WikiLeaks: Mest ubehagelig, ulovlig eller uvanlig?

Oppdatert 8. desember: VG: WikiLeaks.se: Vi er under et massivt angrep. SvD: Inte Sveriges beslut om utlämning av Assange.

– – – – –

Lekkasjer av informasjon er ikke noe nytt. Politikere, etterretningstjenester, andre myndigheter og bedrifter har i lange tider spredd informasjon via sine kanaler for å oppnå ulike hensikter.

Media har tradisjonelt vært arena for å bringe frem informasjon som noen ser sitt behag i å få formidlet. Alt fra avsløringer i den gode hensikt å sette søkelys på klanderverdig myndighetsbruk via mindre aktverdige mål ved å spre ufordelaktig informasjon eller «drittpakker» som kan være for å ramme noe eller noen i en slags kamp. Anonyme lekkasjer har uansett pleid å ha et ansikt og et navn for de de som vurderer, bearbeider og viderebringer informasjonen.

Faksimile VG.

(VG: USA-ambassadør. -Barth Eide manipulerte UD.)

Ubehagelig for Barth Eide og ambassadøren, og behagelig for …?

WikiLeaks har snudd opp-ned på dette. Nå er det de helt anonyme som setter dagsorden, og media følger forholdsvis ukritisk med på ferden. (Med få unntak.) Fra å ha regien selv er media blitt aktører i et kappløp om å være først til å skvise og spre mest mulig sensasjonelt ut av materialet WikiLeaks legger ut og dels distribuerer til utvalgte medieaktører som en sikring i tilfelle nettsidene blir tatt ned.

Uvanlig, ulovlig, ubehagelig

Lekkasjer har ikke vært uvanlig. Det uvanlige med WikiLeaks er omfanget og hvem som stadig rammes. Når veldig store mengder informasjon legges ut (hele årganger korrespondanse/arkivkoder fra utvalgte virksomheter) der oppslagene dreier seg om spesifikke saker, skal det ikke særlig fantasi til for å tenke seg at noen faktisk har hatt som mål å få noen av enkeltsakene frem i lyset.

Dersom det om egne forhold lite åpne WikiLeaks, frontet av «åpenhetsforkjemper» Julian Assange ikke allerede er finansiert av  aktører som har noe å tjene på noen av lekkasjene, så bør noen i alle fall vurdere å gi ham en julegave som står i forhold til hva de selv oppnår. «Pengebeviset mot Arne Treholt» burde fremstå som en bagatell til sammenligning.

(Oppdatert 6. desember: VG: WikiLeaks offentliggjør liste over strategiske objekter for USA.)

(Oppdatert 6. desember: Sveitsisk bank har stengt Julian Paul Assanges konto fordi han skal ha gitt uriktige opplysninger. Aftonbladet.)

Fra nettsiden WikiLeaks.org

At WikiLeaks, eller noen de står i ledtog med, begår mulige lovbrudd ved å stjele eller formidle klassifisert informasjon som ikke tilhører dem selv, er muligens ikke det verste. Det verste er at man ikke opplever noen kildekritikk overfor prosessen. Hvem, hvordan, hvorfor … Ikke bare hva, når og ukritisk spredning og gjengivelse av det noen totalt ukjente ønsker spredd og gjengitt.

Kildekritikk i en internettverden

WikiLeaks fremstår som et instrument tilpasset internettmedier. Hvem som helst kan like lett som tradisjonelle medier lage saker ut fra det distribuerte materialet. Det utfordrer evnen til å skille mellom snørr og bart(h), skitt og kanel, å vinne publiseringskappløpet eller å vinne på troverdighet og integritet.

En blogger eller tastaturkvikk «nettjournalist» kan like lett bli først til å slå opp en avsløring. På den annen side har dette også noe med troverdigheten som ligger i fagkunnskap og kildekritikk å gjøre.

Normalt ville en tradisjonell redaksjon inneha større ressurser på kildekritikk og graving rundt «Hvem, hvordan og hvorfor» enn en tilfeldig person med nett-tilgang. Den arenaen er det vanskelig å se at media i det hele tatt er villige til å innta når det gjelder WikiLeaks. Ville synet på  WikiLeaks ha vært uendret eller annerledes om man hadde visst for eksempel hvem som har noe å tjene på lekkasjene, og hvem som igjen finansierer og gir informasjoner til dem?

Kanskje for ingen, kanskje for noen, kanskje for mange …

Media kunne muligens ha vunnet på den arenaen. Men man skal heller ikke se bort fra at andre aktører, bloggere, eller et «WikiLeaksLeaks» klarer å fokusere på slikt, mens journalister i tradisjonelle medier lar seg ukritisk benytte i anonyme aktørers tjeneste.

Er det vanskelig å se når det ikke er enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter som rammes, men noe mindre håndgripelig som allianser, tillit … og kanskje ironisk nok på lengre sikt også åpenhet og pressefrihet?

(Mer SvD: WikiLeaks visar att hackers äger internet.)

Man kan ikke se fullstendig bort fra at WikiLeaks faktisk i teorien kan være styrt av aktverdige og uegennyttige mål, helt uten maktpolitiske eller økonomiske motiver. Allikevel er det langt derfra til å fastslå at de faktisk er det. Lekkasjer av «diplomat-vurderinger» med mer som kan virke ubehagelige for de det går utover nå, kan i neste omgang vise seg å være vel så pinlige for de som har latt seg bruke uten å evne å frembringe kildekritiske innvendinger.

– – – – –

Oppdatert 8. desember: Se også bloggen Radikalen: En kritisk analys av Wikileaks.

– – – – –

[polldaddy poll=4190882]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert  3. desember: VG: – The Cable Gate-arkivet er spredt, sammen med annet viktig materiale fra USA og andre land, til over 100.000 mennesker i kryptert form. Hvis noe skjer med oss, vil de mest sentrale delene automatisk bli offentliggjort. Videre vil arkivene sendes videre til flere nyhetsredaksjoner, skrev Julian Assange under et nettmøte med The Guardian fredag kveld.

Mer:

DN.se: Cyberattack mot Mastercard og PayPal. VG: Akhtar Chaudry: Glad for at PST sa nei. USA tror det finnes bare en stat i verden. VL: Sveitsisk bank stengte Assanges konto. TV2: De nye avsløringene fra WikiLeaks har gjort det vanskelig for amerikanske diplomater å få folk i tale. VG: PayPal stanser overføring av donasjoner til WikiLeaks. VG: Australia vurderte å inndra Assanges pass. SvD: (Svenske politikere opprørt, men ikke overrasket over forretningsknep. Vil ikke kritisere norske politikeres opptreden.) VG: Jonas Gahr-Støre: Ingen politisk avtale på bakrommet. SvD: Assange prövas mot australisk lag. VG: Strøm-Erichsen: -Vi var helt objektive. VG: Siv Jensen: -Fornuftig av regjeringen å fjerne tvilen. VG: Svensk forsvarsminister: – Jeg føler meg ikke lurt. VG: Julian Assange mener hjemlandet Australia har sviktet ham. VG: Politikere: Veldig skadelig for Norges omdømme.

Annonser


Død etter politirot?

Oppdatert 28. april. VG: Ambulansepersonell fikk ikke vite om knivfaren.

27. april. TV 2: Rutinesvikt gjorde at politiet ikke fant ut at våpen var inndratt i 1995. VG: (Politiet innrømmer rutinesvikt.)

26. april. Forsvarer kritisk til hvordan politiet valgte å handle basert på den informasjon de hadde om sykdomsbildet og at helsepersonell hadde varslet om kniven (VG).

– – –

62-åringen som drepte politioverbetjent Olav Kildal i Mo i Rana er av politiet beskrevet som en «gammel kjenning».

Vedkommende var psykiatrisk pasient, og skulle tvangsinnlegges. Det visste selvfølgelig politiet.

I media er det kommet frem opplysninger om at den psykiatriske pasienten, den gamle kjenningen, fortsatt hadde våpentillatelse og muligens kunne ha tre skytevåpen.

Politiet visste selvfølgelig at han hadde våpentillatelse. Det er jo politiet som har myndighet til, og ansvar for, å føre oversikt, innvilge og inndra slike tillatelser.

Personer som ikke er skikket til det, skal ikke ha våpentillatelse.

Var det først etter politidrapet at politiet fant ut det som noen kan hevde er vanlig etterretningspraksis og rutine før de rykker ut i slike situasjoner?

– Vi fant ut dette da vi utførte et rutinemessig søk i våpenkortene. Da fikk vi grunn til å tro at mannen hadde våpen, sier politimester Håvard Fjærli til VG Nett.

Når politiet først fant ut at vedkommende hadde våpentillatelse, ser det ut til at politiets arkivrutiner ikke er gode nok, eller at de har manglende oversikt i informasjonen de skal forvalte.

Torsdag ettermiddag var politiet fortsatt usikre på om mannen fortsatt har våpen eller ikke. I 1995 ble det nemlig utført en razzia i boligen til mannen som nå er siktet for forsettlig drap.

– Det er mulig at våpnene ble inndratt da, men på nåværende tidspunkt vet vi ikke det sikkert, sier Fjærli. (VG).

Hvis politiet faktisk har så dårlig oversikt i informasjon de har fått i oppdrag å forvalte, som dette kan tyde på, så er det skremmende.

Utsnitt fra Politidirektoratets sider.

Politimesterens uttalelser gjør det nødvendig å stille spørsmålet: Kunne et dødsfall  vært unngått dersom politiet hadde gjort den «kjedelige papirjobben» bedre?

Ville politioverbetjenten og politistudenten ha sikret seg bedre før de gikk inn, dersom de visste mer?

Eller kunne hjelpen ha gått inn tidligere hvis politiet hadde hatt orden i papirene sine?

(Oppdatert 22. april : TV 2: Hårreisende at ambulansearbeider gikk inn før politiet.

VG: Ambulansesjåfør gikk inn først.)

Uansett må man lure på hva de ansvarlige gjør for å unngå gjentakelser av dårlig oversikt i informasjonen de faktisk har, og skal holde oversikt over.

Ellers gjorde politiet en glimrende jobb ved gjennomføringen av pågripelsen. Allikevel er det slik at ting henger sammen.

Skal de operative i første linje kunne gjøre jobben sin trygt og godt, så må også papirarbeidet og informasjonsforvaltningen gjøres forsvarlig.

Dette gjelder både enkeltmenneskers rettssikkerhet, tilliten til forvaltningen og tjenestemenns trygghet.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler:

VG: Døde momentant i følge foreløpig obduksjonsrapport.

TV 2: Drapssiktede ikke tilregnelig.

Stadig mer informasjon om politiets valg og handlemåte i VG.

VG: Sosialsjef i Rana: -Det var nødvendig å bruke tvang. TV 2: Den drepte hadde ikke på vernevest, (men politistudenten hadde). TV 2: Drapssiktet fikk ikke tilstrekkelig legehjelp. VG: Politiet brøt seg inn i boligen før drapet skjedde. TV 2: Vil varetektsfengsle siktede i åtte uker. TV 2: Ønsker psykiatrisk ambulansetjeneste. VG: Fant ingen våpen. TV 2: Ingen skytevåpen funnet hos drapssiktet. VG: Politistudenter skal ikke fungere som arbeidskraft. VG: Leder i Norsk sykepleierforbund: Politi på døra kan forverre situasjonen. TV 2: Psykiatriske pasienter er jevnt over ikke farlige. TV 2: Lå halvannen time i huset etter å ha blitt knivstukket. TV 2: Frimurerbrødrene sørger over tapet av Olav Kildal. VG: Forsvarer har inntrykk av at siktede ikke har tatt innover seg hva som har skjedd. TV 2: Polititillitsvalgt fikk rose av mann på gata. TV 2: Lyktes ikke med avhør av drapssiktet. VG: Kollega: Han elsket jobben sin. VG: Nabo fulgte dramaet: Var utrygg. TV 2: Småbarnsfamilie flyktet da de skjønte det var dramatikk. VG: Sto med kniven i hånden da politiet raidet huset.

Annonser

Presset av Marokko

Oppdatert 8. mars. VG: Hittil hemmeligholdte dokumenter: -UD frarådet å smugle barna ut av Marokko.

TV 2: Norske kommandosoldater avhørt av marokkanere. VG: To avhørt av norsk politi.

– – –

Når Anne Cecilie Hopstock skal avhøres, mistenkt for et eller annet som politiet ikke vil opplyse om, så har Marokko nådd frem med noe av sitt press, eller sin begjæring, overfor norske myndigheter. (Med forbehold om at VG denne gang gir korrekte opplysninger.)

Det å være mistenkt trenger jo forsåvidt ikke bety stort. Mange uskyldige har gjennom tidene vært mistenkt for et eller annet, og flere uskyldige vil nok oppleve det samme.

Når politiet ikke vil opplyse hva hun er mistenkt for, kan en mulighet være at norsk politi ikke vil gå god for mistanken fra marokkanske myndigheter. Det rettslige avhøret skjer på begjæring fra marokkanske myndigheter og ikke på selvstendig initiativ fra norsk politi.

At norsk politi eventuelt ikke mistenker noe ulovlig, trenger selvfølgelig heller ikke å bety stort. Mange skyldige har unngått å bli mistenkt tidligere, og det vil nok også stadig skje.

Siden kun Hopstock har fått status som mistenkt, mens de to marinejegerne skal avhøres som vitner, og politiattacheen er beskyttet av diplomatisk immunitet, er ingen norske tjenestemenn involvert.

Det er nok viktigere for norske myndigheter å holde offentlige tjenestemenn utenfor slike saker enn hva angår privatpersoner.

Det kan være interessant å se til en lignende sak der norske fosterforeldre, med hjelp av en privatetterforsker, og regissert og betalt av norske myndigheter, smuglet barn ut av Tyrkia. Tyrkia siktet fosterforeldrene for kidnapping, og norske myndigheter har gjennomført rettslige avhør på begjæring fra Tyrkia.

Fosterforeldrene i den saken føler at norske myndigheter har sviktet dem når kommunen, som har planlagt og finansiert kidnappingen, nå sier seg ferdig med saken.  Mens de som gjorde som norske myndigheter sa, risikerer straff.

I Tyrkia-saken kan det virke som om det viktigste er at norske myndigheters rolle ikke blandes inn.

Slik ser det også ut i Marokko-saken.

Selv om norske myndigheter ikke vil blande inn rollene og ansvaret til representanter for norske myndigheter, så betyr ikke det at de private aktørene har all skyld og at norske tjenestemenn er helt skyldfrie. Det kan bare virke sånn av og til.

Tidligere innlegg om saken:


Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 25. februar.

1. Mohammad og hvor mange røvere?

2. Forklaringen.

3. Svenskekrig – igjen.

4. Snøproblemer.

5. Enda en ekstremist.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Annonser

Viktigst i verden

Nordmenn tror de er viktigere enn de er. Eller rettere sagt: De spurte i 19 andre land tror at nordmenn tror de er viktigere.

I tillegg svarer de spurte at de synes:

  • Nordmenn er trege, late og selvopptatte, provinsielle, snille og enkle.
  • Vi har lite å bidra med når det gjelder kunst, kultur, forskning og idrett.
  • Vi har vakker natur, men det skjer ingen ting her i landet.
  • Og så drikker vi for mye.

Synes du dette var ille? Dette var de som egentlig liker oss, eller burde like oss best. I mange av våre viktigste samarbeidsland.

Faksimile TV 2

Et nyttig korreks for vårt selvbilde, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Og kanskje mest for de som driver myndighetsutøvelse og har mest med andre land å gjøre, eller hva tror du Jonas Gahr Støre?

Debatten i kjølvannet av angrepet på de barnevernsansatte i Sarpsborg, viser at mange nordmenn, både nye og gamle, har et helt annet syn på norsk myndighetsutøvelse enn hva de som utøver den sikkert har.

De som bragte barna sine ut av Norge blir omtalt som kidnappere. Som om barna var statens eller barnevernets eiendom påpeker flere i debatten? (Mer: Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.)

Samtidig blir ikke de norske Marinejegernes, og andre nåværende og tidligere myndighetspersoners aksjon, der to barn ble bragt ut av Marokko, omtalt som kidnapping. Norske myndigheter visste liksom ikke engang noe som helst om hva sine ansatte drev med heller, når spørsmålene blir ubehagelige. (Mer om saken i innlegget: Svarte-Per.)

I andre land har de andre oppfatninger, Jonas. Er det en nyttig korreks for deg?

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Ekstreme muslimer styrer debatten.

3. Morsomme overskrifter.

4. Snøproblemer.

5. Mohammad og hvor mange røvere?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Nordmenn velger Norge.

VG: VG-lesernes egne historier om nordmenn.

TV 2: «Mysteriet» Norge omtalt i Wall Street Journal.

VG: Kidnappingssiktet onkel løslatt.

TV 2: Bortførte barnehjemsbarn tilbake i Norge.

Norsk base i Afghanistan uvanlig mye angrepet de siste dagene. (VG, TV 2).

 

Svarte-Per

En av de fire nordmennene som var direkte involvert i aksjonen der to barn ble ført ut av Marokko, er mistenkt for et ulovlig forhold og skal avhøres av norsk politi (VG). I tillegg skal to andre avhøres. De er ikke mistenkt, og kan da tenkes å skulle avhøres som vitner.

Politiet vil ikke opplyse hvem (hvilken funksjon) og i den sammenheng heller ikke om hva vedkommende er mistenkt for eller skal avhøres om. I mangel av informasjon, åpnes det for spekulasjoner.

Vi har fire involverte: Organisatoren som har dekknavnet «Petter», to offiserer i Marinejegerkommandoen og en norsk politiattaché.

Marokkanske myndigheter har tidligere krevd å få avhøre politiattacheen, men det er blitt avslått med henvisning til hans diplomatiske immunitet. Dersom marokkanske myndigheter har hatt informasjon om at han har gjort noe ulovlig, kan det tenkes at de har gitt norske myndigheter slik informasjon.

På den annen side har norske myndigheter allerede «frikjent» sine egne ansatte.

  • UD har konkludert med at UD ikke har gjort noe galt i saken.
  • Forsvaret har konkludert med at de to forsvarsansatte ikke har gjort noe som er ulovlig i forhold til deres ansettelse i Forsvaret.

Den eneste av disse fire involverte som i ettertid ikke på en måte er blitt «frikjent» av et organ i staten, er «Petter».

Politiattacheen kan fremdeles være mistenkt for noe, for eksempel for å ha brutt stillingsinstruks. Et skyldigstempel på ham vil uansett dra inn UD og sette norske myndigheter i forlegenhet.

De to forsvarsansatte kan fremdeles være mistenkt for noe, selv om det ikke direkte vedrører deres engasjement i Forsvaret. Et skyldigstempel på en av dem vil uansett dra inn det norske Forsvaret og sette norske myndigheter i forlegenhet.

Organisatoren «Petter» kan tenkes å være mistenkt for å for eksempel ha vervet norske militære til oppdrag. Det vil i tilfelle være ganske spesielt dersom de som deltok på oppdraget ikke forfølges for å ha deltatt, uansett om det var i ferien.

Har han for eksempel tilbudt en av de statsansatte penger, gratis ferie, en ukes lån av seilbåt, «all expenses» eller annet «i anledning stilling, verv eller oppdrag» kan han tiltales for grov korrupsjon.(Straffeloven § 276a, jf 276 b).

De offentlige tjenestemennene trenger ikke å ha akseptert, men dersom noen har akseptert «gratis ferie» eller annet, må de også straffeforfølges for grov korrupsjon. Da blir han trolig ikke forfulgt for det, selv om det synes bekreftet av de forsvarsansatte egen fremstilling at dette faktisk har skjedd.

Et alternativ kan være at han er mistenkt for å ha ført noen bak lyset med uriktige opplysninger som volder fare for tap (bedrageri, straffelovens § 270) eller annet som de forsvarsansatte kan være vitner om og «Petter» mistenkt for.

Han er uansett ikke i samme grad som de øvrige knyttet til norske myndigheter. Og hvis noen må straffes av hensyn til signaleffekten overfor Marokko, opinionen i Norge og nettverksaktørene, så er det billigst å ofre kun «Petter».

Da sitter han med dårligere kort en de andre involverte. Og kanskje sitter han med Svarte-Per.

Tidligere innlegg om saken:

 

[polldaddy poll=2734260]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Ekstreme muslimer styrer debatten.

3. Morsomme overskrifter.

4. Snøproblemer.

5. Mohammad og hvor mange røvere?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank