Posts Tagged ‘Krf’

Hvem styrer best?

tirsdag, juni 15th, 2010

Har du noen gang lurt på hvilke parti som er best eller verst til å styre kommuneøkonomien?

(Oppdatert: VL: NHO vil tvinge kommuner sammen.

VG: Små kommuner flår deg i kommunale avgifter.

VG: Dyre småkommuner skaper krangel om sammenslåing.)

Med Terra-saken vagt i minne vil mange kanskje gjette at Arbeiderpartiet har ordføreren i mange slike kommuner. (Mer: Rot bort pengene – staten betaler.)

Det har de nok, siden de er klart største ordførerparti med hele 181 ordførere, men har de også høyest andel av ordførerne sine involvert i kommuner som havner på det økonomiske skråplanet? Og er det i det hele tatt noen særlig forskjell mellom partiene?

I en slik undersøkelse kunne man ha vurdert mange faktorer. Man kunne ha vurdert tall kommunene selv har rapportert inn til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) og sammenlignet for eksempel regnskapsresultat og gjeldsgrad. Slike sammenligninger kunne imidlertid blitt som å sammenligne epler og pærer.

  • Noen kommuner har en befolkningsvekst og -struktur som medfører store låneopptak til for eksempel skoler eller sykehjemsutbygging.
  • Andre er fraflyttingskommuner uten særlig investeringsbehov.

For å få sammenlignbare kriterier, uten synsing, har jeg valgt å ta utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets svarteliste, Register om betinget godkjenning og kontroll, ROBEK-registeret.

Den oversikten viser enkelt og greit hvilke kommuner som har vist seg å være i stand til å vedta budsjetter og økonomiplan i balanse, og eventuelt dekke opp underskudd etter kommunelovens bestemmelser, og hvilke kommuner som ikke har vært i stand til dette.

  • Kommuner på ROBEK-listen kan sammenlignes med at barn for eksempel må ha godkjennelse fra sine foreldre før de kan inngå avtale om løpende økonomisk forpliktelse, for eksempel et abonnement.
  • Kommunene på denne svartelisten må ha godkjennelse fra staten før de kan gjøre nærmere bestemte økonomiske disposisjoner. De må også informere diverse långivere/kreditorer om forholdene.

Pr 1. juni 2010 står 54 kommuner på svartelisten. De utgjør 12,56 prosent av landets 430 kommuner.

Fordelt på parti tilhører ordføreren i den svartelistede kommunen: Arbeiderpartiet 27, Senterpartiet 8, Høyre 5, Fremskrittspartiet 5, Kristelig Folkeparti 3, Venstre 2, Kystpartiet (KP) 1 og diverse lokale lister 3.

Det gir følgende andel av ordførere på svartelisten, i forhold til partiets totale antall ordførere:

  1. FrP (5 av 18 ordførere):    27,78 prosent
  2. V (2 av 12 ordførere ):        16,67 prosent
  3. AP (27 av 181 ordførere):  14,92 prosent
  4. KrF (3 av 24 ordførere):    12,50 prosent
  5. SP (8 av 84 ordførere):       9,52 prosent
  6. H (5 av 79 ordførere):         6,33 prosent

Dette viser at FrPs ordførere har en langt større tendens til å være på svartelisten enn de øvrige. V og AP er litt over gjennomsnittet (som er 12,56).

I motsatt ende skiller SP og særlig Høyre seg ut med lavest andel ordførerkommuner på ROBEK-listen.

Her ser jeg bort fra partier som ikke er representert på Stortinget, som Kystpartiet og diverse lokale lister. SV har ingen av sine kun 6 ordførere på ROBEK-listen.

Fra ROBEK-listen pr 1. juni 2010.

For å få et bedre bilde har jeg også tatt med varaordførernes partitilhørighet som er slik for ROBEK-kommunene: AP 14, SP 13, H 11, FrP 4, KrF 6, SV 3, V 2, KP 1.

Om man ser på andel kommuner på svartelisten, i forhold til alle kommuner hvert parti har enten ordfører eller varaordfører, blir resultatet slik (*1):

  1. FrP (9 av 54 kommuner):        16,67 prosent
  2. Ap (35 av 246 kommuner):      14,23 prosent
  3. SP (20 av 146 kommuner):      13,70 prosent
  4. KrF (9 av 73 kommuner):         12,33 prosent
  5. Høyre (16 av 132 kommuner): 12,12 prosent
  6. SV (3 av 26 kommuner):           11,54 prosent
  7. Venstre (4 av 37 kommuner):  10,81 prosent

I forhold til ROBEK-listene er altså FrPs ordførere og varaordførere verst og inntar en forholdsvis klar ledelse. Nærmest følger AP.

Sentrumspartiene havner omtrent i midten, og Høyre og SV er flinkest til å unngå å havne på svartelisten.

(*1: Der samme parti har både ordfører og varaordfører er dette regnet som en kommune.)

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Wikipedia: Liste over ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007-2011, samt deres partitilhørighet.

Mer om kommuneøkonomien.

TV 2: Færre sykehjemsplasser i kommunene. TV 2: (Ordførere reagerer først en måned etter stortingsvedtak om å oppheve ordning med direktevalg av ordfører.) TV 2: Ny måling: Velgerflukt fra Ap til Høyre. TV 2: Arbeiderpartiet lover Høyre tøff kamp. TV 2: Høyre og FrP har stabilt grep om velgerne. TV 2: 70 kommuner med flere og rundt 80 kommuner med færre sykehjemsplasser. TV 2: Meningsmåling 5. juli. TV 2: Kommune-Norge blir blåere.

Hvem er Norges dummeste politiker?

tirsdag, april 27th, 2010

Oppdatert 29. april: Hver tredje nordmann sier ja til tortur for å avsløre terrorplaner (vl.no). Bare som et tips til politikere som allikevel sliter med å skille mellom rett og galt i “kampen mot terror”.

- – -

Foreløpig ligger APs nestleder, Helga Pedersen, godt an i konkurransen om å bli “Norges dummeste politiker” i forhold til argumentasjon om Datalagringsdirektivet (DLD). AP har overlatt til Jonas Gahr Støre å fronte partiets syn. Han har vel rett, uansett om noen påviser at Datalagringsdirektivet ikke virker.

Den som ikke gjør noe galt har ingen ting å frykte“, var Helga Pedersens/APs forsvar av å vrake personvernet og tråkke på grunnleggende rettssikkerhetshensyn. (Christian Elind skriver mer om slike tomme argumenter.)

Jo, faktisk: Selv de som ikke gjør noe galt, har mye å frykte. Forsvaret for eksempel, frykter at lagringen kan bli en sikkerhetstrussel for både personell og Rikets sikkerhet.

Ansatte i teleselskaper, eventuelt deres datatjenesteleverandører, og de som måtte skaffe seg tilgang på annet vis, kan nå få hittil uante muligheter til å skaffe seg og eventuelt selge informasjon om både forsvarsansatte, politifolk og samfunnstoppers bevegelsesmønstre og kommunikasjon. Siden hverken politi eller næringsliv har vært åpne om i hvilken grad ulovlig datainntrenging og informasjonstyveri foregår, så er det argumentet underslått fra offentlighetens debatt. (Mer: Big business.)

Teleleverandørene vil sende regningen for sikkerhetstiltak og lagringskostnader til kundene, og kundene vil i hopetall strømme til den med lavest pris.

Terrorister og andre som driver med eller planlegger alvorlig kriminalitet, og som ikke har tenkt tanken, må være dummere enn Helga og hennes likesinnede. Faktisk bygger forsvar av DLD på at de (terrorister og pedofile) må være “dummere”, i en grad at de ikke benytter seg av muligheter til å omgå lagring. Hvis Helga Pedersen og likesinnede vil vite det, så har mange fortalt om slike muligheter i høringsuttalelser. Datalagringsdirektivet vil faktisk gjøre det vanskeligere å fange pedofile, analyserer Anders Brenna her.

Helga, Jonas og Erna, eller bare tre aper?

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Mange uskyldige kan få en belastning ved å bli mistenkt og etterforsket. I tillegg åpner dette for “data-mining” som ikke rammer hverken pedofile eller terrorister, men helt lovlydige borgere som noen i politiet feilaktig mistenker og/eller vil følge med på. Gisle Hannemyr sier mer om det her.

Med Datalagringsdirektivet kan kyndige personer, som vil villede politiet, for eksempel plante falske ip-adresser med mer for å kaste mistanke på andre.

“Klarer vi å redde bare et barn fra nettovergrep, så kan direktivet forsvares,” hevder Helga Pedersen/AP. Da ser hun kunnskapsløst bort fra hvordan dette kan omgås av pedofile og andre med uærlige hensikter. Barneombudet svelger heller ikke hennes argument og går i mot innføringen. Hvis argumentet er å unngå slike overgrep mot barn ville det allikevel ikke vært noen hjelp i DLD.

Siden datakrimavdelingen i Kripos allikevel ikke har ressurser til å etterforske mer enn fem datakrim/pedofilisakskomplekser i året, så kan musikktyver eller pedofile som ønsker å vanskeliggjøre politiets avsløring av dem selv, legge beslag på store deler av politiets kapasitet, og kanskje overgå deres kompetanse, ved å drukne dem i falsk informasjon. De uskyldige kan bli de eneste politiet klarer å forfølge, inntil de heldigste av dem kanskje klarer å bevise sin uskyld. Eller forresten, det er jo uproblematisk å  ofre ti eller hundre uskyldige for å ta en skyldig, i den gode saks tjeneste, AP?

Konkurransen er allikevel ennå åpen. Det kan komme bidrag fra Høyre-folk som skal debattere saken på sitt landsmøte, men som allikevel har bestemt seg for at landsmøtet (partiets høyeste organ) ikke skal få lov til å avgjøre saken. Det har noen i stortingsgruppen og sentralstyret bestemt, da de heller ville sende saken på høring enda en gang. (Oppdatert 7. mai. VG: Nei-siden vant første runde på landsmøtet.)

For Venstre kan imidlertid et Høyre-ja til DLD bety en ny giv med tilsig av flyttbare personvern- og rettssikkerhetsinteresserte H-velgere. Kan et Høyre-ja til DLD dermed bli kjeppen i hjulet for et H/FrP-flertall i 2013? I tilfelle må det revurderes hvem som er dummest, deres egen taktikk tatt i betraktning.

Staben i niende etasje på Youngstorget ville nok ha jublet over muligheter til slik privat og utenomrettslig mulighet til overvåking, under dekke av en velment lov, selv om LO nå sier nei. Kanskje Erna skulle hente noen argumenter derfra, og la Jonas kjøre sitt løp uten Høyre?

Teknofil har tidligere skrevet at flere kilder i partiene tviler på at alle partiene står like fast på sin motstand når det gjelder. At politikeres prinsipielle og moralske ryggrad skal bli avgjørende, virker ikke lovende.

I tillegg kan selvfølgelig FrP komme til å ombestemme seg – igjen – i den prinsipielle saken. Kanskje avhengig av om det var Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund eller en skarp journalist de snakket med sist?

Hvis noen vil konkurrere med Helga Pedersen er det altså fortsatt muligheter.

PS: Det er forholdsvis dumt og usaklig å bruke den tabloide overskriften “Norges dummeste politiker” eller å antyde at Helga Pedersen og likesinnede er dumme. Allikevel synes jeg dessverre nivået passer i denne sammenheng.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg.

TV 2: Både Ap (tilhengere) og SV (motstandere) frir til Høyre, (pragmatiske tilhengere med enkelte ideologiske innvendinger).

TV 2: Datalagring kan splitte H.

TV 2: Hannemyr: Datalagringsdirektivet rammer uskyldige.

Stoppdld.no, kunnskapsbank.

CW: Tyskland stopper Datalagringsdirektivet.

Forfatningsdomstolen i Romania har sagt direktivet er grunnlovsstridg.

- – -

Selv uten DLD og innenfor dagens lovgiving har politiet slike muligheter:

TV 2: Prest siktet for sex-meldinger.

Vårt Land: Sokneprest siktet for å ha sendt sex-SMS.

Taxfree-tricks

lørdag, mars 6th, 2010

Regjeringskilder har sluppet ut en prøveballong. Slikt er ikke uvanlig, for eksempel  for å teste reaksjonene, før de eventuelt tør å foreslå noe de er usikre på. Denne gang var det  fjerning av tax-free-salget av tobakk og alkohol til reisende inn i Norge.

Siden navnløse regjeringskilder slapp ut denne nyheten gjennom Arbeiderpartiets tidligere partipressetjeneste, nå kalt Avisenes Nyhetsbyrå (ANB), kan det være noen som ville sende ut dette uten å risikere å ødelegge viktigere pressekanaler. Hvem de slipper saken gjennom, og hvordan, kan også si noe om hva de vil oppnå.

Hvis slike prøveballong-forslag blir slaktet, så vil andre regjeringskilder selvfølgelig lett kunne avvise at dette har vært aktuell politikk.

Hvis reaksjonene blir til å leve med, kan regjeringskilder med navn senere stå frem med forslaget.

Faksimile Dagbladet

Denne gangen rakk partiene Høyre og FrP knapt å reagere mot forslaget før en talsmann for finansministeren, kommunikasjonsjef i finansdepartementet, Runar Malkenes, skjøt ned ballongen.

“Finansministeren har ikke noe ønske om å gjøre dette”, sa han ikke. Derimot sa han: “Det foreligger ikke noe forslag om det.”

Det er meget mulig at finansministeren kan ha et ønske om det, selv om det ikke foreligger noe forslag om det.

Tilbake sitter en journalist som bare i verste fall kan være litt småirritert, men trolig ikke. Og uansett ikke verre enn at det kan kompenseres med en liten sak senere.

Signalet til KrF er allikevel at det kan være noe å hente på samarbeid med AP, heller enn å satse mot taxfree-tilhengerne i Høyre og FrP.

For et KrF som leter etter noe å samle partiet om, en ny eksistensberettigelse, er kampen mot taxfree-rusmidler som manna fra himmelen.

En liten tryllekunst, kanskje uten at finansministeren har tapt en eneste velger, men man skal aldri si aldri.

I den store sammenheng er dette et lite uviktig filleforslag. Politikken er full av slike små, tilsynelatende uviktige saker.

Siden stemmeretten er allmenn, og ikke forbeholdt kun de svært få som eventuelt vet hva som er “viktige og riktige saker”, så teller imidlertid alle slike småsaker samlet veldig mye.

Finansministeren trenger ikke å ha noe forslag om det. De som vil tolke utspillet til støtte for sitt syn kommer til å gjøre det.

Regjeringskildene så det kanskje slik at det var mer å vinne på å sende signalet til KrF enn de hadde å tape på å mobilisere noen som allerede stemte H og FrP?

Et annet alternativ kan jo være at alt bare er misforståelser, usant og tilfeldigheter, for de som vil tro på det.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Klikk.no: De beste taxfree-kjøpene.

Din Side: Dette kjøper vi med oss fra bilferien.

Dårlig grasrotfølelse

tirsdag, mars 2nd, 2010

Populariteten til statsminister Jens Stoltenberg har falt betydelig på en måned. Kommentarer til en undersøkelse for Dagbladet peker på for lite synlighet i islamdebatten som årsak.

I januar mente 39 prosent at han gjorde en god jobb, mens i februar er dette sunket til 31 prosent. I januar mente 11 prosent at han gjorde en dårlig jobb, mens dette nå er steget til 14 prosent.

(Synovate for Dagbladet.)

Jeg tror professor, valgforsker og AP-medlem Frank Aarebrot er inne på en del av kjernen av Stoltenbergs problem, men at saken ikke er så enkel som at Stoltenberg bare ikke er interessert i slike problemstillinger. (Trolig mener Aarebrot mer enn Dagbladet har plass til å gjengi.)

For Stoltenbergs og Arbeiderpartiets del er det også et problem at han ikke ønsker å stå frem i offentligheten med skarpe og tydelige standpunkter i høyt profilerte saker der noen kan mislike klarheten.

Forkortet og brutalt sagt så gir svært mange av de med stemmerett blaffen i hva andre enn statsministeren uttaler. Hva andre i regjeringen måtte uttale om en sak, blir ikke tatt som uttrykk for hva statsministeren står for. Det hjelper ikke hva Jonas og Knut sier på vegne av Jens.

dette området viser Jens Stoltenberg dårlig grasrotfølelse. Det kan også være sterkt influert av rådgiveriets makt. (Mer: Glattere politikere.)

Det hjelper heller ikke sjefen at en av hans statsråder (Trond Giske) vet å spille på andres popularitet for å innkassere gevinst, når resultatet utad fremstår som dårlig intern kommunikasjon i regjeringen.

Faksimile Dagbladet

Meningsmålingsbyråene gjennomfører stadig egne målinger for ulike partier. Det er ikke greit å vite hva man skal tro om ikke-offentliggjorte resultater og trender, men i noen sammenhenger kan man støte på ivrige tilhengere av den ene eller andre som bruker slike resultater i sin argumentasjon. Noe kan man også tolke ut av enkelte partiers retorikk.

Regjeringens mest konfliktskye trio: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Storberget, kommer nok til å møte hardere skyts fra enkelte politiske motstandere når det gjelder islam/innvandring.

SP og SV vil kun ha biroller, men deres velgere står normalt på hver sin side. Et utydelig SP kan gi velgerflukt til FrP, mens et utydelig SV kan gi en regnbueflukt.

Opposisjonen er imidlertid også splittet. Det er ikke bare regjeringen som, for å bruke Høyre-nestleder Erling Laes ord i Dagbladet: “har så sprikende meninger i integreringsdebatten at de kan framstå som et «offentlig seminar uten ordstyrer».”

  • KrF er vaksinert mot religionskritisk debatt og karakteriserer heller all kritisk debatt om enhver religion som hets. Deres løsning er å forby religionskritikk (blasfemi) og lukke øynene for religioners og religionstolkeres mange feil og overgrep. (Mer om KrF: …dog fred er ei det beste.)
  • Venstre har nok med seg selv. Og, i den grad de fortsatt deltar i offentlig debatt, velger de å bruke det meste av sine minutter i media på prinsipielle debatter om helt andre saker enn det store velgermasser er opptatt av.

Det trenger ikke være uviktig og galt det Venstre gjør, men en naturlig konsekvens må bli at partiet innser at deres viktigste rolle da ikke lenger er som parti, men som liberal prateklubb for de alltid få rettroende. Venstre kunne lære noe av å se på hvordan Arbeiderpartiet fra 1920-tallet endret seg fra en innadskuende prinsipiell klan til å bli et parti mange med stemmerett fant en sak å stemme på.

(En typisk Venstredebatt: Respekten for deg.)

  • FrP har tidligere klart å etablere stor troverdighet blant velgerne innen innvandring/islam og har levd godt på at en god del velgere tror partiet mener både det ene og andre. (Fiffig bruk av utspill fra enkeltpersoner i media, mens program og forslag i Stortinget kan si noe annet.) Mange av en-saks-velgerne har nok langt i overkant forhåpninger til hva slags konkrete endringer FrP egentlig er i stand til å stå for. Allikevel vil de fremstå som det klareste alternativet til Jens Stoltenbergs linje, så lenge “strengere” er akseptert som måleenhet. Partiets største fordel fremfor andre partier innen innvandringsdebatt er at de tilsynelatende har større lojalitet til en linje, og ikke flere talsmenn som sender ut “prøveballonger” i helt ulike retninger. En mulig svakhet er at de i jakten på makten bærer på noe deres eneste tenkelige samarbeidspartner muligens kan se på som “en råtten portefølje”. En avveiing mellom å kommunisere noe helt annet til deler av velgerne enn til en mulig samarbeidspartner er nok ikke enkelt, men en utydelig Jens Stoltenberg gjør det enklere.
  • Høyre har opplevd stor vekst på meningsmålingene etter valget, og har i flere målinger passert storebror/lillebror FrP. Dette kan tolkes som at Høyre har vunnet på å ikke fokusere på mulige regjeringspartnere og fiktive samarbeidskonstellasjoner, men heller konsentrere seg om å formidle egen politikk. Når det gjelder islamdebatten oppfattes imidlertid dannede Høyrefolk å være i en skvis mellom “ansvarlighet” og “uansvarlighet”. Og det er ikke gitt at de som definerer ansvarlig og uansvarlig har bedre grasrotfølelse enn Jens Stoltenberg.

Uansett kan trolig Jens Stoltenberg slappe av når debatten stilner og avløses av mediafokus på noe helt annet.

Hans regjering går videre på walk-over fordi motstanderne ikke klarte å stille lag.


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Kanskje ikke så dumt.

5. Lapskausdemonstrasjon.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Haakon: – Min avgjørelse å delta i Giskes utvalg.

VG: Tine fikk kronprinsens plass. VG: Stoltenberg: Klokt at kronprinsen er ute. TV 2: (AUF og SU uenige med sitt tidligere medlem Trond Giske. For mange rike arvinger og for få gründere i rådgivergruppen.) Vårt Land: Stoltenberg godkjente ikke kronprinsverv. Kronprinsen ut av Giske-utvalg.

…dog fred er ei det beste

søndag, februar 7th, 2010

Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april. Inger Lise Hansen valgte seg en annen måned, men det hadde nok ikke gjort særlig forskjell om hun hadde ventet til april. Rabalder ville det ha blitt allikevel. Slik blir det ofte når meningsbrytning, tro og tvil erstattes av en religiøs skråsikkerhet. KrF-menigheten kan mistenkes å være preget av det siste.

Utsnitt fra dikt.org

Bjørnstjerne Bjørnson var en forfatter og samfunnsdebattant som begeistret, forlystet og forarget i sin samtid. Nasjonsbyggeren og forfatteren av Norges nasjonalsang ble til og med tiltalt for høyforræderi på grunn av sine politiske oppfatninger. Det er dypt urettferdig å sammenligne KrF med nasjonen Norge og Inger Lise Hansen med Bjørnson. Allikevel spørs det om det er hun som har strofen ettertiden kan nynne, bare de finner en fengende melodi.

Om man hylles som en modig og ærerik helt, eller stemples og skjelles ut som en svikefull forræder, kommer an på hvem som har makt til å definere det.

Også på Bjørnsons tid var det slik at de som hadde makta ikke alltid hadde rett, men de hadde makt til å rett. Det siste har Dagfinn Høybråten og hans støttespillere også. Det betyr ikke at de har rett.

Selv om Høybråten-siden måtte finne på å bruke sin makt i det stille til å prøve å holde liv i Kristelig Folkeparti, så er det ikke sikkert de får rett. En redningsaksjon med kunstig åndedrett og ikke tilstrekkelig fornyelse i en visnende organisasjon kan vise seg å heller bli en sikker vei til begravelse.

Det er slett ikke slik at popularitet kan måles i antall mennesker som kommer i begravelsen, men sammenligningen med velgertallene til et folkeparti er fristende.

Så mange som  75 000 skal ha kommet i Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse. Det tilsvarer 3,18 prosent av innbyggertallet i Norge i 1910.

Til sammenligning fikk KrF 148 748 stemmer ved stortingsvalget i 2009. Det tilsvarer 3,07 prosent av innbyggertallet i Norge (pr 1. oktober 2009). Nå var det riktignok ikke begravelsen til KrF, eller … man bør vel ikke være for bastant. Det var i alle fall ikke annonsert som KrFs begravelse.

Skjønt, den debatten ledende tillitsvalgte fører i media kan tyde på at noen vil begrave det partiet som stilte til valg i 2009 og erstatte det med et slags folkeparti.

I den grad partier kan kalles nettopp “Folkeparti”, eller for den saks skyld “parti”, så har de vokst frem nedenfra, fra grasrota. KrFs grasrøtter er skrantende, men det er alt de har. Hvis fornyelsen, foryngelsen og “folkepartifiseringen” blir oppfattet som for drastisk for mange av de nærmest “religiøst skråsikre” i partimenigheten på grasrota, så finnes det “mer karismatiske menigheter” som kan fremstå mer som helter enn forrædere hvis skråsikker tro er fasiten.

Selv om bekjennelseskravet skal bort, kan det sikkert hjelpe menigheten å ha tro på et liv etter døden også for tidligere Kristelig Folkeparti. Noen tror kanskje partiet er uunnværlig?

Var det ikke Einar Førde som sa at kirkegårdene er fulle av folk som ikke er uunnværlige? Bjørnson ligger forøvrig på Vår Frelsers gravlund.

Tidligere innlegg om saken: Merkelig folkeparti.

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 7. februar.

1. Se uværets herjinger.

2. Systemet oppmuntrer til juks.

3. Hvem skal beskyttes?

4. Morsom overskrift.

5. Strengere straffer.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Ønsker partikontoret til Vestlandet. Nærmere de som har partiet i “ryggmargen”.

Vårt Land, VG: Nestleder Hansen ble ikke invitert til strategiseminar i høst.

VG, Vårt Land: Høybråten advarer mot å kaste Hansen. VG: Advarer mot å stikke fra KrF. Vårt Land: Flertall av leserne vil fjerne bekjennelseskravet. Vårt Land: Hansen har fått fanklubber. Vårt Land: With ut mot Hansen for “pol i hver kommune”. Vårt Land: Ottar Brox advarer KrF mot å bli for lik de andre. Vårt Land: Veteranar glade for debatt om vedkjenningsplikta i KrF.

Vårt Land, VG, TV 2: Bondevik mener Hansen har gjort KrF en tjeneste.

Vårt Land: Inger Lise Hansen trekker Taliban-sammenligning inn i KrF-striden. VG: Mener Hareide er KrF-stridens vinner. TV 2: KrF raser nedover på kommunemåling. Vårt Land: En godt planlagt kampanje mot Høybråten.

Bedre enn folk flest

søndag, januar 17th, 2010

Vårt Land, VG: Tilgir ikke norsk Hamsun-hyllest.

- – - – -

Israel refser Norge for å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun.

- Jeg ble forbløffet over at Norge har avgjort å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun, som var en nazi-beundrer. Han ga litteraturprisen han vant i 1943 til Josef Goebbels og hyllet i en nekreolog Hitler som en «kriger for menneskeheten», sa utenriksminister Avigdor Lieberman, gjengitt i VG.

Da jeg leste dette, kom et interessant flashback om en eller annen politiker som i forbindelse med partilandsmøtene sist vår ville rehabilitere Hamsun, fordi landssvikoppgjøret var temmelig ensidig. Hvem var nå det?

Du verden. Søk åpenbarte en kandidat i FrP. Partiet som ellers har profilert seg som en mye sterkere Israel-tilhenger enn KrF. I følge TV2s da ferske måling manglet kandidaten som er kritisk til landssvikoppgjøret og koblet til nasjonalistiske miljøer, kun 404 stemmer på å bli stortingsrepresentant. Hvordan passer nå det med FrPs Israel-vennskap?

Avisoverskrift “FrP-er i søkelyset for sin Hitler-hyllest.”

(I den originale artikkelen på wordpress sto det en faksimile fra papirutgaven, som dessverre ikke kan gjengis her.)

Artikkelen i Adresseavisen fremstiller vedkommende stortingskandidat for FrP, Siv Aida Rui Skattem, som et offer for nasjonalistiske beskyldninger. Dette er på følelsesplanet. Enkelte er dyktigere enn andre til å ikle seg offerrollen, det må innrømmes.

Når politikere appellerer til medlidenhet, og snakker seg elegant rundt alle kritiske spørsmål, har de ofte ikke gode argumenter, og da kan det være interessant å finne ut hva de egentlig skjuler.

“Du har ikke fryktet at ditt eget navnevalg for egne barn kan misoppfattes?

- Nei. Vi har valgt kreative og symbolske navn, som overhodet ikke er valgt på grunn av bindinger til nasjonalismen. De må heller rette de spørsmålene til min svigerfar, sier den ferske tredjekandidaten.”

“Svigerfar har ansvaret for mine egne navnevalg på mine barn, nemlig. Selv er jeg et offer for beskyldninger!”

Hva er så galt med disse symbolske navnene hun har gitt sine barn, og hvem er det som legger ut slike symbolske, (og antatt belastende?) navn på barna på nettet?

Heisann, er det ikke FrP-kandidaten selv som har gjort det? Dyktig gjort å fremstille seg som offer i media og få sympati for det man selv har ansvaret for.

selv

Hva med de andre navnene? Dette var visst debattert flere steder i følge artikkelen.

(Navn fra debatter om temaet: Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf.)

Vel… De fleste foreldre ville nok ikke belastet sine barn med navn som Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf, om det er aldri så symbolsk ment … men noen ser annerledes på det, og det er jo lov.

Voksne mennesker forventer sikkert at de som gjør slikt selv er ansvarlig og redelig nok til å stå for det man gjør, uten å skylde på andre og erklære seg som offer, selv når det kommer spørsmål. Hvis de mener navnene ikke er en belastning når de selv bruker dem på sine barn, så må vel andre få bruke dem også? Det er vel meningen med navn?

Familiemedlemmers navn og telefonnummer var også offentliggjort på nett, fortalte offeret i Adresseavisen. Det er jammen dyktig gjort å få politisk sympati for hva telefonkatalogen og en selv har gjort.

Kan summen av mange slike valg allikevel peke i en bestemt retning?

Vigrid hyller i alle fall FrP-politikeren Siv Skattem, mens andre i FrP skjelles ut for å være unasjonale Quislingmotstandere. (Mer her.)

Vigrid hyller FrP-politiker Siv Skattems nasjonalistiske holdninger.

For all del, prøv gjerne å være offer hvis det er taktikken man pleier velge, men folk må vel selv få lov til å vurdere om politikeren er troverdig når alt lastefullt klandres alle andre enn en selv.

Tilbake til det andre offeret, Lieberman. I følge Aftenposten er visst heller ikke han verdens største tilhenger av ytringsfrihet.

Slik er det vel gjerne med de som kanskje ikke har bare rent mel i posen, men gjerne vil ha monopol på å være offer? Enten de representerer Israel eller er FrP-politiker (1.vararepresentant til Stortinget.)

Oppdatert 18. januar. Noen politikere utnytter informasjon de har skaffet seg gjennom politiske verv til å berike seg selv, til tross for at det slett ikke var hensikten bak politikernes vedtak (VG). Og noen evner ikke å se andre offer enn seg selv.

Hvorfor er det slik? Noen mener kanskje at de fortjener bedre behandling enn folk flest. Fordi de på en måte oppfatter seg selv som litt “Übermensch”, bedre enn folk flest? Forkastelig spør du meg.

- – - – -

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 17. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Trafikksikkerhet: Er Norge best?

3. En håpløs kamp.

4. Strafferabatt.

5. Hva er endret etter nyttår?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om Israel:

TV 2: Netanyahu sier Israel krever deler av Vestbredden til evig tid. Vårt Land: Advarer mot Israel-boikott. Vårt Land: Universitetet i Bergen åpner for Israel-boikott. TV 2: Universitetsrektor åpen for Israel-boikott.

En militær, en militær, det er en mann med … nye sokker! (Israelske soldater får to-ukerssokker, TV 2VG.)

FrP- og KrF-ledete “Israels Venner” på Stortinget ber Støre lytte mer til Israel.

VL: Støre bekymret for Øst-Jerusalem. VL: Biskopene drar til Israel.

Norge mot vaksinestrømmen

torsdag, januar 14th, 2010

Mens flere europeiske land avbestiller sine ordrer på svineinfluensavaksinen, har Norge nærmere én million doser på lager. Og senere i januar kommer det mer, melder Dagens Medisin.

(Oppdatert 16. januar. TV 2, VG: Norge avbestiller 2,8 millioner vaksinedoser.)

Norge har som kjent bestilt 9,4 millioner doser. To vaksinedoser til hver innbygger. Kanskje blir det “bare” 6 millioner vaksiner til overs i Norge, kanskje enda mer (reduser tallet med 2,8 millioner etter avbestillingen). Det var i følge FHI brukt mellom 2,4 og 2,9 millioner doser inntil forrige uke. Det spørs hvor mange flere som overtales til å hjelpe FHI til å redusere overskuddslageret.

Selv WHOs generaldirektør skal visst vaksinere seg snart. Sa hun for to uker siden, da noen spurte henne på en pressekonferanse. Så farlig var denne pandemien … at hun hittil ikke har prioritert det.

Tyskland kjøpte inn vaksiner til en tredjedel av befolkningen. Det var alt for mye. Nå forhandler de om å få levere tilbake, og få igjen noe av pengene.

Frankrike kansellerte 50 millioner av sin bestilling på 94 millioner vaksinedoser tidligere i januar etter at en av seks franskmenn har vaksinert seg, og ingen myndighets- og mediaskremte sto i kø for ytterligere vaksinering. Derimot vil franskmennene heller bruke pengene på andre ting. De nekter å betale for de unødvendige vaksinene.

-Kansellering har ikke vært en aktuell problemstilling for Norge, har helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen allerede slått fast til Dagsavisen. Samme dag sa hun i følge NTB til Aftenposten at det kunne bli aktuelt å gi bort gratis mer enn de 10 prosent de allerede har lovt bort til fattige land.

Nederland har tidligere lagt 18 millioner doser ut for salg til de som måtte være interesserte, og skal ha fått solgt det. Det er over halvparten av de 34 millionene de bestilte.

Storbritannia prøver også å kvitte seg med vaksiner. De bestilte vaksiner til en tredjedel av befolkningen, og opplevde også at det var alt for mye. Spania og Canada drøfter også hva de skal gjøre med sine vaksinelagre.

Selv Sverige, som konkurrerte med Norge om å vinne konkurransen om å bruke flest vaksiner i forhold til folketall, reduserte sine bestillinger etter at det ble klart at det holdt med en dose.

Kari Gåsvatn kommenterer i Nationen om den tapte troverdigheten til helsemyndigheter og WHO, etter det de som ikke har ansvar for miséren kan kalle pandemibløffen. Eller som den tyske EU-parlamentarikeren og legen Wolfgang Wodarg, som står i spissen for en gransking, kaller en falsk pandemi styrt av legemiddelindustrien. I Danmark har Sundhedsstyrelsen forlengst gjennomført og offentliggjort en undersøkelse som viser at tre av fire spurte mener media har overdrevet omtalen av pandemien og gjort den farligere enn den var.

Det er nok bare i Norge helsemyndigheter og media er feilfrie i sin håndtering, … hvis du spør helsemyndigheter og media.

KrFs helsepolitiske talskvinne, Laila Dåvøy, har vært temmelig alene blant politikerne her hjemme om å uttale seg kritisk til håndteringen og kreve evaluering. Mange andre politikere tør kanskje ikke si hva de mener, eller forstår ikke eller vil ikke innrømme hva de har vært med på?

25. januar skal Europarådets helsekomité behandle pandemihåndteringen. Hvis det munner ut i kritiske medieoppslag, så vil kanskje flere politikere sverme rundt journalistene og kritisere helseministeren for handlingslammelse. Også noen av de som selv var med på å stemme for å hjelpe legemiddelindustrien med disse pengene da det ble behandlet i Stortinget?

Mer om pandemihåndteringen: Håpløs kamp.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. januar.

1. Bukken og havresekken.

2. Hva når strømmen forsvinner?

3. En håpløs kamp.

4. Strafferabatt.

5. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

VG, TV 2: Snart 15 000 døde i hele verden. (Svært mye lavere dødstall enn en vanlig sesonginfluensa.)

TV 2: Firma sprer svineinfluensafrykt i ulovlig reklame.

(Amerikanske helsemyndigheter hevder 80 millioner amerikanere har hatt svineinfluensa. 90 prosent av høyrisikogruppene er fremdeles ikke vaksinert og forholdsvis få er døde i forhold til at vanlig sesonginfluensa smitter langt færre, men krever langt flere liv årlig. Lurer noen kanskje på hva de må gjøre for å bli kvitt de store restlagrene med vaksiner?)

Bløff uten konsekvenser

mandag, desember 14th, 2009

Oppdatert: Kritikk av sine egne partifeller straffes av partiet (VG), men er bløff overfor velgerne uten konsekvenser?

- – - – - – - – - -

Alle partier, unntatt FrP, har programfestet at de vil jobbe for å utvide studiestøtten for studenter fra 10 til 11 måneder.

Det er en ærlig sak å være motstander av dette, og derfor la være å love det fordi man ikke støtter det. Derimot er det IKKE en ærlig sak hvis man lover det i valgkampen, for å få stemmer, og stemmer mot forslaget ved første anledning.

Før valget lovte alle partier, også FrP, å jobbe for 11 måneders studiestøtte til studentene. Da de hadde mulighet til å følge opp løftene, var det bare KrF og Venstre som støttet dette i Stortinget.

(Forslag 23)

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og med høsten 2010.

KrF og Venstre gjør som de har lovet, mens partiene som “stakk av med velgergevinsten” bryter sine løfter. Vil det få konsekvenser tro?

Igjen: Det er en ærlig sak å være motstander av dette, og derfor la være å love det fordi man ikke støtter det. Derimot er det uredelig hvis man lover det i valgkampen, for å få stemmer, og stemmer mot forslaget ved første anledning.

Regjeringspartiene havner i den kategorien.

Det samme gjør FrP. Deres kandidat var en av de som faktisk skriftlig garanterte å jobbe for blant annet 11 måneder studiestøtte og 1000 nye studentboliger årlig (her).

Hvis man er imot så er det jo bare  å la være å skrive under, men det gjorde de ikke. Tvert imot roste deres kandidat at det var tverrpolitisk enighet om denne garantien. Da er det vel ikke lenger en uskyldig forsnakkelse, men nærmere en slags  overlagt uredelighet for å få stemmer?

Men samme kandidat kikket også i manus (se under) og sa at derfor må Jensen ut og Jens inn (‘i regjeringskontorene’) da hun holdt valgappell i valgkampen. (Filmet og lagt ut på nett av FrP selv, som kanskje vet at et pent ansikt trekker velgere som driter i hva vedkommende sier?)

Youtube-klipp (20 sekunder): Hjelper ikke med manus og enkle slagord.

Når det blir for vanskelig å fremføre innøvde slagord med manus, kan man kanskje ikke forvente at FrP-representanten klarer å kjenne et helt partiprogram når man skal inn på Stortinget?

Til gjengjeld har visst det nasjonalistiske håpet i FrP, Siv Skattem, blant annet Vigrids støtte i ryggen, mens resten av FrP skjelles ut som unasjonale forrædere og Quisling-motstandere.

FrPs Siv Skattem hylles av nazistene i Vigrid.

FrPs Siv Skattem hylles av nazistene i Vigrid.

Siv Skattems partikolleger (i FrP) kaller Vigrid derimot svikere.

Siv Skattems partikolleger (i FrP) blir derimot kalt svikere av Vigrid.

Hvilke overraskelser kan komme når en slik første vararepresentant møter på Stortinget, selv med ferdigskrevet manus?

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

4. Trengsel i skammekroken.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Flere blogger om studiestøtte: PEBondestad og Ina i verden.

Vårt Land: Erna slår både Jens og Jensen.

Vårt Land: Bekymret Jens tar juleferie.

Uforståelig bom av Jens

torsdag, november 26th, 2009

Oppdatert 18. desember. TV 2: EU ført bak lyset av regjeringens biodieselskryt.

- – -

Det rødgrønne regjeringsprosjektet har overlevd mange kompromisser gjennom drøyt fire år. Også i saker som er betraktet som veldig viktige for enkelte av partnerne som har tapt. De har overlevd ett valg, men Jens Stoltenberg har nå presset gjennom en biodieselavgift som kan være spikeren i kista for at han leder regjeringen etter neste valg. (Oppdatert: VG-kommentator: Jens sa han aldri ville ha foreslått dette i et valgår.)

Man kan også spekulere i om særlig SV kan komme til å bryte ut av regjeringen, heller enn å bli med skuta til Jens ned, bundet til masta med blant annet vedtak som “ingen andre enn Jens vil ha”. (APs stortingsgruppe la press på Jens, VG, men uten å vinne.) (Oppdatert: TU, VG: Solheim gadd ikke svare Stortinget om biodiesel.)

Magnus Takvam (en ellers godt orientert og reflektert politisk kommentator i NRK),  hadde på Dagsnytt i dag tidlig, problemer med å finne en forklaring på hvorfor Jens velger å gjøre dette. Det kan virke som ubevisst politisk harakiri.

Minst 55 av de 86 rødgrønne stortingsrepresentantene har vært sterkt imot avgiften de nå er tvunget, av Jens, til å stemme for, ifølge en kartlegging foretatt av VG. Da er det maksimalt kun 31 av de 169 representantene på Stortinget som er for det som alle regner med blir vedtatt i kveld. “Jens Stoltenberg begynner å nærme seg en folkevalgt diktator“, sier Uniol-ansatte. Selv om Jens er døv for uttalelser fra gølvet, så er det flere som har protestert.

LO har protestert, miljøbevegelsen har protestert og industrien har protestert. Om man skal dømme etter en meningsmåling så har også mange av APs velgere protestert.

En nedgang på sju prosentpoeng når man har lagt frem alle godbitene i neste års statsbudsjett, må tolkes som et signal om utbredt misnøye med biodieselavgiften blant egne velgere.

Jens har ikke bare provosert egne velgere og regjeringspartnere. Han har også klart å legge det brede klimaforliket dødt. Et bredt forlik han tidligere har skrytt uhemmet av. (H og V betrakter nå forliket som dødt. KrF vil “foreta obduksjon” før de erklærer det dødt og begravet, Vårt Land, VG.)

Hadde det enda vært en viktig sak for Jens, så kunne samarbeidspartnere i ulike posisjoner ha forstått hva han holder på med. Spørsmålet er kanskje om han helt ut forstår det selv?

Dersom vedtaket fører til mindre bruk av biodiesel, tapt troverdighet overfor regjeringens langsiktighet og forutsigbarhet og nedleggelse av biodieselproduksjon på grunn av manglende lønnsomhet, så står seierherren igjen uten de tilhengerne som gjør at han kan være “nærmest en folkevalgt diktator”.

En annen mulighet er at folk glemmer dette når neste sesong av X-factor eller lignende starter. Da sitter Jens trygt.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 26. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

3. Troverdig gjetting?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: SV bør definere en smertegrense.

TV 2: Stoltenbergs popularitet stuper.

TU: Krever oppvaskmøte om klimaforliket.

TU: Unngår skifteretten.

TV 2: Biodieselavgiften er en gavepakke til oljeselskapene.

TV 2: Uniol ber om gjeldsforhandlinger.

VG: Ansatte var nesten sikre på å miste jobben i dag. Skjebnedag på Uniol.

TV 2: AP svinger partipisken for biodieselavgift.

Vårt Land: Stoltenberg nektet å svare.

VG: Stoltenberg nektet å svare på om han hadde stilt internt ultimatum.

TU: Urealistisk å nå målet innen 2011, sier bransjen.

TU: Biodrivstoffproduksjon av alger og tare kan redde dødt hav.

Glattere politikere

onsdag, oktober 7th, 2009

Sett over flere valgkamper har politikerne blitt flinkere til å si ting uten å si det. Skape forventninger om ting uten å love. Snakke om eller fokusere på noe i en slik grad at mange tror de mener det så sterkt at de vil gå til konkret handling og prioritere det. De antyder, men det er hver enkelt leser/seer/velger som i sin godhet overfor politikerne eventuelt tolker antydningene som noe mer enn de er.

Vi har fått flere ordflinke politikere … unnskyld, rådgivere. Det er jo rådgiverne som i praksis utformer politikken, velger formuleringene, filer og sliper på noen av de tidligere så åpenhjertige politikerne til det blir bare svada igjen.

Dette er ikke forbeholdt et enkelt parti, men noen har flere rådgivere enn andre, og da får rådgiverne mer innflytelse. (Oppdatert. TV2 : Rådgiverkorpset på Stortinget eser ut.) AP og FrP fremstår for mange som ledende på feltet. FrP har, særlig i løpet av det siste året, gått fra en klartalende populistisk løftemaskin til å bli like glatt som de de kritiserer hardest for å bare fare med ord.

FrPs 100-dagersplan viste mye av det samme som Soria Moria 2. Forventningene skal skapes i folks hoder. Her skal det utredes, ikke gis klare og konkrete løfter. Det politiske moteordet for tiden er “prosess”. Vi er i prosess. Hva betyr egentlig det? Ikke still konkrete spørsmål, vi jobber med  … noe.

Høyre druknet tidligere i FrPs tydelighet, men da FrP ble mer utydelige og prøvde å være like ansvarlige som AP i løftene, fikk Høyre fremgang ved siste valg.

SP og SV må prøve å gjøre smulene fra Soria Moria 2 til store seire. Og AP har interesse av å la dem late som.  Selv om AP godt kunne stått inne for for eksempel Kårstø-satsingen, gir de æren til SV. Det er indremedisin.

Alternativet for SP og SV til å sitte i regjering er … å ikke sitte i regjering. De kan kanskje være tydeligere i opposisjon, men hva vil de vinne? Foreløpig er det SV som har tapt mest på å gifte seg med AP og droppe tydeligheten og uenigheten de har basert sin eksistens på.

Hvilke saker vil kunne svekke SP i konstellasjonen? Er rovdyr nok? Vil SPs velgere godta tap (foreløpig bare utredning, prosess) i rovdyrsaken mot en stooor seier innen energi? Bryr bøndene seg i det hele tatt om den seieren? (Oppdatert: TV 2: Skuffet over rovdyrpolitikken.)

Noe annet er det med H, KrF og FrP.

KrF vaker rundt sperregrensen og må prøve å snakke tydelig til sine tidligere og resterende velgere. Et KrF som søker mot AP vil gi lettere spillerom for FrP som kan spise ytterligere av KrFs grunnfjell. (AP fredet KrFs hjertebarn, kontantstøtten.) Et KrF som skjerper tydeligheten i tidligere kjernesaker kan kanskje innad fryktes å gi frafall andre veien? Hva annet kan ligge til grunn for at de leter etter veien? Vil KrF prøve å bli mer miljøvennlige enn nye SV? Mer distriktsvennlige ( = vei) enn SP? Mildere mot ulovlig innvandring enn AP? Hvor ligger i tilfelle den store velgergevinsten, eller er lite nok?

Høyre skal kanskje snart slakte en leder igjen, fordi folket tar feil og det pleier å diagnostiseres som Høyre-lederens skyld? Høyres dilemma er kortsiktighet eller langsiktighet. Skal de fortsette det de tror er en langsiktig ansvarlig strategi, som gir Frp fritt spillerom, eller skal de gå litt inn på FrPs jaktmarker og dermed risikere “sosial utstøting” … men også muligheten til å vinne velgere som er på lån i FrP på grunn av asyl/innvandring.

Når AP går tydeligere inn på det området kan Høyre enten velge å bli strengere enn AP (retning FrP) eller de kan velge den andre siden. (Kall det gjerne Venstres posisjon. Den er jo ledig, hvis Raja ikke har høyere ambisjoner.)

FrP vil kanskje gå tilbake til tydeligheten og droppe ansvarlighetslinjen i tre år, til neste mulighet for å innta regjeringskontorene nærmer seg?

At FrP plasserer sin største folkelige stemmesanker som leder i justiskomiteen, kan tyde på at de vil satse hardere på å profilere seg der. Det kan også tenkes andre og mindre taktiske årsaker til at Sandberg fikk justiskomiteen. Han er nestleder i partiet og var komiteleder i transport. Det ledervervet fikk KrFs Hareide. Når komitélederverv skulle fordeles innad i FrP, var det nok rangmessig bestemt hvem som skulle få tilbudet. Det følger både penger og prestisje med et slikt verv.

Mens mye er usikkert om strategier, veivalg og profilering, så er en ting sikkert. Rådgivernes makt består uavhengig av hvem som blir folkevalgt. Hvem stemte forresten på dem?

Og glatte politikere får skylda når de snakker som om de skulle vært partiansatte rådgivere, og ikke folkets valgte representanter. Og det er deres egen skyld.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Soria Moria 2 inneholder ikke like mange konkrete løfter som forrige versjon. Ingen overraskelse det. At opposisjonen vil slakte det fordi det er for vagt eller for lite, vil heller ikke være noen overraskelse. (Oppdatert: Opposisjonen: -Retningsløst og uten klare prioriteringer, VG.)

Etter at media viste stor interesse for løgn om avgang (VL, VG, VG, TV 2), og Stoltenbergs rolle, så valgte Hanssen å snakke om Valla. -Liker ikke Valla, var hans budskap i VG. Da fikk  blodtørstige og lettlurte(?)  journalister andre overskrifter.

En “lynavleder” kaller medierådgiverne slikt.

- – - – -

TV 2: Skatteekspert Ole Gjems-Onstad: Boligskatten blir en pengemaskin (Politikerne har ikke fortalt hva dette egentlig er eller kan være).

VG: Studentene er årets store tapere. TV 2: Storberget glemte å legge frem forslag. VG: (Statsbudsjettet fylkesvis.) TV 2: Her vil regjeringen bruke penger på vei og jernbane. VG: Bruker rekordmye oljepenger. Mer til veiene. Dette skal staten bruke pengene på i 2010. VG: Freder utenlandsstyrker. TV 2: Halvorsen skrur igjen krana. VG: Her er regjeringens skolesatsinger. Elever får ikke tilbakemeldinger. Krisepreget statsbudsjett også neste år. Studenter må bo og spise billigere. TV 2: Tror regjeringen sprekker. TU: Splittet om Datalagringsdirektivet. VG: Jens refses av AUF. TV 2: Skuffet over Lofoten-nei. Vårt Land: Forkynnere med langvarig opphold må lære norsk. VG: Amnesty skuffet: Svik mot tusenvis av kvinner. VG: Høybråten: SV har glemt de fattige. TV 2: Siv Jensen: -Dette er ingen innstramming i asylpolitikken.

Offentlig informasjon krenker enkelte mer enn andre

fredag, september 25th, 2009

Nettsiden Iam har laget en tjeneste som samler offentlig tilgjengelig informasjon om personer. Også fra for eksempel Facebookprofiler. Det skaper reaksjoner. (VG: Kan gjøre ID-tyveri lettere. Dagbladet: Naboen ser deg på nett.)

Enkelte FrP-politikere har tidligere reagert kraftig på lovlig debatt om seg selv hvor offentlig tilgjengelig informasjon og medieomtale er videreformidlet.

Hvorfor er politikere, som selv sto aktivt frem som offer, så forbausende tause når verre ting rammer alle andre, og særlig personer som ikke har bedt om eller søkt offentlighet eller betydningsfulle verv, som kan nødvendiggjøre nærmere gransking av deres holdninger og livsførsel?

Israel refser Norge for å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun.

- Jeg ble forbløffet over at Norge har avgjort å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun, som var en nazi-beundrer. Han ga litteraturprisen han vant i 1943 til Josef Goebbels og hyllet i en nekreolog Hitler som en «kriger for menneskeheten», sa utenriksminister Avigdor Lieberman, gjengitt i VG. (Mer kritikk mot Norge i Dagbladet og VL.)

Da jeg leste dette, kom et interessant flashback om en eller annen politiker som i forbindelse med partilandsmøtene i vår ville rehabilitere Hamsun, fordi landssvikoppgjøret var temmelig ensidig. Hvem var nå det?

Du verden. Søk åpenbarte en kandidat i FrP. Partiet som ellers har profilert seg som en mye sterkere Israel-tilhenger enn KrF. I følge TV2s da ferske måling manglet kandidaten som er kritisk til landssvikoppgjøret og koblet til nasjonalistiske miljøer, kun 404 stemmer på å bli stortingsrepresentant. Hvordan passer nå det med FrPs Israel-vennskap?

FrP-er i søkelyset for sin Hitler-hyllest.

Avisa Tromsø 24. august 2009Faksimile fra papirutgaven. (Forsvant under overføring).

Artikkelen i Adresseavisen fremstiller vedkommende stortingskandidat for FrP, Siv Aida Rui Skattem, som et offer for nasjonalistiske beskyldninger. Dette er på følelsesplanet. Enkelte er dyktigere enn andre til å ikle seg offerrollen, det må innrømmes. (VL: Spania beklager Irving-intervju. En annen som også ønsker å skrive om historien.)

Når politikere appellerer til medlidenhet, og snakker seg elegant rundt alle kritiske spørsmål, har de ofte ikke gode argumenter, og da kan det være interessant å finne ut hva de egentlig skjuler.

“Du har ikke fryktet at ditt eget navnevalg for egne barn kan misoppfattes?

- Nei. Vi har valgt kreative og symbolske navn, som overhodet ikke er valgt på grunn av bindinger til nasjonalismen. De må heller rette de spørsmålene til min svigerfar, sier den ferske tredjekandidaten.”

“Svigerfar har ansvaret for mine egne navnevalg på mine barn, nemlig. Selv er jeg et offer for beskyldninger!”

Hva er så galt med disse symbolske navnene hun har gitt sine barn, og hvem er det som legger ut slike symbolske, (og antatt belastende?) navn på barna på nettet?

Heisann, er det ikke FrP-kandidaten selv som har gjort det? Dyktig gjort å fremstille seg som offer i media og få sympati for det man selv har ansvaret for.

selv

Hva med de andre navnene? Dette var visst debattert flere steder i følge artikkelen.

(Navn fra debatter om temaet: Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf.)

Vel… De fleste foreldre ville nok ikke belastet sine barn med navn som Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf, om det er aldri så symbolsk ment … men noen ser annerledes på det, og det er jo lov.

Voksne mennesker forventer sikkert at de som gjør slikt selv er  ansvarlig og redelig nok til å stå for det man gjør, uten å skylde på andre og erklære seg som offer, selv når det kommer spørsmål. Hvis de mener navnene ikke er en belastning når de selv bruker dem på sine barn, så må vel andre få bruke dem også? Det er vel meningen med navn?

Kan summen av mange slike valg allikevel peke i en bestemt retning?

For all del, vær gjerne offer. Det kan bli interessant å se hvem som er flinkeste offer i et møte med Israelske representanter.

Familiemedlemmers navn og telefonnummer var også offentliggjort på nett, fortalte offeret i Adresseavisen. Det er jammen dyktig gjort å få politisk sympati for hva telefonkatalogen og en selv har gjort.

Tilbake til det andre offeret, Lieberman. I følge Aftenposten er visst heller ikke han verdens største tilhenger av ytringsfrihet.

Slik er det vel gjerne med de som kanskje ikke har bare rent mel i posen, men gjerne vil ha monopol på å være offer?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

TV 2: Jordmor førte ulovlig privat personregister.

VG: Fjerner barn fra skattelistene.

VG: Fant 13-årig datter på Iam (som hevder de ikke samler informasjon om personer under 16).

Paul Caffeys blogg om offentlig informasjon på nett.

VG: IAM kan være ulovlig.