Ord har makt

Noen har tatt til orde for boikott av attentatmannen Anders Behring Breivik ved å unnlate å skrive om hans manifest, tanker og eventuelle ideologisk begrunnelse for sine handlinger. Dette med tanke på å hindre spredning av ideene og unngå at andre følger i hans fotspor.

Andre vil knuse hans forvirrede tanker med ord.

Faksimile VL.no

«Manifestet til Breivik må leses i filler», skriver Dagbladets kommentator Andreas Wiese. Han argumenterer for at attentatmannens skriftlige etterlatenskap ikke må forties og mystifiseres, men heller leses, analyseres og diskuteres.

Om vi fortier manifestet «risikerer vi at verdien og betydningen av papirbunken øker i nettopp de miljøer den kan gjøre mest skade, de miljøer som ikke selv holder seg med motforestillinger,» skriver han.

Jeg støtter denne åpenheten. I fri debatt kan ytringer møtes med motforestillinger. Eventuelle feilslutninger, misforståelser, faktafeil med mer kan, i alle fall i teorien, bli oppklart.

Samtidig kan åpen debatt muligens også bringe frem momenter som kan forfølges i rettsstatens demokratiske kanaler.

I de blindes rike er den enøyde konge.

Opplyste mennesker i et fritt samfunn med fri debatt og meningsbrytning er det beste våpen for å unngå ensretting der hellig overbevisning i et submiljø kan få vokse til det går over i katastrofale handlinger fra ekstremt ensrettede personer.

Det er lov til å mene både det ene og det andre her i landet.

Det er lov til å tro både på ulike guder, julenissen og sin egen fortreffelighet som menneskenes reddende engel.

Det er også lov til å ytre seg, søke likesinnede, demonstrere, organisere seg …

Å gi fysisk uttrykk for en mening, for eksempel tråkke på et flagg eller en bok man ikke liker, er også lovlige ytringer i Norge. Selv de som ikke er flinke til å sette ord på det, har altså rom for å ytre seg.

Avgrensingene for når en ytring blir ulovlig går mot blant annet oppfordringer til lovbrudd, lovens definisjon av hatefulle ytringer, andre menneskers vern mot krenkelse, personvern og åndsverkbeskyttelse.

Her har både media og debattanter mulighet til å bidra i en åpen debatt. Hvis meninger, påstander og tro som ikke er «politisk korrekt» eller «mainstream» gjemmes unna i miljøer som ikke holder seg med motforestillinger, blir det verre å avkle bløffmakere og sjarlataner som kanskje heller får heltestatus i et miljø der ingen byr på motforestillinger.

Kanskje vil ikke tradisjonelle media og mange «profesjonelle» debattanter vie særlig ressurser til tidkrevende arbeid når det er så mye enklere å bare publisere overfladiske, lettvinte saker som stadig erstattes av nye overfladiske saker slik mediehverdagen fremstår?

I verste fall blir det kanskje ingen kritisk debatt om kontroversielle ytringer, selv om man får dem servert i åpenhet. Det er i tilfelle allikevel bedre enn alternativet – å hindre den frie debatten – som i noen miljø kan fungere som «bevis» på at den enøyde jo må ha rett.

De som ble ofre for bomben i Oslo og nedslaktingen på Utøya var blant demokratiets forsvarere. Man kan si at de, med ord og rettsstatens virkemidler som våpen, sto for noe av det samme som den franske 1700-tallsfilosofen Voltaire ofte er blitt tillagt å ha sagt:

“Jeg er uenig i det du sier, men skal kjempe til min død for at du skal ha lov til å si det.”

Mer om det sitatet og ytringsfrihet i dette innlegget.

Den i egne øyne frontkjempende tempelridder, Anders Behring Breivik, kjempet faktisk mot demokrati. Han fabler i manifestet sitt («2083») om et idealsamfunn der en utpekt elite skal styre. Der det ikke skal være hverken religionsfrihet eller demokratiske valg. Der du som leser dette, dine venner, foreldre og barn skal reduseres til en umælende dott som ikke skal få velge selv hva du skal tro på, hvem du skal stemme på og hvordan du vil at samfunnet skal være.

Derfor sprengte han bomben i regjeringskvartalet. Derfor skjøt han ungdomspolitikerne i AUF.

Ord med makt.

Nordahl Griegs dikt, «Til ungdommen», har fått fornyet aktualitet i dagene etter terrorhandlingene. Ulike kilder opererer med ulike angivelser av diktets opprinnelse. Det ble riktignok utgitt i en diktsamling etter krigen. Ifølge en og samme artikkel i Dagbladet, som har fått stå ukorrigert siden 2002, kom det i  diktsamlingen «Håbet» i 1945, men i bibliografien opplyser de 1946.

En historiker som har god greie på nordmenn i den spanske borgerkrigen, og forøvrig AUF-veteran Jo Stein Moen, skriver at «Til ungdommen» ble skrevet i september 1936, inspirert av den spanske borgerkrigen, kort tid før han selv reiste til Madrid.

Freelance-skribent og oversetter Lene Johansen har lagt ut en engelsk oversettelse av Nordahl Griegs dikt her.

(Kjersti Løvåsdal Halvorsen, selv deltaker på Utøya i 2010, fremfører engelsk versjon av «Til ungdommen» med tekst fra 2004 av Rod Sinclair.)

TIL UNGDOMMEN av Nordahl Grieg (1936)
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn av brød og muld
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen
- - - - - - -

English translation, by Rod Sinclair (2004)

Faced by your enemies
On every hand
Battle is menacing,
Now make your stand

Fearful your question,
Defenceless, open
What shall I fight with?
What is my weapon?

Here is your battle plan,
Here is your shield
Faith in this life of ours,
The common weal

For all our children’s sake,
Save it, defend it,
Pay any price you must,
They shall not end it

Neat stacks of cannon shells,
Row upon row
Death to the life you love,
All that you know

War is contempt for life,
Peace is creation
Death’s march is halted
By determination

We all deserve the world,
Harvest and seed
Hunger and poverty
Are born of greed

Don’t turn your face away
From needs of others
Reach out a helping hand
To all your brothers

Here is our solemn vow,
From land to land
We will protect our world
From tyrants’ hand

Defend the beautiful,
Gentle and innocent
Like any mother would
Care for her infant.
Kilde: Lillebjørn Nilsen.



Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Kim Larsens versjon.

Wikipedia, english: «Til ungdommen».

VL: Uffe Ellemann Jensen: Hard debatt fremmer hatefull vold.

VL: Utøya-prest tydde til tårer og trening.

 

Annonser

Kunsten å dele

Flyselskapet Norwegian får god hjelp av media til å prøve å hisse opp bergensere over at Ludvig Holberg gjøres til danske.

I motsetning til annen norsk kunst som ikke tåler å flyttes, eller deles, så tåler Ludvig Holberg det.

Ludvig Holbergstatue i København.

Bildet av Holbergstatuen med bursdagskrans utenfor Det

kongelige teater i København er gjengitt med denne lisensen.

At han er født i Bergen og døde i København kan ingen komme bort fra. Fra han var 34 år til han døde 69 år gammel, omtrent halve livet, bodde han permanent i Danmark.

Siden Norge og Danmark var under samme konge på den tiden blir det ikke feil å kalle ham dansk-norsk, slik både Gyldendals Store norske leksikon og samme forlags Den store danske leksikon gjør. Han tilhører jo både dansk og norsk litteratur. Han skrev både om bergensk, norsk og dansk historie så man kan kanskje si at han følte tilhørighet flere steder.

Marxist-leninistenes Oktober forlag har plassert ham under utenlandske forfattere, men de har jo ofte et helt annet forhold til historie enn mange andre. På den annen side har det jo hendt at bergensere sier «eg e ikkje frrå Norrge eg e frå Berrrgen«, så utenlandsk kan jo også tolkes dithen.

Det internasjonalt anerkjent Encyclopædia Britannica kaller ham for sikkerhets skyld skandinavisk og opplyser at både Norge og Danmark har gjort krav på ham.

Så får de krangle de som ikke har bedre fore. Som Holbergs karakter «Den stundesløse» vil de se at de viktige ting i livet kan drukne i pjatt og bagateller om man stadig fokuserer på uvesentlighetene.

Det passer kanskje med et Holberg-sitat:

«Hva som i et land er sannhet, er i et annet løgn».

PS: Bergenserne bør vel ikke bråke for mye om hvem som hører til hvor. Det kan gå ut over «Nystemten«. (Av med lua og reis opp, bergensere.)

Tidligere innlegg om bergensere: De mest forhatte bergenserne.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Norsk selvgodhet.
  3. Ikke avskrekkende nok.
  4. Dyrevern uten grenser.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Annonser