Anders Behring Breivik på FrPs landsmøte

Terrorsiktede Anders Behring Breivik skal ha vært adskillig mer aktiv innen FrP enn hva ledelsen i partiet tidligere har informert om.

Selv fikk jeg for flere uker siden første tips fra noen som selv har møtt ham på et FrP-landsmøte om at Anders Behring Breivik skal ha vært tilstede. Det første tipset var imidlertid ikke spesifikt på hvilket år. Jeg mottok første tips etter at jeg 25. juli publiserte innlegget «Satt i eldresenter og skolestyre for FrP».

3. august bekreftet kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo, Trine Melgård, til Dagbladet at Anders Behring Breivik hadde vært oppnevnt fra FrP som medlem av tilsynsutvalget for Majorstuen eldre- og sykehjem og i styret til Uranienborg skole.

Disse verifiserbare folkevalgte vervene var forøvrig også ting som partiledelsen ikke hadde tatt med i sin redegjørelse om Anders Behring Breiviks aktivitet i FrP.

Bekreftet av stortingsrepresentant og flere andre

Anders Behring Breivik. Foto fra hans manifest.

Senere mottatte tips om hans landsmøtedeltakelse er bekreftet av uavhengige kilder innen partiet.

Det skal være kjent blant folk i FrPs ledelse, og det har vært snakket om det blant stortingsrepresentanter og ansatte, at Anders Behring Breivik faktisk var tilstede på FrPs landsmøte i Tønsberg i 2003.

FrP markerte sitt 30-årsjubileum i 2003. Alle medlemmer i partiet var inviterte til å delta på landsmøtet som publikum. «Husk medlemskort» sto det i invitasjonen til medlemmene.

Anders Behring Breivik var på den tiden betalende medlem i FrP og hadde som tidligere nevnt folkevalgte oppnevnte verv for partiet.

Dette var på den tiden da han fremdeles, ifølge hans manifest, hadde tro på å jobbe partipolitisk for å nå sine mål.

Fra FrPs landsmøtesider. (Skrivefeil som "Ønker" og "akreditering" er partiets egne og ikke noe jeg har manipulert inn.)

Mine kilder er medlemmer i FrP. En er blant annet tidligere ansatt og en er folkevalgt i en kommune. En navngitt stortingsrepresentant for FrP skal ha bekreftet overfor mine kilder at Anders Behring Breivik var tilstede på FrPs landsmøte i 2003 og at ledelsen har bilder fra landsmøtet der han er klart identifiserbar.

Navnet skal ikke ha stått på den offisielle delegatlisten, men partiet har ført en egen intern oversikt over påmeldte medlemmer som kun deltok på deler av landsmøtet.

Stortingsrepresentanten skal også ha uttalt at Anders Behring Breivik har vært mye mer aktiv i partiet enn hva som er kommet frem i media.

Det var bekymring for at media skulle få tak i dette og forstyrre valgkampinnspurten ved å stille spørsmål om partiledelsen kan ha holdt noe tilbake da de etter pågang fra media tidligere ga en ufullstendig redegjørelse om terrorsiktedes medlemskap.

Hvorvidt det stemmer at den nå terrorsiktede var avbildet på bilder som lå ute på FrPs landsmøtesider fra 2003 er vanskelig å verifisere nå. Bildene som tidligere lå ute er fjernet fra nettsidene.

Melding på FrPs nettsider når man prøver å se enkelte deler av landsmøteinformasjonen fra 2003.

Poenget i denne saken er ikke at partiet FrP skal hefte for hva et medlem senere har gjort av grufulle handlinger.

Poenget er hvordan partiledelsen har taklet saken, om informasjon er holdt tilbake og i tilfelle hvorfor.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om valgkampen:

VL: Fire av ti opplever innvandring som en trussel.

VL: Venstre-vri kan gi byrådpost i stedet for ordførerposisjon for Carl I. Hagen.

Annonser

Mener begge deler

Hva mener FrP om saken? Det kommer an på hva du selv mener. Du finner alltids en FrP-politiker å være enig med.

(Lokale FrP-ledere som mener AP har skyld i terroren, Carl I. Hagen som mener politiet ikke skal bruke mer tid på det, eller Per Sandberg, som mener partiets viktige valgkampbrikke med sin egen strategisk definerte rolle, tar feil, jf Dagbladet.

Eller er det media som alltid skriver feil om hva de viktige brikkene i FrPs nye kommunikasjonsstrategi for valgkampen egentlig mener og sier.)

Faksimile VG.

 

Og hvis du har lyst til å sympatisere med, eller være en av de forfulgte i FrP, som alle andre hele tiden er ute etter å ta, finner du stadig bekreftelser.

Fra VG-artikkel.

Hvis du vil at det skal være slik altså. Det er også mulig å ha en faktabasert tilnærming til politikeres uttalelser, dersom man klarer å legge følelsene for partiet/politikeren til side.

Oppdatert 17. august. Carl I. Hagen innrømmer i VG at han ble korrekt gjengitt. Nå snur han og mener det han ble kritisert for å ikke mene i saken.

Oppdatert 16. august: Sentralstyremedlem og FrPs ordførerkandidat i Trondheim, Kristian Dahlberg Hauge, må fronte et annet budskap enn FrPs ordførerkandidat i Oslo. Hagens retorikk, myntet på Oslo-velgere trekker ikke velgere i Trondheim. Der er FrPs budskap som sendes ut i regionavisen Adresseavisen et helt annet enn på steder der hard innvandringsretorikk forventes å gi velgergevinst.

Liberaleren skriver mer om vinglingen i partiet, uten å avsløre at ulike budskap fra ulike talsmenn til ulike målgrupper i samme sak rett og slett er velgertaktikk.

Adresseavisen skriver også om de ulike synene som kommuniseres fra ulike talsmenn, men heller ikke de ser at når ulike sentralstyremedlemmer og toppkandidater i et ellers striglet parti kommuniserer ganske ulike budskap på ulike steder, kan dette ha sammenheng med hvilke velgergrupper de retter sitt budskap til.

«Innvandring truer ikke norske verdier… Enkelte formuleringer i programmet er uheldige…  Christian Tybring-Gjedde og Per Willy Amundsen har sagt mye de ikke skulle ha sagt om innvandring og som partiet ikke står bak… Er åpen for å motta flere flyktninger…»

Dahlberg Hauges budskap er rettet inn mot å vinne «Høyre-stemmer» i Trondheim. Fra velgere som ikke vil ha et vulgært innpakket budskap. Han skal ha de lyseblå.

Per Sandberg er derimot rettet inn mot å vinne de mange som tidligere har gitt uttrykk for at de sympatiserer med FrPs innvandringsretorikk. Velgere som helst vil ha et vulgært innpakket budskap. Hans ubehagelige rolle er å si nok til å sette i gang assosiasjoner hos disse slik at de lokkes opp fra sofaen og stemmer på Frp, men ikke så mye at de lyseblå som kollega Dahlberg Hauge skal hanke inn skremmes bort av partikollegaen med en annen målgruppe og rolle.

FrP kapret mediadekningen av valgkampåpningen

FrPs ordførerkandidat i Oslo, Carl I. Hagen, kapret raskt hele medie-Norge og fikk fokus på FrP ved sitt utspill om at politiet ikke trenger bruke ressurser på å etterforske Utøya-drapene. I år er valgkampen meget kort, og det gjelder kommunikasjonsstrategisk å få forsider og tid i TV-ruta for å legge til rette for at man selv og partikolleger får slippe til og fortelle hva partiet FrP egentlig mener. Når man selv er i TV-ruta og på forsidene hindrer man jo også politiske konkurrenter i å heller være der og selge inn sitt budskap.

Samtidig har alle signaliserte sympatistemmene til AP åpnet for å bli med å dele en stor kake med sympatistemmer. Noen må jo kunne ha sympati med FrP i stedet for AP, dersom de ser at media hele tiden er ute etter å ta alle i FrP i kjølvannet av terrorhendelsene?

(Oppdatert: 16. august sier Siv Jensen det rett ut i VG: Nå må sympatien med AP bort. Ser man på tidslinjen passer dette utmerket i en kommunikasjonsstrategi der media nå skal ha gått så hardt ut mot FrPs utspill for et par dager siden, slik at en god del velgere nå kan være modne for å heller få sympati med alltid media-forfulgte FrP.)

Når hele medie-Norge har gjengitt ordrett hva han sa, og de leserne/seerne som har lyst til å være enige med ham har svelget agnet, kommer neste akt.

Nå skal de som ikke liker uttalelsen også få sitt. Pluss de som har lyst til å få bekreftet at media alltid er ute etter å «ta oss i FrP». Da uttaler Carl I Hagen, om det godt forhåndsplanlagte og gjennomtenkte utspillet, at det hadde vært smart å ikke si det han altså sa. Pluss at han kan innta offerrollen og si at han ikke sa det han sa, men at media har funnet på det: Jeg blir misforstått. Jeg blir tillagt meninger jeg ikke har. (VG.)

Leser man kun mandagens oppslag i VG, kan det virke som om Carl I. Hagen ikke mener det som media gjenga at han sa på lørdag.

Man kan si mye om Carl I. Hagen, men man kan ikke si at han ikke forstår hvordan media jobber og hvordan politikere kan bruke media til å få fremstilt seg og sitt parti i henhold til planen.

Samme dag som «beklagelsen» er på trykk i VG, har samme Carl I. Hagen et forhåndsplanlagt utspill i NRK der budskapet er: «Jeg står rakrygget for det jeg har sagt og gjort.»

Det kastes ut et snøre hit og et annet dit. Man uttaler seg friskt, blir ordrett sitert, sier man angrer uttalelsene og fremstiller seg (partiet) som den uskyldige hakkekyllingen alle alltid vil ta uansett hva man sier.

Og parallelt har man sendt ut et budskap som av frelste tilhengere skal kunne tolkes som at man selvfølgelig fortsatt står på alt man tidligere har sagt, og som man vet at mange jo er enige i.

 

Gjeter eller offerlam?

Er Carl I. Hagen en solospiller uten mandat fra egen ledelse? Bare en ukjent og uerfaren lokalpolitiker som uttalte seg, ble feil gjengitt og angret på at han ikke skjønte at media er så slemme?

Eller er han en del av partistrategien i denne komprimerte valgkampen der han skal være murbrekkeren som skaffer partiet solid mediefokus fra starten og samtidig mobiliserer sympatistemmer til mediaforfulgte FrP? Det er vel ikke rettferdig at bare AP skal få sympati etter terrorhendelsene når FrP er et like stort offer! (Hmm. Den uttalelsen var ikke så ulik hva Siv Jensen klarte å lire ut av seg på NRK to dager etter terrorbomben i Oslo og nedslaktingen på Utøya. Før hun slapp til for å si at det hun sa, og som media hadde referert, var en misforståelse. (NRK.)

 

Kommunikasjonsstrategi

Yrkespolitikere lever av å få folk til å levere sitt partis stemmeseddel ved valget. Selv om de selv er rikspolitikere eller partiansatte rådgivere (de som egentlig utreder, lager forslag og skaper mye av partipolitikken som de folkevalgte skal bedrive) og ikke har navnet sitt på listen.

Det er statsstøtte pr mottatte stemme til partiene som i all hovedsak finansierer partienes organisasjon, rådgivere, sekretærer, lokaler,  materiell, valgkamp … og eventuell partilønn til partileder og andre tillitsvalgte i toppledelsen ( i tillegg til den lønn/godtgjørelse de gjerne har som folkevalgte offentlig lønnede heltidspolitikere).

Vil man ha maktposisjoner, gjelder det å få flest stemmer. Enten alene eller i koalisjon med andre. Og når man sikter mot nasjonal makt for første gang, er et naturlig trappetrinn å innta maktposisjoner i lokalvalget før, for å kunne snakke i neste valgkamp om at man jo «har bevist at man klarer å styre».

Skal man for eksempel ha ordførerverv i kommunene, er det om å gjøre å bli største parti i sin koalisjon for å kunne møte til forhandlinger med krav om å få ordførerposisjonen. Det mest synlige beviset på at man har lokalpolitisk makt. Nest største parti i gruppen som sammen danner flertall ligger da best an til å få varaordførerposisjonen.

I FrPs tilfelle betyr det gjerne at de må bli større enn Høyre i kommunene de ønsker å få toppverv. De må vinne velgere som ellers kan tenke seg å stemme Høyre (eller AP eller SP) samtidig som de må holde på velgere som mener de andre partiene er for veike på innvandring og integrering.

Det finnes kommunikasjonstricks for politikere som helst ikke vil miste velgere som har en helt annen mening enn dem selv om en sak. Man kan jo kommunisere ulike meninger i ulike medier, til ulike velgergrupper og til ulike tider. Og dersom noen skulle finne på å påpeke at man bedriver dobbeltkommunikasjon er det enkelt å innta en offerrolle og hevde at «media er hele tiden ute etter oss».

Et annet kommunikasjonstricks som enkelte politikere stadig praktiserer når de tvinges til retrett er å gi «liksombeklagelser». Man later som om man beklager noe, men går man til kjernen i uttalelsen og analyserer innholdet i den, blir det gjerne bare tullprat. Kanskje er det en dobbel nektelse, et manglende eller ekstra ord som snur opp ned på det meningsinnholdet man har signalisert. Eller, i muntlige og flyktige medier, ufullstendige setninger. Eller vage beklagelser og etterfølgende forbehold som slår ihjel det man tidligere har sagt. Man mener noe. Man presses til å beklage. Noen sier seg fornøyd. Man benekter at man er presset … og sannelig kan man stå og si at man mener det samme som før, mens en annen i partiet innkasserer gevinst på at man har gått bort fra samme uttalelser. (VG.)

Det gjør ikke noe rent kommunikasjonsstrategisk. De som hører eller leser uttalelsen har gjerne lyst til å forstå (tolke) uttalelsen som at den som har uttalt seg er enige med dem. (På den måten underbygger man jo også at man selv har rett.) Og overfladiske journalister vil ikke diskutere semantikk. De vil ofte servere uttalelsen under tittelen de har fått spilt inn, selv om intervjuobjektet har gitt dem to forhåndsinnøvde fraser uten reell substans fra kommunikasjonsrådgiveren. (En kommunikasjonsrådgiver som igjen ironisk nok kanskje ikke har noen jobb dersom han ikke klarer å produsere gode nok både/og-svar til sine rikspolitikere. Som skal skaffe stemmer til at partiets ukjente lokale marionetter inntar posisjoner lokalt og bidrar til å holde liv i partitoppenes nasjonale maktambisjoner.)

 

Vi vil bli lurt

Menneskehjernen liker enkle forklaringer. De som sympatiserer med et parti har lett for å godta enkle forklaringer fra politikere man identifiserer seg med. Samtidig vil man da skyve bort alle biter i puslespillet som ikke passer inn i det bildet man ønsker å ha.

Dersom én person i partiet man har bestemt seg for å like sier én ting og en annen person sier noe annet, har partiet kastet ut to snører og har dermed større sjanse for å få napp, for å bruke det bildet.

Politikere kan gjerne si ufullstendige setninger, ha motstridende uttalelser eller benytte en debatteknikk der de selv spiller med andre premisser for å løse dagens problemstilling enn andre debattanter. De som har lyst til å være enige får hjelp av sine egne hjerner til å fylle inn hva de egentlig mener.

Ikke tro bare at det er politikerne som lurer deg. Det er eventuelt hjernen din som har lyst til å bli lurt når du vrir og vrenger på politikeres uttalelser, og fjerner ting du ikke liker, for å få bildet av partiet/politikeren til å passe med bildet du selv har lyst til å ha av dem.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:
Min mening – ikke partiets mening.

VL: Fylkesleder i FrP tar permisjon  – som fylkesleder, men satser for fullt som ordførerkandidat for FrP.

Annonser

Min mening – ikke partiets mening

En lokalpolitiker falt for fristelsen til å rakke ned på Arbeiderpartiet og oppfordret folk til å heller stemme på FrP kort tid etter at bombeattentatet i regjeringskvartalet var kjent. (NRK).

Dette er ikke bare en hvilken som helst lokalpolitiker, som ikke evner å overskue rekkevidden av sine egne utsagn, men en mann med erfaring fra roller der han burde ha lært et og annet om at man av og til må legge bånd på personlige lyster og meninger og heller opptre så profesjonelt som rollen tilsier.

Faksimile BANett.

Kjell Ivar Vestå er lensmann i Lurøy.

Der er han også varaordfører, leder i det lokale FrP-laget og ordførerkandidat ved høstens valg.

Imidlertid har han aldri tidligere stått på en valgliste for FrP før i år.

Vestå ble innvalgt i kommunestyret i Lurøy i 2007, for Kystpartiet, som fikk 21,5 prosent av stemmene og varaordførervervet, mens Senterpartiet fikk ordføreren.

Ved siste stortingsvalg, i 2009, var Kjell Ivar Vestå nasjonal leder i Kystpartiet og førstekandidat for Kystpartiet i Nordland. Han var samtidig fylkesleder i Kystpartiet Nordland.

Han har som leder i Kystpartiet blant annet stått frem i VG med et personlig politisk ønske/krav om å flytte hovedstaden fra Oslo til Trondheim og målbært en forakt overfor hvordan rikspolitikere og regjering husholderer med landet.

Faksimile VG.

Eventuelt sammenfall med terrorarresterte Anders Behring Breiviks forakt overfor de samme er sikkert like upassende å spille på som hans oppfordring på Facebook.

Etter et skuffende valgresultat i 2009 valgte Vestå i oktober 2009 å trekke seg som leder i Kystpartiet på nasjonalt plan.

I følge en pressemelding fra partiet gjorde han dette «etter en nøye vurdering etter å ha brukt store ressurser i valgkampen».

Samtidig varslet han at han ville fortsette som leder i Kystpartiets fylkeslag i Nordland og bruke kreftene der.

I juni 2010 sendte Kystpartiet ut en pressemelding der de opplyste at Kjell Ivar Vestå måtte trekke seg som leder i Kystpartiet i Nordland av helsemessige årsaker. (BANett).

De eventuelle helsemessige årsakene var imidlertid ikke til hinder for å fortsette i sitt folkevalgte verv som kommunestyrerepresentant og varaordfører i Lurøy. På kommunens nettsider står han pr 1. august 2011 oppført som formelt uavhengig representant. Det vil si en representant som har brutt med den partilisten han er innvalgt for (i dette tilfellet Kystpartiet).

Formelt (i protokoller etc) er representanter som melder seg ut av partiet de er innvalgt for å anse som uavhengige, selv om de måtte finne på å melde seg inn i et annet parti.

Faksimile FrP.no

1. april 2011 publiserte Fremskrittspartiet en artikkel på sine nettsider om at samme Kjell Ivar Vestå nå er valgt som leder og førstekandidat i nystartede Lurøy FrP.

FrPs stortings-representant fra Nordland og fylkesleder i Nordland FrP, Kenneth Svendsen, uttaler i den forbindelse at det er kjempepositivt og at Lurøy FrP har en god forutsetning for å gjøre et godt valg.

På mindre enn ett år har altså Kjell Ivar Vestå gått fra å være politisk uenig med FrP i mange viktige saker til å plutselig være ordførerkandidat for partiet. Fra å være en som ved de siste valg har konkurrert mot Kenneth Svendsen og FrP om de samme stemmene, til å plutselig bli en kandidat med nye meninger?

Eller er meningene og partilisten man til enhver tid stiller for underordnet et ønske om personlige politiske posisjoner i det partiet man slipper til på førsteplass?

På en VGblogg før valget i 2009 argumenterte Vestå for at velgerne ikke måtte la seg lure til å stemme på «Siv og Jens».

Faksimile, Kjell Ivar Vestå på Kystpartiets VGBlogg.

Fremdeles advarer han mot å stemme på «Jens» og AP, men ser nå, i motsetning til ved forrige valg, gjerne at hans Facebookvenner og andre stemmer FrP.

Faksimile fra NRKs nettmøte med toppkandidat Kjell Ivar Vestå i 2009.

Velgerne som tidligere har stemt på Kystpartiet og nåværende varaordfører Vestå, på bakgrunn av standpunkter som bryter fundamentalt med FrPs grunnprinsipper, må kanskje være i villrede.

Stemmer de på en politiker som for eksempel står for nei til EØS-avtalen, nei til liberalisering av kraftforsyning, nei til markedspris på fisk, og ja til en mer liberal innvandringspolitikk enn FrP står for (av hensyn til bosettingen i distriktene)?

Stemmer de for en radikal sosialisme («folket skal eie naturressursene») slik listekandidat og lensmann Vestå forkynte ved forrige valg, eller stemmer de for en liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering som samme person ikke står for.

Faksimile fra nettmøte på NRK.

Eller i alle fall ikke sto for da han svarte velgerne på nettmøte i NRK i 2009.

Eller stemmer de på en kandidat som til enhver tid har kun sine egne personlige meninger, og de meningene og ytringene må ikke partiet hans tas til inntekt for?

I tilfelle bør vel ikke overbeviste FrP-velgere stemme på den listen Kjell Ivar Vestå står på, og de som er enige med Vestå bør ikke stemme FrP?

Eller er det kun stemmetall som teller for partiet, og hva den enkelte kvalitetssikrede og internt skolerte toppkandidat måtte love eller uttale for å lokke til seg stemmer skal ikke partiets ledelse svare for?

Kanskje er det slik også at enkelte lokale toppkandidater kan suspendere partiprogrammet etter eget forgodtbefinnende og si at «de punktene i programmet gjelder bare i Oslo og større byer, men selvfølgelig ikke her»?

[polldaddy poll=3776594]

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Brukte bomben til å promotere Frp

«En drøy time etter bomben gikk av utenfor regjeringskvartalet skrev Kjell Ivar Vestå «Huff-stem Frp!!! Naive Ap må ut snarest!» på sin åpne Facebook- profil.

I den videre diskusjonen på Vestås tavle på Facebook sier den lokale Frp-toppen at han er forbannet og at han må ha lov til å uttrykke seg.

– At dere som stemmer Ap føler dere truffet kan jeg leve med. Typisk å rette oppmerksomheten mot alt annet enn årsaken til det som skjer. Skal naiviteten fortsette? Tankene mine går i høyeste grad til ofrene. Jeg frykter flere anslag og det må takes tak i snarest!!, skriver han bare tre timer etter bomben gikk av.

Fjernet meldingen

Litt før klokka 20.30 om fredagskvelden hadde Vestå moderert seg. Bildene og historiene fra Utøya hadde da begynt å tikke inn for alvor. Han skrev da «Ok alle sammen, vi er vel alle sjokkert på en dag som denne og følelsene kan ta overhånd. Nå må man stå sammen mot dette anslaget mot demokratiet og uskyldige mennesker».

Likevel ble den opprinnelige lenke liggende på Vestås profil til pressekonferansen der justisminister Knut Storberget fortalte at den pågrepne gjerningsmannen var etnisk norsk.

Tidlig lørdag morgen var den opprinnelige meldingen med kritikken mot Arbeiderpartiet fjernet.»

(Rana blad.)

Annonser

Arbeiderpartiet var terrormålet

Under pseudonymet Andrew Berwick forteller Anders Behring Breivik i sitt manifest hvordan han i ni år, siden 2002, har jobbet ganske målbevisst for å sette seg i stand til å kunne utføre terroraksjoner mot det han omtaler og oppfatter som fiender av sitt verdisyn.

Arbeiderpartiet var hans terrormål av flere grunner: For å presse dem til å legge om kursen før det er for sent, for å skape oppmerksomhet om saken og manifestet pluss at aksjoner som dette inngår i en plan for å rekruttere flere til motstandsbevegelsen han hevder å representere.

Regjeringsbygget var et fysisk symbol på Arbeiderpartiets politiske makt. På Utøya var ungdomspolitikerne i AUF, maktapparets fremtid, de levende bevegelige målene han hadde trent og perfeksjonert seg på å skyte ned.

Hvem som er fiender blir definert og kategorisert i manifestet som kan kalles idégrunnlaget for bevegelsen, en slags ridderorden, han hevder å tilhøre.

Manifestet på 1518 sider gir en merkelig blanding av politisk, kulturell og religiøs begrunnelse for å bruke ekstreme maktmidler mot fiender som han deler opp i ulike kategorier: Kategori A, B og C forrædere. Arbeiderpartipolitikere er blant de som, ifølge manifestet, inngår her.

Anabole steroider, krigsspill og ekstrem viljestyrke

Andrew Berwick/ Andreas Behring Breivik poserer i stridsutrustning. Faksimile fra manifestet.

Ut i fra hva jeg har lest i manifestet, innlegg av ham og artikler om ham, har jeg dannet meg et bilde av en person som har en litt begrenset intellektuell kapasitet, men som ikke ser ut til å ha noen forståelse for dette selv.

En dyktig manipulator i forhold til å i årevis holde en fasade mot en omverden der han nært omgås ressurssterke personer, tildels med stillinger innen departementer og annen offentlig forvaltning.

Blant de han nevner som folk han er glad i finner man folk i Forsvarsdepartementet, UDI og en brannmann. Han har også valgt en advokat som er medlem i Arbeiderpartiet. Ifølge manifestet skal disse være blant hans og den europiske kulturs fiender og likvidasjonsmål.

Han er slett ikke dum, heller tildels begavet, men ser ut til å problemer blant annet med å skille mellom fiksjon og realitet, mellom en personlig oppfatning og konkrete fakta. Samtidig er det på noen områder vanskelig å se særlig empatiske evner, bortsett fra et sterkt verbalt og billedlig signal om at han ønsker å forsvare noen og noe han er svært glad i ved å gjøre slikt.  (Mer: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk i Aftenposten: Har slettes ingen empati.)

Han beskriver også en livsførsel der kroppsbygging, anabole steroider og voldelige dataspill som World of Warcraft og Modern Warfare 2 er ingredienser.

Han har brukt musikk og flere ukentlige gåturer/treningsøkter til å, som han kaller det; motivere seg selv og holde moralen oppe mens han jobbet for å utføre sitt oppdrag. Mange års målbevisst og systematisk arbeid i det skjulte signaliserer en meget spesiell viljestyrke.

Bruddstykker av historie, vitenskap, religion, politikk, militærstrategi og statistikk brukes på en måte som viser at man nok har lest både det ene og det andre, men ikke nødvendigvis har forstått noe av det mest grunnleggende, og ender med katastrofale konklusjoner.

Kanskje har han lav evne til å ta til seg begrunnede motforestillinger eller adlyde (autoritære) grensesettere?

Fiksjon eller virkelighet?

Andrew Berwick/Anders Behring Breivik kaller seg Justiciar Knight Commander for Knights Templar Europa. Han hevder å være en av flere ledere i The National and pan-European Patriotic Resistance Movement. Tiden vil vise om bevegelsen eksisterer fysisk eller om dette er noe som bare eksisterer inne i hodet på forfatteren.

Andrew Berwick/ Andreas Behring Breivik i Commander-uniform. Faksimile manifest.

De ulike gradene og bestemmelser om blant annet kommandoforhold, klesdrakt og utrustning blir detaljert omtalt i manifestet.

Selv omtaler han seg i dagbokdelen som «Justiciary Knight».

På et bilde i manifestet og PR-videoen på Youtube er Anders Behring Breivik ikledd en uniform med gradsdistinksjonen Justiciary Knight Commander (JKC).

En JKC må, ifølge manualen, være en person som er til å stole på. Vedkommende leder en celle (en gruppe) som arbeider for å nå et felles mål, men kan også opptre som en enmannscelle.

Ifølge manifestet befinner vi oss i dag i fase 1. Den varer fra år 1999 til år 2030.

I denne fasen beskrives målene å være sjokkangrep og henrettelse av kategori A, B og C forrædere. Dette beskrives som multikulturalister, kulturelle marxister, suicidale humanister og globale kapitalister.

Et annet mål i denne fasen er å skape gunstige forhold for rekruttering.

Manifestet er også en oppfordring til å slutte seg til kampen han opplever han fører an i.

En del av manifestet inneholder også en blanding av dagbok og instruksjoner hvor han beskriver hvordan han selv har gått frem, prøvet, feilet og lyktes (lyktes i forhold til hans forutsetning). Han gir også tips til andre som ønsker å gjøre lignende terroranslag. Selv beskriver han fra dag til dag de siste 80 dagene med bombelaging. «Hadde jeg visst det jeg vet i dag, kunne jeg utført dette på 30 dager», forteller han.

Han skriver fra oktober 2010 at det er bestemt at han skulle utføre en aksjon høsten 2011, men skriver ikke hvem som har bestemt det. Flere steder i manifestet skriver han om fordelene ved å jobbe alene. Man slipper å kommunisere med andre pr e-post eller mobiltelefon, og kan dermed unngå å bli fanget opp av overvåkere. På slutten i manifestet kommer han også med en konklusjon om at vil du ha noe gjort så er det best å gjøre det selv.

Omfattende og målrettet

Dagbokdelen er i starten kun sporadisk og med vage tidsangivelser (måned og år). Dette kan muligens være skrevet i ettertid. Senere blir notatene jevnligere. På slutten er det daglig.

De første årene etter 2002 brukte han på å skaffe seg økonomisk handlekraft og på å lese/studere. Han drev firma og tjente gode penger. For ham var pengene grunnlaget for hva som skulle skje senere.

De siste årene er ulike operative faser for å blant annet skaffe seg våpen og utstyr samt et troverdig skalkeskjul for å skaffe seg store mengder kjemikalier/ingredienser til å lage en bombe.

Berwick/Breivik gir også blant annet omfattende bakgrunnsinformasjon som han mener kan være nyttig for å etablere en bedrift innen gruvedrift/mineralutvinning, med lovlig tilgang til sprengstoff, eller en liten gård med lovlig tilgang til kunstgjødsel.

– Han har fortalt at han dro til Utøya for å gi Ap et varsel om at dommedag kunne komme hvis partiet ikke endret sin politikk. Han ville ramme Ap og rekrutteringen hardest mulig. Han kaller Ap-folk for marxister, sier hans forsvarer Geir Lippestad. (VG).


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer:

Mer om gjerningsmannen.

Førsteamanuensis Lars Gule i Aftenposten: Han var ikke nazist.

Førsteamanuensis Pål Foss i Dagbladet: Enten har han klippet og limt, eller så har han samarbeidet med noen.

VL: 18 ofre kjemper fortsatt for livet.

DN: Psykiatrikern Ulf Åsgård: «Manifestet visar att personen har tydliga tvångsmessiga drag.»

DN: Frimurerforsker Andreas Önnerfors: Tydelig likhet med Ku Klux Klan.

Expressen: Åsikterna identiska med SDs.

VL: Ekstreme mørkeblå sjokk.

I salaten

Det er agurktid, og statsminister Jens Stoltenberg ser ut til å ligge i salaten.

VGs sak om båtgaven i forbindelse med statsministerens 50-årsdag er en avissak mest basert på Jens Stoltenbergs egne tidligere uttalelser om registrering av statsråders gaver.

Faksimile VG.

Strengt tatt kunne både statsministeren og statsrådene ha unnlatt å registrere sine gaver i dette registeret.

Stortinget har vedtatt at kun stortingsrepresentanter skal ha plikt til å registrere sine økonomiske interesser (herunder enkelte gaver). Stortinget selv skriver på sine nettsider: «Regjeringsmedlemmene har også mulighet til å bli inkludert i registeret, men dette er frivillig

Når statsminister Jens Stoltenberg allikevel har valgt å frivillig la seg registrere, gjelder imidlertid bestemmelsene om hva som skal registreres fullt ut også for ham.

Som regel er politikere (fra alle partier) vant til å slippe unna med ullen og diffus tale i media. Jens Stoltenberg var kanskje ullen og diffus da han meldte inn «diverse gaver» uten å spesifisere nærmere hva, fra hvem og til hvilken verdi i stortingsregisteret. Mediasaken fokuserer på disse momentene, men faktisk har ikke Stortinget vedtatt at politikerne skal spesifisere det veldig heller.

Leser man litt i registeret er det mange politikere (fra alle partier) som er like diffuse som Jens i innrapporteringen av «diverse gaver». Og slik har politikerne selv enstemmig bestemt at de vil ha det.

I det gjeldende reglementet, senest endret 10. mars 2011, heter det:

Ǥ 11.

Gave eller annen økonomisk fordel, verd mer enn 2 000 kroner, mottatt fra innenlandsk eller utenlandsk giver, når gaven/fordelen har tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant. Giverens navn, fordelens art og tidspunktet for ytelsen oppgis.»

Politikerne har altså ikke bestemt at for eksempel statsminister Jens Stoltenberg, eller for den saks skyld en hvilken som helst stortingsrepresentant, må opplyse om de har mottatt en båt i sin 50-årsdag.

Kun hvis de mottar gaven «i tilknytning til sin virksomhet som representant» er de pliktige til å registrere den. Og da er det tilstrekkelig å opplyse hvem som ga den, hva det var og når de fikk den. Verdien på sine gaver har ikke politikerne spesifisert at offentligheten skal få vite.

Når det er nevnt: Politikere lever av å selge tillit.

De har full mulighet til å alltid være åpne og helt redelige om sine egne interesser, selv om de bokstavtolket ikke har vedtatt at de skal ha noen formell plikt til det.

[polldaddy poll=5256274]

Mer om politikere og gaver:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

Nedprioriterer lovbrudd mot private

Det såkalte prioriteringsdirektivet, som VG har fått tak i, lister opp en rekke sakstyper hvor politiet oppfordres til å henlegge sakene av kapasitetshensyn.

Felles for mange av de sakstypene politiet ikke vil prioritere å etterforske er at de gjennomgående gjelder forbrytelser mot private. Å stikke fra regninger fra bensinstasjoner, hoteller, restauranter og drosjer, mindre bedragerier mot finansinstitusjoner, mindre bedragerier ved kjøp/salg over internett samt mislighold av leasing/leieavtaler er saker som raskt kan strykes fra listen over saker politiet skal etterforske.

Faksimile VG.


Riktignok er det også nevnt sakstyper der staten blir snytt, som tollovertredelser med mindre og ikke gjentatt innførsel, men hovedinntrykket er at det er mindre politisak om man begår tyveri fra private enn fra staten, politiets egen arbeidsgiver.

Et interessant aspekt ved politidistriktenes (hemmelige) lister over saker de de facto anbefaler å henlegge med begrunnelse i manglende kapasitet, er at politiet med dette ikke bare utøver politikk, men også skaper den.

Burde det ikke være politikernes oppgave å rangere hvilke typer forbrytelser politiet eventuelt kan henlegge ved ressursmangel?

Kanskje kommer politikerne til den konklusjon at en rekke sakstyper kan overføres fra politiets bord til andre instanser?

Skal for eksempel private bedrifter innen servicenæringen få opprette egne registre over personer de mener/tror er involvert i diverse lovbrudd, og skal de få lov til å bøtelegge, utelukke, svarteliste eller på andre måter straffe disse?

Svaret på spørsmålet er nok at politikerne ikke ønsker privat rettshåndhevelse. Og spør man politiet så svarer nok også de offisielt at de er motstandere av privat rettshåndhevelse.

Imidlertid foregår det. Strengt tatt kjenner nok også politiet til det, men det prioriteres ikke å reagere mot det.

Når politiet stadig nedprioriterer lovbrudd mot private, vil de økonomiske interessene jobbe for alternative måter å ivareta interessene til de som lider tap. Og politikerne vil etterhvert ikke ha annet valg enn å akseptere private ordninger som presser seg frem, delvis på grunn av politiets nedprioritering av å forfølge lovbryterne og delvis på grunn av de private interessenes egne økonomiske interesser.

Dermed skapes ny politikk. Av politiet.

Siden politikerne (regjeringen pluss de lovgivende og bevilgende i stortinget) må forventes å være kjent med politiets prioriteringer, skapes politikken med politikernes stilltiende aksept. I det minste burde stortingspolitikerne kunne forstå at summen av arbeidsoppgaver som politikerne pålegger politiet ved lover ikke samsvarer med ressursene de samme politikerne i stortinget bevilger.

Forøvrig er det gjerne en del tidligere politifolk som jobber som privat politi.

De som i politiet henlegger saker i henhold til politiets prioriteringsliste kan få høyere lønn når de senere jobber for private selskaper og bransjeforeninger med å nettopp etterforske og forebygge samme type saker.

Mer om:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank
Mer:

TV2: Disse lovbruddene nedprioriteres av politiet.

VG: Synes 100 000 var i meste laget.

Ofres for medieoppslag

Pasientskjebnene som formidles i VGs serie burde ikke overraske politikerne, uansett parti. De har alle vært med på å lage systemet slik. (Oppdatert: Siv Jensens parti også.)

Mens de som varsler om feil innen et kvalitetsstyrt system som oljesektoren blir sett på som dyktige og lojale folk som gjør jobben sin, blir inntrykket lett motsatt når det gjelder et politisk styrt system som offentlig forvaltning. De som sier fra om feil og lovbrudd blir fremstilt som illojale. Ansatte eller politikere skal helst ikke stilles til ansvar for feil og lovbrudd i forvaltningen. Da teller hensyn til kolleger, fagforeninger og parti høyere enn innbyggernes rettigheter og krav til forsvarlig drift.

Mer:


Selv det mest høylytte opposisjonspartiet har unnlatt å prioritere innføring og gjennomføring av systematisk uavhengig kontroll, tilsyn og represalier mot forvaltningens brudd på innbyggeres lovfestede rettigheter. Målet er jo å selv få makt til å fraskrive seg ansvaret og peke på underordnede og at andre har skylda. Helsedirektør Lars E. Hanssen innrømmer at dagens sanksjoner ikke holder.

Det er imidlertid politikerne som vil ha systemet slik som burde stilles til ansvar, ikke den enkelte lege eller sykepleier.

Når politikernes vedtatte system lar en kirurg jobbe 100 timers arbeidsuke i to måneder vil de måtte ha kalkulert med at resultatet kan bli feilbehandlinger og noen ofre, men det er mindre viktig enn at de samme politikerne kan stille til valg med løsningen på å unngå ventelister eller vise til at mens jeg har hatt makt har ventelistene gått ned.

Faksimile VG.

Når politikere uttrykker at de er overrasket, sjokkert eller plutselig har funnet løsningen for å unngå slike hendelser (eller slike enkeltoppslag) er det grunn til å spørre seg: Hvorfor har du ikke gjort noe med dette tidligere?

Det er ikke noen unnskyldning at du som politiker ikke har visst det når du selv og dine kolleger, uansett parti, har medvirket til at det ikke skal vites, kontrolleres, ansvarliggjøres eller straffes tilstrekkelig.

(Oppdatert 2. juni: Transport-topp: Yrkessjåfører ville mistet lappen om de jobbet like mye som slike kirurger. VG.)

Norske politikere er veldig mediestyrte.

Hva de prioriterer og hvordan de jobber blir i stor grad påvirket av hva de vet eller forventer at media vil gi dem et positivt oppslag på.

I et land der politikeres dyktighet måles i hva tilfeldig spurte med overfladisk kunnskap og ukjent grad av interesse synes om innsatsen (popularitetsbarometer) eller i form av antall medieoppslag de har levert for partiet sitt, er det ikke til å undres over at politikere kappes om å få oppslag der de assosieres med positive saker og vinnere, mens de skygger unna oppslag de tror blir for teknisk eller for lite individfokusert til at velgerne deres forstår at det er viktig.

Eller politikerne forstår ikke selv hva som er viktigst fordi seleksjonen av politikere favoriserer trynefaktor, medietekke og neglisjerer evne til å forstå «tekniske ting» som velgerne ikke nødvendigvis forstår eller individuelt er opptatt av.

Folk flest er ikke opptatt av om systemet kan ramme en annens enkeltskjebne. Folk flest er opptatt av om de selv får rett behandling, og får de det er de fornøyd med systemet.

Selv om fem dør hver dag som følge av legefeil, så gikk det jo bra med de aller, aller fleste.

Politikere som tenker som folk flest vil være for lite opptatt av å jobbe seriøst med systemer som sikrer kvalitet i tjenestene, ivaretakelse av lovfestede pasientrettigheter og kraftige represalier mot de som har ansvaret for at pasienter utsettes for feilbehandling og rettighetsbrudd.

Et tilsvarende systematisk fokus kan etterlyses også i andre møter mellom innbygger og forvaltning der innbyggerne har lovfestede rettigheter og forvaltningen har makt til å ha rett uansett om de mangler kompetanse.

Lovbrudd og feil blir uansett som oftest ikke avdekket. I tilfelle måtte det være ved tilfeldigheter eller en og annen standhaftig innbygger som ofrer tid på å få politikere (systemeierne) til å forstå og endre sitt system.

For hver stortingsrepresentant og hvert regjeringsmedlem som har sin posisjon på bakgrunn av at folket har stemt ved valg, er det omtrent tilsvarende mange rådgivere i partienes offentlig finansierte stortingsgrupper samt i regjeringskontorene som har langt mer innflytelse over hva som prioriteres, menes og kommuniseres. Hvis rådgiverne ikke synes det er verdt å prioritere «vanskelige og tekniske saker» som systemkontroll, reellt uavhengig og tilstrekkelig kontroll og klagebehandling samt ansvarliggjøring av de med avgjørelsesmyndighet i forvaltningen så mener politikerne deres det også. «Javel, rådgiver» er nok mer brukt av folkevalgte enn «javel, velger».

Mer: Glattere politikere.

Rådgiveren er på sin side igjen gjerne rekruttert fra partiorganisasjonen og har et nettverk som kan støtte eller la være å støtte den enkelte lydige eller ulydige folkevalgte i neste nominasjonskamp som er en partiintern affære der velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som får lov til å stille på «sikre plasser».

Slik belønnes politikere med lavere dømmekraft og som skygger unna sitt eget ansvar, ved å overlate strategiske valg til folk som aldri er valgt av folket, men lønnet av innbyggernes penger for å skape og utøve politikken.

I Norge har flere som ikke er folkevalgte, som aldri stilles til ansvar overfor velgerne og som ikke kan avsettes dersom de ikke overholder rettigheter innbyggerne har i møte med forvaltningen, fått makt til å hindre eller sabotere effektiv håndhevelse av innbyggeres rettigheter.

Ansatte i forvaltningen med ansvar i den enkelte sak eller overordnet beskyttes bak en politisk bestemt ansvarspulverisering. Den som lettest kan stilles til ansvar, er den ene personen som media eller partirådgivere velger å fremstille i media som den ansvarlige.

Dersom de selv vet at det er flere ansvarlige, og at det involverer en rekke politikere som har bestemt at systemet skal være slik, er det uredelig journalistikk og uredelig politikk.

… men de vet kanskje ikke bedre?

[polldaddy poll=3949393]

Mer om politisk vedtatte grunnlag for systematiske rettighetsbrudd:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Mann (70) døde etter datatrøbbel på sykehus. Legen fikk ikke sjekket pasientjournalen.

VG: Per Arne Olsen: -Situasjonen er ute av kontroll. VG: Sykehus overså hundrevis av røntgensvar. Fylkeslegen ble varslet via bekymringsmelding. VG: Dødssyke Peters siste ønske: -Hør på meg! La meg dø med fred i sinnet! VG: Irene Pettersen, fotballkeeper for Alta i kvinnenes førstedivisjon operert i feil kne. VG: OUS-direktør Siri Hatlen trekker seg. -Veldig vemodig. VG: Mange pasienter snytes for informasjon. VG: Slakter Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i ny undersøkelse. VL: Storberget slår Stoltenberg i popularitet. VG: 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares.

Det andre ikke vet

Makt gjør noe med enkelte mennesker. Mennesker som ellers er både fornuftige, empatiske, folkelige, uhøytidelige og åpne kan endre seg når de får makt eller når de ser utsikter til å oppnå enda høyere maktposisjoner. Mange har nok slike erfaringer fra både arbeidsliv og organisasjonsarbeid.

Dette tror jeg ikke utelukkende har noe med hvor de kommer fra, hvor de jobber, hvilket parti menneskene tilhører og så videre. De finnes nok i alle partier, om vi skal holde oss i partiverdenen.

Faksimile VG.

Allikevel tror jeg miljøet de vanker i kan påvirke de latente, iboende dårlige egenskapene. Eller er det egentlig i det hele tatt dårlige egenskaper å være så egoistisk og målbevisst at man utnytter andres passivitet, godtroenhet eller tillit til å nå egne mål og oppnå mer makt eller få beholde den makt man har?

Svaret på det spørsmålet vil variere, avhengig av hvem du spør. Avhengig av i hvilke miljøer du spør.

  • Noen dyrker selvfremmelse og selvrealisering, koste hva det koste vil. Mottoet kan være: «Det andre ikke vet at du gjør, har de ikke vondt av.» Begrensningen ligger ikke i egne etiske og  moralske verdier og indre bremser som sier at galt er galt uansett.  Begrensningen ligger i at det er helt greit bare så lenge andre ikke får vite det. Slike kan komme til å holde ting skjult så lenge det gavner deres egne maktambisjoner, men sparke den anklagede ut i ytterste mørke som en persona non grata når det de har skjult kommer frem i offentligheten, i frykt for at media kan skade deres egne ambisjoner.

  • Andre følger dydige idealer om å alltid ta hensyn til sin neste, forsake egne snevre interesser og være oppofrende i forhold til sine omgivelser, familie, arbeidsgiver, organisasjonsvenner og andre man omgås og kanskje har fått tillit fra. Selv om man har anledning til å gjøre noe som en selv kan nyte godt av på bekostning av andre, noe som ingen ser ut til å få vite, har de etiske og moralske verdier som bremser og overstyrer egoismen.

Derfor tror jeg ikke det er helt tilfeldig at man finner en større andel snille og oppofrende mennesker i for eksempel Frelsesarmeen enn i en bevegelse hvor egoismen er blitt dyrket nærmest som en gud. Enhver har ansvar for seg selv, men ikke lenger enn sin egen nesetipp, for der tar staten over ansvaret. Og staten gjør aldri nok for å hjelpe de andre, eller en selv. Kanskje er veistandarden der en selv kjører viktigere enn støtteundervisning på skolen også, hvis ens egne barn ikke har leseproblemer, men man har en dyr bil?

Hvis media oppleves som at de i større grad skriver om negative trekk forbundet med noen i et enkelt parti enn i andre partier, så kan dette skyldes flere ting:

  • Tilfeldigheter.
  • Personforfølgelse.
  • Media har slagside.
  • Det er større forekomst av slike saker i det miljøet.
  • Eller en kombinasjon av flere av disse.

Et eksempel for å illustrere:

Frelsesarmeen har over 1500 ansatte og over 8 000 medarbeidere i Norge når soldater og tilhørige regnes med. Fremskrittspartiet har ca 1600 folkevalgte.

Selv om Frelsesarmeens folk stadig omgås personer som kan være i tilstander der de er lette å utnytte, så virker det som om det er en himmelropende forskjell på antall saker med etiske brudd der i forhold til i partiet FrP.

Kan dette skyldes utelukkende at media forfølger FrP-ere, mens Frelsesarmeen går fri, eller kan det ha noe å gjøre med at det er ulikt verdigrunnlag og ulikt etisk og moralsk nivå i disse miljøene?

Media oppfordres til å se på også andre partier for å om mulig belyse dette.

Mer om etikk:

Mer om politikere:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: FrP utsetter intern gransking av partitoppers overholdelse av interne etiske retningslinjer til etter valget.

VG: Internt granskingsutvalg skal granske FrPs behandling. VG: Null oversikt over sex-anklager i FrP. VL: Seks av ti velgere mener FrP-ledelsen håndterte Birkedal-saken dårlig. 32 prosent av Frps velgere mener egen partiledelse håndterte det dårlig. 12 prosent mener de håndterte det bra. VG: FrP-politiker trekker seg i protest mot ledelsens dårlige håndtering av Birkedal-saken. VG: FrP-toppene flykter fra bråket. VG: FrP-politiker vurderer å anmelde jentene.

 

Når partiet fossror

To episoder der politikere har uttalt seg til offentligheten via sin Facebookprofil har fått mediasøkelys nylig. Begge episodene er i media blitt fremstilt som rasistiske, men ingen av de som har fremsatt angivelig rasistiske uttalelser offentlig blir kastet ut av sine partier.

Dog  takler partiene Høyre og Arbeiderpartiet dette helt forskjellig.

– – – – –

Og begge takler det helt forskjellig fra partiet FrP som i følge et raskt søk har kastet ut representanter både fordi de forteller om mer ledende partikolleger som mobber og fordi de lovlig benytter ytringsfriheten.

Siv Gørbitz, Bergen, ble kastet ut av FrP fordi hun varslet om seksuell trakassering fra partikolleger. Og det å ytre uenighet med partifeller i høyere posisjon i media er utkastelsesgrunn i Fremskrittspartiet.

Og, i en annen sak, for angivelig rasisme. Politiet karakteriserte imidlertid ikke saken som rasisme, men det gjorde altså FrP. … (eller ble Ole Elling Aarvik også i realiteten kastet ut fordi han ytret seg kritisk i media om egen lokallagsleder, Anita Gilde, som ble betegnet som en rød og svak leder?) (NRK).

Noen finner det kanskje merkelig at FrP opererer med en definisjon av grov rasisme når de ønsker å kaste ut et  medlem, men en helt annen definisjon når andre i partiet uttaler seg tilsvarende eller beskylder FrP for rasisme. Jeg tror dette har noe å gjøre med om man diagnostiseres som med eller mot ledelsen: Lojal eller autonom.

Forøvrig: Heller ikke FrP vil innrømme at de ekskluderer. De utkastede medlemmene karakteriseres som «aktivt utmeldt». En språklig omskriving av å være uenig med noen høyere oppe i partiapparatet.

– – – – –

Ledelsen i Høyre var raskt ute med å ta fullstendig avstand fra uttalelsene deres varaordfører i Aure, Rita Ormbostad, kom med om det norske bidraget til Eurovisjonens sangkonkurranse, Melodi Grand Prix. Varaordføreren selv gikk også ut med en unnskyldning. Partiet sentralt har imidlertid, i alle fall ikke synlig for oss utenforstående, lagt seg bort i hvordan partiet lokalt takler saken. Lokalpolitikeren, som forøvrig startet eget parti i 2003, Omegaaksjonen, meldte overgang til Høyre først i 2007. Dette fordi, som hun uttalte til Tidens Krav:

«– Etter fire år i politikken i Aure ser eg at det er Høgre eg oftast er enig med og samarbeider med. Dei har også støtta meg, og hjelpt meg utan å stille krav om å få noko tilbake. Dei tenker likt med meg i mange samanhengar.»

Nå vel. Det var det med å tenke likt da.

-Gi meg heller samer … skrev Høyres varaordfører, på Facebook.

Over til en sametingsrepresentant for AP.

 

Faksimile NRK.

Arbeiderpartiet hadde en episode med sin sametingsrepresentant, Anders Mathisen, som skrev på Facebook at Holocaust var udokumentert løgn.

AP valgte å prøve å vri saken over på formaliteter. Samtidig som partisekretærene  i kraftige ordelag stemplet sin partikollegas utspill som totalt uakseptabelt i  AP, partisekretær Raymond Johansen karakteriserte sin partikollegas utspill som nazi-inspirert visvas, hevdet de i ulike medier at vedkommende ikke var medlem i AP, og faktisk ikke hadde betalt sin kontingent på mange år.

Først uttalte imidlertid partisekretær Raymond Johansen at han oppfordret partikollega Mathisen til å melde seg ut av AP. Samme dag meldte NRK at den samme Anders Mathisen også er styremedlem i et AP-lag i Oslo.

Faksimile NRK.

Og dagen etter kom ulike personer i AP med ganske ulike versjoner av en historie om at deres representant på formalistisk vis kan sies å ikke være medlem i AP. Dermed slapp liksom partiet glatt unna å foreta seg noe.

Han hadde ikke betalt kontingent på mange år, fortalte APs gruppesekretær Willy Ørnebakk til media. Den historien skulle liksom distansere den nazi-inspirerte partirepresentanten fra Arbeiderpartiet?

Faksimile VG.

Han hadde ikke betalt på flere år fortalte AP til andre media, samtidig som assisterende partisekretær Odd Erik Stende informerte om at: «– Kontingenten hans var gyldig frem til høsten 2010, men siden har ikke Mathisen fornyet sitt medlemskap i Arbeiderpartiet.»

Faksimile Nordlys.

«Ikke betalt på mange år» var egentlig en kreativ omskriving av det faktum at det er kun et par måneder siden han unnlot å fornye sitt AP-medlemskap. Er det fortsatt slik at journalister ikke stiller spørsmål, men blindt gjengir slikt når partisekretærene forteller dem sannheten, formidlet via en eller annen journalist?

Og fremdeles er den, i følge APs egne, nazi-inspirerte AP-representanten, som altså ikke er AP-medlem og angivelig ikke har betalt kontingent på mange år (?), styremedlem i et AP-lag tilknyttet Oslo AP! Nå er det riktignok noen som har utvist mer kreativitet når de regner medlemmer og hva som er «å ha betalt kontingent», men selv Jonas Gahr Støre (som er styremedlem i Oslo AP) får problemer med å på en troverdig måte forklare hvordan dette henger sammen.

Frykten for å få medieoppslag om at de har ekskludert en representant som angivelig er totalt uenig med APs verdigrunnlag får Jonas Gahr Støre og hans kolleger til å fremstå som patetiske formalister med et reelt forklaringsproblem omkring formalismens utslag.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Holocaust-fornekter ikke AP-medlem.

Det politikerne ikke vil fortelle deg

Etter snart 20 år med løfter om enerom fra ulike politiske flertall, viser tall Aftenposten har innhentet at det fremdeles er mange som ikke får det. Det er slik fordi politikere heller vil ha det slik enn å miste makt fra lokalpolitikere og kommuneadministrasjon til innbyggere med rettigheter.

Mer: Eldre orker ikke nedverdigelse – tar sine liv.

I den grad man kan stole på innrapporterte tall fra kommunene selv til Statistisk sentralbyrås KOSTRA, er det 2500, eller 6,3 prosent av sykehjemsbeboerne som mangler enerom. (Det er et beklagelig faktum at enkelte kommuner jukser med rapportering av enkelte opplysninger for å fremstille situasjonen i egen kommune bedre enn de i virkeligheten har klart å stelle det til. Det kan også illustreres ved at i offisielle rapporter har mange kommuner rapportert at de ikke har ventelister, mens de i realiteten har manipulert informasjonen for å fremstå ufortjent bedre.)

Faksimile TV2.

Hvorfor er det fremdeles ikke enerom til alle som ønsker det, hvis det har vært et mål for ulike rikspolitiske flertall under de siste ni helseministrene å skaffe enerom til alle som vil ha?

Hovedårsaken kan være politikerne selv, men trolig vil de ikke fortelle det, selv de som eventuelt har evne til å innse at deres ønske om politisk prioriteringsmakt lokalt er proppen i systemet.

Dersom det hadde vært innført lovfestede rettigheter for pleietrengende til å få plass på enerom, og tilstrekkelige sanksjoner overfor den myndigheten (kommunen) som ikke innfrir rettighetene, ville det vært en automatikk i at de som trenger ytelsen fikk den. Kommunen hadde i alle fall ikke hatt noe å spare på å neglisjere pleietrengendes behov og rettigheter for å bruke de frigjorte midlene på ting de prioriterer. Kroner spart på å ikke innfri ønsker om enerom kan bli mange små summer å bruke på lokale tiltak, med bilde av en smilende og stolt ordfører i lokalavisa.

Slik (lovfestede rettigheter til innbyggerne og straff/sanksjoner overfor kommuner) er det ikke. Kommunene velger om de vil gi pleie. De definerer for eksempel om en person er pleietrengende og står i sykehjemskø, eller om sykehjemskøen ikke eksisterer, hvilken pleie som er tilstrekkelig for å dekke det de definerer som behovet og hvordan de vil gi den pleien.

Dersom noen lokalpolitikere ser mulighet til å bruke skattepenger på ordførerens eller andre politikeres  private kjepphester, kanskje ikke-lovpålagte oppgaver som de i utgangspunktet ikke har midler til å realisere uten å ta en liten bit fra sektorene pleie og skole der det meste av kommunens utgifter ligger, så kan man ikke se bort i fra at nettopp det skjer.

Samtidig som politikere på riksplan vedtar mål om verdighet i pleien, enerom til alle som ønsker det, og bevilger penger til kommunene, så har kommunene (lokalpolitikerne) makt til å prioritere selv. Det er heller ikke umulig for i overkant kreative lokalpolitikere eller rådmenn som ønsker det å flytte kostnader fra ikke- lovpålagte områder over til å bli dekket av for eksempel øremerkede midler til pleie. Slik kan det på papiret og i KOSTRA-tall man argumenterer med, virke som om kommunen prioriterer pleie høyere enn de faktiske realiteter. Vanlig årsrevisjon og kontroll overfor kommunene er ikke dimensjonert for å avdekke slike former for kreativ regnskapsføring.

I festtaler kan dette bli kalt kommunalt selvstyre eller lokaldemokrati. For de som rammes blir det kommunale selvstyret heller lokalpolitikeres maktmisbruk overfor de som sitter med udekkede pleiebehov.

Mer: «Narvestad-kommuner».

Den korte løsningen på problemet er å frata lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen makten som kan misbrukes. Hvis pleietrengende Olga er utstyrt med lovfestede rettigheter som innebærer (også) økonomisk straff overfor kommuner som ikke innfrir rettighetene, vil man ha et virkemiddel som gjør det mindre økonomisk interessant for lokalpolitikere og kommuner å stadig nedprioritere noen av de pleietrengende som klager minst.

Så lenge kommunene har makt til å omprioritere mellom ulike statlige mål og egne ønsker, eller bedrive kreativ regnskapsføring over egen ressursbruk, bør man ikke bli forundret over at noen av de som er mest avhengige av kommunens tjenester blir de lidende.

Selv om noen skulle finne på å grave i tallene og skrive om realitetene, at 2500 mangler enerom på sykehjem, så er det de 2500 sykehjemsbeboerne som bærer «straffen», og ikke kommunene. Og som ris bak speilet har lokalpolitikere og kommuneadministrasjon trusselen om at uten å pakke to på samme rom, måtte den ene vente på plass, til en med plass dør og frigjør en plass.

I Norge er det 430 kommuner. Noen har flaks med hvilken kommune de bor i. Noen er så ressurssterke og fri at de kan flytte til kommuner med bedre tilbud («kommunale velferdsflyktninger»). Landsdekkende like rettigheter, med tilhørende sanksjoner, ville gjort slutt på kommunalt selvstyre/ kommunalt vanstyre, men prisen å betale for det er altså at lokalpolitikere må miste noe makt. Og den prisen synes politikerne er for høy.

[polldaddy poll=4113812]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Kløver i møkkadyngen

Senterpartiet forsøker seg med en ny versjon av logoen sin for å signalisere fornyelse. (Oppdatert: Den nye logoen har de funnet på nettet.)

  • (Oppdatert 8. desember: Sentralstyret i SP har jo vedtatt at det er en kløver og deres nye logo, så da må ekspertise og media bare holde kjeft! VG: Senterpartiet nekter å innrømme kløver-tabbe.
  • Oppdatert 9. desember: Ny dag, og nye meninger. VG: SP trekker tabbe-kløveren.)

Platecover fra Malvela.

I 2002 ble samme bilde brukt på et spansk platecover «Que o pano non me namora» av Malvela. Slikt signaliserer juks og amatørskap og er ingen fornyelse, men det samme gamle Senterpartiet.

Alle partilag er pålagt å bruke den nye logoen fra 6. desember, i følge Senterpartiets egne nettsider.

«I den forbindelse ber vi om at alle medier, radio, tv og andre innenfor pressen bytter ut logoen de i dag har liggende med den nye logoen», skriver Senterpartiet også på sin nettside.

Ja, tenk hvor rart det hadde hørtes ut om radio skulle bruke feil logo!

Hvis det er så viktig for partiet å få tatt i bruk den nye logen i andre medier straks, er det egentlig litt festlig å registrere at partiet ikke er like nøye på det overfor seg selv.

Utsnitt fra Senterpartiet.no

I saken som ligger over meldingen om skifte av logo, benytter partiet selv den gamle i en sak der hele landet kveles av SP-kløver.

Og øverst troner partileder Liv Signe Navarsete.

Ikke med noen ulovlig og uoppgitt dyr gave fra eksterne denne gangen, men  med et utdatert smykke rundt halsen. Et som ikke signaliserer fornyelse.

Den gamle SP-logoen.

– – –

Mer om politikere:

Senterpartiet har ikke uten grunn fått et tilnavn som hestehandlere. Lederen i Senterpartikvinnene, tidligere stortingsrepresentant og fylkesleder, nå foreslått listetopp i Oslo foran neste valg, Margaret Eide Hillestad, uttalte nylig at politikere som ikke kan ri to hester samtidig ikke har noe i manesjen å gjøre (VG). Selv ved fri assosiasjon er altså sirkus og lureri det mest nærliggende ledende SP-politikere sammenligner sin egen rolle med.

I den forbindelse låner jeg et sitat fra bloggen til Erlend Sand om idealister og hestehandlere:

«For hestehandlerne – de som har sin politiske oppvekst i kommunestyrer, tett samarbeidende med særinteressepartiet Senterpartiet, betyr idealer lite. For de er det viktigst med kortsiktige lett synlige taktiske gevinster. De er som reven, de vil minst ha to nødutganger …»

Selv om SP har skaffet seg ny logo er det fortsatt de samme lite tillitvekkende hestehandlerne som er bak. Stemmegiving, kontrakter og forfremmelser er til salgs mot riktig pris. Og som regel har det gått greit å skjule avtalene, i alle fall lokalt. Valget av kløver kan passe godt for partiet, da kløveren som kjent vokser godt på møkkadyngen.

"Same shit - new wrapping".

Samtidig symboliserer partisymbolet firkløveren en overtro.

For Senterpartiets del er det fristende å si at de har hatt en overtro på politisk lureri og skjulte avtaler som ikke tåler dagens lys. En partikultur som det nok har vært lettere å holde skjult for de mange Senterpartiordførerne lokalt enn på riksplan, der riksmedia praktiserer offentlig innsynsrett og graver i møkkadyngen.

I tillegg kommer at for statlig virksomhet (inklusive departementer) er det den kompetente Riksrevisjonen som kontrollerer om offentlige midler brukes slik det er forutsatt.

I kommunene velger lokalpolitikerne selv om de vil kontrollere egen kommunes etterlevelse av lovkrav, rettigheter og andre bindinger.

Kanskje er det delvis derfor Senterpartiet er så besatte av å tviholde på en kommunestruktur der både SP-ordførere og andre lokalpolitikere kan skalte og valte med offentlige midler uten å frykte at de vil kontrollere seg selv?

Mer om kommuner:

«Same shit – new wrapping» er et gammelt uttrykk fra markedsføring. Det passer godt på det som skjuler seg bak den nye logoen.


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer om SP:

TV2: Finanstilsynet slakter Senterparti-regnskap.

(SP-folk har ulike meninger alt etter hvilke verv de forvalter. For sykehusnedleggelse når de selv har makt til å stemme, og mot når de er på betryggende avstand og kan kritisere navnløse andre. TV2.)

Mer om logo-saken:

VG: Kløveretende sau til topps i VGs leseravstemming om ny SP-logo.

TV2: Senterpartiet endrer utskjelt logo.

VL: Senterpartiet endrer utskjelt logo. VG: Botaniker: Senterpartiets nye logo er ikke en firkløver, men gauksyre. (Forøvrig ble dette påpekt av en leserkommentar til denne bloggen 21 timer før VGs oppslag.) TV2: Ny SP-logo er ikke en firkløver.

Da er saken klar

Flere tidligere stortingspolitikere har gjort sitt beste for å fremstille tidligere stortingspolitikere som noen som har vanskelig for å forstå ordninger de selv har vedtatt.  Ordninger som de hadde plikt til å  kontrollere, men valgt å ikke kontrollere særlig. Dermed har de kunnet nyte godt av  en institusjonalisert uvitenhet: Hverken politikerne som hadde vedtatt ordningen, de som administrerte ordningen på deres vegne eller eks-politikerne som kunne nyte godt av ordningen forsto at ordningen kunne utnyttes eller at den ble misbrukt. Hvis man skal tro politikerne, og det mener politikerne vi skal.

Mer om stortingspensjon:

Tillit til systemet.

Slipper lettere unna.

Lover og regler er visst så mye verre å forholde seg til for de som har utformet og vedtatt lovene, enn hva de har vedtatt skal gjelde overfor andre.

Etter at Gro Harlem Brundtland igjen fikk sette journalister som stilte upassende spørsmål til selveste henne på plass, så det ut til at politikernes trumfkort, uvitenheten, kunne komme de tiltalte eks-kollegene tilgode i trygdesvindelsaken. … men så kom Torbjørn Jagland.

Den katatrofeerklærte eks-statsministeren som fikk skylda for å havarere AP-skuta da Gro mønstret av, skjønte visstnok at stortingspolitikernes pensjonssystem kunne utnyttes. Hvis selv Torbjørn Jagland skjønte noe, er det vel bortimot umulig for Magnus Stangeland og Anders Talleraas nå å hevde med troverdighet at de ikke skjønte det?

Jagland, en skjønner

Faksimile Nettavisen.

Bildet ledsaget artikkelen «Norge ikke lenger best i verden«.

Etter Gro kom Jagland, og da raste alt for mange politikere.

[polldaddy poll=4060339]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse for stortingspensjonistene. VG: Pensjonstiltalte på pinebenken frem til jul.

TV2, VG: Aktor krever seks måneder fengsel for  Talleraas og seksti dager for Stangeland.

TV2: Jagland: -Pensjonssystemet kunne utnyttes.

Eldre orker ikke nedverdigelse – tar sine liv

«Nesten 850 nordmenn over 65 år tok sitt eget liv i tiåret 1999-2008. De var handlekraftige og viljesterke. Da sykdom og funksjonstap rammet, tok de sitt liv.»

Det er avisen Vårt Land som melder dette. De har gravd i materien rundt den ferske doktordisputasen til cand. med. Ildri Kjølseth. Dette er informasjon med kraft. Det kan være politisk sprengstoff. Mye kraftigere og ikke minst viktigere enn en kunstig «orgasmevideo» som AUF vurderer for å fenge velgere, ifølge VG.

Kanskje også egnet til å blåse liv i et parti som Kristelig Folkeparti, som mangler blant annet en sak å fenge velgere med. Ulempen for «strategene» i KrF er at de må velge side, og ikke ri to hester, dersom de velger å satse sin fremtid som folkeparti i stedet for sekt på at verdighet og valgfrihet i livets høst er en viktig verdi.

Mer: Led oss inn i fristelse – et folkeparti.

 

Faksimile TV2.

Overlege Ildri Kjølseth har selv i et intervju med TV2 trukket frem at det å ha en garanti om sykehjemsplass den dagen man trenger det, kan hindre mange slike selvmord. Dette er mennesker som har vært vant til å ha kontroll med sine egne liv og ta valg selv. De hadde en mistro til helsevesenet som altså gjorde at selvmord var en bedre løsning enn nedverdigelsen å vente på noe usikkert.

«-Det kan ikke være slik at eldre nærmest må eksponeres på TV før de får innvilget sykehjemsplass», sa Kjølseth til TV2. Slik kan det oppfattes at det er i dag. Merkelig nok oppfatter store grupper velgere det som handlekraft og tillitvekkende at politikere med makt ikke gjør noe før media slår opp en og annen enkeltskjebne.

Jens Stoltenberg og AP, sammen med SV, liker ventelig ikke annen valgfrihet og sykehjemsrettighet enn den LO sponser. Høyre og FrP er pr i dag de som ligger best an til å vinne eierskap til denne saken, hvis de vil.

Jeg er ikke politiker, og har ikke noe ønske om å nedverdige meg til å bli det, fordi mange norske politikere i dag tilsynelatende frivillig fremstår som at de «prostituerer seg med ord» for å vinne velgere og ikke minst skjule eller tåkelegge hvordan de i sak etter sak er  med på en elitistisk dans hvor det gjelder å tilgodese diverse egne interesser foran de svakeste som har behov for pleie. Dette gjelder såvel kommunepolitikere, med ansvar for eldreomsorgen i sin kommune, som rikspolitikere, med ansvar for helsevesen, lovverk, rettigheter og organisering.

Allikevel ser jeg muligheten for å kaste meg inn i dette dersom politikerne ikke ordner opp nå. Jeg gir dere fire år, så «kommer jeg og tar dere». (Politikerpensjoner, partistøtte, prioriteringer, ansvarsfraskrivelse …)

Mer om politikere:

Tillit til systemet.

Noen går – politikerforakten består.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør.

[polldaddy poll=4113812]

Mer om:

«Narvestad-kommuner».

Offentlige etater har mye å lære.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert 20. november: Høyre størst, AP og FrP jevnstore i meningsmåling, VL, TV2. Jens Stoltenberg reagerer på målingen ved å kjøre samme plata om å «fortsette å ruste opp eldreomsorgen». Rettigheter er visst fremmedord i Stoltenbergs begrepsverden der penger til kommunene blir fremstilt som tilstrekkelig verktøy til opprusting av eldreomsorgen.

Mer om eldreomsorgen i kommunene:

VG: Virker som om samfunnet vil bli kvitt de eldre.

Mer om avdekkingen av velferdssvikten fra TV2:

TV2: Privat eldreomsorg er uønsket i Tromsø. TV2: 1. januar trer det regjeringen har kalt verdighetsgarantien i kraft her i landet. Ifølge denne nye forskriften skal alle eldre som bor på institusjon tilbys enerom. Likevel har 30 beboere i 3. etasje på Bjørgene sykehjem fått beskjed om at de 10. januar i år skal flyttes til andre sykehjem i byen, og at de må regne med å bo på dobbeltrom. TV2: Steinar (86) må drite og dusje etter skjema, har Oslo kommune bestemt. TV2: Stoltenberg varsler pensjonsendring for uføretrygdede. Urimelig dersom det blir mer lukrativt for uføretrygdede enn arbedstakere å bli alderspensjonist. TV2: Krigshelten Rakel (88) må fortsatt vente på omsorgsbolig. TV2: Mener hjemmebesøk kan redusere selvmord. TV2: Sjekk sykehjemskøen i din kommune. TV2: Disse kommunene har ingen sykehjemskø.

Vil vi få flere barn i fengsel?

Medieoppslag om barn som lever under barnevernets omsorg og begår alvorlig kriminalitet er ledsaget av ønsker og krav om at barnevernet må få flere og strengere tvangshjemler. Skal barnevernets myndighet utvides innen idømming og/eller iverksetting av frihetsberøvelse overfor barn , eller skal andre instanser overta «domsavsigelse» og straffegjennomføringen fra barnevernet?

Faksimile VG.

 

En annen side av debatten er å gjeninnføre ungdomsfengsler, som ble avskaffet i Norge i 1975. Ifølge sosiolog Sturla Falch hadde innsatte i ungdomsfengsler da 92 prosent tilbakefall.

Mer om fengsel: Lokker kriminelle til Norge.

Dette er ikke en uproblematisk debatt. La oss se på to aspekter: Først den kriminelle lavalder og til slutt kort om viljen til å straffe unge lovbrytere.

Faksimile DT

 

Den kriminelle lavalder.

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Det er stort flertall på Stortinget for å ikke ville senke denne akkurat nå, men hva er motstanden grunnet i, og vil den kunne endres om noen år? FrPs leder i justiskomiteen har foreslått tidligere i år å senke den til 13 eller 14 år (NRK), og partiet vil ifølge medieutspill trolig vedta en uttalelse om det på et landstyremøte senere i oktober.

Både av de som vil ha lavere og de som vil ha uendret kriminell lavalder brukes blant annet argumenter om hva de gjør i andre land. De som står på 15 år har gjerne argumentert med at de andre nordiske landene også har samme aldersgrense. Etter at Norge har brukt den argumentasjonen i sin lovbehandling, har Danmark senket sin lavalder.

Jeg lurer på om de som bruker slik argumentasjon har tenkt grundig gjennom konsekvensene av å la andre land lede utviklingen, og den iboende automatikken i at ulike aldersgrenser vil forsøkes harmonisert. For eksempel at kriminell lavalder (15), seksuell lavalder (16), alder for å få førerkort (16 moped, 18 bil), stemmerettsalder (18, prøveordning med 16) og alder for å få kjøpe diverse rusmidler (16 tobakk, 18 øl/vin, 20 sprit) vil bli forsøkt harmonisert med hverandre etter som nye lover står for behandling.

Senkes en aldersgrense, så kan flere følge etter om noen år, begrunnet i den som er senket.

Hvis de har normer og prinsipper som rettesnor, burde de heller flagge dem fremfor å vifte med hvilken aldersgrense et eller annet land har. Man kan finne eksempler på så mye. Og eksemplene kan endres av enkelthendelser.

I England og Wales er den kriminelle lavalder ti år. Det ble den etter at to tiåringer drepte en treåring i 1993. Kan et eventuelt barnedrap på VGs førsteside få en av verdens mest mediestyrte politikere (de norske stortingsrepresentantene) til å snu? Svaret får vi kort tid etter at en mindreårig eventuelt begår opprørende lovbrudd her til lands, og førstesidene er ledige for politikere som ivrer etter å vise frem sine løsninger og handlekraft.

I Skottland er den åtte år. I India er den kriminelle lavalder sju år. I 13 ulike stater i USA, som har satt en grense, er den fra seks til 14 år. Noen land har ingen fastsatt minstealder: Somalia og de fleste statene i USA. (Kilde: Unicef.)

Danmark (og Slovakia) senket alderen til 14 år nylig. Der kan også barn fra ti år straffes, hvis de burde visst hva de gjør.

Hva vil mediestyrte politikere mene den dagen de blir kjent med eksempler på aldersgrenser i andre land det går an å sammenligne seg med?

Og hva om grupper på for eksempel religiøst grunnlag vil harmonisere enkelte gradvis lavere aldersgrenser med hverandre? Skal noen som identifiserer seg med Islams regler i for eksempel imamstyrte Iran, som sier at jenter kan giftes bort når de er ni år, «eller tidligere hvis de er modne for det», få innflytelse, for eksempel som premissleverandører/ dialogpartnere i integreringsdebatten? Om Norge skal integrere seg til Islam så må vel det til enhver tid rådende syn blant imamene bli respektert? Hvis ikke er man vel intolerant overfor «deres religion»?

Mer om imamer: Islamkrigerne.

I Norge var den kriminelle lavalderen 14 år inntil 1990. (Vedtak om heving til 15 år ble fattet i 1987. Endringen trådte i kraft fra 1. januar 1990.) Ifølge Politidirektoratet var en av innvendingene mot å heve aldersgrensen den gang at barnevernet ikke var godt nok rustet til å ivareta de unge lovbryterne.

En lærdom man kan ta med seg er at barnevernet ikke har vist seg å være i stand til å ta hånd om unge på skråplanet på en god måte. Akkurat slik motstandere av hevet aldersgrense fryktet.

Mer om barnevern: Mangler mot til å kontrollere.

Ved en senket kriminell lavalder til 14 år vil politiet i teorien få oppgaven med å «ta seg av» kriminelle over den alderen.

Straff overfor barn og unge.

I dag har politiet lovhjemmel til å innbringe og holde tilbake enhver, uansett alder, i inntil 4 timer, på vilkår i politilovens § 8. De kan også ta hånd om og kjøre hjem barn som oppholder seg på offentlig sted etter klokken 22.00 (politilovens § 13). De står altså ikke formelt helt maktesløse i forhold til å gripe inn i pågående kriminalitet eller splitte opp en ansamling av kriminelle  barn/ungdommer.

Problemet overfor barnevernskriminelle er at politiets praksis er å levere barna tilbake til barnevernet, og barnevernet ser ikke ut til å evne å få barna på rett kjøl. Der ligger et systemproblem som ikke automatisk løses av å senke kriminell lavalder (eller opprette flere stillinger).

Hva om politikerne i stedet innfører klare realistiske målkrav og evaluerer også barnevernet på bakgrunn av konkret måloppnåelse, i stedet for å la sektorens ressurs- og maktbruk og resultater være noe man ikke blander seg bort i, fordi det er så ømtålig å snakke om barnevernsbarn?

Utdrag fra FNs barnekonvensjon.

Norge har inntatt FNs barnekonvensjon som norsk lov og gitt den forrang når det er motstrid mellom norsk lov og konvensjonen. Det betyr at senket kriminell lavalder fremdeles vil bli møtt med andre tiltak enn fengsel.

Barnekonvensjonen, og alle norske politikere som støtter den, sier at fengsel til barn under 18 år kun skal brukes når det er siste utvei. Det innebærer at alle andre muligheter må være prøvd.

Noen har nok lav tillit til en del politikere, og man kan ha godt grunnlag for å vurdere dem slik. Jeg frykter at barnevernskriminaliteten ikke blir løst av utspillspolitikere, men at noen er mer opptatt av kortsiktig egen gevinst enn skjebnene som ofres ved å lukke øynene for systemsvikt og manglende kontroll. En svikt politikere, både de i posisjon og opposisjon, har ansvar for å holde seg informert om og ordne opp i.

Mer: Barneombudet: Unge i konflikt med loven.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Barnevernsranere dømt til fengsel.

TV 2: Offer for ransbanden på Sørlandet: -Jeg mistet alt. VL: Barneminister Audun Lysbakken vil bremse utbytte i barnevernet. TV 2: Barnevernsansatte opplever trusler på jobb. TV 2: Ranstiltalt barnevernsbarn (15): -Jeg kan ikke gå rundt i kulden i bare t-skjorte og genser. TV 2: Gutt (15) ville drepe barnevernsansatte. TV 2: Drapsdømte Dennis (18) gir råd til barnevernet. Vil utdanne seg til barnevernspedagog. TV 2: Skoleelever sto for historisk ilddåp for elektronisk valg. TV 2: Barnevernsbarn (15) pågrepet i Kristiansand. VG: Barnevernsansatt ble truet med kniv – 16-åring rømte. På rømmen for 80. gang. Politiet i Agder : 5 rømninger hvert døgn. VG: Her er barnevernsbanden som herjer Sørlandet. VG: Bufetat vurderer å tvangsflytte enkelte i barnevernsbanden til andre kanter av landet.

– – – – –

Flyttet: Oppdatert: Hva gjør man den dagen barn er involvert i distribusjon eller nedlasting av for eksempel overgrepsbilder? Eller er det utenkelig for kriminalitetsbekjempere at kriminelle kan bruke eller forlede barn til slikt, eller at også barn kan begå kriminelle handlinger overfor andre barn? Konsekvenser må tenkes gjennom før de enkle løsningene svelges.

Nordmenn i strid – mot egne kontorrotter?

Oppdatert 7. oktober: VG: Afghanistan-major Wenneberg forsvarer sine soldaters uttalelser. -Vi må normalisere det å ta liv for å gjøre jobben vår.

30. september: VG: Oberstløytnant (og medlem i Fremskrittspartiets internasjonale utvalg),  Svein Ola Åndal: Afghanistan-soldater reagerer på lite støtte hjemmefra.

29. september: VG: Afghanistanmajoren kalles inn på teppet. Forsvaret sier i media at det vil være et betydelig innslag av veiledning. Er det vanlig at kontorrottene i Forsvaret offentliggjør innhold i tjenestesamtaler med navngitte ansatte kontorrotter også, eller er det bare de som er på skarpe oppdrag som skal tåle slikt?

  • Eks-spaner: -Tøff språkbruk er en sikkerhetsventil (VG).
  • De rødgrønne i Sverige vil trekke tilbake Afghanistansoldatene. Får støtte fra Sverigedemokraterna. (DN.) Vil vinden som blåser nå rokke ved norsk bred enighet?

– – – – – – – – – –

Oppdatert: Noen vet, andre vet ikke?

-Hærsjefen, generalmajor Per Sverre Opedal forteller at det er «en snakkis» at noen soldater oppsøker og engasjerer i strid utenom oppdraget, og at han selv hørte det første gang i Afghanistan for et drøyt halvt år siden.

-Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, som har ansvaret for operasjonene, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold, sier derimot til VG at han ikke er kjent med at soldater skal ha oppsøkt unødvendige skuddvekslinger.

-Jeg er ikke bekymret for sjargongen, og soldatene har gode holdninger, sa han via Forsvarets pressetjeneste etter nylig inspeksjon, 26. august 2010. (Mer på mil.no).

(Oppdatert 29. september: VG: Holdningsproblemene ble varslet allerede i 2008.

28. september: Og her fjerner han selv noe av sjargongen med spray under inspeksjonen. Ifølge en leserkommentar til dette innlegget sprayet den norske generalen på et finsk kjøretøy.)

VG: Flere offiserer har sendt bekymringsmeldinger om «svært usunne holdninger». Bataljonsjefen avviser nazi-koblinger i Telemark bataljon.

TV 2: Fordømmer bruk av norrøn mytologi. De opptrer som banditter, sier militærpsykolog Trond Haug.

Mer om en politiker og «symbolske norrøne navn» med nazi-assosiasjoner: –Bedre enn folk flest.

– – – – – – – – – –

Norges politiske ledelse har sendt norske menn og kvinner i krig. Selv om de ikke vil bruke ordet krig, fordi det innebærer folkerettslige konsekvenser, så er det en krig. En væpnet strid. Og å krige er bedre enn å ha sex, forteller enkelte soldater. Man må legge til grunn at de har erfaring fra begge felter, men enkelte har kanskje lyktes bedre med skytingen?

(Mer: Klikk.no: Unge menn er for dårlige i senga.)

Norsk soldat i skuddveksling i Aghanistan. Foto: Forsvaret.

Media kaster seg begjærlig over beskrivelsene fra soldaters tjeneste og hverdagstanker. Når en major på jobb for det norske forsvaret i Afghanistan uttaler seg strikt militært om å ha disponert styrkene for å kunne utføre oppdraget, inkludert å drepe, og at de har lyktes med det, kan dette virke uhyrlig, men tenk da:

Dette er en yrkesmilitær som har norsk befalsutdanning, norsk krigsskoleutdanning og mange års tjenestegjøring i norske væpnede styrker. Vedkommende er et produkt av den utdanning, etikk og kvalitetskontroll hans overordnede har implementert.

Hvor i ordregangen mellom NATO/det norske Forsvaret og majoren/kompanisjefen har det sviktet?

(Mer om Afghanistan og ekstremislam: Bekjemp dem der og støtt dem her.)

Selvfølgelig har hver enkelt ansvar for hva man selv gjør, men  i tillegg har også noen høyere oppe ansvar for å innføre den etiske standard og forståelse av oppdraget de vil ha. Alt ledelsen godtar blir tillatt!

Hvis forsvarsminister Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde synes den kulturen og holdninger som eksisterer og får komme frem i lyset, i strid med Forsvarets ønske, er forkastelige, så skal de vite at det er noen som har et ansvar for å kvalitetskontrollere også etisk bevissthet og eventuelt iverksette tilstrekkelige tiltak.

(Oppdatert 29. september. VL: Vikingsymbolikken stammer fra Forsvarets eget vervemateriale.)

Telemark bataljon skyter MG3 på skytebanen i Afghanistan. Foto: Forsvaret.

Når forsvarsminister Grete Faremo så friskt uttaler i VG at «Vi kan aldri akseptere avvikende etiske regler innenfor  det militære systemet«, så burde hun vite at hun selv faktisk har akseptert ukultur i Forsvaret i andre sammenhenger. Eller er det for mye å forvente at man som politisk leder husker å for noen måneder siden i praksis ha godkjent at ansatte i det norske forsvaret får drive som privatpraktiserende agenter i andre land via private nettverk, mens norske myndigheter offisielt «ikke vet noe» som i Skah/Hopstock-saken?

(Mer: Alvor bak farsen.)

Når overtramp og ukultur i Forsvaret bare møtes med uforpliktende ord i VG, for deretter å sildre ut i sanden uten reaksjoner mot de ansvarlige etter at media slipper fokuset på saken, har forsvarsledelsen og politisk ledelse i praksis sagt hva de egentlig mener om slikt. Greit så lenge media ikke får tak i det, men når media kommer, gjelder det å redde sin egen bak. Da sparker man nedover. Eventuelt bedriver ord.

Når forsvarsledelsen svikter sine egne når det smeller, produkter av den kulturen de har skapt, så er det en ynkelig ansvarsfraskrivelse.

(Oppdatert: Faremo snur kappen: -Avviser at hun har angrepet soldatene.)

(Mer: Forsvaret svikter.)

Hvis kontorrottene i forsvarsledelsen ikke i det hele tatt har visst om det de kaller «subkulturer» og «ukultur» i Forsvaret, så er det slett ikke noen frifinnelse av ledelsen. Det er nærmere bevis på farlig inkompetanse. Er noen blitt forfremmet til de passerte sitt inkompetansenivå? (Jf Peter-prinsippet/ The Peter principle.)

Sannheten er vel at flere slags subkulturer har levd og stadig får leve forholdsvis fritt i deler av Forsvaret, så lenge media ikke omtaler det?

Hvem med attestasjonsmyndighet kjenner vel ikke til at noen har fått tusket til seg kontrakter og eiendom med mer uten at andre enn eventuelle varslere, de som bryter kameratjustisen, blir straffet?

Mer om varslere: Lovens brukne arm.

En forsvarsledelse som ikke vet hva de væpnede styrkene gjør (inkludert kontorrottene) , og hvilke kulturer de preges av, bør ikke være egnet til å trygge nattesøvnen til politikere som skvetter til når media omtaler hverdagen.

Mer om ukultur:

[polldaddy poll=3828458]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om Forsvaret og Afghanistan:

VG: Faremo vurderer spesialenhet for å granske påstander om krigsforbrytelser og regelbrudd i Forsvaret. VG, TV 2: Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) vurderer å innføre nye regler for gransking i Forsvaret. TV 2: Forsvaret gransker påstander om krigsforbrytelser.

TV 2, VG: Gransker påståtte krigsforbrytelser begått av norske soldater. Forsvarssjefen ble varslet i mai. VG: Generaladvokat Arne Willy Dahl: -Svært alvorlige påstander. VG: Jakter på Talibanledere i området der norske styrker er. VG: Oberst og sjef for PRT Meymaneh, Rune Solberg, støtter sine menn. Vi Menn: Jagerpiloten «Gambler» (39) fra Midt-Norge forteller: -Slik bombet jeg Taliban. VG: Medsoldater «hedret» død kamerat med kamprop og tomhylser på graven.  VG: Alfa-soldatene blir ikke straffet, men Forsvaret fortsetter gransking av ukultur. VL: Feltprest Paul Otto Brunstad: Forsvaret glemmer ondskapen. Faremo har selv praktisert den forherligelsen hun nå kritiserer. TV 2: «Dere er rovdyret. Taliban er byttet. Til Valhall.» VL: Flere soldater i TMBN har mistet jobben på grunn av dårlige holdninger. VG: Bataljonsjef i TMBN, oberstløytnant Lars Lervik: -Bekymret for holdningene. VG: Erna Solberg (H) om soldatsjokket: -Vi må ikke bli hysteriske. DN:  Rå stemning blant norske soldater. TV 2: Hæren undersøker om soldater har drept unødig.