen.

For å få norsk førerkort har alle som har kjørt opp i Norge måttet dokumentere praktiske og teoretiske ferdigheter. De som har kunnet legge frem et førerkort fra for eksempel Tunisia har sluppet med en enkel praktisk test.

Det er velkjent at i enkelte land kreves det ikke mer enn noen sedler i lomma på tjenestemannen, eller å kjenne de rette, for å få førerkort og diverse tillatelser. Den nye regelendringen vil ikke endre på det faktum, men en del færre land er det i alle fall på lista for enkel innløsing. (Nettavisen: Så lett blir falske førerkort ekte.)

Et førerkort fra et land med mangelfull trafikkopplæring, andre klimatiske forhold, en uakseptabel trafikkultur etter norsk målestokk eller et land der korrupsjonen er mer praktisert på lavere nivå, dokumenterer ikke nødvendigvis hverken praktiske eller teoretiske ferdigheter til å kjøre i Norge. Dette vil også i stor grad få fortsette, delvis under beskyttelse av EØS-regler.

Bulgarsk førerkort. Foto: Statens vegvesen

Begrunnelsen for innstrammingen var trafikksikkerhet:

Bakgrunnen for dette er ulykkesstatistikken, som viser at en del innvandrergrupper er betydelig mer utsatt i trafikken enn nordmenn. Eksempelvis har menn fra Midt-Østen og Afrika dobbelt så høy ulykkesrisiko som norske menn. Dessuten er kjøreopplæringen i mange av landene mangelfull, og det kan ofte være vanskelig å få bekreftet at førerkortet er ekte.

Siden menn fra Midt-Østen og Afrika var nevnt som eksempler på sjåfører med dobbelt så høy ulykkesrisiko, så er det verdt å også påpeke at innstrammingen kun i svært liten grad rammer menn fra land i disse områdene. Kun tre nordafrikanske land omfattes.

Innstrammingen vil gjelde folk fra Albania, Algerie, Argentina, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Chile, Egypt, Filippinene, Indonesia, Kina, Kroatia, Makedonia, Malaysia, Mexico, Moldova, Montenegro, Peru, Singapore, Serbia, tidligere Sovjet, Sør-Afrika, Taiwan, Thailand, Tunisia og Venezuela.

Allikevel er ikke trafikksikkerheten for norske trafikanter mer respektert enn at det fortsatt skal være lov til å få norsk førerkort uten krav til å hverken dokumentere evne til å lese norsk eller å forstå en teoriprøve uten hjelp/juks.

I mange år har ingen hatt kapasitet eller kompetanse til å avsløre at enkelte tolker svarer på vegne av førerkortkandidaten, som altså kan bestå norsk teoriprøve uten å forstå noe som helst av skilting, bremselengder og enkel norsk.

Et annet problem som innstrammingen ikke løser er førerkortsøkere/ -innehavere fra Pakistan, Tyrkia, Somalia, eller et hvilket som helst annet land, som legger frem førerkort utstedt på deres navn i Litauen, Bulgaria eller et annet land som inngår i EØS.

Omfanget er ukjent, men frykten for å bli stemplet som rasist, og frykten for å velte EØS-avtalen kan gjøre at trafikksikkerheten fortsatt må vike.

Tungtransportsjåfører som har tillatelse til å kjøre på sommerføre i Hellas får også slippe til på norske vinterveier, selv om de ikke vet inn og ut på kjettingene og ikke har opplæring i norsk vinterkjøring.

Uansett hudfarge og nasjonalitet er det også fortsatt mulig å få førerkort i USA for 200,- kroner, og bytte det inn i norsk når man er gammel nok dersom man fikk førerkortet i en delstat med 16-årsgrense.

Da er ikke trafikksikkerheten så viktig allikevel.

Faksimile fra avisen Fremover.

Mer om trafikksikkerhet.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

  1. … fordi jenter er jo mindre verdt.
  2. TV-sex, fyll og medias eiendom.
  3. Fornuftig prioritering?
  4. Spare seg til fant.
  5. En jobb å gjøre.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Det skjer også i andre land. TV 2: Premier League-stjerne arrestert for førerkortjuks.