Farlig skoleslapphet

Det har ikke vært tradisjon for å fremheve hvor viktig det er at elevene passerer visse kunnskapskrav i norsk offentlig debatt om skole. Det er ikke bare med tanke på å finne billigste mobiltelefonabonnement det er viktig at skoleelever lærer seg matematikk.

Hva med norsk språkforståelse? Språkforståelse og hvordan en melding ble oppfattet er blitt et moment også i rettssaken etter den tragiske Sjursøya-ulykken.

Alle ungdommer har rett til offentlig finansiert videregående utdanning. Det er det brede hovedfokuset. Kan et fokus på at alle har rett til å komme inn på videregående skole, og at det dermed ikke betyr særlig hva man lærer/behersker etter ungdomsskolen, bidra til en slapphet i studievaner og progresjonsmåling som det er vanskelig å endre på senere?

Min erfaring er at elever/studenter som har gått på skole i en del andre land (blant annet Russland, Kina, Japan, USA) er mer vant til at det settes krav til deres resultater og kan, særlig i starten, reagere på hvor lavt kunnskapsnivået er på trinnet deres jevnaldrende i Norge er på.

Mer: En oppskrift på bedre skole.

har dette flere sider. Mange som går på norsk skole er også førstegenerasjons innvandrere, eller etterkommere av innvandrere som ikke har latt seg integrere i det norske samfunnet i en slik grad at de praktiserer for eksempel norsk språk i hjemmet og store deler av dagliglivet. Hvis gode norskkunnskaper er nøkkelen til å tilegne seg annen kunnskap, må fokuset tidlig i skolehverdagen rettes mot det.

den annen side kan det også stilles spørsmål ved nytteverdien av å lære utenlandske innsatte i fengslene norsk, når de skal utvises etter soning.

Faksimile Universitas.

sykepleierstudiet ved Høyskolen i Oslo er det satt ny rekord i stryk. 65,4 prosent av fulltidsstudentene strøk i medikament-regning. Dette er slett ikke vanskelig matematikk.

– Matematikken i denne prøven er på ungdomsskolenivå, og mange oppgaver løses med et enkelt divisjons- eller multiplikasjonsstykke.

Det sier matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo Tom Louis Lindstrøm, etter å ha løst sykepleierstudentenes medikamenteksamen fra januar i år. (Universitas.)

Et stort flertall av heltidsstudentene stryker altså på enkel ungdomsskolematematikk. Et eksempel på nivået på regnestykker er hvor mye er ti delt på fem: 10/5= ?

har man anledning til å ta denne prøven fem ganger hvert år, og man har lov til å bruke kalkulator, men allikevel er det cirka 40 studenter som ikke klarer de enkle utregningene og må komme tilbake for nye forsøk neste år.

Selv om sykepleierstudenter står på denne eksamenen første året i utdanningen, er de grunnleggende matematikkunnskapene så dårlige at de er usikre når de skal praktisere utregning av medisindoser i praksis tredje året i utdanningen. Annette Bernt er praksisveileder på Radiumhospitalet og opplever at mange tredjeårsstudenter som kommer er usikre. Hun uttaler til Universitas at det er alt for lite med kun en slik prøve. Studentene burde hatt prøver i utregning av medisindoser hvert år fordi grunnlaget til studenter som snart skal stå på egne ben blir litt tynt.

Feildosering av medisiner kan bety plager, skader og i verste fall død for pasienter og pleietrengende.

Derfor er det livsviktig at elevene kan ungdomsskolematematikk, selv om de ikke skal bli ingeniører.

Faksimile av NTB-artikkel i VG.

Til slutt litt om språk.

«Sykepleier-studenter sliter med medisinregning», skriver NTB i en artikkel som distribueres til norske media og andre abonnenter. For journalister er det gjerne språket man skal sette ekstra krav til.

Klarte ikke journalisten å få dette til å lyde som annet enn et spørsmål om dårlig privatøkonomi?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Syke av eksamenspress.

VL: Tror høye krav skaper juksemakere.

NRK: Espen Teigen (18) droppet skole for å bli generalsekretær i Fremskrittspartierts ungdom.

Mer om medisinbruk:

VL: Mange dødsfall etter medisinbruk.

Annonser

Vil ikke jobbe

Nav har en viktig rolle som leverandør av lovbestemte velferdsrettigheter til innbyggerne i Norge.

At Nav etter arbeids- og velferdsreformen er blitt et forvaltningsorgan der mange ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta rettighetene til mange brukere er vel ikke helt nytt for noen.

Mer om Nav:

Kartlegging av forbedringspotensiale blant ansatte i Nav viser i alle fall vilje til å erkjenne mulighet til å gjøre jobben sin bedre. Den ballen har Nav tatt.

Allikevel er det flere sider ved hvordan Nav-ansatte kan være i stand til å gjøre jobben sin.

Noen brukergrupper er ikke særlig interessert i å få jobb eller kurstilbud fra Nav, men for å få penger må de delta på et eller annet.

Illustrasjon fra FAFO-rapporten.

Fafo-rapporten «Innvandrere i praksis» forteller at over halvparten av de som var på arbeidsmarkedstiltaket AMO-kurs en gjennomsnittsmåned i 2010 er innvandrere. Innvandrere er altså en viktig brukergruppe for Nav, forteller Fafo-forskerne, før de raskt legger til at innvandrere ikke er èn gruppe, men har svært ulik bakgrunn, ønsker og behov.

Rapporten forteller at innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er de klart vanskeligste å finne passende kurs og tiltak for.

  • En hovedutfordring er manglende eller dårlige norskkunnskaper hos brukere som kalles ikke-vestlige innvandrere.
  • En annen utfordring er at mange av disse har urealistiske forventninger til arbeidslivet, hva de er kvalifisert til å gjøre og hvilke krav norsk arbeidsliv setter.

De fleste innvandrere er svært motivert til å finne arbeid, forteller de Nav-ansatte i rapporten. Samtidig opplever seks av ti Nav-ansatte at lav motivasjon for å finne arbeid er et problem i enkelte innvandrergrupper (side 61).

Blant enkelte grupper av ikke-vestlige innvandrere er det ikke å få jobb, bli selvforsørgende og bli en skatteyter til fellesskapet som er viktigst, men å få penger fra det norske velferdssystemet.

Den ballen må politikerne ta.

[polldaddy poll=4978283]

Andre innlegg om Nav:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Fafo-rapport: Dårligere tilbud til ikke-vestlige.

Annonser

Ulik sykehuspraksis. Bosted avgjør om prøver tas.

Siden VG av ukjent årsak slettet twingly-linker til innlegget Helse-Norge: Ikke råd til å sjekke, publiserer jeg deler av innlegget på nytt, men uten satirisk kritikk av helsevesenet og omtalen av avdekket kritikkverdige forhold. Så får man håpe sensurinstansen/VG lar det stå.

– – – – –

Forebyggende tiltak mot E.coli-enteritt:

– all farsemat (herunder hamburgere, kjøttkaker o. l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
– andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
– unngå upasteurisert melk og melkeprodukter
– oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C)
– vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
– vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

En kanskje ganske ukjent side av helse-Norge er hva man gjør for å avdekke sykdommer og smitte. Praksisen er ulik avhengig av hvor du bor. Nå er det igjen varslet om flere tilfeller av alvorlig nyresykdom, hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), hos små barn etter en E.coli-bakterie.

Faksimile TV 2.

De siste årene har flere små barn dødd som følge av en E.coli-bakterie.

Tallene fra norsk offisiell smittestatistikk forteller at det stort sett er små barn som blir registrert som smittet av E.coli, og i tillegg personer i en alder som passer til å være småbarnsforeldre.

Tallenes tale

Statistikken til Folkehelseinstituttet forteller at det er flest E.coli-smittetilfeller på høsten, med voksende antall frem til det topper seg i september/oktober og faller kraftig. Jeg har sjekket de siste elleve år. Jo lenger tilbake, jo lavere mer usikre og ubrukbare blir tallene.

Trøndere mest E.coli-smittet, eller …?

De fire siste årene (2006-2009) er det registrert flest E.coli-tilfeller i Sør-Trøndelag hvert eneste år. Før det igjen var det to år med flest tilfeller i Troms. De siste ti årene er det stort sett Sør-Trøndelag og Troms som  har ligget øverst på antall registrerte E.coli-tilfeller. Enkelte år med besøk av Akershus, Oslo og Vest-Agder nær toppen. Hvorfor er det slik? Er det sør-trøndere som er minst nøye på å «steke kjøttdeigen skikkelig» slik at de får det som tidligere er kalt «hamburgerbakterien»?

Fra MSIS: Årene 2004 til og med 2009.

Neida. Svaret er enklere enn som så. Statistikken viser hvilke sykehus i Norge som:

a) gidder

b) velger eller

c) har ressurser

(stryk det du ikke synes passer)

til å kontrollere slikt.

«Laben (ved St. Olavs hospital i Trondheim, min anm) var blant de første som begynte å lete etter nye typer E. coli, så dermed har Sør-Trøndelag alltid ligget høyt, sier seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet. St. Olavs hospital er ifølge Adresseavisen også det eneste sykehuset i Norge hvor alle barn under to år med diaré, blir sjekket for sykdomsframkallende E. coli.» NTB/TV2.

I fjor var det over 100 barn i Norge som fikk konstatert E.coli EHEC-bakterien, som hos barn i noen tilfeller kan gi komplikasjoner i form av nyresvikt. Mer enn en dobling av smittede i forhold til det tidligere toppåret 2006, da det var 50.

Hvorfor ble plutselig mer enn fire ganger så mange barn smittet av den farlige varianten av E.coli-bakterien i forhold til et normalår med 20-25 tilfeller? Fordi man fikk økt oppmerksomhet om det og tok flere prøver, ifølge seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet til TV2.

Illustrasjon: Antall tilfeller de siste ti år, pr 10. november 2010.

Offisiell norsk helsestatistikk på dette området (MSIS) er i beste fall grovt misvisende. I verste fall ikke troverdig som beslutningsgrunnlag.

Det er media som er folks viktigste kilde til informasjon om E.coli:

«Ifølge TNS Gallup-undersøkelsen ”Mattrygghet og e.coli-smitte” for Cardia Communication og Folkehelseinstituttet oppgir 73 prosent TV som en av de viktigste kildene til informasjon om E.coli-bakterien, 47 prosent oppgir aviser og 28 prosent radio – mens kun fire prosent nevner Mattilsynets hjemmeside.»

(Rapport: E.Coli-saken, 2006.)

[polldaddy poll=4065866]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer om E.coli:

TV2: E.coli i to barnehager i Trondheim. Skal være ufarlig variant av bakterien.

TV2: E.coli-smittet barn får reise fra sykehuset. VG: E.coli-smittet utskrevet fra sykehuset.

TV2: FHI ber om lav terskel for E.colitest ved diaré hos barn. Helsepersonell på E.colijakt. VG: Samme E.coli-stamme påvist hos de tre smittede barna. VG: Ingen nye E.coli-tilfeller innrapportert i løpet av helgen. VG: Folkehelseinstituttet: Farlig E.coli-smitte kan være i flere matvarer. TV2, VG: To små barn og søsken i Trondheim har fått påvist E.coli. Annen bakteriestamme og mindre alvorlig enn de andre. VG: Far til tidligere E.coli-offer oppfordrer til å ta vare på matkvitteringer. VG: Matsporet er det viktigste sporet. Slår nasjonal E.coli-alarm. TV2: Samme E.coli-bakterie hos to sykehusinnlagte barn fra Råde i Østfold og Oslo. Styrker mistanken om felles smittekilde. TV2: Sykehus vil ikke si hvor syke de E.coli-smittede barna er. VG: Samme E.coli-stamme påvist hos to av HUS-tilfellene. TV2: Vet ikke om de finner kilden til E.colismitten. VG: Jakten på E.colikilden: -Som nål i en høystakk. VG: Frykter nytt nasjonalt utbrudd. Jakter i kjøleskaper på smittekilde. VG: Tre barn alvorlig E.colisyke.

Annonser

Helse-Norge: Ikke råd til å sjekke

Tallene lyver om tilstanden i Helse-Norge. Det er verre enn man får vite. Årsaken til det er så enkel som at det ikke i tilstrekkelig grad undersøkes hvor ille tilstanden egentlig er. Jo mindre man undersøker, jo færre feil finner man. Noen vil ha det slik. Da er det lettere å prate om hvor flinke de ansvarlige er og hvor heldige vi er i dette landet. «Det er jo verdens beste land!» Les: Sitt ned, hold kjeft! Får da være måte på utidig mas!

Oppdatert: TV 2: Fikk avslag på behandling i Norge til Martin (5). Foreldrene kjøper behandling for 430 000 kroner i utlandet (USA).

Er det noe land i verden som lever opp til idealene frihet, likhet og latskap så må det jo være selveste Norge! (Hmm, skrev visst feil, var det ikke frihet, likhet og barskap som var idealene tro?)

I det ufeilbarlige norske helsevesen, med likhet for alle, kan vel ikke noe gjøres bedre? Her er det helse-Lotto. De aller fleste taper og få vinner. Likt for alle. Hvis du da ikke er heldig og bor i …

Faksimile VG.

 

Helse-Lotto

Ulovlige operasjoner, feiloperasjoner, fjerning av friske organer og dårlig opplæring er avdekket ved Nordlandssykehuset. Når en ekstern undersøkelse, som kom i stand etter massivt press som følge av avsløringer i media, avdekker svak kvalitetssikring,  står man selvfølgelig fritt til å tro dette er et helt isolert enkelttilfelle ved ett eneste sykehus og at tilstanden er helt annerledes i resten av helse-Norge.

Kvaliteten på behandlingen du, dine barn eller andre får, hvis dere i det hele tatt får, kan avhenge av hvilket sykehus dere er «ordrereserven» til, eller velger i blinde. Mer uavhengig og strengere kontroll, ikke bare stort sett forhåndsvarslet dokument- og intervjubasert kontroll, kan gi systemforbedringer og bedre ivaretakelse av rettigheter.

Uavhengig kontroll og tilsyn blir av enkelte sett på som fordyrende og unødvendig byråkrati. Det er imidlertid ikke slik at pasientenes rettigheter med mer blir automatisk ivaretatt. Kontroll og tilsyn er en del av kvalitetssikringen for å sikre innbyggernes rettigheter og at offentlige midler benyttes slik det er bestemt av rett myndighet. Intern kontroll er en del av det totale kontrollbildet, men når sykehusene (eller andre deler av offentlig sektor) selv undersøker seg, ligger det alltid en fare i at de unndrar fra offentligheten rapporter som har offentlig interesse ved å kalle det «interne arbeidsdokumenter».

 

Ikke råd  … eller ikke lyst til å sjekke?

En annen side av helse-Norge er hva man gjør for å avdekke sykdommer og smitte. Nå er det igjen varslet om flere tilfeller av alvorlig nyresykdom hos små barn etter en E.coli-bakterie.

Faksimile TV 2.

De siste årene har flere små barn dødd som følge av en E.coli-bakterie.

(Det finnes flere, både mindre farlige og noen som særlig kan gi små barn alvorlig og mulig dødelig sykdom. Selv om de legges inn på sykehus i verdens beste land. )

Tallene fra norsk offisiell smittestatistikk forteller at det stort sett er små barn som blir registrert som smittet av E.coli, og i tillegg personer i en alder som passer til å være småbarnsforeldre.

Tallenes tale

Statistikken til Folkehelseinstituttet forteller at det er flest E.coli-smittetilfeller på høsten, med voksende antall frem til det topper seg i september/oktober og faller kraftig. Jeg har sjekket de siste elleve år. Jo lenger tilbake, jo lavere mer usikre og ubrukbare blir tallene. I verdens beste land. «Hold kjeft! De andre må jo ha det verre.»

Trøndere mest E.coli-smittet, eller …?

De fire siste årene (2006-2009) er det registrert flest E.coli-tilfeller i Sør-Trøndelag hvert eneste år. Før det igjen var det to år med flest tilfeller i Troms. De siste ti årene er det stort sett Sør-Trøndelag og Troms som  har ligget øverst på antall registrerte E.coli-tilfeller. Enkelte år med besøk av Akershus, Oslo og Vest-Agder nær toppen. Hvorfor er det slik? Er det sør-trøndere som er minst nøye på å «steke kjøttdeigen skikkelig» slik at de får det som tidligere er kalt «hamburgerbakterien»?

Fra MSIS: Årene 2004 til og med 2009.

Neida. Svaret er enklere enn som så. Statistikken viser hvilke sykehus i Norge som:

a) gidder

b) velger eller

c) har ressurser

(stryk det du ikke synes passer)

til å kontrollere slikt.

«Laben (ved St. Olavs hospital i Trondheim, min anm) var blant de første som begynte å lete etter nye typer E. coli, så dermed har Sør-Trøndelag alltid ligget høyt, sier seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet. St. Olavs hospital er ifølge Adresseavisen også det eneste sykehuset i Norge hvor alle barn under to år med diaré, blir sjekket for sykdomsframkallende E. coli.» NTB/TV2.

I fjor var det over 100 barn i Norge som fikk konstatert E.coli EHEC-bakterien, som hos barn i noen tilfeller kan gi komplikasjoner i form av nyresvikt. Mer enn en dobling av smittede i forhold til det tidligere toppåret 2006, da det var 50.

Hvorfor ble plutselig mer enn fire ganger så mange barn smittet av den farlige varianten av E.coli-bakterien i forhold til et normalår med 20-25 tilfeller? Fordi man fikk økt oppmerksomhet om det og tok flere prøver, ifølge seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet til TV2.

Illustrasjon: Antall tilfeller de siste ti år, pr 10. november 2010.

Offisiell norsk helsestatistikk på dette området (MSIS) er i beste fall grovt misvisende. I verste fall ikke troverdig som beslutningsgrunnlag.

Det er media som er folks viktigste kilde til informasjon om E.coli:

«Ifølge TNS Gallup-undersøkelsen ”Mattrygghet og e.coli-smitte” for Cardia Communication og Folkehelseinstituttet oppgir 73 prosent TV som en av de viktigste kildene til informasjon om E.coli-bakterien, 47 prosent oppgir aviser og 28 prosent radio – mens kun fire prosent nevner Mattilsynets hjemmeside.»

(Rapport: E.Coli-saken, 2006.)

Hvis man spør får man sikkert lignende svar når det gjelder mange andre ting også. Omtrent som: Hvis det ikke har vært på TV eller i avisen så er det ikke sant! Og motsatt: Siden det har stått i avisen så må det jo være sant?

Og selv om man sjekker offisielle kilder vet man ikke hva man egentlig får. Sjokkert? Tenk bare på hvor ille det er i alle andre land du … Eller er det ingen som gjør noe bedre enn oss?
[polldaddy poll=4065866]

Forebyggende tiltak mot E.coli-enteritt:

– all farsemat (herunder hamburgere, kjøttkaker o. l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
– andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
– unngå upasteurisert melk og melkeprodukter
– oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C)
– vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
– vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer fra helse-Norge:

TV2: Færre hjerteoperasjoner i Norge. Eksperter er uenige om årsaken skyldes sunnere og friskere innbyggere. TV 2: Fødeavdelinger i fare i nord. VG: Saumfarer kjøleskap for å finne ut hva barna har spist.

Vårt daglige vann

Oppdatert 17. mars: Bergensere får ikke lov til å vaske bilen på grunn av vannmangel.

19. februar. TV 2: Advarer mot vannmangel i Bergen.

18. februar. VG: Friskmelder Oslo-vannet.

– – –

Rent drikkevann har ikke vært blant nordmenns største bekymringer. Vi har da nok av det, men vil det fortsatt være slik? Mange steder langs kysten kan brønner gå tomme for vann i vinter.

Ledningsnettet er i forfall. Utskiftingstakten på vannrør varierer fra kommune til kommune. Den varierer fra meget treg til enda tregere.

Og selv Norges største vannverk opplever systemsvikt i kvalitetskontrollen.

Rundt 90 prosent av innbyggerne i Oslo får vann fra et anlegg der desinfiseringen har vært ute av funksjon. I tillegg sviktet en alarm. -Dette var en systemsvikt, opplyser Eli Grimsby, direktør i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune. Faktisk en dobbel svikt.

Til alt hell skjedde dette på den mest gunstige tiden av året og ikke en varm dag med bedre vilkår for bakterier.

Hva så med alle de store og små vannverkene som forsyner norske kommuner? De forsyner ikke bare innbyggere, bedrifter og offentlige abonnenter med vann. Grøftene får rikelig.

Lekkasjetallene fra 1522 norske  vannverk viser at mye drikkevann aldri når frem til forbrukerne.

I hele landet ble det i 2008 gjort til sammen 207 reparasjoner pr. kilometer ledningsnett. Fornyelsen av ledningsnettet skjer så tregt at det ikke ser ut til at reparasjonsbehovet vil synke på ganske mange år. Kanskje snarere tvert om.

Nesten en tredjedel (32 %) av alt drikkevann norske vannverk behandler forsvinner gjennom lekkasjer i ledningsnettet.

Verst er Seljestad vannverk i Odda som opplyser at 90 prosent av vannproduksjonen i siste rapporteringsår (2008) lekket ut.

Deretter følger Båtsfjord kommunale vannverk, Straumsnes vassverk og Håra vannverk som har rapportert at 85 prosent av vannet forsvinner før det kommer frem til forbrukerne.

Kilder: FHI/Vannverksregisteret, TU.

 

– – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. februar.

1. Skritt for skritt.

2. Avslørt.

3. Strengere straffer.

4. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.

5. Støtter norske muslimer denne mannen?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Hva gjør man når det ikke er rent  vann i rørene?

Barnevernet skal kontrolleres bedre

Oppdatert 1. februar. VG, TV 2: Barnevernet leide inn klarsynt for å jage spøkelser.

15. januar. VG: Beskriver barnevernet som rusmareritt.

– – – – –

Fra 1. januar 2010 trådde det i kraft lovendringer om blant annet en sakkyndig kommisjon i barnevernssaker. Dette er et av flere forsøk på å prøve å unngå noen rettssikkerhetsmessige overtramp og bidra til større åpenhet om blant annet sakkyndiges roller og dobbeltroller i barnevernssaker. Formålet er å bidra til å gi bedre rettssikkerhet til de som rammes av det man kan kalle dårlig arbeid eller maktmisbruk i slike saker. Mannen og kvinnen i gata vil nok gjerne ikke tro at det finnes sakkyndige som leverer de synspunktene som den som betaler regninga vil ha, slik at de kanskje får stadig nye oppdrag. Det at man ikke vet noe om det betyr ikke at man har rett.

Lovendringene ble vedtatt på få minutter i et enstemmig storting. Vi må derfor legge til grunn at alle partiers representanter er skjønt enige om at det er et betydelig problem som kan løses ved dette. Kun saksordfører Britt Hildeng (AP) hadde ordet i debatten, og sa blant annet følgende:

Det er ikke til å stikke under stol at det har vært diskusjoner om kvalitet i tilknytning til en del barnevernssaker.
Komiteen (red. anm: alle partiers representanter) er enig med departementet i at dagens kvalitetssikringstiltak ikke er tilstrekkelige, og støtter derfor forslaget om at det bør opprettes en barnesakkyndig kommisjon som skal kvalitetssikre alle rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker.
De beslutningene som tas i en barnevernssak, kan få avgjørende betydning for barns utvikling og livskvalitet, og beslutningene vil også kunne berøre foreldre på dyptgripende måter. I mange vanskelige saker benytter barnevernstjenesten, fylkesnemnda og domstolen sakkyndige
for bl.a. å utrede foreldrenes omsorgsevne og barns omsorgsbehov.
Gjennom sin særskilte kompetanse vil de sakkyndiges vurderinger kunne få store innvirkninger på de endelige beslutningene som tas, og det er derfor viktig at rapporten følger kontrollerbare kvalitetskrav.
Komiteen har lagt vekt på at en barnesakkyndig kommisjon må sikre lik behandling over hele landet, slik at det ikke får utvikle seg ulike kulturer i forskjellige kommisjoner.
Komiteen støtter ut fra dette at det blir en sentral kommisjon, og at den lokaliseres til Justissekretariatet.
Flere av høringsinstansene har uttrykt bekymring for at innføringen av en barnesakkyndig kommisjon kan medføre forsinkelser og forlengelse av saksbehandlingstiden.
Komiteen deler imidlertid departementets syn, at kvalitetssikring og partenes rettssikkerhet må veie tyngre enn risiko for uheldig forlengelse av saksbehandlingstiden.

Av NOU 2006:9 går det frem at sakkyndiges bindinger til oppdragsgiver og mulige slike hindringer for reell uavhengighet i vurderingene skal opplyses til kommisjonen.

Samtidig skal det i deklarasjonen opplyses om andre sakkyndige oppdrag og eventuelle veilednings- og konsultasjonsoppdrag den sakkyndige har hatt for den aktuelle oppdragsgiver de to siste årene. Videre skal det av deklarasjonen framgå hvor mange oppdrag den sakkyndige i løpet av de to siste årene har hatt som fagkyndig deltaker i det avgjørelsesorgan, fylkesnemnd eller domstol, som skal behandle saken der rapporten skal nyttes. Bestemmelsen har som siktemål å bidra til åpenhet rundt sakkyndiges arbeidsforhold og mulige bindinger til parter og avgjørelsesorganer.

Tiden vil vise i hvilken grad forsker og psykolog Joar Tranøy får rett i sin skepsis til om dette er tilstrekkelig eller kun gir et overfladisk inntrykk av kvalitetssikring og nøytralitet:

Sakkyndige er i mange tilfelle ikke eksterne fagpersoner men en del av et nettverk med tette bånd til barnevernet. Rettssystemet støtter en praksis som ser ut til å bestå av et «toppfolkenes partnerskap» mellom sakkyndige psykologer, barnevern og rettsvesen. Så lenge et slikt system opprettholdes vil bruk av Barnesakkyndig kommisjon kun fungere som legitimering og et ferniss for kvalitetssikring og nøytralitet. (Dagsavisen.)

[polldaddy poll=2486834]

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 8. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Strafferabatt.

3. En håpløs kamp.

4. Undrende til politireaksjon.

5. NSB i hardt vær.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

VG: Offentlig engasjert støttekontakt dømt for misbruk av gutter.

(VG har ikke fått med seg poenget, men prøver seg med sin noe snevre forståelse av saken.)

Når gjerningspersonene er under 16 år kan slike saker resultere i at det opprettes barnevernssak: VG: Ungdomsskoleelever tente på fyrverkeri i skolekantina.