Muhammedbilder vanlig i muslimske land

Oppdatert 19. august. Muslimer ødelegger historiske monumenter og bilder for å få virkeligheten til å stemme med kartet, deres versjon av Islam. Selv om de både ødelegger historiske verker og kunstverk og fornekter Muhammedbilder, har ikke-muslimer både lov og plikt til å prøve å informere de som lider under vranglære.

– – –

De siste årene er det blitt spredd en påstand fra talsmenn for muslimer om at det er et bildeforbud i Koranen, og at det er krenkende overfor muslimer å avbilde profeten Muhammed.

Denne påstanden stemmer ikke med virkeligheten og den praksis som har eksistert i flere muslimske land i mange hundre år.

Profeten Muhammed, til høyre, rir på buraq. Bilde fra 1436. Kilde: Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.

(Link til bildet i full størrrelse.)

– Det er klart at man i samtale med en imam eller en annen type religiøs leder kan få opplyst at i islam er det totalt avbildningsforbud når det gjelder mennesker og andre levende vesener, sier Richard Johan Natvig, førsteamanuensis ved UiB, og leder for forskningsprosjektet «Muslimsk populærikonografi».

Sannheten er at det innenfor islam er lange tradisjoner med avbildninger av Mohammed, mens mange geistlige muslimer vil hevde at det er et bildeforbud. Dette forbudet er langt ifra en universell praksis. Et av religionsvitenskapens største problemer har vært at forskningsobjektene stort sett har vært lærde, strengt religiøse menn fremfor dagligpraktiserende religiøse mennesker, som jo utgjør det største flertallet. I tillegg har vestlig forskning på islam hatt en tendens til å anse sunni-islam for normativ, og sjia-islam som et avvik. (Studvest).

Her er et bilde av Muhammed på en plakat i Iran, fra 1990-tallet.

Plakat av Muhammed, fra Iran, 1990-tallet. Gjengitt fra Universitetet i Bergen.

Og her et postkort fra muslimske Algerie fra ca 1920-tallet. Kortet viser Muhammeds (i rødt) flukt fra Mekka.

En spansk Koran fra 1932 gjengir Muhammed slik:

Muhammed i spansk Koran, 1932.

Dette bildet av den unge Muhammed har vært til salgs online. Den kvinnelige kunstneren bor i Teheran og har fått godkjennelse fra en islamsk lærd og myndighetene til å selge bildene fordi de skal vise Muhammed før han møtte engelen Gabriel og fikk de første visjonene sine.

Den unge Muhammed. Av Oranous, kvinnelig iransk kunstner.

De eldste bildene av Muhammed man kan vise frem i dag, stammer fra 1200-tallet, men det finnes opptegnelser om eldre bilder. De eldste kan være allerede fra de første årene etter Muhammeds død i år 632 etter vestlig tidsregning.

«I den islamske litteraturen finnes henvisninger til tidlige representasjoner av Profeten Muhammed som ikke eksisterer i dag. For eksempel beskriver Dinawari, en lærd som levde på 800-tallet, en gruppe portretter som en utsending fra den første kalifen, Abu Bakr, skal ha sett i Konstantinopel. Samlingen inneholdt portretter som representerte Adam, Abraham og Muhammed. Abu Bakr var kalif fra år 632, da Muhammed døde, og fram til 634.»

I følge religionsforsker Ingvill Flaskerud har ikonografien med avbildninger av Muhammed tradisjonelt foregått i områder fra Iran i Midt-Østen til Senegal i Vest-Afrika.

«Ikonografien har endret seg gjennom tidene. Muhammed har blitt framstilt uten slør for ansiktet og med slør for ansiktet, mens noen motiv omgår det figurative fullstendig og benytter seg av et symbolsk språk hvor Muhammed er representert med en rød rose. Figurative framstillinger er helst vanlig blant sjiamuslimer, selv om ikke alle sjiamuslimer er kjent med denne siden av deres religiøse tradisjon. Sunnimuslimene vil i hovedsak avvise at man kan lage avbildninger av Profeten, selv om man kan finne eksempler på slike bilder i sunndominerte områder. Variasjonene skyldes ulike religiøse holdninger til bruk av figurative representasjonsformer, men detaljene omkring dette er ikke klart og det gjenstår mye arbeid i studiet av islamsk bildekunst. De ulike framstillingsmåtene viser imidlertid at man ikke kan snakke om et generelt bildeforbud i islam, verken i teologisk eller praktisk forstand. I stedet har det i løpet av islams historie utviklet seg ulike tolkningstradisjoner i spørsmålet om bildebruk.»

Masseproduserte fargetrykk med religiøse motiv er i dag i sirkulasjon i mange land, for eksempel Senegal, Syria, Egypt, Tyrkia, Pakistan og Iran. Motiv som sirkulerer i sunnidominerte miljø presenterer hovedsakelig symbolske framstillinger av Muhammed, mens man i sjiadominerte områder også finner figurative framstillinger.
Figurative framstillinger av profeten Muhammed er imidlertid svært populære og utbredt i Iran og andre sjiadominerte områder. Ett motiv som gjentas i ulike variasjoner er Muhammed representert med mørkt skjegg og mørkt hår ned til skuldrene. På hodet har han en grønn turban. Han ser ikke direkte på betrakteren, men ut til siden. I den ene hånden holder han en bok, Koranen, og den andre er rettet oppover, med en løftet pekefinger.
Kilde: Profeten Muhammed i islamsk bildekunst, Ingvill Flaskerud, Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø, 2006.

Når talsmenn for islam i Norge avviser denne siden av historien, kan det være et uttrykk for at de tilhører en retning av Islam som ikke aksepterer dette.

Det er klinkende klart at avbildning av profeter og Gud er helt forbudt i islam.

Mahmood Ahmad fra Muslimsk studentsamfunn, ( MSS) til Universitas.

Dagbladet har tidligere gjengitt blant annet dette bildet av en ung Muhammed som henger på gata i Teheran.

Faksimile Dagbladet.

Virkeligheten gjør imidlertid ikke inntrykk på en av de ledende talsmenn for Islam i Norge som har sin egen virkelighetsoppfatning han vil prakke på oss alle som den eneste Sannheten med stor s.

– Jeg har aldri vært i Iran, men jeg har spurt flere som har vært der. De sier at de ikke har opplevd å se bilder av profeten i Iran. Etter min mening finnes det ikke et eneste bilde av Muhammed.

Basim Gozlan, Forstander i det Muslimske forbundet til Dagbladet.

Etter å ha fortalt at dette er hans egen mening, fortsetter den tidligere lederen i Islamsk Råd Norge som om hans egen mening er den eneste korrekte oppfatningen som alle muslimer er enige om:

Det er ikke et direkte bildeforbud i Koranen, men muslimer er enige om at dette er forbudt.

Når norske myndigheter og debattanter i offentligheten legger til grunn at de som selv aldri har vært i Iran, og selv aldri har snakket med noen som har sett bilder, skal legge sin egen snevre oppfatning til grunn som den ufravikelige sannheten alle må rette seg etter, så blir dette for dumt.

Når norske myndigheter, universitet og forlag sensurerer faktaopplysninger om at det faktisk har vært en bildetradisjon i deler av Islam, så er dette å sammenligne med historieforfalsking.

Hva blir det neste? Spør du Basim Ghozlan (og hans likesinnede) om han tror på Holocaust eller om den historien vi får presentert i norske lærebøker er feilaktig, så har han sikkert sin mening om det også. Eller han har en mening om homofiles rettigheter og plass i samfunnet.

Når ekstremistenes versjon av Islam skal være den eneste lovlige å forholde seg til, har dialogpartnerne i og rundt Islamsk Råd Norge vunnet, og religionsfrihet, akademisk frihet, ytringsfrihet, kunst og historie med mye mer har tapt.

Det kreves mot for å stå opp mot ekstremister, men det er nødvendig om man vil unngå at ekstremistene endrer historien.

Islamistenes revisjonisme står ikke noe tilbake for den revisjonisme enkelte andre vil bedrive av vår nære historie.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om Muhammedbilder:

Expressen: Muhammed-bilder vanliga inom Islam.

Muhammedbilde fra 1300-tallet.

Muslimske populærbilder.

Mohammed ImageArchive (og flere). Diverse nye og gamle bilder laget av muslimer og ikke-muslimer.

Faces of Mohammed. Historiske bilder, nyere karikaturer som skapte strid i 2006 og informasjon om ulike syn innen Islam på Muhammedbilder.

Wikipedia (engelsk) om tradisjonen med Muhammedbilder innen Islam.

Følgende er hentet fra «Fromhet i bilder«:

«I enkelte oppslagsverk og bøker om islam kan man komme over den påstanden at selv om profeten Muhammad tidligere er blitt framstilt i bildeform, så er ingen form for bildeframstilling av ham tillatt i vår tid. Det gjenspeiler situasjonen i sunnimuslimske områder, der det i det minste er svært uvanlig med avbildninger av Muhammad. I sjia-islam derimot, er bilder av Profeten vanlig.

Det første bildet her kommer fra Iran. Profeten er framstilt med skjegg og grønn turban på hodet, og han holder Koranen i hånden. Under portrettet av Profeten står trosbekjennelsen: «Det finnes ingen gud foruten Gud, Muhammad er hans sendebud».

Fra utstillingen "Fromhet i bilder", Universitetet i Bergen m.fl.

Det neste bildet har sin bakgrunn blant alevier i Tyrkia. Selv om alevier understreker sterkt at de ikke er sjiamuslimer, er det både historiske og andre forbindelser mellom disse to retningene innenfor islam. Bruken av bilder av imamene, særlig Ali, men også profeten Muhammad, er ett av flere fellestrekk. Som på det forrige bildet er Profeten framstilt med mørkt skjegg og grønn turban, og med Koranen i sin ene hånd. Den andre hånden er rettet oppover med løftet pekefinger. Dette viser til dogmet om Guds enhet, og kan leses som en variant av trosbekjennelsen som er gjengitt i skrift i det første bildet.»

Muhammedbilde fra Tyrkia. Kilde: UiB.

Relatert:

DN: 16-årig gutt tiltalt for å ha slått to politimenn i forbindelse med angrepet på Lars Vilks forelesning ved Uppsala universitet. Også i Sydsvenskan og

Aftonbladet: 16-åringen nekter og har selv anmeldt politiet for umotivert vold. vl.no: Avskjedsgave fra Kurt Westergaard. VG: Mohammed-tegner Westergaard gir seg.

Annonser