Forbilledlig av VG

Avisen VG legger til rette for at deres lesere selv kan bidra til å avsløre uryddighet i forvaltningen. Man får håpe at prosjektet «Hjelp oss å granske statsrådenes pengebruk» blir nominert til neste års SKUP-konkurranse slik at metoderapporten kan tjene som en leksjon for andre redaksjoner.

Faksimile VG.

Avisen nevner selv andre tilfeller der de også har invitert leserne bredt til å bidra med detaljert egen informasjon i store konkrete saker, og laget det man kan kalle «digitale torg med delt informasjon».

Dette prosjektet går imidlertid enda et skritt videre ved at avisen benytter offentlighetsloven til å skaffe avisen innsyn i store mengder dokumenter som redaksjonen vet at avisen selv ikke har ressurser til å undersøke godt nok.

VG åpner derfor for crowdsourcing slik at en udefinerbar, men stor mengde kunnskap, tidsressurser, dugnadsinnsats og metoder med mer som måtte befinne seg «der ute» blant folk kan fokusere på å avdekke mulige feil og kritikkverdige forhold som kan ligge hittil skjult og uavdekket i den dog åpent tilgjengelige informasjonen.

Dersom prosjektet gir resultater man kanskje ikke ville ha fått uten denne fremgangsmåten, kan det være grunn til å stille spørsmål ved om den erklærte åpenheten i norsk forvaltning egentlig er god nok.

Offentlighetsloven (navnet er formelt offentleglova*) har som hovedregel at alle dokumenter i forvaltningen skal være åpne og alle kan kreve innsyn (§ 3). Man kan også merke seg plikten til å gi innsyn i sammenstillinger fra databaser (§ 9) og plikten til å gi merinnsyn (§ 11), tross diverse bestemmelser om unntak fra innsyn.

Er offentlighetsloven blitt en sovepute for lovmakerne, forvaltningen og det som måtte finnes av kritisk presse?

Folk flest benytter seg ikke av innsyn. Man kan av og til oppfatte at selv forholdsvis oppegående folk, også enkelte som jobber i førstelinjetjenester/skranker/servicetorg i kommuner, tror innsynsretten etter offentlighetsloven er beregnet på og begrenset til pressefolk. Man kan uansett fastslå at dersom dette VG-prosjektet fører til flere avsløringer, er den norske åpenheten i forvaltningen, og praktiseringen av enhvers innsynsrett i ethvert dokument i et hvilket som helst offentlig organ, kanskje ikke godt nok praktisert.

Anders Anundsen. Foto: Stortinget.

Lederen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Anders Anundsen (FrP), knuser muligens noens illusjoner når han avslører at kontrollørene selv ikke har mulighet til å lese alt av dokumenter i forvaltningen.

– Vi er helt avhengige av å få innspill om hvor vi skal lete i de dokumentene som vi skal gjennomgå. Mengden er så stor, at vi ikke har mulighet til å gå like grundig gjennom alle sammen, sier Anundsen. (VG).

Uansett nivå i forvaltningen så har ikke de oppnevnte kontrollørene, kontrollutvalg og revisorer, forutsetning for å avdekke alt av mulige lovbrudd, vennetildelinger og ukultur. De har ikke en gang tid til å skumlese gjennom mer enn en brøkdel av dokumenter. Og langt mindre har de ressurser til å gå bak dokumentene og sjekke realiteter som kan ligge bak et enkelt tall i en kolonne på en side i et omfattende dokument.

Det gjenstår å se om stortingspolitiker og dermed en av lovmakerne, Anders Anundsen (FrP), benytter kunnskapen sin om de formelle kontrollørenes utilstrekkelighet til å forbedre den lovpålagte åpenheten i forvaltningen.

Burde kanskje forvaltningen selv automatisk ha lagt ut visse typer dokumenter, for eksempel tildelingssaker, søkbare for enhver. Uten at en eventuell profesjonell redaksjon først hadde tatt initiativ til å be om innsyn i de konkrete dokumentene?

«Mer åpenhet», sa Jens. «Vaktbikkja» i Stortinget har selv erklært at de ikke har tid til å praktisere selv den «mindre åpenheten» som kan ligge bak statsminister Jens Stoltenberg sitt statement.

Hvorfor da ikke legge til rette for mer automatikk med crowdsourcing rundt dokumenter i forvaltningen?

Ballen er hos politikerne.

[polldaddy poll=6089357]


Bloggurat

Blogglisten

Mer:

*) Offentleglova har fått nynorsknavn fordi praksisen i det norske Stortinget har vært slik at målform på loven følger målformen til politikeren som er saksordfører for loven i Stortinget.

VG-redaktør Torry Pedersen: Sammen vet vi mer.

 

Tips ved krav om offentlig innsyn

En VG journalist har sett gjennom offentlige postjournaler og benyttet muligheter til merinnsyn/meroffentlighet. Dermed kan VG presentere saken: Terroralarm hos Storberget: 17 mistenkelige utlendinger søkte seg til Norge.

I en annen sak har de sjekket CV-en til en seksjonssjef i Mattilsynet. (VG: Anmeldt for å ha jukset med utdannelse.) Der illustreres at i tillegg til innsyn kan enkel korrespondanse med offentlige organer i inn- og utland, samt søk på diverse karrierenettsamfunn, gi belønning for gravende journalister.

Mer om CV-juks: Ikke gått opp for alle.

Man trenger ikke være dyktig journalist for å gjøre lignende, selv om det nok hjelper å være en dyktig journalist.

Alle i Norge skal kunne se informasjon i saker og dokumenter i forvaltningen. Hovedregelen i den nye offentlighetsloven som trådte i kraft i 2009 er at det skal gis innsyn. Forsåvidt gjelder loven alle i hele verden. Man trenger ikke være norsk statsborger eller bosatt i Norge for å få innsyn.

(Siden saksordføreren for offentlighetslovforslaget i Stortinget benytter nynorsk, ble lovteksten også på nynorsk. Derfor heter den offentleglova. Det er saksordførerens målføre som avgjør hvilken målform loven for evig tid får.)

Hvis du er part i en sak i forvaltningen, gir forvaltningsloven deg innsyn (paragraf 18).

Du har rett til innsyn om opplysninger om deg selv (pluss noe generelt) fra private virksomheter også. Da er det personopplysningsloven som gjelder. (Den gjelder selvfølgelig også offentlig sektor.)

Unntakene fra å gi innsyn må ha sin begrunnelse i egne lovbestemmelser om hva som skal og kan unntas. Selv om det er gode grunner for å unnta noe av innholdet i enkelte dokumenter, har man mulighet til å få innsyn i «resten av dokumentet» hvis man ber om innsyn etter offentleglova. (Meroffentlighet.)

Ikke alle offentlige virksomheter har fått med seg at meroffentlighet nå er lovpålagt. I den forrige offentlighetsloven (på bokmål den gang) var meroffentlighet valgfritt. Særlig i kommunal sektor kan man av og til lese om eller høre offentlige organer som skryter av at de praktiserer meroffentlighet. De sier altså «vi følger loven og gir innsyn når folk spør». (Det kan muligens indikere at det også kan finnes andre i kommunal sektor som ikke har fått med seg at meroffentlighet er lovpålagt nå, og som ikke praktiserer det og dermed heller ikke skryter av det? Ved tvil kan du jo påpeke det.)

I tilfelle du ber om innsyn i noe som flere offentlige organer har, for eksempel et brev fra kommune A til fylkesmann B, kan du be om innsyn hos både avsender og mottaker. Av og til kan ansatte i kommunal sektor ha dårligere kunnskap om, eller praktisere en høyere innsynsterskel, enn statlige virksomheter. Noen svært få (?) i kommunene tror også at lovbestemt innsyn etter offentleglova kun er ment for pressefolk. Har selv opplevd det, og regner med at også neste privatperson fikk avslag,  selv etter at jeg holdt en leksjon i offentleglova, med særtrykket av loven som hjelpemiddel, for vedkommende på det kommunale «service»torget.

Presseorganisasjoner og Institutt for journalistikk driver nettstedet offentlighet.no som er hva det sier, en verktøykasse for de som ønsker innsyn. Der kan du blant annet finne forklaringer i godt språk på hva du har rett til, hvor, hvordan du går frem, frister med mer. Utkast til diverse brev ligger også tilgjengelig.

Selv om nettstedet primært innretter seg mot pressefolks bruk, er innholdet like nyttig for andre som ønsker innsyn. Å eventuelt låse inn innholdet bak innloggingstjeneste for pressefolk vil stride mot selve prinsippet om åpenheten de jobber for.

På Datatilsynets sider kan du lese om informasjonsplikt og innsynsrett hos alle som har lagret personopplysninger om deg, både private og offentlige virksomheter. Personopplysninger er alle slags opplysninger som kan knyttes til en person, også vurderinger noen har foretatt av deg. Om en saksbehandler kaller deg en plageånd er den vurderingen også en personopplysning du har rett til å få se.

Ikke bare har du rett til innsyn, men også rett til å kreve retting og sletting av opplysninger som er feilaktige, mangelfulle eller unødvendige.

Avdeling for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo gir god informasjon om generelt og individuelt innsyn i personopplysninger her.

Statlig virksomhet har gjort innsyn enklere ved å etablere OEP, Offentlig Elektronisk Postjournal. Skal du ha innsyn hos en kommune eller annen virksomhet som ikke er tilgjengelig på OEP, må du henvende deg direkte til den enkelte virksomhet. Oversikt finner du på norge.no.

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: (Storberget vurderer flere lovendringer, blant annet om rett til anonymt innsyn.)

VL: Biobank fra Datatilsynet.

VG: Datatilsynet vil ha strengere regler for nyfødtscreening.

VG: UD misbruker loven for å beskytte seg selv.

Lukket – av hensyn til hvem?

Oppdatert 19. oktober. Når dørene er lukket, kan noen manipulere og noen kanskje manipuleres? Dansen er i gang.

VG: Treholt-advokat. Påfallende mye merkelig i saken. Hvordan kunne en i PST nylig anonymt lekke lydlogg til pressen når PST parallelt hevder de ikke har lydlogger? VG: Kommisjonsleder: -Vi har ikke fått noen lydlogg fra PST. VG: Kjetil Lund: -Dette overgår min fantasi.

– – – – –

Gjenopptakelseskommisjonen har besluttet at Treholtsaken skal behandles for lukkede dører. Eller rettere sagt: Kommisjonens behandling av spørsmålet, om Treholtsaken skal gjenåpnes eller ikke, skal skje for lukkede dører.

Faksimile VG.

Åpenhet er hovedregelen i den nye Offentleglova som gjelder fra i fjor. Det er unntakene fra åpenhet som må begrunnes. Kommisjonsleder Helen Sæter begrunner unntaket med at hensynet til å få frem riktige opplysninger veier tyngre enn hensynet til åpenhet. Kommisjonslederen legger altså til grunn at noen med sannsynlighetsovervekt ikke kommer til å fortelle sannheten hvis det skal frem i offentligheten? Og disse har etter kommisjonslederens skjønn, (etter lederens mening), større krav på beskyttelse mot offentlighet enn offentligheten har på å få vite hvordan forfalsking av bevis har skjedd? Jeg spekulerer bare. Lukkede dører åpner for slike og mange andre spekulasjoner.

Justisminister Knut Storberget har valgt å gå offentlig ut i en VG-blogg med sitt ønske om åpenhet i behandlingen. I lovens forstand er han kun en vanlig «Knut» som ytrer seg om saken. Hadde han hatt noe ønske om å instruere Gjenopptakelseskommisjonen om å praktisere åpenhet, ville han ha tråkket i andres bed. Storbergets åpenhetskrav via avisen kan derfor sees på som en måte å sikre sin egen rygg.

Kommisjonen har redet grunnen for spekulasjoner om hvem som har noe å skjule, hva de vil skjule for offentligheten og hvorfor.

En (uvitenskapelig) spørreundersøkelse i et tidligere blogginnlegg om Treholt-saken viser at kun 18 prosent har full tillit til rettsvesenets håndtering. Det er tvilsomt om lukkede dører vil bidra til økt tillit.

Resultat i poll pr. 6. oktober 2010.

Mer om saken:

Lovens brukne arm.

Dette har vi ikke råd til.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Trygler myndighetene om å få slutt på hemmelighetene – men Justisdepartementet lover ingen ting. TV 2: -Bare terror ville skapt Treholt-hysteri i dag, sier Arne Treholt. VG: Treholt: -Fortsatt en fest å møte Titov. VG: Treholts reaksjon da han fikk medietilgang etter pågripelsen. «Jeg er hengt ut som en simpel forræder.» VG: Lund: Overvåkingsvideoene kunne kastet lys over pengebeviset. TV 2: Busch og Quigstad erklærer seg habile. VG: Redaktører i Aftenposten, Dagbladet og VG gjør felles front for åpenhet i brev til kommisjonen. TV 2, VG: Kommisjonen i svarbrev til avisene: -Avviser åpen høring. VG: Raser over lukkede dører. Justiskomiteen varsler konsekvenser. VG: Stabell vil fortsatt ha setteriksadvokat.

Kom med svartelistene

Om lovfestede rettigheter og overgrep begått av offentlig ansatte mot innbyggere de skal betjene.

– – –

Lovfestede rettigheter og plikter hjelper ikke når saksbehandleren i offentlig sektor ikke kan regelverket. Selvfølgelig kan regelverk av og til oppfattes som vanskelig, uoversiktlig og fullt av juridiske tolkninger som en saksbehandler ikke har kompetanse til å forstå. Det skal imidlertid aldri være noe forsvar for at offentlige saksbehandlere ikke prøver å skaffe seg kunnskap om hvilke regler de har å følge og hvordan disse skal forstås.

(Oppdatert: Personvern er også rettigheter. VG: Du blottlegges av det offentlige.)

Det er en grunn til at rettsapparatet har makt til å veie kolliderende hensyn mot hverandre. Det blir feil når ukyndige saksbehandlere skal bli «dommere».

Enkelte opplever også at saksbehandlere presser dem til å droppe rettigheter. Dette er utslag av den makt saksbehandlere har. Kanskje på tide å stramme inn pliktene og noe skjønnsmakt? (Eventuelt gjøre noe av saksbehandlernes skjønnsbruk overprøvbar av andre instanser, noe den ikke er i dag.)

Det er veldig bra at saksbehandlere kontakter andre, for eksempel brukernes interesseorganisasjoner for å få kunnskap. Dessverre kan noen oppleve at saksbehandleres egen stolthet og forvaltningens innebygde «bedrevitenhet» hindrer at de åpenbarer hva de ikke vet. Og dermed hindrer at de søker ekstern hjelp. Derfor bør de som tross alt innser sine egne begrensninger, og aktivt prøver å gjøre noe med det, heller oppmuntres og roses enn å oppleve det som at de henges ut til spott og spe.

Interesseorganisasjonene burde kanskje heller gi en «stjerne i boka» til de kommuner og statlige kontorer som ber dem om hjelp. Så får heller de som avsløres i feil uten å ha prøvd å innhente hjelp fra brukerorganisasjonene oppleve den kanskje ubehagelige delen av medias oppmerksomhet? Selv om interesseorganisasjonene kjemper en kamp rettet mot lovgiverne (rikspolitikerne) så er det mye viktigere å bevisstgjøre og oppdra de som praktiserer regelverket, i kommuner og etater.

Frontlinjebyråkratene, de saksbehandlerne som brukeren vanligvis kommer i kontakt med, har mye juridisk makt i offentlig sektor. De trenger ikke nødvendigvis å ha juridisk kompetanse for å forvalte den juridiske makten. Dessverre resulterer det i problemer for mange brukere.

Dersom saksbehandlingsfeil, feil lovanvendelse og rettighetsbrudd hadde blitt «straffet»  på en eller annen måte, kunne det være en motivasjon for ellers veldig omdømmeorienterte kommuneledere/etatsledere til å gjøre noe med det. Uten konsekvenser for dem selv, er det lettere å nedprioritere slikt.

Man kan se tester av alle slag når det gjelder for eksempel private tjenesteleverandører. Det finnes muligheter for å gjøre lignende for kommuner/etater også, mye basert på allerede foreliggende offentlig informasjon.

  • Noen eksempler: Fylkesmennenes tilsynsrapporter fra kommunene, Helsetilsynets rapporter, domstolsavgjørelser, saker til Sivilombudsmannen, Riksrevisjonens rapporter om statlige virksomheter, klagesaker til ulike nemder, pasientombudene, Statistisk sentralbyrå/KOSTRA med mer.
  • I tillegg kan den nye Offentleglova gi innsyn i anonymisert informasjon i enkeltsaker, nærmere avgrensede utvalg av lignende saker, og man kan be kommuner og etater lage og gi deg egen statistikk mv.

Interesseorganisasjonene har kanskje også gjort seg noen erfaringer?

Hvis interesseorganisasjoner eller media for eksempel lager en offentlig oversikt der kommuner/etater får minuspoenger i forhold til andel brudd/feil, vil man kanskje se at flere får lyst til å gi brukerne det de har krav på? (Brudd i forhold til antall saker/behandlinger.)

Noen kaller det benchmarking. Det er mange ledere og politikere gjerne for. Kaller man det derimot svartelister så vil de ikke vite av det, og i alle fall ikke havne der.

[polldaddy poll=3258128]

Flere innlegg om forvaltning, makt og ansvar:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2 må få honnør for å løfte frem dette temaet, selv om TV-seere flest gir blaffen i viktige samfunnsspørsmål og heller vil underholdes, underholdes og underholdes … inntil den urettferdigheten de tidligere ikke har brydd seg om kanskje rammer dem selv. Da vil de at media skal ta saken. …men hva om de fleste ikke bryr seg da heller?

«…det som er galt er at man etter hvert har blitt veldig ensidig fokusert på økonomikontroll. Det finnes ingen tilsvarende effektiv kontroll med at de tjenestene som gis oppfyller de kravene som lovgiver forventer«, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt til TV 2 Nyhetene.

Artikler om rettigheter og rettighetsbrudd/lovbrudd i offentlig sektor:

VG: Vil kreve vandelsattester i omsorgsyrker.

TV 2: Kommuneansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Tilbudet ved lokalsykehus i Helse Midt-Norge reduseres. TV 2: Sa fra om feilutbetaling og har prøvd å tilbakebetale i to år, men fikk ikke svar fra NAV før de i brev beskylder ham for trygdemisbruk.  TV 2: Rødgrønt kutt rammer svake elever.  TV 2: Må vente i årevis på slankeoperasjon. TV 2: Politisk opprør mot lovbrudd. TV 2: Hjerterå behandling av døende multihandikappet barn. TV 2: Autistiske Andreas ødelagt av et sviktende hjelpeapparat. TV 2: Hjertesyke Elliot er en kasteball i hjelpeapparatet. TV 2: Nettmøte om rettigheter. TV 2: Høyesterettsavgjørelse: «Huleboer» kan tvangsvaskes. VG: Funksjonshemmede Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Eldre får ikke stå opp. (Pleietrengendes rettigheter gjelder under streiken også. Oppfordrer alle berørte til å klage til pasientombudet.) VG: Stortingsvedtak åpner for at flere får se mappa si hos Politiets Sikkerhetstjeneste, PST. VG: Strøm-Erichsen overrasket over forslag om «helsehavarikommisjon». VG: Høyre og KrF ber om «havarikommisjon» for helsetabber. VG: Pleier anklaget for seksuelle overgrep mot eldre i kommunal pleie. VG: 5-åring måtte faste i 28 timer i operasjonskø.

Rot bort pengene – staten betaler

Kommunene som sløste bort store summer på Terra-investeringer får enda mer penger fra staten.

Dersom alle kommuner skulle få i gjennomsnitt like mye i kompensasjon (pr innbygger)  som Vik og Bremanger i Sogn og Fjordane, og Hattfjelldal og Narvik i Nordland, så hadde regningen for staten blitt på over 13,3 milliarder kroner.

I teorien kunne kommuner (fylkeskommuner) bygge ut håpløst risikofylte veiprosjekter med bomfinansiering, og forvente at staten likebehandlet dem med like håpløse investeringer på andre områder når dette gikk like galt som Terra. Faktisk tror jeg mange ordførere ville ha scoret bedre på omdømmeundersøkelser om de heller hadde gjort det enn å «Terrarasere».

Bremanger kommune: Vi har nettproblemer 8. mai 2010.

Etter mangelfull og tildels ulovlig saksbehandling, og etter at lokalpolitikerne hadde satt seg skremmende dårlig inn i hva saken egentlig gjelder, tildels uten å engang ha lest sakspapirene, så rekker kommunaldepartementet enda en gang ut en hjelpende hånd. Eller skal vi si en hjelpende pengesum. (Pressemelding fra departementet.)

Hva slags signal gir dette til de ansvarlige lokalpolitikerne og rådmenn i kommunene? De kan bare sløse i vei, og eventuelt bryte grunnleggende lovkrav til saksbehandling, som tidligere. Staten dekker hullene i budsjettet hvis de ulovlige investeringene går for galt.

Så bare sett i gang. Kommunene kan kanskje investere i spekulative og høyrisikable eiendomsprosjekter i kriserammede Hellas (eller andre land) som trenger penger? Hvorfor ikke, når Terra-taper Hattfjelldal fortsatt leker eiendomsinvestor i Montenegro?

Hattfjelldal kommune bruker mye fokus på utleie av leiligheter i Montenegro.

(I spalten ordførerens hjørne skriver ordfører Asgeir Almås mye om hvor godt omdømme kommunen har, og man ser hvor mye de fokuserer på disse Montenegro-leilighetene i forhold til lovpålagte kommunale oppgaver.)

Fra Hattfjelldal kommunes nettsider.

Neste kommune som trenger statlig krisehjelp etter enorme tap på risikoinvesteringer (som muligens også kan knyttes til lovbrudd?) kan være Trondheim kommune. Selv om saken med et raskt blikk viser klare likhetstrekk med grov korrupsjon, så har politiet ikke gjort noe for å eventuelt bekrefte eller avkrefte slike mistanker.

Enda et tilfelle av ulikhet for loven, eller bare tilfeldig?

Hvis Trondheim kommune taper 400 millioner kroner på investeringene etter det som kan ligne på en korrupsjonsskandale, så kan kanskje Trondheims ordfører Rita Ottervik bare be om ekstraordinære skjønnsmidler fra kommunaldepartementet?

Tidligere har jo ordførerne i;

  • Vik: Marta Finden Halset (AP),
  • Bremanger: Kåre Olav Svarstad (AP),
  • Hattfjelldal: Asgeir Almås (AP) og
  • Narvik: Karen Margrethe Kuvaas (AP)

fått ekstra penger fra departementet etter at kommunene deres har rotet bort penger.

Prinsippet om «likebehandling av AP-kommunene» taler for at Trondheim kommune ved Rita Ottervik (AP) også kan få ekstraordinære midler. Selv om de skulle tape 400 millioner, og senere få det samme ekstra fra staten, blir det bare drøyt 2 300 kroner pr innbygger. Fremdeles litt billigere enn de ovenfor nevnte Terra-kommunene som samlet har fått 2 752 kroner pr innbygger for å kompensere kommunal inkompetanse og ansvarsfraskrivelse.

Fra Vik kommunes nettsider 8. mai 2010.

  • PS: Alle som jobber i offentlig sektor, ikke minst de som informerer på kommunenes hjemmesider, skal minimum kjenne Offentleglova fra 2006, som trådte i kraft i 2009. Vik kommune ser ikke ut til å ha oppdaget den loven ennå. På sine hjemmesider forteller de om den viktige «Offentelegheitslova», som i beste fall er en dårlig nynorskoversettelse av den forlengst opphevde offentlighetsloven de har lenket til.

Flere innlegg som nevner Terra-kommuner:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

  1. Lokker kriminelle til Norge.
  2. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  3. Burkaforbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Haugesund og Narvik tapte ankesak. Haugesund må betale tilbake 113 millioner. … Narvik må låne 150 millioner ulovlig for å få råd til å tilbakebetale kravet, uttaler ordføreren til NRK. En dårlig skjult bønn om mer penger fra staten?

TV 2: Terrakommuner får støtte.

En annen som investerte med kommunale midler, men som i motsetning til de fleste som spiser av lasset i en kommune, ble avslørt og dømt: TV 2, VG: Vannverksjefen kjent skyldig igjen.

Temmelig hemmelig

Norske myndigheter vil ikke fortelle hva de har fått vite om Det islamske universitetet i Medina, der flere arabisktalende norske muslimer har studert og studerer.

Tidligere innlegg om saken:

Det som er klart er at Den norske ambassaden i Riyadh (Saudi-Arabia), fikk tilgang til informasjon som de mente var relevant for norske myndigheter å ha. Informasjonen er videreformidlet til PST.

Fra Universitetets nettside.

VG gir leserne en flik av innsyn i gravende journalisters hverdag når de viser til kontakten med Utenriksdepartementet og avslag på innsyn begrunnet med hjemmel i Offentleglovas § 20.

Eller vent nå litt? UD har jo ikke vist til hvilken konkret hjemmel de påberoper seg. Skal man gi avslag så må man ha hjemmel. Det holder  ikke å si at «det er en eller annen bestemmelse som vi ikke vil si mer om«.

Paragrafen setter jo vilkår. Det kan gjøres unntak fra innsyn dersom punkt a, b eller c i første ledd oppfylles … eller andre ledd … eller unntaksbestemmelsen i tredje ledd «når det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser».

Det kunne vært b)

opplysningane er mottekne under føresetnad av eller det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast

For folk flest betyr det at noen man samarbeider med har gitt informasjon, men hvis Norge offentliggjør det, så er det slutt på samarbeidet. Dette kunne ha betydd en samarbeidende etterretningstjeneste, kanskje den israelske etterretningen Mossad, eller litt mindre sannsynlig i Saudi-Arabia CIA. (Oppdatert: Nye opplysninger i media kan tyde på at saken er litt annerledes enn VG fremstilte den. At det ikke er opplysninger OM selve universitetet, men om den aktiviteten som er foregått der. På den bakgrunn er det naturlig å anta at det er saudiske myndigheter eller universitetet selv som har overlevert informasjonen. Tidligere har universitetet mottatt en arabisk oversettelse av Mohammads tale fra avisen Morgenbladet.)

Slikt kan man ikke si.

Dessuten:

Hvis islamistene i Norge får offentlig bekreftet at  Mossad

samarbeider med Norge om å kartlegge eventuelle

suspekte forhold ved «sharia-universitetet» i profetens by,

kan det bli bråk igjen.

Israelhat og jødehat er veldig utbredt blant muslimer. Også blant deres talsmenn og ledere i Norge er det få eller ingen som helt klart og utvetydig tar avstand fra Holocaustfornektelse og jødehat.

Islams talsmenn krever gjerne full respekt fra andre nordmenn, samtidig som de selv ikke er villige til å gi andre mennesker samme respekt. Derimot bråker de raskt, og bruker rasiststempelet mot meningsmotstandere når de vil gi inntrykk av å være religiøst forulempet.

– – –

Det kunne også vært siste unntaksbestemmelse «særlig tungtveiende utenrikspolitiske interesser«.

Her kan man legge både hensynet til å ikke provosere den saudiske kongefamilien, som har tilknytninger til universitetet, og man kan legge hensyn til andre, såfremt de er særlig tungtveiende.

Under forhandlingene med svenskene i 1905 skrev Bjørnstjerne Bjørnson et telegram til statsminister Michelsen der han sa: «Nå gjelder det å holde sammen!» Michelsen svarte raskt: «Nå gjelder det å holde kjeft!» (Dagsavisen.)

PS: Navnet på, og bildet av Det islamske universitetet i Medina ble publisert første gang i bloggen Norske forhold 14. februar. Tre dager senere sto bildet i VG. God gravejournalistikk 🙂

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Den internasjonale islamske organisasjonen OIC  trykker samme Muhammed-karikatur som Dagbladet. Begrunnelsen er at de vil informere. Tilfeldigvis akkurat samme begrunnelse som talsmenn for Islamsk Råd, og den tidvis noe fordekte islamisttalsmann Mohammad Usman Rana, kritiserte Dagbladet for.

TV 2: PST fikk hemmelig rapport om det islamske Universitetet i Medina.

Syke forventninger

Oppdatert 28. januar. VG: Lokalpolitikere mener deres egne kommuner (de selv) ignorer sykefravær.

24. januar. TV 2: Uenighet om sykelønn i FrP.

21. januar. VG: Regjeringen vil at arbeidsgiverne skal betale flere dager i starten, men netto samme over tid. TV 2, VG: YS åpner for sykelønnskutt hvis ikke fraværet går ned.

(Tro om en karensdag blir et akseptabelt krav «for å berge arbeidsplasser» om et par år.)

– – –

Nordmenn er for syke. Ikke bare nordmenn, men også innbyggere her i landet med andre nasjonaliteter belaster arbeidsgivere og trygdeordningen med for høye kostnader. Det er både politikere av ulik partitilhørighet og arbeidsgivere enige om. (Oppdatert 21. januar. VG: Høyt sykefravær blant innvandrere.)

De er imidlertid uenige om hvilke virkemidler man bør bruke for å få redusert sykefraværet. Ikke nødvendigvis for å få redusert sykdom, men for å få redusert kostnadene for trygdesystemet og bedriftene.

Oppdatert: Nå forhandler staten, LO og NHO om en ny IA-avtale.

Noen fokuserer på å gi NAV enda en viktig rolle: «Som portvakt mellom lege og pasient». Det betyr visst at de i større grad enn i dag skal overprøve legens vurderinger, om man tolker NHOs uttalelser rett.

Sykefraværets lengde og eventuell restarbeidsevne skal ikke vurderes av legen, men gjøres til en automatisert beslutning i et NAV-skjema. Tiltroen til legenes evne til å vurdere individuelle sykdomsforløp er visst lavere enn troen på NAVs evne til å gjøre dette kollektivt bedre enn legene.

Et NAV som ikke fungerer etter hensikten, som ikke lever opp til forventningene og som stadig bidrar med tragiske historier om inkompetanse innen sitt eget fagområde skal altså få utvidet ansvar som «portvakt» på legens fagområde. Kan det bli en suksess?

Eller er det bare så langt enkelte ser mulighet til å få de andre med på akkurat nå? Så får de heller konkludere om noen år med at heller ikke dette nyttet. Og da er neste skritt karensdag og sykelønnskutt. (Oppdatert 20. januar. VG: Vil kutte i sykelønnen.) Men før man kommer dit skal NAV få mulighet til å ødelegge mer for de mest ressurssvake syke i massene? For de ressurssterke klarer seg nok bedre i møtet med en forvaltning som ikke yter som forventet.

Å gjøre sykmeldinger til en automatisert prosess i for eksempel elektroniske NAV-skjema kan ha store implikasjoner på rettssikkerheten og gjennomsiktigheten i forvaltningen. Når tildels komplekse forhold skal tolkes inn i enkle automatiserte rutiner, så kan det skje tolkingsfeil. Folk flest vil ikke ha mulighet til å sette seg inn i hva som ligger innbakt av tolkinger og vurderinger i slike automatiserte rutiner. Selv om den nye Offentleglova (i kraft fra i fjor) også omfatter innsyn i programkode, så kreves det forståelse av både forvaltningens arbeid, jus og «dataspråk» (rettsinformatikk) for å forstå informasjonen.

Hvem skal ivareta den enkelte innbyggers rettigheter i denne sammenhengen? Når legen er spilt over sidelinja, blir det saksbehandlere i NAV som styrer. Og fasiten blir det som ligger av tolkinger og begrensninger i programkoden.

I verste fall, for mange sykmeldte, vil feilene aldri bli oppdaget. Eller det kan ta år før feilene i automatiserte beslutningssystemer blir erkjent. Da kan kostnadene ved å rette opp flere års feil til innbyggernes ugunst være så høye at politikerne vedtar å la gjort være gjort. (Gjennomsnittsnordmannen må gjerne tro at politikerne vil gjøre opp for forvaltningens feil, men prøv å få en garanti fra de politikerne du stemmer på da vel, om du ikke er så sterkt troende!)

En annen sak er at det er vel mye mer behagelig å gjøre feilene, og eventuelt redusere sykeutbetalinger på denne måten, enn om politikere selv må stilles til ansvar.

NAV er jo allerede syndebukken.

Men så kynisk tenker vel ikke maktpolitikere, vil kanskje noen si? Kanskje det. Men hvis politikerne er vel kjent med problematikken, og allikevel gjør det uten å sørge for tilstrekkelig kontroll og automatisk kompensasjon for forvaltningens feil (tilsvarende automatikken i feil som går til forvaltningens ugunst) hvor langt kan politikerne fraskrive seg eget ansvar?

[polldaddy poll=2536702]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 21. januar.

(Dette ville tatt tredjeplassen.)

1. Fortjener de førerkort?

2. Ville drap.

3. Manglende respekt for deg som databruker.

4.  Hvem er bakspillerne?

5.  Bedre enn folk flest.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Vurderer overvåking av fastleger. Vårt Land: Drikking årsak til en tredjedel av korttidsfraværet.

Vårt Land: Mindre syke i vinter.

VG: Holder legenes sykemeldingspraksis hemmelig. Presseekspert: I strid med loverket.

VG: Arbeidsgiverne vil ha normert sykmelding.

VL: Prester med lavt sykefravær.

TU: Velger sykmelding foran permittering.

VG, TV 2, TU: Halvparten av de spurte mener det er for lett å få sykmelding.

TU: Halvparten av de spurte mener arbeidsmoralen er blitt lavere de siste ti årene.

 

Bukken og havresekken

Oppdatert 1. september. VG: Deloitte har levert sin rapport. Mener det ikke er grunnlag for å politianmelde enkeltpersoner, men påviser flere kritikkverdige forhold.

25. februar. TV 2: Norsk Tipping har leid Deloitte til å granske seg.

– – –

14. januar. TV 2: Leverandør betalte penger til ansatt nært i tid med at de fikk milliardkontrakt.

VG: Sponheim:- Hadde denne ukulturen vært kjent, kunne Bondevikregjeringen ha stanset spillmonopolet.

– – –

Riksrevisjonen avdekket ulovligheter og kritikkverdige forhold i Norsk Tipping i en utvidet revisjon. Dette skulle rapporteres til Stortinget, men noen forhold ble holdt unna rapporten da de var sendt til vurdering hos Økokrim. Da lå det allikevel i kortene at forholdene en gang ville bli kjent for offentligheten.

Bladet Kapital hadde allerede i 2004 omtalt flere alvorlige forhold i Norsk Tipping. Tre år senere ( i desember 2007) besluttet Riksrevisjonen å granske selskapet etter at mediaomtale hadde tvunget administrerende direktør Reidar Nordby jr til å gå av.

Etter nye spørsmål fra Kulturdepartementet før jul, besluttet det statlige selskapet Norsk Tipping å foreta sin egen hasteutredning, ved hjelp av firmaet G-Partner, som har spesialisert seg på å avdekke korrupsjon og økonomiske misligheter. I en pressemelding uttaler Norsk Tipping seg nå om en ukultur i toppen av selskapet.

– Dessverre viser det seg at det kan ha eksistert en ukultur i det øvre sjikt i organisasjonen i perioden som har vært gjenstand for revisjon. Dette går på ting som manglende habilitet og armlengdes avstand i forhold til leverandørsiden, kostnadsfokus og økonomiske disposisjoner, handlinger utover fullmakter gitt av styret og informasjon til styret.

Videre forteller Norsk Tipping i pressemeldingen at de har bestemt seg for å foreta en egen (de kaller det uavhengig) «gransking av forholdene rundt terminalene under forutsetning av at Kulturdepartementet ikke har innvendinger imot dette. Vi har orientert politiet om saken.»

Det er svært arbeidskrevende og vanskelig å avdekke korrupsjon i offentlig sektor. Noen har forlengst funnet ut at de kan manipulere mulig kontroll i ettertid ved hva de velger å dokumentere og arkivere. Forvaltningens egen kontroll og tilsyn pleier som oftest å i stor grad basere seg på dokumentkontroll og er rettet mot hva organet gjør, og ikke hva den enkelte ansvarlige gjør. Hvis det ikke står i et dokument at organet har gjort noe galt så går de ansvarlige lett fri, selv om de faktisk har gjort noe galt, men unnlatt å dokumentere og arkivere det.

I motsetning til private aktører, så er offentlig sektor pålagt å følge blant annet; -Arkivlova som sier hvordan arkivarbeidet skal foregå

-Offentleglova (ny fra 2009) som sier hva offentligheten skal ha innsyn i og hvordan

-og Lov om offentlige anskaffelser som setter krav til hvordan offentlige organer og selskaper skal utlyse og tildele kontrakter.

I tilfellet Norsk Tipping går det frem av Riksrevisjonens rapport fra i fjor at det er foretatt anskaffelser i strid med sistnevnte lov. For slikt kan selskapet/organet straffes økonomisk med bøter.

Det går også frem av rapporten at arkivet ikke inneholdt tilstrekkelig dokumentasjon om de undersøkte forholdene. Brudd på arkivloven kan straffes med bøter, dersom det er med vilje. Det kan være vanskelig å bevise at diffuse interne rutiner er brutt eller misforstått med vilje.

Det kan ligge en fare i at de som har maktposisjoner til å både påvirke økonomiske avtaler med leverandører, internkontroll og hva som skal og ikke skal kontrolleres, samt har ansvaret for arkivorganiseringen kan bli bukken som passer havresekken.

Slikt er ikke uvanlig i offentlig sektor.

Det uvanlige er at noen avslører det. I dette tilfellet var det media (startet av Kapital i 2004) som avslørte forhold som selskapets internkontroll ikke reagerte på og som revisor ikke hadde avdekket ved sine årlige revisjoner.

Årlig regnskapsrevisjon vil normalt heller ikke være tilstrekkelig til å avdekke slike lovbrudd og misligheter med offentlige midler. Å tro at ting «må være i orden fordi revisor har godkjent regnskapet» er derfor en misforståelse. Det er omtrent som å tro at en bilist ikke har vært innblandet i lovbrudd fordi bilen har bestått EU-kontroll.

Uansett hvordan saken om Norsk Tipping ender så er en ting sikkert. Firmaet G-Partner har nok å gjøre med offentlige klienter som er i lignende situasjoner med ulovlig bruk av dine og mine skattepenger.

Og Økokrim har ikke ressurser til å ta mange slike saker. Det vet bukkene også.

Et pussig moment i Norsk Tipping-saken er at granskingen som Riksrevisjonen har foretatt, går helt tilbake til den tiden da kulturminister Ellen Horn var Norsk Tippings overordnede. Da var nåværende riksrevisor Jørgen Hårek Kosmo hennes regjeringskollega. Han har imidlertid tidligere vist at han har høy integritet som riksrevisor og ikke viker av veien for å kritisere sine politikerkolleger eller andre når det er nødvendig. Lovbestemt habilitet og personlig integritet er imidlertid to forskjellige ting.

(En annen som var kulturminister i store deler av den undersøkte perioden har skiftet beite. Trond Giske er nå forsonet med Kjell Inge Røkke. En av de få som faktisk er dømt for korrupsjon i Norge. Brustad var visst litt streng mot ham, i følge Giske.)

De aller fleste politisk oppnevnte kontrollører i offentlig sektor har nok aldri utvist i nærheten av samme uavhengighet og personlige integritet som riksrevisor Kosmo når de har vært bukker som skal kontrollere kollegers forvaltning av havresekken. Slik kan ukulturer oppstå og overleve.

Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

[polldaddy poll=2507558]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Flyttet: Fenomenet «bukken og havresekken» finnes mange steder. Journalister reagerer når det er presseansattes egne penger som blir tatt.)

TV 2: Lottomillionær irritert da Norsk Tipping ringte under lørdagspizzaen.

VG : (Norsk UD og FN-utsending Terje Rød-Larsen hevdes å ha vært involvert i oppstarten av selskap Reidar Nordby jr var styreleder i. Planla «palestinsk fredslotteri».)

TV 2: Nordby slår tilbake mot beskyldninger om inhabilitet.

VG, TV 2: Viseadministrerende direktør Tollef Imsdalen går av. Angivelig «for å få ro i selskapet».

En annen blogg om at Norsk Tipping-saken er gammelt nytt.