Lokker kriminelle til Norge

Oppdatert:

  • 26. august. TV 2: Fine norske fengsler virker ikke avskrekkende på kriminelle østeuropeere.
  • 13. juni. VG: Høyre vil ha egne avdelinger med enklere standard for utenlandske fanger i norske fengsler, og kjøpe soningsplasser i andre land. TV 2: Erna Solberg vil stoppe kriminelle på grensen.

– – –

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Blogginnlegget er republisert.

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Storberget og Solberg i klinsj om kriminalitetspolitikk. Storberget har en helt annen virkelighetsforståelse. TV 2: Utsetter forslag om strengere voldsstraffer.   vl.no: Prostituerte tilbake på gata i Oslo.  VG: Vil tiltale gjengbrødre for bestillingsdrap.  VG: Knivstukket på kafé i Oslo. Politiet har ingen mistanker om gjengopprør.  VG: Brukte tre år på voldssak. I mellomtiden døde offeret.  VG: Oslos paradegate har igjen blitt Norges sex-gate.  VG: André Oktay Dahl (Høyre) og Per Sandberg (FrP): – Et sørgelig signal til voldtektsofre.  VG: Høyesterett reduserte historisk voldtektsstraff.   VG: Tidligere fengselsdømt psykiater tiltalt for smugling av 10 millioner sigaretter.   TV 2: Fire års fengsel for grovt økonomisk utroskap. Fordi forholdene skjedde for ti år siden ble over halvparten av fengselsstraffen gjort betinget.    TV 2, VG: Ber Norge åpne fengslene for krigsforbrytere. (I betydningen ta imot, ikke slippe ut! Min anm.)    VG: Risikerer 21 års fengsel for tre brutale voldtekter og grovt ran.    VG: Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for kriminelle.     VG, TV 2: Rumener fikk sju års fengsel for grov vold og ran i Bergen.     vl.no/Dagen: Knutby-morder under tvangsbehandling får bo alene.   VG: Innsatte kan bli satt fri under streik.  TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen. VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales. GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

Annonser

Lokker kriminelle til Norge

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Innsatte kan bli satt fri under streik. TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen.

VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales.

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Annonser

Alt for Norge

Oppdatert 4. februar. TV 2: Claes Joachim begraves fredag.

TV 2, VG: Båren med Claes Joachim Olsson til Norge.

– – –

En ny nordmann fraktes hjem i kiste fra Afghanistan etter å ha mistet livet i «kongens klær».

Jeg har ikke funnet noen samlet oversikt med nordmenn som er døde under militærtjeneste i inn- og utland. Derfor har jeg samlet dette ut fra kilder tilgjengelig på nett.

Hver for seg har flere av kildene (også Forsvaret) feil og mangler. Det er tildels betydelig avvik i antall opplyste døde i samme tidsrom når man sammenligner Forsvarets informasjon i media med private militærtjenesterelaterte nettsider. Samlet blir imidlertid denne oversikten mye bedre.

– – –

Dagbladet har gjengitt følgende NTB-oversikt over nordmenn omkommet under militærtjeneste i Afghanistan.

• 25. januar 2010 ble en norsk soldat i Afghanistan (Claes Joachim Olsson, 22) drept da kjøretøyet han satt i kjørte på en veibombe.

• 17. april 2009 ble den 30 år gamle norske etterretningsoffiseren kaptein Trond Petter Kolset fra Steinkjer drept av en selvmordsbomber vest for Mazar-i-Sharif i Badghis-provinsen.

• 8. november 2007 ble den 22 år gamle soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en veibombe nord for Maimana i Faryab-provinsen.

• 23. juli 2007 ble den 33 år gamle spesialsoldaten Tor Arne Lau-Henriksen skutt og drept i et angrep i Lowgar-provinsen sør for Kabul.

• 23. mai 2004 ble den 29 år gamle soldaten Tommy Rødningsby drept under et rakettangrep mot en bilkolonne i Kabul.

– – –

31. mai 2007 opplyste generalinspektør i Hæren, Robert Mood, at 14 militære hadde mistet livet under tjeneste i Norge i perioden 1997-2007. I samme periode hadde én mistet livet i utenlandsoperasjoner, opplyste Mood i følge (Aftenposten).

milforum hevdes det at flere dødsfall under utenlandsoperasjoner mangler i oversikten Mood ga.

Norsk veterannett navngir hele 8 nordmenn som døde i utenlandstjeneste i tiden 5. mai 1997 – 23. mai 2004. Betydelig flere enn hva generalinspektøren for Hæren opplyste, dersom media har gjengitt ham riktig.

– – –

I mars 2006 skrev NA 24 at 42 personer har omkommet i forbindelse med militær virksomhet i Norge fra 1990 til 2006. En gjennomgang av deres oversikt viser at 7 av disse var utenlandske soldater på øvelse i Norge.

Da gjenstår 35 døde norske soldater under militærtjeneste i Norge i løpet av den perioden. Her er dødsfall i fritiden under militærtjenesten ikke medregnet.

Følgende ulykke i 1997 er ikke med i oversikten Mood ga i 2007, men er med i oversikten NA 24 har utarbeidet, basert på kildene; bladet Soldatnytt og pressetjenesten Retriever:

FEBRUAR 1997: En soldat ved Setermoen i Bardu omkom under fysisk trening i en hoppbakke. Soldatene akte puljevis ned unnarennet i gummibåter, og soldaten omkom da flåten veltet.

– – –

Forsvaret opplyser at 21 nordmenn mistet livet under UNIFIL-tjeneste i Libanon fra 1978 til oppdraget ble avsluttet i 1998. Her er også dødsfall i fritiden og utenfor Libanon medregnet.

– – –

I en debatt på milforum listes følgende opp som omkomne under militærtjeneste i utenlandsoppdrag i perioden 1978-2007.

1978 – Libanon Helge Trevland
1979 – Libanon Jostein Berg
1979 – Libanon Frode Eriksen
1979 – Libanon Egil Kjeldaas
1979 – Libanon Kjell E. Ruud
1979 – Libanon Jarle Warberg
1981 – Libanon Harald Holven
1982 – Libanon Robert Ekrheim
1983 – Libanon Agnar Jon Blålid
1986 – Libanon Kjell Nordbø
1986 – Libanon Odd G. Toften
1986 – Libanon Svein Fagerness
1987 – Libanon (Israel) Leif Tore Bø
1988 – Libanon Frank Løvik
1989 – Libanon Tor M. Bruheim
1989 – Libanon Arild Grotle
1989 – Libanon Rune Opland
1990 – Libanon Gunnar Bærheim
1991 – Libanon (Kypros) Kjell F. Eidseter
1993 – Bosnia Vidar Grønlien
1993 – Libanon Gorm B. Hagen
1993 – Somalia Per E. Igesund
1994 – Bosnia Bjørn A. Hansen
1994 – Bosnia John E. Bentstuen
1995 – Libanon (Kypros) Ellen Ferdinandsen
1995 – Bosnia Atle Thonstad
1997 – Bosnia Ole Ivar Svanheld
1999 – Bosnia Tore Kjøsnes
2000 – Kosovo Leon K. Martinsen
2004 – Afghanistan Tommy Rødningsby
2007 – Afghanistan Tor Arne Lau-Henriksen
2007 – Tadsjikistan Arne Steen
2007 – Tadsjikistan Morten Lødøen
2007 – Afghanistan Kristoffer Sørli Jørgensen

– – –

Norvetnett har den mest komplette oversikten med nordmenn som har mistet livet under militære utenlandsoppdrag. 51 kvinner og menn fra 1952 til 2010:

Hærens blad, Hærfra, publiserte følgende oversikt i 2004:

Kilder i Forsvaret har opplyst at det også er dødsfall under utenlandstjeneste som ikke er inkludert på denne listen. Det er dødsfall av en type som normalt heller ikke omtales i media, men likefullt har de mistet livet mens de var i Forsvarets tjeneste.

– – –

Dødsulykker under militærtjeneste i Norge som er arbeidsulykker skal innrapporteres til Arbeidstilsynet.

En gjennomgang av Arbeidstilsynets rapporter siden 2001 viser kun ett omtalt dødsfall i Forsvaret (påkjørsel, Rena 2009). I perioden 2001-2008 var bransjeinndelingen annerledes enn fra 2009. Det kan virke som om arbeidsdødsfall i Forsvaret ikke er omfattet av rapportene i den perioden.

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Forbereder stor offensiv i sør-Afghanistan.

TV 2: Norske soldater oftere i kamp i Afghanistan.

TV 2: Frykter han skal miste flere medsoldater.

VG: Norske soldater krever høyere lønn for å risikere livet i utenlandsoppdrag.

VG: Taliban benekter at de har hatt hemmelige samtaler med FN og Kai Eide.

TV 2: Angrepet på de norske soldatene var planlagt.

VG, Vårt Land, TV 2: Taliban har hatt hemmelige møter med Eide.

VG: Norge vil ikke bidra til «Talibanfond» i Afghanistan.

 

Annonser