Aksept for selvtekt

Advokat Jon Anders Hasle synes det er skremmende at det kan finnes en utro tjener i politiet som står bak spredningen av bilder fra politiets interne register til et nasjonalistisk miljø i Russland.

Uansett om etterforskningen ender i tiltale mot en politiansatt, eller henlegges fordi det er umulig å bevise hvem som eventuelt kan ha begått lovbruddet å utlevere sensitiv informasjon fra politiet til utenforstående, så er det et viktig poeng advokaten nevner:

Faksimile VG.

Selv om det ikke er en bevisst handling, men kun rutinesvikt, så skal slikt ikke skje. Politiet har laget seg selv problemer med å ta noen spesifikke og eventuelt i neste omgang kjøre sak for å få noen dømt i en slik sak med politiinformasjon på avveie.

En praksis der politifolk lekker intern og sensitiv informasjon til utenforstående har fått pågå upåtalt og ustraffet i mange år. (Oppdatert 6. mai: Et eksempel fra Dagbladet: Ga politiinfo til kjent kriminell – ble forfremmet.)

Det er også på andre områder skapt en så stor aksept for selvtekt blant politifolk, og så lav aksept for å sladre om lovbrytende kolleger, at politidirektoratet fant det nødvendig å kjøre spesifikk etikkopplæring for politiansatte. (Mer om det i: Lovens brukne arm.) Ikke minst ulovlige aksjoner, lovbrudd begått av politimenn i uniform, i regi av politiets Fellesforbund og leder Arne Johannesen, har bidratt til at selvtekt er mer akseptert blant politifolk.

Oppdatert 6. mai: Sak fra Dagbladet etter at blogginnlegget ble publisert.

Med stadige utflytinger som utfordrer hvor hardt både ansvarlige tjenestemenn, deres overordnede, etterforskingsorganet Spesialenheten for politisaker og lovgiver klarer å knipe igjen øynene for å ikke se, og ikke reagere på lovbruddene.

I prinsippet skal det bli vanskelig å slå ned annerledes på om den politiet lekker til er journalist i en norsk mediebedrift eller «medarbeider for en utenlandsk nettside». Et unntak må være om de sistnevnte kan karakteriseres som en trussel mot rikets sikkerhet.

Mitt tips er at ingen enkeltperson i politiet straffes for at denne informasjonen er lekket, da straff for slike lekkasjer vil skape en presedens politiet og spesialenheten ikke har kapasitet og kanskje heller ikke vilje til å slå ned på.

Det enkleste blir vel å si at det må være en rutinesvikt og deretter ikke reagere særlig hardt mot de som er ansvarlige for å ha rutiner, opplæring og kontroll som skal forhindre slike lovbrudd i etaten.

Dersom politiet ikke har god nok tilgangskontroll og logging av hvem som er inne i hvilke spesifikke deler av ulike systemer, når og på hvilket gyldig grunnlag, kan det være tiden å etterlyse slikt nå.

I kjølvannet av politiets iver etter å ta kriminelle ved hjelp av datalagring skulle det vel bare mangle at ikke politifolk selv gikk foran med et godt eksempel og lot hvert sekund av sin databruk i politiets registre registrere, i tilfelle de skulle finne på å gjøre noe ulovlig.

De i politiet som ikke gjør noe galt har vel ikke noe å skjule? Da er det bare å sette i gang Storberget!

[polldaddy poll=4040707]

Flere saker der politiet (eller eks-kolleger) bryter personvernlovgiving med mer uten straff:

Mer om politi:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Annonser

Uvanlig lite lekkasjevilje

Media får ofte servert lekkasjer fra politifolk i kriminalsaker. Taushetsbelagt informasjon er en slags «handelsvare» i et bytteforhold mellom media og politi (eventuelt andre etater med taushetsbelagt informasjon). Grensen mellom lovpålagt åpenhet og lovpålagt taushetsplikt kan til tider virke temmelig lite påaktet.

Noen ganger benytter journalistene slik informasjon kun som bakgrunnsinformasjon, andre ganger kan de bringe det videre til publikum, selvfølgelig med anonymisering av politikildene som står bak lekkasjene.

Når det da skjer hendelser der man oppfatter at politiet agerer ganske annerledes, altså at de faktisk holder tilbake informasjon og ikke lekker like lett til media, er det ikke greit å vite hva bakgrunnen er. Har man truffet på et sjeldent tilfelle av god kultur i etaten eller er det annet som ligger bak?

Faksimile Romerikes blad.

Romerikes blad: Kvinne funnet død i huset til polititopp.

Alle står fritt til å spekulere og synse. De første oppslagene i media om funnet av en død kvinne i huset til en polititopp på Romerike fortalte at politiet ikke ville gå ut med hverken kjønn eller alder på den siktede. Dermed kan mistanke falle på også polititoppen som er linket til saken som huseier. Jeg vet ikke årsaken, men før jeg publiserte dette innlegget har VG allerede stengt lenkemuligheten for blogger på artikler om denne saken. Ble polititoppen muligens utsatt for spekulasjoner?

Kan dette oppleves urettferdig overfor politifolk som eventuelt kan få uberettiget mistanke kastet på seg? Utvilsomt. (Etterhvert har Romerikes blad bragt opplysninger om at politiet i en pressemelding har opplyst at den pågrepne er en mann som meldte seg selv og at han er på samme alder som den drepte, i slutten av 20-årene.)

På den annen side bør det være en tankevekker for både politifolk, deres ledere og kontrollinstanser, og ikke minst politikerne som har vedtatt lovene politiet skal overholde, dersom det som skal være normalen blir oppfattet som et uvanlig avvik.

Kan utbredt lekkasjekultur i så måte slå tilbake som ris til egen bak straks politiet blir tilbakeholdne med lekkasjer?

«Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare», skrev Henrik Ibsen. Eller strengt tatt skrev han: ”Krev ei, min venn, at jeg skal gåten klare. Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare,” i et brev på rim til litteraturkritiker Georg Brandes i 1875. (Kilde: Aust-Agder blad).

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Drapssiktet fremstilles for varetektsfengsling.

TV2: Venner av den drepte kvinnen: -Det er helt ufattelig. TV2: Mann siktet for forsettlig drap etter funn av død kvinne.

TV2: Kvinne funnet død i Skedsmo – en person pågrepet.

Annonser

Siste nytt fra Politiets sladdertjeneste (PST)

I forbindelse med saken om de tre terrortiltalte har enkelte av opplysningene i media med anonym kilde ikke kunnet stamme fra noen andre kilder enn politiet selv. Dette gjelder opplysninger som media fikk før forsvarerne hadde dem. Forkortelsen PST står offisielt for Politiets Sikkerhetstjeneste, men de som driver med denne lekkasjetjenesten tror kanskje de jobber i Politiets Sladdertjeneste?

PST-sjef Janne Kristiansen. Fra PSTs Flickrbilder.

De tykke, røde bøkene på pulten til PST-sjefen inneholder blant annet en del lovbestemmelser om hvordan offentlige tjenestemenn skal forholde seg til taushetsbelagt informasjon.

Politiet har bare en tillit. Den forvaltes i fellesskap av både de mange lovlydige og enkelte ikke-lovlydige i politiet.

At politiet ikke klarer å holde på taushetsbelagt informasjon de forvalter er slett ikke noe nytt. Hva så, vil noen kanskje si?

«Å slarve til media om taushetsbelagt informasjon er da vel ikke så farlig? Forbrytere fortjener ingen beskyttelse.»

Den slags oppfatninger kan være utbredt. Også blant noen av de som har sikkerhetsklarering, autorisasjon og tjenestemessig behov for å ha tilgang til slik informasjon. Her lar jeg spørsmålet om de tiltaltes skyld ligge. Den er det opp til domstolene, ikke til politiet, å avgjøre.

(Mer om saken: Viktige terrorstøttespillere i Norge.)

I seg selv kan det være en alvorlig forbrytelse å formidle taushetsbelagt informasjon til andre. En årsak til at praksis i politiet ikke er i tråd med lovverket kan være at politiet selv ikke tar så hardt på slike lovbrudd i egne rekker.

Hverken de som behandler informasjonen i strid med den tillit de er gitt, eller de som skal sørge for betryggende håndtering av taushetsbelagt og gradert informasjon i tjenesten.

En innarbeidet ukultur med bortimot «dagligdagse lovbrudd i tjenesten» lar seg ikke snu på en dag. Eller for den saks skyld: På en sak.

(Oppdatert: Enkelte har argumentert med at denne terrorsaken viser behovet for å innføre datalagringsdirektivet i Norge.

Saken viser vel heller tvert i mot at man ikke bør stole på løfter og tro om at innsamlede opplysninger ikke vil eller kan bli spredd til andre enn de som har lovhjemlet tilgang og tjenestemessig behov.)

Noen vil kanskje se at politi som ikke er i stand til å etterleve de strenge krav en rettsstat nødvendigvis må sette til dem, selv gjør seg til forbrytere.

Fortjener slike forbrytere beskyttelse og den tillit de er gitt, vil noen kanskje spørre?

PST-sjef Janne Kristiansen burde i alle fall stille det spørsmålet. Om hun ikke tar tak i problemet selv bør andre stille spørsmålet og rydde opp i Politiets Sladdertjeneste slik at de som i en gitt situasjon er troende til å tjene andre enn norske myndigheter og Norges lover ikke får den anledningen.

Faksimile NRK.

(Mer: NRK: PST-lekkasjer skaper unødig frykt.)

– Jeg synes det er svært uheldig at norsk presse får mer informasjon om saken enn det de siktedes forsvarere får, og at pressen får dette på et tidligere tidspunkt, sier Carl Konow Rieber-Mohn, forsvarer for den norske statsborgeren med uigursk bakgrunn (39), til NRK.

Jeg hadde ønsket at et flertall av stortingspolitikerne (lovgivere) også var i stand til å se det samme. Og også se at lekkasjer fra politiet undergraver noen av de lovene politikerne har vedtatt. Hvis politiet ikke liker deler av lovverket, og over tid aktivt motarbeider enkelte bestemmelser, er det en trussel mot et samfunn som skal bygges på lover, ikke selvtekt og lovbrudd i tjenesten.

Et PST som lekker som ei sil er en mye større trussel mot samfunnet de skal tjene enn en håndfull terrorister. Uansett om terrortiltalte eller andre kriminelle blir dømt eller frifinnes, så vil de utro tjenerne i politiet fremdeles være der. Er det flere enn de som rekrutterer og følger opp informanter i PST som har farlig dårlig dømmekraft?

  • Politiet har sin rolle i samfunnet. De skal håndheve lovene. Både de de liker og de de ikke liker så godt.
  • Domstolene har også sin rolle. De skal dømme og eventuelt frikjenne.
  • Og politikerne har sin rolle. De skal vedta lovene, og eventuelt endre dem dersom de ikke fungerer etter hensikten.
  • En av den (i alle fall tidligere) seriøse pressens roller har vært å ha et kritisk forhold til hvordan makthaverne bruker og eventuelt misbruker sin maktposisjon.

Så lenge lovene ikke er endret til slik enkelte anonyme kilder i politiet vil praktisere dem, gjelder lovene slik de er vedtatt. Enten man er anonym lekkende politimann eller  antatt terrorist.

Mer om politi og tillit:

[polldaddy poll=2200638]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Milblogg: Politiets sikkerhetstjeneste PST – lekk som ei sil?

BT: Terror, PST og pressen.

Vårt Land, 18. februar 2010: PST frykter forverret trusselbilde i Norge i løpet av året.

Artikler:

VG: Kalte terrordømte islamister for brødre.VG: PST anklager forsvarerne for lekkasjer og vil oppnevne nye forsvarere. TV 2: PST raser mot (andres) terror-lekkasjer. TV 2: Terrorsiktet 31-åring må bli i fengsel. TV 2, VG: Dårlig lydkvalitet på PSTs avlyttingsopptak.

VG: Lagmannsretten: -Svakheter ved mistankegrunnlaget mot terrorsiktet. TV 2: Terrorsiktet 39-åring krever halalmat og kompass før han lar seg avhøre. VG: PSTs avlytting av de terrormistenkte ble stanset to måneder før arrestasjonene. VG: Terrorsiktet ville bli imam. TV 2: Terrorsiktede Mikael Davud gikk på koranskole i Pakistan før han ble flyktning i Norge. VG, TV 2: USA ville få de terrorsiktede utlevert og stilt for amerikansk domstol. VG: Varsler justisdepartmentet om potensielt farlige asylsøkere. VG: Tror terroretterlyst skulle til Norge. VG: Terrorsiktet irak-kurder ber om løslatelse. VG: Sår tvil om terrorsiktedes rolle som politiinformant. TV 2: Terrorsiktede Bujak tror på frifinnelse. VG: Terrorsiktede Bujak trygg på å bli sjekket ut av saken. VG: Her ankommer den terrorsiktede kurderen Norge. TV 2: Stoltenberg på møte om terror hos FBI i New York. VG: Usbekeren David Jakobsen anker fengslingskjennelse. VG: Terrorsiktet ble bedt om å skaffe falskt pass for å få en person inn i landet. TV 2: Da skal han ha blitt PST-informant. VG, TV 2: (PST fikk ikke medhold i krav om åtte uker. Terrorsiktede varetektsfengsles i fire uker.) TV 2: Stoltenberg vil ha møte med FBI om terror. TV 2: Terrorsiktede forklarer seg bak lukkede dører. Vårt Land: Bekrefter terrorplaner på norsk jord. VG, TV 2: Terrorhandlingen skulle skje på norsk jord. TV 2: Terrorsiktet informant tok selv kontakt med PST. GP, DN: Planerade terrordåd i Norge.

Annonser

Taxfree-tricks

Regjeringskilder har sluppet ut en prøveballong. Slikt er ikke uvanlig, for eksempel  for å teste reaksjonene, før de eventuelt tør å foreslå noe de er usikre på. Denne gang var det  fjerning av tax-free-salget av tobakk og alkohol til reisende inn i Norge.

Siden navnløse regjeringskilder slapp ut denne nyheten gjennom Arbeiderpartiets tidligere partipressetjeneste, nå kalt Avisenes Nyhetsbyrå (ANB), kan det være noen som ville sende ut dette uten å risikere å ødelegge viktigere pressekanaler. Hvem de slipper saken gjennom, og hvordan, kan også si noe om hva de vil oppnå.

Hvis slike prøveballong-forslag blir slaktet, så vil andre regjeringskilder selvfølgelig lett kunne avvise at dette har vært aktuell politikk.

Hvis reaksjonene blir til å leve med, kan regjeringskilder med navn senere stå frem med forslaget.

Faksimile Dagbladet

Denne gangen rakk partiene Høyre og FrP knapt å reagere mot forslaget før en talsmann for finansministeren, kommunikasjonsjef i finansdepartementet, Runar Malkenes, skjøt ned ballongen.

«Finansministeren har ikke noe ønske om å gjøre dette», sa han ikke. Derimot sa han: «Det foreligger ikke noe forslag om det.»

Det er meget mulig at finansministeren kan ha et ønske om det, selv om det ikke foreligger noe forslag om det.

Tilbake sitter en journalist som bare i verste fall kan være litt småirritert, men trolig ikke. Og uansett ikke verre enn at det kan kompenseres med en liten sak senere.

Signalet til KrF er allikevel at det kan være noe å hente på samarbeid med AP, heller enn å satse mot taxfree-tilhengerne i Høyre og FrP.

For et KrF som leter etter noe å samle partiet om, en ny eksistensberettigelse, er kampen mot taxfree-rusmidler som manna fra himmelen.

En liten tryllekunst, kanskje uten at finansministeren har tapt en eneste velger, men man skal aldri si aldri.

I den store sammenheng er dette et lite uviktig filleforslag. Politikken er full av slike små, tilsynelatende uviktige saker.

Siden stemmeretten er allmenn, og ikke forbeholdt kun de svært få som eventuelt vet hva som er «viktige og riktige saker», så teller imidlertid alle slike småsaker samlet veldig mye.

Finansministeren trenger ikke å ha noe forslag om det. De som vil tolke utspillet til støtte for sitt syn kommer til å gjøre det.

Regjeringskildene så det kanskje slik at det var mer å vinne på å sende signalet til KrF enn de hadde å tape på å mobilisere noen som allerede stemte H og FrP?

Et annet alternativ kan jo være at alt bare er misforståelser, usant og tilfeldigheter, for de som vil tro på det.

 

[polldaddy poll=2801283]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Klikk.no: De beste taxfree-kjøpene.

Din Side: Dette kjøper vi med oss fra bilferien.

 

Ikke tilliten verdig

Oppdatert.

TV 2: Hudfletter media for dekning av drapssak. … men hva med de som lekker og bekrefter til media?

– – – – –

Stadig er det politifolk som lekker sensitiv informasjon eller spekulasjoner til media. Noen ganger er det ulovlig, noen ganger er det kanskje bare utslag av dårlig etisk dømmekraft eller PR-kåthet? Til tross for at politiet lekker som en sil, så er det sjelden  noen blir dømt for å ha lekket.

– Ofte ser jeg at opplysninger ikke kan komme fra noe annet sted enn politiet. Det er opplysninger om personer som er mistenkt, saksforhold, spekulasjoner om motiv og årsakssammenheng og prosedyre av egen sak. Dette kan gå på rettsikkerheten løs. Det er helt forkastelig og krenker individet. Det er ekkelt når makta tungekysser, sier han.

– Det er oppsiktsvekkende mye lekkasjer fra politiet. Det er velkjent at etaten lekker som en sil, sier medieforsker Svein Brurås ved Høgskolen i Volda i Politinytt, nr 2, juni 2009.

I Lommemann-saken hevdes media å ha hatt sugerør inn i politiet. Kildene har vært anonyme.

Noen ganger hindrer politiet lovlig offentlighet, men lekker selv anonymt det de finner formålstjenlig. «Politiet bruker en adgang de har til å be retten unnta en kjennelse fra offentlighet. Når de får medhold, driver de til gjengjeld og lekker, sier Staff til NRK.»

Andre ganger står politifolk frem med navn og får ansiktet sitt i VG. Kombinert med en formulering som «VG Nett vet at …» så oppnår lekkasjekilden å lekke fortrolig informasjon som ikke burde vært utlevert på denne måten, samtidig som vedkommende skjuler seg selv bak anonymitet for det man nok vet er uetisk å lekke om. Og som man derfor ikke vil ha navnet sitt forbundet med. Da kan man jo bli straffet for ulovlighetene eller den utviste dårlige dømmekraften.

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Selv om det ikke trenger være direkte ulovlig å drive sosialpornografisk sladder til media fra familier som er i en svært vanskelig situasjon, så er det ikke nødvendigvis aktverdig eller tillitvekkende at politifolk gjør det. Og ubetenksomme uttalelser i media er noe av det som kan svekke tilliten til politiet, mener politimester Kåre Songstad som har vurdert denne risikoen (Norsk Politi, s 14).

Man må også lure på hva motivene er for å lekke. Noen ganger er det for å få penger. Andre tenkelige motiv kan være bytte av vennetjenester eller en slags posisjonering/ PR-kåthet.

Lensmannsbetjent Odd Harald Fossland, som sto frem i VG, har visst mange hatter i lokalmiljøet. Han har vært en lokal bråkmaker som leder i AP-laget hvor han saboterte partiets muligheter til å få ordføreren etter at han selv tapte nominasjonskampen, hevder flere artikler i lokalavisen Trønderbladet. (Skaun AP splittet. Personstrid etter at Fossland ble vraket.)

Han har flere politisk oppnevnte verv i kommunen. Lensmannsbetjenten søkte også på stillingen som rådmann, øverste administrative leder, i samme kommune hvor han tapte ordførerkampen. Han tapte også den kampen. (Og Skaun kommune brøt loven ved å holde tilbake søkerlisten.) Lokalavisen Trønderbladet nevner ham også som søker til stillingen som lensmann i nabokommunen Melhus. En stilling han heller ikke fikk.

Hvem er det lokalavisen Sør-Trøndelag intervjuer og muligens hjelper til å fremstille i et sympatisk lys for sine lesere? Er det den aktive politikeren med ordførerambisjoner, en ivrig søker på lokale lederstillinger eller er det kun den underordnede på lensmannskontoret som har fått tillit til å sitte i kriseteamet?

En tillit vedkommende misbruker ved å umiddelbart gå ut i media og blant annet karakterisere familienes valg som «merkelig» samtidig som mulige identifiserende og belastende opplysninger lekkes.

Oppdatert 1: Media har fått informasjon om hvem gjerningsmannen er. Dagbladet (2. november) bruker her et bilde fra vedkommendes Facebookprofil.

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Oppdatert 2: I papirutgaven 3. november har Dagbladet gjerningsmannens navn og et identifiserende bilde på førstesiden. (VG: Dagbladet kan bli anmeldt for bildebruken.)

Er det PR-kåthet som har gjort politikilden så ubetenksom å ikke bare lekke anonymt, som ellers er mest vanlig?

Hva betyr i tilfelle lokalavisjournalist John Myrhaugs bytteforhold til kilden for muligheten til å eventuelt ha kritiske oppslag om vedkommende i tilfelle nye kamper der hr Fossland har en rolle?

Når noen skylder noen en vennetjeneste, eller har byttet bort sin integritet mot kildetilgang og lekkasjer, så har etikken og journalistikken tapt. Personvern og rettssikkerhet for andre kan også tape i slike bytteforhold.

Og generelt når politifolk sier eller gjør noe de ikke burde ha sagt eller gjort, så taper politiet tillit. Det er prisen. Hvem sitter igjen med gevinsten?

[polldaddy poll=2200638]

Flere innlegg:

Respekten for deg. (Om personvern og respekt.)

Rydd i rollene. (Om politikere og roller.)

Ledelse uten gangsyn. (Kommuneledelsen snek i vaksinekøen og sendte regninga til innbyggerne.)

PS: Virker som om VG beskytter sin kilde, den omstridte lokalpolitikeren/politimannen Odd Harald Fossland, ved å ikke ta inn lenker til dette blogginnlegget. Allikevel viser besøksoversikten at linken er spredd på andre måter.

Jeg har fått inn flere tips og linker til informasjon som jeg ikke legger ut her, men sammenlignet med hva man ser at Odd Harald Fossland selv, presumptivt rettsstridig har karakterisert politiske konkurrenter som i media, så er visst terskelen for å påberope seg selv, og få beskyttelse av VG, adskillig lavere.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Hvorfor holde tilbake sannheten?

VG: Odas familie takker bygda for støtte.

VG: Odas drapsmann har slitt psykisk (uten at førstelinjetjenesten i kommunen har oppfanget det).

TV 2, VG: Skaunsiktet: – Hadde lyst til å drepe.  VG: Et tilfeldig offer.  TV 2: Rettspsykiatrisk undersøkelse.  TV 2: Oda døde av kvelning.  TV 2: Vennene sørger over Oda på Internett.  VG: 18-åring tilsto drap på SMS til kamerat.  TV 2: Vurderer å utvide siktelsen til overlagt drap.  TV 2: Politiet offentliggjør offerets navn, Oda Moe.  Vårt Land: Ung jente funnet død i Skaun i Sør-Trøndelag.  VG: Begge familiene sammen i sorgen.  VG: Forsvaret svært rystet av drapet.

En annen sak om politimann som misbruker tillit:

VG: Politimannen: Ingen spesielt god løgner. TV 2: Pedotiltalt ekspoliti hevder sexbildene var fiktive. VG: (Kan felles av digitale spor.) TV 2: (Politimannens forklaring.) TV 2: Ekspolitimann begikk nye lovbrudd etter løslatelse. TV 2, VG: Politimann tiltalt i Norges groveste pefofilisak.

TV 2: Norsk politimann tiltalt for overgrep mot barn i tre land.

(En annen politiaksjon med invitert media på slep og identifiserende informasjon, TV 2.)

TV 2: Lommemanntiltalt tilsto forhold han ikke husker.