By og bygd – på stønad og trygd

Norsk innvandringspolitikk og trygdeytelser lokker til seg ufaglærte, men bidrar ikke til å lokke særlig høyt kvalifisert arbeidskraft til landet.

Brochmann-utvalget leverte nylig en 526 siders godt underbygget rapport som de har jobbet med i to år: NOU 2011: 07 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid.

Selv de mest tungnemme ville kunne få med seg at Norge ikke lenger kan gjemme sine i verdensmålestokk særdeles rause trygdeordninger og sosiale ytelser bak å være en ukjent og perifer utkant i verden … hvis de hadde lest rapporten. Det spørs hvor mange politikere som gidder sette seg grundig inn i saker de i utgangspunktet kanskje føler vil bli en ubehagelig sak å støtte. Man kan jo risikere et uheldig medieoppslag som skremmer bort velgere eller forarger sponsorer?

Da er det kanskje lettere å overse fakta og håpe at norske trygdeytelser, gratis helsehjelp og sosiale ytelser blir en godt bevart hemmelighet i Norge.

Faksimile Dagsavisen.

Mer i Gunnar Stavrums blogg: Trygd en magnet for ufaglærte.

Spørsmålet er hvor lenge Norge klarer å være verdens sosialkontor før velferdsordningene faller sammen, fordi politikerne ikke ser seg i stand til å finansiere ordninger som de via andre sider av sin politikk skaper for høy belastning på.

500 millioner mennesker i Europa kan via EØS-avtalen lett skaffe seg tilgang til norske trygdeytelser. Alt som kreves er en dags arbeid og dermed medlemskap i Folketrygden, med de rettigheter det innebærer.

Det er ikke bare begrenset til arbeidsinnvandring fra Europa, men den delen er vel lettest å debattere uten å bli stemplet. Innvandrere har selvfølgelig krav på ytelser på samme måte som andre, og økonomiske ytelser kan lovlig flyttes med til andre land med andre kostnadsnivå.

Til og med ulovlige innvandrere (oppdatert 1. juni; som for eksempel den etterlyste Raess Dawlatzai) har visse rettigheter til sosiale ytelser og viktig helsehjelp, enten finansiert av den kommunen de befinner seg i eller av Folketrygden. I praksis kan også helsehjelp som ikke er akutt, til ulovlige innvandrere og andre (som altså ikke er medlemmer i Folketrygden), bli «gratis» hvis man går ut i fra at legen sender giro og ikke krever forskuddsbetaling.

Foto: Statsministerens kontor.

Hvis norsk politikk er  «By og bygd – på stønad og trygd» så er det ikke bare en trygdemottaker i Oslo med et søskenbarn på Gjøvik som nyter godt av den.

Graver man litt i det så finner man kanskje også ut at norske trygdeytelser indirekte finansierer slavedrift på landsbygda i Pakistan, men det er vel mindre viktig enn import av en ny arbeiderklasse, nye LO-medlemmer som i teorien er tenkt å være ens velgere og sponsorer?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Nav-ansatte kritiserer egne arbeidsmetoder.

VL: Nav fikset samboer til ungkar.

VG: Høyre savner grep for unge uføre.

VG: Sykefraværet øker i norsk industri.

Barnevernet skal kontrolleres bedre

Oppdatert 1. februar. VG, TV 2: Barnevernet leide inn klarsynt for å jage spøkelser.

15. januar. VG: Beskriver barnevernet som rusmareritt.

– – – – –

Fra 1. januar 2010 trådde det i kraft lovendringer om blant annet en sakkyndig kommisjon i barnevernssaker. Dette er et av flere forsøk på å prøve å unngå noen rettssikkerhetsmessige overtramp og bidra til større åpenhet om blant annet sakkyndiges roller og dobbeltroller i barnevernssaker. Formålet er å bidra til å gi bedre rettssikkerhet til de som rammes av det man kan kalle dårlig arbeid eller maktmisbruk i slike saker. Mannen og kvinnen i gata vil nok gjerne ikke tro at det finnes sakkyndige som leverer de synspunktene som den som betaler regninga vil ha, slik at de kanskje får stadig nye oppdrag. Det at man ikke vet noe om det betyr ikke at man har rett.

Lovendringene ble vedtatt på få minutter i et enstemmig storting. Vi må derfor legge til grunn at alle partiers representanter er skjønt enige om at det er et betydelig problem som kan løses ved dette. Kun saksordfører Britt Hildeng (AP) hadde ordet i debatten, og sa blant annet følgende:

Det er ikke til å stikke under stol at det har vært diskusjoner om kvalitet i tilknytning til en del barnevernssaker.
Komiteen (red. anm: alle partiers representanter) er enig med departementet i at dagens kvalitetssikringstiltak ikke er tilstrekkelige, og støtter derfor forslaget om at det bør opprettes en barnesakkyndig kommisjon som skal kvalitetssikre alle rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker.
De beslutningene som tas i en barnevernssak, kan få avgjørende betydning for barns utvikling og livskvalitet, og beslutningene vil også kunne berøre foreldre på dyptgripende måter. I mange vanskelige saker benytter barnevernstjenesten, fylkesnemnda og domstolen sakkyndige
for bl.a. å utrede foreldrenes omsorgsevne og barns omsorgsbehov.
Gjennom sin særskilte kompetanse vil de sakkyndiges vurderinger kunne få store innvirkninger på de endelige beslutningene som tas, og det er derfor viktig at rapporten følger kontrollerbare kvalitetskrav.
Komiteen har lagt vekt på at en barnesakkyndig kommisjon må sikre lik behandling over hele landet, slik at det ikke får utvikle seg ulike kulturer i forskjellige kommisjoner.
Komiteen støtter ut fra dette at det blir en sentral kommisjon, og at den lokaliseres til Justissekretariatet.
Flere av høringsinstansene har uttrykt bekymring for at innføringen av en barnesakkyndig kommisjon kan medføre forsinkelser og forlengelse av saksbehandlingstiden.
Komiteen deler imidlertid departementets syn, at kvalitetssikring og partenes rettssikkerhet må veie tyngre enn risiko for uheldig forlengelse av saksbehandlingstiden.

Av NOU 2006:9 går det frem at sakkyndiges bindinger til oppdragsgiver og mulige slike hindringer for reell uavhengighet i vurderingene skal opplyses til kommisjonen.

Samtidig skal det i deklarasjonen opplyses om andre sakkyndige oppdrag og eventuelle veilednings- og konsultasjonsoppdrag den sakkyndige har hatt for den aktuelle oppdragsgiver de to siste årene. Videre skal det av deklarasjonen framgå hvor mange oppdrag den sakkyndige i løpet av de to siste årene har hatt som fagkyndig deltaker i det avgjørelsesorgan, fylkesnemnd eller domstol, som skal behandle saken der rapporten skal nyttes. Bestemmelsen har som siktemål å bidra til åpenhet rundt sakkyndiges arbeidsforhold og mulige bindinger til parter og avgjørelsesorganer.

Tiden vil vise i hvilken grad forsker og psykolog Joar Tranøy får rett i sin skepsis til om dette er tilstrekkelig eller kun gir et overfladisk inntrykk av kvalitetssikring og nøytralitet:

Sakkyndige er i mange tilfelle ikke eksterne fagpersoner men en del av et nettverk med tette bånd til barnevernet. Rettssystemet støtter en praksis som ser ut til å bestå av et «toppfolkenes partnerskap» mellom sakkyndige psykologer, barnevern og rettsvesen. Så lenge et slikt system opprettholdes vil bruk av Barnesakkyndig kommisjon kun fungere som legitimering og et ferniss for kvalitetssikring og nøytralitet. (Dagsavisen.)

[polldaddy poll=2486834]

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 8. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Strafferabatt.

3. En håpløs kamp.

4. Undrende til politireaksjon.

5. NSB i hardt vær.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

VG: Offentlig engasjert støttekontakt dømt for misbruk av gutter.

(VG har ikke fått med seg poenget, men prøver seg med sin noe snevre forståelse av saken.)

Når gjerningspersonene er under 16 år kan slike saker resultere i at det opprettes barnevernssak: VG: Ungdomsskoleelever tente på fyrverkeri i skolekantina.