Stormløp styrker Giske

Noen har lyktes med å få media til å spre en oppfatning av at Trond Giske ikke er i stand til å forvalte en politisk maktposisjon på sømmelig vis.

Opposisjonen og media jakter som så ofte på en statsråds avgang. Dette stormløpet vil Giske ri av. Om nødvendig hadde han nok fått hjelp fra selveste statsminister Jens Stoltenberg til å redde ministerposten om det hadde gått så langt. Slett ikke fordi Giske er en Stoltenberg-disippel internt i AP, men fordi Jens ikke har råd til å kaste Giske nå i forhold til hans standing i AP og fagbevegelsen.

Resultatet kan bli at Giske fremstår som styrket i forhold til intern maktposisjonering i AP. Han tør si åpent det omtrent alle i AP (og de andre regjeringspartiene) samt hovedsponsoren LO egentlig mener i denne saken før pragmatismen tar overhånd.

Maktkamp

Oppslagene om Giskes angivelige uttalelser på puben Lorry om Telenors styreleder Harald Norvik og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er utslag av en maktkamp på flere plan. Det dreier seg blant annet om makt i AP, makt i Norge og makt tildelt som næringslivsleder utpekt av staten som eier.

Faksimile Dagsavisen

Påstandene noen anonyme kilder har lyktes i å få media til å spre om Trond Giske var egnet til å skape et mer negativt bilde av ham som person:

    • Han kommer (på pub og i uuttalt ruspåvirket tilstand) med trusler rettet mot en næringslivsleder
    • Han bedriver statlig eierskapspolitikk på useriøst vis (på nachspiel overfor uvedkommende)
    • Han uttaler seg om børssensitiv informasjon (som han har mottatt i kraft av sitt embete) og klarer således ikke å holde på fortrolig informasjon
    • Han er ikke i stand til å ta til seg informasjon han angivelig har fått lang tid i forveien fra Telenor. Eventuelt er han ikke i stand til å innse når et politisk slag er tapt og la saken ligge.
    • Han må også irettesettes av sjefen sin (statsminister Jens Stoltenberg) på grunn av at rykteflommer om hans oppførsel og væremåte har kommet statsministeren for øre
    • Til og med «hans egne» i LO har måttet reagere på Giskes oppførsel

Karakterdrapet på Giske er som hentet ut fra en «ABC i drittpakke». Anonyme avsendere klarer å få hjelp av en journalist til å fremstille en person som upålitelig og med moralske karakterbrister basert på en syltynn spikersuppe. Når først en journalist har publisert det kan andre hive seg på og refere til dette som «faktagrunnlaget». Når media har publisert ufordelaktige karakteristikker om personen er det meningen at vedkommendes posisjon skal være så svekket at han er ute av bildet når maktposisjoner skal besettes neste gang. Hvem vil vel ha en politisk representant som ikke oppfører seg skikkelig?

Giske er utvilsomt en dyktig maktstrateg og kommunikator. Hans politiske maktbase er særlig på venstresiden i AP og store deler av LO. Nåværende LO-leder Roar Flåthen er ikke blant Giskes støttespillere, men Flåthen er på oppsigelse. Han kan ikke gjenvelges som LO-leder til våren, tross forsøk på å endre vedtektsbestemmelsen som hindrer gjenvalg etter fylte 60 år.

Neste LO-leder kan være enda lengre til venstre for Jens Stoltenberg, og det er dårlig nytt for Jonas Gahr Støre, men  godt nytt for Giske i forhold til hvem som eventuelt blir APs statsministerkandidat den dagen Stoltenberg gir seg. I forhold til LO-delegatene er nok ikke Giskes posisjon svekket av den åpne disputten med Telenor om salg av A-pressens andel i TV2.

At opposisjonspolitikere (for eksempel fra FrP som gjengitt på frp.no) legger anonyme rykter til grunn for sin virksomhet, og til og med erklærer at de ubekreftede og anonyme ryktene som svirrer faktisk sier noe om hvordan Giske bedriver statlig eierskapspolitikk, svekker nok heller ikke Giskes maktposisjon, men gir heller hans støttespillere mer «nachspiel-argumentasjon».

Pub-rykter blir politikk på frp.no

Som kulturminister var Giske i sitt ess. Han kunne spille på nettverk i kultur-Norge og seilte opp som en stadig sterkere aspirant til å innta enda høyere posisjoner i Arbeiderpartiet. Å plassere ham som næringsminister var kanskje – på papiret – et trekk for å få et dårligere terningkast på ministeren. Og dermed få medias hjelp til å erklære ham såpass upopulær at Giskes interne partikonkurrenter, på en annen fløy av partiet, fikk lettere spillerom i den partiinterne maktkampen? Imidlertid må nok Giske sies å ha overrasket positivt på en ny arena. Tro hvordan partikollega og maktrival Jonas Gahr Støre hadde taklet en ny rolle der han må svare for innenrikspolitiske forhold der det ikke foreligger bred konsensus som i utenrikspolitikken? Den utenrikspolitiske opposisjonen i Norge (SV og SP) sitter jo i regjering med AP.

På statsministerens kontor sitter det personer (politisk ansatte) som heller ikke er å regne blant Giskes partiinterne støttespillere.

Noen der har varslet media om at LO-leder Roar Flåthen har ringt statsminister Jens Stoltenberg og fått utlagt dette som en slags LO-initiert irettesettelse av Trond Giske. Noen  på statsministerens kontor, eller alternativt Telenors styreleder Harald Norvik, har også varslet media om at statsminister Stoltenberg ringte Norvik klokka 18.45 fredag kveld, samt om det angivelige innholdet i samtalen. Dette kan antas å være spredd i den hensikt å ramme Giske, men er også egnet til å styrke Norviks posisjon som jo nå har fått en mediepublisert «garanti» fra selveste statsministeren om at han visstnok sitter trygt som statlig oppnevnt styreleder i Telenor.

Når man i media får spredd tilsiktet ufordelaktige rykter eller oppfatninger om noen, selv uten faktisk grunnlag, kan tilstrekkelig mange lett forledes til å tro at det jo må være noe i ryktene fordi «hans egne» jo også reagerer. Hva som er substansen i slike samtaler er ikke alltid viktigst. Det viktigste er å få media til å bidra til spekulasjoner som gavner ens egen situasjon. Når journalisten får en «god sak» (oppsiktsvekkende sak) og kan skjule det svake eller manglende faktagrunnlaget sitt bak ukonkretiserte rykter og en sentralt plassert anonym kilde, blir det gjerne oppslag av det. Omtrent som bestilt.

Ellers: Dersom Trond Giske virkelig har uttalt at Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas «er politisk tonedøv» viser dette at næringsministeren både har grei observasjonsevne og slagferdige kommunikatoriske egenskaper. Det viser også at han er mann til å si ganske rett ut hva han mener, selv om direktørkolleger av Baksaas i Telenor vaker rundt i publokalet på kveldstid på jakt etter slarv eller annet de kan bringe videre til sjefen eller andre på jobben. En aktivitet selv Stasi kunne ha problemer med å gjøre bedre i sin glansperiode.

At NHO-leder og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund, som satt ved samme bord som Giske, svarte «ingen kommentar» når hun ble spurt om hun hadde hørt Giske uttale seg om Telenor-kolleger på Lorry, for dagen etter å måtte innrømme overfor mer pågående media at hun faktisk ikke hadde hørt noe slikt, virker merkelig. Dersom Telenor-direktør Skogen Lund hadde ønsket å bidra til å stanse grunnløse rykter om næringsminister Trond Giske, kunne hun vel ha svart ærlig og åpent første gang media spurte henne. Hvorfor gjorde hun egentlig ikke det?

Oppdatert 13. januar: På Telenors pressekonferanse bekreftet styreleder Harald Norvik at det var NHO-sjef og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund som oppfattet ryktet på Lorry og bragte dette videre til ham. (NA24).

Fra NA24.

At noen direktører i NHO/Telenor opptrer som om de var Stasi-agenter og sprer slarv de overhører på pub, og ellers bidrar til å sette i gang et stormløp i media basert på en «drittpakke» om statsråd Trond Giske, svekker slett ikke Giskes posisjon som politiker. De som etterhvert er avslørt som omtrent «Stasi-agenter» og med tenkelig ondskapsfulle hensikter bak kommentarer til media i sakens startfase, i stedet for å snakke helt sant og dermed punktere boblen, kan derimot være svekket hos flere enn politikere.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Annonser

DU får regninga etter askeproblemene

Det sies på spøk at da den islandske økonomien lå for døden, var det siste ønsket at asken skulle spres over Europa.

Nå får i alle fall flere føle hvordan det er å plutselig bli rammet av hendelser langt utenfor ens egen kontroll.

Jordskjelvaktivitet de siste 48 timene. Fra islands meteorologiske kontor.

Flyselskaper og reiselivsnæringen ber om offentlig hjelp til å tjene penger og redusere sine utgifter etter askeskyene.

Reiselivsbedrifter på vestlandet har allerede oppfordret kommunene til å bruke mer penger på kurs- og konferanser, for å hjelpe de lokale hotellene.

Selv om hotellkongen Petter Stordalen gjør sitt for å bruke penger og spre glede, så er ikke alle fornøyde med det heller. Det er visst bare vanlige folk som skal bruke penger. Uten å bli beruset. Og uten å danse på bordene.

Norwegian-direktør Bjørn Kjos ber om at flyselskapene slipper å betale avgifter til staten. (Oppdatert: Flygerforbund mener luftfartsmyndigheter har ofret sikkerhet for kommersielt press, TV 2.)

Forsikringsbransjen forventer høyere priser og har varslet slutt på ekstraservice.  Norsk flygerforbund mener passasjerene har for gode rettigheter.

I dag (skrevet tirsdag 20. april) skal representanter for reiselivsnæringen møte næringsminister Trond Giske.

Til slutt er det DU som sitter igjen med regninga for at reiselivsnæringen skal ha sine regnskapstall på plussiden.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

  1. Tips for å sikre deg mot gassuhell.
  2. De som gir alt.
  3. Maktmisbruk.
  4. Ikke til å tro på.
  5. Et skritt tilbake.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om konsekvenser av vulkanasken:

TV 2: Sverige gir flyselskapene avgiftsutsettelse.

VG: Du slipper askeregningen (i hvert fall i form av dyrere flybilletter).

VG: Kan ikke love at flyene er i rute igjen før helgen.

TV 2:  Onsdag blir trolig askefri.

vl.no: Bill.mrk: Vulkanutbrudd ingen hindring.

VG: Luftrommet er åpent … men her flyr nesten ingen.

TV 2: Frykter askekrise i næringslivet.

TV 2: Norwegian og SAS kansellerer tross åpent luftrom.

VG: Vurderer å fly i asken.

VG: Svalbard en uke uten melk og egg.

TV 2: 600 bakkeansatte i Widerøe har fått permitteringsvarsel.

vl.no: Jobber med flyregler for aske.

TV 2: Nå kommer nye flyregler.

TV 2: Sola og Kjevik stengt – Flesland åpen.

VG: Luftrommet over sørvestlandet stengt – igjen.

Annonser

Syke forventninger

Oppdatert 28. januar. VG: Lokalpolitikere mener deres egne kommuner (de selv) ignorer sykefravær.

24. januar. TV 2: Uenighet om sykelønn i FrP.

21. januar. VG: Regjeringen vil at arbeidsgiverne skal betale flere dager i starten, men netto samme over tid. TV 2, VG: YS åpner for sykelønnskutt hvis ikke fraværet går ned.

(Tro om en karensdag blir et akseptabelt krav «for å berge arbeidsplasser» om et par år.)

– – –

Nordmenn er for syke. Ikke bare nordmenn, men også innbyggere her i landet med andre nasjonaliteter belaster arbeidsgivere og trygdeordningen med for høye kostnader. Det er både politikere av ulik partitilhørighet og arbeidsgivere enige om. (Oppdatert 21. januar. VG: Høyt sykefravær blant innvandrere.)

De er imidlertid uenige om hvilke virkemidler man bør bruke for å få redusert sykefraværet. Ikke nødvendigvis for å få redusert sykdom, men for å få redusert kostnadene for trygdesystemet og bedriftene.

Oppdatert: Nå forhandler staten, LO og NHO om en ny IA-avtale.

Noen fokuserer på å gi NAV enda en viktig rolle: «Som portvakt mellom lege og pasient». Det betyr visst at de i større grad enn i dag skal overprøve legens vurderinger, om man tolker NHOs uttalelser rett.

Sykefraværets lengde og eventuell restarbeidsevne skal ikke vurderes av legen, men gjøres til en automatisert beslutning i et NAV-skjema. Tiltroen til legenes evne til å vurdere individuelle sykdomsforløp er visst lavere enn troen på NAVs evne til å gjøre dette kollektivt bedre enn legene.

Et NAV som ikke fungerer etter hensikten, som ikke lever opp til forventningene og som stadig bidrar med tragiske historier om inkompetanse innen sitt eget fagområde skal altså få utvidet ansvar som «portvakt» på legens fagområde. Kan det bli en suksess?

Eller er det bare så langt enkelte ser mulighet til å få de andre med på akkurat nå? Så får de heller konkludere om noen år med at heller ikke dette nyttet. Og da er neste skritt karensdag og sykelønnskutt. (Oppdatert 20. januar. VG: Vil kutte i sykelønnen.) Men før man kommer dit skal NAV få mulighet til å ødelegge mer for de mest ressurssvake syke i massene? For de ressurssterke klarer seg nok bedre i møtet med en forvaltning som ikke yter som forventet.

Å gjøre sykmeldinger til en automatisert prosess i for eksempel elektroniske NAV-skjema kan ha store implikasjoner på rettssikkerheten og gjennomsiktigheten i forvaltningen. Når tildels komplekse forhold skal tolkes inn i enkle automatiserte rutiner, så kan det skje tolkingsfeil. Folk flest vil ikke ha mulighet til å sette seg inn i hva som ligger innbakt av tolkinger og vurderinger i slike automatiserte rutiner. Selv om den nye Offentleglova (i kraft fra i fjor) også omfatter innsyn i programkode, så kreves det forståelse av både forvaltningens arbeid, jus og «dataspråk» (rettsinformatikk) for å forstå informasjonen.

Hvem skal ivareta den enkelte innbyggers rettigheter i denne sammenhengen? Når legen er spilt over sidelinja, blir det saksbehandlere i NAV som styrer. Og fasiten blir det som ligger av tolkinger og begrensninger i programkoden.

I verste fall, for mange sykmeldte, vil feilene aldri bli oppdaget. Eller det kan ta år før feilene i automatiserte beslutningssystemer blir erkjent. Da kan kostnadene ved å rette opp flere års feil til innbyggernes ugunst være så høye at politikerne vedtar å la gjort være gjort. (Gjennomsnittsnordmannen må gjerne tro at politikerne vil gjøre opp for forvaltningens feil, men prøv å få en garanti fra de politikerne du stemmer på da vel, om du ikke er så sterkt troende!)

En annen sak er at det er vel mye mer behagelig å gjøre feilene, og eventuelt redusere sykeutbetalinger på denne måten, enn om politikere selv må stilles til ansvar.

NAV er jo allerede syndebukken.

Men så kynisk tenker vel ikke maktpolitikere, vil kanskje noen si? Kanskje det. Men hvis politikerne er vel kjent med problematikken, og allikevel gjør det uten å sørge for tilstrekkelig kontroll og automatisk kompensasjon for forvaltningens feil (tilsvarende automatikken i feil som går til forvaltningens ugunst) hvor langt kan politikerne fraskrive seg eget ansvar?

[polldaddy poll=2536702]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 21. januar.

(Dette ville tatt tredjeplassen.)

1. Fortjener de førerkort?

2. Ville drap.

3. Manglende respekt for deg som databruker.

4.  Hvem er bakspillerne?

5.  Bedre enn folk flest.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Vurderer overvåking av fastleger. Vårt Land: Drikking årsak til en tredjedel av korttidsfraværet.

Vårt Land: Mindre syke i vinter.

VG: Holder legenes sykemeldingspraksis hemmelig. Presseekspert: I strid med loverket.

VG: Arbeidsgiverne vil ha normert sykmelding.

VL: Prester med lavt sykefravær.

TU: Velger sykmelding foran permittering.

VG, TV 2, TU: Halvparten av de spurte mener det er for lett å få sykmelding.

TU: Halvparten av de spurte mener arbeidsmoralen er blitt lavere de siste ti årene.

 

Annonser