Kommuner overkjører innbyggere

Både ressurssterke og ressurssvake mennesker sliter med å nå frem og få innfridd sine rettigheter i kamp mot kommuner som ofte mangler kompetanse om hvilke rettigheter innbyggerne har krav på og hvordan de skal få det. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Det viser et nylig avsluttet forskningsprosjekt som har pågått i perioden 2006-2011.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier professor Knut Papendorf ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo i en artikkel som er publisert på blant annet forskning.no.

I rapporten «Rett for alle» har man blant annet sett på hvordan kommuner behandler klagesaker. Mindre enn halvparten av sakene ble behandlet riktig av kommunene. (Riktig betyr her «rettsriktig» = slik gjeldende rett er.)

Professor Knut-Erich Papendorf. Foto: UiO.

Evalueringen viser store problemer i kommunenes rettsanvendelse og rettshåndhevelsen av klager fra ulike grupper mennesker.

Bare 48 prosent av de gjennomgåtte vedtakene innen lovområdene sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesten ble klassifisert som «rettsriktige».

– Det betyr at mer enn halvparten av vedtakene var «noe mangelfullt» eller «svært mangelfulle».

I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf.

Stadig større deler av samfunnslivet i landet vårt blir regulert gjennom lover, forskrifter og direktiver. De siste tiårene er det vedtatt en rekke lover som rettighetsfester krav til blant annet helsetjenester, velferd og utdanning.

Foto: Flickr

Det er kommunene som skal yte mange av disse tjenestene.

Har de økt sin kompetanse og endret sine praksiser, rutiner og mentalitet overfor innbyggerne tilsvarende endringene i lovverket?

Svaret på det vil variere fra kommune til kommune.

Er det riktig at innbyggere i kongeriket Norge spiller en kommune-lotto der tilfeldigheter i kommunens kompetanse om lovverk og innbyggeres rettigheter har betydning for om man får det man har lovbestemt rett til å få?

Man må ha kunnskap og ressurser for å klare å orientere seg om sine rettigheter i forhold til det offentlige (kommuner og stat). I de fleste tilfeller trenger man også advokathjelp.

– Mange av oss må ha hjelp for å nå frem i rettsapparatet. Så er spørsmålet om du har den hjelpen når du trenger den. Mange har ikke det. Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på.

– De samme gruppene mennesker blir også behandlet veldig ulikt fra fylke til fylke. Dette tegner et bilde av at vi ikke lever i et land hvor retten anvendes likt, forteller Papendorf.

Forskningsprosjektets fokus har vært å se på om kommunenes begrensede økonomi og kampen om ressurser i lokaldemokratiet bidrar ytterligere til å vanskeliggjøre ressurssvakes muligheter til å nå frem rettslig.

Rapporten tyder på at de som har størst problemer med å mobilisere retten og nå frem med søksmål er mennesker som gjerne også faller inn under fattigdomsgrensa i Norge, men ikke bare de.

Fra sluttrapporten:

«Den rettslige utviklingen, med mer omfattende og mer komplekse regler, synes å forsterke avmaktssituasjonen for rettsfjerne grupper.

Klageordninger er mangelfulle og dårlig egnet til å rette opp problemer som skapes for rettsfjerne grupper. Behovet for en forbedring av rettshjelpsordninger og generelt bedre muligheter for representasjon (citizen by proxy-perspektivet) er viktige elementer i en utvikling til det bedre for rettsfjerne personer.

At klageordninger er mangelfulle og at rettshjelpstilbudet har store begrensninger (det foreligger generelt ikke rett til rettshjelp i saker mot offentlige myndigheter) kan ikke rokke ved hovedproblemet, som er at regelverk er vanskelig tilgjengelige og har uklart innhold, og at forvaltnings- og serviceapparater ofte har en oppbygging som som vanskeliggjør god service, særlig overfor grupper med ulike former for handicap.»

Også ressurssterke mennesker har problemer med å mobilisere retten fordi samfunnet er blitt mye mer komplekst. Det å ha kunnskap om at mitt problem kan knyttes til en rettslig løsning krever kunnskap. Mangel på kunnskap kan i så måte være hovedgrunnen til at man ikke når frem, uttaler Papendorf.

Statens makt og midler

Rapporten viser også at advokatene som gir juridiske råd og bistand til disse gruppene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser.

– Det er et asymmetrisk forhold mellom statens makt og midler og hvilke midler enkeltpersoner og advokater har tilgang på.

– I en konflikt med det offentlige vil enkeltindivider og ressurssvake grupper i de fleste tilfeller stå svakere enn sin motpart, sier Papendorf.

Så langt om forskningsrapporten.

"Hvad er lov". Forsiden på ukebladet Allers nr 34, 1924. Foto. Magne G på Flickr.

Nå kommer spørsmålet til landets lovgivere (stortingspolitikere), og dette gjelder dere alle, fra alle partier:

Hva vil du selv konkret gjøre det nærmeste året for å rette opp disse problemene som svært mange kan oppleve i møte med forvaltningen?

Twitre om det?

Kreve at Knut Storberget ordner opp i systemsvakhetene som sløve eller nonchalante stortingspolitikere (fra alle partier) bevisst eller ganske innsiktsløst har lagt opp til?

Hvis stortingspolitikerne (ja, fra alle partier) tar rettsstatstanken på alvor, har de så mye viktig lovarbeid å forberede til neste sesjon at de bør pludre mindre om overfladiske ting og heller jobbe seriøst med å skaffe seg kompetanse om hvordan både innbyggere og ellers ressurssterke advokater kan oppleve møter med forvaltningen.

En offentlig forvaltning som slett ikke alltid har rett, men som ofte tar seg rett.

[polldaddy poll=3949393]

Flere saker:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Ytterligere kilder som det ikke er lenket til i teksten:

Om rettsliggjøringsprosjektet.

Ressurssvake sliter med å nå frem i retten.

 

Annonser

Pass på. Nettmobbing, ansvar og fallgruver.

Finnes det grenser for hva man skal finne seg i av oppførsel i digitale medier ? Noe kan man ta med et smil, men finnes det noe som er ufint og ugreit selv om det ikke trenger være ulovlig, og selv om de som presenterer det heter VG? Selv enkelte voksne som jobber med informasjon til daglig sliter visst med å kjenne grensene for hva som er greit og ikke greit å gjøre. (VG: Ansatte i Vizeum jobbet for Norwegian – disset SAS på facebook.)

– – – – –

Det kan oppfattes ulikt fra person til person hva som er mobbing og uønsket oppmerksomhet. Det noen kan oppfatte som hensynsløs opptreden – mobbing – kan andre oppfatte som en bekreftelse på at de blir sett.

Unge mennesker kan ofte ha et annet syn enn «voksne» fordi de unge ennå ikke har utviklet hjernens evne til å forstå mulige negative konsekvenser og å bruke sin kritiske sans.

Det er også noen voksne som aldri opparbeider seg denne evnen eller som velger å ha en annen innfallsvinkel til all slags oppmerksomhet. Noen kan oppfatte det som uønsket seksuell trakassering om noen sier «du har så fine pupper». Andre kan si takk med et stort smil, økt selvtillit og et mer positivt inntrykk av den som sa det.

Erting, mobbing, sjikane er aldri farlig for enkelte. «Det er da ikke så farlig. Kua må huske at den selv har vært kalv. Vi skrev mye stygt på busskuret vi også.» Og med det er all diskusjon slutt.

Faksimile VG.

«Se på meg-generasjonen» vil gjerne bli sett.

Se hva jeg har på meg i dag. Les om mine favoritt lip-glosser, min favorittpudderkost og neglene mine. Les mine innerste tanker, mine grunneste tanker og dypeste tanker. Se hva den dumme kjæresten min har gjort i dag. Se magen min, jeg er gravid. Skal jeg føde på nettet? Hva synes dere barnet mitt skal hete? Stem her. Se bilder av meg i senga, på badet, på stranda, på fylla, på nettet overalt alltid.

Det er ikke noe nytt at noen mennesker liker å vise seg frem. Liker oppmerksomheten som bekrefter deres selvbilde. Noen har stilt opp i Playboy. Noen stiller opp i Se og Hør og dagsavisene som har kopiert kjendisbladets fokus på kjente ansikters privatliv.

Det nye er at alle kan brette seg ut. Ikke bare politikere, artister og medieskapte kjendiser. Ikke bare voksne. Ikke bare mennesker som forstår eller er gamle nok til å burde ha utviklet hjernens kapasitet til å overskue  konsekvensene av øyeblikkets impulsivitet.  Påvirket av spenningen, og kanskje med en forestilling om at de gjør noe som er så hemmelig at ingen noensinne kommer til å få vite det, og at det slett ikke finnes mennesker med onde hensikter som kan tenkes å utnytte barnet som er kastet ut i en internettverden der både prester og pedofile, både den snille nabogutten og den ukjente lykkejegeren hvor som helst i verden, både englebarn og troll opererer.

Når barnet skal sendes ut i trafikken som 16-18-åring er det krav om opplæring og beståtte prøver på kunnskapen. For femtiåringer også forsåvidt. På internett er det ikke slik. Der kan 12-åringer kastes ut i det, med forhåpninger fra foreldre om at det går nok bra.

Det gjelder digitalt analfabete 50-åringer også, med den forskjell kanskje at foreldrene deres ikke ser seg i stand til å følge med. At det kan skje ulykker på nettet er gjerne noe man ikke vil tenke på. Vil man tenke på det så finnes det mange gode råd og kanskje noen tankevekkere på nettvett.no.

Det er bedre å gjøre noe før du selv, din datter eller sønn blir neste som dømmes for å ha sjikanert andre med uttrykk som er mye vanligere enn foreldre flest kanskje tror. Se for eksempel dommen i Hamarungdom-saken der en 17 år gammel jente ble dømt for å ha kalt en annen jente hore og for å ha skrevet at hun hater henne, søsteren og moren hennes. (Mer: Datatilsynet: Dom: Krenket på Internett.)

Å følge med på hva barna gjør er et råd som ofte gis. Det er ikke alltid så enkelt. Hvordan skal foreldre opptre i familier der det er mine barn, dine barn, våre barn? Skal stefar få sette grenser når mor ikke bryr seg og barnas far et annet sted i landet ikke vil ha grenser? Skal barna under samme tak ha ulike grenser?

Og selv om man vil ha grenser for barnas nettoppførsel og bedrive opplæring, hvor går grensene mellom barneoppdragelse og utilbørlig krenkelse av andres privatliv? Er det greit at mamma leser sin datters chat-meldinger, sjekker telefonloggen, e-posten og overalt alltid passer på at mobbing og verdens ondskap ikke rammer lillejenta? Barn har også rett til privatliv, jo eldre jo mer.

I 2005 ble blant annet straffeloven endret i forbindelse med lovtiltak mot datakriminalitet. Det som i gamle dager, en analog verden, var å rote i andres skuffer, kommoder og private ting, gjelder selvfølgelig også i dataverdenen.

§ 145 første ledd skal lyde:

Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Å lese andres e-post og lignende er i utgangspunktet straffbart. Å bryte seg inn bak passordbeskyttet innhold er også innbrudd. Det kan nok tenkes at det skal svært mye til for at barn anmelder sine foreldre for slikt, og at politiet prioriterer det, men hva om du i beste mening prøver å hjelpe din stedatter til å holde seg på den rette sti, og hennes lite samarbeidsvillige far et annet sted i landet er vel bevandret i jus og leter etter muligheter til å hevne seg for at du har tatt fra ham kona?

Mye bedre enn å gjøre slikt i skjul, må det være å snakke åpent om hva som finnes bortenfor busskuret. Problemet er kanskje at barna vet mer om det enn en del foreldre og dermed ikke tar formaninger om å passe på like alvorlig. Det viktigste er jo å bli sett, ikke sant?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: «Internett-troll» terroriserer sørgende på nettet.

VG: «Voe» om netthetsen: -hadde lyst til å ta igjen.

VG: Emilie Nerengs mor: -har gjort vondt i mammahjertet.

Annonser

Forbud mot MC-klubbmerker

Tidligere i år foreslo Kripos-sjef Atle Roll-Mathiesen å forby MC-klubbenes symboler. «-Hvis ingen vet hvem de er, er det ingen som frykter dem», var en del av argumentasjonen. (Aftenposten). Å gjøre MC-klubbene usynlige ville liksom ødelegge merkevaren deres og fjerne livsgrunnlaget.

Faksimile Aftenposten.

 

Et generelt forbud mot MC-merker kan ligne på et lovforbud som ble innført i Uniformsforbudsloven av 1937, og som ble opphevet av norske lovgivere i 2005.

Paragraf to i den loven lød:

«Kongen eller den han bemyndiger kan utstede forbud mot bruk av uniform, uniformsdeler, armbind eller annet dermed likestillet, iøinefallende tegn som utpeker bæreren som medlem eller tilhenger av privat organisasjon, vern, forening eller sammenslutning.»

At en slik lov ble opphevet forholdsvis nylig, peker i retning av at et generelt forbud mot merker  trolig ikke vil få aksept hos lovgiverne.

Et eventuelt generelt forbud mot å ha MC-klubbmerker på seg når man ferdes på veiene eller på offentlig sted, for dermed å altså gjøre organisasjonen «usynlig», vil ramme alle slags medlemmer i alle slags MC-klubber. Også det store flertallet av ellers lovlydige MC-klubbmedlemmer.

Det ville nok ødelegge også livsgrunnlaget for eksempelvis Holy Riders MC, som er alkoholfritt og krever at man er bekjennende kristen for å få bære ryggmerket. De har målsetting om å spre evangeliet om Jesus til alle i MC-miljøet.

Fra nettsiden til Holy Riders MC.

 

Når politiet skal ta kriminelle må de være forsiktige med å definere kriminelle på en måte som gjør ellers lovlydige borgere til mulige straffesubjekter. Ber man om samfunnets hjelp, må samfunnet også føle kampen og midlene riktig og hensiktsmessig.

Faksimile VG.

(Mer: VG: Her er de kriminelle MC-klubbene.)

La oss si de derfor tenker å forby spesifikke navn som; Hells Angels, Bandidos, Outlaws. For noen år tilbake gikk politiet offentlig ut med at 76 prosent av medlemmene i disse klubbene var straffedømt. De resterende 24 prosentene kan selvfølgelig lett gjøres til lovbrytere ved å ta dem for å bære et jakkemerke, men er det riktig og fornuftig å skjære alle over en kam? Det kan slå begge veier. (Oppdatert: Eksempel, VG: Politimann dømt for politivold.)

(Mer: Lovens brukne arm.)

Hva så med klubber som er støttegrupper og av politiet antatt medhjelpere for de nevnte klubbene, som; AK81 (støtter Hells Angels), X-team (støtter Bandidos) eller Black Pistons (støtter Outlaws)?

Nye støtteklubber kan raskt dannes. Et navnespesifikt lovforbud vil ikke klare å holde tritt med den utviklingen.

Og hva skal man gjøre med noen som etter et navnespesifikt forbud eventuelt går rundt med merker som sier «SHells Angels» eller «Bandidost»? Betrakte dem som spøkefugler eller potensielt gjengkriminelle?

[polldaddy poll=3911477]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Barneranere presset av Hells Angels. VG: Panservernrakett skutt mot huset til «MC-gjengtilknyttet mann». VG: Sju pågrepet under Hells Angels-aksjon. TV 2: Sju pågrepet under aksjon mot Hells Angels på Ringsaker, Hamar og Gjøvik. Aftonbladet: Polisen slog till mot  Hells Angels i Piteå. TV 2: Fredelig feiring av Bandidos-jubileum i Oslo. Politiet noterte identiteten på de som kom. SvD, DN: Fire svenske Hells Angels-medlemmer anholdt i Piteå. Mistenkt for utpressing og organisert kriminalitet. TV 2: Bandidos feirer 15 år i Norge. VG: Outlaws MC fester grepet om Trondheim. VG: Outlawsmedlemmer løslatt etter funn av våpen og narkotika. VG: For syk for fengsel – til han ble MC-klubbmedlem.

Annonser

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass

NRK kom i mål med kun en liten budsjettsprekk på Melodi Grand Prix (ca 2,5 prosent). Ikke alle offentlige virksomheter har like god budsjettdisiplin og kontroll som dem.

– – –

Ordføreren likte ikke beleggingssteinen på en parkeringsplass under bygging, og bestemte at her skulle det være en langt dyrere skifer. Dermed ble budsjettet sprengt med 800 000,-

Faksimile Innsida.no

At en kommune sprenger budsjetter på et prosjekt er ikke uvanlig.

I følge Bergens Tidende (ikke på nett, men gjengitt i Kommunal Rapport) skal prosjektet i Kvinnherad kommune opprinnelig ha blitt vedtatt med en kostnadsramme på 100 000,- kroner. Det endte på 4,5 millioner kroner. Flere enn ordføreren har nok sin del av ansvaret for det.

Verre er det at «skifervalget» på flere måter skjedde på ulovlig vis og helt uten lovlig politisk vedtak. At ordføreren i ettertid forsvarer seg med at hun har snakket med to andre politikere i flertallsgruppen om det, gir ingen legitimitet til avgjørelsen.

Alle vedtak som er over en eventuelt delegert fullmaktsgrense til ordføreren, skal behandles av det folkevalgte organet som har lovlig myndighet til å bevilge kommunens penger. I tillegg skal alle folkevalgte få samme informasjon om saker som skal behandles i folkevalgte fora. Ikke bare de som er på ordførerens «lag». I tillegg kan ikke en ordfører eller hvem som helst annen i en kommune bare bestille varer for 800 000,- uten å følge lovbestemte prosedyrer for offentlige innkjøp. Lov om offentlige anskaffelser er vedtatt for å motvirke korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

Å bare ta seg til rette ved å på egen hånd belaste kommunens budsjett på denne måten er faktisk ikke lovlig. At en erfaren ordfører og flere rundt henne slett ikke vet dette, burde få det til å ringe en bjelle hos mange i kommune-Norge og offentligheten.

Ordfører Synnøve Solbakken.

Kvinnherad kommune er på den såkalte ROBEK-listen. En liste over kommuner som ikke har klart å styre sin egen økonomi, og som dermed må få godkjent sine budsjetter av statens representant, Fylkesmannen.

Man kan sammenligne dette med at  de må «spørre de voksne om lov» før de får bruke pengene sine på godteri og sløseri.

Ordfører Synnøve Solbakken (AP) spurte ikke «de voksne» om lov. Hun sløste bort 800 000,- av en nesten bankerott kommunes midler uten lov.

Den skiferbelagte parkeringsplassen, betalt av kommunekassen, kan velgerne beskue år etter år. Noen kaller slikt å vise politisk handlekraft. Egentlig er det maktmisbruk, men hvem bryr seg om det?

Det blir vel gjenvalg av slikt?

Mer om brudd på innkjøpsregler: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Propagandaminister uten ryggrad

Oppdatert 24. juni. Et flertall av EU-parlamentarikere vil utvide datalagringsdirektivet til å omfatte alt du søker etter på internett. (Vårt Land.)

4. juni. Selv uten datalagringsdirektivet klarer politiet i andre land å ta en norsk politisk rådgiver for besittelse av barneporno. (VG, TV 2).

– – –

Justisminister Knut Storberget hadde innkalt til propagandaseminar i et dårlig skjult desperat forsøk på å ensrette pressen til å gjengi politiets argumenter ukontrollert og uimotsagt.

Dette skulle politiets logrende løpegutt, og i denne saken ikke selvstendig tenkende overordnede, justisministeren «Knut snill-bisk Storberget» oppnå ved hjelp av politiets desinformasjon og utsiling av fakta som ikke passer i det bildet de vil fremstille. Hva Knut Storberget selv mener om viktige prinsipper er han ikke i stand til å si offentlig. Han fikk kanskje ikke lov?

For politikerne dreier Datalagringsdirektivet seg om å ha i det minste en mening for eller mot å droppe grunnleggende rettssikkerhetskrav.

Selv det blir for vanskelig for noen politikere som i mangel av mot til å stå på viktige og grunnleggende prinsipper, lar de som ikke liker lovene og sentrale prinsipper snu opp ned på flere grunnleggende prinsipper en rettsstat er tuftet på.

Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?

Om man ser på de som på denne måten vil omvelte innbyggernes rettsikkerhet, delvis ved løgn, underslag og feil fremstilling av faktainformasjon de ikke liker samt manipulasjon av lovgiverne, som  skurker, politistatfascister eller annet er selvfølgelig ikke det viktigste i denne saken. Poenget er at det er noen som går veldig, veldig langt i å jukse.

Dessverre sitter noen av dem i betrodde maktstillinger innen politi og embedsverk og skal ironisk nok egentlig etterforske og straffeforfølge de som forbryter seg mot lovverket. Ikke minst de som vil omvelte statsstyrelsen.

Forsvarerne i neste sak Økokrim reiser om dokumentfalsk eller manipulasjon av markedsinformasjon vil ha mye ammunisjon å kjøpslå  med.

Bilde fra Glenn Harper, Flickr.

(Bilde gjengitt med denne lisensen.)

Vil ikke høre på fakta, vil ikke se fakta, og vil i alle fall ikke fortelle deg fakta.

Kanskje skyldes det bare for noen at de ikke vet, som for eksempel Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Håkon Haugli som er for Datalagringsdirektivet og er blitt avslørt i å ikke ha peiling på hva han er for. Før han opplyste å være uenig i det han ble konfrontert med, noe som innebærer at stortingsrepresentanten i tilfelle er uenig med de han blindt adlyder og etterplaprer i denne saken?

De som eventuelt skal lese høyt for Knut Storberget neste gang, burde anbefales å lese litt fra dette innlegget av Jon Wessel-Aas. Hvis de som fórer ham lar det slippe gjennom sensuren.

Kanskje kan de som holder Knut kaste en kjeks til FrPs Hans Frode Asmyhr også, men han logrer kanskje gratis når han prinsippløst gulper opp juksernes retorikk?

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. «Drep de som fornærmer Islam.»
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: AP sier ja til datalagringsdirektivet.

En eventuell innføring av datalagringsdirektivet i Norge gjør ikke behovet for justisministeren til å avklare innsynsreglene mindre.

Kom med svartelistene

Om lovfestede rettigheter og overgrep begått av offentlig ansatte mot innbyggere de skal betjene.

– – –

Lovfestede rettigheter og plikter hjelper ikke når saksbehandleren i offentlig sektor ikke kan regelverket. Selvfølgelig kan regelverk av og til oppfattes som vanskelig, uoversiktlig og fullt av juridiske tolkninger som en saksbehandler ikke har kompetanse til å forstå. Det skal imidlertid aldri være noe forsvar for at offentlige saksbehandlere ikke prøver å skaffe seg kunnskap om hvilke regler de har å følge og hvordan disse skal forstås.

(Oppdatert: Personvern er også rettigheter. VG: Du blottlegges av det offentlige.)

Det er en grunn til at rettsapparatet har makt til å veie kolliderende hensyn mot hverandre. Det blir feil når ukyndige saksbehandlere skal bli «dommere».

Enkelte opplever også at saksbehandlere presser dem til å droppe rettigheter. Dette er utslag av den makt saksbehandlere har. Kanskje på tide å stramme inn pliktene og noe skjønnsmakt? (Eventuelt gjøre noe av saksbehandlernes skjønnsbruk overprøvbar av andre instanser, noe den ikke er i dag.)

Det er veldig bra at saksbehandlere kontakter andre, for eksempel brukernes interesseorganisasjoner for å få kunnskap. Dessverre kan noen oppleve at saksbehandleres egen stolthet og forvaltningens innebygde «bedrevitenhet» hindrer at de åpenbarer hva de ikke vet. Og dermed hindrer at de søker ekstern hjelp. Derfor bør de som tross alt innser sine egne begrensninger, og aktivt prøver å gjøre noe med det, heller oppmuntres og roses enn å oppleve det som at de henges ut til spott og spe.

Interesseorganisasjonene burde kanskje heller gi en «stjerne i boka» til de kommuner og statlige kontorer som ber dem om hjelp. Så får heller de som avsløres i feil uten å ha prøvd å innhente hjelp fra brukerorganisasjonene oppleve den kanskje ubehagelige delen av medias oppmerksomhet? Selv om interesseorganisasjonene kjemper en kamp rettet mot lovgiverne (rikspolitikerne) så er det mye viktigere å bevisstgjøre og oppdra de som praktiserer regelverket, i kommuner og etater.

Frontlinjebyråkratene, de saksbehandlerne som brukeren vanligvis kommer i kontakt med, har mye juridisk makt i offentlig sektor. De trenger ikke nødvendigvis å ha juridisk kompetanse for å forvalte den juridiske makten. Dessverre resulterer det i problemer for mange brukere.

Dersom saksbehandlingsfeil, feil lovanvendelse og rettighetsbrudd hadde blitt «straffet»  på en eller annen måte, kunne det være en motivasjon for ellers veldig omdømmeorienterte kommuneledere/etatsledere til å gjøre noe med det. Uten konsekvenser for dem selv, er det lettere å nedprioritere slikt.

Man kan se tester av alle slag når det gjelder for eksempel private tjenesteleverandører. Det finnes muligheter for å gjøre lignende for kommuner/etater også, mye basert på allerede foreliggende offentlig informasjon.

  • Noen eksempler: Fylkesmennenes tilsynsrapporter fra kommunene, Helsetilsynets rapporter, domstolsavgjørelser, saker til Sivilombudsmannen, Riksrevisjonens rapporter om statlige virksomheter, klagesaker til ulike nemder, pasientombudene, Statistisk sentralbyrå/KOSTRA med mer.
  • I tillegg kan den nye Offentleglova gi innsyn i anonymisert informasjon i enkeltsaker, nærmere avgrensede utvalg av lignende saker, og man kan be kommuner og etater lage og gi deg egen statistikk mv.

Interesseorganisasjonene har kanskje også gjort seg noen erfaringer?

Hvis interesseorganisasjoner eller media for eksempel lager en offentlig oversikt der kommuner/etater får minuspoenger i forhold til andel brudd/feil, vil man kanskje se at flere får lyst til å gi brukerne det de har krav på? (Brudd i forhold til antall saker/behandlinger.)

Noen kaller det benchmarking. Det er mange ledere og politikere gjerne for. Kaller man det derimot svartelister så vil de ikke vite av det, og i alle fall ikke havne der.

[polldaddy poll=3258128]

Flere innlegg om forvaltning, makt og ansvar:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2 må få honnør for å løfte frem dette temaet, selv om TV-seere flest gir blaffen i viktige samfunnsspørsmål og heller vil underholdes, underholdes og underholdes … inntil den urettferdigheten de tidligere ikke har brydd seg om kanskje rammer dem selv. Da vil de at media skal ta saken. …men hva om de fleste ikke bryr seg da heller?

«…det som er galt er at man etter hvert har blitt veldig ensidig fokusert på økonomikontroll. Det finnes ingen tilsvarende effektiv kontroll med at de tjenestene som gis oppfyller de kravene som lovgiver forventer«, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt til TV 2 Nyhetene.

Artikler om rettigheter og rettighetsbrudd/lovbrudd i offentlig sektor:

VG: Vil kreve vandelsattester i omsorgsyrker.

TV 2: Kommuneansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Tilbudet ved lokalsykehus i Helse Midt-Norge reduseres. TV 2: Sa fra om feilutbetaling og har prøvd å tilbakebetale i to år, men fikk ikke svar fra NAV før de i brev beskylder ham for trygdemisbruk.  TV 2: Rødgrønt kutt rammer svake elever.  TV 2: Må vente i årevis på slankeoperasjon. TV 2: Politisk opprør mot lovbrudd. TV 2: Hjerterå behandling av døende multihandikappet barn. TV 2: Autistiske Andreas ødelagt av et sviktende hjelpeapparat. TV 2: Hjertesyke Elliot er en kasteball i hjelpeapparatet. TV 2: Nettmøte om rettigheter. TV 2: Høyesterettsavgjørelse: «Huleboer» kan tvangsvaskes. VG: Funksjonshemmede Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Eldre får ikke stå opp. (Pleietrengendes rettigheter gjelder under streiken også. Oppfordrer alle berørte til å klage til pasientombudet.) VG: Stortingsvedtak åpner for at flere får se mappa si hos Politiets Sikkerhetstjeneste, PST. VG: Strøm-Erichsen overrasket over forslag om «helsehavarikommisjon». VG: Høyre og KrF ber om «havarikommisjon» for helsetabber. VG: Pleier anklaget for seksuelle overgrep mot eldre i kommunal pleie. VG: 5-åring måtte faste i 28 timer i operasjonskø.

Burka-forbud og bakvendtland

Belgia har vedtatt forbud mot å tildekke ansiktet på offentlig plass, herunder forbud mot burka og niqab. (NB: Ikke hijab og lignende som ikke dekker ansiktet.)

Personer som trosser forbudet, kan straffes med bøter på 15–25 euro (118–196 kroner) eller fengsel i sju dager. (vl.no).

Faksimile NRK.

Komiteen vedtok (i mars) enstemmig et forslag fra liberale medlemmer om å forby alle typer klær som gjør identifisering umulig, inkludert burka og nikab som dekker ansiktet. Nå er forslaget vedtatt i nasjonalforsamlingen.

Dette er et sterkt signal til islamistene. Jeg er stolt over at Belgia blir det første landet i Europa som tar loven i bruk i en slik sak, sa den fransktalende liberale parlamentarikeren Denis Ducarme i mars. (VG).

Faksimile NRK.

(Korrekte stemmetall gjengis av NRK, og ikke i NTB-meldingen.)

I Norge er det motsatt. Her kalles islamistene for de liberale muslimene, og liberale politikere lar de reaksjonære islamistene holde på. Burka kalles ikke undertrykkende, men er fremstilt som selve symbolet på religionsfrihet av islamistene i Norge.

Og ingen spør hvordan islamistene i Norge har klart å erobre talsmannsposisjonene og definere sin ekstremislam som den eneste gyldige versjonen av islam i norsk offentlighet.

Hvorfor ikke spørre alle de muslimske jentene og kvinnene om de ønsker reell frihet til å gå uten burka i Norge, uten å spørre far, bror, mannen eller imamen om lov?

Imens sier Storberget «A», til Norges Kristne Råd, Den norske kirke og den katolske kirke, uten dialog. Tør han si «B», som kan bety å sette ned foten også for Islamsk Råd Norge? Eller tør han bare fortsette med «dialog» med dem?

Oppdatert 4. mai: I Italia har det i følge NTB siden 1975 vært ulovlig å tildekke ansiktet på offentlige steder, enten det er med motorsykkelhjelm med visir eller religiøse plagg.

Mer:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

vl.no, VG: Brussel forbyr protest mot nikabforbud.

SvD: Frankrike nærmer seg burkaforbud. VG: Stortinget sier nei til burka-forbud. TV 2: Frankrike på vei mot burkaforbud. VG: Fikk bot for å gå med nikab i Italia. Sara Mohammad: Støtter ikke religiøse forbrytelser mot kvinners rettigheter. VG: Tror flere land vil følge etter. TV 2: Belgia forbyr burka. VG: Oppfordrer hele Europa til å innføre nikabforbud.

Muslimsk leder kjøpte og giftet seg med 13-åring. Forsvarer seg med: «Jeg har ikke gjort noe ulovlig, fordi jeg er muslim. Muhammed gjorde også slikt.»

Skattefri bom, tog, båt og buss

I disse selvangivelsestider gjelder det å få med seg de skattefrie fordeler og fradrag man kan finne. Samtidig kan man undres over hvorfor skattereglene som Stortinget har vedtatt, eventuelt som er vedtatt i forskrift av bemyndiget organ, ikke skal gjelde for stortingspolitikerne som tydeligvis står over loven igjen. (Mer: Ulikhet for loven.)

Stortingspolitikerne har i mange år unnlatt å innberette og betale skatt på fordelen av å ha gratis reiser med kollektive transportmidler innenlands. Hadde det ikke vært selveste stortingspolitikerne, så ville jeg ikke vært overrasket over om det ble varslet både etterligning og straffeskatt i rikt monn.

I tilfelle kunne vi visst ha finansiert mye i landet med straffeskatten, for dette kortet har eksistert siden «tidenes morgen», får VG vite 🙂 Da spørs det bare når skatteplikten oppsto.

Selv om noen nå gjør sitt beste for å prøve å fremstille dette som «bare et kort man kan reise gratis tog med», så er det faktisk ikke sant.

Med dette kortet har stortingsrepresentantene kunnet reise gratis med alle offentlig støttede kommunikasjonsmidler i kongeriket Norge. Tog, ferjer, hurtigbåt, buss, med mer. (I tillegg har de en begrenset flyordning.)

Det gjør kanskje ikke inntrykk på deg? Hvem reiser vel kollektivt? En i Senterpartiet, hun Venstre-dama og noen i SV kanskje?

Vel, da må jeg vel røpe det: De har passert gratis gjennom offentlige bomprosjekter også. Om det gjelder alle bomprosjekter er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg har kilder som forteller at både den ene og andre har vist frem kortet og passert gratis i bommene i årenes løp.

Ingen navn nevnes her. Det er ikke poenget. (En annen ting er at de ansatte i bomselskapene antagelig ikke burde ha sagt det, så derfor: Ingen lekkasjer her.)

Skattedirektoratet, som er satt til å følge skattereglene som politikerne har vedtatt, mener i alle fall at det skulle ha vært innberettet og beskattet.

På Stortinget sitter lovgiverne, som har ansvaret for reglene de selv eventuelt ikke har fulgt. Uansett om de har brukt kortet, og hvor mye de har brukt det, så er det ikke slik at fornuft eller rimelighet har noe i denne saken å gjøre. Ikke i denne heller. For det har Stortinget bestemt, og reglene er til for å følges, om man er uenig eller enig.

Det hjelper ikke en gang at vi har fått et nytt lovfortolkningsorgan (en ny rettskilde?) i forvaltningen. Et organ som ser ut til å være over Finansdepartementet et sted. Jeg har visst ikke fulgt godt nok med i den reformen, men heldigvis har vi VG som kan berette hva stortingets direktør, Hans Brattestå, mener om lovtolkningen:

Det er en litt firkantet tolkning etter mitt skjønn …, sier Brattestå.

Ja vel. Og hva så? «Litt firkantet tolkning etter mitt skjønn» har aldri vært et vektig  argument mot forvaltningens lovtolkninger, men motbevis meg gjerne nå og for all ettertid.

Er det noe med maten der inne, eller er det lufta? Man må visst ut av Stortinget for å finne noen som mener at norsk lov, og skatteregler med hjemmel i lov eller forskrift,  også skal gjelde for stortingspolitikerne.

Tidligere presidentskapsmedlem Inge Lønning (H) mener ikke at skattemyndighetenes tolkning er for streng.

– Nei, reglene Stortinget har vedtatt må gjelde for Stortinget også, sier Lønning til VG.

Forøvrig er min mening at alle stortingets frynsegoder, dobbel diett, gullpensjoner, gratis telefon, fri bolig, gratis reiser i fritiden etc bør erstattes av en lønn som gjenspeiler hva stortingspolitikerne egentlig får.

Da slipper vi også at noen skjemmes hver gang nye frynsegoder ramler ut av skapet.

"Det er fra Skattedirektoratet dere."

Bilde fra Stortingets nettsider.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Spare skatt uten å være stortingsrepresentant?

Dine Penger: Slik kan du utsette levering.

Dine Penger: (Flere spørsmål og svar.)

Dine Penger: Alle tipsene du trenger til selvangivelsen.

Ulikhet for loven

Allerede før Riksadvokaten har vurdert om det skal reises tiltale for trygdebedrageri mot to tidligere topp-politikere, så er mistanken om forskjellsbehandling tilstede. I debatter i ulike medier har det florert med slik frykt og mistanker.

Stortingssalen. Fra stortingets nettsider.

Når man leser avisnotiser om «vanlige mennesker» som etterforskes og dømmes for trygdebedrageri, så vet man ikke hva som ligger til grunn for de etterforskningsskritt og vurderinger politi og påtalemyndighet har gjort.

Noen ganger forfølger de sakene, andre ganger henlegger de dem.

I tilfellet med stortingspolitikerne er det ikke godt å vite om loven er lik for høy og lav. Hvis tidligere stortingspolitikere, og fremdeles personer med makt og anseelse, slipper lettere unna enn andre, så brytes et grunnleggende prinsipp om likhet for loven.

(Oppdatert: Mer om likhet for loven, der politikere med og uten makt er innblandet.)

Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget, ledet av jusprofessor Asbjørn Kjønstad, har allerede slått fast at seks av de 54 granskede stortingspensjonistene har fått for mye utbetalt. Tilsammen fikk de seks personene utbetalt 5,7 millioner for mye.

Kjønstad er professor i sosialrett. Også resten av ekspertutvalget var eksperter; innen pensjonsregelverk, revisjon og jus, og burde vite hva utvalget uttaler seg om. Det er altså slått fast at de seks ikke fylte kravene til å motta den pensjonen de mottok.

Allikevel er det nå kun to av de seks som muligens blir tiltalt. De andre som har mottatt pensjon de ikke oppfyller kravene for å få, slipper tiltale. I alle fall hvis Økokrims vurdering blir stående. Den vurderingen kan inneholde andre hensyn enn kun til loven.

Er det vanlig at også «småfisker» slipper like lett unna tiltale og straff for trygdejuks? Hvis ikke er mistanken om forskjellsbehandling begrunnet.

(Oppdatert: VG: Trygdeadvokat mener Økokrim burde forfulgt flere stortingspensjonister.)

[polldaddy poll=3078272]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

  1. Tips for å sikre deg mot gassuhell.
  2. De som gir alt.
  3. Maktmisbruk.
  4. Ikke til å tro på.
  5. Et skritt tilbake.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Debatt om straff

De som gjør noe ulovlig må straffes. Det er det lite uenighet om i Norge. Og alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Den er det ikke like stor enighet om. Ryktebørsen og sladder dømmer ofte uansett.

Derimot er det stadig noe uenighet rundt hva som skal være lovlig/ulovlig, hva som skal straffes av samfunnets maktorganer og hvordan straffen skal være. Hva med overgrep begått av myndighetene?

  • Hva er straff som fortjent, og hva er riktig nivå. Den debatten vil vi alltid ha. Stortingspolitikerne vedtar lovene, men hva mener du? Her har du muligheten til å si din mening!

Samfunnets normer endres over tid. Det oppstår nye fenomener som ingen hadde tenkt på da lovene ble vedtatt og så videre. Ting som flertallet tidligere mente burde være ulovlig, blir kanskje mer akseptert og etter hvert lovlig.

Før 1989 var det for eksempel ulovlig å innføre og bruke skateboard i Norge. Noen vil kanskje forby det igjen, i alle fall enkelte steder?

Før 1972 var det ulovlig å ha homofil sex. Noen mener homofile bør nektes å holde hender på gata i Norge. I alle fall enkelte steder.

  • Bør alle menigheter selv bestemme om de vil ansette en homofil prest, eller skal samfunnet med maktmidler (straff) beskytte vedkommende mot diskriminering?
  • Kan det norske forsvaret (staten) for eksempel ansette en homofil imam dersom noen søker på en utlyst imam-stilling, eller skal religionsutøverne få avgjøre?

Noe er man i Norge enige om at man ikke skal la regulere av lovverket og offentlige myndigheter, men overlater det til personer, organisasjoner, media, bedrifter, borettslag, menigheter etc å ordne opp selv.

  • Hvor langt skal bedrifter ha rett til å bestemme over hva ansatte får bruke bedriftens dataanlegg på, og hva slags straffer er det rimelig at de kan gi? (Sverige: Ansatt besøkte Facebook, blogger, shoppingsider og kontaktsider med lettkledde kvinner i arbeidstiden. ÖP.)

Ekteskapelig moral eller seksualmoral er et område som norske lovgivere har et litt ambivalent forhold til. Noe er privat, noe er myndighetenes oppgave.

  • Skal en kvinne som oppgir uriktig barnefar straffes eller er det en rettighet en kvinne skal ha å kunne gjøre slikt?
  • Skal nye landsmenn i Norge ha rettigheter som kultur, religion eller overtro har gitt dem i andre land?
  • Skal en maktperson ha flere rettigheter eller forpliktelser enn en vanlig borger?
  • Er det riktig å gi kriminelle utlendinger lavere straff fordi de ikke snakker norsk?
  • Hvilken straff skal folk som helt eller delvis er under det offentliges tilsyn og pleie ha, og i hvilken grad er de som skal passe på dem ansvarlige for at de har tilgang til for eksempel våpen?
  • Skal drap begått med bil straffes lavere enn drap begått på annen måte?
  • Noen har stjålet klimakvoter som er solgt videre (TU). Eller har de stjålet?  Hvor har de stjålet det, og  hvilket lands lover skal eventuelt brukes? Hva om landet ikke har godkjent eventuelle internasjonale avtaler på området?
  • Noen har samlet inn penger og gitt svært lite til formålet. I dag er det frivillig om organisasjoner vil la seg kontrollere. Trengs det lovendring?

Skah-saken har aktualisert problemer knyttet til barnebortføringer til land som ikke har anerkjent de samme rettsregler som Norge. Hva skal man da forholde seg til? Hvem har mest rett?

Skal barns rettigheter respekteres like mye som voksnes?

  • Hvorfor skal ikke skolebarn ha samme beskyttelse av arbeidsmiljøloven som voksne? Burde rektorer straffes for å ikke følge opp kamp mot mobbing og brudd på arbeidsmiljøloven i samme grad som en virksomhetsleder der voksne rammes?

Og hva med dyr? Er det greit å pierce kjæledyr når det er lov til å gjøre slikt mot sine barn? Eller skal en katt ha bedre vern enn et menneskebarn mot denslags?

Hjelper det hva du mener da? Politikerne lar seg påvirke av samfunnsdebatten. Så da spørs det hvem de hører mest på.

 

[polldaddy poll=2647343]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 4. februar.

1. Morsom overskrift.

2. Rett fokus.

3. Råd til å miste.

4. En ny Hamrén.

5. Tror svineinfluensatiltak var til liten nytte.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Fritt frem for våpen i norsk høyrisikofengsel.

VG: Rømte asylsøkere tilbake.

VG: Aktor ber om sju års forvaring for halliktiltalt. VG: Medtiltalte til rømt kokainfange var uvitende. VG, TV 2: Ti års fengsel for knivdrap i Lillehammer. VG: Jente (17) og gutt (19) tatt for bilran i Skien. VG: Bløffet om tissepause. VG: Fengslet etter drap på kjæresten. VG: Etterforsker mistenkelig dødsfall i Asker. TV 2: Fire pågrepet i aksjon mot Hells Angels. TV 2: (Familien til antatt bortføringsoffer avviser teori om tvangsekteskap.) VG: Bingo ranet i Bergen. TV 2: Varetektsfengslet etter skyting i Røyken. TV 2: Notoddenkvinne ble kvalt. VG: Politiaksjon mot Hells Angels. TV 2, VG: Etterlyser antatt bortførte Faiza Ashraf. TV2: Avhører pågrepne etter skyting på Romerike. VG: Tre års fengsel for narkohandel i Kristiansand. Vårt Land: Valle-prest gikk med våpen. VG: Valle-prest nekter for trusselbløff. VG: Kvinne må i fengsel for knivstikking i Stavanger. VG: Svensk politi vil analysere bevis i Therese-saken. TV 2: Kidnappet kvinne var tilknyttet belastet miljø. VG: Kidnappet kvinne forsøkt dratt inn i bil tidligere. VG: Mann skutt fra forbipasserende bil. TV 2: Siktet for å ha drept kjæresten på Notodden. VG: Vil kreve dobling av straffene etter klokkerdrap. VG: Kidnappingssiktet hevder å ha planlagt sexlek med prostituert. VG: Hells Angels-medlemmer pågrepet for utpressing. TV 2: Siktet hadde skrevet håndjern på huskelapp. VG: Kidnappet kvinne ble trakassert. TV 2: Vitne så kidnappingen i Bærum.

VG, 2, 3: (Kvinne bortført.)

Vårt Land: Barnehager får ikke vite om utlendingers overgrep. VG: Vil varetektsfengsle 13 tyverimistenkte. VG: Ingen straffes for å ha tent på Lasse. -Ble tent på fordi jeg er homofil. TV 2, VG: Ung kvinne sporløst borte. Trolig kidnappet. VG, TV 2: (Filmet etter angivelig voldtekt. Husker ikke.) VG: Fant våpen og store mengder tyvegods etter razzia i rumensk miljø i Oslo. VG: Partnerdrapforskning lagt på hylla. TV 2: 261 000 fartssyndere slapp bot fordi politiet ikke fritt får benytte Vegvesenets førerkortbilderegister (som forøvrig er opprettet med et annet formål enn til politiets bruk).

 

Ny straffelov -Kunnskapsløst av VG

Oppdatert 18. januar. TU: Ny straffelov må utsettes fordi politiets datasystemer ikke klarer ny lov.

– – –

Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at straffene for enkelte forbrytelser er for lave i Norge. Straffenivået i den norske straffeloven ble i 2005 vedtatt hevet på flere områder. Loven skulle gjelde fra 2012, men det økte straffenivået skulle gjelde med en gang, sier politikerne nå at de mente. Og i tillegg skulle det ikke gjelde med en gang, men økes gradvis. Politikerne laget snubletråder i teksten ved å formulere seg tvetydig og uklart. Nå gir de domstolene skylda.

– – – – –

Domstolene skal dømme etter vedtatte lover, og ikke etter politikeres eller dommeres egen synsing. En synsing som i alle fall for politikeres del kan variere etter hvor sterkt medias fokus er på saken.

Politikere som i enkelte enkeltsaker, men ikke i alle, mener domstolene ikke dømmer riktig, og legger seg opp i slike detaljer i domstolenes daglige virke, kunne nok ha blitt stilt spørsmål om de er motstandere av maktfordelingsprinsippet vi har i Norge, med skille mellom den lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen/forvaltningen) og dømmende makt (Høyesterett/domstolene). De kunne også blitt spurt om de støtter prinsippet om forutberegnelighet og at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft (jf Grunnlovens § 97 og EMK artikkel 7).

Politikere har makt til å vedta lover og bestemme når de skal tre i kraft. Domstolenes ansvarsområde er å forholde seg til lovene og øvrige rettskilder. Da er det faktisk slik at gjeldende lov går langt foran politisk synsing i eller utenfor lovens forarbeider.

Som Høyesterett påviser er politikernes synsing i lovforarbeidene heller ikke entydig og klar. De uttaler både at straffenivået skal skjerpes gradvis og noe som kan tolkes som at de ønsker å ta hele straffeskjerpelsen på en gang. (Se særlig punkt 39 i Høyesteretts vurdering her om du vil ha en kort innføring i hva dette dreier seg om).

VG skriver at det politikerne mente i forarbeidene, ikke er fulgt opp av domstolene. Dette kan oppfattes som om domstolene omtrent har gjort noe galt. Mener virkelig VG at politikeres subjektive tolkning i ettertid av egne tildels motstridende meninger skal gå foran blant annet Grunnloven og menneskerettigheter?

Sannheten er vel nærmere at det er politikere inne i bildet her som ikke har gjort sin del av jobben for å kunne iverksette loven allerede nå.

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

I 2005 vedtok Stortinget den nye straffeloven. Der bestemte de i § 411 at ikraftsetting av loven bestemmes av lov.

Hvem er det som bestemmer lovene? Det er Stortinget. Det kan gjøres etter forslag fra regjeringen eller etter private lovforslag fra representanter.

Flere representanter fra Høyre fremmet et privat lovforslag om nettopp dette for tre uker siden. Justisminister Knut Storbergets reaksjon nå kan derfor sees på som et svar på dette forslaget.

Justisminister Storbergets departement har i november 2009 uttalt at den nye straffeloven tidligst kunne tre i kraft i 2012 fordi de blant annet trengte å ta i bruk nytt datasystem i politiet for å få til dette.

Det er slett ikke domstolenes ansvar å sørge for slikt. Det er bevilgende myndighet (Stortinget). Eventuelt statsråden ved å omdisponere innen ramme og fullmakter i sitt departement.

Hvis Justisminister Storbergets departement har endret syn på når loven kan tre i kraft i løpet av de siste ukene, er det nærliggende å tro at medias fokus på saken, og  frykten for at Høyre skal få en gevinst på sitt forslag, har vært avgjørende.

– – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. (Det du nettopp har lest).

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Endret 19. desember: Flyttet fra innledningen:

I USA risikerer de livstid i fengsel for voldtekt av en norsk jente. Dømt etter amerikansk lov. I Somalia ble en mann steinet til døde for utroskap. Dømt etter islamsk lov.

I sterk kontrast til dette: I Norge kan straffedømte kriminelle få jobb innen barnevernet med å ta vare på barn som myndighetene med loven i hånd har tatt fra foreldrene for omsorgssvikt. Norsk lov beskytter visst ikke barna mot overgrep barnevernet begår eller er ansvarlige for.

En heving av straffenivået for en rekke forbrytelser i norsk straffelov vil, sammenlignet med tidligere nevnte land, allikevel fortone seg som beskjedent. Vel så viktig som å straffe forbrytere er det kanskje for ansvarlige politikere å slippe å sitte med Svarte-Per når Ting Tar Tid.

Flere saker relatert til straffeloven:

TV 2: To menn med pistol ranet mann utenfor Oslo S.

Fire ukers varetekt for drapssiktet etter Sula-drap.

Mann frikjent for Kalbakken-drapet.

VG: 21 års forvaring for trippeldrapet i Tromsø. Anker til Høyesterett.

VG: Ingen mistenkt etter skyting i Oslo.

Kom inn på puben og ropte: -Jeg er blitt skutt.

TV 2, VG: Mann skutt i kjeller i Oslo.

VG: Døde etter bilvaskvold.

VG: Ranet og tok kvelertak på drosjesjåfør.

TV 2, VG: Fem års fengsel for å ha kjørt ned ekssamboer.

VG: Skutt i leggen med luftgevær i Drammen.

VG: Bestilte drapet på gjengleder.

VG: Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken.

VG: Ni års forvaring for mordbrann.

Føyer seg inn i en lang rekke

Oppdatert 20. januar. TV 2, VG: Huitfeldts mann får dekket OL-tur pluss kosttillegg. Totalt 51 000,- på skattebetalernes regning. Forsvares med at det er vanlig praksis for statsråder.

– – – – –

Likhet for loven snakkes det om i enkelte sammenhenger. Med det menes at loven skal være lik for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Det høres fint ut, og politikere av alle slags partitilhørigheter liker å snakke om at det er slik. På samme måte liker IKKE de samme politikerne å snakke like høyt og ofte om særordninger de har laget for en politikerelite som på mange måter lever sitt eget liv, uavhengig  av lover og ordninger de vedtar som obligatoriske og universelle.

Det siste betyr visst at ordninger og lover skal gjelde bare for alle andre, mens de som tilhører en politikerelite vedtar egne ordninger for seg selv. Her er partiene forbausende samstemte. I noen sammenhenger har SV vært litt imot, men ellers har alle partier vært enige om særordninger for en politikerelite.

Helt til en sak blir slått opp i VG. Da later noen som om de er imot ordninger som de og deres parti har vært med på å vedta eller sanksjonere. Å si at «vi må se på ordningene (eller gå gjennom ordningene)» kan være nok til å lure mange til å tro at man er imot det.

(Oppdatert: VG: Støre betalte også null i skatt i lignende situasjon uten at politikere eller VG reagerte. VGs kampanje mot Jagland er altså situasjonsbestemt, og ikke prinsipiell.

Noen husker vel politikernes særordninger for pensjon, der de skulle få beholde sine ordninger med lavere opptjeningstid enn alle andre. FrP var kanskje de som sterkest kjempet mot at politikerne måtte få samme krav til opptjeningsår som de hadde vedtatt for «folk flest».

Noen husker kanskje også politikernes særordninger for sykehusbehandling, der noen mener politikere må få rettigheter som de ikke har vedtatt for alle andre pasienter.

Og kanskje noen husker at elitepolitikere som fikk store summer for mye i pensjon, fordi de ikke hadde gitt riktige opplysninger, slapp straff og tilbakebetaling,  fordi pengene sikkert var brukt opp! Mens en vanlig borger, som fikk en langt lavere sum for mye fra NAV og selv sa fra om feilen, ble straffet med fengsel. Selv om hun hadde betalt tilbake pengene hun fikk for mye.

Noen husker kanskje også at politikerne har vedtatt å gi store summer til sine egne partigrupper, samtidig som alle partier (unntatt Venstre) nekter offentligheten innsyn i hvordan stortingsgruppene bruker disse pengene. (Mer om VGs avsløringer av skatteunndragelsene i en stortingsgruppe.)

Samtidig krever de samme politikerne at alle andre som mottar offentlige midler skal redegjøre detaljert for hvordan de bruker «skattebetalernes penger».

Hvorfor skal ikke også partigruppene redegjøre for sin bruk av offentlige midler? Hemmelighold kan føre til spekulasjoner om hva enkelte har å skjule, og kan føre til økt politikerforakt.

Mer åpenhet vil være å vise respekt for at skattebetalerne skal få vite hvordan pengene partiene har gitt til seg selv er blitt brukt.

Et annet moment som kan bidra til mer politikerforakt er at politikere i forvaltningen tolker loven på sin måte, og fratar rettigheter som andre i forvaltningen ikke finner samme hjemmel for å gjøre. (Eksempel: TV 2: Røkke får allikevel stå i fiskermanntallet.)

Når folket lider av politikerforakt, så er det ikke folket som er problemet, men politikerne.

[polldaddy poll=2382100]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. Kunnskapsløst av VG.

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: APs partisekretær sykmeldt.

VG: Selskap tiltalt for miljøkriminalitet. Fiskeriministeren er medeier.

VG: Helt greit med Økokrim-etterforskning.

TV 2: Økokrim etterforsker fiskeriministerens oppdrettsselskap. TV 2: Forskjellsbehandler inhabile statsråder.

VG: Lae vil ha ny jobb – som fylkesmann.

TV 2: Fylkespolitiker sender katten sin på pensjonat. Sender regning til fylkeskommunen. VG: Velstående gubbevelde styrer kommune-Norge.

VG: -Stoltenberg er en hykler. (Et sett regler for de andre og andre regler for elitepolitikere.)

VG: Hagen mener Jagland bløffer om privat helseforsikringspremie.

TV 2: Finansministeren forsvarer Jaglands nullskatt.

VG: AP-topp hevder at slike avtaler aldri ville fått politikernes godkjennelse i dag.

VG: Nå vil også finansministeren ha full sjekk av skattehullene (som Stortinget har godkjent).

Dine Penger: Her er skattefrie frynsegoder som gjelder generelt.

TV 2: Jagland tilbakeviser kritikken om egen nullskatt.