Fortjener ingen sympati

Oppdatert 5. september. VG, VL: Utviste asylsøkere er fortsatt i Norge, to måneder etter at mottakene ble brent ned.

17. august. VG: Ordfører krever svar fra UDI. -Vi har fått nok.
16. august. VG: Tre branner på transittmottak i Våler søndag.
16. juli. VG: Bråk på transittmottak i Hedmark.
10. juli: VG: Lederen av Lier-opptøyene ropte Heil Hitler i retten.

– – –

Asylsøkerne med avslag på sine søknader, som tente på og brente ned Lier asylmottak, fortjener ingen sympati. Er justisminister Knut Storberget sterk nok til å være tydelig på det?

Faksimile VG.

Hvis norske myndigheter har tro på systemet regulert av lover norske politikere har vedtatt, vil det også være helt feil å gi fordeler, innrømmelser eller nye rettigheter til de som har deltatt i opptøyene. Særlig de som innrømmer å ha startet det.

Dersom slike opptøyer, eller trusler om mer, blir oppfattet som å gi bedre og raskere  resultater enn brev, samtaler og sivilisert oppførsel, så bør ingen forbauses over om vi får se mer bruk av denne type «argumentasjon».

Fra de opprørske asylsøkernes side kan man kanskje se dette som at de mener de uansett ikke har noe å tape:

«Alle beboerne har fått avslag på sine asylsøknader og klager blant annet på mat, innkvartering, medisinsk oppfølging og dårlig internettforbindelse.» (VG).

Om de klarer å true seg til ny behandling, plassering på annet (bedre) sted eller i verste fall «bare bedre internettforbindelse», har de vunnet noe. (Oppdatert: Lier-opprørerne kan få bli i Norge – i fengsel, VG.)

Alle på ventemottaket bor der frivillig og har plikt til å returnere til sine hjemland. Ifølge statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet må de regne med å bli møtt med tvangsretur en eller annen gang. Denne diffuse «vente-og-se-politikken» kan tenkes å ha bidratt til noe frustrasjon, selv om det nok ganske sikkert ikke er tilsiktet?

Dersom slikt grovt skadeverk, ildspåsettelser og trusler ikke gir det som oppfattes som raske og tydelige negative konsekvenser blant asylsøkere som skal returneres, vil uttalelser fra Knut Storbergets «utskremte» statssekretær om tvangsretur fremstå som  tomme ord.

Da har pøbelen vunnet. Og da er oppskriften klar for fremtidige frustrerte asylsøkere som vil klage på alt fra knust fremtidsdrøm til dårlig internettforbindelse.

Og signalet vil kanskje plukkes opp blant enkelte andre som har noe å klage på også? Enten det gjelder dårlig helsebehandling, brudd på rettigheter eller for dårlige veier?

Mer:

Knut Storberget har mye å tape på å gjemme seg unna og ikke reagere tydelig mot asylpøbel. Hva skal han ellers kunne kalle uakseptable aksjoner neste gang asylsøkere, eller for den saks skyld politi, aksjonerer for bedre betingelser enn hva de oppnår gjennom brev, forhandlinger og sivilisert oppførsel?

Mer fra Storbergets ansvarsområde:

[polldaddy poll=3439476]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Løslatte etter asylbrannen ba om å få sove på det nedbrente mottaket. VG: Vil varetektsfengsle en av 23 siktede. -Redd for at han vil gjøre det igjen. VG, TV 2: Hovedmann varetektsfengslet i fire uker. VG: Løslater tre siktede etter Fagerli-opprøret. -Politiets utlendingsenhet vil sende asylopprørere ut av Norge, (TV 2). SV avviser amnesti etter Lier-opprøret, (VG). Åtte siktede kurdere avhørt. Flere av de siktede vil bli løslatt i dag, (VG).

VG: Psykolog om opptøyene. -Ventemottakene er destruktive. VG: Bekymringsmeldinger til Storberget i februar. -Mottaket har vært en tikkende bombe lenge. VG: Kan ta ett år å sende ut opprørerne. Vårt Land: Mislykkede returtiltak.   VG: Frykter ikke nye aksjoner ved mottakene.  TV  2: Justisminister Storberget vil fengsle asylsøkere med endelig avslag. VG: Storberget senker terskelen for fengsling av asylsøkere. VG: FrP-Amundsen vil gjenåpne teltleir for asylsøkere med endelig avslag. TV 2: Storberget: -Ventemottakene er gode nok. VG: Ventemottaket er verre enn fengel. TV 2: Få flyktninger returnerer til hjemlandet når forholdene tillater det, i følge Berit Bergs doktorgradavhandling ved NTNU. TV 2: Per-Willy Amundsen, FrP: -Brannen skyldes en dumsnill hippiepolitikk. TV 2: 94 av 140 skulle kastes ut. VG: Hadde ikke ventet noe så alvorlig.

Annonser

Grasrota mot ledelsen i FrP

Media har fokusert på kampen om plass i sentralstyret i FrP mellom Terje Søviknes og Bård Hoksrud.

(Oppdatert 25. april: VG: Søviknes ble ikke innvalgt i sentralstyret.
Vårt Land: Søviknes rammes av gammel synd -Stemte for bompenger.

Et annet utslag av kollisjonen mellom maktens ansvarlighet og opposisjonens populistiske handlingsrom: Siv ber FrP bli mer maktkåte, Carl I. ber FrP bli mer opprørske.)

På flere måter kan dette sees på som en kamp mellom «grasrota» og «ledelsen» i FrP. Selvfølgelig med noen forbehold, da hverken grasrota eller ledelsen er entydig for eller mot den ene eller andre kandidaten og det tilhørende resolusjonsforslaget som skal samle støtte til opponenten, stortingsrepresentant Bård Hoksrud.

Fra frp.no

Utad signaliseres dette fra opprørernes side som en kamp om prinsipper: Bompenger og eiendomsskatt er ikke under noen omstendigheter aktuelt.

Det ligger nok mer bak. En side er strategi. Liberaleren skriver interessant om det, relatert til Arbeiderpartiets veivalg i 1920-årene, så det lar jeg ligge.

En annen side er mer tabloidmedievennlig. Terje Søviknes gjorde for ni år siden noe som så mange andre politikere i både FrP og andre partier gjør; gikk til sengs med en «underordnet» på et partiarrangement.

I motsetning til hva de fleste andre opplever, så havnet saken i riksmedia. Det har nok sammenheng med at han var nestleder og hva media kalte «FrPs kronprins».

Episoden i 2001 skjedde på et FPU-arrangement i Langesund, i Bamble i Telemark. Bård Hoksrud, som nå er lansert som motkandidat, kommer fra Bamble, og var FPU-formann da episoden skjedde. Neppe tilfeldig. Noen vil spille på alle strenger de kan finne for å ramme Terje Søviknes og ledelsen.

Avdøde Jon I. Alvheim var kanskje den største garantisten mot å rehabilitere Terje Søviknes ved å ta ham inn i sentralstyret igjen. Alvheim var tilfeldigvis også stortingsrepresentant fra Telemark, som Bård Hoksrud er nå.

Resolusjonen er det overfladiske angrepet på partiledelsen og deres kandidat. Selv om ingen av arkitektene bak opponentenes forslag sikkert vil risikere å stå frem med den andre delen av kritikken mot Siv Jensen/ledelsen og deres kandidat, så får de ikke uventet den sikkert tilsiktede hjelp til å rippe opp i Jensens opptreden etter Søviknes-episoden. (Mer om håndteringen den gang i denne interessante bloggen.)

Et ballespark til Siv Jensen og hennes krets, fra de som står bak de som er blitt satt til å fronte opposisjonen, regner jeg med. Ikke stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Kari Kjønaas Kjos, men kanskje noen av de andre i fylkene som står bak resolusjonen.

  • Vi får kanskje aldri vite hvem, men jeg blir ikke overrasket over om noen som selv føler seg underakseptert av ledelsen, er en av arkitektene bak noe av formen på «grasrot-opprøret» som er kamuflert som en prinsipiell motstand mot bompenger og eiendomsskatt. (Da antagelig noen som ikke selv er i maktposisjon og synes ledelsen kanskje gir for mye ros til de som er i posisjon og for lite til seg selv, som er utenfor flertallsmakt, men standhaftig?)

At representanter for lokallaget til Bård Hoksrud stemte for eiendomsskatt få dager før landsmøtet, viser at «grasrotopprøret» ikke nødvendigvis er fundert på så god kontakt med grasrota.

Leter man så finner man kanskje også flere eksempler i forslagsstillernes egne fylker der noen har stemt for eiendomsskatt, eller kanskje til og med bompenger, uten at deres eget fylkeslag har gjort noe for å få dem ekskludert.

Ønsker egentlig forslagsstillerne at sentralstyret (ledelsen/Siv Jensen) skal sørge for å  ekskludere for eksempel Bård Hoksruds støttespillere i eget lokallag, uten å høre på lokallag og fylkeslag? Det tviler jeg på.

Det kunne vært interessant å spørre lederne i de ulike fylkeslagene om det for å se hva som egentlig er substansen i det såkalte «grasrotopprøret».

Faksimile VG.

Det kan bli jevnt.

Følgende ti fylkeslag står bak resolusjonsforslag nummer 4: «Fremskrittspartiets program ligger fast, » som pålegger sentralstyret å «sørge for at alvorlige brudd på partiprogrammet får konsekvenser for de det måtte gjelde». (Tallet viser antall delegater):

Aust-Agder 5, Buskerud 10, Telemark 7, Østfold 10, Akershus 17, Oppland 8, Hedmark 9, Sør-Trøndelag 11, Finnmark 6, Nordland 11. Tilsammen 94 delegater.

Følgende ni fylkeslag står ikke oppført som forslagsstillere bak forslaget:

Oslo 18, Vestfold 8, Vest-Agder 6, Rogaland 14, Hordaland 16, Sogn og Fjordane 6, Møre og Romsdal 10, Nord-Trøndelag 7, Troms 8. Tilsammen har de 93 delegater.

Man kan anta at ledelsen har et flertall blant de øvrige 47 delegatene, fra sentralstyret, stortingsgruppen og FPU. Tilsammen er det 234 delegater med stemmerett.

Nå er dette selvfølgelig ikke så enkelt som at man bare kan regne sammen delegatene på denne måten.

Hvis man forutsetter at delegatene ikke har bundet mandat (altså at de ikke er tvunget til å følge flertallets vedtak i eget fylkeslag), så kan det være både tilhengere og motstandere av resolusjonen blant forslagsstiller-fylkenes delegater, men tilhengerne er i flertall i det enkelte fylke. Det kan også være ulikt i de andre fylkene.

I tillegg kan det være en blanding av

  • prinsipper
  • motstand mot personen Terje Søviknes
  • og ønsket om å gi ledelsen et ballespark.

Møre og Romsdal har for eksempel ikke stilt seg bak resolusjonsforslaget , men i følge Sunnmørsposten vil Møre-delegasjonen støtte dem som vil hindre at Os-ordføreren blir valgt inn i Frps sentralstyre. «De vil stoppe Søviknes sitt rikspolitiske comeback tross at han har bred støtte i partiledelsen.»

Et utfall kan også bli at resolusjonen ikke blir realitetsbehandlet. Valg til sentralstyret foregår nemlig før lunsj på søndag, mens resolusjonsbehandlingen ikke skjer før etter lunsj.

Og da kan hensikten være oppnådd, uten at forslagsstillerne er nødt til å stå for et forslag som gir sentralstyret en plikt som forslagstillerne egentlig ikke vil gi dem: Plikt til å overstyre lokallag og fylkeslag ved å ta initiativ i eksklusjonsprosesser?

I dag er det lokallagene/fylkeslagene som har makt/plikt til å starte eksklusjonsprosesser mot FrP-ere som stemmer for bompenger og eiendomsskatt i kommunestyrer, og ikke sentralstyret.

Per Sandberg leder komiteen som skal anbefale hvilken skjebne resolusjonsforslagene får. Da må man ikke bli overrasket når han sier det samme til landsmøtet som han sa til slutt i artikkelen i Dagsavisen.

Er dette virkelig et «grasrotopprør» for å få ledelsen til å overstyre grasrota i partiet i eksklusjonssaker, og kaste ut alle som sentralstyret etter eget skjønn ikke ønsker å ha på laget lenger, eller har opprørerne bare vært taktikere?

Uten at media har gjennomskuet dem, og stilt kritiske spørsmål selvfølgelig.

God timing: Et oppslag om at et lokallag i Hoksruds fylke gikk mot bompenger og sto på prinsipplinjen, ble presentert på frp.no under landsmøtet.

En ordfører i Søviknes’ fylke støtter pragmatikerlinjen (NRK).

[polldaddy poll=3102505]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Hoksrud valgt. Søviknes vraket.

TV 2: FrP-kompromiss om bompenger.

Vårt Land: Bom-nederlag for Søviknes.

TV 2: Søviknes: Jeg er ydmyk og takknemlig.

TV 2: Amerikansk frihetskjemper på FrP-landsmøtet.

Folkelige og populære Bjarne Brøndbo (AP-medlem) er innleid som toastmaster av FrP.

Vårt Land: Hagen skyter på eget parti.

TV 2: Folk forventer regjeringsskifte.

VG: Siv Jensen hever kniven: Hvor er du Arne Strand.

Annonser

Kan dø

Sjåføren døde etter å ha blitt skutt av noen. To nordmenn er dømt til døden. Dommen er ennå ikke rettskraftig, men straks den er det, ville norsk  UD at Kongo skulle akseptere utlevering for soning i Norge.

For Kongolesiske politikere kan det visst være risikabelt å utlevere nordmennene om de slipper for billig. De frykter opprør. Vi kan vel tenke oss at i et opprør i Kongo kan noen av makthaverne komme til å dø.

På den bakgrunnen synes det logisk for Kongolesiske myndigheter å ønske å holde nordmennene i «noen år» dersom en dom blir rettskraftig.

Enten gir de etter for Norges ønsker, og risikerer indre opprør, eller så lar de de (eventuelt) dømte sitte lenge nok til å tilfredsstille rettsoppfatningen til sitt folk … eller forventede pengekrav. Det meste kan kjøpes, og mye kan tolkes som forhandlingskort.

Hvis det er slik at det å holde nordmennene fengslet i Kongo noen år er en sikkerhet for å medvirke til å unngå opprør, kan prisen for raskere utlevering bli høy. Hvem kan klandre Kongolesiske myndigheter for å ta slike hensyn? (Ja, hensyn til å unngå blodbad, ikke hensyn til egne lommebøker.)

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Prøver fortsatt å registrere bloggen på Bloggurat.)

Bloggurat

RSS-Feed.

Annonser