Noen spenningsmomenter

Meningsmålinger vi blir presentert i nasjonale medier forteller gjerne om et tenkt representativt landsgjennomsnitt, og sjelden om de spesielle kommunene der resultatene kan bli forholdsvis oppsiktsvekkende.

Her er en samling med kommuner der det kan være interessante eller uvanlige poenger å finne, samt noen navn som i det store bildet ikke er annet enn tilfeldige kandidater, men viktige nok for sin liste.

Fra partilederdebatten. Faksimile Dagbladet.

Av de åtte som deltok i partilederdebatten er det kun to som stiller til valg i lokalvalget 2011.

Den ene er Trine Skei Grande som står på 33. plass for Venstre i Oslo. Hun kan risikere å komme inn i bystyret. Venstre har fire kumulerte (eller fire med stemmetillegg).

De som har fått stemmetillegg fra sine partier får 1,25 stemmer for hver stemme partiet får. Slengere (personlige oppføringer av kandidatens navn) på andre partilister og kumuleringer (kryss) fra eget partis velgere gir en ekstrastemme. En kumulering/slenger tilsvarer da fire ordinære stemmetillegg.

Alle etter de med stemmetillegg, i dette tilfellet alle fra femte- til 65.-plass, står dermed likt i kampen om de øvrige representantplassene Venstre vinner utover de fire første. Ifølge pollofpolls ligger Venstre an til å få seks plasser i Oslo.

Den andre i partilederdebatten som stiller til lokalvalget er Turid Thomassen. Hun er førstekandidat for Rødt i Lillehammer. Det finnes også en annen Turid Thomassen som er førstekandidat. Turid Solberg Thomassen er førstekandidat for KrF i Nedre Eiker.

«Lokalvalg er personvalg» – En myte?

Noen stemmer på person, men slett ikke så mange om man skal tro en velgerundersøkelse fra lokalvalget 2007 utført av Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Stine Renate Otterbekk og Lawrence Rose.

Velgere som hadde brukt stemmeretten ble intervjuet. De fikk fire svaralternativer, og ble bedt om å si hvilket som er viktigst for stemmegivningen ved lokalvalg.

Få fram saken

Slik fordelte svarene seg etter kommunevalget for fire år siden, i 2007:

  • Lokale saker (42 prosent)
  • Allmenn tillit til et parti (37 prosent)
  • Listekandidater (11 prosent)
  • Rikspolitiske saker/forhold (10 prosent)

(Kilde: forskning.no)

Noen spennende kommuner

  • I Eid kommune fikk Arbeiderpartiet 6,1 prosent og Venstre 41,4 på en lokal måling. Strid om sykehusstruktur i Sogn og Fjordane ligger bak. Hva sier velgerne på valgdagen?
  • Hvor store utslag kan personer gi? I 2007 sto Per Ervik på førsteplass for FrP i Hitra kommune. De fikk 31,3 prosent av stemmene. I år står Per Ervik på førsteplass for Pensjonistpartiet. De er målt til 15,1 prosent, og tar fire representanter i kommunestyret, mens FrP halveres og får 15,6 prosent dersom målingen viser valgresultatet.
  • I Arendal kan en lokal liste, Verdipolitisk Parti, med Sanjin Salahovic på topp, få avgjørende betydning når makten skal fordeles.
  • I i Telemark samarbeider FrP (varaordfører) med AP (ordfører) og de rødgrønne støttepartiene SV og SP. Vil Høyre og Venstre få FrPs støtte etter dette valget, eller betaler de rødgrønne mer i politiske posisjoner til FrP?
  • Skedsmo kommune har vært styrt av AP-ordfører siden før kvinner fikk stemmerett i Norge. Blir tradisjonen brutt etter 101 år?
  • I Tynset har SV ordføreren, og med 19,5 prosent ser det ikke alt for mørkt ut for SVs Bersvend Salbu, men utfordrerne står i kø. Vil APs ordførerkandidat, Morten Sandbakken bli ordfører? «Bror hass» har vært det før. For SP. Nå er lillebror Dag-Henrik Sandbakken statssekretær for SP og storebror ordførerkandidat for AP. (Østlendingen.)

Har velgerne i Terra-kommunene tilgitt, eller går ingen partier fri fra sitt medansvar?

I «Terra-kommunene» ser det ut til at ordførere flest får gode valgresultater.

  • I Hattfjelldal stiller kun partiene AP, SV og SP. Klarer Terra-ordfører Asgeir Almås å forsvare valgresultatet fra 2007 på 57,1 prosent?
  • I Narvik stiller ikke Terra-ordfører karen Margrethe Kuvaas (AP) til gjenvalg. Ap holder stand og kan øke. Samarbeidskonstellasjonen AP, Høyre og KrF fikk 21 av 41 representanter i forrige valg. En lokal måling viser at de kan få 25 nå, men her er det mange ulike flertallskonstellasjoner, også uten AP.
  • I Haugesund ligger Petter Steen jr (H)  på en lokal måling an til å få 41,1 prosent. Litt over forrige valgresultat på 39,9. Her har både AP og H styrket seg, mens alle andre går ned i følge en lokal måling.
  • I Bremanger gjorde AP tidenes beste valg i 2007 med 48,1 prosent oppslutning. Terra-ordfører Kåre Olav Svarstad (AP) stiller ikke til gjenvalg, men velgerne i denne hardt rammede kommunen tilgir visst ikke partiet så lett, dersom man skal stole på en lokal måling med så få som 150 spurte. Dagens flertallskonstellasjon med AP og SV går fra 12 til 8 representanter av kommunestyrets 23 og det er åpent for nye flertallsforhandlinger i korridorene når valgresultatene er klare.
  • I Vik stiller ordfører Marta Finden Halset (AP) til gjenvalg. Sist fikk AP sammen med Sp 11 av 17 i kommunestyret. Siste fylkesmåling viser 10 av 17, men det er meget jevnt mellom AP og SP om å bli størst. Og det betyr vel noe for fordeling av verv?

Mer om Terra-kommuner: Rot bort pengene – staten betaler.

Valgdeltakelsen

Får vi en valgdeltakelse på over 70 prosent?

Valgdeltakelse ved kommunevalg siden 1983. (Full oversikt på SSB):

  • 1983: 72,1 %
  • 1987: 69,4 %
  • 1991: 66,0 %
  • 1995: 62,8 %
  • 1999: 60,4 %
  • 2003: 59,0 %
  • 2007: 61,2 %


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Annonser

For landet – i tiden

Tittelen er en liten omskriving av valgspråket til Carl Gustaf Folke Hubertus Bernadotte. Eller Carl XVI (den sekstende) Gustaf, til daglig kjent som svenskekongen. Han endret valgspråk fra «För Sverige – i tiden» til å praktisere «Ikke i Sverige – for tiden» da det stormet som verst rundt utgivelsen av boken «Den motvillige monarken».

Norske politikere kjemper også en stadig kamp – for å overbevise velgere om at akkurat de er mest for landet, og mest i tiden.

Svarene på om de lykkes med å få velgerne til å tro det, får de i valgene. Indikasjoner på hvordan velgerne oppfatter kursen, fra varselrop om mulig havari til kraftig vind i seilene, får de ved hyppige meningsmålinger fra byråer som lever av å levere stadig nye målinger til medier som gjerne trekker ut store overskrifter selv om det ikke er stort å konkludere ut fra.

Faksimile Nationen.

Avisa Nationen er talerør for Senterpartiet. De mener SP til enhver tid er best og «mest for landet», om ikke mest i tiden.

Når Nationen har stort førstesideoppslag om velger-ras for Senterpartiet, blir det lagt merke til også utenom Felleskjøpets kundekrets. (Nationen: SP kan gjøre sitt dårligste kommunevalg på 60 år.)

Partileder Liv Signe Navarsete har imidlertid forklaringen rede på dårlige Senterpartimålinger om våren.

-«På den tiden av året har våre velgere mye annet å gjøre enn å svare i telefonen,» sier hun.

Visstnok noe hun har lært av Johan J. Jakobsen, en forgjenger i partilederstolen. Eller rettere sagt: En forgjengers forgjengers forgjengers forgjenger … hvis man ser bort fra det korte vikariatet Lars Peder Brekk var fungerende leder før Navarsete ble valgt.

Johan Jakob Jakobsen, eller JJJ, var leder i SP fra 1979. Tre år etter at svenskekungen giftet seg med Silvia Sommerlath.

Da var gårdbruker omtrent synonymt med Senterpartimann. Og gårdbrukerkjerring var omtrent synonymt med medlem i Senterpartikvinnene.

Mobiltelefon fra 1980-tallet. Foto: Wikimedia commons.

Når en Senterpartivelger satt i traktoren på den tiden – for å pløye, slodde, harve, så, rulle, gjødsle eller sprøyte på denne tiden av året, måtte han eventuelt ha investert i noe slikt (bildet til venstre) for å bli nådd av meningsmålere.

Slike var det ikke mange av i traktorene eller i lomma på Felleskjøp-bunaden rundt omkring i SP-land. Gårdbrukerkjerringene som passet på lamming i fjøsene hadde gjerne heller ikke med dette svære apparatet det gikk an å ringe med. (Eller varme kaffekoppen på om den sto fastmontert på strømnettet.)

Nå har tidene endret seg. Til og med småbrukere har råd til, og har investert i moderne kommunikasjonsmidler som er absolutt bærbare.

Det er til og med mulig å snakke i mobiltelefonen via en teknisk innretning som på merkelig vis og helt uten ledninger overfører lyden ved hjelp av en liten dings man henger på øret, hvis man er i tiden, for å bruke det uttrykket.

Det skal ikke forundre meg om til og med Senterpartiets wonderboy, Ola Borten Moe, kunne snakke i noe slikt da han durte rundt på veiene i Trondheim i sin traktor, og uten førerkort for et par år siden (VG).

Det er mer som har endret seg siden Johan J. Jakobsens svar ga en god forklaring på hvorfor SP-velgere ofte ikke kunne svare når meningsmålerne ringte på våren.

Partileder Liv Signe Navarsete ser ikke ut til å ha fulgt med i tiden hvis hun tror at SP-velger i 2011 er synonymt med å sitte på traktoren på denne tiden av året. Eller når hun konkluderer som hun gjør om målingen.

Hun er på jordet, for å holde oss til hennes assosiasjoner.

Alle som er interessert i mer innsiktsfulle kommentarer om meningsmålinger enn hva pressen ofte slår opp anbefales på det varmeste å besøke nettsiden Poll of polls. Deres konklusjon er forøvrig at det ikke ser ut til å være dekning for å påstå noe velger-ras for SP.

For tiden.

Mer om SP:

Mer om kommuner:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Meningsmåling: SV under sperregrensen. SP best av småpartiene.

VG: Nå får kungen støtte av venner: -Vi var aldri på strippeklubben.  VG: Den norske kongen kunne aldri ha satt sin fot på en nattklubb. VL: Velgerne flykter fra FrP. VL: Øyvind Håbrekke (KrF): Moderne menn vil ikke være sæddonorer. VL: Peter Gitmark (Høyre) ber politiet etterforske skattefrie pengegaver fra Norge til israelske bosettinger. VG: Hareide om bunnmåling. -Skuffende for oss i KrF. VL: Høyre fester grepet. KrF under sperregrensen. VG: SP mest tilbake på ny meningsmåling. VG: Bøndene får 1,42 milliarder i landbruksoppgjøret med staten.

Annonser

Gjør klar til utblåsing

Oppdatert 14. mai. VG: FrP bryter egne skatteløfter.

– – –

Hver femte FrP-velger ved siste valg vil nå stemme Høyre. Mange har også hoppet opp på gjerdet, forteller professor og valgforsker Bernt Aardal på bakgrunn av en meningsmåling for ANB.

Målingen viser et brudd på en langvarig trend der både Høyre og FrP har vokst samlet sett uten å spise av hverandres oppslutning. Nå er det tilbake til en situasjon der disse to partiene har stor lekkasje til hverandre, men denne gang til Høyres fordel, mens gevinsten tidligere har vært hos FrP.

Faksimile Vårt Land.

Tross dette får Høyre og FrP samlet 48,6 prosent oppslutning på denne målingen. Det er ikke bare mye mer enn regjeringspartiene AP+SV+SP (36,8). (Da er SP inkludert selv om de ligger under sperregrensen med sine 3,8 prosent.)

Oppslutningen om H og FrP er faktisk større enn en tenkt storkoalisjon mellom de rødgrønne +Venstre (6,4) +KrF (5,2), tilsammen 48,4.

I praksis et uinteressant tall i forhold til et stortingsvalg, der geografi gir utslag på mandatfordelingen. (En måling i VG gir sentrumspartiene en nøkkelrolle, tross nedgang, fordi ingen blokker har flertall.) Det spørs også om FrP i det hele tatt er interessert i å være med i en regjering der de er lillebror.

De har avvist å støtte en ren H-regjering. Vil regjeringsstrategien til FrP, med å skvise Høyre ved å tvinge dem inn i en lillebrorsituasjon i regjering med  Frp, der Høyre må svelge kamelene og igjen tape oppslutning til storebror FrP, skremme partistrateger fra en eventuell variant der FrP får lillebrorrollen?

FrPs landsmøte til helgen får nok oppgaven å levere en utblåsning som skremmer og lokker gjerdesittere og Høyreoverløpere tilbake bak FrP-fanen.

Flere målinger gir bedre bilde

Nå skal man ikke legge for stor vekt på en enkelt meningsmåling. Dessuten er det stor forskjell på hva folk sier de vil stemme når det spørres om stortingsvalg i forhold til om det spørres om kommunevalg. Mange meningsmålinger i et større bilde viser mye mer enn en tilfeldig.

Der har pollofpolls.no gjort en fremragende jobb ved å gi alle interesserte enkel tilgang til målinger vektet og sortert på type valg og geografisk område. Deres kommunevalgbarometer viser temmelig stabil situasjon de siste ukene.

Faksimile pollofpolls.no

Lokale forhold avgjørende for posisjoner

Siden det er lokalvalg i år, er situasjoner i enkeltkommuner og de lokale kandidatene mer interessante enn ved et stortingsvalg. Ved å se gjennom ferske målinger på Pollofpolls finner man en måling som skiller seg spesielt ut.

FrP gjorde et rekordvalg i kommunen i 2007 med 31,3 prosent. FrPs førstekandidat den gang var aktuell som ordfører, men den tidligere varaordføreren i Hitra kommune, Per Ervik, meldte seg ut av FrP nylig. Ved høstens valg stiller han for Pensjonistpartiet som interessant nok får 10 prosent oppslutning i målingen en måned etter at partilaget ble stiftet. Like mye oppslutning som hans gamle parti FrP går ned i kommunen.

Faksimile pollofpolls.no

Årets lokalvalg er ikke bare et lokalvalg, men også siste mulighet for posisjonering før stortingsvalget i 2013. De som har ambisjoner om regjeringsmakt da vil gjerne vise til at de klarer å ha maktposisjoner i kommunene også.

Til helgen har FrP landsmøte.

Blir marsjordren å innta maktposisjoner i kommunene for enhver pris?

Vil de kvesse profileringen på områder der de skiller seg ut og har vunnet fra alle andre partier tidligere, for eksempel innvandring og strengere kriminalitetsbekjempelse?

Om jeg skulle gjette, ville jeg satse på begge deler.

(Oppdatert 13. mai: FrP-utspill om hard og simpel soning for utlendinger i VG. Og senere samme dag sannelig: Utspill om innvandrere av Oslo-representanten Christian Tybring-Gjedde. Ikke tilfeldig at FrP-representanter fra Rogaland ikke snakker negativt om innvandring.)

(Oppdatert 14. mai: Støre og AUF går på limpinnen og bidrar til å skape en forestilling hos de som ønsker strengere innvandrings- og integreringspolitikk av at FrP er alene om å føre en streng linje. Og så var dette bare et innlegg fra en representant, og ikke noe vedtak.)

Tiden vil vise hva prisen for de ulike partiene eventuelt er for å gå til sengs lokalt med utpreget rikspolitiske motstandere. Hvis man da ikke klarer å ri to hester i hver sin retning samtidig uten å miste det medieviktige smilet og tvinges til å vise et standpunkt i saker der partiet er delt. (Som FrP om arbeidslivsregler.)

Uansett er det vel en grei strategi for noen å fremstille seg som eneste alternativ til nasjonens fortapelse, og som uskyldig offer mot en stor fiende. Da er vel media greie å ha. Som et fiendebilde å peke på  …  og for å overbringe budskapet budskapene til velgerne i den enkelte sak.

(Oppdatert 13. mai: VL: FrP-Siv før landsmøtet. Til avisen som leses av mange kristne og verdiorienterte: Ja, til aktiv dødshjelp var et arbeidsuhell. Men i 2009 sa Jensen aktiv dødshjelp er gjeldende politikk om fem-seks år.)

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VL: SV vil ta bilen fra fedre som ikke betaler bidrag.

VL: Lysbakken: FrP bløffer om å bremse innvandringen.

-Skole er tradisjonelt en viktig sak i kommunevalgkamper. (VL: Skoleelever vil heller jobbe.)

VL: Bore gremmes over egen Erna-analyse. -Jeg tok feil.

Annonser

Bytt ut folket

«Hele 85 prosent av befolkningen mener at gode norskkunnskaper er det viktigste kriteriet for at innvandrere skal kunne bli integrert i det norske samfunnet. Dette viser Integreringsbarometeret 2009 utgitt av IMDi.«

Dette sitatet er innledningen på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets artikkel om den nylig publiserte undersøkelsen: Integreringsbarometeret 2009.

Dette var det eneste som var uthevet i fet skrift i presentasjonen. I tillegg var det nevnt som hovedfunn i rapporten og det funnet desidert flest svarte var viktigst.

Faksimile fra IMDis nettside.

Det forteller ikke VG sine lesere noe som helst om.

At gode norskkunnskaper er det kriteriet som aller flest nevner er ikke i det hele tatt nevnt i VGs artikkel om undersøkelsen. Til gjengjeld er det nevnt på side 6, side 7, side 20, side 21 og side 23 i rapporten. Den har kanskje ikke VGs journalist lest? Eller gambler noen i VG på at deres lesere ikke søker informasjon på egen hånd?

Faksimile VG

Hva har så VGs intervjuobjekt, Barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken (SV), fått ut av rapporten?

  • Han er misfornøyd med folks svar og meninger.

Han mener kanskje at folket burde byttes ut?

  • I tillegg er han misfornøyd med at politikerne snakker om feil ting når de velger å snakke om enkelte problemer rundt integrering.

Han får kanskje skynde seg å bytte ut folket før de finner på å bytte ut noen politikere  da? (Oppdatert 30. mai. Meningsmåling VG, TV 2.)

– – –

Noen av funnene i rapporten er at:

  • Gode norskkunnskaper topper lista over hva befolkningen mener er viktig for god integrering, mens det å kunne forsørge seg selv gjennom arbeid inntar en god andreplass. Å ha et felles verdisett med og å være mest mulig lik den øvrige befolkningen, anses som mindre viktig.
  • Befolkningen er delt i synet på innvandring.
  • Det er bred aksept for at innvandrere både kan beholde sine tradisjoner og passe inn i det norske samfunnet.
  • Rundt seks av ti er helt eller delvis imot at kvinner bærer hijab på arbeidsplassen, på skolen og som ansatte i stat eller kommune, og nesten fire av ti er helt eller delvis imot bruk av hijab på gaten.
  • Flertallet ønsker ikke at egne barn skal gå på skole med høy andel elever med innvandrerbakgrunn, men det er skolens resultater som betyr mest for valg av skole.
  • Det er en økning i andelen som mener at innvandring og integrering er et av de viktigste samfunnsspørsmålene.

[polldaddy poll=3271426]

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. «Drep de som fornærmer Islam.»
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om integrering:

VG: Domstoladministrasjonen ombestemmer seg: Vil allikevel ikke forby hijab i domstolene. VG: Boksemester er Lysbakkens forbilde. VG: Fikk sjokk da jeg kom med hijab.  VG: Alle vet hvilken kaste de tilhører. VG: (Maryam giftet seg med en fremmed  fra samme kaste/rase etter krav fra faren og pakistansk skikk. Huma giftet seg etter eget valg, utenom kasten, og opplever å bli baksnakket i det pakistanske miljøet i Norge.) VG: SV vil ikke forby hijab i skolen. VG: Bruk av hijab på skolen kan bli forbudt – men bare hvis bruken øker. TV 2: Slakter UDIs prestisjeprosjekt. Dårlig saksbehandling hindrer effekt  i kamp mot proformaekteskap. VG: Hijab gjør jentene mindreverdige. VG: 5-åringer bruker hijab på skolen. vl.no: Jens: -Marsjordre for bredere religionspolitikk. vl.no: Riksantikvaren vil verne moskeer, synagoger og andre religiøse bygninger.

Mer meningsmåling.

Og mer intolerante muslimer som truer med dødsstraff for medarbeidere i Kirkens Nødhjelp som er beskyldt å forkynne kristendom i Afghanistan. KN avviser beskyldningene. Og statsråd Audun Lysbakken synes kanskje det er feil å snakke om slikt så lenge han ikke har godkjent debattemaet?

Surpomp

Media flommer over av meningsmålinger. Noen tar kanskje ulike målinger på blodig alvor, mens andre har et mer avslappet forhold til meningsmålinger som stadig kan endre seg. (Oppdatert 3. mai: Rent flertall for H og FrP i april, TV 2.)

Jeg hadde et inntrykk av at FrPs leder Siv Jensen hadde et avslappet forhold til meningsmålinger, men det er basert på mediefremtreden mens hun ledet Norges største opposisjonsparti. Inntrykket var at hun avslappet og med et smil stadig feide gode målinger til side, og uttalte at «det er lenge til valget«.

Hvis VGs gjengivelse er korrekt, så har Siv Jensen et problem i forhold til sin oppførsel når hun skjeller ut velgerne. Også svært mange av FrPs egne velgere. (Oppdatert: Les om en annen i FrP-eliten som ikke liker å omgås velgere og vanlige mennesker på  TV 2.no)

Faksimile VG.

I den grad man skal stole på målingen, så forteller den ikke det som Siv Jensen later som, eller hva hun eventuelt har misoppfattet.

Dette dreier seg ikke om at sosialistiske velgere ikke vil ha Siv Jensen som statsminister. 18,1 prosent av velgerne foretrekker Siv Jensen som statsminister. Betydelig færre enn de som i meningsmålinger sier de vil stemme FrP.

I stedet for å skjelle ut velgerne, og fremstå som en surpomp når en måling går henne personlig imot, så kunne en annen mulighet ha vært å finne ut om det faktisk er slik, og hvorfor kun seks av ti FrP-velgere vil ha Siv Jensen som statsminister. Mener du virkelig at fire av ti FrP-velgere er «sosialister som liker Jens bedre enn deg», Siv?

Er målingen bare et utslag av tilfeldigheter som i stor grad er påvirket av en øyeblikksstemning etter det som FrP selv kommuniserte utad som et grasrotopprør mot ledelsen? Er dette mange av FrP-velgernes reaksjon mot «ledelsen»?

Eller er dette et bilde som passer inn i en lengre trend av målinger?

Faksimile TV 2.

Selv kunne jeg ikke vært mindre interessert i en meningsmåling enn en slik akkurat nå. Hva et utvalg velgere svarer tre år før stortingsvalget, om en hypotetisk situasjon som ikke en gang er avklart som en flertallsmulighet, er ikke noe å bry seg om. Langt mindre noe å hisse seg opp over.

Det er mye viktigere for folk flest hva politikerne mener om viktige saker som rettssikkerhet, personvern og Datalagringsdirektivet.

Prøv heller med en fornuftig tilnærming til slike undersøkelser, Siv Jensen.

Surpomper som skjeller ut velgerne slår ikke godt an. Det har også Storbritannias statsminister nylig demonstrert for de som vil lære hvordan man ikke omtaler velgerne dersom man skal fortjene velgernes respekt.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: (Meningsmåling.)

vl.no: (Meningsmåling.)

TV 2: Erna Solberg: Dat kan bli Siv/Erna-regjering.

VG: Meningsmålinger: Rent flertall for Høyre og FrP i april.

Dårlig grasrotfølelse

Populariteten til statsminister Jens Stoltenberg har falt betydelig på en måned. Kommentarer til en undersøkelse for Dagbladet peker på for lite synlighet i islamdebatten som årsak.

I januar mente 39 prosent at han gjorde en god jobb, mens i februar er dette sunket til 31 prosent. I januar mente 11 prosent at han gjorde en dårlig jobb, mens dette nå er steget til 14 prosent.

(Synovate for Dagbladet.)

Jeg tror professor, valgforsker og AP-medlem Frank Aarebrot er inne på en del av kjernen av Stoltenbergs problem, men at saken ikke er så enkel som at Stoltenberg bare ikke er interessert i slike problemstillinger. (Trolig mener Aarebrot mer enn Dagbladet har plass til å gjengi.)

For Stoltenbergs og Arbeiderpartiets del er det også et problem at han ikke ønsker å stå frem i offentligheten med skarpe og tydelige standpunkter i høyt profilerte saker der noen kan mislike klarheten.

Forkortet og brutalt sagt så gir svært mange av de med stemmerett blaffen i hva andre enn statsministeren uttaler. Hva andre i regjeringen måtte uttale om en sak, blir ikke tatt som uttrykk for hva statsministeren står for. Det hjelper ikke hva Jonas og Knut sier på vegne av Jens.

dette området viser Jens Stoltenberg dårlig grasrotfølelse. Det kan også være sterkt influert av rådgiveriets makt. (Mer: Glattere politikere.)

Det hjelper heller ikke sjefen at en av hans statsråder (Trond Giske) vet å spille på andres popularitet for å innkassere gevinst, når resultatet utad fremstår som dårlig intern kommunikasjon i regjeringen.

Faksimile Dagbladet

Meningsmålingsbyråene gjennomfører stadig egne målinger for ulike partier. Det er ikke greit å vite hva man skal tro om ikke-offentliggjorte resultater og trender, men i noen sammenhenger kan man støte på ivrige tilhengere av den ene eller andre som bruker slike resultater i sin argumentasjon. Noe kan man også tolke ut av enkelte partiers retorikk.

Regjeringens mest konfliktskye trio: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Storberget, kommer nok til å møte hardere skyts fra enkelte politiske motstandere når det gjelder islam/innvandring.

SP og SV vil kun ha biroller, men deres velgere står normalt på hver sin side. Et utydelig SP kan gi velgerflukt til FrP, mens et utydelig SV kan gi en regnbueflukt.

Opposisjonen er imidlertid også splittet. Det er ikke bare regjeringen som, for å bruke Høyre-nestleder Erling Laes ord i Dagbladet: «har så sprikende meninger i integreringsdebatten at de kan framstå som et «offentlig seminar uten ordstyrer»

  • KrF er vaksinert mot religionskritisk debatt og karakteriserer heller all kritisk debatt om enhver religion som hets. Deres løsning er å forby religionskritikk (blasfemi) og lukke øynene for religioners og religionstolkeres mange feil og overgrep. (Mer om KrF: …dog fred er ei det beste.)
  • Venstre har nok med seg selv. Og, i den grad de fortsatt deltar i offentlig debatt, velger de å bruke det meste av sine minutter i media på prinsipielle debatter om helt andre saker enn det store velgermasser er opptatt av.

Det trenger ikke være uviktig og galt det Venstre gjør, men en naturlig konsekvens må bli at partiet innser at deres viktigste rolle da ikke lenger er som parti, men som liberal prateklubb for de alltid få rettroende. Venstre kunne lære noe av å se på hvordan Arbeiderpartiet fra 1920-tallet endret seg fra en innadskuende prinsipiell klan til å bli et parti mange med stemmerett fant en sak å stemme på.

(En typisk Venstredebatt: Respekten for deg.)

  • FrP har tidligere klart å etablere stor troverdighet blant velgerne innen innvandring/islam og har levd godt på at en god del velgere tror partiet mener både det ene og andre. (Fiffig bruk av utspill fra enkeltpersoner i media, mens program og forslag i Stortinget kan si noe annet.) Mange av en-saks-velgerne har nok langt i overkant forhåpninger til hva slags konkrete endringer FrP egentlig er i stand til å stå for. Allikevel vil de fremstå som det klareste alternativet til Jens Stoltenbergs linje, så lenge «strengere» er akseptert som måleenhet. Partiets største fordel fremfor andre partier innen innvandringsdebatt er at de tilsynelatende har større lojalitet til en linje, og ikke flere talsmenn som sender ut «prøveballonger» i helt ulike retninger. En mulig svakhet er at de i jakten på makten bærer på noe deres eneste tenkelige samarbeidspartner muligens kan se på som «en råtten portefølje». En avveiing mellom å kommunisere noe helt annet til deler av velgerne enn til en mulig samarbeidspartner er nok ikke enkelt, men en utydelig Jens Stoltenberg gjør det enklere.
  • Høyre har opplevd stor vekst på meningsmålingene etter valget, og har i flere målinger passert storebror/lillebror FrP. Dette kan tolkes som at Høyre har vunnet på å ikke fokusere på mulige regjeringspartnere og fiktive samarbeidskonstellasjoner, men heller konsentrere seg om å formidle egen politikk. Når det gjelder islamdebatten oppfattes imidlertid dannede Høyrefolk å være i en skvis mellom «ansvarlighet» og «uansvarlighet». Og det er ikke gitt at de som definerer ansvarlig og uansvarlig har bedre grasrotfølelse enn Jens Stoltenberg.

Uansett kan trolig Jens Stoltenberg slappe av når debatten stilner og avløses av mediafokus på noe helt annet.

Hans regjering går videre på walk-over fordi motstanderne ikke klarte å stille lag.

 

[polldaddy poll=2780863]


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Kanskje ikke så dumt.

5. Lapskausdemonstrasjon.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Haakon: – Min avgjørelse å delta i Giskes utvalg.

VG: Tine fikk kronprinsens plass. VG: Stoltenberg: Klokt at kronprinsen er ute. TV 2: (AUF og SU uenige med sitt tidligere medlem Trond Giske. For mange rike arvinger og for få gründere i rådgivergruppen.) Vårt Land: Stoltenberg godkjente ikke kronprinsverv. Kronprinsen ut av Giske-utvalg.

 

Uforståelig bom av Jens

Oppdatert 18. desember. TV 2: EU ført bak lyset av regjeringens biodieselskryt.

– – –

Det rødgrønne regjeringsprosjektet har overlevd mange kompromisser gjennom drøyt fire år. Også i saker som er betraktet som veldig viktige for enkelte av partnerne som har tapt. De har overlevd ett valg, men Jens Stoltenberg har nå presset gjennom en biodieselavgift som kan være spikeren i kista for at han leder regjeringen etter neste valg. (Oppdatert: VG-kommentator: Jens sa han aldri ville ha foreslått dette i et valgår.)

Man kan også spekulere i om særlig SV kan komme til å bryte ut av regjeringen, heller enn å bli med skuta til Jens ned, bundet til masta med blant annet vedtak som «ingen andre enn Jens vil ha». (APs stortingsgruppe la press på Jens, VG, men uten å vinne.) (Oppdatert: TU, VG: Solheim gadd ikke svare Stortinget om biodiesel.)

Magnus Takvam (en ellers godt orientert og reflektert politisk kommentator i NRK),  hadde på Dagsnytt i dag tidlig, problemer med å finne en forklaring på hvorfor Jens velger å gjøre dette. Det kan virke som ubevisst politisk harakiri.

Minst 55 av de 86 rødgrønne stortingsrepresentantene har vært sterkt imot avgiften de nå er tvunget, av Jens, til å stemme for, ifølge en kartlegging foretatt av VG. Da er det maksimalt kun 31 av de 169 representantene på Stortinget som er for det som alle regner med blir vedtatt i kveld. «Jens Stoltenberg begynner å nærme seg en folkevalgt diktator«, sier Uniol-ansatte. Selv om Jens er døv for uttalelser fra gølvet, så er det flere som har protestert.

LO har protestert, miljøbevegelsen har protestert og industrien har protestert. Om man skal dømme etter en meningsmåling så har også mange av APs velgere protestert.

En nedgang på sju prosentpoeng når man har lagt frem alle godbitene i neste års statsbudsjett, må tolkes som et signal om utbredt misnøye med biodieselavgiften blant egne velgere.

Jens har ikke bare provosert egne velgere og regjeringspartnere. Han har også klart å legge det brede klimaforliket dødt. Et bredt forlik han tidligere har skrytt uhemmet av. (H og V betrakter nå forliket som dødt. KrF vil «foreta obduksjon» før de erklærer det dødt og begravet, Vårt Land, VG.)

Hadde det enda vært en viktig sak for Jens, så kunne samarbeidspartnere i ulike posisjoner ha forstått hva han holder på med. Spørsmålet er kanskje om han helt ut forstår det selv?

Dersom vedtaket fører til mindre bruk av biodiesel, tapt troverdighet overfor regjeringens langsiktighet og forutsigbarhet og nedleggelse av biodieselproduksjon på grunn av manglende lønnsomhet, så står seierherren igjen uten de tilhengerne som gjør at han kan være «nærmest en folkevalgt diktator».

En annen mulighet er at folk glemmer dette når neste sesong av X-factor eller lignende starter. Da sitter Jens trygt.

[polldaddy poll=2306237]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 26. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

3. Troverdig gjetting?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: SV bør definere en smertegrense.

TV 2: Stoltenbergs popularitet stuper.

TU: Krever oppvaskmøte om klimaforliket.

TU: Unngår skifteretten.

TV 2: Biodieselavgiften er en gavepakke til oljeselskapene.

TV 2: Uniol ber om gjeldsforhandlinger.

VG: Ansatte var nesten sikre på å miste jobben i dag. Skjebnedag på Uniol.

TV 2: AP svinger partipisken for biodieselavgift.

Vårt Land: Stoltenberg nektet å svare.

VG: Stoltenberg nektet å svare på om han hadde stilt internt ultimatum.

TU: Urealistisk å nå målet innen 2011, sier bransjen.

TU: Biodrivstoffproduksjon av alger og tare kan redde dødt hav.