Når partiet fossror

To episoder der politikere har uttalt seg til offentligheten via sin Facebookprofil har fått mediasøkelys nylig. Begge episodene er i media blitt fremstilt som rasistiske, men ingen av de som har fremsatt angivelig rasistiske uttalelser offentlig blir kastet ut av sine partier.

Dog  takler partiene Høyre og Arbeiderpartiet dette helt forskjellig.

– – – – –

Og begge takler det helt forskjellig fra partiet FrP som i følge et raskt søk har kastet ut representanter både fordi de forteller om mer ledende partikolleger som mobber og fordi de lovlig benytter ytringsfriheten.

Siv Gørbitz, Bergen, ble kastet ut av FrP fordi hun varslet om seksuell trakassering fra partikolleger. Og det å ytre uenighet med partifeller i høyere posisjon i media er utkastelsesgrunn i Fremskrittspartiet.

Og, i en annen sak, for angivelig rasisme. Politiet karakteriserte imidlertid ikke saken som rasisme, men det gjorde altså FrP. … (eller ble Ole Elling Aarvik også i realiteten kastet ut fordi han ytret seg kritisk i media om egen lokallagsleder, Anita Gilde, som ble betegnet som en rød og svak leder?) (NRK).

Noen finner det kanskje merkelig at FrP opererer med en definisjon av grov rasisme når de ønsker å kaste ut et  medlem, men en helt annen definisjon når andre i partiet uttaler seg tilsvarende eller beskylder FrP for rasisme. Jeg tror dette har noe å gjøre med om man diagnostiseres som med eller mot ledelsen: Lojal eller autonom.

Forøvrig: Heller ikke FrP vil innrømme at de ekskluderer. De utkastede medlemmene karakteriseres som «aktivt utmeldt». En språklig omskriving av å være uenig med noen høyere oppe i partiapparatet.

– – – – –

Ledelsen i Høyre var raskt ute med å ta fullstendig avstand fra uttalelsene deres varaordfører i Aure, Rita Ormbostad, kom med om det norske bidraget til Eurovisjonens sangkonkurranse, Melodi Grand Prix. Varaordføreren selv gikk også ut med en unnskyldning. Partiet sentralt har imidlertid, i alle fall ikke synlig for oss utenforstående, lagt seg bort i hvordan partiet lokalt takler saken. Lokalpolitikeren, som forøvrig startet eget parti i 2003, Omegaaksjonen, meldte overgang til Høyre først i 2007. Dette fordi, som hun uttalte til Tidens Krav:

«– Etter fire år i politikken i Aure ser eg at det er Høgre eg oftast er enig med og samarbeider med. Dei har også støtta meg, og hjelpt meg utan å stille krav om å få noko tilbake. Dei tenker likt med meg i mange samanhengar.»

Nå vel. Det var det med å tenke likt da.

-Gi meg heller samer … skrev Høyres varaordfører, på Facebook.

Over til en sametingsrepresentant for AP.

 

Faksimile NRK.

Arbeiderpartiet hadde en episode med sin sametingsrepresentant, Anders Mathisen, som skrev på Facebook at Holocaust var udokumentert løgn.

AP valgte å prøve å vri saken over på formaliteter. Samtidig som partisekretærene  i kraftige ordelag stemplet sin partikollegas utspill som totalt uakseptabelt i  AP, partisekretær Raymond Johansen karakteriserte sin partikollegas utspill som nazi-inspirert visvas, hevdet de i ulike medier at vedkommende ikke var medlem i AP, og faktisk ikke hadde betalt sin kontingent på mange år.

Først uttalte imidlertid partisekretær Raymond Johansen at han oppfordret partikollega Mathisen til å melde seg ut av AP. Samme dag meldte NRK at den samme Anders Mathisen også er styremedlem i et AP-lag i Oslo.

Faksimile NRK.

Og dagen etter kom ulike personer i AP med ganske ulike versjoner av en historie om at deres representant på formalistisk vis kan sies å ikke være medlem i AP. Dermed slapp liksom partiet glatt unna å foreta seg noe.

Han hadde ikke betalt kontingent på mange år, fortalte APs gruppesekretær Willy Ørnebakk til media. Den historien skulle liksom distansere den nazi-inspirerte partirepresentanten fra Arbeiderpartiet?

Faksimile VG.

Han hadde ikke betalt på flere år fortalte AP til andre media, samtidig som assisterende partisekretær Odd Erik Stende informerte om at: «– Kontingenten hans var gyldig frem til høsten 2010, men siden har ikke Mathisen fornyet sitt medlemskap i Arbeiderpartiet.»

Faksimile Nordlys.

«Ikke betalt på mange år» var egentlig en kreativ omskriving av det faktum at det er kun et par måneder siden han unnlot å fornye sitt AP-medlemskap. Er det fortsatt slik at journalister ikke stiller spørsmål, men blindt gjengir slikt når partisekretærene forteller dem sannheten, formidlet via en eller annen journalist?

Og fremdeles er den, i følge APs egne, nazi-inspirerte AP-representanten, som altså ikke er AP-medlem og angivelig ikke har betalt kontingent på mange år (?), styremedlem i et AP-lag tilknyttet Oslo AP! Nå er det riktignok noen som har utvist mer kreativitet når de regner medlemmer og hva som er «å ha betalt kontingent», men selv Jonas Gahr Støre (som er styremedlem i Oslo AP) får problemer med å på en troverdig måte forklare hvordan dette henger sammen.

Frykten for å få medieoppslag om at de har ekskludert en representant som angivelig er totalt uenig med APs verdigrunnlag får Jonas Gahr Støre og hans kolleger til å fremstå som patetiske formalister med et reelt forklaringsproblem omkring formalismens utslag.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Holocaust-fornekter ikke AP-medlem.

Annonser

Innfri eller bli sammenslått

Større krav til kommunens tjenester – eller hysj?

Stadig mer av lovfestede rettigheter og ulovfestede garantier om tjenestekvalitet er blitt overlatt til kommunene. Helsedirektøren har ropt ut om hva som skjer, men lokalpolitikere, med ansvar for å levere tjenestene har ikke svart. Selv om de som pynter seg med ordførerkjeder og lokal makt sjelden er i stand til å innrømme det åpent offentlig, er imidlertid deres egen kommune ofte ute av stand til å ivareta sine egne innbyggeres behov, rettighetsfestet eller ikke.

Faksimile VG.

Noen ganger har selvfølgelig lokale politikere selv skylda, fordi de har gjort noen store økonomiske feilprioriteringer. Kanskje gamblet i et lotteri der mulig velgergevinst overskygget en mer edruelig tilnærming?

Andre ganger kan lokale politikere muligens gå ganske fri fra ansvar da kommunestrukturen og kommunens størrelse setter sine egne avgrensninger.

Det dreier seg ikke så ofte om økonomi. Små kommuner får mer, og bruker mer penger pr innbygger enn større kommuner. Problemet er oftere kompetansemangel. Og når kommunene, som forvalter en rekke rettigheter overfor innbyggerne, mangler kompetanse, blir det innbyggernes rettigheter som taper. «Slik gjør vi det i denne kommunen, og slik har jeg jo alltid gjort det.»

For små forhold kan også gjøre det vanligere å inngå kontrakter eller innkjøpsavtaler som nok er gunstige for den heldige kontraktsmotpart, og for de personlige relasjoner mellom denne og kommunekameraten, men ting skal betales fra den samme kommunekassen. Bruker man mer penger på å gi kontrakter til «lokale venner», («vi har jo alltid brukt å gjøre det sånn her»),  blir det mindre penger igjen til andre kommunale og viktigere gjøremål.

Mer:

Kompis-Norge.

Jukser for å ikke bli avslørt.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Usynlige kommuneflyktninger

Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innvilget lovfestede rettigheter, meldte TV2. Enormt sprik i prisene innbyggerne må betale for kommunal helsehjelp, viste en undersøkelse fra Forbrukerrådet, gjengitt i VG. Det finnes ingen oversikter over omfanget av slike «kommuneflyktninger», så politikerne som ønsker å gjemme seg bak uvitenhet kan igjen si at dette vet de ikke noe om. Da må man heller slutte å spørre om hva de vet og heller prøve å finne ut hva de forstår.

Mange små kommuner har usedvanlig god økonomi, og det må de gjerne få lov til å ha. Samtidig finnes det andre kommuner som ikke har stelt seg like godt. Til tross for mer penger pr innbygger, leverer de dårligere tjenester. Dessverre er det lettere for kommuner i siste kategori å skjule sine synder, eventuelt stadig skyve «regningen» for politikeres feilprioriteringer/gambling over på innbyggere. Å ofre innbyggeres rettigheter på alteret til kommunal sjølråderett (kommunalt selvstyre) blir imidlertid feil.

Lederen i korrupsjonsavslørte Senterpartiet, mener mindre statlig kontroll med kommunene er løsningen som passer best for hennes likesinnede politikerkolleger. Hvis ingen uavhengige kontrollerer om kommunen begår ulovligheter, så blir de jo ikke avslørt i ulovligheter. Annet enn hva de mot formodning måtte velge å avsløre selv. Og når de ikke er blitt avslørt kan de vel ikke ha gjort noe ulovlig? Logikken er en politiker verdig.

Kommuner (kommunepolitikere og administrasjonssjefer/rådmenn) som viser seg ute av stand til å ivareta innbyggeres lovfestede rettigheter burde miste retten til å sitte i førersetet. På samme måte som en person som viser seg uskikket til å føre motorvogn, eller uskikket til å drive visse virksomheter mister sin bevilling.

Mer statlig kontroll, til erstatning for den kanskje av kompetansemangel eller bekvemmelighetshensyn svake kommunale egenkontrollen i mindre kommuner, kunne resultert i avsløringer av hvem som ikke innfrir lovfestede krav til virksomheten.

Mer: Kom med svartelistene.

Trusler om tvang, med et ris bak speilet, ville vel gitt kommuner som i dag tusker med innbyggernes midler og rettigheter et kraftig incitament til forbedring?

[polldaddy poll=4046450]

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Mer i innlegget «Narvestad-kommuner».

Mer om kommuner:

Hvem styrer best.

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Mer om rettighetsjuks:

For få straffes for rettighetsjuks.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om de som søker kommune-makt:

VG: Meningsmåling: Høyre ligger an til godt kommunevalg.

VL: Herjet KrF klatrer på ny måling.

Annonser

Manglende evne til redelig informasjon?

Når politikere og forvaltning ikke har betryggende kontroll over mulig negative effekter/sider av egen virksomhet, er det slett ikke uvanlig.

Faksimile VG.

VGs avsløringer av at regjeringen opererer med feilaktige og misvisende tall på skadde norske soldater i Afghanistan er således ikke noe som skiller seg vesentlig fra andre saker der noen i forvaltning og/eller politikk ordner rutiner og rapportering slik at eventuelle kritiske innvendinger mot deres ansvarsområde i det minste krever en del arbeid og analyse. Slik slipper man som regel unna med mye i offentlig forvaltning og politikk, enten det gjelder å ikke føre reelle oversikter over pleietrengende med behov for sykehjemsplass i den enkelte kommune eller å slurve med skadeoversikter blant soldater.

Det er visst både lettere og mer behagelig for politikere med ansvar å holde oversikt over når man kan få positive medieoppslag i forbindelse med overrekkelse av blomster, medaljer og uimotsagte honnørord enn det er å forsyne den offentlige debatt med fakta som ikke nødvendigvis er kun positive for en selv.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen under medaljeseremonien i forbindelse med hjemkomsten til Norwegian Aeromedical Detachment (NAD). Foto: Forsvarets mediesenter, Stian Lysberg Solum.

Mer om døde i Forsvarets tjeneste:

Forsvaret svikter.

Alt for Norge.

Juks eller slurv med informasjon til offentligheten fra offentlige organer får lov til å foregå så lenge det er aksept for at manipulasjon, juks eller forfalskning som rammer eller hemmer offentlig innsyn og debatt stadig kan unnskyldes med at det kun er ubevisst slurv og ikke bevisst manipulasjon. Man vil jo så gjerne tro det beste om folk i stillinger med makt til å beskytte seg selv ved å manipulere, eller å la være. Derfor forklares slikt ofte med at det kun er slurv. Folk med uredelige motiver for å handle slik de gjør skal visst ikke finnes i politikk og forvaltning, om man skal tro de med ansvar. De er visst kun slurvete, aldri uredelige eller inkompetente. Og aldri misbruker de sin makt?

Er det en tendens til å se annerledes på de som ikke er politikere eller ledere i offentlig sektor, slik at anklager om bevisst juks, og tilhørende straff, henger løsere overfor privatpersoner og private virksomheter enn overfor politikere og offentlige ledere? Hva om en privatperson slurver like mye som politikere og ledere i offentlig sektor i noen sammenhenger når for eksempel selvangivelsen eller timetall til NAV skal leveres?

Å forvanske tilgjengeligheten til oversiktlig informasjon man frykter kan bli brukt mot ens eget ansvarsområde er heller ikke enestående kun for regjeringen. Man kan finne slikt overalt der forvaltning og maktpolitikere samrører uten kompetent og uavhengig kontroll og innsyn. Kanskje i større grad i mange mindre kommuner enn i statlig forvaltning som er mer utsatt for riksmedias søkelys.

Mer:

Jukser for å ikke bli avslørt.

… men på overflaten ser det bra ut.

Bukken og havresekken igjen og igjen.

[polldaddy poll=4330395]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Statsminister Jens Stoltenberg hyllet soldatene i nyttårstalen. Fem dager senere vil han ikke snakke om dem.

VG: Forsvaret ber krigsskadede ta ansvar selv. Forsvaret har ikke evne til å følge opp sine folk. VG: Forsvaret: – Vi har klønet det til. VG: Når soldatene kommer hjem til Norge, må mange kjempe i årevis for å få den erstatningen og hjelpen de har krav på. NAV og Statens Pensjonskasse forstår frustrasjonen. VG: Helge Lurås: – Håndteringen er typisk for norske utenlandsoppdrag. VG: Tre år etter at han ble skutt under utenlandsoppdrag for det norske forsvaret, kjemper han mot den norske staten for å få erstatning. VG: Pårørende vil ikke stå frem av frykt for represalier. VG: Krigsskadede måtte hyre advokat for å få erstatning. VG: Skremmende og alvorlige avsløringer. VL: Forsvaret oppgir ikke riktig tall på sårede soldater.

Annonser

Sverige knuser Norge

Sett innenfra er Norge verdensmestre i det meste som har noe med økonomi og politisk styring å gjøre. I alle fall er vi fóret med den forståelsen. Ingen skal komme her og komme her og fortelle de norske ekspertene at ting kan gjøres bedre enn hva de som styrer den norske politikken og pengesekken har bestemt seg for er fasiten.

Faksimile Memo

Sett utenfra blir bildet lett annerledes. Politikere av alle slags partitilhørigheter, både røde, grønne, gule og blå i nabolandene Sverige og Danmark kan for eksempel se med stor undring på hvorfor i all verden Norge ikke benytter mulighetene til å investere det som er nødvendig i et veisystem som faktisk er lønnsomt på mange måter. Og ikke bare i de landene. Eksperter i alle vesteuropeiske land har konkludert med at storstilt utbygging av trafikksikre veier som tar unna trafikken lønner seg.

Ekspertene i Norge skiller seg ut. Hvor sitter så ekspertisen i Norge? Tja. De som er fagekspertisen på veiutbygging og trafikksikkerhet tør ikke uttale seg i strid med «sjefen», så de har levert anonyme innspill til Bilaksjonen.

Ekspertene, eller sjefen over alle sjefer, «capo di tutti capi«, sitter i Finansdepartementet. Gjennom Finansdepartementets  oppfinnelse «Handlingsregelen» har de lagt tilside all fornuft i norske investeringer i infrastruktur. Handlingsregelen er som en økonomisk ostehøvel. Man kan få bare en tynn skive om gangen. Hvis man ikke gjør som ekspertisen i Finansdepartementet har bestemt er fasiten, så går det nemlig alvorlig galt.

Sverige har ikke brydd seg om dette. For noen år siden lånte de år etter år penger for å bygge ut stamvegnettet. Heldigvis var det i Sverige. Der regnes investeringer i infrastruktur som … tro det eller ei: Investeringer! I Norge ville nok ekspertveldet i  Finansdepartementet ha fradømt landet all fremtid og varslet evig økonomisk pine om man brukte mer enn en «ostehøvelskive» pr år. Det gikk bra i Sverige. Det gikk bra i andre land også. Det er Norge som skiller seg ut med unormal oppførsel.

  • Om vi ser på Sverige og Norge så hadde Sverige (-3,8%) større nedgang i antall trafikkdøde enn Norge (-2,7%) på 1970-tallet. (Tallene er gjennomsnittlig årlig endring).
  • På 1980-tallet hadde begge land en svak økning, Sverige med 0,7 og Norge med 0,6 prosent.
  • På 1990-tallet hadde Sverige en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3,1 mens Norge hadde en nedgang på 1,0 prosent.
  • Det første ti-året på 2000-tallet (2000-2009) fikk Sverige en årlig nedgang på 5,4 prosent, mens Norge gikk ned 5,1 prosent.

Kilde: International Transport Forum.

 

Befinner Handlingsregelens fedre seg også i en egen simulator? Foto: Staffan Gustavsson, Redakta

«Norge er en vesteuropeisk anomali når det gjelder utbygging av motorveier og andre moderne stamveier.»

Det sa dr. oecon og forsker Knut Boge i foredraget «Hva kan vi lære av andre land» på Veikonferansen i 2006. Han holdt frem Danmark som et mulig forbilde for Norge. (Mer: Knut Boge, BI: Norsk veipolitikk i grøfta.)

Senere har han som førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus uttalt:

– Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, og her er det selve problemet ligger. Den økonomiske avkastningen vil være mye høyere i områder med stor trafikkvekst. Dersom myndighetene ønsker et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv over hele landet, også etter oljealderen, bør de prioritere stamveinettet. (Samferdsel og klima).

I Sverige er det Næringsdepartmentet som samordner utbyggingen av all infrastruktur. I Norge er det en håndfull departementer som legger seg bort i, og øverst av dem alle troner «Handlingsregelens fedre» i Finansdepartementet. Når de sier kutt, er reaksjonen til nikkedukken Jens: «Hvor mye». Men uavhengig av langsiktige planer er det til syvende og sist hestehandler i sene nattetimer mellom norske stortingspolitikere som påvirker hvilke veier som skal prioriteres og bygges ut først. Der ligger kanskje den største forskjellen på Norge i forhold til Sverige og Danmark.

For femti år siden hadde ikke hverken Norge, Sverige eller Danmark en eneste meter motorvei. Så skjedde det noe. Alle landene la planer om å bygge ut stamveinettet, inspirert av erfaringer fra USA og Vest-Tyskland.

Sverige og Danmark fulgte opp sine egne planer. Norske politikere byttet visst bort langsiktige planer mot personlig populistisk gevinst år etter år etter år …

Faksimile Teknisk Ukeblad.

(Faksimilen til venstre: Norge bygger motorvei til Europa … for strøm).

Det største problemet for en ansvarlig veiutbygging i Norge er ikke pengemangel.

Det er heller ikke mangel på fagekspertise.

Kanskje er det mangelen på ansvarlige politikere som setter hensynet til innbyggerne over hensynet til eget gjenvalg ved å bore enda en tunnel innom en grend i eget hjemfylke? (For norske samferdselminstre er eget hjemfylke som oftest Sogn og Fjordane).

Kjære julenisse: Jeg ønsker at svenske og danske politikere kan få styre landet i noen år. Så kan de norske gjerne få statuer i hver sine hjembygder (det blir billigere enn hver sin bru eller tunnel), mens svensker og dansker tar seg av samferdselspolitikken i Norge.

[polldaddy poll=4196523]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert 6. desember. Med en ny veitrafikklov får politiet hjemmel for å praktisere nulltoleranse for kjøring i narkorus. (VLTV2). Er det nok til å ta igjen våre naboland innen trafikksikkerhetsarbeid?

Mer:

VG: -Ufattelig at Renate og Kjersti er borte.

VG: Mannlig fotgjenger (63) døde etter å ha havnet under buss. Sandvika, Bærum, Akershus. VG: Mann i førtiårene omkom i frontkollisjon. Fylkesvei 17, Namsos, Nord-Trøndelag. TV2: Seks til sykehus etter møtekollisjon ved Steinkjer. Fylkesvei 17, Steinkjer, Nord-Trøndelag. VG: Mintes Renate (16) og Kjersti (18) på dødsveien. E39 er Norges farligste veistrekning, mener trafikkforening. VG: Buss med 40-50 ungdommer på vei fra fest veltet ved Eina. Riksvei 4, Vestre Toten, Oppland. VG: Fire til sykehus etter frontkollisjon ved Fetsund. VG: To kollisjoner på E6 ved Nordbytunnelen. Ås kommune i Akershus. TV2: Ras førte til stengt vei. Eidsvågveien, fylkesvei 267, Hordaland. VG: Ulykke ved Vindfjell. Lardal kommune, Vestfold. VG: Kritisk skadd i trafikkulykke da bil ble påkjørt bakfra. E6, Rygge, Østfold. VG: Lensmann: Dette er sorg fra ende til annen. Renate Sleire Holmaas (16) og hennes søster Kjersti Sleire Holmaas (18) fra Masfjorden omkom i bilulykken på Lindås. VG: To skadet etter forbikjøring som resulterte i frontkollisjon og kjedekollisjon. Stjørdal, Nord-Trøndelag. TV2: Fem skadet i kollisjon i Stjørdal. TV2: To unge kvinner omkom da personbil frontkolliderte med vogntog. Lindås, Hordaland. TV2: To alvorlig skadd i frontkollisjon mellom buss og bil. E6, Oppdal, Sør-Trøndelag. TV2: Fire av seks til sykehus da Volkswagen Caravelle kjørte utfor fem meter høy skrent i Haugsvær, Masfjorden, Hordaland. VG: Mann omkom i frontkollisjon. Riksvei 289, Hurum, Buskerud. TV2: En hardt skadd i frontkollisjon mellom vogntog og personbil. E9, Stord, Hordaland. VG: Bilistene er en fare for syklistene. Forstår ikke at de kjører farlig. VG: Mann døde i utforkjøring. Fagernessveien, Narvik, Nordland. VG: To alvorlige trafikkulykker på E6 i Trondheim. Stavsjøtunnelen og Kroppanbrua, Trondheim, Sør-Trøndelag.  VG: Fem skadet i front mot frontulykke i Agder. VG: Slovakene eksperter på fullstøping av tunneler. Slik kan tunneler bygges sikrere.

Da er saken klar

Flere tidligere stortingspolitikere har gjort sitt beste for å fremstille tidligere stortingspolitikere som noen som har vanskelig for å forstå ordninger de selv har vedtatt.  Ordninger som de hadde plikt til å  kontrollere, men valgt å ikke kontrollere særlig. Dermed har de kunnet nyte godt av  en institusjonalisert uvitenhet: Hverken politikerne som hadde vedtatt ordningen, de som administrerte ordningen på deres vegne eller eks-politikerne som kunne nyte godt av ordningen forsto at ordningen kunne utnyttes eller at den ble misbrukt. Hvis man skal tro politikerne, og det mener politikerne vi skal.

Mer om stortingspensjon:

Tillit til systemet.

Slipper lettere unna.

Lover og regler er visst så mye verre å forholde seg til for de som har utformet og vedtatt lovene, enn hva de har vedtatt skal gjelde overfor andre.

Etter at Gro Harlem Brundtland igjen fikk sette journalister som stilte upassende spørsmål til selveste henne på plass, så det ut til at politikernes trumfkort, uvitenheten, kunne komme de tiltalte eks-kollegene tilgode i trygdesvindelsaken. … men så kom Torbjørn Jagland.

Den katatrofeerklærte eks-statsministeren som fikk skylda for å havarere AP-skuta da Gro mønstret av, skjønte visstnok at stortingspolitikernes pensjonssystem kunne utnyttes. Hvis selv Torbjørn Jagland skjønte noe, er det vel bortimot umulig for Magnus Stangeland og Anders Talleraas nå å hevde med troverdighet at de ikke skjønte det?

Jagland, en skjønner

Faksimile Nettavisen.

Bildet ledsaget artikkelen «Norge ikke lenger best i verden«.

Etter Gro kom Jagland, og da raste alt for mange politikere.

[polldaddy poll=4060339]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse for stortingspensjonistene. VG: Pensjonstiltalte på pinebenken frem til jul.

TV2, VG: Aktor krever seks måneder fengsel for  Talleraas og seksti dager for Stangeland.

TV2: Jagland: -Pensjonssystemet kunne utnyttes.

Druknet i graut

Elever kan like gjerne sitte med Facebook eller gjøre annet i skoletiden. Læreren har ikke lov til å sette ned karakteren på grunn av dårlig innsats i timene. Det kunne Aftenposten fortelle.

Faksimile Aftenposten.

Det er et rundskriv fra Utdannings-direktoratet datert 11. august 2010 som skal ligge til grunn for dette. Politikerne ville at karakterer skulle settes på rettferdig grunnlag. De ville fjerne frykten for at «trynefaktor» skulle påvirke karaktersettingen. Politikernes styringssignaler og mange tildels diffuse ord om dette med «taktiske garderinger» for å muligens ikke bli så klare at man kan stilles til ansvar selv, er igjen blitt tolket og utdypet av byråkrater som skal sette politikernes ord ut i livet.

Rundskriv Udir 1 -2010 er på 95 sider. Det ser ikke en gang ut til at skolepolitikere på ulike nivå (kommuner, fylkeskommuner og rikspolitisk) har satt seg inn i eller forstått hvilke styringsparametre de med det har innført i skolene. Uansett reagerer flere politikere , etter at en lærer forklarte med klare ord i media hva politikere og skolebyråkrater egentlig har gjort.

Klar tale og prinsipper er i dagens politikk og forvaltning druknet i en graut av ord. Innledningsvis i rundskrivet kan man blant annet lese (mine uthevinger i rødt):

  • Endringene skulle bidra til et klart og tydelig regelverk som støtter opp under en motiverende og læringsfremmende vurderingspraksis.
  • Samtidig er også elevens, lærlingens og lærekandidatens plikttil å møte til og delta aktivt i opplæringen, slik at lærer og instruktør får et vurderingsgrunnlag, presisert.
  • Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen, er viktig for å trene elevene, lærlingene og lærekandidatene i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv.

Hvordan regelutformere i Utdanningsdirektoratet har klart å få disse forutsetningene til å bety at innsats i timene ikke skal telle, er ikke lett å forstå.

Noen er kanskje for vant med at å koke en diffus graut og unngå klar tale er oppskriften på en karriere i offentlig sektor?

Faksimile av det aktuelle rundskrivet

Historikere strides om hvem som skal ha sagt «Drep meg herre konge, men ikkje med graut». Den ene muligheten skal være fra slaget på Stiklestad der den pilrammede Tormod Kolbrunarskald ble forsøkt fòret med løkgrøt/-graut av en bondekjerring. Hvis det etter det luktet løk av såret mente bondekjerringa det kunne vise at innvollene var skadd.

Utsnitt fra Morkinskinna.

Den andre muligheten er skalden Snegle-Halle som ifølge Morkinskinna («det morkne skinnet») var veldig glad i grøt, noe kong Harald Hårdråde skal ha utnyttet.

Uansett er det i Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen fra 1893 at uttalelsen «Drep meg herre konge, men ikke med grøt» er blitt tillagt Snegle-Halle. Senere er det blitt et munnhell. I den store sammenhengen spiller det mindre rolle om det ikke sto i Snorre og hvem som eventuelt har diktet eller kvedet det.

Det moderne norske mennesket som oppdrettes innen politikk/offentlig forvaltning – «homo byråcraticus» – drukner sine medmennesker i grøt, (ispedd 25% graut, i språkjamstellingas namn). UDI fikk nylig «Klarspråkprisen», som deles ut av Administrasjonsdepartementet til statlige organer som klarer å gjøre vanskelig tilgjengelig informasjon (gjerne juridisk) til språk som er lett tilgjengelig for vanlige folk.

– Rettssikkerheten, demokratiet og effektiviteten lider når innbyggerne ikke forstår informasjonen fra det offentlige, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud ved tildelingen.

Intet mindre altså. Og allikevel er det «grautkokerne» som får dominere som saksbehandlere og regeltolkere i offentlig sektor. Dels i et samspill der noen av arten veksler mellom å være politikere, kommunikasjonsrådgivere og offentlige byråkrater.

[polldaddy poll=4122510]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer skole:

TV2: Fylkesråd i Finnmark, Knut Mortensen bekymret for høyt skolefravær: -Kom dere på skolen.

VG: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) måtte forklare rundskriv om innsats og karaktersetting. TV2: Ønsker likevel at innsats teller ved karaktersetting.

Et lite skråblikk 🙂 :

Enkelte skoler er maktesløse mot elevene, andre har visst råd: Kommune avviser at elever måtte vaske munnen med grønnsåpe, men innrømmer en episode med grønnsåpe-vask og trusler om at munnbruk kunne føre til bruk av grønnsåpe. (VG).

TV2: Lærer sendte evalueringsmail til mor full av skrivefeil.

Tillit til systemet

Når politikere jukser, mister mange andre tilliten til systemet, og kan jukse selv. Sju av ti spurte svarte det i en undersøkelse for Nav som ble tatt opp etter at jukset med stortingspensjonene ble avdekket.

Er det ulike regler for vanlige folk og politikere? En dame i Alta sa fra om feilutbetaling, betalte tilbake og ble dømt til 30 dagers betinget fengsel for grovt uaktsomt  bedrageri. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik slapp. (TV 2).  Burde ikke begge slippe, eller begge få straff for like saker?

I 2009 anmeldte Nav 1 435 personer for påstått misbruk av over 158 millioner kroner i trygd. I løpet av de åtte første månedene i år er 599 anmeldt, og beløpet er samlet 81 millioner kroner. (Nav misbruksstatistikk.)

Det hadde vært interessant å se statistikk på hvor mange saker Nav har rett og om noen eventuelt urettmessig er beskyldt for juks. Eller om politiet behandler maktpersoner bedre enn ikke-maktpersoner når de etterforsker. Langt færre avgjørelser enn tallet på anmeldte saker omtales i alle fall i media. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker. Det man vet i forhold til stortingspolitikerne er at så mange som tre av fem anmeldelser ble lagt bort etter etterforsking.

De to tiltalte stortingspensjonistene Magnus Stangeland og Anders Talleraas erklærte seg ikke skyldige da saken mot dem startet. De mener å være underinformert og villedet av de som administrerer pensjonsordningen. Er det de som er ofrene?

Utfallet i stortingspensjonsaken er interessant for vanlige folk. De 99,9 prosent av trygde- og pensjonsmottakere som ikke har vært stortingsrepresentanter og dermed ikke nyter godt av den generøse ordningen politikerne har laget for seg selv, har krav på samme rettssikkerhet, uansett om det er Nav eller Stortingets pensjonsstyre som hevdes å ha underinformert. Hvis Ali og Kari har plikter til å undersøke, sette seg inn i regelverk, forstå og varsle vil det være underlig om lovmakerne selv skal slippe billigere.

Når det er nevnt så finnes det ulike forutsetninger for å forstå. En trygdesjef ble for eksempel dømt for grovt trygdejuks (økonomisk utroskap) ved urettmessige utbetalinger til sin egen datter. Bør for eksempel trygdesjefer og stortingsrepresentanter/lovmakere ha bedre forutsetninger for å forstå egne regler enn vanlige folk?

En mann som ikke har vært stortingsrepresentant risikerte å miste huset etter at Nav hadde gjort en feil i beregningen av uførepensjon. Han fikk 603 kroner dagen og skulle ikke hatt mer enn 274. -Det burde han ha forstått, hevdet Nav, og vant i Trygderetten.

Mer:

[polldaddy poll=4060339]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV2: Stortinget pliktet til å kontrollere pensjonistene. VG: Gro Harlem Brundtland tjente 500 000 på et halvår samtidig som hun mottok pensjon. Spurte ikke om innteksgrense. VG: Gro Harlem Brundtland i vitneboksen: Første gang jeg sitter i en rettssal. VG: Jørgen Kosmo: -Stortingspolitikerne har vist oppsiktsvekkende mangel på kontroll av egen ordning. VG: Tidligere leder for Stortingets Pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (AP), innrømmer at medlemmene hadde for dårlig kompetanse om egen ordning. TV2: Pensjonsskandalen: Politikerne brydde seg ikke om å kontrollere sin egen ordning. VG: Stortingets direktør: -En raus ordning. Strafferegler var ikke tema. VG: Vitne i retten: «Det var en ordning som det var lite kontroll og oppfølging over. Det var en veldig liberal holdning.» VG: Sekretæren, Astrid Risnæs, så ligningstallene til pensjonspolitiker: -Jeg fikk en ubehagelig følelse. VG: Aldri meningen det skulle være kontroll. TV 2: Stangeland: -Tenkte på Tore Tønne. VG: Magnus Stangeland: -Jeg var veldig redd for å gjøre noe galt. TV 2: Talleraas mener han hadde hundretusener i usikre inntekter fra styrehonorarer. VG: Aktor: -De fikk ikke feil informasjon. TV 2: Talleraas: -Sjokkert over at jeg var mistenkt for pensjonsjuks. VG: Bedrageritiltalt: -Ante ingen ting før helvete var løs. VG: 21 toppolitikere skal vitne i pensjonssaken. TV 2: Magnus Stangeland (SP): Vi er gjort til syndebukker.

Noen går – politikerforakten består

Oppdatert 29. september: Minst fire fylkesledere i SP har bedt egen partiledelse kaste Terje Riis-Johansen så fort det er strategisk mulig. (VG.) Her gjelder det å finne en syndebukk for andres ulovligheter.

– – – – –

Oppdatert 23. september: Senterpartiet kan ha løyet eller feilinformert offentligheten. Har lenge hevdet i media at de brukte 380 000 kroner til prosjektrelaterte kostnader, men innrømmer nå overfor Dagens Næringsliv av det kan være så lite som 10 000 som ble brukt til formålet. Det betyr at nesten 900 000 kroner i ulovlig støtte gikk rett i partikassa.

TV 2: Senterpartiet brukte ulovlige pengegaver i valgkampen.

– – – – –

Oppdatert 19. september:

Det finnes visst politikere som misliker dette spillet like mye som mange av oss andre.

Faksimile Dagbladet.

Lokalpolitiker Tone Sofie Aglen, (SP, eks SV) har fått nok og stiller ikke til gjenvalg. Norsk politikk er fordummende og drevet av et behov for underholdning. Media er ikke opptatt av resultater og politikere lar seg styre av hva som står på forsiden i avisene, uttaler politikeren. Mer i Dagbladet.

Når det endelig dukker opp en SP-politiker med litt forstand og ærlighet, så trekker hun seg, fordi hun ikke liker spillet de driver.

– – – – –

Norsk politikk har de siste årene fremelsket en politikertype hvor det viktigste ikke er deres egen politiske moral, prinsipper og integritet. De som behersker spillet blir sittende. De som er ubekvemme med det kan lettest ofres når politikere skal vise handlekraft og kjøpe seg fred.

Faksimile VG

Om den som blir sittende heter Liv eller Siv, og om den som ofres heter Terje kan selvfølgelig være tilfeldig. Det er lettere å ofre en «Terje» enn å la partidronningen få sår som partistrateger med maktambisjoner kan kjøpe seg unna ved å gi media et offerlam.

En eller annen gang etter 11. februar, men i god tid før sommeren neste år, vil Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen bli byttet ut. Kanskje får vi vite at det er fordi han har lyst til å drive gården i Telemark, hvis ikke en passende retrettstilling skulle dukke opp.

Ofres? Terje Riis-Johansen (SP). Foto: Knut Falch, Scanpix/OED.

Offisielt ofres han ikke, men Liv Signe Navarsete har nok allerede gjort det. Hadde hun stilt seg bak ham og garantert hans stilling nå, kunne hun ryke selv.

  • Oppdatert 19. september: Senterpartiet har gitt politikerne sine munnkurv om ulovlig pengestøtte. Kun generalsekretær Knut M. Olsen og partileder Navarsete får uttale seg. (VG.)
  • VG: Liv Signe Navarsete droppet å informere statsministeren om ulovlig pengegave til SP før regjeringen ga styreverv til giver.
  • VG: Selskapet som ga pengegave har en annen versjon av vilkårene for gaven enn SP har gitt.

Faksimile Dagbladet.

(Sa hun virkelig det Dagbladet skriver, eller er det journalisten som vrøvler?)

Media vil ha blod, og politikere som lever i en symbiose med underholdningsjournalistikken gir dem det. I bytte mot fred.

Skjer skiftet et par uker etter det planlagte høringsmøtet om de nye Hardanger-utredningene 10. februar så må den avgående statsråden ta støyen som kommer rundt Hardanger-konklusjonen. Og skjer skiftet tidlig nok før sommeren så kan den nye statsråden få en myk start i media før hun/han bidrar som statsråd i partiets lokalvalgkamp.

Det er blitt forholdsvis uviktig for å rekrutteres og forbli i politikken hva de gjør og oppnår for innbyggerne. Viktigere er det visst at de kan gli glatt gjennom en mediastorm, si noe uten å si noe, og gjerne ha flere ulike meninger i samme sak, avhengig av hvem som spør og når. Politikere betyr både politiske rådgivere, statssekretærer, statsråder og stortingsrepresentanter. Om de er valgt av velgerne, utpekt og ansatt av partiet eller av andre spiller ingen rolle for om de har makt og påvirkningskraft.

Slike politikere fra alle slags partier har fått utbredt selektiv hukommelse. Man husker gjerne detaljer i hva politiske motstandere gjorde i forlengst avgjorte og tildels uinteressante saker for mange år siden. Derimot husker man ikke hva man selv har gjort i aktuelle politiske saker for kort tid siden.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård (SP) og politisk rådgiver Ivar Vigdenes (SP) husker ikke hva de er blitt informert om i april i saker de jobbet med, når mediastormen streifer dem. Eller de «husker ikke».

Glemsk statsekretær Sigrid Hjørnegård (SP)? Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix/OED.

Slike hukommelsesproblemer har en tendens til å forsvinne som dugg for solen når valgkampen starter. Da husker ellers glemsomme politikere overraskende detaljert hva alle andre sa, gjorde, foreslo og stemte for mange år siden. Og de setter lett slike gamle hendelser direkte i årsakssammenheng med aktuelle saker hvor de ikke husker hva de selv har gjort nylig.

Glemsk politisk rådgiver, Ivar Vigdenes (SP)? Foto: Uoppgitt av OED pr 17.09.2010

I beste fall er det udugelighet som belønnes ved at de «glemske» politikerne/rådgiverne, de som ikke leser sakspapirene godt nok, ikke kan regelverket de selv har vedtatt for sin virksomhet godt nok, eller ikke forstår konsekvensene godt nok blir sittende med sin påvirkningsmakt. Mens deres sjef, som muligens ikke er blitt godt nok informert av sine medarbeidere, lettere ofres.

Over tid påvirker slikt hvilken personlighetstype som rekrutteres til, og blir sittende med, politisk påvirkningsmakt i partikretser her til lands.

Tidligere undersøkende og analyserende politiske journalister, som kunne risikere å avsløre slikt, er i stor grad erstattet av en slags «mikrofonstativ med pressekort». Resultatet er blitt for mange politikere, kanskje styrt av sine medierådgivere, som leverer underholdning i medias dramaturgi.

I Hardanger-saken skjedde lite til å begynne med. Media var lenge ikke interessert.

Senere eksploderte det.

Først var skytset rettet mot statsminister Jens Stoltenberg (AP). Senere havnet Terje Riis-Johansen (SP) i skuddlinjen.

Gavesakene startet med «teppene til Støre» og gaver til flere AP-statsråder. Senere havnet SP-topper i skuddlinjen med både private gaver og ulovlig partistøtte som nok hadde blitt omtalt som korrupsjon av mange norske politikere dersom det hadde skjedd i andre land. Eller i andre partier. Og sannelig klarte ikke Terje Riis-Johansen å havne i skuddlinjen der også.

Kanskje en av få i denne farsen som husker hva han har gjort, som ikke påberoper seg akutt hukommelsessvikt om eget arbeid og som ikke var informert om ulovlige gaver som kan ligne på korrupsjon.

Hvis velgerne er smartere enn politikerne, vil politikerforakten vokse.

Mer om politikere:

[polldaddy poll=3776594]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om politikere og politisk spill:

VG: Statsministergaver (gaver fra andre lands statssoverhoder) er fritatt for toll og merverdiavgift.

Vårt Land: 10 statsråder er blitt habilitetssjekket på et drøyt år.
TV 2: Stortingsrepresentant fra SP vil forby privat partistøtte. Hevder han alltid har ment det, men har ikke tatt det opp innad i partiet ennå.

25. september: Regjeringen har sendt på høring et lovforslag om å innføre straff for grove tilfeller av gjentatt ulovlig partistøtte. Hva sier partiene og politikerne som eventuelt skal vedta eller argumentere bort behovet for slikt?

VL: SP-representant vil forby partistøtte fra private. (Unntatt faglig begrunnede gaver, som for eksempel fra LO og Bondelaget?) VG: Tror ikke på Navarsete som SP-leder i 2013. VL: 528 005 fornybar-kroner gikk rett i partikassa. TV 2: Tormod Hermansen og Ola Mørkved Rinnan foreslo hverandre til styreverv. Leder i kontrollkomiteen mener Kleppa burde vært mer aktsom. TV 2: (SP med regnskapsredegjørelse.) TV 2: Navarsete må forklare seg for Stortingets kontrollkomité. VG: Omdømmet til Tromskraft er svekket etter politisk samrøre og ulovlige pengegaver. TV 2: Nytt regelverk pålegger partier å rapportere pengebruk for å motvirke mistanker om korrupsjon. TV 2: Øyvind Korsberg (FrP) hevder Irene Lange Nordahl (SP) er kjøpt og betalt av Tromskraft. VG: Anne-Grete Strøm-Erichsen endret forklaring om gave hun ikke skal ha oppgitt korrekt skattemessig verdi på. TV 2, VL: Liv Signe Navarsete informerte ikke statsministeren om pengegaven til SP før regjeringsutnevnelse av Ola Mørkved Rinnan til styreleder i Avinor. TV 2, VG: Administrerende direktør i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, fikk styrelederverv fra SP-styrt departement etter ulovlig pengegave til SP. VL: SP får kritikk for rot med pengegave. TV 2: Navarsete sier fra seg de 50 000,- hun mottar fra økonomisk kriserammede SP. VG: Bedriftsforsamlingens leder i det offentlig eide kraftselskapet Tromskraft trekker seg etter at stjålet e-post avslørte AP-spill. VG: Stoltenberg krever full klarhet om ulovlige pengegaver til SP.

Dette er et spill

Oppdatert 16. september.

TV2: Hele landsstyret i SP visste om den ulovlige pengestøtten, men holdt kjeft … Eller manglet de alle elementær kunnskap om lov om partifinansiering. Er slike politikere verdt noens tillit?

VG: Økokrim dropper å etterforske Navarsete for mulig korrupsjon. (Det fremgår ikke av artikkelen, men Økokrim tar sjelden tak i saker som ikke overstiger 2-3 millioner kroner. For dem er Navarsetes summer langt under denne tiltaksgrensen.)

En slags løsning for politikerne på mediebråket rundt statsråders manglende innrapportering av gaver med mer kan kanskje bli at SP-statsråd Terje Riis-Johansen byttes ut, og resten fredes. Det ligger i kortene i Hardanger-saken at han er på oppsigelse.

Faksimile VG

– – –

Jens Stoltenberg skal være «fly forbannet» på Liv Signe Navarsete om dagen. Hun har nemlig unnlatt å adlyde statsministerens ordre om åpenhet rundt økonomiske interesser og ytelser/gaver. I tillegg burde hun ha takket nei allerede da gaven ble forespeilt henne fra Røkkes selskap, i følge statsminister Jens Stoltenberg.

Faksimile VG

Dette sinnet er imidlertid bare et spill for galleriet.

-Hadde hun vært AP-statsråd hadde hun fått en kort karriere, uttaler professor Frank Aarebrot, som selv er AP-medlem og åpen om sine «synder». (I alle fall den 🙂 ).

Og med den uttalelsen vises statsministerens maktesløshet mot hestehandlernes dronning. Hun kommer til å bli sittende i Stoltenbergs regjering så lenge SP vil ha henne der.

Siden Jens Stoltenberg har lyst til å sitte som statsminister, kan han ikke sparke partilederen i samarbeidspartiet SP nå. Da er litt offentligjort «fly forbannethet» i media etter hans medierådgiveres syn beste mulighet til å signalisere utad at han ikke liker dette, men samtidig unngå å følge opp sine ord med en troverdig oppfølging: Å kaste henne.

– – –

Oppdatert 9. september: VG: Økokrim og Riksadvokaten i samtaler om SP-leder og statsråd Liv Signe Navarsete skal etterforskes for korrupsjon. Jens kan sette ned foten for å reise tiltale mot regjeringsmedlemmer.

– – –

Og samtidig viser dette kanskje at også storebror AP, med flertall i regjeringskoalisjonen, også kan tynes av samarbeidspartnerne. Ikke bare mindretallspartnerne som hittil har sett AP vinne på alt de mer eller mindre villig har blitt presset til å kompromisse om.

Nå må Jens inngå kompromiss om åpenhet og tillit og risikere å tape noe autoritet. Eller vise at han har nulltoleranse for slikt svik, og sparke Navarsete, med de konsekvenser det eventuelt måtte få. Det siste vil ikke skje.

TV2s politiske redaktør oppfordrer Liv Signe Navarsete til å bevise at hun har betalt skatt, som hun har hevdet, av gaven. Eventuell mangel på bevis vil nok uansett ikke påvirke SP til å akseptere enda en leder som må gå som statsråd etter uredelighet.  Hestehandlerpartiet har slått ring rundt henne. «Hun handlet i god tro» er mantraet som er kjørt frem av lokale hestehandlerledere.

Njaaa. Den uttalelsen kan ligne forholdsvis mye på en usannhet, når man ser hva Stoltenberg sier og har krevd. Imidlertid kan det kanskje også være kunnskapsløshet og ikke kun bevisst løgn som ligger bak enkelte SP-fylkeslederes forsøk på å gi Navarsete en redningsplanke.

En redningsplanke som samtidig er redningsplanken til Jens Stoltenbergs flertallsregjering.

Om noen dager er de perlevenner i media igjen. Det er jo valg neste år, og da er slike sidesprang glemt. Politiske motstandere som selv sitter i glasshus tar ikke opp slike saker.

Mer:

Skattejurist og fagleder i Skattebetalerforeningen, Gry Larsen, skriver at mye av dette er: «Ikke gaver, men lønn

[polldaddy poll=3716937]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: FrP mener Strøm-Erichsen bør gå. Har bevisst forsøkt å berike seg selv. TV 2: Kleppa får skatteamnesti for ubeskattede gaver. TV 2: Riis-Johansen ukjent med pengegaver til eget parti. VG: Stoltenberg og Støre husker ikke om de brøt loven (eller om de har fortollet verdier over frigrensen, slik vanlige folk må gjøre). VG: Kleppa risikerer straffeskatt. VG: Strøm-Erichsen tiet om verditakst i selvangivelsen. VG: Tre av fire SP-statsråder i snuskeavsløringer på en uke. Per Olaf Lundteigen: -Klart dette ikke er uheldig. TV 2: SP betaler tilbake. Etter Dagens Næringslivs avsløringer har SP funnet ut at de vil betale tilbake ulovlig støtte på 700 000 kroner som de tusket til seg fra kraftselskaper i fjor. VG: Bekrefter at Jonas Gahr Støre har gitt korrekte opplysninger. VG: Anne-Grete Strøm-Erichsen vil be om bekreftelse på at hun har skattet av gavene sine. VG: Kleppa visste om eget gullarmbpnd da Navarsete ble grillet, men tiet. VG: Magnhild Meltveit Kleppa (SP) leverer tilbake kostbart armbånd hun har tiet om i mange år, og ikke betalt skatt av. VL: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik vil ikke levere tilbake smågaver. Måling, InFact for VG:Velgerne tror gaver påvirker politikerne. Kraftig svekket tillit til Liv Signe Navarsete etter at hun holdt tilbake opplysninger om gave. VL: Rød Ungdom anmelder SP-leder og statsråd Liv Signe Navarsete for korrupsjon. VG: Eva Joly støtter Navarsete. -Dette er bare småpenger. VL: Eva Joly: -Latterlig at ikke Støre kan få noen tepper. VL: Ingen gudmorgave til Ine Marie Eriksen Søreide. TV 2: Kristin Halvorsen (SV) ville ikke motta gudmorgave. Lot verdien gå i mannskapskassa på KV Barents. VG: Motorsag-gave fra Høyre til Kristin Halvorsens 50-årsdag skapte hodebry.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør!

Mange av våre fremste folkevalgte vet å tuske til seg fordeler og frynsegoder.

Når korrupsjonseksperter uttaler at enkelte handlinger kan være over grensen til straffbar grov korrupsjon, uten at våre fremste folkevalgte viser spesielt stor forståelse og anger, gir dette en signaleffekt. Man kan kanskje prøve å feie slike ting under teppet, men slike politikere skaper politikerforakt. Deres motto ser ut til å kunne være: «Gjør som vi sier, ikke som vi gjør.»

Gaveavsløringene hos mange ministre er en del av dette.

  • VG: Liv Signe Navarsete brøt reglene politikerne har vedtatt for å registrere gaver og økonomiske ytelser.
  • Navarsete kunne fått sparken om hun hadde gjort tilsvarende i en privat bedrift.

En annen sak er politikeren som har mottatt en gratis garasje til en verdi av 220 000,- kroner fra en utbygger.

Faksimile VG.

En politiker som har vært sentral i en politisk prosess, for eksempel der en utbygger får bygge mer enn opprinnelig foreliggende plan for området, burde være ytterst påpasselig med å ikke ha forbindelser med utbyggeren hvor vedkommende kan sette seg i en situasjon der noen kan mistenke rolleblanding eller mulig korrupsjon.

Dette dreier seg ikke om politiet klarer å bevise korrupsjon eller ikke.

Faksimile Dagbladet.

Det er ikke lenge siden flere politimestre varslet at de ikke ville prioritere saker med økonomisk kriminalitet. Blant annet fordi de mener å ikke ha ressurser og kompetanse. Politimester i Sør-Trøndelag, Nils Kristian Mo, kan, ut fra hva han selv skriver, oppfattes slik at han ikke vil etterforske anmeldelser om økonomisk kriminalitet fra andre enn skatteetaten og tolletaten. (Dagbladet).

Det kan bety at:

  • snyter du staten for en  tusenlapp i toll, har politiet ressurser og kompetanse til å ta deg,
  • men snyter en utbygger mange kjøpere for hundretusenvis av kroner, kanskje for å delfinansiere smøring av enkelte medhjelpere, så vil ikke politiet prioritere saken. Dem om det.

Tillit til politikere dreier seg imidlertid om mer enn hva som eventuelt står på rullebladet.

Det dreier seg om tillit til vurderingsevnen og evne til å avveie når ulike hensyn kolliderer.

Mer:

Vil vi ha politikere som ser ut til å tenke på seg selv straks anledningen er der, eller er det naturlig å forvente at ledende politikere, som lever av tillit, har evne til å legge bånd på sin egen oppførsel i større grad enn «mannen i gata»?

 

[polldaddy poll=3716937]

Mer om politikere og «snusk»:

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert 7. oktober: En ting er hva man sier. Noe annet er hva man gjør.

FrP-pensjonist Carl I. Hagen refser eget parti for å kutte eldreomsorg i kommuner der de har fått maktposisjoner. (TV 2.)

Ser ut til at Hagen som eldregeneral har en fri rolle og fortsatt velgerteft, mens stortingsrepresentant, helsepolitisk talsmann og nestleder Per Arne Olsen, som omtales i dette blogginnlegget, skal spille en ansvarlig rolle. Ikke alle lykkes like godt i sin rolle som Hagen.

– – – – –

Mer:

VG: Kraftselskapene sier de tar selvkritikk for å ha gitt ulovlige pengegaver til Senterpartiet. Måling i VG: Tilliten til statsrådene stuper. VG: Forsvarsansatte forundret over hvordan statsråder og militære ledere opptrer ved å motta gaver i Afghanistan. VG: Tollerne på inspeksjon i UD. Gaver er ikke blitt tolldeklarert, slik politikerne har bestemt all andre skal gjøre. -En svikt i rutinene, sier UD. TV 2: SV-topp dømt for bedrageri og dokumentfalsk. VG: Senterpartitopper slår ring rundt Liv Signe Navarsete. Hevder «god tro» er frifinnende i slike tilfeller. (Vi får se når lignende saker som gjelder andre dukker opp.) TV 2: Støre leverer tilbake gavene. VG: SP-nestleder Trygve Slagsvold Vedum dro to ganger på lobbytur, betalt av firma. TV 2: Her er statsminister Jens Stoltenbergs gaveliste.

– – –

Et apropos 28. september. Flere samfunnstopper som lever på skattebetalerne kan si: «Gjør som vi sier- ikke som vi gjør.» – TV 2, VL: Kronprinsen åpnet miljøkonferanse mens bilen gikk på tomgang.

Oppdatert 16. september.

  • Statsråd Terje Riis-Johansen må svare for stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité. Komiteleder Anders Anundsen (FrP) har innkalt til hastemøte.
  • Fra ille til verre. Mistanker om korrupsjon rundt pengegaver fra kraftselskap til Senterpartiet. Fikk avslag to ganger, men etter en halv million i gave til det nå  pengetrengende SP fikk kraftselskapet konsesjon fra det SP-styrte departementet.
  • VG: Høyres Per Kristian Foss ber lokalpolitikerne i kommunene som eier kraftselskapene om å granske ulovlige gaver til Senterpartiet.

PS: Oppdatert 6. september:

Er alle kort kommet på bordet om forbindelsene mellom ordfører i Lyngen, Hans Karlsen, og utbygger Odd Steinar Høyvik/ Høyvik transport?

Har i tilfelle ordføreren gått ut over sitt kompetanseområde, eventuelt hvorfor? Eller er dette en misforståelse, der velgeren oppfattet en ting, mens politikeren mener å ha sagt noe annet? VG: Ulovlig byggearbeid kan ha forårsaket raset i Lyngen.

Mangler mot til å kontrollere

Overgrep mot barn opprører.

I et sjeldent tilfelle er en som selv jobber i barnevernet, og i tillegg er lønnet med offentlige midler for å være fosterforelder, avslørt som overgriper.

I teorien kan det finnes folk som er straffedømte for vold, seksuelle overgrep mot voksne og andre grove forbrytelser som jobber innen barnehage/skole/barnevern og/eller er godkjente og betalte fosterforeldre for barn under barnevernets omsorg i Norge. Etter noens syn for godt betalt, etter andres syn alt for dårlig betalt.

Dagens politiattester omfatter kun overgrep mot barn. Et forslag om økt bruk av politiattest innen barnevernet, til å inkludere også vold, ran og narkotikaforbrytelser har nylig vært på høring.

Hvorfor stanser politikernes løsninger ofte på det nivået?

Blir alt bra bare ved å luke bort de med dårlig vandel?

For å si det slik: Hva vet man om det forekommer «feildiagnostisering» på dette området som i stor grad er bygget på skjønn og ikke vitenskapelig etterprøvbarhet? Eller vil man ikke vite det?

Barneminister Audun Lysbakken opplyste nylig til NRK at den normale godtgjørelsen til fosterforeldre er fra litt over 300 000,- til litt over 400 000,- pr barn. Og behovet for flere fosterhjem for barn som kommer i det offentliges omsorg er sterkt økende. Dette er en del av barnevernskrisen som har vært vedvarende, for ikke å si økende i mange år.

Faksimile NRK

Politikere fra både regjering og opposisjon vil stadig løse krisen ved å gi kommunene mer penger. Typisk politikerløsning. Man kaster penger etter problemet og håper velgerne tror man dermed har løst det. Man rekker kanskje gjenvalg før noe kritikkverdig eventuelt kommer frem i media igjen. Og da går det jo alltids an å skylde på andre.

Mye feil i offentlig debatt/omtale om temaet. Fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettside.

Rikspolitikere med nasjonalt ansvar kan for eksempel skylde på kommunene som har fått penger, men ikke brukt dem riktig. Og kommunene kan skylde på staten for å ikke ha bevilget nok penger. Og politikere fra ulike parti kan skylde på hverandre.

Statlige byråkrater kan skylde på kommunale byråkrater (skjønn, kommunalt selvstyre, ikke vårt bord etc) og motsatt (statlige retningslinjer, ikke vårt bord etc).

Dette har i årevis vært en evig runddans hvor man  ikke våger eller ikke evner å evaluere arbeid, identifisere uakseptable forhold og løse disse.

Både byråkrater og politikere synes å være fornøyd med å vise kun tilsynelatende handlekraft hver gang en opprørende sak når opp i media. Man gjør noe, uten å nødvendigvis gjøre det grunnleggende viktigste.

Flere fosterforeldre oppsummerte en del krav og forslag i et innlegg i Aftenposten nylig. Det kan være verdt å merke seg at de ikke ensidig bare ønsker mer penger. De ønsker også mer åpenhet, samarbeid og kvalitet i kommunenes arbeid. I tillegg ønsker de mer tilsyn (kontroll), planmessig arbeid, evaluering av måloppnåelse og ansvar.

Det virker ikke som om politikere og kommuner ønsker det samme. Hvorfor? Er det frykten for at noen skal sitte igjen med ansvar som skremmer? Eller noen som ikke vil bli sett i kortene fordi de har noe å skjule?

Er det motet til å kontrollere som er det grunnleggende største problemet for å få løst barnevernskrisen?

[polldaddy poll=3643226]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om barn, overgrep og barnevern:

TV 2: Barnevernet kaster ballen over til politi og rettsvesen: Vil putte bussbanden i fengsel. TV 2: Politiet mener barnevernet svikter voldelige ungdommer. VG, TV 2: Rektor på Romerike siktet for seksuelle overgrep mot mindreårige. TV 2: Politiet frykter serieovergriper er i aktivitet i Oslo vest og Bærum. Minst ti småjenter skal være antastet de siste dagene. TV 2, VG: Tilnærmelser mot 27 småjenter i Oslo og Bærum. VG: Stiftelsesleder anklages for å ha skjult tre barn fra barnevern eller foreldre. VG: Foreldre frikjent for alvorlig barnemishandling. TV 2: Politiet leter etter ung gutt som er antatt gjerningsmann bak overgrep mot åtteårig gutt ved Skøyen skole. VG: 18-årig barnehageansatt dømt for voldtekt av ni år gammel gutt. TV 2: Mulig overgrep på gutt ved Skøyen skole i Oslo. VG: To jenter er blitt antastet av mørkhudet mann ved Grindbakken skole i Oslo. TV 2: Mann siktet for overgrep (seksuell omgang) mot jente under 10 år. VG: Aktor ber om fem og et halvt års fengsel for barnevoldtekt. VG: Mener tiltalte lyver om at han ikke husker å ha voldtatt barnet. VL: Kristent par slo barna med sleiv, etter råd fra menigheten. VG: Leder i stiftelse pågrepet for å ha skjult 13-åring for barnevernet, mot barnevernets vilje, men ikke mot barnets vilje. TV 2: Fant DNA fra den barnehageansatte etter barnevoldtekt. VG: Niårig gutt ble tvunget til å kle av seg og voldtatt av barnehageansatt. VG: Tiltalt for tildels grove sex-overgrep mot elleve gutter. Lokket til seg ofrene på nettet. TV 2: Bodømann (36) tiltalt for grove sex-overgrep mot barn. TV 2: Barnevernets feil kan koste milliarder i erstatninger. VG: Fylkesmannen gransker barnevernet i Alvdal. TV 2: BUF-etat i sjokk etter overgrepsavsløring. VG: Kraftig økning i anmeldte overgrep mot barn. VG: Rektor anmeldt for mobbing av elev. VG: Rektor pågrepet for besittelse av overgrepsbilder.

Linker:

Bufetat.no

Norsk fosterhjemsforening

En vernet bedrift

Er offentlig ansatte, med makt og ansvar samt særlig rettslig beskyttelse og tilhørende plikter i en vernet bedrift?

– – –

Oppdatert 27. august. Tilsyn avdekker lovbrudd, rettighetsbrudd og for dårlige eller  manglende rutiner hos NAV. Vi kan kanskje inkludere NAV i den vernede bedriften, der inkompetanse og lovbrudd mot brukere/klienter tilsynelatende ikke får konsekvenser for de vernede?

– – –

Helse-Norge har ikke råd til å behandle alle slags sykdommer og helseplager.

Mer i innleggene:

Flaks da for noen av de som har hatt administrativt ansvar for flere skandaler i helse-Norge de siste årene at de ikke er syke. Udugelighet koster visst mindre enn helsehjelp?

Sluttpakker og ny vernet jobb i helse-Norge er i følge VG belønningen for mange av de som frivillig har sagt opp sine stillinger etter avsløringer av uakseptable forhold under deres ledelse.

Faksimile VG

Når en av de omtalte (Åge Danielsen) i følge VGs sitater uttaler seg som om politikerne skulle ha ansvaret for alle helseskandalene, fordi alt dreier seg om konsekvenser av for trange politiske prioriteringer, så er vedkommende på jordet.

Riktignok har politikerne mye makt og ansvar, men administrativt ansatte ledere i helse-Norge er selv ikke uten hverken makt eller ansvar. Blant annet har ledere som ham i helse-Norge selv ansvar for å holde seg innenfor tildelte ressurser, frister, lover, informasjon til og fra oppdragsgivere og andre mulige oppdukkende begrensninger. Det er en del av det å være leder å også være i stand til å ta sitt ansvar.

Når det er sagt så kan det allikevel rettes en kritikk mot politikere, men på et annet grunnlag: Når politikerne har laget et system hvor ansvar pulveriseres, og hvor mange med ansvar med rette eller urette kan skylde på noen andre, så må politikerne ta skylda for det.

Det spørs allikevel om problemer i Norges største vernede bedrift lar seg rette på av de som selv er sysselsatt (på Stortinget) i samme konsern, så lenge de klarer å finne andre å skylde på.

Mer om ansvar:

[polldaddy poll=3474494]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vestre Vikens styre kastet (NB: Styret er oppnevnt av eier, ikke ansatt).

Også rådmenn, som styrer kommunehelsetjenesten, er i samme klasse. VG: Kommuneansatt hjemmesykepleier prøvde å tjene penger på privat kremsalg til pasient. Kommuneledelsen bagatelliserer hendelsen.

VG: Rådmann-skandalene koster kommunene millioner. TV 2: Rot i systemet på Stavanger-sykehus. VG: Undersøker om feilføringer i journalsystemet ved Stavanger sykehus kan ha rammet pasienter. TV 2: Arne Strand: Staten er uten kontroll. (Om lederlønn, fallskjermer og bonuser for statlige ledere.) VG: Helse Bergen sendte ikke ut brev til over 3400 pasienter. Hevder det skyldes dataproblemer. TV 2: Arvid (83) kastes fram og tilbake i helsesystemet. (Og kommunepolitikerne kan skylde på rikspolitikerne for lave bevilgninger, mens rikspolitikerne kan skylde på kommunepolitikerne for feilprioritering med pengene de har fått. Oppskriften på gjenvalg for yrkespolitikere er visst systematisk ansvarsfraskrivelse.) VG: Haukeland bruker for lang tid på kreftprøver.

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass

NRK kom i mål med kun en liten budsjettsprekk på Melodi Grand Prix (ca 2,5 prosent). Ikke alle offentlige virksomheter har like god budsjettdisiplin og kontroll som dem.

– – –

Ordføreren likte ikke beleggingssteinen på en parkeringsplass under bygging, og bestemte at her skulle det være en langt dyrere skifer. Dermed ble budsjettet sprengt med 800 000,-

Faksimile Innsida.no

At en kommune sprenger budsjetter på et prosjekt er ikke uvanlig.

I følge Bergens Tidende (ikke på nett, men gjengitt i Kommunal Rapport) skal prosjektet i Kvinnherad kommune opprinnelig ha blitt vedtatt med en kostnadsramme på 100 000,- kroner. Det endte på 4,5 millioner kroner. Flere enn ordføreren har nok sin del av ansvaret for det.

Verre er det at «skifervalget» på flere måter skjedde på ulovlig vis og helt uten lovlig politisk vedtak. At ordføreren i ettertid forsvarer seg med at hun har snakket med to andre politikere i flertallsgruppen om det, gir ingen legitimitet til avgjørelsen.

Alle vedtak som er over en eventuelt delegert fullmaktsgrense til ordføreren, skal behandles av det folkevalgte organet som har lovlig myndighet til å bevilge kommunens penger. I tillegg skal alle folkevalgte få samme informasjon om saker som skal behandles i folkevalgte fora. Ikke bare de som er på ordførerens «lag». I tillegg kan ikke en ordfører eller hvem som helst annen i en kommune bare bestille varer for 800 000,- uten å følge lovbestemte prosedyrer for offentlige innkjøp. Lov om offentlige anskaffelser er vedtatt for å motvirke korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

Å bare ta seg til rette ved å på egen hånd belaste kommunens budsjett på denne måten er faktisk ikke lovlig. At en erfaren ordfører og flere rundt henne slett ikke vet dette, burde få det til å ringe en bjelle hos mange i kommune-Norge og offentligheten.

Ordfører Synnøve Solbakken.

Kvinnherad kommune er på den såkalte ROBEK-listen. En liste over kommuner som ikke har klart å styre sin egen økonomi, og som dermed må få godkjent sine budsjetter av statens representant, Fylkesmannen.

Man kan sammenligne dette med at  de må «spørre de voksne om lov» før de får bruke pengene sine på godteri og sløseri.

Ordfører Synnøve Solbakken (AP) spurte ikke «de voksne» om lov. Hun sløste bort 800 000,- av en nesten bankerott kommunes midler uten lov.

Den skiferbelagte parkeringsplassen, betalt av kommunekassen, kan velgerne beskue år etter år. Noen kaller slikt å vise politisk handlekraft. Egentlig er det maktmisbruk, men hvem bryr seg om det?

Det blir vel gjenvalg av slikt?

Mer om brudd på innkjøpsregler: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Beklager, livet DITT er ikke mer verdt

Syk eller skadet? Hvor mye skal samfunnet gidde betale for å holde liv i deg og andre?

Politikerne vet det kanskje ikke. I alle fall vil de ikke snakke høyt om det. Byråkratene i Finansdepartementet har satt en pris på hvor mye livet ditt er verdt, og satt en grense for hvor mye samfunnet skal gidde å bruke av ressurser for å gi deg flere leveår, avhengig av blant annet hvor gammel du er og hvilken type skade/sykdom du har.

(Oppdatert: Noe mange kanskje ikke tenker over er at det utføres kost/nytte-analyser når det gjelder utbygging av tryggere veier, rassikring etc også. Prisen på sparte liv balanseres mot utbyggingskostnader.)

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen skal ha ros for å løfte problemstillingen frem i offentligheten (Aftenposten 4. juni 2010). Man kan like eller mislike budskapet hans, men ikke skyt budbringeren. Det er ikke han som har bestemt dette.

Faksimile Aftenposten

Nå må vi være ærlige, sier helsedirektøren. La meg tilføye: Særlig gjelder dette politikerne, uansett parti. Alle partier vil sette grensen et sted.

  • Noen vil kanskje overlate mer av behandlingen av skader etter risikoadferd (resultater av egne valg) til privat helseforsikring og kutte ned på hva det offentlige systemet plikter å gjøre.
  • Noen vil kanskje prøve å pumpe mer penger inn i dagens ganske ressurskrevende system, i håp om at de fleste blir fornøyd slik at eget gjenvalg eller pensjonsopptjeningstid (12 år som politiker) sikres.
  • Noen tenker kanskje enda lenger?
  • Og noen ser kanskje andre verdier enn kroner?

Fagfolkene har sine mer eller mindre faglig og etisk begrunnede syn på omtrent hvor grensen bør gå. Dette er imidlertid en type avgjørelser og grensesetting som ikke er egnet for å overlates til fagfolk, byråkrater og det som kalles «Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering».

Dette fordi det dreier seg om avgjørende verdimessige problemstillinger, i en kollisjon mellom pliktetikk, nytteetikk og samfunnets politiske ressursprioriteringer. Det kan også dreie seg om i hvilken grad samfunnets ansvar skal variere i forhold til innbyggeres egne valg av livsstil og risikoadferd. Kanskje vil noen trekke inn verdien av den enkeltes innsats og rolle også?

  • Er for eksempel politikere og ledende byråkrater mer verdt enn hun som vasket golvene deres og fikk KOLS? Skal stortingsrepresentanter og eventuelt enkelte andre som kjenner noen i systemet fortsatt få «gå foran i køen»? Skal det settes noen grenser for dem også?

Man kan forstå at politikere ikke liker å ta slike debatter, men det kan ikke forsvares at de sniker seg unna å offentliggjøre sitt eget standpunkt.

  • Politikere som ikke våger ta slike verdimessige debatter omkring prioriteringer, og heller overlater dette til byråkrater som ikke stiller til valg, er ikke noe å samle på.

Dette er en debatt alle stortingsrepresentanter i alle partier bør være forpliktet til å klargjøre sitt syn på: Hvem skal sette grensene for hvor mye et liv er verdt, og i hvilken grad skal noen eventuelt være mer verdt enn andre?

Hva synes forresten landets lovgivere om at kongeriket Norge i snart fem år har hatt en anbefalt grense på 425 000 kroner pr år for å berge livet til enkelte pasienter? (Mer i Aftenposten.)

Faksimile Aftenposten

Grensen er anbefalt av byråkrater i Finansdepartementet, men selvfølgelig må politikere som stilltiende har godkjent dette ta sitt ansvar.

Anbefalingen, som har rettslig kraft overfor de i forvaltningen som måtte lure på hvor mye de skal gidde å bruke av samfunnets midler på å i gitte situasjoner forlenge et liv, kommer frem i en veileder publisert 23. september 2005 med navnet «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser«. Det kan bety at de ansvarlige formelt sett har ryggen fri hvis de avslår å bruke mer av tilgjengelige ressurser, og dermed avslutter noens liv tidligere enn om de hadde fått mer behandling/pleie.

I vakuumet mellom en avgående regjering, og en ennå ikke avklart påtroppende, kan byråkratenes handlingsrom være mye større enn ellers. Mens Bondevik kanskje hadde tankene rettet mot sitt liv etter politikken, og før Stoltenbergs folk var på plass, fant noen i Finansdepartementet anledningen passende til å sette i verk denne bestemmelsen. De ønsket kanskje ikke særlig offentlig omtale av det, og det fikk de heller ikke.

Man kan lure på om de ansvarlige i regjeringen Bondevik i det hele tatt hadde lest og forstått hva denne anbefalingen innebar. Med tanke på den da avtroppende statsminister Kjell Magne Bondeviks fokus på andre verdier enn de økonomiske, kunne det vært interessant å få vite hva han og hans kabinett eventuelt tenkte om saken. Bondeviks folk var kanskje helt enige med byråkratene, men holdt kjeft fordi velgerne kanskje ikke ville akseptere verdivalget?

Det er selvfølgelig like interessant å få vite hva statsminister Jens Stoltenberg og hans folk mener om grensen byråkratene i Finansdepartementet har satt. Med tanke på hvor fokusert Stoltenberg er på å komme innenfor handlingregelen, et annet tall byråkrater i samme departement har bestemt, kan en avklaring av byråkratenes makt over grenser for pengebruk, liv og død være viktig for innbyggere. Enten det gjelder å bruke (investere) mer penger for å redde liv i trafikken eller pasienter rammet av livsstilssykdommer.

Dessverre kanskje bare for et fåtall spesielt interesserte, så finner man anbefalt norsk politikk på området på side 55 av 88 i denne veilederen. Kunngjort under «Lover, regler, reglement» på Finansdepartementets sider.

Noen vil nok mene dette er vanskelig tilgjengelig informasjon, i en setning på åtte linjer, med tre komma og tre parenteser, ispedd noen faguttrykk. Dette er imidlertid en ikke helt uvanlig måte å kamuflere slike ubehagelige saker på.

Mange som kaller seg journalister (og ikke jobber i Aftenposten) er uansett mer interessert i å skrive om politikeres privatliv og TV-show enn å lese slike kjedelige, viktige dokumenter. Det betyr ikke at politikeres kjolevalg og frisyrer er så mye viktigere enn hva de mener et liv er verdt, men journalister skriver kanskje også helst om det de forstår seg best på. Dessverre blir leserne også preget av hva de leser. Shit in, shit out.

Ditt liv, dine foreldres liv, eller andre du kjenner kan være mindre verdt enn samfunnets behov for å spare penger, hvis Finansdepartementets bestemmelse og anbefaling skal bli stående. Denne «handlingsregelen» står på 425 000 kroner pr år. (NB: Det er som tidligere nevnt flere priser.)

For noen politikere er slike «handlingsregler» viktigere enn verdimessige prinsipper. (Mer: Norsk forfall.)

Hva mener du?

[polldaddy poll=3303821]

Mer om helse:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Sunniva Gylver: Jeg har selv hatt sugerøret dypt nede i statskassa. VG: Viljen til å betale skatt kan få seg en knekk. TV 2: Kreftsyke Therese er gitt opp av legene i Norge. Betaler selv for behandling i Kina. VG: Måtte betale kreftundersøkelse selv. (Eller kanskje: Ektemannen til  tidligere minister måtte også betale selv. Eks-ministeren oppdaget realitetene: Vanskelig å finne informasjon om rettigheter og Fritt sykehusvalg.) TV 2: Helse-Norge: -Noen må velges bort. vl.no: Hissige reaksjoner på sykehusprioritering. VG: Frykter kamp om helseressurser kan forårsake lidelser og dødsfall. VG: Siv Jensen: Etisk forkastelig å sette prislapp på menneskeliv.

Hvor mye er livene verdt, i lys av den gjeldende veilederen?

TV 2: To personer knivstukket ved Oslo S. TV 2: Mann falt fra fjerde etasje i Halden.  TV 2: Beate (48) hadde HIV i 15 år uten å vite det. TV 2: Mann kjørt til Ullevål sykehus med alvorlige hodeskader.

Streiken snart over

Fagforbundets leder Jan Davidsen hadde nok høye forventninger til årets lønnsoppgjør. Dette skulle være året for det store spranget, med lønnsløft og store klyv i retning likelønn i kommunesektoren. Med massiv støtte, både i form av fagforeningsmillioner og uttalelser, til de rødgrønne før de siste valgene, kunne sikkert noen og enhver se frem til «payback-time». Eller å få avkastning på investeringen.

Regnestykket som, i følge VG 4. juni 2010, tenner Davidsen er imidlertid lønnsutviklingen i kommunene der Kommunenes Sentralforbund (KS) er forhandlingsmotpart, og ikke Jens.

Faksimile VG

At ledere i kommunal sektor har gitt seg selv mye høyere lønnsøkninger enn medlemmene i Fagforbundet har fått, er selvfølgelig et faktum Fagforbundet med rette kan påpeke. Det har de gjort allerede siden streiken startet. (Pressemelding fra Fagforbundet 27. mai 2010.)

Imidlertid spørs det om ikke Fagforbundet selv indirekte har medvirket til noe av det lønnsøkningsgapet de nå reagerer på.

I den grad forskjellen skyldes lokale tillegg, og forhold der lokalpolitikere har innvirkning, så kan mange av de som er innvalgt med Fagforbundets støtte, ha sin del av skylda for å ha gitt sine egne kommuneledere slike lønnsøkninger. Mange kommunepolitikere får jo selv også mer i lommeboka når rådmannen i egen kommune får høyere lønn, fordi de har vedtatt å låse utviklingen i sin egen godtgjørelse til hva rådmannen,   kommunens øverste administrative leder, får. (Dette gjelder forøvrig både politikere som selv er medlemmer i Fagforbundet og alle andre.)

Fra kommune-Norge: Enkelte kommuneledere beholder lederlønn og tillegg, selv om de får annen jobb.

Jeg regner med at informasjonsavdelingen til Fagforbundet har full kontroll og kan briefe forbundsleder Davidsen om dette.

Om de ikke har det, så sett rett mann på saken.

I informasjonsavdelingen til Fagforbundet finner man nemlig Geirmund Jor, som blant annet har en offisiell fanklubb på Facebook. Der kan man blant annet lese:

(Faksimiler fra Facebook.)

Så da må vel streiken snart være over, bare rett mann får slippe til?

PS: Geirmund Jor er forøvrig SV-politiker i Oslo kommune. Og der er forresten kommuneforhandlingene i boks. 🙂

PPS: At det foregår en del snusk og ting som ikke tåler dagens lys blant enkelte ledere i kommunene vet forresten Fagforbundet. I noen sammenhenger forteller de også om det.

Mer om kommune:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om streik:

TV 2: Uklart når jobben starter igjen ved streikeslutt.

TV 2: Bergenserne må tåle søppelstank til torsdag. TV 2: Kommunestreiken er over. vl.no: KS melder at streiken er over.

VG: Lærerdrama i formiddag.

VG: Får 7100 kroner. Partene i kommunestreiken sier trolig ja onsdag. VG: Ingen streikeløsning i kveld. vl.no: Varsler opptrapping med streik i 37 nye kommuner fra mandag. VG: KS skal ha gitt etter. Gjennombrudd i streiken. vl.no: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Meklingsmannen er ankommet Oslo for å få slutt på streiken. TV 2: Unio avviser ryktene: – Ingen nye signaler. VG: Forbrukerrådet mener streikerammede foreldre kan ha krav på erstatning. TV 2: Nærmer seg løsning i kommunestreiken. VG: Kan gå mot en løsning i kommunestreiken. vl.no: Streik rammer operaen.    VG: Streik ved operaen.  TV 2: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Kommunestreiken hindrer boligsalg. VG: Godsstreiken avblåses. TV 2: Intense sluttsamtaler i transportstreiken. VG: Fagforbundet snur og gir dispensasjon fra streiken. Nå får Sander (7) gå på skolen igjen. TV 2: Helsedirektøren om kommunestreiken: Ingen fare for liv og helse. VG: Elektrikere kan gå ut i streik i morgen. VG: Mot enighet i godsstreiken. VG: Streiken stanser kommunens regningsbetalinger. VG: UNIO har brukt 83,8 millioner på streikebidrag. VG: Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Transportstreiken: Vi har tro på en løsning.