Ikke troverdig evaluering fra politiet

Politiet presenterte det de kaller en evaluering, men som ikke evaluerer særlig og heller ensidig  konstaterer at det de gjorde 22. juli var det beste de kunne gjøre. Det er visst ingen vits i å se på om det er noe å lære av å muligens gjøre noe annerledes ved senere håndteringer av krisesituasjoner.

Utvalgsleder Olav Sønderland presenterte evalueringsrapporten sammen med fungerende politidirektør Vidar Refvik, og besvarte spørsmål fra pressen på en pressekonferanse som ble direkte sendt av flere norske medier.

Faksimile NRK.

De som ikke så pressekonferansen burde se den, som en studie i hvor galt det kan gå når en pensjonist, med 44 år som polititjenestemann, mange av dem som politimester med ansvar for hovedredningssentralen i sør-Norge, og før det tilsvarende i nord-Norge, skal lede en evaluering av yrkeskolleger. Utvalgsleder Olav Sønderland mottok St. Olavsordenen ridder av første klasse for sin innsats i sitt yrkesembete. Han føler kanskje ennå at han har mye å takke politietaten for?

Under pressekonferansen gikk tankene etter hvert i retning av at dette er en mann som burde takket nei til å evaluere. Han virket totalt uvillig, og kanskje uegnet, til å evaluere noe som helst ved politiet som kan oppfattes annerledes enn at alt er i skjønneste orden. Alle spørsmål som åpnet for å svare hva de hadde lært av evalueringen, om noe kunne gjøres annerledes, ble avvist på en måte som kan oppfattes som en innbitt og ensidig, partisk forsvarstale for etatens ufeilbarlighet.

«Hypoteser … Vi vil ikke se på hypoteser … Det blir bare spekulasjoner om noe kunne vært gjort annerledes … Vi vil ikke spekulere i  om noe kunne vært gjort bedre … Det som ble gjort og de planene som ble lagt var det som polititjenestemennene mente var best der og da … Vi har ikke noe grunnlag for å si at noe kunne vært gjort bedre. Vi forholder oss til det de gjorde, og ikke spekulasjoner om hva de kunne ha gjort.»

En journalist spurte konkret og saklig, med henvisning til kjente lekkasjer, om mulig motstrid. Spørsmålet åpnet for at utvalgslederen kunne både informere og oppklare etter eget ønske. «Du har visst ikke lest rapporten slik vi har gjort», svarte utvalgslederen. Tonen i svaret virket for meg mer enn bare en smule nedlatende. Hvis utvalgslederen ikke mente å virke nedlatende klarte han å skjule det godt.

NRKs politiske kommentator Kyrre Nakkim kommenterte pressekonferansen umiddelbart etterpå. -«Nesten parodisk,» var en av kommentarene. (NRK).

Politiet har selv ansvaret for at de skaper et inntrykk av sitt eget arbeid som leder tankene mot  «komiske Ali».

Skjermbilde fra TV-sending under bombingen av Bagdad. "Slapp av. Vi har full kontroll."

En slik håndtering fra politiets side av det som hevdes å være en evaluering, men som i form og presentasjon fremstår som et partsinnlegg i samfunnsdebatten der konklusjonen er at politiet ikke har forbedringspotensiale innen krisehåndtering, gir politiet lav troverdighet i evnen til å evaluere seg selv.

Neste gang politiet skal evaluere seg selv kan det være en idè å la politipensjonister slippe sjansen til å avsløre eventuelle slike, men for all del sikkert godt mente, sviktende kritiske evner overfor egen etat.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Politiet mener de ikke gjorde noe galt 22. juli.

Aftenposten: -Flere politidistrikter hadde ikke slått på varslingssystemet.

Dagbladet: Politiet mener de ble 16 minutter forsinka.

Annonser

Mediesirkus rundt rettsmøte

Flere timer før rettsmøtet der terroristen Anders Behring Breivik skal fremstilles for nytt fengslingsmøte  er det allerede lange køer utenfor Oslo tinghus.

I tillegg til involverte overlevende, bistandsadvokater, pårørende og skuelystne er det ventet 170 pressefolk til tinghuset i dag.

Kø utenfor Oslo tinghus. Foto: Norske forhold.

Rettsmøtet skal starte klokken 11.00 i hovedsal 828 og ventes å være ferdig i løpet av 30-45 minutter.

I løpet av møtet vil dommer Torkjel Nesheim måtte ta stilling til om det skal være helt eller delvis referatforbud fra møtet. Den avgjørelsen vil være avhengig av hva som eventuelt sies av tiltalte og andre og om dette oppfattes av dommeren å kvalifisere til å kunne være upassende å formidle offentlig fra møtet. (Av personvernhensyn eller hensyn til etterforskningen.) De som bryter et rettslig referatforbud kan bøtelegges.

Uansett vil norsk rettsvesen kunne pådra seg nye erfaringer i dag.

Publisering av eventuelt materiale med referatforbud vil kunne skje av ikke bare norske medier, men også utenlandske. I tillegg kan enhver være sin egen redaktør og publisist i dagens medieverden. Meldingene om hva som skjedde på Utøya 22. juli var blant annet spredd for et stort publikum på twitter og Facebook før noen medlemmer av norsk redaktørforening hadde vurdert innholdet.

En journalist eller hvem som helst annen kan for eksempel twitre om det man ikke skal referere, og dermed har medier med kun et skinn av respekt for referatforbudet, fått sin mulighet til å hive seg på, med eller uten et snev av moralsk indignasjon i det de selv publiserer av eventuell informasjon med referatforbud.

Norske og utenlandske medier stiller med kjøretøy med satelittlinker. Foto Norske forhold.

Om et eventuelt referatforbud fra dagens rettsmøte vil bli respektert er utelukkende avhengig av om de tilstedeværendes oppfatninger av hva som er spredningsuverdig samsvarer fullt ut med tingrettsdommerens syn.

Jeg tipper at et eventuelt referatforbud kun vil få illusorisk virkning.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

NRK: Når vi først har muligheten, så vil vi komme hit.

Annonser

Min mening – ikke partiets mening

En lokalpolitiker falt for fristelsen til å rakke ned på Arbeiderpartiet og oppfordret folk til å heller stemme på FrP kort tid etter at bombeattentatet i regjeringskvartalet var kjent. (NRK).

Dette er ikke bare en hvilken som helst lokalpolitiker, som ikke evner å overskue rekkevidden av sine egne utsagn, men en mann med erfaring fra roller der han burde ha lært et og annet om at man av og til må legge bånd på personlige lyster og meninger og heller opptre så profesjonelt som rollen tilsier.

Faksimile BANett.

Kjell Ivar Vestå er lensmann i Lurøy.

Der er han også varaordfører, leder i det lokale FrP-laget og ordførerkandidat ved høstens valg.

Imidlertid har han aldri tidligere stått på en valgliste for FrP før i år.

Vestå ble innvalgt i kommunestyret i Lurøy i 2007, for Kystpartiet, som fikk 21,5 prosent av stemmene og varaordførervervet, mens Senterpartiet fikk ordføreren.

Ved siste stortingsvalg, i 2009, var Kjell Ivar Vestå nasjonal leder i Kystpartiet og førstekandidat for Kystpartiet i Nordland. Han var samtidig fylkesleder i Kystpartiet Nordland.

Han har som leder i Kystpartiet blant annet stått frem i VG med et personlig politisk ønske/krav om å flytte hovedstaden fra Oslo til Trondheim og målbært en forakt overfor hvordan rikspolitikere og regjering husholderer med landet.

Faksimile VG.

Eventuelt sammenfall med terrorarresterte Anders Behring Breiviks forakt overfor de samme er sikkert like upassende å spille på som hans oppfordring på Facebook.

Etter et skuffende valgresultat i 2009 valgte Vestå i oktober 2009 å trekke seg som leder i Kystpartiet på nasjonalt plan.

I følge en pressemelding fra partiet gjorde han dette «etter en nøye vurdering etter å ha brukt store ressurser i valgkampen».

Samtidig varslet han at han ville fortsette som leder i Kystpartiets fylkeslag i Nordland og bruke kreftene der.

I juni 2010 sendte Kystpartiet ut en pressemelding der de opplyste at Kjell Ivar Vestå måtte trekke seg som leder i Kystpartiet i Nordland av helsemessige årsaker. (BANett).

De eventuelle helsemessige årsakene var imidlertid ikke til hinder for å fortsette i sitt folkevalgte verv som kommunestyrerepresentant og varaordfører i Lurøy. På kommunens nettsider står han pr 1. august 2011 oppført som formelt uavhengig representant. Det vil si en representant som har brutt med den partilisten han er innvalgt for (i dette tilfellet Kystpartiet).

Formelt (i protokoller etc) er representanter som melder seg ut av partiet de er innvalgt for å anse som uavhengige, selv om de måtte finne på å melde seg inn i et annet parti.

Faksimile FrP.no

1. april 2011 publiserte Fremskrittspartiet en artikkel på sine nettsider om at samme Kjell Ivar Vestå nå er valgt som leder og førstekandidat i nystartede Lurøy FrP.

FrPs stortings-representant fra Nordland og fylkesleder i Nordland FrP, Kenneth Svendsen, uttaler i den forbindelse at det er kjempepositivt og at Lurøy FrP har en god forutsetning for å gjøre et godt valg.

På mindre enn ett år har altså Kjell Ivar Vestå gått fra å være politisk uenig med FrP i mange viktige saker til å plutselig være ordførerkandidat for partiet. Fra å være en som ved de siste valg har konkurrert mot Kenneth Svendsen og FrP om de samme stemmene, til å plutselig bli en kandidat med nye meninger?

Eller er meningene og partilisten man til enhver tid stiller for underordnet et ønske om personlige politiske posisjoner i det partiet man slipper til på førsteplass?

På en VGblogg før valget i 2009 argumenterte Vestå for at velgerne ikke måtte la seg lure til å stemme på «Siv og Jens».

Faksimile, Kjell Ivar Vestå på Kystpartiets VGBlogg.

Fremdeles advarer han mot å stemme på «Jens» og AP, men ser nå, i motsetning til ved forrige valg, gjerne at hans Facebookvenner og andre stemmer FrP.

Faksimile fra NRKs nettmøte med toppkandidat Kjell Ivar Vestå i 2009.

Velgerne som tidligere har stemt på Kystpartiet og nåværende varaordfører Vestå, på bakgrunn av standpunkter som bryter fundamentalt med FrPs grunnprinsipper, må kanskje være i villrede.

Stemmer de på en politiker som for eksempel står for nei til EØS-avtalen, nei til liberalisering av kraftforsyning, nei til markedspris på fisk, og ja til en mer liberal innvandringspolitikk enn FrP står for (av hensyn til bosettingen i distriktene)?

Stemmer de for en radikal sosialisme («folket skal eie naturressursene») slik listekandidat og lensmann Vestå forkynte ved forrige valg, eller stemmer de for en liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering som samme person ikke står for.

Faksimile fra nettmøte på NRK.

Eller i alle fall ikke sto for da han svarte velgerne på nettmøte i NRK i 2009.

Eller stemmer de på en kandidat som til enhver tid har kun sine egne personlige meninger, og de meningene og ytringene må ikke partiet hans tas til inntekt for?

I tilfelle bør vel ikke overbeviste FrP-velgere stemme på den listen Kjell Ivar Vestå står på, og de som er enige med Vestå bør ikke stemme FrP?

Eller er det kun stemmetall som teller for partiet, og hva den enkelte kvalitetssikrede og internt skolerte toppkandidat måtte love eller uttale for å lokke til seg stemmer skal ikke partiets ledelse svare for?

Kanskje er det slik også at enkelte lokale toppkandidater kan suspendere partiprogrammet etter eget forgodtbefinnende og si at «de punktene i programmet gjelder bare i Oslo og større byer, men selvfølgelig ikke her»?

[polldaddy poll=3776594]

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Brukte bomben til å promotere Frp

«En drøy time etter bomben gikk av utenfor regjeringskvartalet skrev Kjell Ivar Vestå «Huff-stem Frp!!! Naive Ap må ut snarest!» på sin åpne Facebook- profil.

I den videre diskusjonen på Vestås tavle på Facebook sier den lokale Frp-toppen at han er forbannet og at han må ha lov til å uttrykke seg.

– At dere som stemmer Ap føler dere truffet kan jeg leve med. Typisk å rette oppmerksomheten mot alt annet enn årsaken til det som skjer. Skal naiviteten fortsette? Tankene mine går i høyeste grad til ofrene. Jeg frykter flere anslag og det må takes tak i snarest!!, skriver han bare tre timer etter bomben gikk av.

Fjernet meldingen

Litt før klokka 20.30 om fredagskvelden hadde Vestå moderert seg. Bildene og historiene fra Utøya hadde da begynt å tikke inn for alvor. Han skrev da «Ok alle sammen, vi er vel alle sjokkert på en dag som denne og følelsene kan ta overhånd. Nå må man stå sammen mot dette anslaget mot demokratiet og uskyldige mennesker».

Likevel ble den opprinnelige lenke liggende på Vestås profil til pressekonferansen der justisminister Knut Storberget fortalte at den pågrepne gjerningsmannen var etnisk norsk.

Tidlig lørdag morgen var den opprinnelige meldingen med kritikken mot Arbeiderpartiet fjernet.»

(Rana blad.)

Annonser

Mer om gjerningsmannen

Han er den verste massemorderen i moderne tid i Norge og en av de verste i fredstid i hele verden.

Var målet å komme på førstesidene verden rundt og bli husket for de grufulle ugjerningene? Er dette en person som savner anerkjennelse og kanskje føler at hans intellekt og analytiske evner ikke er blitt tilstrekkelig verdsatt av omgivelsene?

Barndomskamerater beskriver ham som en «underdog» som ble mer og mer innesluttet.

Gjerningsmannen vil sikkert snart også gjerne fortelle sin historie, men vil media slippe til gærningen?

Har han et opptak av massakren? Vitner har fortalt til Bergens Tidende at han snakket i et headset mens han massakrerte ungdommene på Utøya.

Fotomontasje fra Anders Behring Breiviks Facebookside.

Anders Behring Breivik er født 13. februar 1979.

Han er oppvokst på Oslos vestkant. Inntil nylig var han folkeregistrert med adressen Hoffsveien 18, sin mors adresse. For en måned siden har han til Folkeregisteret meldt flytting til en gård i Rena.

I politiets våpenregister står han, ifølge VG, oppført med tre våpen: En rifle, en hagle og en Glock pistol. Han var medlem i en pistolklubb og har ingen militær bakgrunn. Ifølge NRK ble han fritatt for førstegangstjeneste.

Han har gått på Oslo handelsgym.

I et nettinnlegg har han opplyst at han: «har jobbet med prosjektutvikling i 14 år med flere prosjekter relatert til nettløsninger, har økonomisk utdannelse + to andre bachelor grader, tjente min første mill som grunder i en alder av 24 og har mange kamerater som i dag er suksessfulle grundere innenfor de fleste bransjer».

På sin Facebookprofil har han huket av for å være konservativ og kristen. Anders Behring Breivik har også bakgrunn fra Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets ungdom. Da hans bakgrunn i partiet ble nevnt på FrPs Facebooksider fredag 22. juli, ble opplysningen raskt sensurert.

(Oppdatert 23. juli: FrP har nå bekreftet følgende på spørsmål fra Aftenposten:

Han meldte seg inn i Frp i 1999 og betalte sin siste kontingent for året 2004. Han ble fjernet fra registrene i 2006. (Rutinemessig slettet pr 31. desember 2006, på grunn av ubetalt kontingent i to år.)

Han var medlem av lokallaget på St. Hanshaugen i Oslo i perioden 2001 til 2003, og en kort periode i lokallaget på Frogner i Oslo i 2003.

Han var engasjert i FrpU fra 1997 til 2007. Han meldte seg aktivt ut i 2007.

Han hadde to verv i FrpU, han var formann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004.)

Foto fra Facebook.

Han var frimurer i St Johannes-losjen Søilene i Oslo. I 2008 har han oppgitt daglig leder som stilling. På Facebook har han lagt ut bilde av seg selv i seremoniskrud.

18. mai 2009 ble han registrert i Brønnøysundregistrene som innehaver av enkeltmannsforetaket Breivik Geofarm, med forretningsadresse Rena i Hedmark, hvor han har en gård.

Han er registrert med e-postadressen  anders.behring @hotmail.com og telefonnummeret 900 87 334.

En teori politiet har gått ut med er at han kan ha opprettet dette firmaet for å få tilgang til store mengder kunstgjødsel, som var hovedingrediensen i bomben som ble sprengt ved regjeringskvartalet.

Det svenske nettmagasinet Realisten hevder Anders Behring Breivik skal ha opplyst å være den tidligere kjente bloggeren Fjordman.

Anders Behring Breivik skal til tider ha vært aktiv debattant på nettsider om innvandring, multikulturisme og ideologi. Han kan oppfattes og er blitt omtalt som veltalende, belest, kunnskapsrik og dannet i debatter.

17. juli 2011 opprettet han en twitterkonto. Der har han lagt ut kun én melding:

«One person with a belief is equal to the force of 100 000 who have only interests.»

(Dette er et sitat av den britiske filosofen John Stuart Mill, uten at han opplyser hvem han har lånt sitatet fra.)

Samme dag opprettet han Facebook-konto. Her har han statusoppdateringer på engelsk.

Det er nærliggende å gå ut fra at innholdet på hans ferske Facebookside er nøye utvalgt som det samlede bildet han ønsket å gi til omverdenen om seg selv, herunder de få bildene og opplysninger om interesser som politisk analyse, børsanalyse, samt bøker om ideologi, liberalisme og blant annet George Orwells «1984».

Han har også valgt å opplyse at favorittklubben er Lyn.

(Oppdatert 23. juli: Facebooksiden hans er tatt ned, men her finner du en opplastet kopi.)

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Wikipedia.

TV2.

VG.

Nettavisen.

Hans innlegg på document.no

 

Nedprioriterer lovbrudd mot private

Det såkalte prioriteringsdirektivet, som VG har fått tak i, lister opp en rekke sakstyper hvor politiet oppfordres til å henlegge sakene av kapasitetshensyn.

Felles for mange av de sakstypene politiet ikke vil prioritere å etterforske er at de gjennomgående gjelder forbrytelser mot private. Å stikke fra regninger fra bensinstasjoner, hoteller, restauranter og drosjer, mindre bedragerier mot finansinstitusjoner, mindre bedragerier ved kjøp/salg over internett samt mislighold av leasing/leieavtaler er saker som raskt kan strykes fra listen over saker politiet skal etterforske.

Faksimile VG.


Riktignok er det også nevnt sakstyper der staten blir snytt, som tollovertredelser med mindre og ikke gjentatt innførsel, men hovedinntrykket er at det er mindre politisak om man begår tyveri fra private enn fra staten, politiets egen arbeidsgiver.

Et interessant aspekt ved politidistriktenes (hemmelige) lister over saker de de facto anbefaler å henlegge med begrunnelse i manglende kapasitet, er at politiet med dette ikke bare utøver politikk, men også skaper den.

Burde det ikke være politikernes oppgave å rangere hvilke typer forbrytelser politiet eventuelt kan henlegge ved ressursmangel?

Kanskje kommer politikerne til den konklusjon at en rekke sakstyper kan overføres fra politiets bord til andre instanser?

Skal for eksempel private bedrifter innen servicenæringen få opprette egne registre over personer de mener/tror er involvert i diverse lovbrudd, og skal de få lov til å bøtelegge, utelukke, svarteliste eller på andre måter straffe disse?

Svaret på spørsmålet er nok at politikerne ikke ønsker privat rettshåndhevelse. Og spør man politiet så svarer nok også de offisielt at de er motstandere av privat rettshåndhevelse.

Imidlertid foregår det. Strengt tatt kjenner nok også politiet til det, men det prioriteres ikke å reagere mot det.

Når politiet stadig nedprioriterer lovbrudd mot private, vil de økonomiske interessene jobbe for alternative måter å ivareta interessene til de som lider tap. Og politikerne vil etterhvert ikke ha annet valg enn å akseptere private ordninger som presser seg frem, delvis på grunn av politiets nedprioritering av å forfølge lovbryterne og delvis på grunn av de private interessenes egne økonomiske interesser.

Dermed skapes ny politikk. Av politiet.

Siden politikerne (regjeringen pluss de lovgivende og bevilgende i stortinget) må forventes å være kjent med politiets prioriteringer, skapes politikken med politikernes stilltiende aksept. I det minste burde stortingspolitikerne kunne forstå at summen av arbeidsoppgaver som politikerne pålegger politiet ved lover ikke samsvarer med ressursene de samme politikerne i stortinget bevilger.

Forøvrig er det gjerne en del tidligere politifolk som jobber som privat politi.

De som i politiet henlegger saker i henhold til politiets prioriteringsliste kan få høyere lønn når de senere jobber for private selskaper og bransjeforeninger med å nettopp etterforske og forebygge samme type saker.

Mer om:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank
Mer:

TV2: Disse lovbruddene nedprioriteres av politiet.

VG: Synes 100 000 var i meste laget.

Aksept for selvtekt

Advokat Jon Anders Hasle synes det er skremmende at det kan finnes en utro tjener i politiet som står bak spredningen av bilder fra politiets interne register til et nasjonalistisk miljø i Russland.

Uansett om etterforskningen ender i tiltale mot en politiansatt, eller henlegges fordi det er umulig å bevise hvem som eventuelt kan ha begått lovbruddet å utlevere sensitiv informasjon fra politiet til utenforstående, så er det et viktig poeng advokaten nevner:

Faksimile VG.

Selv om det ikke er en bevisst handling, men kun rutinesvikt, så skal slikt ikke skje. Politiet har laget seg selv problemer med å ta noen spesifikke og eventuelt i neste omgang kjøre sak for å få noen dømt i en slik sak med politiinformasjon på avveie.

En praksis der politifolk lekker intern og sensitiv informasjon til utenforstående har fått pågå upåtalt og ustraffet i mange år. (Oppdatert 6. mai: Et eksempel fra Dagbladet: Ga politiinfo til kjent kriminell – ble forfremmet.)

Det er også på andre områder skapt en så stor aksept for selvtekt blant politifolk, og så lav aksept for å sladre om lovbrytende kolleger, at politidirektoratet fant det nødvendig å kjøre spesifikk etikkopplæring for politiansatte. (Mer om det i: Lovens brukne arm.) Ikke minst ulovlige aksjoner, lovbrudd begått av politimenn i uniform, i regi av politiets Fellesforbund og leder Arne Johannesen, har bidratt til at selvtekt er mer akseptert blant politifolk.

Oppdatert 6. mai: Sak fra Dagbladet etter at blogginnlegget ble publisert.

Med stadige utflytinger som utfordrer hvor hardt både ansvarlige tjenestemenn, deres overordnede, etterforskingsorganet Spesialenheten for politisaker og lovgiver klarer å knipe igjen øynene for å ikke se, og ikke reagere på lovbruddene.

I prinsippet skal det bli vanskelig å slå ned annerledes på om den politiet lekker til er journalist i en norsk mediebedrift eller «medarbeider for en utenlandsk nettside». Et unntak må være om de sistnevnte kan karakteriseres som en trussel mot rikets sikkerhet.

Mitt tips er at ingen enkeltperson i politiet straffes for at denne informasjonen er lekket, da straff for slike lekkasjer vil skape en presedens politiet og spesialenheten ikke har kapasitet og kanskje heller ikke vilje til å slå ned på.

Det enkleste blir vel å si at det må være en rutinesvikt og deretter ikke reagere særlig hardt mot de som er ansvarlige for å ha rutiner, opplæring og kontroll som skal forhindre slike lovbrudd i etaten.

Dersom politiet ikke har god nok tilgangskontroll og logging av hvem som er inne i hvilke spesifikke deler av ulike systemer, når og på hvilket gyldig grunnlag, kan det være tiden å etterlyse slikt nå.

I kjølvannet av politiets iver etter å ta kriminelle ved hjelp av datalagring skulle det vel bare mangle at ikke politifolk selv gikk foran med et godt eksempel og lot hvert sekund av sin databruk i politiets registre registrere, i tilfelle de skulle finne på å gjøre noe ulovlig.

De i politiet som ikke gjør noe galt har vel ikke noe å skjule? Da er det bare å sette i gang Storberget!

[polldaddy poll=4040707]

Flere saker der politiet (eller eks-kolleger) bryter personvernlovgiving med mer uten straff:

Mer om politi:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

To saker – ulik praksis

En politimann er tiltalt for seksuelt misbruk av flere mindreårige barn, besittelse av barneporno, misbruk av sin stilling og grov uforstand i tjenesten. Mannen er også lokalpolitiker. Media har valgt å anonymisere mannen.

Faksimile VG.

I en annen sak, etter siktelsene som foreligger av litt lavere alvorlighetsgrad (uten å bagatellisere det), er ikke bare den siktede lokalpolitikeren Trond Birkedal identifisert, men politiet varsler til og med VG om at de vurderer å utvide siktelsen mot ham før hans egen forsvarer har fått vite det.

PS: I motsetning til den overgrepssiktede betrodde politimannen og lokalpolitikeren som beskyttes av anonymitet av VG, synes de det er greit å gjengi bilde og navn på en død svenske som hevdes å ha begått overgrep.

Har noen utstyrt seg med flere sett av moral?

 

Mer:

Mer om politi:

[polldaddy poll=4947139]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

I Miapiasblogg kan du lese mer fra ei jente som er vitne i saken mot den anonymiserte overgrepstiltalte politimannen og lokalpolitikeren fra Østfold.

VG: Fornærmet angrer på at hun meldte fra om politimannen.

En som ikke anonymiseres i VG er den antatte Hells Angels-lederen Leif Ivar Kristiansen.

Døde snakker ikke

Erfarne politietterforskere tør gjerne ikke si det offentlig, men kan komme til å si det i fortrolighet. Det begås trolig mange drap her i landet som aldri blir etterforsket som drap.

«Hvordan tror du jeg ville ha tatt livet av deg med minimal risiko for å bli tatt hvis jeg ikke ville at du skulle snakke offentlig om noe du vet, men som jeg ikke vil la komme frem?» En politimann jeg kjenner godt, spurte meg slik for noen år siden. Jeg rakk ikke tenke ut noe svar før han svarte selv: «Med en heroinsprøyte».

Det er ikke noe problem å fremstille hvem som helst som en simpel rusmisbruker og da blir ikke saken etterforsket som mord. Normalt blir liket heller ikke obdusert, kunne han fortelle. Han fortalte også at når det gjelder obduksjoner skiller Norge seg negativt ut fra en del andre land.

Han nevnte en annen mulighet også: «Eller så kan vi ordne litt på bilen din slik at det ser ut som et trafikkdødsfall.»

I ettertid har jeg stusset over denne bruken av «jeg», «du» og «vi», og ikke ubestemte pronomen som «noen». … men jeg er her ennå. Og ikke har jeg sagt noe til andre om denne politimannens etikk som de ikke allerede visste.

Faksimile VG.

Det er ikke mistanke om noe kriminelt bak dødsfallet/ulykken, kan politiet si offisielt. Av og til får noen høre at ikke alt er like rosenrødt.

Mer om politi:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om politi og funn av døde personer:

VG: Her finner de blodspor på rasteplass ved død mann.

VG: Død mann i parkert bil. Vitne: -Så bilen på søndag.

VG: Fant død mann på rasteplass.

VG: Politiet avslutter etterforskningen av dødt narkovitne.

VG: Vitne i narko-rettssak funnet død.

Hurra for UP

Den delen av politiet som får mest kritikk og minst positiv reaksjon fra deler av publikum på sin innsats må være Utrykningspolitiet.

De som stadig kritiserer ikke bare UP, men all form for kontroll på norske veier rettet mot bilister, er nok på langt nær så mange at de utgjør et flertall av bilistene, men de er aktive, høylytte og ofte fundamentalistisk negative til fartskontroller.

(Oppdatert 15. april: Mer om påsketrafikken. VG: Påsketrafikk stort sett uten forsinkelser.)

I anledning at UP varsler stor aktivitet rundt påsketrafikken i hele landet, vil jeg benytte anledningen til å overrekke en blomst til alle ansatte i UP.

Chrysanthemum.segetum.-.lindsey

Bildetekst: Krysantemum. Foto: Wikimedia, gjengitt med CC-lisens.

Krysantemum betyr lykke, et godt liv og god helse i følge kinesesisk tradisjon. Med UP-kontroller på veiene kan alle trafikanter få sin andel av alt dette.

-UP vil rette et særlig blikk på førere som tar høy risiko for eksempel i forbindelse med forbikjøringer, uttaler UP-sjef Runar Karlsen på Utrykningspolitiets Facebook-sider.

Noen vil heller omprioritere politi-innsatsen fra UPs trafikkontroller til oppklaring av vinningskriminalitet. For min del er det viktigere at villmenn bak rattet blir tatt før de skader eller dreper andre trafikanter, så får de som savner verdigjenstander heller leve med at andre politifolk jobber mest med det.

Bilde fra UPs Facebook.

Jeg møter UP så alt for sjelden langs veiene, men har snakket med dem både i 25 minus og 25 plussgrader. Alltid er de hyggelige og positive. Jeg vet ikke om de er like hyggelige og positive når de deler ut bøter også, men antar at de i alle fall prøver sitt beste.

Takk til alle i UP for at dere gjør deres del av jobben for å holde trafikken tryggere. Så skal jeg som bilist gjøre min del av jobben i samspill med andre trafikanter. Og takk til alle andre trafikanter som har forstått at trafikken er et sosialt samspill med et mangfold av aktører der man må ta hensyn.

Det finnes til og med idioter med førerkort. Overfor idioter kommer man ikke alltid langt med å ha hverken argumenter eller retten på sin side.

Forhåpentligvis blir noen idioter, hvis de prøver seg i trafikken, luket bort av alle de gode trafikantenes hjelpere i UP.

God påske, hvor enn du er!

[polldaddy poll=4909353]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Her kan du lese mer om UPs planer i enkelte distrikter:

(Kilde: UPs Facebook.)

UP-distrikt 01: (Follo og Østfold)

Onsdag 20.4 har UP storkontroll på E-18 Svartskog i Oppegård. Kontrollstedet er et egnet sted for både hastighet, og rus.

Skjærtorsdag 21.4 vil deler av kontrollaktiviteten foregår på E6 Svinesund, i Halden området. Denne dagen er en stor handle/utfartsdag for svenskehandel, med mye ungdomstrafikk med noe fyll og bråk fra disse. (Se for øvrig første del av denne artikkelen om samarbeidet med svensk politi.)

Lørdag 23.4 (påskeaften): UP konsentrerer seg om  ruskontroll på Rv. 156 i Ås, Vinterbro. Kontrollstedet er velegnet i forhold til å fange opp rus-bilførere. Promillekjørere blir tatt hver gang vi har kontrollaktivitet her.

Søndag 24.4 (1.påskedag): Trafikkovervåking på E6, E-18 i forbindelse med påskeferien avslutning.

Mandag: 25.4 (2. påskedag): Trafikkontroll E-18 Svartskogtoppen i Oppegård fart/rus/atferd, samme sted som onsdag 20.4. Videre har vi en sivil/videobil som overvåker E6, E18 sett i forhold til stor trafikk og uvettig kjøring.

UP-distrikt 02: (Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal  og Vestoppland)

Selv om påsken er svært sen i år, forventer Utrykningspolitiet stor påsketrafikk i Romerike, Hedmark og Oppland også i år. Regionen har mange store hytte-, turist- og skianlegg, som erfaringsmessig tiltrekker seg store mengder turister. Kontroll av fart, rus, verneutstyr og aggressiv kjøring er en viktig del av vår virksomhet også i påsken.  Samtidig vil flere av utfartsdagene ha så stor trafikktetthet på de fleste vegstrekningene, at avviklingen i seg selv vil være en utfordring.  Først og fremst er det hendelser langs veien, – trafikkuhell, motorhavari og uforutsett stans som vil kunne hindretrafikkflyten og derfor er det en viktig oppgave for oss å ha en beredskap som gir kort utrykningsvei til eventuelle hendelser, slik at vi kan bistå med å få trafikken i gang igjen så fort som mulig.

Vi vil bli betraktet som tilstedeværende og hjelpende, men også som riset bak speilet for de som ikke klarer å tilpasse seg trafikkbildet på en brukbar måte.

Noen dager er det helt umulig å unngå kø, og da er det viktig å holde sin plass i køen og holde avstand til bilen foran.  Samtidig er det viktig å følge på bilen foran, slik at trafikkflyten blir best mulig. Vær obs på at feil eller overlasting av bilen påvirker kjøreegenskapene og selv om det er sen påske, kan føreforholdene være varierende. Vent derfor med å legge om til sommerdekk, dersom du skal til fjells.  Påsken er en tid hvor alkoholinntaket hos mange er høyere enn ellers i året og det er derfor viktig å avpasse alkoholinntaket etter behovet for å kjøre bil dagen etter.

Utrykningspolitiet vil i første rekke konsentrere sin aktivitet til hovedveiene i denne perioden. Dette gjelder først og fremst følgende vegstrekninger.  E6, Oslo- Nord-Gudbrandsdal. Rv 2 Kløfta- Sverige, Rv 3 Elverum-Nord-Østerdal, RV 25 Trysilveien, RV 4 Nittedal-Gjøvik og E16 Begnadalen-Valdres. Vi prioriterer også fart og ruskontroller på vei til og fra de mest kjente skisentrene og turistanleggene, spesielt under helligdagene.

Vi ser for oss følgende spesielle utfordringer:

Fredag og lørdag i palmehelga, samt onsdag før Skjærtorsdag

Vi forventer stor trafikk nordover fra Oslo og inn i Hedmark.  Avviklingen vil påvirkes av veianleggsområdet langs E6 på Øvre Romerike og det kan påregnes lange køer.  Vurder derfor alternative kjøreruter.  Eksempelvis tar det normalt ikke mer enn ca 20 minutter ekstra reisetid med å velge omkjøringsveien via Rv. 2 til Skarnes og derfra Rv. 24 til Stange.  Det spares raskt inn igjen i en stillestående kø.  For de som skal til Gudbrandsdalen vil Rv4 via Hadeland og Gjøvik være et godt alternativ. Via Veitrafikksentralen har vi et godt samarbeid med ulike radiostasjoner som fortløpende gir god orientering om trafikksituasjonen.

Skjærtorsdag:

Det forventes stor trafikk på Rv. 2 og Rv. 24 til/fra Sverige denne dagen.

1. påskedag.

Det forventes meget stor trafikk langs alle hovedveier mot Oslo.  Størst er utfordringen på E6 fra Espa til Gardermoen.  For å avhjelpe dette må trafikanter som kommer RV 3 fra Østerdal/Trysil påregne å bli regulert via Rv. 24 til Skarnes og derfra langs Rv. 2 til Kløfta, store deler av dagen.  Det er ønskelig at flest mulig som kommer kjørende fra Gudbrandsdal velger Rv. 4 fra Mjøsbrua via Hadeland til Oslo.  P4 og NRK P1 vil ha fortløpende trafikkinformasjon.

Uten en slik regulering vil E6 til enkelte tidsrom ha en samlet trafikkmengde på 1.800-2.200 kjøretøy per time.  En vanlig tofelts vei vil normalt kunne avvikle fra 12-1400 biler i timen.  Nå er dette vesentlig redusert pga veiarbeidsområdet fra Minnesund og sørover. Trafikken vil således stoppe helt opp og det vil ta lang tid å få avviklingen i gang igjen, dersom omregulering ikke blir iverksatt.  Og skulle du høre at trafikken flyter bra på E6, så skyldes det at reguleringen virker.  Vi regulerer aldri trafikken i større grad enn nødvendig for den totale trafikkavviklingen.

2. påskedag:

Det forventes ikke spesielle problemer med avviklingen denne dagen, med mindre spesielle hendelser skulle oppstå.

Vi ønsker riktig god påske til alle veifarende og håper på et godt samspill trafikantene imellom.

UP-distrikt 03: (Asker og Bærum, Søndre- og Nordre Buskerud)

UP-distriktet følger særlig trafikken på Rv. 40 og Rv 7, altså Numedal og Hallingdal. På utfartsdagene er særlig fart og atferd man konsentrerer seg om, mens man i selve påskedagene også har en utstrakt ruskontrollaktivitet i områdene rundt de populære vintersportsstedene. Trafikkbildet i disse områdene er meget sammensatt og byr på ulike utfordringer, derfor et særlig fokus her.

UP-distrikt 04: (Vestfold og Telemark)

Påsken er normalt en av de aller største utfartsperiodene i Vestfold og Telemark, som har populære destinasjoner både på fjell og ved sjø. Ikke minst forventer vi at en del vil benytte den sene påsken til å åpne hyttesesongen ved sjøen. For disse vil det ant være helt uproblematisk og fornuftig å legge om til sommerdekk før påske. Det kan være fornuftig å planlegge riktig tid for avreise både til påsketuren og hjem igjen. Om du kan – unngå fredag ettermiddag før palmehelgen, onsdag ettermiddag før skjærtorsdag ut, og 2.dags ettermiddag hjem igjen. Da vil du sannsynligvis også unngå kø. Husk på beregne god tid uansett. Farlige forbikjøringer gir liten eller ingen gevinst, men irritasjon og fare for andre vegfarende. Husk riktig lasting og sikring av last – ikke minst taklast.

UP-distrikt 4, vil særlig prioritere E-18 – E-134, Rv. 32, 36, 38 og 40 i forbindelse med påskeutfart- og hjemreise, men lover å dukke opp også andre steder. Fart og rus vil bli prioriterte kontrolltema. Husk at håndholdt mobiltelefon er forbudt, og at bilbelte redder liv.

UP-distrikt 05: (Agder og Rogaland)

Her vil UP-mannskapene ha spesielt fokus på Rv.9 til Hovden, samt Rv.41 og 42 fra Arendal mot Gautefall og Vrådal. Tilstedeværelse på Rv.402 fra Kristiansand mot Gautefall og Vraadal.

I Rogaland er det særlig Rv. 45 mot Sirdal som UP vil overvåke i disse dagene. Samtidig stor oppmerksomhet på E18 og  E 39.

Vi har normalt ingen store utfordringer m.h.t. trafikkavvikling, den flyter greit.   Men vil kontrollere og overvåke trafikken på nevnte veier med spesielt fokus på å luke ut de som gjør ferdselen på vei utrygg for andre medtrafikkanter, gjennom for høye hastigheter og farlige forbikjøringer.

UP-distrikt 06: Haugaland og Sunnhordland, Hordaland og Sogn og Fjordane)

Til tross for sein påske i år og mange meldinger om snøen som smelter bort, forventer Utrykningspolitiet stor påsketrafikk på Vestlandet. Vi vil som vanlig følge trafikantene på vei til feriehuset eller til hotellet, særlig på fjellet, og hjem igjen. Kontroll av fart, bruk av verneutstyr og at bilfører er edru er prioriterte kontrolltiltak. I tillegg skal det reageres på aggressiv atferd så som farlige forbikjøringer. Ved hjemreise vil vi i tillegg prioritert trafikkavvikling.

For best mulig trafikkavvikling oppfordrer Utrykningspolitiet at bilførerne følger køen og ikke kjører forbi, har fokus på føreroppgaven, bla at en holder fartsgrensen best mulig.

Utrykningspolitiet vil benytte både uniformerte og sivile patruljer. Vi vil prioritere E 134 Åkrafjorden mot Seljestad og Røldal. Dessuten vil vi være til stede på E 16 fra Bergen til Oppland grense og på Fv 7 fra Bergen til Hardanger. I tillegg vil vi overvåke trafikken på E 39 langs kysten, men her hovedsaklig med sivile biler.

Fredag og lørdag i palmehelgen, samt onsdag før Skjærtorsdag

Fra Bergen forventer vi stor trafikk spesielt østover på E 16 og på RV 7. Data over trafikkmengde fra Statens vegvesen viser at spesielt fredag mellom kl. 15 og 1900 vil det være stor trafikk på E 16. På Voss vil trafikken avta noe, det samme vil skje på Oppheim for avkjøring til Myrkdalen og Vikafjellet.  I de siste årene har mange bergensere etablert seg på Fillefjell og i Hemsedal. Det må derfor påregnes en del trafikk også videre østover. Kvamskogen på FV 7 er et gammelt hytteområde og utfartssted for bergenserne. Også her kan en forvente stor trafikk disse dagene. Lørdag vil igjen mange være på veien, spesielt i mellom kl. 11 til 1500 med en topp kl. 1200.

E 134 langs Åkrafjorden i Hordaland benyttes av mange trafikanter fra Haugesund og Stavanger for å nå fram til sitt feriested på fjellet. De fleste skal til Seljestad/ Røldal, men mange kjøre også denne veien for å komme til Hovden øverst i Sætersdalen.

Da påsken som nevnt er sein i år forventer vi også betydelig trafikk på E 39 langs kysten og fergene kan følgelig bli en flaskehals med en del venting, særlig på sambandet Arsvågen – Mortavika i Rogaland og Opedal – Lavik i Sogn og Fjordane.

Også onsdag før Skjærtorsdag må en påregne stor trafikk på veiene nevnt over. En må påregne noe kø, men med mindre det oppstår stans pga uhell antar Utrykningspolitiet at trafikkavviklingen vil gå greit.

Påskedag

Påskedag forventer Utrykningspolitiet kø og saktegående trafikk på E 16 mellom rundkjøringen på Trengereid og Arna, øst for Bergen. Spesielt mellom kl. 14 og 2100 vil trafikken være stor på E 16. Rundt kl. 1700 skal det passere ca 900 (per time) på denne vegen inn mot rundkjøringen. I tillegg skal ca 500 biler (per time) inn i den samme rundkjøring fra Fv 7. Mao kan det være gunstig å utsette eller fremskynde hjemreisen for å unngå nevnte tidsperiode.

Pga lite trafikk fra Bergen mot Voss brytes ikke trafikkstrømmen inn i rundkjøringen fra Hardanger og resultatet er at spesielt trafikken fra Voss blir stående. Dette igjen kan føre til stillestående kø på E 16. Med mange og lange tunneler hvor det er særlig ubehagelig å bli stående vegre trafikantene seg for å kjøre inn i disse, og resultatet av det igjen medfører ytterligere lengre køer.

Utrykningspolitiet vil som følge av dette prioritere trafikkavvikling mellom Trengereid og Arna påskedag. Det vil derfor være uniformert politi i rundkjøringen som tidvis regulerer trafikken for best mulig flyt både på E 16 og Fv 7.

I tillegg vil politiet i samarbeide med Statens vegvesen etablere en alternativ kjørerute på denne vegstrekningen. Det gjøres ved at den gamle vegen lands Skyggestrand blir skiltet og en del av trafikantene, når dette er nødvendig, blir dirigert ned på denne. I så fall er det viktig at den enkelte følger skiltingen og ikke kjører ned på E 16 der det er fysisk mulig til det, men helst fortsetter hele veien rundt Garnes. Det blir en omvei for de det gjelder, men som helhet vil dette være gunstig.

Sist men ikke minst vil UP oppfordre trafikanter på FV 7 fra Hardanger om å benytte den alternative veien via Rolfsvåg til Os/Fana. Like etter Hisldalsflaten tar en til venstre og følger skiltingen til Os. Det igjen kan føre til mindre trafikk inn i problemområdet ved Trengereid og UP antar at dette vil være en gunstig løsning for flere av de veifarende, særlig de av dere som skal til området Os eller Fana.

2. Påskedag

Også 2 påskedag kan en påregne stor trafikk. Data fra Statens vegvesen viser at mellom kl. 14 og 2000 er det størst trafikk på E 16 inn i rundkjøringen på Trengereid med en topp kl. 1600. Da forventes det ca 700 kjøretøyer (per time) på E 16. Tilsvarende forventes det ca 400 kjøretøy (per time) på Fv 7. Følgelig kan det også denne dagen påregnes kø, men i mindre omfang enn påskedag.

Også 2 påskedag vil Utrykningspolitiet bistå med å regulere trafikken om nødvendig.

Avslutningsvis ønsker vi alle vel av gårde til en velfortjent ferie og hjem igjen etter påske.

UP-distrikt 07: (Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal)

UP kommer til å ha fokus på utfart og hjemreise med kontrollfokus opp mot fart, rus, verne og den generelle atferden. Kontrollene vil i hovedsak bli gjennomført på de mest trafikkerte veiene/hovedveinettet. Dette er E39/136 Ålesund-Romsdal-Oppland grense, Rv.62/70 Hjelset-Sunndalsøra og E39 Krifast-Halsa.

UP-distrikt 08: (Sør- og Nord-Trøndelag)

UPs aktivitet i år er stort sett den samme som tidligere. Vi overvåker nøye hovedveiene til fjellet, E6 Trondheim Oppdal på utfartsdagene, med tyngdepunkt på onsdag i Oppdalsregionen, samt  E 14 Stjørdal mot Sverige. UP har en kontroll sammen med flere på E 14 Skjærtorsdag med tanke på svensketrafikk til Åre. Dessuten følges E 39 opp, samt E6 rundt skianlegget i Grong. Det blir også noe aktivitet på Fosen. Hjemtransporten blir også fulgt på de samme veiene.

UP-distrikt 09: (Helgeland, Salten og Midtre Hålogaland)

UP vil følge trafikken på de viktigste veiene i Nordland, både på utfart, onsdag 20.4. og når påsketuristene er på vei hjem 2. påskedag. Vi vil være tilstede og følge utfarten ut fra de største byene på onsdag.  Se til at det er flyt i trafikken og at billistene ferdes varsomt og hensynsfullt.

Vi regner med den største trafikken i forbindelse med utfarten blir onsdag 20. april. Mandag 24. april regner vi med at det vil bli størst trafikk i forbindelse med hjemreise.  UP vil være tilstede langs E-6 gjennom hele fylket.  Andre veier vi vil ha fokus på er E-12 Mo – Umbukta og E-10 Narvik -riksgrensen.   R-80, Bodø – Fauske, vil ha bil fra UP som vil overvåke trafikken inn til Bodø. I og med at påsken er så sen i år regner vi ikke med noen problemer med føret.  Forhåpentligvis blir det bar asfalt i store deler av distriktet.

UP-distrikt 10: ( Troms, Vestfinnmark og Østfinnmark)

Distrikt 10 kommer til å prioritere påsketrafikken i nord ved kontrollaktivitet på de mest trafikkerte strekningene, men kommer tidvis også til å besøke mindre trafikkerte utfartsområder.

Mer trafikk:

VG: Fire skadd i frontkollisjon. E6, Salangsdalen, Troms.

VG: Mann hardt skadet i bilulykke. Riksvei 36, Seljord, Telemark.

VG: To skadd i utforkjøring med søppelbil. Ersfjordeidet, Troms.

VG: Russejenter mer ansvarlige i trafikken enn guttene.

En ting UP også i beste mening kan tipse deg om, er hvis du har løse gjenstander liggende bak i bilen, som kan pakkes bedre.

VL: Norsk og svensk politi samarbeider mot Strömstad-fylleturer.

Politi mot åpenhet

Politiet knebler debatt om søkeledelse ved å kaste ut pårørende fra pressekonferanse. Angår det oss andre?

Det vil komme flere leteaksjoner et eller annet sted. Kanskje allerede denne påsken. ( Oppdatert: VG: Skredekspert frykter verstingsesong i år. VG: Turistforeningen ønsker ny fjellvettregel.)

Politiet vil igjen lede leteaksjonene. Dersom det påpekes forbedringspotensiale i hvordan ettersøksledelsen foregikk, kan det komme andre tilgode senere.

Mange har ytret seg kritisk om ungdommene som forårsaket leteaksjon etter en scootertur med tragisk utfall ved Porsanger 3. mars. Antydninger og påstander om uforsvarlig opptreden har sittet løst.

opplyser politiet også om lovbrudd og varsler at flere av de overlevende ungdommene kan bli straffeforfulgt.

Javisst kan det være slik at noen av ungdommene, eller kanskje alle, kan kritiseres, men er bildet helt svart/hvitt? Kunne eller burde også politiet gjort noe annerledes når ungdommelig uvett tok overhånd og ulykken først hadde skjedd?

Dersom det påpekes forbedringspotensiale i hvordan ettersøksledelsen foregikk, kan det komme andre tilgode senere.

Faksimile VG.

Andreas Jensen Hermo (18), Mats Myrhaug Larsen (18) og Stian Johansen (17) omkom på fjellet. Fedrene til de to førstnevnte: Tommen Hermo og Tom Roger Larsen, har spørsmål de ikke har fått gode svar på fra politiet. De har gitt opplysninger som gjør det naturlig å stille spørsmål ved om også politiet kunne eller burde gjøre noe annerledes når ulykken først hadde skjedd.

Det virker ikke som om politiet ønsker offentlig debatt rundt det faktum at de både beklager sen varsling og at de åpenbart har gjort ting de mener de bør lære av. Åpen debatt kan imidlertid være viktig for flere andre rundt omkring i kongeriket som er potensielle etterlatte neste gang politiet, og kanskje en av de samme ansvarlige, gjør feil.

-Hvis noen mener politiet har gjort feil i redningsarbeidet, er Spesialenheten for politisaker rette adressaten, sier politimester i Vestfinnmark politidistrikt,  Torbjørn Aas. (I VG feilaktig titulert som politibetjent.)

Ved å kaste de pårørende ut av en pressekonferanse og henvise dem til Spesialenheten for politisaker, i stedet for å fremme kritikken i åpen debatt, viser politiet liten forståelse for at i et åpent demokratisk samfunn er det ikke politiet som bestemmer hvilke debatter som skal tillates, når, hvem som skal få delta og i hvilke fora.

Selvfølgelig kan dette også være en sak for Spesialenheten. De bør nok granske eventuell kritikkverdig handling fra politiet, de samfunnet setter sin lit til ved blant annet ledelse av leteaksjoner. Allikevel bør man ha plass til to tanker i hodet samtidig.

Offentlig debatt må kunne foregå uavhengig av en eventuell og lukket behandling i Spesialenheten for politisaker.

[polldaddy poll=4863168]

Mer om politi og åpenhet:

Eldre innlegg om leteaksjoner:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om leteaksjoner:

VG: Søskenpar funnet på skolen etter leteaksjon hele natten.

VG: Det siste bildet.

VG: Slik hedres de døde.

Finnmark Dagblad: Dårlig kommunikasjon mellom politiets søksleder og helikoptermannskap førte til at de landet på feil sted.

VG: Faren til omkommet scooterfører kritisk til merking.

Lettere å slippe unna

Politikere slipper lettere unna en bløff enn før. Det var budskapet politiker Erna Solberg hadde til deltakerne på journalistkonferansen SKUP i Tønsberg i går. (Aftenposten). Hun ønsket seg visst mer faktasjekkende journalister.

Journalister har ikke tid, eller de har ikke kunnskap eller de velger å ikke prioritere tidkrevende og sikkert kjedelig faktasjekk. Dagen etter demonstreres dette tydelig i en annen avis.

Justisminister Knut Storberget presenteres i VG under tittelen «mindre kriminalitet enn på 20 år».

Faksimile VG.

Saken er ikke så enkel som de som stoler på NTB-artikkelen måtte tro. Selv om politikere slipper lettere unna journalisters kritiske faktasjekk og heller blir del i deres felles underholdningsleveranser, bør ikke journalister slippe like billig unna sitt opplysningsansvar.

Informasjon er hentet fra politiets tidsskrift Norsk politi nr 1/2011. (Mine uthevinger.) Samme kilde som journalisten og Knut Storberget bruker for å fremstille saken utelukkende positivt for Storberget.

Der fortelles ikke helt det samme som Knut Storberget/NTB/VG forteller. Noen har underslått viktige opplysninger.

I artikkelen i Norsk politi uttaler en av SSB-forskerne: «Det er ingen tvil om at det er betydelige mørketall i politiets anmeldt-statistikk, sier Stian Lid.»

Tallet på innleverte anmeldelser sier altså ikke hele sannheten om antall lovbrudd. Når det er så stor nedgang i anmeldte vinningslovbrudd kan dette også skyldes faktorer som:

  • Folk gidder ikke anmelde tyveri fordi de ikke forventer at politiet klarer oppklare det allikevel.
  • Politiet oppfordrer folk til å ikke anmelde vinningsforbrytelser fordi de uansett ikke kommer til å prioritere det foran saker om liv og helse. (Oppfordringene kommer muntlig i telefonsamtaler eller ved oppmøte på politikammeret, og er vanskelig dokumenterbart for de som leser kun statistikker på leverte anmeldelser).

En indikasjon på dette kan man tolke seg til mellom linjene i originalartikkelen. Lav oppklaringsprosent på vinning i forhold til verre kriminalitet kan si noe om prioritering:

«Fordi vinning utgjør halvparten av alle anmeldte lovbrudd, har nedgangen stor betydning for landets samlede kriminalstatistikk. Samtidig er det verdt å merke seg at vinning er den kategorien anmeldte saker hvor politiet har dårligst oppklaringsprosent, 16,6 prosent i 2010. Til sammenlikning har voldssaker en oppklaringsprosent på 58.»

Mer om prioritering: VG: Valen fikk politiet på døren etter fartsbot.

Artikkelen i polititidsskriftet forteller videre:

«Mange unnlater å anmelde

Noe av nedgangen i antall vinningsforbrytelser skyldes liten tiltro til at politiet vil etterforske. Ifølge Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse i 2010 er mangel på tiltro til at politiet vil etterforske, den klart viktigste grunnen til at folk ikke anmelder vinningsforbrytelser. Ifølge SSBs Levekårsundersøkelse blir halvparten (53 prosent) av alle tyverier og skadeverk anmeldt. Andelen ser ut til å være synkende.»

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2010 viser at hele 77 prosent har inntrykk av at det er blitt mer kriminalitet i Norge det siste året. Det sier noe om hvordan publikum opplever det. Hvordan publikum opplever situasjonen avviker altså sterkt fra det bildet journalisten fortegner. Vinner den forøvrig ikke navngitte NTB- journalisten tillit på det viset?

Voldsforbrytelser opp 21 prosent

Statistikken justisminister Knut Storberget heller ikke presenterer i VG viser at voldsforbrytelser har gått opp med 21 %.

Også her er det store mørketall. Fra polititidskriftet:

«Beregninger gjort med grunnlag i SSBs levekårsundersøkelse, anslår at det i Norge forekommer ca. 165 000 voldsepisoderi året. Det er fem ganger mer enn antall anmeldte tilfeller. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelsefra 2009 viser også at det er svært mange voldsepisoder som politiet ikke får kjennskap til. Omtrent tre av fem som oppga å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold siste år, hadde ikke anmeldt det til politiet.»

Seksualforbrytelser opp 38 prosent

Anmeldte seksualforbrytelser har gått opp 38 prosent. Politidirektoratet forventer at fokuset på særlig seksuelle overgrep mot barn vil medføre en ytterligere økning i anmeldte saker, ifølge kilden NTB/VG/Storberget av en eller annen grunn ikke gjengir noe fra på dette temaet.

Ulik narkotikapolitikk fra politidistrikt til politidistrikt?

Mens statistikken viser 4 prosent nedgang i antall anmeldte narkotikalovbrudd, stiller SSBs statistikere spørsmål ved om politiet opptrer ulikt i politidistriktene når det gjelder hva de lar passere og hva de gidder anmelde.

«SSBs analytikere har merket seg at det registreres relativt få tilfeller av narkotikabruk i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere. I de største byene ser det ut til å være en noe annen registrering og rettslig straffeforfølging av narkotikabruk, skriver SSB, som har sett på anmeldtstatistikken for 2005–2008.»

For de som ønsker å vite mer enn hva justisminister Knut Storberget og en ikke navngitt journalist plukker ut, finnes hele artikkelen i tidsskriftet Norsk politi nr 1/2011, side 6-23.

[polldaddy poll=4487823]

Mer om politi:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om kriminalitet:

VG: SV-topp krever politibeskyttelse til Amal Aden.

VL: Amal Aden trekker seg fra debatt. Truet etter å ha skrevet bok om kvinneundertrykking i norsk-somaliske miljø. Aftenposten: Drapstruet av somaliske menn. VG: Bevæpnede og maskerte menn ranet familie. Ble slått og påsatt strips. VG: Innbruddstallene stuper. 65 prosent færre boliginnbrudd i Oslo siden 2008. VG: Politiet: -Vi er blitt usynlige. VG: 22-åring tatt 41 ganger for kjøring uten førerkort. Nå tar politiet bilen. VL: Mindre kriminalitet enn på 20 år.

Uvanlig lite lekkasjevilje

Media får ofte servert lekkasjer fra politifolk i kriminalsaker. Taushetsbelagt informasjon er en slags «handelsvare» i et bytteforhold mellom media og politi (eventuelt andre etater med taushetsbelagt informasjon). Grensen mellom lovpålagt åpenhet og lovpålagt taushetsplikt kan til tider virke temmelig lite påaktet.

Noen ganger benytter journalistene slik informasjon kun som bakgrunnsinformasjon, andre ganger kan de bringe det videre til publikum, selvfølgelig med anonymisering av politikildene som står bak lekkasjene.

Når det da skjer hendelser der man oppfatter at politiet agerer ganske annerledes, altså at de faktisk holder tilbake informasjon og ikke lekker like lett til media, er det ikke greit å vite hva bakgrunnen er. Har man truffet på et sjeldent tilfelle av god kultur i etaten eller er det annet som ligger bak?

Faksimile Romerikes blad.

Romerikes blad: Kvinne funnet død i huset til polititopp.

Alle står fritt til å spekulere og synse. De første oppslagene i media om funnet av en død kvinne i huset til en polititopp på Romerike fortalte at politiet ikke ville gå ut med hverken kjønn eller alder på den siktede. Dermed kan mistanke falle på også polititoppen som er linket til saken som huseier. Jeg vet ikke årsaken, men før jeg publiserte dette innlegget har VG allerede stengt lenkemuligheten for blogger på artikler om denne saken. Ble polititoppen muligens utsatt for spekulasjoner?

Kan dette oppleves urettferdig overfor politifolk som eventuelt kan få uberettiget mistanke kastet på seg? Utvilsomt. (Etterhvert har Romerikes blad bragt opplysninger om at politiet i en pressemelding har opplyst at den pågrepne er en mann som meldte seg selv og at han er på samme alder som den drepte, i slutten av 20-årene.)

På den annen side bør det være en tankevekker for både politifolk, deres ledere og kontrollinstanser, og ikke minst politikerne som har vedtatt lovene politiet skal overholde, dersom det som skal være normalen blir oppfattet som et uvanlig avvik.

Kan utbredt lekkasjekultur i så måte slå tilbake som ris til egen bak straks politiet blir tilbakeholdne med lekkasjer?

«Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare», skrev Henrik Ibsen. Eller strengt tatt skrev han: ”Krev ei, min venn, at jeg skal gåten klare. Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare,” i et brev på rim til litteraturkritiker Georg Brandes i 1875. (Kilde: Aust-Agder blad).

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Drapssiktet fremstilles for varetektsfengsling.

TV2: Venner av den drepte kvinnen: -Det er helt ufattelig. TV2: Mann siktet for forsettlig drap etter funn av død kvinne.

TV2: Kvinne funnet død i Skedsmo – en person pågrepet.

Tvilsom praksis

Den vanlige bilist er omtrent like lovlydig overfor fartsgrensene ved fotobokser som en gjennomsnittlig politimann er i forhold til mer alvorlige straffedommer i sin arbeidstid. Burde alle politifolk overvåkes til enhver tid, i tilfelle noen av dem gjør noe ulovlig?

Fotobokser ved streknings-ATK tar bilde av alle bilister som passerer målepunktene, i tilfelle noen av dem kjører for fort. (ATK=Automatisk TrafikkKontroll). Datatilsynet har pålagt Statens Vegvesen å slette bildene innen 30 dager etter passering. Veidirektoratet har klaget på vedtaket. Vi må vente i spenning på om Veidirektoratet bryr seg om å eventuelt følge opp en avgjørelse som går dem imot i Personvernnemnda.

– Vi ønsker å teste lovligheten av dette. Vi har en situasjon der alle biler blir fotografert, ikke bare de som kjører for fort. Prinsipielt bør du ha gjort noe galt før du blir tatt bilde av. Alle andre bør man i praksis la være i fred, sier seniorrådgiver Gunhild Helmers i Datatilsynet til VG Nett.

Datatilsynet mener altså praksisen er tvilsom, men det ser ut til at politi og Veidirektoratet ikke deler det synet.

I følge tall VG har hentet inn er det drøyt 4100 av nesten 1,3 millioner av disse fotograferte bilistene som har kjørt for fort. Det blir 3 av 1000.

Til sammenligning ble 34 politifolk straffedømt i 2007. I forhold til antall årsverk i politiet blir det også omtrent 3 av 1000. (Kilde for årsverk: Politidirektoratet i rapport, juni 2008: Årsverk pr 01.09.2007: 11 805.)

Nå er det flere usikkerhetsfaktorer knyttet til tallet på straffedømte politifolk. Mørketallene er store. Disse sakene gjelder kun forhold begått i tjenestetiden. Til sammenligning skiller ikke fotoboksene mellom arbeidstid og fritid, men fotograferer alle. Og av en eller annen grunn vil myndighetene ta vare på bildene, ut  over de tillatte 30 dager, av også de mer enn 99% av bilistene som ikke har passert fotoboksene i for høy hastighet.

Fotoboksene er skiltet på forhånd, men det kreves kun et øyeblikks uoppmerksomhet eller dårlig sikt for å gå glipp av varselet. Derimot er politifolk usedvanlig godt informert om lovverket som også gjelder i særlig grad for dem, slik at det kreves mer enn et øyeblikks uoppmerksomhet å gå glipp av informasjonen.

Politiet har stått frem som sterke forsvarere av å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), som innfører prinsippet om at alle som benytter elektronisk kommunikasjon skal behandles som om de er mistenkte for alvorlige lovbrudd  inntil det motsatte er bevist.

Med samme tyngde kan man fremføre et argument om at alle politifolk burde overvåkes i tjenestetiden og fritiden, i tilfelle de gjør noe galt. Og da burde selvfølgelig offentligheten få innsyn i disse politifolkenes gjøren og laden, for å avdekke mulig forskjellsbehandling, eller hva Knut Storberget?

Tåpelig argumentasjon? Like tåpelig i tilfelle som de som vil ofre personvern mot DLD med argumentasjonen: Har du ikke gjort noe galt, så har du ikke noe å frykte. Eller: Tar vi bare en lovbryter så er det verdt det.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Bloggen Skaperen: Politi og røver.

Selv i rolige omgivelser …

At noen, andre steder, der man kanskje sjelden ferdes, kan risikere litt av hvert i nabolaget har man vel visst lenge, men at det også skal skje i velholdte og rolige strøk?

Man er visst ikke trygg selv i møblerte hjem lenger. To menn ble overfalt, banket opp og ranet i sitt eget hjem. Overfallsmennene skal ha utgitt seg for å være sivilt politi.

Faksimile Romerikes blad.

Boligen ligger i rolige omgivelser i Cathinka Guldbergs vei i Nannestad, melder Romerikes blad. Tenk det: Man kan til og med bli banket opp og ranet selv om man bor i rolige omgivelser.

Utsnitt fra artikkelen i Romerikes blad.

Verre blir det når man kan lese at «fire menn med nordisk utseende» sprang og kastet seg inn i en parkert bil like ved huset. Ikke en typisk gangsterbil (Audi eller BMW), men en liten «konebil».

Menn med nordisk utseende … i konebil … i rolige strøk. … men bilen var i alle fall mørk.

[polldaddy poll=4048812]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

Privat overvåking- utenfor kontroll

Privat overvåking av borgere i Norge har i mange år fått være i fred for både politi, politikere og media. I september 2007 uttalte tidligere politiinspektør Leif A. Lier at den private sikkerhetsbransjen er ute av kontroll. Senere er aktørene blitt mange flere, metodene og verktøy blitt mer inngripende og kontrollen er ikke blitt bedre.

– – – – –

Oppdatert 11. november: TV2 avslører at en politiansatt samtidig jobbet med privat overvåking. Gjennom jobben i politiet har han tilgang til de fleste av politiets registre.

– – – – –

Faksimile VG.

Også deler av politiet kan være involvert i  ulovlig virksomhet. Hemmelige politirapporter som er distribuert i et svært begrenset antall ble avslørt lekket til media. Det er toppen av isfjellet. Verre er det kanskje med de vanskelig dokumenterbare mistankene om at noen i politiet systematisk lekker informasjon til utenforstående. Det kan være ekskolleger i den private sikkerhetsbransjen, næringsdrivende med fristende åpen lommebok eller rett og slett bare harde kriminelle uten politierfaring. Penger, dop og sex kan typisk være betaling – og senere pressmidler.

(Oppdatert 6. november: VG: Overvåkerne hadde tilgang til politiregistre.)

Mer:

En del ekspolitifolk driver med lignende.

… den som ikke har noe å skjule.

Man vil helst ikke tro slikt om betrodde politifolk … hedersmenn … samfunnsstøtter. Det var knapt så jeg selv trodde det da et familiemedlem fortalte at politiet henviste henne til å bruke et navngitt privat etterforskingsfirma da hun ville anmelde det som virket som en åpenbar politisak. Firmaet var drevet av en eks-kollega av politimannen som mottok anmeldelsen. Denne businessen er retrettvei for mange som ønsker å praktisere politikompetansen sin i friere former enn under myndighetenes begrensninger og kontroll.

Faksimile Dagbladet.

Dagbladet oppsøker en pensjonert politimann (- som politiet lar være i fred.)


Tiden vil vise om noen våger stikke hånden inn i dette vepsebolet i kjølvannet av TV2s innledende avsløring. Avsløringen er en kunngjøring av hverdagen for et ukjent antall personer som livnærer seg på privat overvåking etter å ha pensjonert seg, sluttet frivillig eller blitt kastet ut av myndighetenes offisielle tjenester.

Mer:

Big business.

Rett fokus.

Noen uttaler at det stortingsoppnevnte Kontrollutvalget for etterretning-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) må granske overvåkingssaken som TV 2 har avslørt. Dette utvalget har kun fått i arbeidsoppgave å føre kontroll med norske myndigheters bruk av de norske hemmelige tjenestene.

Privatpraktiserende overvåkere, enten det er politifolk på fritiden eller tidligere ansatte i spekteret av norske hemmelige tjenester/politi/Forsvaret ligger utenfor utvalgets kontrollområde.

Utvalgets oppgave er å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres eller styres av offentlige myndigheter, og som har til formål å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser («rikets sikkerhet»). Etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som har andre formål, for eksempel politiets alminnelige kriminaletterretning og trafikkovervåking, omfattes ikke av kontrollområdet.

Riktignok kan de også se på andre tilfeller. Det er ikke opp til lederen alene å avgjøre det, men hele utvalget.

Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som angår personer som ikke er bosatt i Norge og organisasjoner som ikke har tilhold her. Tilsvarende unntak er gjort for virksomhet som angår utlendinger hvis opphold i Norge er knyttet til tjeneste for fremmede stater. Dette unntaket er særlig myntet på diplomatisk personell. Utvalget kan likevel utøve kontroll også innenfor disse områdene, dersom særlige grunner skulle tilsi det. Hvorvidt slike grunner foreligger, er det utvalget selv som avgjør.

Det er opp til politikerne å eventuelt innføre fungerende kontroll av den stadig mer omseggripende private overvåkingen som i stor grad er utført av folk med bakgrunn som statstjenestemenn. Noen også med tilgang til blant annet politiets aktive systemer og informasjon via sine «private nettverk».

Finnes det politikere og overordnede som evner å hindre aktive politifolk å delta i, informere eller gjøre tjenester for slike privatpraktiserende nettverk? Eller er man fornøyd med å lage noen krusninger om USAs ambassade og la dette miljøet med ekspoliti og overvåkere få fred igjen?

[polldaddy poll=2619610]

Mer om saken:

Tunga rett i munnen.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om den private sikkerhetsbransjen og statsansatte i deres tjeneste:

Dagbladet (2007): Vil alltid operere i gråsonen. NRK: Diesen advarte mot samrøre (av forsvarspersonell).

Mer om ambassadeavsløringene:

VG: Stortingspresidenten: -Nå må vi få svar på om norske myndigheter har kontroll.

Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo-politiet sier til TV 2 at de kjente til ekskollegenes overvåking for ambassaden, men at de mente den ikke var ulovlig. TV 2: Tidligere PST-sjef Arnstein Øverkil angrer på at han ikke stilte flere spørsmål om hva slags jobb tidligere politiansatte skulle utføre. VG: Tidligere Kripossjef var mellommann mellom ambassaden og politiet. TV 2: Tidligere Kripossjef hadde nøkkel til overvåkingsgruppens lokaler. VG: Starter avhør av SDU-ansatte mandag eller tirsdag. TV 2: UD venter fremdeles på svar fra amerikanerne. VG: Svar fra amerikanerne kan komme mandag. (I VG: Stadig nye forklaringer fra eks-overvåker Leif Karsten Hansen, men fortsatt ulike virkelighetsbeskrivelser i forhold til anonyme politikilder.) VL: USA: Overvåket ikke nordmenn. VG: Treholtspaner skal ha vært sentral i oppbyggingen av den private overvåkingsgruppen. VG: Støre venter fortsatt på svar. TV 2: USA bekrefter overvåkingsgruppe i Norge. VG: USA: -Overvåkning ikke rettet mot nordmenn. VL: Østfoldpolitiet skal etterforske – på bakgrunn av en helhetsvurdering av informasjon, sier førstestatsadvokat Jørn Maurud. TV 2, VG: Østfoldpolitiet har fått i oppgave av Riksadvokaten å etterforske den private overvåkingsgruppen med ekspolitifolk. VL: Partiet Rødt har anmeldt overvåkere til Riksadvokaten.  TV 2: Riksadvokaten inn i ambassadesaken. VG: Advokat Harald Stabell reagerer på at politiet ikke har satt i gang etterforsking av navngitte overvåkere. TV 2: Stabell mener politiet må etterforske overvåkerne. TV 2: Sjekk utstyrslisten til de hemmelige overvåkerne. VG: Dagfinn Høybråten (KrF). -Utrolig om PST ikke informerte regjeringen om aktiviteten. TV 2: PST visste ikke om «ekskollegers» overvåking for ambassaden. (TV 2 gjengir blant annet observasjoner av, og samtale med, tidligere politiavdelingssjef i Kripos Ivar Follestad.) TV 2: Anonyme kilder i UD og politiet sier de tror amerikanerne lyver om å ha fått godkjenning fra norske myndigheter. VL: Justisminister Knut Storberget er åpen for å se på reglene for hvor politi- og etterretningsfolk kan ta seg jobb når de slutter.