Overrasket over flom og ras

Oppdatert 23. juni: VL: Flomofre i Veikledalen i Kvam må forlate hjemmene sine for godt.

– – – – –

Det mest overraskende i forhold til forsommerens flom og ras som rammer folk og fe og gir mange stengte veier er at ansvarlige myndigheter er så overrasket over at det skjer. Dette kan bli verste flom på 50 år, meldte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 11. juni.

Faksimile VG.

Det er bare en drøy måned siden NVE, som har fagmyndighet innen forebygging av ras og flom, kunngjorde at det var mindre sannsynlig enn normalt at vi fikk stor vårflom i år.

Flommen inntraff i voldsomt omfang tross myndighetenes prognoser (eller spådom?) om det motsatte.

Verre blir det når planverket for sikring ikke engang tar høyde for at flom kunne inntreffe der det skjedde. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa opplyste i forbindelse med mange ras som stengte veier at nå raser det til og med på steder myndighetene ikke forventet at det skulle komme ras.

De ble altså overrasket over hvor rasutsatt vei- og jernbanenettet i Norge er.

Det vil de ikke like lett kunne være i fremtiden. Samferdselsminister Kleppa fratar selv politikere muligheten til å late som om de er overrasket ved å påpeke at «det viser at vi hele tiden må styrke oppmerksomheten på det forebyggende arbeidet, også langs veiene våre».

Da er ballen og ansvaret solid plassert hos politikerne som er ansvarlige for overordnet planlegging, sikkerhetstiltak og finansiering.

Faksimile fra VG-artikkel.

Kleppas uttalelse må kunne oppfattes som at politikerne ikke har forstått hvor mye de må bevilge til rasforebygging og vedlikehold langs veier og jernbane. Kanskje også at rådene om omfang av sikring fra fagmyndigheter har vært i underkant av hva man må anse som nødvendig i dette landet?

Da blir det kanskje mer satsing på forebygging i forkant enn frempressede krisemøter i etterkant?

Ansvarlige politikere må nå bevise handlekraft ved konkrete handlinger og forebygging, ikke bare ved å fremstå som handlekraftig og klartalende etter at skaden er skjedd og flommen kom og veien forsvant som «julekvelden på kjerringa».

[polldaddy poll=5133345]

Mer om infrastruktur:

Mer om veibygging:

Mer om veivedlikehold:

Tidligere innlegg om ras:

Her finner du NVEs varsler og meldinger om flom.

Her finner du NVEs vannføringsprognoser i elver og vassdrag.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vikingskipet i Hamar fylles med vann. VG: Lavere vannstigning i Mjøsa enn prognosene. Steg 29 centimeter i går. VG: Savnet 82-åring i Gausdal funnet omkommet i flomstor elv. VG: Justisminister Storberget om flommen: -Det verste er over. VL: Fikk hele juninedbøren på to døgn. VG: I fjor trodde de flommarerittet var over – nå står campingplassen under vann igjen. VG: Gudbrandsdalslågen fortsetter å stige. VG: Statens vegvesen advarer folk mot å kjøre inn i flomrammede områder. VL: Isolert av flomvann og ras.

Og dyrere blir det

Det begynte med en ekstrakostnad på skarve 105 millioner da miljøvernminister Erik Solheim (SV) besluttet å legge om traseen til en fylkesvei på grunn av innsigelser om hekkende hubro. Som ofte er når politikere bruker en sum for å få et vedtak om utbygging, så var det ingen som ante ugler i mosen.

Når samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) velsigner prosjektet to år senere er regningen på 240 millioner kroner, og halvparten av dette måker hun over på bilistene i form av utvidet bominnkreving på veien.

Uglen har i en folkelig fortellertradisjon ofte vært fremstilt som en klokere skapning som forstår mer enn mange andre. Uglen er også brukt som symbol i forbindelse med det å studere eller være belest.

Man får håpe dette hubroparet setter seg godt inn i det som nå er tredje trasévalg for denne veien, og ikke finner på hekke i en del av den nyvalgte traseen neste år.

Faksimile VG.

Er det for å unngå forveksling mellom ugla og samferdselsministeren VG skriver i billedteksten «Magnhild Meltveit Kleppa til venstre»?

Samferdselsministeren virker noe redd for å etablere en presedens med sitt vedtak. Skal man dømme etter hennes uttalelse til VG mener hun at departementet med hubro-vedtaket ikke skaper noen presedens.

-Jeg har sjekket denne saken på kryss og tvers for å sikre at vi ikke danner en presedens. Jeg kjenner ikke til noen andre saker som denne, hverken tidligere eller saker i fremtiden som vil ha samme utfordring, sier Kleppa.

Tiden vil vise om hun tar feil. Og kanskje at hun tar feil. Presedens er det som tidligere er gjort, ikke hva de vil at andre skal gjøre i lignende saker i fremtiden.

Det som danner presedens for fremtidige utbygginger i Norge avgjøres slett ikke av hva samferdselsminister Kleppa måtte vite, eller si til en avis at hun vet, om fremtidige saker. Det avgjøres av hva de faktisk gjør.

For å si det slik: Kleppas avgjørelse kan danne presedens for både rødgrønne etterfølgere og for eventuelle «blåfugl» som inntar kontoret. Hun kan dermed sammenlignes med en gjøk som legger sine egg i andres reir, og stikker av fra arbeidet og regninga. Om kallesignalet for gjøken er et ko-ko man hører på stien mens man søker skogens ro eller et «jeg vet ikke» i VG, får være opp til den enkeltes assosiasjoner.

Det finnes flere hubroer i Norge. Hubroen er heller slett ikke eneste art på den norske rødlisten som myndighetene er pålagt å gi et særskilt vern. I følge artsdatabankens rødliste år 2010 er 4599 arter i Norge rødlistet. 2398 av disse er klassifisert som truet og 1284 som nær truet.

Da forrige utgave av rødlisten ble utgitt (2006) var 3886 arter rødlistet i Norge. I tillegg var 1988 vurdert å være truet.

Mellom Fjøsanger og Os i Hordaland må Statens vegvesen trolig omregulere traseen for E39 og bygge en bro over myra Endelausmarka på grunn av at en biolog hos fylkesmannen har sett en sjelden øyenstikker der. Etter som planleggingstiden har gått er øyenstikkeren blitt fredet. Det går nok bra med et års ekstra utsettelse på den veien. Neste år har kan de feire 50-årsjubileum på planleggingen av veien. Rødlisten har endret seg mye på den tiden.

Det er vanskelig å si sikkert hva en samferdselsminister måtte tro, eller bare ønske å få andre til å tro, om hva som blir fremtidig forvaltningspraksis og hva som blir oppfattet som presedens om noen år.

Det man med stor grad av sikkerhet kan si er imidlertid at det pleier å bli dyrere enn hva politikerne tror. Eller dyrere enn de vil ha oss til å tro at de tror.

Mer:

[polldaddy poll=5070449]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Farlige veier

Når man ikke vet hvor man skal, og hvorfor man skal dit, kan man være temmelig sikker på å måtte kaste bort tid og ressurser til liten nytte. Man kan stille spørsmålet: Har norske politikere (riks- og fylkespolitikere) samt norske veimyndigheter visst nok til å prioritere veiinnsatsen best mulig?

Mer: Her er de verste ulykkesfylkene.

(Oppdatert 30. mars: Denne kommentaren fra VGs Eirik Mosveen anbefales å lese, for alle vegbyråkrater og politikere.)

Eva Skøld Paulsen tar en tøff kamp mot veimyndighetene i Nedre Romerike tingrett for sin avdøde manns ettermæle. Kan hennes kamp vekke flere, også i fylker med mye verre veier? Og vil fokus på veistandarden vekke veimyndigheter og politikere fra en dvale der tilstanden oppfattes som bra nok?

Faksimile Aftenposten.

Det får man kanskje aldri vite svaret på. Det kan være tungt å innrømme at man i for stor grad har prioritert etter metoden «å stikke fingeren opp i lufta og sjekke hvordan vinden blåser i dag».

[polldaddy poll=4267162]

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har fått samlet sammen offentlig informasjon fra ulike databaser og laget en fremstilling av hvordan veitilstanden og ulykkesrisikoen er i de ulike fylkene. Man har nemlig ikke satt sammen informasjon fra de ulike kildene tidligere. Hvorfor politikerne ikke har etterlyst det, må du nesten spørre dem om. De mener kanskje å ha visst nok til å prioritere veiene i eget fylke (valgdistrikt) opp, og alle andre ned?

Resultatene fra prosjektet, som ble offentliggjort i november 2010, viser store forskjeller i både veistandard og ulykkesrisiko fra fylke til fylke.

Ulykkesfrekvensen er et tall som fremkommer ved å se antall omkomne i trafikken i forhold til trafikkmengde i fylket. Høyest ulykkesfrekvens er det i Troms, Oppland og Nordland. Deretter følger mange andre typiske «distriktsfylker».

Lavest er den i fylker på det sentrale Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Deretter følger fylkene med byene Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette kan indikere at de store trafikkmengdene som foregår i byene i forholdsvis lav hastighet også trekker dødsrisikoen ned, i tillegg til de moderne motorveiene som er utbygd med høyere sikkerhetsnivå.

Her er ulykkesfrekvensen i alle fylker:

  1. Troms 11,5
  2. Oppland 10,7
  3. Nordland 10,1
  4. Hedmark 8,8
  5. Sogn og Fjordane 8,5
  6. Vest-Agder 8,3
  7. Møre og Romsdal 8,2
  8. Finnmark 7,5
  9. Telemark 7,3
  10. Nord-Trøndelag 6,9
  11. Aust-Agder 6,1
  12. Rogaland 4,8
  13. Sør-Trøndelag 4,6
  14. Hordaland 3,5
  15. Vestfold 3,3
  16. Østfold 3,2
  17. Buskerud 2,9
  18. Akershus 1,9
  19. Oslo 1,1

Faksimile Aftenposten.

Her er indikatorene man kan se på i materialet:

  • Ulykkeskostnad, gjennomsnitt per år basert på alle personskadeulykker på aktuelle vegtyper de siste 10 år
  • Endring ulykkeskostnad, gjennomsnitt siste 2 år mot siste 10 år
  • Ulykkesfrekvens, dødsulykker siste 10 år
  • Veilengde inkludert ramper og armer
  • Veier med fartsgrense under 80 og 90 km/t
  • Gjennomsnittlig kjørefart
  • Gjennomsnittlig fartsgrense
  • Gjennomsnittlig ÅDT (Årsdøgntrafikk)
  • Horisontalkurvatur (hvor svingete veien er)
  • Dekkebredde under 8,5 m (hvor bred/smal veien er)
  • Stigning større enn 5 eller 7 % (hvor bratt veien er)
  • Jevnhet, IRI 3 eller dårligere (IRI=International Roughness Index).
  • Trafikkmengde per innbygger og døgn
  • Kjørelengde per innbygger per døgn i km

På Aftenposten og OFV kan du se opplysningene med en interaktiv grafikk der du kan velge å få presentert mange ulike typer informasjon.

Man kan for eksempel se at det kjøres flest kilometer pr døgn pr innbygger i Akershus (11,7 km pr døgn pr person). Deretter følger Nord-Trøndelag og Vestfold med henholdsvis 9,5 og 8,3 km pr person pr døgn.

NB: Tallene forteller ikke nødvendigvis hvor mye innbyggerne i hvert fylke kjører, bare mengden trafikk i lette kjøretøyer (uavhengig  av hvor de bor) som trafikkerer i fylket, fordelt på antall «fastboende».

Mer om vei:

Mer om ulykker:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker og norske veier:

VG: Alvorlig skadd i forbikjøringsulykke. Riksvei 25, Elverum, Hedmark.

VG: Syv til sykehus etter ulykke ved Gudvangen. E16, Aurland, Sogn og Fjordane. VG: Norge på ville veier. Kjørte ned i lang veisprekk på fylkesvei 35 i Vestfold: -Flaks at jeg lever. VG: Sju personer skadet i frontkollisjon mellom to personbiler. E16, Jørnevik i Voss, Hordaland. VG: Færre døde på norske veier i mars. VG: Kvinne omkom i møteulykke. E39, Kvinesdal, Vest-Agder. VG: Rekordmange krever erstatning for biler ødelagt av dårlige veier. VG: Yrkessjåfører er redd for å gjøre jobben sin. VG: -Dette kan jo være livsfarlig. VG: Samferdselsminister Kleppa (SP) om ødelagt milliardvei: -Jeg er forskrekket. VG: Hardkjør mot samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) i spørretimen. VG: E16 i Hordaland mellom Bergen og Voss stengt til tirsdag. VG: 14-årig gutt omkom i mopedulykke på Jæren. Fylkesvei 505, Time, Rogaland. VG: Front mot front på E39. Kristiansand, Vest-Agder.  VG: Fotgjenger påkjørt av vogntog. E6, Alta, Finnmark.  VG: Splitter nye motorveier ødelagt av telehiv etter fire måneder.  VG: En omkom i frontkollisjon. Riksvei 22, Fet, Akershus. VG: Opptil 200 vogntog i kø på såpeglatte veier (… før det ble brøytet og etterhvert strødd).  VG: En person omkom i trafikkulykke på Kløfta. E6, Ullensaker, Akershus.  VG: En person alvorlig skadet i trafikkulykke. Sørum, Akershus.

 

Veien som forsvant

Stadig lavere krav til velgerne betyr stadig lavere krav også til politikerne. Snart kan kanskje 12-åringer bestemme om mer skattepenger skal gå til veiutbygging, (i lomma på utbygger) eller til ting som 12-åringer forstår eller er opptatt av? Valgforsker Frank Aarebrott mener i VG at stemmerett for 12-åringer er løsningen, men hvem er det som etterlyser enda mer kunnskapsløse og ungdommelig naive politikere?

– – – – –

"Samferdselsmonster" Magnhild Melltveit Kleppa? Foto: Samferdselsdepartementet.

Det finnes en enkel forklaring på at pengene som VG forteller ble bevilget til diverse spesifiserte veiprosjekter i 2010 ikke er brukt innen utgangen av året.

(VGs tekst: «Blant veiprosjektene som er forsinket er den såkalte «Vossapakken», som skulle sikre bedre vei til Voss, utbedring av E6 over Filefjell og vest for Alta, …»)

 

Faksimile fra VGs artikkel.

Dersom man skal tro VG er visst penger til utbedring av E6 over Filefjell blant de ubrukte midlene? Sist jeg sjekket veikartet gikk faktisk ikke E6 over Filefjell. Der går derimot en annen Europavei.

Samferdselministeren burde kunne klandres for nok om man ikke også skal slurve til medieomtalen slik at deler av kritikken bli misvisende og dermed kan føyses bort som nettopp medieslurv.

Mer om journalister som «jukser»:

Verre enn VGs skrivefeil er imidlertid det presset som legges mot å bruke opp pengene i budsjettåret heller enn å overføre dem til neste budsjettår hvis behovet skulle oppstå.

Mer om vei:

Dersom journalister hadde sett nærmere på kostnad pr meter vei i ulike, men sammenlignbare prosjekter innenlands og utenlands de siste ti årene burde det dukke opp stoff nok til å kanskje få en bjelle til å ringe i hodet på minst en i bevilgende myndighet (Stortinget).  Jeg vet ikke om noen i det hele tatt i Stortinget (uansett parti) er i stand til å ta inn over seg at jo mer penger og støy de kaster etter prosjektene før avtalene er inngått, jo høyere blinde forventninger de skaper om rask veiutbygging innen neste valgkamp, koste hva det koste vil,  jo bedre kår gir de for å gi innbyggerne dårlig uttelling for veimidlene. Det er ikke alltid så mye spørsmål om hva det koster å anlegge eller drifte veien. Spørsmålet fra enkelte aktører er heller: Hvor mye ekstra penger klarer vi å presse ut av forventningspressede norske myndigheter på dette prosjektet.

I stedet for å sette søkelys på penger som redelig nok er søkt overført til neste års budsjett, burde de med ansvar for slikt sette søkelys på hvorfor kostnadene til veiutbygging og veivedlikehold pr meter er skutt i været de siste årene. Ett år med over 40 prosent prisstigning innen entreprenørens prisforlangende kan noen kanskje klare å unnskylde, men hva når dette skjer år etter år etter år?

Dessverre ser ikke politikerne i noen partier tilstrekkelig gevinst i å sette seg inn i hvor pengene forsvinner. Stemmer og gjenvalg sikres jo ved å bevilge og få brukt opp penger. Ingen blir valgt eller gjenvalgt på bakgrunn av at de klarte å stanse pengesløseriet som gir innbyggerne kun «vei for 700 millioner» for hver milliard som brukes på prosjektet. Norges pengerikdom og naive politikere av alle slags partitilhørigheter skaper, om de skjønner det eller ei, en selvforsterkende kostnadskarusell som spenner ben under mulighetene til å ta unna det aksellererende vedlikeholdsetterslepet og forfallet.

Mer om forfall i offentlig eid infrastruktur:

Ikke for å forsvare samferdselsminister Magnhild Melltveit Kleppa og hennes Senterpartifeller som kravler i egen møkkadynge, men det er bedre å overføre bevilgede veimidler til neste år om man ikke klarte å bruke dem, enn å kjøpe seg frihet fra «kritisk VG-journalistikk» ved å bruke opp pengene uten tanke på hva man får igjen.

Adecco-avsløringene kan illustrere at selv om man har ideologiske kjepphester om at private aktører utelukkende er positivt, så er det politikernes (bevilgende myndighets) forbannede ansvar å til enhver tid sørge for tilstrekkelig kontroll av om innbyggerne får levert det som det offentlige faktisk har bestilt og betalt for.

Dessverre har fordummende mediefokus klart å innbille en del norske velgere, politikere og journalister at det viktigste ikke er hva man faktisk får igjen (resultater og kvalitet) av offentlig finansiering og innkjøp, men hvor mye man bruker i kroner. De som klarer å bruke mest penger blir fremstilt som de flinkeste. I en slik kontekst blir ubrukte penger til vei eller innkjøp av andre tjenester utelukkende kritikkverdig.

Jeg stemmer vanligvis ikke på norske politikere, men skal vurdere sterkt å stemme på den første politikeren som viser evne til å ta inn over seg at dette fokuset ikke er formålstjenlig. (En svakhet forøvrig ved det norske valgsystemet er at man ikke kan stemme på kompetente personer som har sin integritet i behold. Man må stemme på en partioppsatt liste der det i praksis ikke er mulig å stryke partiets prioritering av partitaktikere på bekostning av reelt folkevalgte. Da får man et «Donald Duck-demokrati» der den inkompetente som roper høyest at man er flinkest, eller som kan triksene for å vinne sympati via medievinkling, blir fremstilt som flinkest.

Og regningen for at pengene stadig skal brukes opp og ikke være gjenstand for særlig streng kvalitetskontroll av leveransen, er det du og jeg som får, år etter år.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Klarte ikke bruke opp pengene.

 

NAV spionerer på klienter med regjeringens støtte

Regjeringen har gitt NAV lov til å «spionere» på alle som søker om lovbestemte ytelser fra etaten. Ikke en gang politiet har hatt like åpne fullmakter som NAV til å kreve at teleoperatører utleverer informasjon om stønadssøkeres telefon- og internettrafikk. Selv for personer som politiet måtte mistenke for alvorlige forbrytelser.

– – – – –

Oppdatert 23. november: TV2: Regjeringen ber NAV ikke bruke lovhjemmelen inntil videre på grunn av medieoppmerksomheten.

– – – – –

Faksimile Dagbladet.

Når regjeringen AP/SV/SP har gitt NAV slike fullmakter har Jens Stoltenberg og co samtidig automatisk stemplet alle pensjonister, stønads- og trygdemottakere som mistenkelige og potensielle kriminelle som i utgangspunktet ikke fortjener samme rettsvern som alvorlig kriminelle som for eksempel drapsmenn og narkotikasmuglere.

Egentlig er dette ikke overraskende fra AP som jo er for Datalagringsdirektivet og med innføringen av det vil stemple alle som bruker elektronisk kommunikasjon i Norge som i utgangspunktet potensielt alvorlig kriminelle. Å tjuvstarte med å frata NAVs klienter personvernet føltes kanskje bare naturlig for denne regjeringen?

Post- og teletilsynet slo alarm om praksisen. Det ser ut til at det var bloggen Uhuru som bragte saken frem i offentligheten med innlegget: En «finte fra regjeringen.

Har noen sovet i timen?

Et spørsmål man må stille seg er hvorfor politikere som har behandlet dokumentet der den dramatiske lovendringen fremgår (kalt en teknisk lovpresisering)  ikke har reagert. Har ikke politikerne lest dokumentet? Eller forsto de det ikke? Og hva med overfloden av overfladiske journalister i kongeriket?

Har ingen lagt merke til det, eller har de ikke brydd seg så lenge det ikke angikk dem selv?

Personvernfiendtlig kultur i NAV

Det kan se ut til at det er en dypt inngrodd kultur i NAV for å gi blaffen i grunnleggende rettigheter folk har. I fjor måtte  Sivilombudsmannen i en avgjørelse slå fast overfor NAV at pasienter faktisk er å regne som part i saken når pasientopplysninger om dem kreves utlevert. NAV hadde gitt blaffen i grunnleggende partsrettigheter og skapt og praktisert sin høyst egen virkelighetsforståelse hinsides norsk lovverk. (Se avgjørelsen i sak 2007/1682.)

Mer om NAV:

Slurv gir milliardtap og rettighetsbrudd.

NAV-ansatt svindlet klienter.

NAV i blinde.

Det blir urettferdig å klandre bare NAV for å tråkke på folks personvernrettigheter gang på gang. De har jo fått aksept fra regjeringen Jens Stoltenberg og partiene AP/SV/SP til å sette tilside personvernet. NAV har dermed bare gjort det politikerne ved handling ville de skulle gjøre.

Lurer på om politikerne slipper unna med å svare: «Vi visste ikke».

Mer om personvern:

Vernet få bryr seg om.

[polldaddy poll=4040707]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

Bloggen Ukorrigerte meninger stiller blant annet spørsmål ved rettsikkerheten, manglende dokumentasjonskrav og hvor mye NAV egentlig hadde tenkt å bruke spionmuligheten siden de mener krav om dokumentasjon ville føre til mye unødvendig merarbeid.

Liberaleren har blogget om saken og vil ikke være naiv i forhold til folk som uansett har et tvilsomt forhold til personvernet. Mer: NAVs snoking – en arbeidsulykke»?

VG: Venstres Trine Skei-Grande tar opp saken i Stortinget.

NRK: Høyre: -Uakseptabelt at NAV-brukere blir blottlagt.

Dagbladet: NAV har lov til å spionere på deg.

Dagbladet: NAV til besvær.

Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene

Hvert år skades elever under offentlig transport til og fra skolen. I løpet av et skoleår vil 5% av elevene som har rett til skoleskyss bli skadet på skolebussen slik at de blir borte fra skolen minst en dag.

Det er et av funnene i SINTEF-rapporten «Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss» som var laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mai 2008. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) og hennes etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa (SP) har ikke brydd seg om å trygge barnas offentlig finansierte skoleskyss. De mener å ha viktigere ting å prioritere enn om våre barn skades under skoletransport.

Hver dagmellom 4000 og 10 000 barn stå på skolebusser som kan ferdes i inntil 80 kilometer i timen. Slik vil stortingsflertallet ha det i fem år til. Stortingsrepresentantene fra AP, SV og SP har i flere år bremset forslag fra opposisjonen om å sørge for at alle barn har sitteplass og setebelte på skolebussen.

Faksimile VG.

VG melder at transport av svin er strengere regulert enn transport av skolebarn. Det samsvarer også med krav til innemiljø der grisen har strengere krav til ventilasjon enn skoleelevene. Regningen for ventilasjon for grisen faller jo på bonden, og kostnadene til landbruksstøtte har økt til 20 milliarder i året med SP i regjering.

Mer: VL: Forsker: Landbruket kan spare 12 milliarder årlig.

Regningen for ventilasjon i skolene faller imidlertid på kommunen, og SP-ordførere og andre hestehandlere vil gjerne stå fritt til å bestemme selv hva de skal bruke kommuneøkonomien til. (En del av deres forståelse av «kommunal sjølråderett».) Da finnes det visst langt viktigere ting for SP-politikere enn barnas helse.

Mer om krav til innemiljø for skolelever og griser: Bukken og havresekken igjen og igjen.

Hvorfor er det slik lurer kanskje enkelte? Svaret er enkelt og ubehagelig: Fordi et flertall av politikerne vil ha det slik.

Flertallskoalisjonen AP, SV og SP har visst mer omtanke for blant annet grisen og fylkeskommunene enn skolebarna. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å finansiere skoleskyss. Hvis alle skal ha sitteplass og setebelte, blir det kanskje litt dyrere for fylkeskommunene, og det synes ikke regjeringspartiene er greit.

Dersom regjeringspartiene klarer å utsette beltekravet i fem år til, håper de at alle gamle busser fra før beltekravet ble innført skal bli skiftet ut av transportørene som vinner anbudet. Gjennomsnittsalderen på busser i Norge er omtrent ti år og beltepåbudet er like gammelt, men gjelder kun nye busser. Gamle kjerrer uten belter kan derfor lovlig brukes til frakt av skolebarn så lenge de går. Marginale utslag på fylkeskommunenes økonomi er altså viktigere for enkelte politikere enn en påregnelig skadeandel på 5% av skolebarna som årlig skysses av det offentlige.

I et land der hestehandlerne Senterpartiet er i regjering, og har hatt samferdselsministeren de siste fem år, er det større omtanke for dyrevelferd og fylkeskommunene enn skolebarna. (Liv Signe Navarsete samferdselsminister 2005-2009, Magnhild Meltveit Kleppa samferdselsminister fra 2009.)

"Prinsesse Vil-ikke" operer også under navnet Liv Signe Navarsete. Foto: Scanpix, Statsministerens kontor.

Jeg degraderer den skadeskutte Senterparti-dronningen Liv Signe Navarsete til prinsesse, og døper henne prinsesse Vil-ikke. Hvis hun hadde våget å muligens risikere enkelte sinte telefoner fra perspektivløse fylkespolitikere i eget parti, kunne alle skoleelever hatt tryggere skolevei, men Navarsete og hennes parti vil ikke. (Og AP og SV vil heller ikke.)

Neste gang skoleelever skades i en buss uten belter, bør representanter for regjeringspartiene være ærlige nok til å rekke opp hånden og si at de har ansvaret for manglende beltekrav. Eller velger de den feige løsningen og peker på at dette sikkert ordner seg om fem år?

Mer om politikere som driver hestehandel, spill og ulovligheter:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om SP:

Oppdatert 20. oktober: Margaret Hillestad (SP): – Hvis en politiker ikke kan ri to hester samtidig, har han ingenting i manesjen å gjøre. (VL).

Når lappen er livet

Bilførere i alle aldre kan skape overskrifter. Både unge og eldre bilførere kan føle livet er fattig uten lappen. Men hva med trafikksikkerheten?

Er det nødvendig med begrensninger i hvor og når førere med ulik evne skal få kjøre?

  • VG: Mann (77) alvorlig skadd etter å ha kjørt i fjellveggen.
  • VG: Kvinne (78) alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 3, Stor-Elvdal, Hedmark.
  • TV 2 VG: 19-årig bilfører omkom. E 39, Stord, Hordaland.
  • TV 2: To 18-åringer og to 20-åringer omkom i kollisjon. E39, Søgne, Vest-Agder. VG: (Alle fire var elever ved Mandal videregående skole.)
  • TV 2, VG: 90-åring i feil kjøreretning på E6. Skadd i kollisjon med møtende bil. E6, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

– – –

Oppdatert 3. september:

Faksimile Dagbladet.

  • Dagbladet: Gutten fikk lappen dagen før. Fire 18-åringer til sykehus etter rundvelt.
  • TV 2: 18-åring tatt i 190 km/t.

Faksimile TA.

  • TV 2, VG: Motorsyklist (20) omkom i møteulykke. Hulkavegen, Skien, Telemark.
  • TA: Mistet lappen etter seks dager.

– – – – – – – – – –

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) kan virke tøff når hun lanserer forslag om å inndra førerkortet tidligere fra unge fartsbøller enn andre.

Magnhild Meltveit Kleppa. (MMK alvorlig kaller Samferdselsdepartementet dette bildet.) Foto: Samf.dep.

En annen måte å se dette på er at samferdselministeren ikke tør sette i verk mer omfattende tiltak mot trafikkdøden, og særlig mot målgruppen «unge risikosjåfører». Da kan dette tiltaket betraktes som et billig svar, og i det minste en utsettelse på å bli konfrontert med kritikk.

(Bergens Tidende.) -Land som USA har forsøkt mer restriktive tiltak, som forbud mot nattekjøring for ungdom. Dødstallene er blitt redusert. Hva tenker du om det?

– Jeg har sett at det er erfaringer med det. Men det sitter nok litt langt inne for meg. Det å rette oppmerksomheten på å være edru og holde fartsgrensene er en bedre ting å gjøre.

Fra Bergens Tidende.

Bergens Tidende har nylig kjørt en artikkelserie om nettopp de unge trafikkofrene.

«Glem basehopping og fjellklatring. Det farligste ungdom gjør er å forlate Biltilsynet med et varmt førerkort i lommen», skriver avisen blant annet i artikkelen «Den egentlige ekstremsporten».

Deres gjennomgang av ungdomsulykkene i Hordaland og Sogn og Fjordane  de siste ti årene viser følgende:

  • Ni av ti dødsulykker er utforkjøringer eller møteulykker.
  • Ni av ti skjer utenfor tettbebyggelse.
  • Over syv av ti skjer i oppholdsvær med god sikt, ofte på tørr og bar vei.
  • Over halvparten skjer i 80-sone.
  • En av fem skjer med moped eller MC.

På landsbasis vet vi at: Ungdom står et «vanlig år» for 25 prosent av dødsulykkene på norske veier, men i fjor var hele 30 prosent av de omkomne i alderen 16 til 24 år. Til sammenligning utgjør de ca. 12 prosent av befolkningen og syv prosent av trafikken (antall kilometer).

Slike tall er velkjente for alle som har jobbet med og fulgt med innen trafikksikkerhet. Like velkjent er politikernes vegring mot å ta ondet ved roten.

En evaluering foretatt av SINTEF i fjor, viste at dagens prikkordning ikke hadde gitt noen merkbar nedgang i dødsulykker eller snittfart. Først og fremst fordi det er svært liten sjanse for å bli tatt.

Rapporten anslår at 165 000 sjåfører, eller fem prosent av førerkortinnehaverne i Norge kan ha endret adferden sin litt på grunn av prikkbelastning. (Aftenposten). Allikevel er det prikker som er samferdselsministerens sterkeste reaksjon på problemet «ungdomsulykker».

(Oppdatert 1. september. Forbud mot nattekjøring de to første årene med førerkort vil gi færre dødsulykker. Forskningsleder i TØI, Rune Elvik, til Aftenposten.)

Det virker som om frykten for å miste velgere er større enn frykten for stadig høye ungdomsdødstall bak rattet i helgene.

Mange spør seg: -Hvorfor tar ungdommer så mye større sjanser med fatalt utfall i trafikken?

Enkelte svar ligger oppe i dagen:

  • Ungdommelig overmot
  • Umodenhet
  • Manglende forståelse av eller respekt for fare
  • Et behov for å vise seg frem for passasjerene/gjengen
  • Manglende evne og forståelse til å takle kreftene de har i kjøretøyet.

Et annet svar kan ligge dypere: -Umodne sjåfører kan være mer redd for å miste lappen enn å miste livet eller påføre andre skade i trafikken.

Allikevel, når sjansen for å bli tatt er så lav, vil risikosøkere bak rattet stadig ta sjanser. Det vil kanskje også samferdselsminister Kleppa forstå om noen år, når nye analyser viser at Playstation-generasjonen stadig omkommer i ulykker der fart, fyll og førerkortalder (sjåførens alder) er årsaker.

Mange slike ulykkessituasjoner oppstår gjerne i forbindelse med festkjøring i helgene, utenfor tettbygd strøk. I «Senterpartiland». Tør du ikke være strengere mot barna til dine velgere Kleppa?

Avisen Bergens Tidende bør få honnør for grundig arbeid med tilgjengeliggjøring av analyser og forsøk på å finne forklaringer. Kanskje kan slikt journalistisk arbeid bidra mer enn samferdselsministerens tiltak?

 

[polldaddy poll=3698160]

Flere innlegg om trafikksikkerhet og ungdomsulykker:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om ulykker og trafikksikkerhet:

VG: Unge menn har umodne hjerner. Strengt tatt burde ikke menn få førerkort før de er 23 år, sier trafikkforsker Dagfinn Moe. VL: Funnet stemmer med hva trafikkskolene møter i hverdagen, forteller Tor Inge Soma i Autoriserte Trafikkskolers Landsforening. TV 2: -Stemmer det at unge sjåfører ikke skal få kjøre om natten?

Dagbladet: Restriksjoner for de yngste sjåførene er utprøvd med gode resultater i blant annet USA og New Zealand: Kjøreforbud om natta og forbud mot å ta med jevnaldrende passasjerer i en prøvetid på to år ga færre dødsulykker. BT.no: Farlig frihet.

VG: En person omkom da bil havnet i Mølnvatnet ved Brønnøysund. TV 2: En omkom da bil havnet i vannet utenfor Brønnøysund. Riksvei 76, Brønnøysund, Nordland. VG: Den 12-årige syklisten er livstruende skadd. VG: 12-årig jente på sykkel påkjørt av vogntog i Mandal sentrum. E39, Mandal, Vest-Agder. TV 2: Lastebileierforbundet og If skadeforsikring gjennomfører prosjekt med fartssperre på 80 km/t for å få ned ulykkestall. VG: Mann omkom i utforkjøring. Kirkevegen, Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. VG: En person alvorlig skadd i frontkollisjon. E6, Kåfjord, Troms. VG: En person fraktet til sykehus i luftambulanse etter å ha kjørt i fjellveggen. E 39, Lindås, Hordaland. VG: Trailer veltet og fikk møtende bil i fronten. Trailersjåfør omkom. E6, Stjørdal, Nord-Trøndelag. TV 2: To skadd da trailer krasjet i buss. E16, Hønefoss, Buskerud. VG: Samfunnsstraff for 16-åring som fyllekjørte i feil kjøreretning på motorvei. TV 2, VG: Fem til sykehus. En alvorlig skadd, fire lettere skadd etter kollisjon mellom bobil og personbil. E39, Stord, Hordaland. TV 2: Rullet rundt og havnet på taket 70 meter unna. Politiet mistenker promille. Sperre, Ålesund, Møre og Romsdal. TV 2, VG: Fem år gammel jente alvorlig skadd i frontkollisjon. Polskregistrert bil skal ha kommet over i feil kjørebane. Riksvei 61, Sande, Møre og Romsdal. VG, TV 2: To 18-åringer og to 20-åringer omkom da personbil i feil kjørebane kolliderte mot lastebil. E 39, Søgne, Vest-Agder. TV 2: Budbilsjåfør tatt i 201 km/t. VG: Arbeidsgruppe vil senke fartsgrensen på 800 kilometer veg for å redusere antall trafikkdrepte. TV 2: Mann (76) rygget på motorveien. Riksvei 159, Lørenskog, Akershus. TV 2: Motorsyklist (39) livstruende skadd. Klarte ikke å stanse og havnet under lastebil. Jevnaker, Buskerud. VG: Fire til sykehus da gamle kjenninger av politiet stakk fra UP-kontroll i stjålet bil. VG: Påkjørt familie: -En forferdelig opplevelse. Gamle E6, Malvik, Sør-Trøndelag. TV 2: Kvinne kritisk skadd og tre personer lettere skadd etter utforkjøring i ulykkessving. Tomterveien, Ski, Akershus. Klikk.no: Autoindex 2010. Bilene vi liker best. 75 000 bileiere har talt. Klikk.no: EuroNCAPs sikkerhetstest. Hvor sikker er bilen din? Broom: Nektet å stoppe, ga full gass mot bilbeltekontrollør. Lørenskog, Akershus. TV 2: To er hardt skadd i kraftig frontkollisjon. E18, Marker/Eidsberg, Østfold. TV 2: Kvinne (61) omkom etter at hennes egen førerløse bil trillet over henne. Privat oppkjørsel, Hurum, Buskerud. TV 2: Leger frykter at titusener vil miste førerkortet etter innføring av nye EU-forskrifter med strengere helsekrav. VG: Jente (18) til sykehus etter utforkjøring. Sørkedalsveien, Oslo. TV 2: En til sykehus etter kollisjon. E10, Sortland, Nordland. TV 2: Vogntog uten skyld i to av tre dødsulykker de er innblandet i.