Fakta – ikke følelser

Hva er riktig straffenivå for den type opptreden i trafikken som ble utvist av ulykkessjåføren i Susanne Auke -saken?

Påtalemyndigheten har bestemt seg for å anke dommen fra tingretten, der sjåføren slapp erstatningskrav, fikk 30 dager betinget fengsel og et og et halvt år kjørenekt. Fratrukket et halvt år med inndratt førerkort betyr det at hun kan kjøre på veiene igjen om et år.

At påtalemyndigheten anker er et godt tegn for myke trafikanter som ferdes i Norge.

Faksimile VG.

Mer om dommen: Ikke lett å forstå.

At Drammen tingrett ikke dømte sjåføren til å betale erstatning til offeret er forsåvidt greit og forståelig i denne saken, da de som representerer offerets side har gitt uttrykk for meget forsonlige og tilgivende syn overfor sjåføren. Offerets side har selvfølgelig lov til å føle, mene og gi uttrykk for det.

En parts følelser i en slik sak må imidlertid ikke være ledende for det som eventuelt kan etableres av rettspraksis på et område.

Man må gjerne mene at også sjåføren har hatt det tungt. Det stemmer sikkert også, men følelser må skilles fra fakta og hva dommen bidrar til å etablere av straffenivå for ettertiden i lignende saker.

Signalet til andre sjåfører av en mild dom blir at aktsomhetskravet, og kravet om å varsle når man vet at en alvorlig ulykke er skjedd, settes veldig lavt. Det igjen kan være et bidrag til at mange andre påføres skader og lidelser i trafikken, eller i verste fall mister livet fordi aktsomhetskravet til sjåfører er blitt så lavt.

[polldaddy poll=3555501]

Mer om: Plagsomme fotgjengere?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Hvor langt vil du gå?

Norsk lov gir oss alle rett til å gripe inn for å forsvare oss selv eller andre, eller avverge visse kriminelle handlinger. (Les mer om nødverge på wikipedia.)

Vi har også regler om borgerarrest. Kort fortalt kan alle borgere pågripe forbrytere på visse vilkår dersom forbrytelsen er så alvorlig at den kan gi minst 6 måneder fengsel. (Mer i straffeprosessloven § 176.)

Allikevel finnes det grenser for hva disse bestemmelsene gir av handlingsrom. Det man gjør må stå i forhold til den handlingen man avverger.

  • (Oppdatert 14. november, VG: Satte hunden på voldtektsmann.
  • (Oppdatert 25. oktober: I Sverige jager borgervern/tidligere gjengkriminelle Malmø-pistolmannen. -Han kan bare håpe vi ikke finner ham før politiet, sier en av dem.)
  • Det er en årviss tradisjon at enkelte prøver å lure penger ut av andre ved å utgi seg for å samle inn til TV-aksjonen.

TV 2, VG: Falske bøssebærere prøver seg.

Man kan for eksempel ikke slå ned en antatt falsk bøssebærer for å ta fra ham eventuelle penger som kan være samlet inn på falske premisser. Å fysisk holde ham tilbake kan føre til at skurken går fri, mens den som trodde han gjorde en god gjerning blir straffet for frihetsberøvelse, legemskrenkelse, … ? Å beslaglegge en åpenbart falsk bøsse, varsle og overlevere den til politiet kan imidlertid tenkes å være straffritt.

Faksimile NRK.

Om ingen griper inn mot det man kan betrakte som mindre alvorlig kriminalitet, så blir slikt over tid på en måte godtatt og blir en slags norm. Omtrent som: Det er greit å lure folk litt, bare det ikke blir for mye.

Politiet har sine prioriteringer og problemer.

Mer: Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Enkelte typer kriminalitet er visst allerede overlatt til private firmaer og privatpersoner å avverge på egen regning og risiko. Vektere og vaktselskaper tar seg av slikt tidligere politiarbeid, for de som betaler for seg.

Vil norsk politi igjen overta nedprioriterte politioppgaver fra private, eller vil utviklingen overlate mer til vekterselskaper, privatpersoner og kanskje etterhvert gatejustis, fordi politiet ikke bryr seg om å ta «småkriminelle» som kun rammer privatpersoner?

Og blir politiet mer og mer brukt til å heller ta de som forbryter seg mot staten enn de som forbryter seg mot private? En slik utvikling kan svekke tilliten til etaten, selv om de gjør sitt beste innenfor de rammene politikerne og overordnede setter.

[polldaddy poll=3978245]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Malmø-ofrene kan være håndplukket. (Etnisk svensk jente er eneste drepte. Åtte innvandrere er skadd.) TV 2: Gjengmedlem: -Vi skal torturere og drepe Malmø-skytter. VG: Tiltalt for grovt ran med døden til følge. VG: Undersøker om Malmø-skytteren bor i nabolaget. VL: Ny pers i TV-aksjonen for Flyktningehjelpen. TV 2: TV-aksjonen ga over 200 millioner til Flyktningehjelpen. VG: Tidenes TV-aksjon for Flyktningehjelpen. TV 2: Orker ikke lenger vente på norske myndigheter. Vil betale private for å hente bortførte barn. VG: TV-aksjonen passerte 65 millioner kroner. VG: Hareide: -Hadia Tajik bør si unnskyld til Mette Hanekamhaug. VG: Tror 100 000 bøssebærere stiller opp. TV 2: Tror på 100 000 bøssebærere.

Flyttet:

Flyselskapene melder at flere passasjerer nå bidrar til å stanse flybråk, i forhold til før 11. september 2001. (Da kaprede fly ble styrtet mot ulike mål i USA.) Flere føler kanskje på en  måte at «vi er i samme fly» og at bråket angår dem selv i en slik grad at de våger å gripe inn for å stanse det, og ikke bare overlate til andre å rydde opp i alle ubehageligheter.

Når ulykken er ute

Alle kan risikere å komme først til et ulykkessted. Da gjelder det å vite hva man skal gjøre. (Teori kan være vanskelig).

For noen svært få holder det kanskje å ha gjennomgått dette for mange år siden, men stoler du på at ferdighetene sitter så godt at du kan reagere raskt og riktig i en mulig kaotisk situasjon? Og er du klar over at førstehjelpsrådene er endret de siste årene, for eksempel når det gjelder hjerte- og lungeredning?

Et godt råd kan være å oppfriske og fornye kunnskap ved å delta på et førstehjelpskurs. Organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, enkelte Natteravngrupper og andre tilbyr slike kurs. Noen billige, andre helt gratis. Forsikringsselskapet ditt eller skole/ helsestasjon kan kanskje også ha et tilbud eller henvise deg til et tilbud.

Det verste man kan gjøre er å bare kjøre forbi en ulykke og «overlate problemet til nestemann». Er man usikker så er det minste man kan gjøre å ringe etter hjelp (113, ambulanse), så tar man tak i det derfra.

En etisk lakmustest kan være om det første du tenker på er å ringe etter hjelp eller tipse VG/Dagbladet.

Det går an å stille seg opp og varsle/ dirigere trafikken, om man er redd for at man ikke klarer å takle synsinntrykkene på skadestedet.

Om skadeområdet er uoversiktlig, kan også kun «nysgjerrige tilskuere» som virrer rundt i området være uheldig.

Lykke til med din plikt. (Ja, plikten til å hjelpe gjelder alle som kommer til stedet, ikke bare bilførere, Vegtrafikkloven § 12.)

(PS: Og slipp forbi ambulansen.)

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

3. Hamrén: Pris eller prinsipper.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Etter alle ulykker jobber Statens havarikommisjon for transport (SHT) med å finne ulykkesårsaker og om mulig komme med forslag til forbedringer. (TU.)

Relatert:

VG: Bil i vannet i Egersund.

Vårt Land, TV 2: Flere skadd i bussvelt på Hardangervidda.

VG, TV 2: Bil fikk motorstopp på planovergang. Påkjørt av tog.

VG: Jeg var sekunder fra å bli knust. TV 2: Tunnel fyltes med vann i Jølster. VG: Mileys turnébuss i dødskrasj. VG: Lastebilsjåfør sekunder unna å bli tatt av ras. VG, TV 2: NRK-programleder kvestet av bil. VG: Steinras langs E6 i Narvik. VG: Tor Milde krasjet med hjort -totalvraket bilen.  VG: 20-åring omkom i frontkollisjon. VG: Minst 32 døde og 42 skadd i lastebilulykke i Kongo. TV 2: 16-årig gutt omkom i mopedulykke i Skjåk, Oppland. TV 2: Livstruende for kvinne etter kollisjon i Molde. TV 2: Fotgjenger døde etter påkjørsel i 80-sone. (Lindås, Hordaland). TV 2: Gutt (3) havnet under bil i Trondheim. TV 2: Alvorlig skadd i trafikkulykke i Oppland. TV 2: Dårlige dekk medvirker til dødsulykker. TV 2: Fotgjenger døde etter påkjørsel i Oslo. TV 2: Fotgjenger livstruende skadd etter påkjørsel i fotgjengerfelt. TV 2: Kvinne satt fastklemt i bilvrak i 12 timer. TV 2: Kan dårlige sjåføregenskaper være genetisk bestemt?