Proppen i systemet

Det er flere overordnede årsaker til at arbeidet med nye veier i Norge går tregt.

Når politikere lover mer til nye veier, forteller de ikke at de selv har vedtatt langdryge prosesser der selv om du stemmer på politikeren som lover mest til vei, kan vedkommende gå av med full stortingspensjon (etter tolv års opptjeningstid) før veien du stemte vedkommende inn på Stortinget for å få er ferdig.

Politikere som av ulike grunner kanskje heller vil bruke midler til en annen vei, kanskje for å komme i lokalavisa og sikre seg gjenvalg ved å heller få sin vei opp på prioriteringslisten, kan også på ulikt vis forsinke, fordyre eller få skrinlagt andre veiplaner.

Veiplaner for de neste ti år skal behandles av politikere nasjonalt, i fylkeskommuner og i kommuner. Det er greit nok, planer må man legge, men for en del lokalpolitikere er det ikke greit å huske hvilke planer man har lagt og «hvor man har lagt dem». Dessuten kan fremdriften i allerede vedtatte planer bli endret ved årlige budsjettbevilgninger.

Veier som ikke havner på lista må vente til neste versjon av transportplanen skal behandles. Stadig er det kamper og hestehandel i ulike kommunestyrer og fylkesting for å kjøpe og selge støtte til å få sin vei høyere opp på neste plan.

Og hva tror du skjer dersom noen lokalt taper et slag om hvor veitraseen skal gå? Hvert lokalvalg er en mulighet til omkamp.

Japan, 17. mars 2011. Foto: Associated Press/ DailyMail, UK.

De stakkars planleggerne i Statens vegvesen må av og til finne seg i stadige påfunn fra lokalpolitikere som vil endre ting etter at lokalpolitikerne selv i eget kommunestyre har vedtatt planen.

Kanskje de ikke hadde innsigelser tidligere. Sannsynligvis har de fleste lokalpolitikerne heller ikke lest alle dokumentene og langt mindre tatt seg arbeidet med å tenke ut fremtidige konsekvenser som saksbehandleren i egen kommune ikke nevner i saksfremlegget når veiplanen behandles.

Samme vei, seks dager senere. Foto: Associated Press, DailyMail,UK.

-«Vi visste jo ikke at det skulle bli slik?»

-«Vi må jo ha en avkjørsel fra motorveien til nye næringsområder og boligarealer som vi nettopp har funnet ut at vi vil ha akkurat der, men som vi ikke tenkte på da vi vedtok reguleringsplanen for veien for fire år siden.»

 

 

Det er slik fordi politikerne vil ha det slik.

Statens vegvesen peker på at langvarige prosesser som er pålagt dem av politikere er en årsak til at det i beste fall tar minimum åtte år fra veiplanleggingen starter til veien kan åpnes. Slik ekspressbehandling skjer sjelden.

Som oftest tar det ti til tolv år fra man starter planleggingen av en veistrekning i Norge til den er klar til bruk.

I Japan tok det seks dager fra en motorvei som var ødelagt av jordskjelvet var ferdig gjenoppbygd. (Kilde: DailyMail, UK.)

I Norge hadde ikke den lokale ordføreren engang rukket å sette saken på sakslista for å få utredet hvilke påfunn kommunen kunne legge inn til vegplanleggerne når veien igjen skulle bygges opp i løpet av den tiden.

Et stort flertall av prosjekter mer lønnsomt og noen dyrere enn planlagt

Et annet moment som bidrar til å forsinke veiutbygging i Norge er at politikerne legger til grunn alt for lave prognoser på trafikkvekst og ulykkesreduserende effekt når de planlegger nye veier. 12 av 16 større veiprosjekter de siste årene har vist seg å være mer samfunnsøkonomisk lønnsomme enn politikerne la til grunn da de vedtok utbygging.

For de mindre lønnsomme var underestimerte kostnader avgjørende.

(Oppdatert 11. juni: Mer om budsjettsprekk: VG: Ny vei ble en milliard dyrere enn planlagt.)

Mer om offentlige byggeprosjekter:

Mer om vei:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Relatert:

(Tro om noen ser for seg ungdom i pliktår eller innsatte i fengsler som billig arbeidskraft i statens tjeneste?)

Mer:

VG: Kleppa: E6 i Gudbrandsdalen kan bli forsinket (etter at blant annet ordførere har ytret seg kritisk om trasévalg de selv tidligere har vedtatt i egne kommunestyrer.)

VG: -Umulig å bygge veier raskere i Norge.

Mer om saken i Vegen og vi.

Trafikkulykker og politikernes skyld

Møteulykker utgjør om lag 35 prosent av alle dødsulykkene. Andelen har vært økende over tid. Dette står å lese i Nasjonal Transportplan 2010-2019. Dette dokumentet er politikernes overordnede plan for hva som skal prioriteres innen ulike typer transport i Norge i denne tiårsperioden.

Skal man dømme etter denne planen, har ikke norske politikere (alle partier) tatt inn over seg blant annet konsekvensene av egne tidligere vedtak som medfører stadige episoder der utenlandske vogntog skaper trafikk-kaos og ulykker på grunn av kjøretøy, dekk og sjåfører som ikke er tilpasset norske vinterforhold.

Faksimile TV2.

I en møteulykke med et vogntog uten tilstrekkelig kontroll er utfallet gjerne «dødstraff» for den møtende. Så norske politikere er for «dødsstraff» i slike tilfeller?

Nå er det store usikkerhetsfaktorer i forbindelse med dødstall i møteulykker:

  • Hva utløste ulykken?
  • I hvilken grad kan en eller begge førerne ha gjort feil?
  • Hva kan skyldes uoppmerksomhet, hva var eventuelt selvvalgt?

Fra tungtransportnæringen får man av og til høre at det er store mørketall på selvvalgte ulykker. Enkelte fra bransjen, eller fra «blålysetater» utbroderer med historier om hvordan dødsbilister har «rigget» seg til. Slike historier må ikke bli en sovepute eller en unnskyldning for å si: Det nytter uansett ikke.

Vi må allikevel legge til grunn at svært mange ulykker fremdeles kan unngås.

Uansett hvor dyktige, kunnskapsløse, raske eller  trege en bilist mener politikerne er, så har imidlertid fremdeles bilisten ansvar for egne handlinger. Hvis politikerne bevilger for lite og jobber for tregt til at «også fyllekjørere kan kjøre trygt», må kanskje den som tråkker ned gasspedalen tenke litt på det også, og kjøre etter forholdene. Kanskje litt kjedeligere, men  mye tryggere?

Sjåførens egne valg og ansvar kan gjøres noe med, uansett hvor tregt man synes bygging av firefelts veier med midtdeler går.

Sitat fra Nasjonal Transportplan:

Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Andelen som overtrer fartsgrensene er i dag uakseptabelt høy.

  • Analyser fra Statens vegvesens ulykkesgrupper viser at høy fart er medvirkende årsak i 49 pst av dødsulykkene på norske veger. Dette gjelder enten høy fart i forhold til fartsgrensene eller ut fra veg- og føreforhold.
  • En økning i gjennomsnittshastigheten på vegnettet med 2 km/t fører til 10 pst økning i antall drepte.
  • Dersom alle overholdt fartsgrensene ville anslagsvis 50 færre blitt drept og 150 færre hardt skadd per år.
  • Fartsgrensesystemet skal være forståelig for trafikantene og bedre tilpasset den menneskelige tåleevne i en kollisjon.
  • Ni av ti mennesker overlever en påkjørsel i 30 km/t. Økes farten til 50 km/t vil kun to av ti fotgjengere overleve sammenstøtet. Dette er grunnen til at 30 km/t settes som fartsgrense i bolig- og skolenære områder.
  • Sjansen er stor for å overleve en frontkollisjon i inntil 70 km/t. Ved høyere hastigheter reduseres denne sjansen betraktelig. Dette skyldes at de indre organene ikke tåler den belastning en bråstopp påfører disse i høyere fart. For veger med stor trafikk og fartsgrense over 70 km/t er det derfor behov for å gjennomføre tiltak for å redusere faren for møteulykker.

Kilde: Nasjonal transportplan 2010-2019.

Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Selv om man kan finne både politikere og førerkortinnehavere som ser ut til å prøve å motbevise det.

[polldaddy poll=3555501]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om politikernes planer: VG: Ny rapport: -Fortsatt 40 år med smale veier i Norge.

Mer om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

VG: Fem til sykehus etter frontkollisjon med tre involverte biler. E10 Harstad, Troms.

TV2: 13-åring påkjørt – fører i rød Golf stakk av. Krokstadelva, Buskerud. VG: Mann hardt skadd i frontkollisjon mellom personbil og lastebil. Riksvei 35, Modum, Buskerud. VG: Full 18-åring stjal ambulanse og kjørte i grøfta. Riksvei 17, Leirfjord, Nordland. TV2: Åtte personer i frontkollisjon. E14, Forradalen i Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG: Dette er de beste sikkerhetssystemene for biler. TV2: 20 000 kroner i bot for å slippe ut lufta i dekkene på politibilen. VG: Tre skadet i utforkjøring. E18, Holmestrand, Vestfold. TV2: Ekstraordinær bevilgning på 50 millioner for å planlegge riksveiutbygging. TV2 : Veltet lastebil sperrer vei og toglinje. VG: Veltet lastebil sperrer E6 og toglinje nord for Vinstra. E6, Nord-Fron kommune, Oppland. VG: Mer enn 1000 nordmenn har møtt døden front mot front. VG: 82-åring i feil retning på motorveien kolliderte. Fire ungdommer i møtende bil skadd.

Flyttet: Hvor slutter førerkortinnehaverens ansvar og blir politikernes ansvar?

Oppdatert 24. november: En forsker mener å kunne føre bevis for at fjerning av trafikklys, skilt og veioppmerking øker trafikksikkerheten (VG). Det fremgår ikke om han kun baserer seg på matematikk eller andre verdier, der også hensyn til den opplevde tryggheten for blinde, svaksynte, barn og eldre, de svakeste i trafikken, blir tatt hensyn til.

23. november: Flere bildrapssaker  (VG 1 og VG 2) aktualiserer fokus på bilførerens eget ansvar. Det gjelder å kunne skille mellom politikernes ansvar for rammene, infrastrukturen, lov- og regelverk, og på den annen side at bilførerne alltid skal tilpasse sin kjøring etter forholdene og ta hensyn til andre trafikanter og de som bor eller oppholder seg ved veien.

Kan lavere bilavgifter redde flere liv?

Ifølge regjeringen vil utskifting av bilparken stå for den største reduksjonen av drepte og hardt skadde i trafikken fram mot år 2020. Hvorfor fører ikke den kunnskapen til politisk handling?

– Det er ingen tvil om at nyere biler er sikrere enn eldre. De har bedre karosserisikkerhet og teknologi som hjelper sjåførene i utsatte situasjoner. Vi mener den kunnskapen bør føre til en omlegging av engangsavgiften, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk.

Direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg. (Bilde: Trygg Trafikk)

Gammel bilpark

Regjeringen har lagt opp til en stor framtidig nedgang i antall drepte og hardt skadde. I Nasjonal transportplan heter det at den største reduksjonen skal komme fordi folk kjøper nye biler.

Det skal føre til 220 færre drepte og hardt skadde på veiene fram mot år 2020. Tiltak fra Statens vegvesen skal til sammenligning føre til en reduksjon på 165.

– Når en utskifting av bilparken er viktigst, bør politikerne forsterke denne effekten ved å gi avgiftsreduksjon for ny sikkerhetsteknologi. I dag har vi en bilpark som i gjennomsnitt er rundt 10 år, sier Kari Sandberg.

Fartssperre effektivt

Forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt gjennomgikk 139 trafikksikkerhetstiltak i 2007. Han konkluderte med at fartssperre, ESP (antiskrens), flere politikontroller, adferdsregistrator (tilsvarende black box i fly) og nyere biler er de fem viktigste framtidige tiltakene for å redusere ulykker på veiene.

– Økes utskiftningstakten i bilparken, reduserer vi konsekvensen av ulykkene. Det vil spare enkeltmennesker for store lidelser og samfunnet for store kostnader, sier direktøren i Trygg Trafikk.

I Nasjonal transportplan blir det anslått at ulykkene totalt koster Norge rundt 26 milliarder kroner hvert år.

Ønsker økt vrakpant

I dag settes engangsavgiften på nye biler etter tre kriterier: vekt, motoreffekt og CO2-utslipp. Trygg Trafikk mener et viktig moment mangler:

– Vi synes det er flott at regjeringen legger miljøhensyn til grunn for engangsavgiften. Men vi mener at også hensynet til menneskene i bilene bør veie tungt, sier Sandberg.

Økt vrakpant er et annet virkemiddel for å fornye bilparken. I dag er den på 1500 kroner.

– Det er for lite, og Trygg Trafikk mener beløpet bør økes betydelig. Vi har sett mange eksempler på kollisjoner mellom eldre og nyere biler. Mens den ene føreren går ut av bilen for egen maskin, blir den andre fraktet bort i ambulanse, sier Kari Sandberg i en pressemelding fra Trygg Trafikk.

– – –

[polldaddy poll=3141523]

Mer om trafikksikkerhet:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

TV 2: Drar frem pistolen når de skal skrive skademelding. VG: Utvikler biler som skal styres med øynene. VG: Partiet Demokratene (USA) vil tvinge frem ferdskriver og strengere krav. VG: Gjøvikbanen stengt etter farlig bilvelt. Under kategorien «TV 2-underholdning» har TV 2 denne saken: «Ble påkjørt – og så slått.» Nye biler kan gi nye problemer: VG: Volvo advarer: Bilene kan akselererer av seg selv.

Ulykker:

TV 2: Kjenner ikke de omkomnes identitet.

VG, TV 2: To omkom og to hardt skadd i kollisjon mellom buss og bil. Riksvei 15, Strynefjell. TV 2: Demper russefeiring på Hitra og Frøya etter dødsulykke. VG: Sju skadd etter mulig forbikjøringsulykke. E6, Sarpsborg, Østfold. VG: En død og fire skadet i ulykke. Fylkesvei 716, Frøya i Sør-Trøndelag. VG: 18-åring siktet for uaktsomt drap etter bilulykke. TV 2: Kun menn omkom på norske veier i april. VG: To skadd i utforkjøring i stjålet bil. (Natt til søndag). TV 2: Tre skadd i utforkjøring ved Horten. VG: Tre skadd i utforkjøring lørdag kveld. E 18, Horten, Vestfold. VG: 20-årig mann omkom i frontkollisjon natt til lørdag. Riksvei 43, Lyngdal, Vest-Agder. VG: Faren til skadet russejente: -Vi opplever ulykken svært tungt. TV 2: Alvorlig skadd i utforkjøring i Flesberg. TV 2: Russejente (19) alvorlig skadd. VG: Jente falt ut av russebuss. TV 2: Alvorlig skadd i MC-ulykke i Porsgrunn. TV 2: En person alvorlig skadd i møteulykke. E 39 ved Lyngdal, Vest-Agder. TV 2: To skadd i møteulykke i Ringebu. TV 2: Fem skadd i frontkollisjon. E6, Ringebu, Oppland. VG: E6 stengt etter frontkollisjon i Ringebu. VG: Kvinne alvorlig skadd i utforkjøring. TV 2, VG: 52-årig kvinne alvorlig skadd i møteulykke.

En du ikke vil møte

Det er ikke hyggelig å kollidere. Sammenstøt med et større og tyngre kjøretøy er allikevel enda mindre hyggelig enn å møte mindre kjøretøy.

Når statistikk over tid foreligger kan vi se om det er noe i det, men jeg har en følelse av at ulykker med tyngre kjøretøyer involvert, og særlig vogntog, har hatt en betydelig økning den siste tiden.

Vogntog i Australia. Lengde tilpasset veistandarden.

Tekna har lansert et fremtidsscenario som kalles Godsmagi 2040. Tanker om å få mer gods over fra vei til sjø og bane.

Selv om tog og båt ikke er eller blir et konkurransedyktig alternativ over alt så slipper noen i alle fall å møte godstransportene for tett på veien.

Eller er det bedre samfunnsøkonomi (og trafikksikkerhet) i å investere mindre i tog og havner og mer i bedre veier og skille møtende trafikk fysisk?

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. mars.

  1. Politi og GPS-sporing.
  2. Ikke avskrekkende nok.
  3. Dårlig grasrotfølelse.
  4. Lapskausdemonstrasjon.
  5. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Tre personer til sykehus etter ublidt møte med brøytebil.

Broom: Trailersjåføren ser ikke bilen.

TV 2: En skadd i kollisjon med vogntog. Riksvei 62, Nesset kommune, Møre og Romsdal.

VG, TV 2: Røykutvikling fra trailer i Byfjordtunnelen.

VG, TV 2: Omkom i frontkollisjon med lastebil. Riksvei 35, Modum, Buskerud.

VG: Livsfarlige vogntog på Svinesund. En av seks kontrollerte har fått bruksforbud.

VG: 16-åring dømt etter dødsulykke.

TV 2: Et av vogntogene i kollisjonen på Saltfjellet var lastet med F-16 missiler.

Fornøyd med ulykkestallene?

La meg først få understreke at alle alvorlige ulykker i trafikken er tragiske og ingen ting å rope hurra for.

I den grad noen er fornøyd med ulykkestall, så er det vel at de går nedover. Jubelen får vel vente til tallet er null. Og det er vel realistisk å innse at det er urealistisk?

En «nullvisjon» som ikke følges opp med tilstrekkelig handling er bare tull og visjonen har aldri vært ment å være et realistisk mål, kun en visjon. Eller i større grad  noe å snakke om enn å følge opp med tilstrekkelige virksomme tiltak. (Oppdatert 28. februar: Helt utenkelig at transportplanen blir oppfylt fullt ut. VG.)

Februar er den måneden i året med færrest dager. Samtidig er den daglige trafikkmengden noenlunde lik månedene før og etter. Måneder som har 31 dager.

Kan man derfor over tid forvente at det er færre ulykker, færre alvorlige ulykker og færre trafikkdødsfall i februar enn i for eksempel januar og mars? Eller april som har 30 dager?

Tja, her er det kanskje mye som spiller inn: Veivedlikehold (snø, glatt, strøing, salting), lys/mørke, fart, hvem som kjører, hvor de kjører, … og flere ting.

Dødstallene i trafikken fordelt pr måned de siste fire år ser slik ut.

Ulykkestall summert pr måned 2006-2009:

  • Januar         76
  • Februar       57
  • Mars             55
  • April             52
  • Mai               98
  • Juni              99
  • Juli               95
  • August         98
  • September  86
  • Oktober       79
  • November   78
  • Desember    81

Statistikk er statistikk, og tallene er i den store sammenheng små. Tilfeldigheter og lengre utvalgsperiode kan kanskje gi endringer?

Ja, tro gjerne det, men er det noen grunner til at februar ikke kunne hatt klart færre dødsulykker på veier og i gater enn mars og april over tid?

Annet enn å la biler, busser, trailere, sykkel, spark og spasersko stå, og holde seg innendørs?

Oppdatert 25. februar. Sammenlignet med bil er det ti til tolv ganger høyere ulykkesrisiko på snøscooter. Noen kan kanskje prise seg lykkelig over sysselmannens forebyggende kontroller?

Flere innlegg om trafikksikkerhet og ulykker:

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Ekstreme muslimer styrer debatten.

3. Morsomme overskrifter.

4. Snøproblemer.

5. Mohammad og hvor mange røvere?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Trafikkulykker:

VG, TV 2: 26-årig fortgjenger omkom etter påkjørsel. Riksvei 44, Bryne, Rogaland.

VG, TV 2: Eldre ektepar døde etter kollisjon på E 136. Lesja, Oppland. TV 2: Dømt for uaktsomt drap etter utforkjøring. VG: Nordmann omkom i trafikkulykke i Kroatia. TV 2: Ville vært døde uten bilbelte. VG: (Tre alvorlig skadd i vinterferietrafikken.) TV 2: Sju skadd i møteulykke. E 134, Vinje, Telemark. TV 2: Sju elgpåkjørsler på under tre timer i Hedmark. VG: Fotgjenger alvorlig skadd i påkjørsel. E 16, Vaksdal, Hordaland. VG: Susanne kan flytte hjem. VG: Til sykehus etter kollisjon ved Kvamskogen. Riksvei 7, Hordaland. VG: 13-åring skadd i utforkjøring. Riksvei 7, Eidfjord, Hordaland. TV 2-programleder i bilkrasj. TV 2: Kjedekollisjon på E6. Råde, Østfold. VG, TV 2: Mann skadd i kollisjon med skolebuss. Riksvei 564, Meland, Hordaland. TV 2: Kvinne til sykehus etter frontkollisjon med lastebil. Nærbø, Rogaland. TV 2: Kvinne til sykehus etter kollisjon. Riksvei 710, Orkdal, Sør-Trøndelag. TV 2: Elleve til legevakt etter kjedekollisjon, E6, Trondheim, Sør-Trøndelag. TV 2: Tunnelbrann på Sunnmøre. VG: Lastebilbrann i tunnel på Stranda. VG: Kom levende fra kollisjon med godstog. TV 2: Fyllekjører meldte seg selv til politiet. TV 2: Vil lære bort hvordan man unngår å kjøre på elg. VG: Kaotisk krasj i Frogntunnelen. VG: Drept i møteulykke i Os. TV 2: Tre skadd etter frontkollisjon i Haram.