Noen spenningsmomenter

Meningsmålinger vi blir presentert i nasjonale medier forteller gjerne om et tenkt representativt landsgjennomsnitt, og sjelden om de spesielle kommunene der resultatene kan bli forholdsvis oppsiktsvekkende.

Her er en samling med kommuner der det kan være interessante eller uvanlige poenger å finne, samt noen navn som i det store bildet ikke er annet enn tilfeldige kandidater, men viktige nok for sin liste.

Fra partilederdebatten. Faksimile Dagbladet.

Av de åtte som deltok i partilederdebatten er det kun to som stiller til valg i lokalvalget 2011.

Den ene er Trine Skei Grande som står på 33. plass for Venstre i Oslo. Hun kan risikere å komme inn i bystyret. Venstre har fire kumulerte (eller fire med stemmetillegg).

De som har fått stemmetillegg fra sine partier får 1,25 stemmer for hver stemme partiet får. Slengere (personlige oppføringer av kandidatens navn) på andre partilister og kumuleringer (kryss) fra eget partis velgere gir en ekstrastemme. En kumulering/slenger tilsvarer da fire ordinære stemmetillegg.

Alle etter de med stemmetillegg, i dette tilfellet alle fra femte- til 65.-plass, står dermed likt i kampen om de øvrige representantplassene Venstre vinner utover de fire første. Ifølge pollofpolls ligger Venstre an til å få seks plasser i Oslo.

Den andre i partilederdebatten som stiller til lokalvalget er Turid Thomassen. Hun er førstekandidat for Rødt i Lillehammer. Det finnes også en annen Turid Thomassen som er førstekandidat. Turid Solberg Thomassen er førstekandidat for KrF i Nedre Eiker.

«Lokalvalg er personvalg» – En myte?

Noen stemmer på person, men slett ikke så mange om man skal tro en velgerundersøkelse fra lokalvalget 2007 utført av Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Stine Renate Otterbekk og Lawrence Rose.

Velgere som hadde brukt stemmeretten ble intervjuet. De fikk fire svaralternativer, og ble bedt om å si hvilket som er viktigst for stemmegivningen ved lokalvalg.

Få fram saken

Slik fordelte svarene seg etter kommunevalget for fire år siden, i 2007:

  • Lokale saker (42 prosent)
  • Allmenn tillit til et parti (37 prosent)
  • Listekandidater (11 prosent)
  • Rikspolitiske saker/forhold (10 prosent)

(Kilde: forskning.no)

Noen spennende kommuner

  • I Eid kommune fikk Arbeiderpartiet 6,1 prosent og Venstre 41,4 på en lokal måling. Strid om sykehusstruktur i Sogn og Fjordane ligger bak. Hva sier velgerne på valgdagen?
  • Hvor store utslag kan personer gi? I 2007 sto Per Ervik på førsteplass for FrP i Hitra kommune. De fikk 31,3 prosent av stemmene. I år står Per Ervik på førsteplass for Pensjonistpartiet. De er målt til 15,1 prosent, og tar fire representanter i kommunestyret, mens FrP halveres og får 15,6 prosent dersom målingen viser valgresultatet.
  • I Arendal kan en lokal liste, Verdipolitisk Parti, med Sanjin Salahovic på topp, få avgjørende betydning når makten skal fordeles.
  • I i Telemark samarbeider FrP (varaordfører) med AP (ordfører) og de rødgrønne støttepartiene SV og SP. Vil Høyre og Venstre få FrPs støtte etter dette valget, eller betaler de rødgrønne mer i politiske posisjoner til FrP?
  • Skedsmo kommune har vært styrt av AP-ordfører siden før kvinner fikk stemmerett i Norge. Blir tradisjonen brutt etter 101 år?
  • I Tynset har SV ordføreren, og med 19,5 prosent ser det ikke alt for mørkt ut for SVs Bersvend Salbu, men utfordrerne står i kø. Vil APs ordførerkandidat, Morten Sandbakken bli ordfører? «Bror hass» har vært det før. For SP. Nå er lillebror Dag-Henrik Sandbakken statssekretær for SP og storebror ordførerkandidat for AP. (Østlendingen.)

Har velgerne i Terra-kommunene tilgitt, eller går ingen partier fri fra sitt medansvar?

I «Terra-kommunene» ser det ut til at ordførere flest får gode valgresultater.

  • I Hattfjelldal stiller kun partiene AP, SV og SP. Klarer Terra-ordfører Asgeir Almås å forsvare valgresultatet fra 2007 på 57,1 prosent?
  • I Narvik stiller ikke Terra-ordfører karen Margrethe Kuvaas (AP) til gjenvalg. Ap holder stand og kan øke. Samarbeidskonstellasjonen AP, Høyre og KrF fikk 21 av 41 representanter i forrige valg. En lokal måling viser at de kan få 25 nå, men her er det mange ulike flertallskonstellasjoner, også uten AP.
  • I Haugesund ligger Petter Steen jr (H)  på en lokal måling an til å få 41,1 prosent. Litt over forrige valgresultat på 39,9. Her har både AP og H styrket seg, mens alle andre går ned i følge en lokal måling.
  • I Bremanger gjorde AP tidenes beste valg i 2007 med 48,1 prosent oppslutning. Terra-ordfører Kåre Olav Svarstad (AP) stiller ikke til gjenvalg, men velgerne i denne hardt rammede kommunen tilgir visst ikke partiet så lett, dersom man skal stole på en lokal måling med så få som 150 spurte. Dagens flertallskonstellasjon med AP og SV går fra 12 til 8 representanter av kommunestyrets 23 og det er åpent for nye flertallsforhandlinger i korridorene når valgresultatene er klare.
  • I Vik stiller ordfører Marta Finden Halset (AP) til gjenvalg. Sist fikk AP sammen med Sp 11 av 17 i kommunestyret. Siste fylkesmåling viser 10 av 17, men det er meget jevnt mellom AP og SP om å bli størst. Og det betyr vel noe for fordeling av verv?

Mer om Terra-kommuner: Rot bort pengene – staten betaler.

Valgdeltakelsen

Får vi en valgdeltakelse på over 70 prosent?

Valgdeltakelse ved kommunevalg siden 1983. (Full oversikt på SSB):

  • 1983: 72,1 %
  • 1987: 69,4 %
  • 1991: 66,0 %
  • 1995: 62,8 %
  • 1999: 60,4 %
  • 2003: 59,0 %
  • 2007: 61,2 %


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Rot bort pengene – staten betaler

Kommunene som sløste bort store summer på Terra-investeringer får enda mer penger fra staten.

Dersom alle kommuner skulle få i gjennomsnitt like mye i kompensasjon (pr innbygger)  som Vik og Bremanger i Sogn og Fjordane, og Hattfjelldal og Narvik i Nordland, så hadde regningen for staten blitt på over 13,3 milliarder kroner.

I teorien kunne kommuner (fylkeskommuner) bygge ut håpløst risikofylte veiprosjekter med bomfinansiering, og forvente at staten likebehandlet dem med like håpløse investeringer på andre områder når dette gikk like galt som Terra. Faktisk tror jeg mange ordførere ville ha scoret bedre på omdømmeundersøkelser om de heller hadde gjort det enn å «Terrarasere».

Bremanger kommune: Vi har nettproblemer 8. mai 2010.

Etter mangelfull og tildels ulovlig saksbehandling, og etter at lokalpolitikerne hadde satt seg skremmende dårlig inn i hva saken egentlig gjelder, tildels uten å engang ha lest sakspapirene, så rekker kommunaldepartementet enda en gang ut en hjelpende hånd. Eller skal vi si en hjelpende pengesum. (Pressemelding fra departementet.)

Hva slags signal gir dette til de ansvarlige lokalpolitikerne og rådmenn i kommunene? De kan bare sløse i vei, og eventuelt bryte grunnleggende lovkrav til saksbehandling, som tidligere. Staten dekker hullene i budsjettet hvis de ulovlige investeringene går for galt.

Så bare sett i gang. Kommunene kan kanskje investere i spekulative og høyrisikable eiendomsprosjekter i kriserammede Hellas (eller andre land) som trenger penger? Hvorfor ikke, når Terra-taper Hattfjelldal fortsatt leker eiendomsinvestor i Montenegro?

Hattfjelldal kommune bruker mye fokus på utleie av leiligheter i Montenegro.

(I spalten ordførerens hjørne skriver ordfører Asgeir Almås mye om hvor godt omdømme kommunen har, og man ser hvor mye de fokuserer på disse Montenegro-leilighetene i forhold til lovpålagte kommunale oppgaver.)

Fra Hattfjelldal kommunes nettsider.

Neste kommune som trenger statlig krisehjelp etter enorme tap på risikoinvesteringer (som muligens også kan knyttes til lovbrudd?) kan være Trondheim kommune. Selv om saken med et raskt blikk viser klare likhetstrekk med grov korrupsjon, så har politiet ikke gjort noe for å eventuelt bekrefte eller avkrefte slike mistanker.

Enda et tilfelle av ulikhet for loven, eller bare tilfeldig?

Hvis Trondheim kommune taper 400 millioner kroner på investeringene etter det som kan ligne på en korrupsjonsskandale, så kan kanskje Trondheims ordfører Rita Ottervik bare be om ekstraordinære skjønnsmidler fra kommunaldepartementet?

Tidligere har jo ordførerne i;

  • Vik: Marta Finden Halset (AP),
  • Bremanger: Kåre Olav Svarstad (AP),
  • Hattfjelldal: Asgeir Almås (AP) og
  • Narvik: Karen Margrethe Kuvaas (AP)

fått ekstra penger fra departementet etter at kommunene deres har rotet bort penger.

Prinsippet om «likebehandling av AP-kommunene» taler for at Trondheim kommune ved Rita Ottervik (AP) også kan få ekstraordinære midler. Selv om de skulle tape 400 millioner, og senere få det samme ekstra fra staten, blir det bare drøyt 2 300 kroner pr innbygger. Fremdeles litt billigere enn de ovenfor nevnte Terra-kommunene som samlet har fått 2 752 kroner pr innbygger for å kompensere kommunal inkompetanse og ansvarsfraskrivelse.

Fra Vik kommunes nettsider 8. mai 2010.

  • PS: Alle som jobber i offentlig sektor, ikke minst de som informerer på kommunenes hjemmesider, skal minimum kjenne Offentleglova fra 2006, som trådte i kraft i 2009. Vik kommune ser ikke ut til å ha oppdaget den loven ennå. På sine hjemmesider forteller de om den viktige «Offentelegheitslova», som i beste fall er en dårlig nynorskoversettelse av den forlengst opphevde offentlighetsloven de har lenket til.

Flere innlegg som nevner Terra-kommuner:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

  1. Lokker kriminelle til Norge.
  2. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  3. Burkaforbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Haugesund og Narvik tapte ankesak. Haugesund må betale tilbake 113 millioner. … Narvik må låne 150 millioner ulovlig for å få råd til å tilbakebetale kravet, uttaler ordføreren til NRK. En dårlig skjult bønn om mer penger fra staten?

TV 2: Terrakommuner får støtte.

En annen som investerte med kommunale midler, men som i motsetning til de fleste som spiser av lasset i en kommune, ble avslørt og dømt: TV 2, VG: Vannverksjefen kjent skyldig igjen.