Prisen på et menneskeliv

Hvis man leste kun norske mediers dekning fra Haiti forleden dag, kunne man nærmest få inntrykk av at politiet skyter butikktyver (VG, TV 2). At prisen på et menneskeliv tilsvarer et brød og en flaske vann. (Oppdatert. VG skrev senere også at politiet ikke griper inn mot plyndring.)

Jeg skal ikke forsvare Haitisk politi. Det er allikevel mye som gjør situasjonen mer eksplosiv enn man i første omgang kan tro.

Folk bruker skytevåpen og kniver mot andre mennesker for å skaffe seg matvarer. Andre plyndrer for å skaffe seg verdigjenstander, og muligens ikke av direkte sult og tørst alene.

Politiet skyter mot plyndrere og minst én hevdes å være drept. Medier har beretninger om at folk blant annet i «en velstående forstad» har tatt loven i egne hender og lynsjet folk for plyndring. Prisen på et menneskeliv tilsvarer frykten for å miste noen verdigjenstander. Eller kanskje frykten for å også selv miste livet til plyndrere?

Haiti har vært kjent for ekstremt høy kriminalitet allerede før jordskjelvene. Å klare å bure inn noen av lederne i de kraftig væpnede kriminelle gjengene som har regjert gatene, har vært en av få lyspunkter for Haitis myndigheter de siste årene. Til det fikk de hjelp av FN-soldater.

Nå er gjenglederne ute av fengsel, og antas å være bevæpnet med fangevokternes våpen når de skyter og plyndrer. Noe av det første de gjorde var å sette innenriksdepartementets (/justisdepartementets) kontorer i brann for å ødelegge all dokumentasjon på sine kriminelle gjerninger.

Lovløs desperasjon og plyndring har fått grep om gatene. Hjelpearbeidere tør ikke jobbe uten beskyttelse fra FN-soldater. (Oppdatert: DN: Erklært unntakstilstand. FN lover raskere hjelp.)

Kampen står ikke bare om å redde menneskeliv etter jordskjelvene. Noen har maktpolitiske eller kriminelle interesser av å skape kontroll eller kaosi elendigheten. Hvem som støtter hvem, og hvem som skal ha makten, avgjør.

I den kampen er noen menneskeliv mindre verdt.

Det kan for mange sikkert virke mindre viktig enn å sende mat, vann og medisiner, men Haiti trenger raskt også fengsler og hjelp til å innføre et slags minimum av lov og orden. Det er forutsetninger for å kunne utføre mye av nødhjelpsarbeidet og starte gjenoppbyggingen. For de som ønsker det. (Oppdatert. TV 2: Vil sende FN-soldater til Haiti.)

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 18. januar.

(Etter dette.)

1. Bedre enn folk flest.

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. De er så glad i rompa mi.

4. Fortjener de førerkort?

5. Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Masseflukt fra ruinene. 1,3 millioner bodde i de hardest rammede områdene.

TV 2: Underholdningsstjerner donerer millioner av dollar.

VG: Underskriftskampanjer i flere land for å slette Haitis gjeld.

VG: Bill Clinton på plass som FNs spesialutsending. (VIP-fly hindret nødhjelpfly å lande.)

Politiken.dk: Eldre fra pleiehjem venter på å dø. Hjelpen når ikke frem. Ranes av slumbeboere. Rotter spiser av de eldres overfylte bleier.

TV 2: Kirkens Nødhjelp er rystet over måten USA deler ut mat. -De skaper kaos og øker risikoen for opptøyer.

VG: Jordskjelvet etterlater tusener av foreldreløse barn. TV 2: Endelig kommer nødhjelpen frem. VG: Norske hjelpearbeidere sjokkerte over skadeomfanget. Akuttlege: Jeg har aldri sett noe lignende. TV 2, VG: USA ber Norge stille med skip. VG: Frykter gravide må føde i gatene. VG: Senegals president vil gi gratis jord til Haitianere som drar dit mange av deres forfedre kan ha kommet fra. VG: Røde Kors har samlet inn 12 millioner på seks dager. VL: Mangedoblet kollekten. TV 2: Norsk teltleir på vei. Vårt Land: Kjemper mot traumer og sorg. VG, DN: Dansk FN-ansatt funnet i live. DN: Flere uskadde kan ikke reddes ut av ruinene. Venter på døden. TV 2, VG: Børge Brende: -Det verste jeg har sett.

 

Politisk støveldance

(Oppdatert 13. desember. VG har mer negativt om Jagland: Et frynsegode for ekspolitikere og eventuelt andre som havner i slike politiske stillinger. Nå var tiden for å reagere mot ordningen.)

– – – – –

Språk er en fin ting. Det gjør at man kan kommunisere med hverandre, og forstå hverandre, forutsatt at man oppfatter ordene og språket likt. Det er ikke alltid det går like bra.

Torbjørn Jagland får gjennomgå i media for at ikke alle riktige og viktige personer er blitt invitert til gallamiddagen i forbindelse med Nobelprisen. «En takk for sist» fra Jagland sier en sentral anonym VG-kilde. Dagbladet har samtidig oppslag om at en engelsklærer vil bruke Jaglands dårlige engelskuttale i undervisningen. Flere journalister brukte Twitter under Nobelutdelingen for å dele sine tanker om Jaglands (ut)tale.

Uten å forsvare Jaglands uttale, så er vel ikke den særlig verre enn den dårlige uttalen til for eksempel statsminister Jens Stoltenberg som snakker engelsk med bortimot samme intonasjon, stakkato-uttale og språkøre som Petter Solberg, med den største forskjellen at Solberg også bommer på enkelte ord.

Petter Solberg fikk M+ i engelsk muntlig på skolen (nederst i dette VG-nettintervjuet). One of de beste in the class altså. Han er kanskje i overkant latterliggjort i forhold til mange politikere og næringslivsledere som, forholdene tatt i betraktning, gjør mye verre ting med språket.

Fra Lonelyplanetimages.com

Fra Lonelyplanetimages.com

Nordmenn tror de er mye flinkere i engelsk enn hva de faktisk er, sier Glenn Ole Hellekjær, som har undersøkt språkferdighetene i 664 bedrifter som eksporterer norske varer til utlandet og importerer varer til Norge. 55 prosent hadde fornærmet en kunde, men trodde kanskje selv at de var i ferd med å få en kontrakt? (Aftenposten).

Norge mister innflytelse internasjonalt fordi norske politikere snakker elendig engelsk. Det mener professor Bernt Hagtvedt (NRK). Hans forslag til løsning er å jobbe mer med språket. Underforstått å sette høyere krav enn det som i Norge er akseptert som greit nok. Men hvem gidder jobbe mer med språket når «the Julekalender-engelsk» holder til nesten toppkarakter i skolen, M+ ? Og når konsekvensene av norske politikeres og næringslivslederes for dårlige språk og kulturkompetanse ikke synliggjøres, blir incentivene til å forbedre seg på det området kanskje for svake til at de prioriteres høyere?

Støveldance-engelsk finnes ikke bare i The julekalender.

The støveldance

Eksempler på nordmenn som prøver seg på engelsk:

Norsk deltaker på internasjonal konferanse: «I am sorry, this microphone smells each time I speak.» Kanskje han hadde glemt tannbørsten eller hadde fått i seg for mye veldig sterkt natta før, siden mikrofonen luktet når han snakket?

Politimann i New York til norsk turist som går på rødt lys: «Did you come here to die?»
Norsk turist: «No, I arrived yesterday.» (Fra denne boken.)

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik takket presten for rotet, men mente kanskje gudstjenesten/messen da han sa: “Thank you for the mess”.

«It wåss so møch dog on the window». Uheldig rallykjører (Petter Solberg) som hadde kjørt på en hund?

«I came with a great fart and disappeared as a prick in the sky.» Rallykjører (Petter igjen) som kom med en stor fjert og forsvant som en pi** i himmelen? (Klikk.no)

«I had a very big fart, and suddenly I fucked off the road.» (Jeg tror det er best Petter Solberg og kartleser Phil Mills selv forklarer hva de gjorde i dette tilfellet.)

  • En nordmann kom inn i en London-taxi. Han hadde lite kontanter og spurte: «Do you take VISA? I’m black, you see.» (norw. «blakk»= out of money. Eng. black= svart). Da han så den svarte sjåføren prøvde han desperat å redde situasjonen: «You see, in Norway we call poor people black.» (Historien forteller ikke om det hjalp å fortelle at i Norge kaller vi fattige folk svarte.)
  • En annen nordmann gikk inn i en London-taxi på høyre side. Forbauset over å se sjåføren på den siden sa han: «Excuse me, but in my country the rat (på engelsk betyr det rotta) is on the other side.» (norw. «ratt»= Steering wheel). (Fra Stewart Clarks samling.)

Stewart Clark har samlet en del nyttige linker for de som ønsker å forbedre engelskkunnskapene sine.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

4. Trengsel i skammekroken.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: (Obama avsluttet på klingende norsk: Skål. Også oppfattet av TV 2.)

Biscuit er kjeks … og kode for krypteringskortet som gir USAs president tilgang til å iverksette atomvåpenbruk (VG).

VG: (Stortingspresidenten mener han snakker bra engelsk, men er glad takk-for-maten-talen under  banketten ikke TV-overføres.)

Vårt Land: (Kamp om julespråk.)

Vårt Land: Obamas tale.

TV 2: (Oppdelt i enkeltstående ord sa Nobelprisvinneren dette mest og minst.)

Andre blogger som skriver om nårvinglish eller broken english:

Sentralen, Silje sin blogg, Kroonweb, «Min blogg«, Kyrre, Confusicus,

Eksempler fra hele verden her.

Dagbladet: But, but, it wasn’t only only.

(Er det bare dårlig språk som hindrer flere nettsvindler? Mer i TU.)

Viktige offentlige interesser?

Oppdatert 5. november: TV 2: Foreslår å forby offentlige skattelister.

Hjelp! Nå gjelder det å holde øynene unna avisstativet når man skal handle de neste ukene. Verre blir det å unngå å få slengt overskriftene i ansiktet når man klikker seg inn på aviser og nettmedier som ser det som sin viktigste samfunnsoppgave akkurat i disse tider å fortelle oss alle hvor mye de mest klikkbare kjendisnavnene tjente i fjor.

Faksimile fra TV 2.

Faksimile fra TV 2.

Jeg vil ikke vite hvor mye «Jan Thomas» tjente. (Problemet er at når jeg ser et tall og et ansikt på avisforsiden i butikken, så husker jeg det, og glemmer at jeg gikk inn for å kjøpe hvitost og havregryn.) Jeg vil ikke vite hva Jan Thomas gjør til daglig heller. Jeg er faktisk heller ikke interessert i å vite hva Jan Thomas spiser til middag og hvordan han lager maten. Jan Thomas er totalt uinteressant for meg. Kall meg gjerne avviker.

Jeg forstår at det enten er meg eller mange av landets journalister som må være helt på villspor når det gjelder bruken av skattelistene og journalistens makt til å sette saker på dagsorden. Jeg synes faktisk ikke det er en viktig offentlig interesse å bruke spalteplass og sendetid på hva hundrevis av Jan Thomas-er måtte finne på å gjøre, tjene, spise, spare og innrette sine privatliv.

Fra Dagbladet: Hvorfor det er viktig

Fra Dagbladet: Hvorfor det er viktig

Det har etter mine begreper ingenting, null, nix, nada, å gjøre med «demokratisk kontroll» å legge skattelistene ut på internett. Førsteamanuensiser og redaktører som bruker «åpenhet rundt offentlig sektor» og «relevant og viktig journalistikk» som argument for at de skal kunne skrive og lese om sine «Jan Thomasers» ligning, er for feige til å innrømme at de har «Se&Hør-journalistikk» som målestokk og rettesnor for hva som er kremen av kritisk journalistikk om viktige offentlige interesser. Intellektuelt lavmål av førsteamanuensisen og redaktøren blir ikke høyere av at mange som lever av klikk og annonser sier det samme.

– Jeg er nesten sikker på at de som står bak bankkortsvindelen i Spania vil benytte seg av skattelistene i Norge, sier ekspert på ID-tyveri til skattebetaleren.no.

Bortsett fra å tilfredsstille enkeltes kikkermentalitet om 99 % av vanlige norske skattebetaleres private forhold, som ikke har gjort annet galt enn å betale skatten sin, så er det kun skurker som har noe å tjene på at skattelistene for personer uten offentlige verv, makt og interesser legges ut på internett. (Elden: Skattelistene en gave til kjeltringer. TV 2: Pengeutpressere går trolig etter skattelister.)

TV2s journalister er blant dem har problemer med å skille mellom kikking, slarv og journalistikk.

TV2s journalister er blant dem har problemer med å skille mellom kikking, slarv og journalistikk.

Kravet om såkalt demokratisk innsyn kan utmerket ivaretas ved at de som søker offentlige verv og makt, og dermed selv søker offentlighet, får sine opplysninger tilgjengeliggjort. Og hvorfor stanse ved ligningstallene, dersom dette er, som enkelte mediefolk og politikere hevder, prinsipielt viktig for å utøve demokratisk kontroll? Er det ikke minst like mye av offentlighetens interesse å få vite hvem Jens Stoltenberg snakker i telefon med hver av årets 365 dager, og ikke bare hva han krysset av på selvangivelsen? Eller hvem han spiser middag med? Eller hvor og når han bruker kredittkortene sine? Eller er Jan Thomas’ sysler viktigere for å gi en illusjon om en såkalt kritisk presse som vet å fokusere på viktige offentlige interesser?

Hvis innsyn og omtale av offentlige personers roller er så viktig, hvorfor spanderer ikke media da mer arbeidstid på offentlige maktpersoners mulige dobbeltroller? Eller mulig korrupsjon med offentlige midler? Mye av informasjonen er offentlig tilgjengelig, men journalistikk gir kanskje ikke like mange klikk på artikkelen som tanketomt kjendisslarv?

[polldaddy poll=2146812]

Nettavisen synes dette er viktig journalistikk: «Det vil si at du kan søke på samboeren, naboen, sjefen og alle kjendisene du kan komme på.»

 

Nettavisen kaller det kontroll av maktpersonene i samfunnet.

Nettavisen kaller det kontroll av maktpersonene i samfunnet.

Flere som har skrevet om temaet:

Iskwew: Klikkhorer gir kikkere nye muligheter.

Vox Populi: Grafsing vs samfunnsnytte.

 

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Dine Penger: Har ingen oversikt om innsyn gir tips om skattesnyteri, som delvis skal begrunne ordningen.

Dine Penger: Stadig færre betaler formueskatt. TV 2: Journalister i USA sjokkert over norske skattelister.

TV 2: Ordfører: -Stapp skattelistene langt opp i ræva. (Befriende at en ordfører tør snakke rett fra levra. Selv om jeg er enig i premisset; at skattelistene ikke har noe på internett å gjøre, så er jeg ikke enig i ordførerens konklusjon, at det er bedre å stappe dem opp i ræva. Selv en harddisk som tar kun en brøkdel av opplysningene kan forvolde stor skade =0  Før journalistene ble avhengige av internett, den gangen de klarte å bla i papirer og besøke kommunehus/ ligningskontor, ble skattelistene kun lagt ut i papirform til gjennomsyn på stedet. Ingen redaktører mente det var udemokratisk at de ikke fikk hver sin versjon tilkjørt med lastebil i søkbar elektronisk form.)

VG  klarer å koble det klikkskapende ordet «sex» til skattetallene. Imponerende av journalisten å klare å manøvrere alt inn på det sporet. Men hva har dette med demokrati og viktig med åpenhet om skattetall å gjøre? Tullejournalistene fornekter seg ikke.

VGs innsats for det de gjerne vil kalle viktig journalistisk arbeid her, her, her, her, her, her, her, her,

TV 2s latterlige definisjon av viktig journalistisk arbeid ser du her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her,

TV 2 oppfordrer til å spionere på dine venner og har ordnet et system for automatisert snoking her. Kall det viktig journalistikk overfor samfunnstopper, det høres bedre ut enn snoking i vanlige folks privatliv. TV 2: Hva synes du om at skattelistene offentliggjøres på internett? TV 2: Advarer mot offentliggjøring av skattelister. VG, TV 2: Regjeringens ligninger. TV 2:  TV 2 sjefen tjente ni ganger mer enn  NRK-sjefen. (Hildrums lønn er ingen nyhet for andre enn TV 2s nyhetsjournalister). TU: Dette tjener byggtoppene. Dette tjener kristenredaktører og biskoper ifølge Vårt Land.