Modig

Oppdatert 15. juni: Stadig nye behandlingstilbud kommer til. Nå skal narkotikamisbruk ikke straffes med fengsel, men defineres som et helseproblem. Det vil innebære gratis medisiner, for eksempel heroinsprøyter.

Debatten om grenser for medisinsk behandling har fått en ny dimensjon. Hvor mange «skudd» skal staten betale, og hvem skal sette grensen for når nok er nok?

– – –

Mange politikere fremstår som feige eller uredelige når de later som om det ikke finnes økonomiske grenser for å holde liv i et menneske i Norge.

Selvfølgelig finnes det grenser.

Ved budsjettvedtak, lovvedtak og pålegg styrer politikerne.

  • Av og til detaljregulerer de: «Politiker I skal ha enerom og bedre behandling nå.» Eller: «Lille Ida skal allikevel få behandling dekket av staten, selv om hun fikk nei før media slo opp saken.»
  • Av og til styrer de ved rammer: «Behandle så mange hofter dere kan for 200 millioner. Resten får vente til neste års budsjett.»
  • Og av og til delegerer de til byråkratene å avgjøre: «De mange ulike målene er gitt i våre vedtak. Dere har fullmakt til å prioritere innenfor rammene ved behov.» Eller: «Dere velger hvilke medisiner staten skal betale og ikke.» Eller: «Dere avgjør når vi skal slutte å gi behandling.»

Alle partier har en grense i sine eventuelle avvikende forslag. Noen har grensen på sum A, andre på sum B eller C, men et sted går den grensen. Derfor er det misvisende når enkelte later som om de slett ikke vil ha noen grenser, for deres egne forslag innebærer også begrensninger.

Legene kan ikke holde liv i mennesker med medisiner politikerne ikke lar dem bruke, eller utstyr de ikke har. Sykehus kan behandle og kommuner kan gi pleie innenfor den kapasitet og økonomi de har, men ikke mer.

En kommune som for eksempel bruker pengene på skiferbelagte parkeringsplasser, kan ikke bruke de samme pengene på investering i flere pleiehjemsplasser.

Faksimile VG

Sykehusbehandling og pleie er rasjonerte tjenester i Norge.

De som er syke får behandling, så lenge det er ledig plass, og så lenge sykehuset har råd/lov til å gi dem den behandlingen. Eventuelt i den grad kommunen prioriterer å gi pleietrengende pleie i forhold til andre oppgaver.

Det er gratis å ha «ordrereserven» på venteliste, men behandling/pleie koster. Naturlig frafall i ventelister over tid vil bety at stat og eventuelt kommuner sparer penger.

Det lønner seg heller ikke å ha overkapasitet med tomme senger og ledige hender i perioder. Derfor er det greit å ha litt ventelister å sjonglere kapasitet mellom.

Slik er det, selv om de færreste politikere åpent vil innrømme at systemet deres faktisk fungerer slik.

Dette er virkeligheten i helse-Norge. Man kan lukke øynene og si at det ikke er slik. Eller man kan fornekte ting som kan oppfattes negativt og heller bare trekke frem positive sider ved systemet, men det er bare selvbedrag.

Pensjonert politiker Inge Lønning har noe som mange aktive politikere mangler mye av: Mot.

Mot til å fortelle sannheten, selv om den er så ubehagelig at man kan oppfattes som kynisk om man forteller den.

– Det er et selvbedrag at vi har så god råd at vi ikke trenger å prioritere. Uavhengig av hvor god økonomi vi har statlig og privat, er ikke midlene ubegrensede. Alt kan ikke betales samtidig, sier Lønning.

Man kan like eller mislike budskapet hans, men igjen: Ikke skyt budbringeren!

Debatten burde ikke dreie seg om hvorvidt man bør ha grenser eller ikke. Den debatten er bare et overfladisk skalkeskjul for feige politikere.

Debatten burde dreie seg om hvem som skal sette grensene. Og deretter klargjøre hva man kan forvente og ikke forvente å få offentlig finansiert behandling for i fremtiden. Hva blir samfunnets ansvar og hva blir den enkeltes ansvar? Det kalles vel også politikk.

Mange politikere bidrar til å holde liv i en oppfatning om at det er enkelte egenrådige byråkrater som finner på grenser helt unødvendig.

Det hadde sikkert vært meget behagelig om det hadde vært slik. Da kunne man bare reagere mot de byråkratene som heller vil la være å behandle selv om de har ubegrenset mulighet til å behandle.

I virkeligheten dreier det seg om det skal være folkevalgte, som må svare overfor velgerne, eller om det skal være byråkrater, som ikke stiller til valg, som skal sette grensene.

Mer: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

PS:

I sterk kontrast til enkelte oppslag om medisiner og behandlinger man sier nei til, fordi det koster for mye eller har for dårlig dokumentert effekt, står et samlet norsk stortings svineinfluensahysteri. Da var alle krav om dokumentert virkning og pris glemt. «Vi bevilger uansett den summen leverandøren forlanger, bare alle i Norge  kommer først i vaksinekøen og får dobbel dose», så ut til å være rådende norsk politikk den gang.

Det gjelder kanskje å alliere seg med lobbyister fra legemiddelindustrien for å få offentlig finansiering av store og små, eller reelle og innbilte helseplager?

Mer: Stygt spill bak store statlige medisinkjøp.

[polldaddy poll=3303821]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Annonser

Forskere sår tvil om influensamedisin

«Myndigheter over hele verden har brukt milliarder av pund på et medikament som vitenskapen nå ser seg ute av stand til å vurdere», skriver Dr. Fiona Godlee, sjefredaktør i BMJ, i gårsdagens leder.

Det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal forteller at produsenten Roche ikke har vært veldig samarbeidsvillig til å dokumentere at tidligere Roche-finansiert forskning hvor det påstås at Tamiflu har god effekt, faktisk er vitenskapelig etterprøvbar.

Vi kan ikke bevise at Tamiflu virker bedre mot alvorlig sykdom etter influensa enn billigere reseptfrie legemidler som aspirin, forteller et medlem av forskningsgruppen.

I høyden demper Tamiflu symptomene en dag. Det er ikke bevist noen effekt på lungebetennelse eller andre alvorlige sykdommer, skriver politiken.dk.

Dagbladet bringer nyheten til norske lesere.

Oppdatert: Hvis svineinfluensaen ikke hadde vært så lite dødelig, så hadde kanskje den dårlige effekten av medisinen blitt mer synlig? (TV 2: Svineinfluensaen mindre dødelig enn antatt.)

PS: Mens vi er inne på svineinfluensaen: Dyade-bloggen forteller at i Taiwan får folk et kålhode hvis de velger å ta vaksinen!

[polldaddy poll=2361524]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

Om svineinfluensa:

1. Forskere sår tvil om influensamedisin.

2. Farlig desinformasjon.

3. Første modige norske journalist i saken.

Om andre tema:

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Eksempelets makt.

3. Trengsel i skammekroken.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En baby i risikogruppen er blant de som er registrert døde av svineinfluensa i Norge (VG).

VG: Lagret vaksiner feil. Må foreta ny vaksinering av pasienter.

Vårt Land, VG: To av tre sier de vil ta eller har tatt vaksinen.

VG: USA tilbakekaller vaksine mot svineinfluensa.

TV 2: 800 000 vaksinedoser tilbakekalles i USA.

VG: Helsemyndighetene har erkjent at en dose Pandemrix er nok.

VG: Influensaaktivitet på nivå med normalen. (Men langt lavere dødstall av svineinfluensa. 27 døde foreløpig, mot 1000 til 1500 døde et normalår av vanlig sesonginfluensa.)

TV 2: To døde av svineinfluensa i Sverige.

TV 2: Høygravid fikk hjerneblødning etter svineinfluensavaksine.

VG: Lammet etter svineinfluensavaksine (Pandemrix).

VG: Hver sjette amerikaner har hatt svineinfluensa. (Men langt færre døde enn en vanlig sesonginfluensa, selv om myndighetene blåser opp dødstallene av svineinfluensa i media nå i forhold til hva de offisielt har registrert.)

TV 2: Smittetall på nivå med vanlig influensa. (Og langt lavere dødstall.)

Politiken.dk: (Kun 16 døde etter influensa i Danmark.)

Hier in deutsch.

Annonser