Stormløp styrker Giske

Noen har lyktes med å få media til å spre en oppfatning av at Trond Giske ikke er i stand til å forvalte en politisk maktposisjon på sømmelig vis.

Opposisjonen og media jakter som så ofte på en statsråds avgang. Dette stormløpet vil Giske ri av. Om nødvendig hadde han nok fått hjelp fra selveste statsminister Jens Stoltenberg til å redde ministerposten om det hadde gått så langt. Slett ikke fordi Giske er en Stoltenberg-disippel internt i AP, men fordi Jens ikke har råd til å kaste Giske nå i forhold til hans standing i AP og fagbevegelsen.

Resultatet kan bli at Giske fremstår som styrket i forhold til intern maktposisjonering i AP. Han tør si åpent det omtrent alle i AP (og de andre regjeringspartiene) samt hovedsponsoren LO egentlig mener i denne saken før pragmatismen tar overhånd.

Maktkamp

Oppslagene om Giskes angivelige uttalelser på puben Lorry om Telenors styreleder Harald Norvik og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er utslag av en maktkamp på flere plan. Det dreier seg blant annet om makt i AP, makt i Norge og makt tildelt som næringslivsleder utpekt av staten som eier.

Faksimile Dagsavisen

Påstandene noen anonyme kilder har lyktes i å få media til å spre om Trond Giske var egnet til å skape et mer negativt bilde av ham som person:

    • Han kommer (på pub og i uuttalt ruspåvirket tilstand) med trusler rettet mot en næringslivsleder
    • Han bedriver statlig eierskapspolitikk på useriøst vis (på nachspiel overfor uvedkommende)
    • Han uttaler seg om børssensitiv informasjon (som han har mottatt i kraft av sitt embete) og klarer således ikke å holde på fortrolig informasjon
    • Han er ikke i stand til å ta til seg informasjon han angivelig har fått lang tid i forveien fra Telenor. Eventuelt er han ikke i stand til å innse når et politisk slag er tapt og la saken ligge.
    • Han må også irettesettes av sjefen sin (statsminister Jens Stoltenberg) på grunn av at rykteflommer om hans oppførsel og væremåte har kommet statsministeren for øre
    • Til og med «hans egne» i LO har måttet reagere på Giskes oppførsel

Karakterdrapet på Giske er som hentet ut fra en «ABC i drittpakke». Anonyme avsendere klarer å få hjelp av en journalist til å fremstille en person som upålitelig og med moralske karakterbrister basert på en syltynn spikersuppe. Når først en journalist har publisert det kan andre hive seg på og refere til dette som «faktagrunnlaget». Når media har publisert ufordelaktige karakteristikker om personen er det meningen at vedkommendes posisjon skal være så svekket at han er ute av bildet når maktposisjoner skal besettes neste gang. Hvem vil vel ha en politisk representant som ikke oppfører seg skikkelig?

Giske er utvilsomt en dyktig maktstrateg og kommunikator. Hans politiske maktbase er særlig på venstresiden i AP og store deler av LO. Nåværende LO-leder Roar Flåthen er ikke blant Giskes støttespillere, men Flåthen er på oppsigelse. Han kan ikke gjenvelges som LO-leder til våren, tross forsøk på å endre vedtektsbestemmelsen som hindrer gjenvalg etter fylte 60 år.

Neste LO-leder kan være enda lengre til venstre for Jens Stoltenberg, og det er dårlig nytt for Jonas Gahr Støre, men  godt nytt for Giske i forhold til hvem som eventuelt blir APs statsministerkandidat den dagen Stoltenberg gir seg. I forhold til LO-delegatene er nok ikke Giskes posisjon svekket av den åpne disputten med Telenor om salg av A-pressens andel i TV2.

At opposisjonspolitikere (for eksempel fra FrP som gjengitt på frp.no) legger anonyme rykter til grunn for sin virksomhet, og til og med erklærer at de ubekreftede og anonyme ryktene som svirrer faktisk sier noe om hvordan Giske bedriver statlig eierskapspolitikk, svekker nok heller ikke Giskes maktposisjon, men gir heller hans støttespillere mer «nachspiel-argumentasjon».

Pub-rykter blir politikk på frp.no

Som kulturminister var Giske i sitt ess. Han kunne spille på nettverk i kultur-Norge og seilte opp som en stadig sterkere aspirant til å innta enda høyere posisjoner i Arbeiderpartiet. Å plassere ham som næringsminister var kanskje – på papiret – et trekk for å få et dårligere terningkast på ministeren. Og dermed få medias hjelp til å erklære ham såpass upopulær at Giskes interne partikonkurrenter, på en annen fløy av partiet, fikk lettere spillerom i den partiinterne maktkampen? Imidlertid må nok Giske sies å ha overrasket positivt på en ny arena. Tro hvordan partikollega og maktrival Jonas Gahr Støre hadde taklet en ny rolle der han må svare for innenrikspolitiske forhold der det ikke foreligger bred konsensus som i utenrikspolitikken? Den utenrikspolitiske opposisjonen i Norge (SV og SP) sitter jo i regjering med AP.

På statsministerens kontor sitter det personer (politisk ansatte) som heller ikke er å regne blant Giskes partiinterne støttespillere.

Noen der har varslet media om at LO-leder Roar Flåthen har ringt statsminister Jens Stoltenberg og fått utlagt dette som en slags LO-initiert irettesettelse av Trond Giske. Noen  på statsministerens kontor, eller alternativt Telenors styreleder Harald Norvik, har også varslet media om at statsminister Stoltenberg ringte Norvik klokka 18.45 fredag kveld, samt om det angivelige innholdet i samtalen. Dette kan antas å være spredd i den hensikt å ramme Giske, men er også egnet til å styrke Norviks posisjon som jo nå har fått en mediepublisert «garanti» fra selveste statsministeren om at han visstnok sitter trygt som statlig oppnevnt styreleder i Telenor.

Når man i media får spredd tilsiktet ufordelaktige rykter eller oppfatninger om noen, selv uten faktisk grunnlag, kan tilstrekkelig mange lett forledes til å tro at det jo må være noe i ryktene fordi «hans egne» jo også reagerer. Hva som er substansen i slike samtaler er ikke alltid viktigst. Det viktigste er å få media til å bidra til spekulasjoner som gavner ens egen situasjon. Når journalisten får en «god sak» (oppsiktsvekkende sak) og kan skjule det svake eller manglende faktagrunnlaget sitt bak ukonkretiserte rykter og en sentralt plassert anonym kilde, blir det gjerne oppslag av det. Omtrent som bestilt.

Ellers: Dersom Trond Giske virkelig har uttalt at Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas «er politisk tonedøv» viser dette at næringsministeren både har grei observasjonsevne og slagferdige kommunikatoriske egenskaper. Det viser også at han er mann til å si ganske rett ut hva han mener, selv om direktørkolleger av Baksaas i Telenor vaker rundt i publokalet på kveldstid på jakt etter slarv eller annet de kan bringe videre til sjefen eller andre på jobben. En aktivitet selv Stasi kunne ha problemer med å gjøre bedre i sin glansperiode.

At NHO-leder og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund, som satt ved samme bord som Giske, svarte «ingen kommentar» når hun ble spurt om hun hadde hørt Giske uttale seg om Telenor-kolleger på Lorry, for dagen etter å måtte innrømme overfor mer pågående media at hun faktisk ikke hadde hørt noe slikt, virker merkelig. Dersom Telenor-direktør Skogen Lund hadde ønsket å bidra til å stanse grunnløse rykter om næringsminister Trond Giske, kunne hun vel ha svart ærlig og åpent første gang media spurte henne. Hvorfor gjorde hun egentlig ikke det?

Oppdatert 13. januar: På Telenors pressekonferanse bekreftet styreleder Harald Norvik at det var NHO-sjef og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund som oppfattet ryktet på Lorry og bragte dette videre til ham. (NA24).

Fra NA24.

At noen direktører i NHO/Telenor opptrer som om de var Stasi-agenter og sprer slarv de overhører på pub, og ellers bidrar til å sette i gang et stormløp i media basert på en «drittpakke» om statsråd Trond Giske, svekker slett ikke Giskes posisjon som politiker. De som etterhvert er avslørt som omtrent «Stasi-agenter» og med tenkelig ondskapsfulle hensikter bak kommentarer til media i sakens startfase, i stedet for å snakke helt sant og dermed punktere boblen, kan derimot være svekket hos flere enn politikere.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Annonser

Fra Lerkendal til kongens slott

Det nye politiske samarbeidet i Trondheim er et signalprosjekt som heiser fanen for en ny regjeringskonstellasjon etter valget i 2013.

Strategene i både partier og hos regjeringspartienes sponsor, LO, har jobbet lenge med en utvidelse av styringsgrunnlaget til en AP-ledet regjering. Nå er pilotprosjektet lansert i Trondheim. I 2003 og 2007 var det SVs relative styrke som hindret en utvidelse av alliansen. Nå klarte ikke et kraftig svekket SV å hindre at KrF er med på laget. Det skjedde i omgivelser og med et navn som inviterer til mange ordspill med fotballsymbolikk.

Faksimile Adresseavisen

Vi vil nok etterhvert få høre mange referanser til «Lerkendal-erklæringen» og utstillingsvinduet Trondheim i den nasjonale debatten frem mot stortingsvalget i 2013.

Sponsoren har allerede signalisert at han åpner for å slippe til KrF i regjeringen. KrFs mann i Lerkendal-alliansen, påtroppende kommunalråd Geirmund Lykke, sitter også i KrFs sentralstyre.

Den dagen også KrF-leder Knut Arild Hareide snakker positivt om «Lerkendal-erklæringen», er Erna Solberg og Siv Jensens drømmer om regjeringsmakt torpedert.

Da gjenstår kun en blå-blå allianse som nå vil bli satt sterkere under press på en bitte liten del av banen. Spillerommet på de blå sin banehalvdel til å styrke fellesskapsløsninger (som for eksempel at Frp nasjonalt kan love x milliarder mer til kommunenes satsing på eldreomsorg) vil bli borte, eller i alle fall kraftig redusert. Høyres velgerfengende nye profil med retorikk som er dreid inn mot sentrum og ikke ut mot FrP, kan også utfordres.

Lerkendal-erklæringen

Det er mange bånd som knyttes sammen i «Lerkendal-erklæringen». Her er vennskapsbånd mellom lokale og nasjonale AP-topper, LO, idrett og underholdning – særlig symbolsterke Rosenborg ballklubb – knyttet sammen i en konstellasjon med KrF. Og et symbolpolitisk «takk-for-hjelpen»?

Trond Giske er en av arkitektene, LO er sponsoren, Rosenborg er kulissene som skal levere positiv symbolikk og KrF er i nettet.

KrF vil ventelig få sin betaling i form av blant annet offentlig kommunisert æren for satsing på frivilligheten. Kanskje også litt strammere skjenkepolitikk i kirkehovedstaden?

Trond Giske var, om noen, mannen bak å få erklært Trondheim som kirkehovedstaden ved å plassere kirkens preses der. Den lokale KrF-toppen Geirmund Lykke kan med rimelighet forventes å være fornøyd med Giskes «edderkopp-egenskaper» i den forbindelse. Og siden vi er på den siden av politikken der tro spiller en rolle: Jeg tror Trond Giske vet å innkassere takknemlighetsgjeld.

KrF får bli med og dele æren for satsing på miljø og kollektivtrafikk. Det kan passe bra for en påtroppende kommunalråd som har permisjon fra nettopp en jobb som fagleder for miljøenheten i Trondheim kommune.

Fra Lerkendal stadion til kongens slott

KrF vil nok også, om de ønsker eller ikke, bli knyttet til en retorikk om myke fellesskapsløsninger kontra harde privatiseringsløsninger. Når LO og APs kommunikasjonsstrateger vil skremme blå sosialdemokrater til rosenes leir, knytter de Høyre og FrP tett sammen. Ved å lokke til seg KrFs støtte har LO og AP muligens maktet å snevre inn Høyres handlingsrom mot sentrum.

Dersom Høyres byrådsleder i Oslo velger å fortsatt ha FrP i byråd, med KrF og Venstre på sidelinja, har Giske og Stoltenberg, samt sponsoren LO, fått en  favorittmotstander. Da blir det Trondheims varme og politisk brede fellesskapsløsninger som blir symbolsk holdt opp mot Oslos kalde, smale, blå «skjemaomsorg» i samfunnsdebatten frem mot valget i 2013.

Jens Stoltenberg står foreløpig på tribunen, men kan, dersom prosjektet får en positiv fremstilling, bli lagkapteinen som skal lede en nasjonal rød-grønn-gul allianse. Den lokalpolitiske kampen som spilles i Trondheim kan avgjøre hvem som får besøke kongen på slottet med sin regjeringsliste etter stortingsvalget i 2013.

Giske må krediteres i rulleteksten

Som valgkampleder i Sør-Trøndelag AP brukte Trond Giske også sterk idretts- og Rosenborg-symbolikk i innspurten av valgkampen. Det betydde mye for de rødgrønne og LO å beholde et styringsflertall i Trondheim, og dette må ha kostet penger. Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Yngve Brox, uttalte i Dagbladet at AP åpenbart hadde svidd av noen millioner kroner på annonser.

LO har blant annet sponset en konsertturné med Åge Aleksandersen, der publikum får høre appeller fra rødgrønne politikere mellom låtene.

Valgplakat for Arbeiderpartiet i Trondheim 2011.

Man må jo appellere også til alle de som ikke leser lange utredninger og drøfter lenge for og imot før de konkluderer med hvilket parti de skal stemme på.

Kanskje bidro dette litt til at valgdeltakelsen økte med 5,6 prosentpoeng i Trondheim, som hadde høyest valgdeltakelse av de ni største byene, med det kanskje for enkelte i eller rundt KrF skremmende symbolske tallet 66,6 prosent.

«Æ e i A, æ å»

På denne valgplakaten for Arbeiderpartiet i Trondheim er det tre personer som er kjent fra idrett og to som er kjente som musikere.

Nå er det kanskje mange velgere som ikke husker skøyteløperen «Hjallis», Hjalmar Andersen, men selv mange yngre har i alle fall hørt om ham.

De siste tiårene har han muligens vært mest kjent som underholder/vitseforteller på tilstelninger der eldre mennesker er samlet. (Jeg har tilfeldigvis truffet ham flere steder, og tilnavnet «Kong Glad» har vært berettiget.)

Han er en dyktig humørspreder og kan blant annet slå til med vitsen der jeg ikke husker innledningen og ikke har fått med meg poenget, men alle pleier i alle fall å le når han sier: «Æ e i A, æ å!». (Oversatt til bokmål blir det trøndersk for: «Jeg er i A jeg også.» Her står A for Arbeiderpartiet.)

De øvrige på valgplakaten er:

  • Marit Breivik, tidligere trener for kvinnelandslaget i håndball. Nå er hun styremedlem i Rosenborg ballklubb.
  • Artisten Åge Aleksandersen har skrevet en rekke folkekjære sanger. Han er også en av artistene bak «Rosenborg-sangen«.
  • Nils Arne Eggen var omtrent synonymt med Rosenborg og assosieres fortsatt med klubben.
  • Den siste på valgplakaten er fiolinist Arve Tellefsen, profilert Rosenborg-medlem med tidligere verv i klubben.

Trond Giske er (selvfølgelig) Rosenborg-medlem. Hans jevnaldrende AP-kollega og venn, fylkesordfører Tore Sandvik, er møteleder på Rosenborgs årsmøter (når ledelsens forslag blir vedtatt, som her fra 2010).

Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen pludrer med Åge Aleksandersen i hans studio på havna i Trondheim, mens statsråd og maktstrateg Trond Giske skuer utover kongeriket i bakgrunnen. Foto: AP, flickr.

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, er selvfølgelig også en av Giskes folk. Hun er forøvrig gift med Tore Nordseth, tidligere stortings-representant og ellers med en lang yrkeskarriere som LO/AP-sekretær på Folkets hus. Nordseth og Giske har kjent hverandre siden de gikk på Singsaker ungdomsskole, noen meget drøye sleivspark fra Lerkendal.

Giske er oppvokst på en klarert skrent en håndfull Flo-pasninger ovenfor Lerkendal stadion. (Forøvrig et steinkast unna tidligere Høyre-topp Børge Brende, uten at jeg beskylder noen av dem for å ha målt med den metoden.)

Giske er flink til å knytte kontakter og samle konstellasjoner for å utøve makt. Klarer han, eventuelt med LOs økonomiske hjelp, å spleise Jens Stoltenberg og Knut Arild Hareide før valget i 2013?

Har hard lokal FrP-retorikk skremt KrF opp på Ritas fang?

Det kan være av interesse for samfunnsinteresserte nasjonalt å få vite hva som har fått KrF og partiets lokale frontfigur Geirmund Lykke til å skifte side. Dette er ikke bare en lokal sak, men et nasjonalt politisk pilotprosjekt.

De tidligere borgerlige samarbeidspartnerne i Sør-Trøndelag. Faksimile Adresseavisen.

Fra å være en bastant del av en borgerlig opposisjon bestående av H, FrP, KrF og Venstre i Sør-Trøndelag fylkesting siden 1999, har han og partiet KrF lokalt i løpet av de to-tre siste årene havnet på avstand til gamle politiske samarbeidspartnere.

Noe har åpenbart skjedd i forholdet mellom partiene etter at Høyres daværende gruppeleder og heltidspolitiker på fylkestinget, Yngve Brox, i 2008 hoppet av fylkespolitikken for å bygge seg opp som Høyres ordførerkandidat i Trondheim ved dette valget.

Høyre kan ha tapt nasjonen i sitt forsøk på å vinne Trondheim.

At Høyres unge veteran Yngve Brox hoppet av fylkespolitikken i 2008, ga det den gang største partiet på borgerlig side, FrP og dets gruppeleder Morten Ellefsen, friere tøyler. Folk som har vært nært på dette mener retorikken fra FrP i fylkestinget ble hardere etter at Yngve Brox, den modererende gruppelederen fra Høyre forsvant.

Geirmund Lykke og KrF skal ha hatt en meget god tone med Brox, og et noe mer anstrengt forhold til FrPs Morten Ellefsen som ellers er blitt landskjent for en uttalelse i fylkestinget om innvandrere og strømforbruk. Gjengitt i NRK 1. desember 2010 uttalte hans borgerlige alliansepartner, KrFs Geirmund Lykke, om dette at det var vanskelig å ta FrP og Morten Ellefsen alvorlig, at det ikke er seriøst, det er faglig feil og usmakelig.

Om ikke tidligere så har Geirmund Lykke og KrF nå utvilsomt fått nok av FrPs gruppeleder lokalt. Og nettopp her kan en utløsende årsak til den borgerlige splittelsen og den senere utvidede rød-grønne alliansen med KrF i Trondheim ligge.

Fra Trondheim kommunes nettsider 14. september 2011.

De som måtte tro at anonyme heltidspolitikere utenfor den styrende flertallsalliansen i et fylkesting ikke har makt til å påvirke den politiske utviklingen i landet må tro om igjen.

Hvis det virkelig var utspill/retorikk fra FrPs egen fylkespolitiker i Sør-Trøndelag som banet vei for at KrF hoppet over til den andre siden har FrP virkelig fått det fra en av sine egne.

Ifølge Trondheim kommunes nettsider er fylkespolitiker Morten Ellefsen også distriktssekretær i FrP.

En av partiets egne heltidspolitikere og ansatte ble for mye for KrF og dermed snublet Siv Jensen i trappa på sin vei mot regjeringsmakt?

(Innlegget er oppdatert med de to siste overskriftene etter mottatte innspill. Øvrige innspill kan tas i kommentarer da  innlegget ble forferdelig langt 🙂 ).


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Annonser

I salaten

Det er agurktid, og statsminister Jens Stoltenberg ser ut til å ligge i salaten.

VGs sak om båtgaven i forbindelse med statsministerens 50-årsdag er en avissak mest basert på Jens Stoltenbergs egne tidligere uttalelser om registrering av statsråders gaver.

Faksimile VG.

Strengt tatt kunne både statsministeren og statsrådene ha unnlatt å registrere sine gaver i dette registeret.

Stortinget har vedtatt at kun stortingsrepresentanter skal ha plikt til å registrere sine økonomiske interesser (herunder enkelte gaver). Stortinget selv skriver på sine nettsider: «Regjeringsmedlemmene har også mulighet til å bli inkludert i registeret, men dette er frivillig

Når statsminister Jens Stoltenberg allikevel har valgt å frivillig la seg registrere, gjelder imidlertid bestemmelsene om hva som skal registreres fullt ut også for ham.

Som regel er politikere (fra alle partier) vant til å slippe unna med ullen og diffus tale i media. Jens Stoltenberg var kanskje ullen og diffus da han meldte inn «diverse gaver» uten å spesifisere nærmere hva, fra hvem og til hvilken verdi i stortingsregisteret. Mediasaken fokuserer på disse momentene, men faktisk har ikke Stortinget vedtatt at politikerne skal spesifisere det veldig heller.

Leser man litt i registeret er det mange politikere (fra alle partier) som er like diffuse som Jens i innrapporteringen av «diverse gaver». Og slik har politikerne selv enstemmig bestemt at de vil ha det.

I det gjeldende reglementet, senest endret 10. mars 2011, heter det:

Ǥ 11.

Gave eller annen økonomisk fordel, verd mer enn 2 000 kroner, mottatt fra innenlandsk eller utenlandsk giver, når gaven/fordelen har tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant. Giverens navn, fordelens art og tidspunktet for ytelsen oppgis.»

Politikerne har altså ikke bestemt at for eksempel statsminister Jens Stoltenberg, eller for den saks skyld en hvilken som helst stortingsrepresentant, må opplyse om de har mottatt en båt i sin 50-årsdag.

Kun hvis de mottar gaven «i tilknytning til sin virksomhet som representant» er de pliktige til å registrere den. Og da er det tilstrekkelig å opplyse hvem som ga den, hva det var og når de fikk den. Verdien på sine gaver har ikke politikerne spesifisert at offentligheten skal få vite.

Når det er nevnt: Politikere lever av å selge tillit.

De har full mulighet til å alltid være åpne og helt redelige om sine egne interesser, selv om de bokstavtolket ikke har vedtatt at de skal ha noen formell plikt til det.

[polldaddy poll=5256274]

Mer om politikere og gaver:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

Annonser

By og bygd – på stønad og trygd

Norsk innvandringspolitikk og trygdeytelser lokker til seg ufaglærte, men bidrar ikke til å lokke særlig høyt kvalifisert arbeidskraft til landet.

Brochmann-utvalget leverte nylig en 526 siders godt underbygget rapport som de har jobbet med i to år: NOU 2011: 07 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid.

Selv de mest tungnemme ville kunne få med seg at Norge ikke lenger kan gjemme sine i verdensmålestokk særdeles rause trygdeordninger og sosiale ytelser bak å være en ukjent og perifer utkant i verden … hvis de hadde lest rapporten. Det spørs hvor mange politikere som gidder sette seg grundig inn i saker de i utgangspunktet kanskje føler vil bli en ubehagelig sak å støtte. Man kan jo risikere et uheldig medieoppslag som skremmer bort velgere eller forarger sponsorer?

Da er det kanskje lettere å overse fakta og håpe at norske trygdeytelser, gratis helsehjelp og sosiale ytelser blir en godt bevart hemmelighet i Norge.

Faksimile Dagsavisen.

Mer i Gunnar Stavrums blogg: Trygd en magnet for ufaglærte.

Spørsmålet er hvor lenge Norge klarer å være verdens sosialkontor før velferdsordningene faller sammen, fordi politikerne ikke ser seg i stand til å finansiere ordninger som de via andre sider av sin politikk skaper for høy belastning på.

500 millioner mennesker i Europa kan via EØS-avtalen lett skaffe seg tilgang til norske trygdeytelser. Alt som kreves er en dags arbeid og dermed medlemskap i Folketrygden, med de rettigheter det innebærer.

Det er ikke bare begrenset til arbeidsinnvandring fra Europa, men den delen er vel lettest å debattere uten å bli stemplet. Innvandrere har selvfølgelig krav på ytelser på samme måte som andre, og økonomiske ytelser kan lovlig flyttes med til andre land med andre kostnadsnivå.

Til og med ulovlige innvandrere (oppdatert 1. juni; som for eksempel den etterlyste Raess Dawlatzai) har visse rettigheter til sosiale ytelser og viktig helsehjelp, enten finansiert av den kommunen de befinner seg i eller av Folketrygden. I praksis kan også helsehjelp som ikke er akutt, til ulovlige innvandrere og andre (som altså ikke er medlemmer i Folketrygden), bli «gratis» hvis man går ut i fra at legen sender giro og ikke krever forskuddsbetaling.

Foto: Statsministerens kontor.

Hvis norsk politikk er  «By og bygd – på stønad og trygd» så er det ikke bare en trygdemottaker i Oslo med et søskenbarn på Gjøvik som nyter godt av den.

Graver man litt i det så finner man kanskje også ut at norske trygdeytelser indirekte finansierer slavedrift på landsbygda i Pakistan, men det er vel mindre viktig enn import av en ny arbeiderklasse, nye LO-medlemmer som i teorien er tenkt å være ens velgere og sponsorer?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Nav-ansatte kritiserer egne arbeidsmetoder.

VL: Nav fikset samboer til ungkar.

VG: Høyre savner grep for unge uføre.

VG: Sykefraværet øker i norsk industri.

Prisen på en politiker

Er norske politikere og partier til salgs? Og er noen norske journalister og redaktører til salgs? Er økonomisk snusk noe som helst skjer blant aksjonærer … kanskje i en og annen fagforening, men lite blant politikere og i offentlig sektor?

Mer: Kompis-Norge.


Seierherrene i mellomvalget i USA har seilt frem sammen med en bølge av pengegaver. Man kan like eller mislike det, men politikerne der har ordnet seg slik at store pengegaver på lovlig vis kan gis anonymt til for eksempel ad-hoc frontorganisasjoner, som igjen støtter kandidater som står for det samme synet.

Man kan fornemme den moralske fordømmelsen fra både norske politikere og deres sponsorer. «Slike amerikanske tilstander vil vi ikke ha i Norge». Er dette i tilfelle en prinsipiell kritikk eller bare en skjønnsmessig vurdering av at de til enhver tid aktuelle summene der er for høye, men her er de  helt OK?

I realiteten har det kanskje allerede vært slik lenge at sponsorer kan kjøpe seg politisk innflytelse i Norge, men det er mer behagelig å late som noe helt annet. Her er det jo helt greit, der er det jo helt forkastelig.

Faksimile TV2.

Når media, anført av «avsløringen» i Dagbladet (papir) lager store oppslag om at FrPs Siv Jensen låner smykker gratis, så slår de inn åpne dører. Dette er registrert i Stortingets frivillige register over gaver og økonomiske bindinger.

Det finnes større sponsorer både her og der. Hva med for eksempel Fagforbundets «politiske bestikkelser» både lokalt og nasjonalt? Er det verre å låne et smykke, og være åpen om det, enn å motta penger for å opptre slik det behager Fagforbundet eller andre sponsorer, og holde avtalen skjult? Flere partier lokalt har unnlatt å følge opp lovpålagt rapportering av pengegaver og andre avtaler, men konsekvenser/straff er lite synlig. (Se alle partilagene på partifinansiering.no).

Økokrim vil ikke etterforske Senterpartiet som har mottatt ulovlig partistøtte, endog fra offentlig eide selskaper. Selv om politikerne har vedtatt lovverk om åpenhet om gaver med mer til partiene, så er det ikke alle som bryr seg så hardt om å følge loven. Og når lovbrudd ikke gir konsekvenser for politikerne, ikke en gang etterforsking på grunnlag av innrømmelser i forbindelse med stortingshøringen, så er dette et signal.

Faksimile Nettavisen/Gunnar Stavrums blogg.

Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen,  skrev for en uke siden:

«Til nå har Økokrim vært så passiv at det må være lov å spørre om etaten kvir seg for å gå inn i en politisk betent sak.»

Stavrum.nettavisen.no

Er det slik? Eller er det enda verre: Bruker enkelte i politiet sin makt til å overse lovbrudd hos egne lagkamerater (og kollektive sponsorobjekter) mens de velger å starte prosesser mot andre politikere?

Faksimile VG.

Mer om politikere:

Noen går – politikerforakten består.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør!

Magnus Stangeland mener det er blodig urettferdig at han og Anders Talleraas alene sitter på tiltalebenken når stortingspensjonene kommer opp for rettssystemet:

– Vi to blir stående alene som potensielle syndebukker. Å bli hengt ut på denne måten er helt forferdelig. Vi er ikke mer skyldige enn alle de andre som har hatt krav på pensjon, sier han til Dagsavisen.

Økokrim har vel sine grunner til å tiltale kun disse to, og la andre, som for eksempel Gro Harlem Brundtland (AP) slippe? De har vel ikke tatt andre hensyn? Offisielt må svaret være nei. Noe annet er umulig.

Og hva med media?

Altfor ofte blir lokalaviser beskyldt for å være hjembyens tannløse vaktbikkjer. Nære bånd mellom redaksjoner og lokal makt kan sette respekten foran kritikken. For journalister og redaktører i et nærmiljø er det triveligere med gladsaker enn å avdekke lokale møkkabinger. Sannsynligvis er det også bedre for salg av abonnement og annonser.

Dette skriver Jens Barland, medieforsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Denne virkelighetsbeskrivelsen vil kanskje mange i lokale medier si at de ikke kjenner seg igjen i. Samtidig kan man registrere hva enkelte bare sier når det ikke forplikter «lommeboken» og legge mer vekt på hva de faktisk gjør.

Hvis «smykkene til Siv» får omtale i lokalavisen din på bekostning av gravende journalistikk rundt avtalene mellom lokale maktpersoner, så kan noen ha sine grunner for slikt.

[polldaddy poll=3776594]

Mer om politisk journalistikk:

En tillitserklæring.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Jensen om USA-valget: -Misfornøyde velgere sier i fra. VL: Republikanerne feirer valgseier. TV 2: Republikanerne vinner Representantenes hus – Demokratene beholder Senatet. TV 2: Fagforeningsleder anmeldt for millionunderslag. VG: Ekspert frykter handlingslammelse i amerikansk politikk etter mellomvalget. VG: Republikaner i Norge: -Jeg er sikker på at Obama blir gjenvalgt i 2012.

Hvem er Norges dummeste politiker?

Oppdatert 29. april: Hver tredje nordmann sier ja til tortur for å avsløre terrorplaner (vl.no). Bare som et tips til politikere som allikevel sliter med å skille mellom rett og galt i «kampen mot terror».

– – –

Foreløpig ligger APs nestleder, Helga Pedersen, godt an i konkurransen om å bli «Norges dummeste politiker» i forhold til argumentasjon om Datalagringsdirektivet (DLD). AP har overlatt til Jonas Gahr Støre å fronte partiets syn. Han har vel rett, uansett om noen påviser at Datalagringsdirektivet ikke virker.

«Den som ikke gjør noe galt har ingen ting å frykte«, var Helga Pedersens/APs forsvar av å vrake personvernet og tråkke på grunnleggende rettssikkerhetshensyn. (Christian Elind skriver mer om slike tomme argumenter.)

Jo, faktisk: Selv de som ikke gjør noe galt, har mye å frykte. Forsvaret for eksempel, frykter at lagringen kan bli en sikkerhetstrussel for både personell og Rikets sikkerhet.

Ansatte i teleselskaper, eventuelt deres datatjenesteleverandører, og de som måtte skaffe seg tilgang på annet vis, kan nå få hittil uante muligheter til å skaffe seg og eventuelt selge informasjon om både forsvarsansatte, politifolk og samfunnstoppers bevegelsesmønstre og kommunikasjon. Siden hverken politi eller næringsliv har vært åpne om i hvilken grad ulovlig datainntrenging og informasjonstyveri foregår, så er det argumentet underslått fra offentlighetens debatt. (Mer: Big business.)

Teleleverandørene vil sende regningen for sikkerhetstiltak og lagringskostnader til kundene, og kundene vil i hopetall strømme til den med lavest pris.

Terrorister og andre som driver med eller planlegger alvorlig kriminalitet, og som ikke har tenkt tanken, må være dummere enn Helga og hennes likesinnede. Faktisk bygger forsvar av DLD på at de (terrorister og pedofile) må være «dummere», i en grad at de ikke benytter seg av muligheter til å omgå lagring. Hvis Helga Pedersen og likesinnede vil vite det, så har mange fortalt om slike muligheter i høringsuttalelser. Datalagringsdirektivet vil faktisk gjøre det vanskeligere å fange pedofile, analyserer Anders Brenna her.

Helga, Jonas og Erna, eller bare tre aper?

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Mange uskyldige kan få en belastning ved å bli mistenkt og etterforsket. I tillegg åpner dette for «data-mining» som ikke rammer hverken pedofile eller terrorister, men helt lovlydige borgere som noen i politiet feilaktig mistenker og/eller vil følge med på. Gisle Hannemyr sier mer om det her.

Med Datalagringsdirektivet kan kyndige personer, som vil villede politiet, for eksempel plante falske ip-adresser med mer for å kaste mistanke på andre.

«Klarer vi å redde bare et barn fra nettovergrep, så kan direktivet forsvares,» hevder Helga Pedersen/AP. Da ser hun kunnskapsløst bort fra hvordan dette kan omgås av pedofile og andre med uærlige hensikter. Barneombudet svelger heller ikke hennes argument og går i mot innføringen. Hvis argumentet er å unngå slike overgrep mot barn ville det allikevel ikke vært noen hjelp i DLD.

Siden datakrimavdelingen i Kripos allikevel ikke har ressurser til å etterforske mer enn fem datakrim/pedofilisakskomplekser i året, så kan musikktyver eller pedofile som ønsker å vanskeliggjøre politiets avsløring av dem selv, legge beslag på store deler av politiets kapasitet, og kanskje overgå deres kompetanse, ved å drukne dem i falsk informasjon. De uskyldige kan bli de eneste politiet klarer å forfølge, inntil de heldigste av dem kanskje klarer å bevise sin uskyld. Eller forresten, det er jo uproblematisk å  ofre ti eller hundre uskyldige for å ta en skyldig, i den gode saks tjeneste, AP?

Konkurransen er allikevel ennå åpen. Det kan komme bidrag fra Høyre-folk som skal debattere saken på sitt landsmøte, men som allikevel har bestemt seg for at landsmøtet (partiets høyeste organ) ikke skal få lov til å avgjøre saken. Det har noen i stortingsgruppen og sentralstyret bestemt, da de heller ville sende saken på høring enda en gang. (Oppdatert 7. mai. VG: Nei-siden vant første runde på landsmøtet.)

For Venstre kan imidlertid et Høyre-ja til DLD bety en ny giv med tilsig av flyttbare personvern- og rettssikkerhetsinteresserte H-velgere. Kan et Høyre-ja til DLD dermed bli kjeppen i hjulet for et H/FrP-flertall i 2013? I tilfelle må det revurderes hvem som er dummest, deres egen taktikk tatt i betraktning.

Staben i niende etasje på Youngstorget ville nok ha jublet over muligheter til slik privat og utenomrettslig mulighet til overvåking, under dekke av en velment lov, selv om LO nå sier nei. Kanskje Erna skulle hente noen argumenter derfra, og la Jonas kjøre sitt løp uten Høyre?

Teknofil har tidligere skrevet at flere kilder i partiene tviler på at alle partiene står like fast på sin motstand når det gjelder. At politikeres prinsipielle og moralske ryggrad skal bli avgjørende, virker ikke lovende.

I tillegg kan selvfølgelig FrP komme til å ombestemme seg – igjen – i den prinsipielle saken. Kanskje avhengig av om det var Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund eller en skarp journalist de snakket med sist?

Hvis noen vil konkurrere med Helga Pedersen er det altså fortsatt muligheter.

PS: Det er forholdsvis dumt og usaklig å bruke den tabloide overskriften «Norges dummeste politiker» eller å antyde at Helga Pedersen og likesinnede er dumme. Allikevel synes jeg dessverre nivået passer i denne sammenheng.

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg.

TV 2: Både Ap (tilhengere) og SV (motstandere) frir til Høyre, (pragmatiske tilhengere med enkelte ideologiske innvendinger).

TV 2: Datalagring kan splitte H.

TV 2: Hannemyr: Datalagringsdirektivet rammer uskyldige.

Stoppdld.no, kunnskapsbank.

CW: Tyskland stopper Datalagringsdirektivet.

Forfatningsdomstolen i Romania har sagt direktivet er grunnlovsstridg.

– – –

Selv uten DLD og innenfor dagens lovgiving har politiet slike muligheter:

TV 2: Prest siktet for sex-meldinger.

Vårt Land: Sokneprest siktet for å ha sendt sex-SMS.

Syke forventninger

Oppdatert 28. januar. VG: Lokalpolitikere mener deres egne kommuner (de selv) ignorer sykefravær.

24. januar. TV 2: Uenighet om sykelønn i FrP.

21. januar. VG: Regjeringen vil at arbeidsgiverne skal betale flere dager i starten, men netto samme over tid. TV 2, VG: YS åpner for sykelønnskutt hvis ikke fraværet går ned.

(Tro om en karensdag blir et akseptabelt krav «for å berge arbeidsplasser» om et par år.)

– – –

Nordmenn er for syke. Ikke bare nordmenn, men også innbyggere her i landet med andre nasjonaliteter belaster arbeidsgivere og trygdeordningen med for høye kostnader. Det er både politikere av ulik partitilhørighet og arbeidsgivere enige om. (Oppdatert 21. januar. VG: Høyt sykefravær blant innvandrere.)

De er imidlertid uenige om hvilke virkemidler man bør bruke for å få redusert sykefraværet. Ikke nødvendigvis for å få redusert sykdom, men for å få redusert kostnadene for trygdesystemet og bedriftene.

Oppdatert: Nå forhandler staten, LO og NHO om en ny IA-avtale.

Noen fokuserer på å gi NAV enda en viktig rolle: «Som portvakt mellom lege og pasient». Det betyr visst at de i større grad enn i dag skal overprøve legens vurderinger, om man tolker NHOs uttalelser rett.

Sykefraværets lengde og eventuell restarbeidsevne skal ikke vurderes av legen, men gjøres til en automatisert beslutning i et NAV-skjema. Tiltroen til legenes evne til å vurdere individuelle sykdomsforløp er visst lavere enn troen på NAVs evne til å gjøre dette kollektivt bedre enn legene.

Et NAV som ikke fungerer etter hensikten, som ikke lever opp til forventningene og som stadig bidrar med tragiske historier om inkompetanse innen sitt eget fagområde skal altså få utvidet ansvar som «portvakt» på legens fagområde. Kan det bli en suksess?

Eller er det bare så langt enkelte ser mulighet til å få de andre med på akkurat nå? Så får de heller konkludere om noen år med at heller ikke dette nyttet. Og da er neste skritt karensdag og sykelønnskutt. (Oppdatert 20. januar. VG: Vil kutte i sykelønnen.) Men før man kommer dit skal NAV få mulighet til å ødelegge mer for de mest ressurssvake syke i massene? For de ressurssterke klarer seg nok bedre i møtet med en forvaltning som ikke yter som forventet.

Å gjøre sykmeldinger til en automatisert prosess i for eksempel elektroniske NAV-skjema kan ha store implikasjoner på rettssikkerheten og gjennomsiktigheten i forvaltningen. Når tildels komplekse forhold skal tolkes inn i enkle automatiserte rutiner, så kan det skje tolkingsfeil. Folk flest vil ikke ha mulighet til å sette seg inn i hva som ligger innbakt av tolkinger og vurderinger i slike automatiserte rutiner. Selv om den nye Offentleglova (i kraft fra i fjor) også omfatter innsyn i programkode, så kreves det forståelse av både forvaltningens arbeid, jus og «dataspråk» (rettsinformatikk) for å forstå informasjonen.

Hvem skal ivareta den enkelte innbyggers rettigheter i denne sammenhengen? Når legen er spilt over sidelinja, blir det saksbehandlere i NAV som styrer. Og fasiten blir det som ligger av tolkinger og begrensninger i programkoden.

I verste fall, for mange sykmeldte, vil feilene aldri bli oppdaget. Eller det kan ta år før feilene i automatiserte beslutningssystemer blir erkjent. Da kan kostnadene ved å rette opp flere års feil til innbyggernes ugunst være så høye at politikerne vedtar å la gjort være gjort. (Gjennomsnittsnordmannen må gjerne tro at politikerne vil gjøre opp for forvaltningens feil, men prøv å få en garanti fra de politikerne du stemmer på da vel, om du ikke er så sterkt troende!)

En annen sak er at det er vel mye mer behagelig å gjøre feilene, og eventuelt redusere sykeutbetalinger på denne måten, enn om politikere selv må stilles til ansvar.

NAV er jo allerede syndebukken.

Men så kynisk tenker vel ikke maktpolitikere, vil kanskje noen si? Kanskje det. Men hvis politikerne er vel kjent med problematikken, og allikevel gjør det uten å sørge for tilstrekkelig kontroll og automatisk kompensasjon for forvaltningens feil (tilsvarende automatikken i feil som går til forvaltningens ugunst) hvor langt kan politikerne fraskrive seg eget ansvar?

[polldaddy poll=2536702]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 21. januar.

(Dette ville tatt tredjeplassen.)

1. Fortjener de førerkort?

2. Ville drap.

3. Manglende respekt for deg som databruker.

4.  Hvem er bakspillerne?

5.  Bedre enn folk flest.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Vurderer overvåking av fastleger. Vårt Land: Drikking årsak til en tredjedel av korttidsfraværet.

Vårt Land: Mindre syke i vinter.

VG: Holder legenes sykemeldingspraksis hemmelig. Presseekspert: I strid med loverket.

VG: Arbeidsgiverne vil ha normert sykmelding.

VL: Prester med lavt sykefravær.

TU: Velger sykmelding foran permittering.

VG, TV 2, TU: Halvparten av de spurte mener det er for lett å få sykmelding.

TU: Halvparten av de spurte mener arbeidsmoralen er blitt lavere de siste ti årene.