Propagandaminister uten ryggrad

Oppdatert 24. juni. Et flertall av EU-parlamentarikere vil utvide datalagringsdirektivet til å omfatte alt du søker etter på internett. (Vårt Land.)

4. juni. Selv uten datalagringsdirektivet klarer politiet i andre land å ta en norsk politisk rådgiver for besittelse av barneporno. (VG, TV 2).

– – –

Justisminister Knut Storberget hadde innkalt til propagandaseminar i et dårlig skjult desperat forsøk på å ensrette pressen til å gjengi politiets argumenter ukontrollert og uimotsagt.

Dette skulle politiets logrende løpegutt, og i denne saken ikke selvstendig tenkende overordnede, justisministeren «Knut snill-bisk Storberget» oppnå ved hjelp av politiets desinformasjon og utsiling av fakta som ikke passer i det bildet de vil fremstille. Hva Knut Storberget selv mener om viktige prinsipper er han ikke i stand til å si offentlig. Han fikk kanskje ikke lov?

For politikerne dreier Datalagringsdirektivet seg om å ha i det minste en mening for eller mot å droppe grunnleggende rettssikkerhetskrav.

Selv det blir for vanskelig for noen politikere som i mangel av mot til å stå på viktige og grunnleggende prinsipper, lar de som ikke liker lovene og sentrale prinsipper snu opp ned på flere grunnleggende prinsipper en rettsstat er tuftet på.

Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?

Om man ser på de som på denne måten vil omvelte innbyggernes rettsikkerhet, delvis ved løgn, underslag og feil fremstilling av faktainformasjon de ikke liker samt manipulasjon av lovgiverne, som  skurker, politistatfascister eller annet er selvfølgelig ikke det viktigste i denne saken. Poenget er at det er noen som går veldig, veldig langt i å jukse.

Dessverre sitter noen av dem i betrodde maktstillinger innen politi og embedsverk og skal ironisk nok egentlig etterforske og straffeforfølge de som forbryter seg mot lovverket. Ikke minst de som vil omvelte statsstyrelsen.

Forsvarerne i neste sak Økokrim reiser om dokumentfalsk eller manipulasjon av markedsinformasjon vil ha mye ammunisjon å kjøpslå  med.

Bilde fra Glenn Harper, Flickr.

(Bilde gjengitt med denne lisensen.)

Vil ikke høre på fakta, vil ikke se fakta, og vil i alle fall ikke fortelle deg fakta.

Kanskje skyldes det bare for noen at de ikke vet, som for eksempel Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Håkon Haugli som er for Datalagringsdirektivet og er blitt avslørt i å ikke ha peiling på hva han er for. Før han opplyste å være uenig i det han ble konfrontert med, noe som innebærer at stortingsrepresentanten i tilfelle er uenig med de han blindt adlyder og etterplaprer i denne saken?

De som eventuelt skal lese høyt for Knut Storberget neste gang, burde anbefales å lese litt fra dette innlegget av Jon Wessel-Aas. Hvis de som fórer ham lar det slippe gjennom sensuren.

Kanskje kan de som holder Knut kaste en kjeks til FrPs Hans Frode Asmyhr også, men han logrer kanskje gratis når han prinsippløst gulper opp juksernes retorikk?

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. «Drep de som fornærmer Islam.»
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: AP sier ja til datalagringsdirektivet.

En eventuell innføring av datalagringsdirektivet i Norge gjør ikke behovet for justisministeren til å avklare innsynsreglene mindre.

Annonser

Lokker kriminelle til Norge

Oppdatert:

  • 26. august. TV 2: Fine norske fengsler virker ikke avskrekkende på kriminelle østeuropeere.
  • 13. juni. VG: Høyre vil ha egne avdelinger med enklere standard for utenlandske fanger i norske fengsler, og kjøpe soningsplasser i andre land. TV 2: Erna Solberg vil stoppe kriminelle på grensen.

– – –

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Blogginnlegget er republisert.

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Storberget og Solberg i klinsj om kriminalitetspolitikk. Storberget har en helt annen virkelighetsforståelse. TV 2: Utsetter forslag om strengere voldsstraffer.   vl.no: Prostituerte tilbake på gata i Oslo.  VG: Vil tiltale gjengbrødre for bestillingsdrap.  VG: Knivstukket på kafé i Oslo. Politiet har ingen mistanker om gjengopprør.  VG: Brukte tre år på voldssak. I mellomtiden døde offeret.  VG: Oslos paradegate har igjen blitt Norges sex-gate.  VG: André Oktay Dahl (Høyre) og Per Sandberg (FrP): – Et sørgelig signal til voldtektsofre.  VG: Høyesterett reduserte historisk voldtektsstraff.   VG: Tidligere fengselsdømt psykiater tiltalt for smugling av 10 millioner sigaretter.   TV 2: Fire års fengsel for grovt økonomisk utroskap. Fordi forholdene skjedde for ti år siden ble over halvparten av fengselsstraffen gjort betinget.    TV 2, VG: Ber Norge åpne fengslene for krigsforbrytere. (I betydningen ta imot, ikke slippe ut! Min anm.)    VG: Risikerer 21 års fengsel for tre brutale voldtekter og grovt ran.    VG: Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for kriminelle.     VG, TV 2: Rumener fikk sju års fengsel for grov vold og ran i Bergen.     vl.no/Dagen: Knutby-morder under tvangsbehandling får bo alene.   VG: Innsatte kan bli satt fri under streik.  TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen. VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales. GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

Annonser

Høyres problem

Oppdatert 22. mai. VG: Datalagringsdirektivet kan koste mer enn 2 milliarder over fem år.

– – –

Hurtigversjonen av en analyse av Høyres problem kan illustreres med et bilde:

Bilde fra Høyres nettsider.

Bildet viser sannelig et tomrom der viktige deler av hjernevirksomheten foregår. (Det er ikke jeg som har gjort det, men noen i partiet Høyre selv.)

At det eneste bildet jeg fant av Per Kristian Foss på Høyres nettsider har gjennomgått et «inngrep i panna» er ikke lystelig. Dog tjener det upassende godt til å illustrere det jeg egentlig tenkte å skrive om.

Alle partier kjemper om velgernes gunst. Hver velger har en stemme. Mange politikere prøver derfor å forholde seg til dette, men ikke alle. Noen er visst av og til mer opptatt av å bruke sin posisjon i ett parti til å redde noen i et annet parti. De heter ansvarligheten. I verste fall kan de kanskje også risikere at noen i et tredje parti, som man personlig misliker, ellers kan komme i den posisjonen. Og det er uansvarlig.

Siden jeg ikke er til stede på Høyres landsmøte, og uansett ikke hadde hatt noe der å gjøre, (hvis jeg ikke skulle ha meldt meg på som blogger/presse), så må jeg forholde meg til hva media og partiet selv eventuelt refererer.

Per Kristian Foss sine argumenter for å innføre datalagringsdirektivet kommer som perler på en snor. Allikevel hevder han i VG å ikke ha bestemt seg. Han argumenterer hardt for å få Høyre til å ofre prinsipper og si ja til noe som regjeringen ikke har foreslått, men legger likevel til grunn at regjeringen kommer til å (bør) gjøre som han mener de bør. På det grunnlaget er han derfor for, selv om han ikke sier det i klartekst i media.

Og det illustrerer et annet problem:

Hvis du som politiker mener noe, og vil at velgerne skal vite det, så si det. Hvis du også vil at de skal forstå det, så setter det igjen ytterligere krav til hvordan man kommuniserer.

Hvis man uttaler seg og opptrer som om man prinsipielt er prinsippløs, kombinert med at man taler abstrakt og diffust om konkrete saker, og danderer med en arrogant snert som kunne vært elegant kun dersom man hadde intellektuell substans i det man uttaler seg om, så sitter man ikke med en velgermagnet.

Da er det mer enn avkuttede hårlokker som er problemet.

Selvfølgelig kan det være slik at Høyres (eller Foss’) velgere gir blaffen i personvern og rettssikkerhet, slik Per Kristian Foss kan tolkes å legge til grunn. Jeg tviler derimot på at de samme velgerne er mer opptatt av å redde et splittet Arbeiderparti og regjeringen i denne saken.

Og hva i all verden har et ubetinget forsvar av dagens EØS-avtale med saken å gjøre, i form av enkeltpersoners lettvinte tolkninger og skremselspåstander om at dette kan velte hele EØS-avtalen, og derav utledet legge hele landet i ruiner? Det er useriøst.

EØS-avtalen skal jo uansett evalueres. Den evalueringen legges frem neste høst. Har noen allerede konkludert i evalueringen av avtalen ? Hvis ikke er et eventuelt veto om datalagringsdirektivet bare et lite moment i den omfattende evalueringen.

Hvis et av de sterkeste argumentene man har for å ofre viktige personvernprinsipper er en udokumentert frykt for at EØS-avtalen skal veltes, inkludert at regjeringen (AP) skal lide nederlag i Stortinget, så er argumentene svakere enn hva motstanderne av direktivet har fremmet.

Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?

At politiet tvinges til å forholde seg til gjeldende rettsprinsipper, og at det opprettholdes ukrenkelige  skiller mellom den  lovgivende, utøvende og dømmende makt, har forsåvidt også noe med prinsipper å gjøre, men er man prinsippløs så er man vel det.

Er man bare seg selv, så er det kun ens eget problem. Har man en posisjon der man representerer, eller oppfattes å representere mange andre, så er man andres problem.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

  1. Lokker kriminelle til Norge.
  2. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  3. Burkaforbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om Høyre:

TV 2: Høyre i siget på ny meningsmåling. vl.no: Høyre i siget. vl.no: Klart for data-uklarhet. TV 2: Foss: Dette er ikke et ja til direktivet. vl.no: Helse-driv inn i Høyre-miksen. VG: Vil erobre halve kongeriket. VG: Høyre vil fjerne pappakvote. TV 2: Det er et svik mot velgerne. vl.no: Lae ba om respekt for tro og ulikhet. VG: KrF mot Høyres landsmøtevedtak. vl.no: Høyre lo av miljø-mann. TV 2: Meningsmåling: Høyre mot nye høyder.

Annonser

Lokker kriminelle til Norge

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Innsatte kan bli satt fri under streik. TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen.

VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales.

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Grasrota mot ledelsen i FrP

Media har fokusert på kampen om plass i sentralstyret i FrP mellom Terje Søviknes og Bård Hoksrud.

(Oppdatert 25. april: VG: Søviknes ble ikke innvalgt i sentralstyret.
Vårt Land: Søviknes rammes av gammel synd -Stemte for bompenger.

Et annet utslag av kollisjonen mellom maktens ansvarlighet og opposisjonens populistiske handlingsrom: Siv ber FrP bli mer maktkåte, Carl I. ber FrP bli mer opprørske.)

På flere måter kan dette sees på som en kamp mellom «grasrota» og «ledelsen» i FrP. Selvfølgelig med noen forbehold, da hverken grasrota eller ledelsen er entydig for eller mot den ene eller andre kandidaten og det tilhørende resolusjonsforslaget som skal samle støtte til opponenten, stortingsrepresentant Bård Hoksrud.

Fra frp.no

Utad signaliseres dette fra opprørernes side som en kamp om prinsipper: Bompenger og eiendomsskatt er ikke under noen omstendigheter aktuelt.

Det ligger nok mer bak. En side er strategi. Liberaleren skriver interessant om det, relatert til Arbeiderpartiets veivalg i 1920-årene, så det lar jeg ligge.

En annen side er mer tabloidmedievennlig. Terje Søviknes gjorde for ni år siden noe som så mange andre politikere i både FrP og andre partier gjør; gikk til sengs med en «underordnet» på et partiarrangement.

I motsetning til hva de fleste andre opplever, så havnet saken i riksmedia. Det har nok sammenheng med at han var nestleder og hva media kalte «FrPs kronprins».

Episoden i 2001 skjedde på et FPU-arrangement i Langesund, i Bamble i Telemark. Bård Hoksrud, som nå er lansert som motkandidat, kommer fra Bamble, og var FPU-formann da episoden skjedde. Neppe tilfeldig. Noen vil spille på alle strenger de kan finne for å ramme Terje Søviknes og ledelsen.

Avdøde Jon I. Alvheim var kanskje den største garantisten mot å rehabilitere Terje Søviknes ved å ta ham inn i sentralstyret igjen. Alvheim var tilfeldigvis også stortingsrepresentant fra Telemark, som Bård Hoksrud er nå.

Resolusjonen er det overfladiske angrepet på partiledelsen og deres kandidat. Selv om ingen av arkitektene bak opponentenes forslag sikkert vil risikere å stå frem med den andre delen av kritikken mot Siv Jensen/ledelsen og deres kandidat, så får de ikke uventet den sikkert tilsiktede hjelp til å rippe opp i Jensens opptreden etter Søviknes-episoden. (Mer om håndteringen den gang i denne interessante bloggen.)

Et ballespark til Siv Jensen og hennes krets, fra de som står bak de som er blitt satt til å fronte opposisjonen, regner jeg med. Ikke stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Kari Kjønaas Kjos, men kanskje noen av de andre i fylkene som står bak resolusjonen.

  • Vi får kanskje aldri vite hvem, men jeg blir ikke overrasket over om noen som selv føler seg underakseptert av ledelsen, er en av arkitektene bak noe av formen på «grasrot-opprøret» som er kamuflert som en prinsipiell motstand mot bompenger og eiendomsskatt. (Da antagelig noen som ikke selv er i maktposisjon og synes ledelsen kanskje gir for mye ros til de som er i posisjon og for lite til seg selv, som er utenfor flertallsmakt, men standhaftig?)

At representanter for lokallaget til Bård Hoksrud stemte for eiendomsskatt få dager før landsmøtet, viser at «grasrotopprøret» ikke nødvendigvis er fundert på så god kontakt med grasrota.

Leter man så finner man kanskje også flere eksempler i forslagsstillernes egne fylker der noen har stemt for eiendomsskatt, eller kanskje til og med bompenger, uten at deres eget fylkeslag har gjort noe for å få dem ekskludert.

Ønsker egentlig forslagsstillerne at sentralstyret (ledelsen/Siv Jensen) skal sørge for å  ekskludere for eksempel Bård Hoksruds støttespillere i eget lokallag, uten å høre på lokallag og fylkeslag? Det tviler jeg på.

Det kunne vært interessant å spørre lederne i de ulike fylkeslagene om det for å se hva som egentlig er substansen i det såkalte «grasrotopprøret».

Faksimile VG.

Det kan bli jevnt.

Følgende ti fylkeslag står bak resolusjonsforslag nummer 4: «Fremskrittspartiets program ligger fast, » som pålegger sentralstyret å «sørge for at alvorlige brudd på partiprogrammet får konsekvenser for de det måtte gjelde». (Tallet viser antall delegater):

Aust-Agder 5, Buskerud 10, Telemark 7, Østfold 10, Akershus 17, Oppland 8, Hedmark 9, Sør-Trøndelag 11, Finnmark 6, Nordland 11. Tilsammen 94 delegater.

Følgende ni fylkeslag står ikke oppført som forslagsstillere bak forslaget:

Oslo 18, Vestfold 8, Vest-Agder 6, Rogaland 14, Hordaland 16, Sogn og Fjordane 6, Møre og Romsdal 10, Nord-Trøndelag 7, Troms 8. Tilsammen har de 93 delegater.

Man kan anta at ledelsen har et flertall blant de øvrige 47 delegatene, fra sentralstyret, stortingsgruppen og FPU. Tilsammen er det 234 delegater med stemmerett.

Nå er dette selvfølgelig ikke så enkelt som at man bare kan regne sammen delegatene på denne måten.

Hvis man forutsetter at delegatene ikke har bundet mandat (altså at de ikke er tvunget til å følge flertallets vedtak i eget fylkeslag), så kan det være både tilhengere og motstandere av resolusjonen blant forslagsstiller-fylkenes delegater, men tilhengerne er i flertall i det enkelte fylke. Det kan også være ulikt i de andre fylkene.

I tillegg kan det være en blanding av

  • prinsipper
  • motstand mot personen Terje Søviknes
  • og ønsket om å gi ledelsen et ballespark.

Møre og Romsdal har for eksempel ikke stilt seg bak resolusjonsforslaget , men i følge Sunnmørsposten vil Møre-delegasjonen støtte dem som vil hindre at Os-ordføreren blir valgt inn i Frps sentralstyre. «De vil stoppe Søviknes sitt rikspolitiske comeback tross at han har bred støtte i partiledelsen.»

Et utfall kan også bli at resolusjonen ikke blir realitetsbehandlet. Valg til sentralstyret foregår nemlig før lunsj på søndag, mens resolusjonsbehandlingen ikke skjer før etter lunsj.

Og da kan hensikten være oppnådd, uten at forslagsstillerne er nødt til å stå for et forslag som gir sentralstyret en plikt som forslagstillerne egentlig ikke vil gi dem: Plikt til å overstyre lokallag og fylkeslag ved å ta initiativ i eksklusjonsprosesser?

I dag er det lokallagene/fylkeslagene som har makt/plikt til å starte eksklusjonsprosesser mot FrP-ere som stemmer for bompenger og eiendomsskatt i kommunestyrer, og ikke sentralstyret.

Per Sandberg leder komiteen som skal anbefale hvilken skjebne resolusjonsforslagene får. Da må man ikke bli overrasket når han sier det samme til landsmøtet som han sa til slutt i artikkelen i Dagsavisen.

Er dette virkelig et «grasrotopprør» for å få ledelsen til å overstyre grasrota i partiet i eksklusjonssaker, og kaste ut alle som sentralstyret etter eget skjønn ikke ønsker å ha på laget lenger, eller har opprørerne bare vært taktikere?

Uten at media har gjennomskuet dem, og stilt kritiske spørsmål selvfølgelig.

God timing: Et oppslag om at et lokallag i Hoksruds fylke gikk mot bompenger og sto på prinsipplinjen, ble presentert på frp.no under landsmøtet.

En ordfører i Søviknes’ fylke støtter pragmatikerlinjen (NRK).

[polldaddy poll=3102505]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Hoksrud valgt. Søviknes vraket.

TV 2: FrP-kompromiss om bompenger.

Vårt Land: Bom-nederlag for Søviknes.

TV 2: Søviknes: Jeg er ydmyk og takknemlig.

TV 2: Amerikansk frihetskjemper på FrP-landsmøtet.

Folkelige og populære Bjarne Brøndbo (AP-medlem) er innleid som toastmaster av FrP.

Vårt Land: Hagen skyter på eget parti.

TV 2: Folk forventer regjeringsskifte.

VG: Siv Jensen hever kniven: Hvor er du Arne Strand.

Like overraskende hver gang

I slutten av februar opplever vi den tredje, og muligens lengste, kuldeperioden denne vinteren. Og enda en gang kneler eller svikter strømforsyningen, mens strømprisene hopper i været. (Oppdatert, VG: Strømkrisen gir bytterush.)

De som husker noen år tilbake vil kanskje erindre flere strømkriser. Anskaffelse av mobile gasskraftverk ble en del av den midlertidige løsningen, inntil infrastrukturen på strømnettet er i stand til å forsyne kundene tilstrekkelig til å takle en norsk vinter. (Mer om infrastruktur: Norsk forfall.)

De mobile gasskraftverkene, til en pris av 2,3 milliarder kroner er betalt av norske strømkunder ved økning i nettleien, men er hittil ikke blitt brukt.

(Oppdatert 25. februar: Søker regjeringen om tillatelse til å starte gasskraftverk på få timers varsel.  TV 2, VG.)

For hver dag de står ubrukte i sprengkulden, må norske strømkunder betale enda mer. Er det virkelig nødvendig at energigiganten Norge skal få dyreste strømpris i Europa samtidig som staten tjener 15 milliarder ekstra på det?

For alle andre enn politikerne som selv har vært med på ulike vedtak, eller har unnlatt å gjøre tilstrekkelig, og har mer eller mindre andel av ansvar for situasjonen, så er det mindre interessant hvem som har skylda. Mer interessant er det at de som har  løsninger jobber for å skape flertall for løsningene.

Hvis politisk prestisje og frykten for å ikke bli gjenvalgt står i veien for gode løsninger, er det ikke overraskende at yrkespolitikere setter egne hensyn foran befolkningens.

Hvis norske velgere er opptatt av strømprisene, kunne det kanskje gjort en forskjell om valgdagen hadde vært flyttet fra september til februar?

For i september er vel eventuelle irritasjoner over at politikerne ikke «gjør noe med strømprisene» erstattet av andre?

Andre innlegg om kulde og strøm:

[polldaddy poll=2746738]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 23. februar.

1. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.

2. Heisann, den heisen husker vi.

3. Støtter norske muslimer denne mannen?

4. Avslørt.

5. Mohammad og hvor mange røvere.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 23. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Morsomme overskrifter.

3. Snøproblemer.

4. Ekstreme muslimer styrer debatten.

5. Svenskekrig – igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Kommunene får ekstra strømregninger på 500 millioner. (KS forteller ikke hvor mye kommune tjener på evt krafteierskap.)

TV 2: Sier nei til mobile gasskraftverk. TV 2: Gudbrandsdal Energi senker nettleien fordi de ikke vil tyne kundene. TV 2: Fylkesleder Gunn Iversen Stokke i Sør-Trøndelag Senterparti er skuffet over egen statsråd. VG: NTE vil ha ett prisområde for strøm. VG: Bedre vedpolitikk kan dempe strømprisen. Vårt Land: Mer vedfyring kunne dempet strømsjokket. VG: Statnett: -Dette er ingen krisesituasjon. VG: Strømmen tilbake på Sunnmøre. Dine Penger: Les av strømmåleren nå. Vårt Land: Lokalt SP-krav om flere gasskraftverk. Klikk.no: Her får du billigst strøm. TV 2: Sprengkulde gir fulle charterfly til sommeren. TV 2: Frykter for arbeidsplasser som følge av høy strømpris. TV 2: Is stanser oljeproduksjon på Draugen. VG, TV 2: Strømselgerselskap legger ned på grunn av høye priser.

Flyttet: (Prøvekjørt i dag.)

 

…dog fred er ei det beste

Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april. Inger Lise Hansen valgte seg en annen måned, men det hadde nok ikke gjort særlig forskjell om hun hadde ventet til april. Rabalder ville det ha blitt allikevel. Slik blir det ofte når meningsbrytning, tro og tvil erstattes av en religiøs skråsikkerhet. KrF-menigheten kan mistenkes å være preget av det siste.

Utsnitt fra dikt.org

Bjørnstjerne Bjørnson var en forfatter og samfunnsdebattant som begeistret, forlystet og forarget i sin samtid. Nasjonsbyggeren og forfatteren av Norges nasjonalsang ble til og med tiltalt for høyforræderi på grunn av sine politiske oppfatninger. Det er dypt urettferdig å sammenligne KrF med nasjonen Norge og Inger Lise Hansen med Bjørnson. Allikevel spørs det om det er hun som har strofen ettertiden kan nynne, bare de finner en fengende melodi.

Om man hylles som en modig og ærerik helt, eller stemples og skjelles ut som en svikefull forræder, kommer an på hvem som har makt til å definere det.

Også på Bjørnsons tid var det slik at de som hadde makta ikke alltid hadde rett, men de hadde makt til å rett. Det siste har Dagfinn Høybråten og hans støttespillere også. Det betyr ikke at de har rett.

Selv om Høybråten-siden måtte finne på å bruke sin makt i det stille til å prøve å holde liv i Kristelig Folkeparti, så er det ikke sikkert de får rett. En redningsaksjon med kunstig åndedrett og ikke tilstrekkelig fornyelse i en visnende organisasjon kan vise seg å heller bli en sikker vei til begravelse.

Det er slett ikke slik at popularitet kan måles i antall mennesker som kommer i begravelsen, men sammenligningen med velgertallene til et folkeparti er fristende.

Så mange som  75 000 skal ha kommet i Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse. Det tilsvarer 3,18 prosent av innbyggertallet i Norge i 1910.

Til sammenligning fikk KrF 148 748 stemmer ved stortingsvalget i 2009. Det tilsvarer 3,07 prosent av innbyggertallet i Norge (pr 1. oktober 2009). Nå var det riktignok ikke begravelsen til KrF, eller … man bør vel ikke være for bastant. Det var i alle fall ikke annonsert som KrFs begravelse.

Skjønt, den debatten ledende tillitsvalgte fører i media kan tyde på at noen vil begrave det partiet som stilte til valg i 2009 og erstatte det med et slags folkeparti.

I den grad partier kan kalles nettopp «Folkeparti», eller for den saks skyld «parti», så har de vokst frem nedenfra, fra grasrota. KrFs grasrøtter er skrantende, men det er alt de har. Hvis fornyelsen, foryngelsen og «folkepartifiseringen» blir oppfattet som for drastisk for mange av de nærmest «religiøst skråsikre» i partimenigheten på grasrota, så finnes det «mer karismatiske menigheter» som kan fremstå mer som helter enn forrædere hvis skråsikker tro er fasiten.

Selv om bekjennelseskravet skal bort, kan det sikkert hjelpe menigheten å ha tro på et liv etter døden også for tidligere Kristelig Folkeparti. Noen tror kanskje partiet er uunnværlig?

Var det ikke Einar Førde som sa at kirkegårdene er fulle av folk som ikke er uunnværlige? Bjørnson ligger forøvrig på Vår Frelsers gravlund.

Tidligere innlegg om saken: Merkelig folkeparti.

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 7. februar.

1. Se uværets herjinger.

2. Systemet oppmuntrer til juks.

3. Hvem skal beskyttes?

4. Morsom overskrift.

5. Strengere straffer.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Ønsker partikontoret til Vestlandet. Nærmere de som har partiet i «ryggmargen».

Vårt Land, VG: Nestleder Hansen ble ikke invitert til strategiseminar i høst.

VG, Vårt Land: Høybråten advarer mot å kaste Hansen. VG: Advarer mot å stikke fra KrF. Vårt Land: Flertall av leserne vil fjerne bekjennelseskravet. Vårt Land: Hansen har fått fanklubber. Vårt Land: With ut mot Hansen for «pol i hver kommune». Vårt Land: Ottar Brox advarer KrF mot å bli for lik de andre. Vårt Land: Veteranar glade for debatt om vedkjenningsplikta i KrF.

Vårt Land, VG, TV 2: Bondevik mener Hansen har gjort KrF en tjeneste.

Vårt Land: Inger Lise Hansen trekker Taliban-sammenligning inn i KrF-striden. VG: Mener Hareide er KrF-stridens vinner. TV 2: KrF raser nedover på kommunemåling. Vårt Land: En godt planlagt kampanje mot Høybråten.

 

Merkelig folkeparti

Oppdatert 10. februar. VG: Sponheim spår politisk død for sentrum.

9. februar. (SP ønsker styrket sentrum. Regjeringens hestehandlere trenger spillerom, og fisker mot et «sentrum» der KrF og V kjemper mot sperregrensen.)

– – –

Kristelig Folkeparti er i krise og leter etter veien videre. Veien videre til hva, kan man spørre. Hva vil de oppnå? Hvilken retning vil de gå?

Partiets lokalpolitikerkonferanse ga ingen klare svar i så måte. Tvert i mot kan de ha skapt usikkerhet i den lille rest av kjernevelgere som er igjen.

Og det sier mye om hva KrFs største problemer er:

  • De har ingen andre visjoner enn drømmen om mangedoblet oppslutning.
  • De fabler om et sterkt sentrum som ikke eksisterer.
  • Ledelsen ser ut til å virre i blinde og sende samarbeidssignaler i ulike retninger samtidig.
  • I tillegg har de ingen saker som fenger i et omfang at det kan omtales som et folkeparti og ikke en splittet sekt.

Den ene nestlederen forteller i en partipressekonferanse at de drøfter venstresving. Samtidig åpner de for FrP-samarbeid. Enten den ene retningen eller den stikk motsatte. Hva konklusjonen kan bli, virker å være helt åpent.

Den andre nestlederen skaper sjokk blant partikolleger og velgere ved å lansere skrinlegging av en rekke av partiets forutsigbare kjernesaker. Partiets motstand mot homofile ekteskap:

Faksimile fra VG.

Partiets Israel-forsvar:

Faksimile fra TV2.no

Og flere andre saker.

Det er tvilsomt at det kan være soloutspill. Mer sannsynlig står flere med henne bak ønsket om å leve opp til navnet og bli et «Folkeparti» med 10-15 prosent oppslutning. De vet bare ikke helt hvordan, annet enn at de tror de må vrake mye av det som skaffer dagens velgere, som kan identifiseres med første del av navnet «Kristelig»?

Det virker som om en samlet partiledelse åpner for å vrake bekjennelseskravet. Man trenger ikke være «kristelig» for å få verv i partiet. Dette må forstås som å primært være rettet mot muslimer.

Samtidig sender andre i partiet stikk motsatte signaler ved å gå offensivt ut i den betente Muhammed-karikaturdebatten.

KrF drømmer om et sterkt sentrum, men hva er sentrum egentlig? Er visjonen å være midt i mellom blokkene som har egne klare meninger?

Hva mener du, sentrumspolitiker? Jeg mener midt i mellom AP og H/FrP, uansett hva de måtte mene. Jeg står i midten. Vått eller tørt, varmt eller kaldt, sosialist eller liberalist, stat eller individ, monopol eller valgfrihet, offentlig eller privat ansvar … Sentrum er hverken det ene eller det andre, men i midten … Der omtrent ingen velgere er.

Kristelig Folkeparti gjorde sitt dårligste stortingsvalg i 2009, med 5,5 prosent oppslutning. Dagfinn Høybråten ser ut til å sitte trygt. I motsetning til forgjengeren Valgerd Svarstad Haugland, som måtte gå i 2004 etter et katastrofalt dårlig lokalvalg i 2003 med 6,4 prosent. Ble Valgerd kastet i en uvant bakrus etter at kontantstøtten og regjeringsmakt ga 13,7 % – 9,3 % og 12,4 % i valgene fra 1997 til 2001?

KrF trodde(!) kanskje de hadde vinneroppskriften, og var et folkeparti, men at det var lederen det var noe galt med?

Det KrF først og fremst mangler er ikke en god leder. (Oppdatert: Dette må ikke tolkes som et forsvar av Høybråten som beste lederemne i KrF. Vårt Land, VG: KrFU-leder spår debatt om Høybråtens framtid. TV 2: Vil skifte ut Høybråten.)

Partier har fått oppslutning til tross for sine ledere tidligere. Frem til nå kunne noen kanskje tro at partiet kun trengte en fengende sak å profilere.

Etter de siste utspillene bør det være åpenbart at partiet mangler mer enn det.

De mangler en begrunnelse for sin egen eksistens, en visjon og en tro på hva de vil og hvorfor.

Bortsett fra det er de tydelige på at de gjerne vil ha makt. Sammen med hvem som helst. Og de er villige til å ofre hva som helst, også Kristelig, for å bli et Folkeparti.

Det har de egentlig aldri vært. KrF var et lokalt fenomen fra starten i 1933. Først i 1945 ble de landsdekkende. Allikevel har partiet stått sterkest blant velgerne i et belte fra Agderfylkene til Møre og Romsdal. Å forkaste dem, deres kjernesaker og samarbeidspreferanser for å prøve å tiltrekke seg «ikke-KrF-ere» andre steder, virker som et risikabelt prosjekt, men overrasket er jeg ikke.

Det kunne vært lettere å lede KrF etter kontantstøtte-Bondevik dersom det var mer åpenbart for ledelsen hva som gjorde at KrF kunne fremstå i enkeltes øyne som et «folkeparti». Statsminister Bondevik klarte å gjøre SP og Venstre til taperne i samarbeidet, samtidig som KrF tok hele styringsgevinsten.

Kjell Magne Bondevik var aldri leder i et folkeparti. De hadde en sak som fenget utover menigheten, svake samarbeidspartnere og en heldig fordeling av stemmer som umuliggjorde flertallsstøtte til en annen regjering.

36,9 Jagland ga også en uventet drahjelp fra et AP som kanskje må tilbake til 1920-tallet for å finne samme vilje til å ikke ta makt.

Kristelig Folkeparti fremstår mer som et Merkelig Folkeparti, men mer Merkelig enn Folkeparti.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Høybråten: -Hadde vært best om jeg ble informert først. TV 2: Høybråten snakker om KrF-bråket. Vårt Land: Professor Ottestad tror KrF går i oppløsning. Vårt Land: Ber Austnes bli. Vårt Land: «Bordbønn-Austnes» gir seg i KrF. TV 2: Hansen: -Aldri god timing. VG: KrF-politikere mener Hansens utspill var en tabbe. TV 2: Ut av KrF og inn i FrP på grunn av Israelsyn. TV 2: Slår ring rundt Inger Lise Hansen. Vårt Land: Kristin Aase med sterk støtte til Inger Lise Hansen. TV 2: KrF-ordførere vil kaste Hansen. TV 2: KrF-Hansen angrer ikke kontroversielle utspill. Vårt Land, VG: Partihistoriker tror nestleder Hansen bevisst kan ha satt partikarrieren på spill.

 

De er sa glad i rompa mi …

Oppdatert: Mer bak i VG-nyhetene.

Klesgigant utnytter medias fiksering på bakenden til å skaffe seg gratis massiv omtale i form av artikler som journalister ellers kanskje ville ha anklaget for å tendere mot tekstreklame dersom en «useriøs journalist» hadde skrevet akkurat det samme?

Og premien til den som kåres til å ha verdens fineste rumpe? Stusselige 300 dollar i klær. Men gratis medieomtale får de…

– – –

VG er ikke særlig gode til å formidle forskning. Til gjengjeld er VG skikkelig gode på unyttig kjendispjatt. (VG: Struttet mest på Golden Globe.) Og sporten rompetennis?

Faksimile fra VG (sport).

Kanskje ikke så rart da at de benyttet muligheten til å lage et oppslag dominert av et bilde av rumpa til Jennifer Lopez …

Faksimile fra VG 14. januar.

Faksimile fra VG 14. januar.

Etter å ha blitt inspirert av BBC som hadde et annet bilde av samme Jennifer Lopez til samme helseartikkel to dager tidligere.

Faksimile fra BBC 12. januar.

Faksimile fra BBC 12. januar.

Og om det ikke var nok, så har BBC en lenke til en fire måneder gammel artikkel med noen av de samme ingrediensene: Forskningsstoff om mulige helsefordeler ved tykke hofter, overdøvet av et bilde som trekker fokus mot noe helt annet enn teksten.

Faksimile fra BBC 4. september.

Faksimile fra BBC 4. september.

Hva er det journalistene egentlig prøver å fortelle? At de har så mange slike bilder i samlingene sine at de kan spore av alle tilløp til informative artikler med noe helt annet?

Forresten interesserer det meg langt nedi … stortåa 🙂

Hva husker du forresten fra artiklene du leste?

Oppdatert 1: Rett etter at jeg publiserte innlegget dukket denne saken opp på VG. Kall det hva dere vil, men ikke kall det nyheter VG.

Oppdatert 2: Jeg skulle egentlig skrive om noe annet, men TV 2 er så interessert i kommunal skjenkepolitikk at jeg måtte legge ut også deres sak.

TV 2 dekker for en gangs skyld et formannskapsmøte. Det handlet om øl og pupper.

TV 2 dekker for en gangs skyld et formannskapsmøte. Det handlet om øl og pupper.

 

[polldaddy poll=2524211]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 24. januar.

(Etter dette.)

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. Flaks.

3. Norge mot vaksinestrømmen.

4. Fortjener de førerkort?

5. Bedre enn folk flest.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Klikk.no: Smilet eller rumpa som trekker?

VG: Curlingdamer kaster klærne.

TV 2: Hva? Spiller hun tennis uten truse?

TV 2: Heidi vil ha større pupper.

Bedre værmelding på TV 2?

TV 2: Mariah Carey fikk refs for utringing . . . og oppmerksomhet.

 

Bløff uten konsekvenser

Oppdatert: Kritikk av sine egne partifeller straffes av partiet (VG), men er bløff overfor velgerne uten konsekvenser?

– – – – – – – – – –

Alle partier, unntatt FrP, har programfestet at de vil jobbe for å utvide studiestøtten for studenter fra 10 til 11 måneder.

Det er en ærlig sak å være motstander av dette, og derfor la være å love det fordi man ikke støtter det. Derimot er det IKKE en ærlig sak hvis man lover det i valgkampen, for å få stemmer, og stemmer mot forslaget ved første anledning.

Før valget lovte alle partier, også FrP, å jobbe for 11 måneders studiestøtte til studentene. Da de hadde mulighet til å følge opp løftene, var det bare KrF og Venstre som støttet dette i Stortinget.

(Forslag 23)

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og med høsten 2010.

KrF og Venstre gjør som de har lovet, mens partiene som «stakk av med velgergevinsten» bryter sine løfter. Vil det få konsekvenser tro?

Igjen: Det er en ærlig sak å være motstander av dette, og derfor la være å love det fordi man ikke støtter det. Derimot er det uredelig hvis man lover det i valgkampen, for å få stemmer, og stemmer mot forslaget ved første anledning.

Regjeringspartiene havner i den kategorien.

Det samme gjør FrP. Deres kandidat var en av de som faktisk skriftlig garanterte å jobbe for blant annet 11 måneder studiestøtte og 1000 nye studentboliger årlig (her).

Hvis man er imot så er det jo bare  å la være å skrive under, men det gjorde de ikke. Tvert imot roste deres kandidat at det var tverrpolitisk enighet om denne garantien. Da er det vel ikke lenger en uskyldig forsnakkelse, men nærmere en slags  overlagt uredelighet for å få stemmer?

Men samme kandidat kikket også i manus (se under) og sa at derfor må Jensen ut og Jens inn (‘i regjeringskontorene’) da hun holdt valgappell i valgkampen. (Filmet og lagt ut på nett av FrP selv, som kanskje vet at et pent ansikt trekker velgere som driter i hva vedkommende sier?)

Youtube-klipp (20 sekunder): Hjelper ikke med manus og enkle slagord.

Når det blir for vanskelig å fremføre innøvde slagord med manus, kan man kanskje ikke forvente at FrP-representanten klarer å kjenne et helt partiprogram når man skal inn på Stortinget?

Til gjengjeld har visst det nasjonalistiske håpet i FrP, Siv Skattem, blant annet Vigrids støtte i ryggen, mens resten av FrP skjelles ut som unasjonale forrædere og Quisling-motstandere.

FrPs Siv Skattem hylles av nazistene i Vigrid.

FrPs Siv Skattem hylles av nazistene i Vigrid.

Siv Skattems partikolleger (i FrP) kaller Vigrid derimot svikere.

Siv Skattems partikolleger (i FrP) blir derimot kalt svikere av Vigrid.

Hvilke overraskelser kan komme når en slik første vararepresentant møter på Stortinget, selv med ferdigskrevet manus?

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

4. Trengsel i skammekroken.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Flere blogger om studiestøtte: PEBondestad og Ina i verden.

Vårt Land: Erna slår både Jens og Jensen.

Vårt Land: Bekymret Jens tar juleferie.

Trengsel i skammekroken

Oppdatert 23. desember. VG: Forsvaret endrer «Futurebook etter skarp kritikk fra Datatilsynet.

– – – – – – – – – –

En politiker legger ut Facebookmeldinger mens han er på et folkevalgt møte og, i likhet med fylkespolitikerkolleger, hever rimelig grei godtgjørelse for å forsake alle andre ting, deriblant sitt «Facebook-nettverk» i noen timer.

(Han er der frivillig i den forstand at han nok kunne ha fått melde forfall til fylkestingsmøtet slik at vararepresentant kunne møte. Om man skal tro hans egen blogg så bor han også utelukkende utenfor Nord-Trøndelag fylke, og det kan være tvilsomt om han dermed oppfyller lovkravene om bosted innen fylket for å representere i fylkestinget.)

Fra Ole Bergets blogg 3. desember 2009.

Fra Ole Bergets blogg 3. desember 2009.

Når han ikke er på Facebook-samling (eller er det fylkesting?) jobber han som rådgiver på Stortinget, lønnet av skattebetalernes penger. I følge VGs beregninger innkasserer unggutten en drøy halv million årlig på politisk virksomhet, finansiert av skattebetalerne. Det er nær dobbelt så mye som gjennomsnittet i sitt årskull hvor mange kanskje er på Facebook uten å belaste skattebetalerne økonomisk samtidig?

Hva bør man kunne kreve av folkevalgte politikere? Bør man minimum kunne kreve at de konsentrerer seg fullt og helt om møtet de er på, og slår av mobil og PC i noen timer? Min definitive mening er ja, det bør velgerne og skattebetalerne kunne kreve. (Oppdatert: En annen blogg om samme.)

Det har med respekt for velgerne og møtet å gjøre. Hva de mener om politiske motstandere har de rikelig anledning til å kommunisere til sine nettvenner før og etter de fire-fem årlige fylkestingsmøtene. I tillegg kan talerstolen benyttes om de ønsker å delta i debatten i møtet de er på og får godtgjørelse for.

Bør man forvente at de ikke harselerer med politiske konkurrenter eller at de har folkeskikk? Det kan bli en lang, kanskje umulig, diskusjon som kan ramme stort sett all form for kommunikasjon politikere bedriver. Da må man først definere folkeskikk, som vel er noe avhengig av kulturelle og sosiale forhold, i tillegg til individuelle tolkninger. Det kan bli, om ikke interessant så i alle fall en omfattende definisjonsjobb.

Jeg synes ikke det er avgjørende hva politikere eventuelt gjør på Facebook o.l. mens de krever godtgjørelse for å ha stilt seg fullstendig til disposisjon for skattebetalerne/velgerne disse timene.

For min del må politikeren gjerne sendes i skammekroken for å ikke ta sitt folkevalgte verv mer alvorlig enn at han ikke klarer å holde seg unna Facebook mens møtet pågår. Han blir imidlertid ikke alene i skammekroken.

Fungerende politimester i Nord-Trøndelag, Sigbjørn Bjerkem, reagerer på Facebook-meldingene ved å sende ut pressemelding og fortelle at dette er brudd på folkeskikk og etter politiets mening uakseptabel oppførsel og ukultur av en folkevalgt.

Dette er faktisk mye mer oppsiktsvekkende enn at en politiker skriver noe dumt.

Politiet i Nord-Trøndelag håndhever altså den rette tolkingen av folkeskikk overfor ytringer fra våre politikere! Og de prioriterer å bruke tid på å aktivt gå ut med pressemelding om det, som er noe helt annet enn å eventuelt bare svare på et spørsmål fra en journalist om det er straffbart for en politiker å være dum eller utvise dårlig folkeskikk.

Hvorfor gjør politimesteren dette? Gjør politimannen Sigbjørn Bjerkem alltid slik når noen leser ting de ikke liker på nettet, men som slett ikke er ulovlig? Eller mener den fungerende politimesteren i Nord-Trøndelag at fylkesrådsleder Alf Daniel Moen (AP) skal ha et bedre politivern enn andre?

Googler man Ole Berget så finner man også at han tidligere i år var i media da han ville kaste fylkesråden for rollen knyttet til det han karakteriserte som «omfattende og grove problemer» knyttet til et mangemillioners underskudd i en offentlig virksomhet. Er det noen som på denne måten sier takk for sist til Berget fordi han våget røre i ting noen ville ha urørt?

For å unngå mistanker om forskjellsbehandling og kameraderi (ukultur) så tar nok politimesteren utgangspunkt i en allerede foreliggende nødvendig grundig skriftlig vurdering av hva som er tillatt og forbudt under det han i pressemeldingen definerer som folkeskikk? Den kunne det vært interessant å se. Pressemelding forventes.

Om slikt ikke foreligger kan det være skjellig grunn til å mistenke politimesteren for å bedrive en ukultur som er minst like ille som det han kritiserer, og dessuten udiskutabelt uetisk eller ulovlig for en politimann.

– – – – –

 

Noen politikere som er på Facebook vil kanskje bevise at de kan de nye sosiale mediene? Denne apen kan også legge ut ting på Facebook, uten at det øker min overbevisning om at apen er et godt valg, men velgere er jo så forskjellige.

Faksimile fra biip.no

Faksimile fra biip.no

AP-kandidaten til Stortinget fra Vest-Agder, Kari Henriksen, var også på Facebook, men forsto ikke helt hva det var, så hun beskyldte en Høyrekandidat for å misbruke hennes Facebook til å legge ut kampanjeinformasjon. (Mer om sørlandspolitikere på Facebook her.)

FrPs Jan Ole Sund var så begeistret over å få tilgang til ordførerkjedet at han la ut bilde på Facebook som om han faktisk var ordfører, vel vitende om at mange kunne misforstå, i følge artikkelen i lokalavisa. Noe som minst må kunne karakteriseres som alvorlig dokumentfalsk om tidligere omtalte politimester tar saken.

Enda en som klarte å legge ut bilde på Facebook. (Faksimile fra Trønderbladet.)

Enda en som klarte å legge ut bilde på Facebook. (Faksimile fra Trønderbladet.)

Om FrPs Jan Ole Sund har bevist noe, så er det i tilfelle at han ikke klarer skille særlig sterkt mellom hva som er hans private interesse og hva som er misbruk av offentlig verv/stilling/autoritet til å skaffe seg en slags privat fordel. Og det er vel utslag av en farlig ukultur som politiet kanskje er interessert i å slå ned på, eller …?

En annen FrP-politiker kalte afrikanere halvaper på Facebook, og forsvarte seg med at han var sånn til vanlig også. (Ikke enestående.)

– – – – –

Vinner politikere som famler på nettet noen som helst slags tillit og troverdighet?

De tror det nok selv. Da spiller det liten rolle hva andre tror.

Ketil Knutsen er forsker på historiefortelling i moderne politisk retorikk ved Universitetet i Stavanger. Hans meninger om politikere på Facebook her.

Noen mener det er en generasjonskløft på nettet (Dagbladet: Generasjon C).

Den erfarne kommunikasjonsmannen Kjell Terje Ringdal har uttalt at han aldri skal på Facebook (Kampanje). Man dør kanskje ikke i kommunikasjonssammenheng av å ikke være der?

Den samme Ringdal kåret SV som vinner på nettet før valget (NRK). Dette sier ingen ting om i hvilken grad nettet hadde innvirkning, eller om det ikke var så viktig for mange velgere hva politikerne gjorde, bare de var der.

Det er alltid en fare for å bli slått i hartkorn med noen man trekker frem. De som ikke ser at Mimir Kristjansson i Rød Ungdom har noen veldig gode poenger her (Dagsavisen), må dessverre derfor kalle meg kommunist, om evnene ikke strekker seg lenger.

Selv håper jeg det er flere folkevalgte politikere som tar steget bort fra hva selv aper klarer å gjøre, og opp til å erkjenne at Facebook løser ingen problemer med hverken lav valgdeltakelse, informasjon eller troverdighet.

Åpenhet om alle dokumenter (se til at den nye Offentleglova etterleves i praksis av egen kommuneforvaltning), åpen debatt i offentlige fora før møtene om viktige saker (ikke i lukkede gruppemøter mens møtet pågår) og ufiltrert overføring av debattene på nettet (nett-TV) kan bidra til saklig debatt og informasjon om det er det politikerne ønsker.

Oppdatert: Over 160 kommuner har så dårlig karakter som kun tre stjerner eller færre på kvalitetsundersøkelsen av offentlige nettsteder 2009, på en skala der seks stjerner er topp. (Mer i TU.) Det hjelper lite at regjeringen.no kåres til vinner (VG) når innbyggerne bor i kommuner som har miserabel kvalitet på blant annet tilgjengelighet og nyttig informasjon. (Mer i VG.)

Ønsker politikerne å drukne viktige saker, ukultur og kritikkverdige forhold i intetsigende pjatt og krangel må de bare fortsette som nå. Da kan politikere på Facebook være løsningen.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: FrP og KrF fram.

Oppdatert: Sjefen til rådgiveren bytter jobb i dag.

I skammekroken finner man også:

Politiet havnet i skammekroken fordi de ikke gjorde jobben sin på forsvarlig vis da de ikke etterforsket anmeldte overgrep (VG).

Nå er det vel forlengst slutt med skammekroken i skolen, men disse ungdomsskolelærerne som gikk amok etter julebord på skolen burde kanskje sitte der (VG).

Avisa Vårt Land gjorde en blemme i en konkurranse om julesanger, og skammer seg med et smil, i takt med sangen. Ikke alle andre i skammekroken holder stilen like godt.

VG: (En SV-politiker sitter i skammekroken etter å ha sammenlignet selveste Jens Stoltenbergs regjering med nazister. Den slags sammenligninger er vel kun akseptert mot andre?)

VGs tegneserie Fanthomas følges på en dårlig dag av mange ganger flere enn alle landets kommunestyrer og fylkesting til sammen på et år. Skal politikerne fenge like lavt (som det ser ut til at enkelte streber etter) så er altså slike ting veien å gå?

(I skammekroken opptar en nøkkelløs gutt og jente fra Drøbak noe plass. Ikke for å ha gjort noe «galt», men fordi det var pinlig, VG.)

Mer enn kreative tippere?

Toppidrettsutøvere? (Piker, vin og sang til klokka fire på natta, VG.)

Ikke akkurat julenissen som fyller gavesekken med tyvegods.

Ubetenksomme folk med laserpeker. (115 piloter blendes i år, VG.)

Psykolog Kari Vigeland for utspillet som representanter fra H, KrF og FrP betegner som inhumant, fatal feilslutning og aldersdiskriminering

Senterpartiet som nå mener prinsippene og løftene de har fått med i Soria Moria 2 ikke skal gjelde for Oslosykehus, bare resten av landet.

Forsvaret for å ha laget fiktive nettprofiler med virkelige personers navn, uten å spørre om tillatelse.

VG: Tre livvakter permittert etter å ha sluppet inn ubudne gjester på fest i Det hvite hus.

TV 2: Prest fikk sparken etter sin femte skilsmisse. Kirken synes han var et dårlig forbilde.

VG: Tilskuere stormet banen. Norsk dommerteam får skylda.

VG: Overgrepssiktet chattet med tusen barn.

VG: 17 måneder for trusler og vold. La ut tvangstilståelse på Youtube.

Diskutabel moral. (Dydsetisk uakseptabelt, utilitaristisk kanskje akseptabel.)

VL: Overgrepssiktet misjonær.

Rydd i rollene

Oppdatert 21. november. VG: Mener fiskeriministeren er inhabil.

20. november. TV 2, VG: Fiskeriministeren anmeldt for lakselus-lovbrudd.

Det er foretatt endringer i regjeringssammensettingen. I den forbindelse er enkelte ferske statsråder havnet i roller som kan være uheldige.

Landets nye Forsvarsminister, Grete Faremo, er blant annet nestleder i styret i Norsk Hydro. Regjeringen bør unngå å ha så direkte styring med et slikt selskap. Forsvarsministeren bør derfor umiddelbart be om å få tre ut av styret.

Hva slags signal er det forresten å sende til omverdenen for et børsnotert norsk selskap med stor internasjonal virksomhet å ha en forsvarsminister som nestleder? Dette tjener ingen på.

Problematisk kan også hennes rolle som styreleder i Norsk helsenett SF bli. Man kan også raskt risikere at et hode må rulle fordi mengder av sensitiv pasientinformasjon er på avveie, og urette personer har fått tilgang, når disse pusler i gang sin virksomhet. Og da er det nok lettere for den nye Helseministeren, (nylig avgått Forsvarsminister) Anne-Grethe Strøm Erichsen, å sparke en annen enn sin regjeringskollega.

Er man mottakelig for gode råd så bør nok heller ikke karrieren som styremedlem i byggteknisk rådgiver/ ingeniørselskapet COWI AS, med omfattende oppdrag for det offentlige, forsvares.

Mindre problematisk er det å sitte i styret i Oslofilharmonien. Om det ikke akkurat går strykende så er det vel greit å kunne være streng som forsvarsminister. Og ikke minst inspirerende å se en fullt oppsatt organisasjon (Filharmonien) som i antall personer teller flere enn hva mange militære avdelingsledere kan mønstre.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen kan risikere å møte seg selv i døra i flere sammenhenger. Mest oppmerksomhet vil kanskje vekkes av forbindelsen til (eks)fisker Kjell Inge Røkke, som styremedlem i hans selskap, Aker Seafoods. Her bør ministeren snarest komme seg ut av nettet. (Flere som har kommet ut av nett, TV 2.)

At opposisjonen er så opptatt av at det største regjeringspartiet dominererer regjeringen, og at de er så bekymret for om AP har klart å planlegge langsiktig nok med å forberede stadig nye unge folk på mange år i regjering, er … merkelig.

Hvis noen definerer sin rolle som opposisjonspolitiker, og representant for sine velgere slik, så bør kanskje flere rydde litt. Eller er det jeg som har et helt feil syn på hva en stortingsrepresentant egentlig bør bruke sine ressurser på?

[polldaddy poll=2144509]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 4. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Folkehelseinstituttets troverdighet.

3. Respekten for deg.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Hanssen får seks måneder karantene. TV 2: Justisdepartementet mener Berg-Hansen unntaksvis vil være inhabil.  TV 2: Fiskeriministeren hevder hun ikke er inhabil. TV 2: Omfattende politietterforsking av fiskeriministerens selskap.

Bred kritikk mot Hanssens roller, (VG). Venstre forsøker seg  igjen med lobbyregister, (VG).

VG: (Partisekretær Johansen uttaler seg om roller og manglende takknemlig mot partiet.) VG: Hanssen avviser regelbrudd. Vårt Land: KrF ber Jens se på karantenereglene. TV 2: Tar to uker å behandle Hanssen-saken. TV 2: Hanssen mener han bør få karantene. PR-Hanssen risikerer kjempebot for brudd på gjeldende regler (Vårt Land). TV 2: Statsviter mener det ligner politisk korrupsjon. VG: Stoltenberg mener «nøytralt» om rolledebatten. TV 2: Problematisk overgang?

En konsekvens av politikeres manglende rolleklarhet er kanskje at de ikke ser eller forstår innvendinger mot å gå fra politiske maktposisjoner direkte over i «vi-kan-åpne-dørene-for de-som-betaler»-virksomhet.

LO-leder vil at Giske skal plassere flere menn i statlige styreroller. Bekymret for statens «dameklubb». (Vårt Land.)

Vårt Land: Norges siste kirkeminister. TU: FrP fornøyd med Erik Solheim. VG: Lysbakken vil ikke snakke om marxist-fortid og egne uttalelser. VG: Fiskeriministeren anmeldt etter lakserømming. VG: Solhjell: Skulle gjerne blitt sittende. VG: Ble bedt om å bytte departementer. TV 2: -Den gjerrige, fornuftige og upopulære. VG: Storberget: Vi skal være strenge, men rettferdige. TV 2: Karita refser Jens for få unge kvinner. TV 2: Har vi fått en gubberegjering? TV 2: Dette er den nye regjeringen. Vårt Land: Her er den nye kirkeministeren. TV 2: Huitfeldt til Giske: -Jeg har jo en litt annerledes livsstil enn deg. TU: Byggenæringen fornøyd. TU: IT-minister med litt mer makt. TU: Sidebytte for Kleppa og Navarsete. VG: Her er den ukjente «statsråden». (Alle skal med?)  VG: Faremo: Som en ut-av-kroppen-opplevelse.

Glattere politikere

Sett over flere valgkamper har politikerne blitt flinkere til å si ting uten å si det. Skape forventninger om ting uten å love. Snakke om eller fokusere på noe i en slik grad at mange tror de mener det så sterkt at de vil gå til konkret handling og prioritere det. De antyder, men det er hver enkelt leser/seer/velger som i sin godhet overfor politikerne eventuelt tolker antydningene som noe mer enn de er.

Vi har fått flere ordflinke politikere … unnskyld, rådgivere. Det er jo rådgiverne som i praksis utformer politikken, velger formuleringene, filer og sliper på noen av de tidligere så åpenhjertige politikerne til det blir bare svada igjen.

Dette er ikke forbeholdt et enkelt parti, men noen har flere rådgivere enn andre, og da får rådgiverne mer innflytelse. (Oppdatert. TV2 : Rådgiverkorpset på Stortinget eser ut.) AP og FrP fremstår for mange som ledende på feltet. FrP har, særlig i løpet av det siste året, gått fra en klartalende populistisk løftemaskin til å bli like glatt som de de kritiserer hardest for å bare fare med ord.

FrPs 100-dagersplan viste mye av det samme som Soria Moria 2. Forventningene skal skapes i folks hoder. Her skal det utredes, ikke gis klare og konkrete løfter. Det politiske moteordet for tiden er «prosess». Vi er i prosess. Hva betyr egentlig det? Ikke still konkrete spørsmål, vi jobber med  … noe.

Høyre druknet tidligere i FrPs tydelighet, men da FrP ble mer utydelige og prøvde å være like ansvarlige som AP i løftene, fikk Høyre fremgang ved siste valg.

SP og SV må prøve å gjøre smulene fra Soria Moria 2 til store seire. Og AP har interesse av å la dem late som.  Selv om AP godt kunne stått inne for for eksempel Kårstø-satsingen, gir de æren til SV. Det er indremedisin.

Alternativet for SP og SV til å sitte i regjering er … å ikke sitte i regjering. De kan kanskje være tydeligere i opposisjon, men hva vil de vinne? Foreløpig er det SV som har tapt mest på å gifte seg med AP og droppe tydeligheten og uenigheten de har basert sin eksistens på.

Hvilke saker vil kunne svekke SP i konstellasjonen? Er rovdyr nok? Vil SPs velgere godta tap (foreløpig bare utredning, prosess) i rovdyrsaken mot en stooor seier innen energi? Bryr bøndene seg i det hele tatt om den seieren? (Oppdatert: TV 2: Skuffet over rovdyrpolitikken.)

Noe annet er det med H, KrF og FrP.

KrF vaker rundt sperregrensen og må prøve å snakke tydelig til sine tidligere og resterende velgere. Et KrF som søker mot AP vil gi lettere spillerom for FrP som kan spise ytterligere av KrFs grunnfjell. (AP fredet KrFs hjertebarn, kontantstøtten.) Et KrF som skjerper tydeligheten i tidligere kjernesaker kan kanskje innad fryktes å gi frafall andre veien? Hva annet kan ligge til grunn for at de leter etter veien? Vil KrF prøve å bli mer miljøvennlige enn nye SV? Mer distriktsvennlige ( = vei) enn SP? Mildere mot ulovlig innvandring enn AP? Hvor ligger i tilfelle den store velgergevinsten, eller er lite nok?

Høyre skal kanskje snart slakte en leder igjen, fordi folket tar feil og det pleier å diagnostiseres som Høyre-lederens skyld? Høyres dilemma er kortsiktighet eller langsiktighet. Skal de fortsette det de tror er en langsiktig ansvarlig strategi, som gir Frp fritt spillerom, eller skal de gå litt inn på FrPs jaktmarker og dermed risikere «sosial utstøting» … men også muligheten til å vinne velgere som er på lån i FrP på grunn av asyl/innvandring.

Når AP går tydeligere inn på det området kan Høyre enten velge å bli strengere enn AP (retning FrP) eller de kan velge den andre siden. (Kall det gjerne Venstres posisjon. Den er jo ledig, hvis Raja ikke har høyere ambisjoner.)

FrP vil kanskje gå tilbake til tydeligheten og droppe ansvarlighetslinjen i tre år, til neste mulighet for å innta regjeringskontorene nærmer seg?

At FrP plasserer sin største folkelige stemmesanker som leder i justiskomiteen, kan tyde på at de vil satse hardere på å profilere seg der. Det kan også tenkes andre og mindre taktiske årsaker til at Sandberg fikk justiskomiteen. Han er nestleder i partiet og var komiteleder i transport. Det ledervervet fikk KrFs Hareide. Når komitélederverv skulle fordeles innad i FrP, var det nok rangmessig bestemt hvem som skulle få tilbudet. Det følger både penger og prestisje med et slikt verv.

Mens mye er usikkert om strategier, veivalg og profilering, så er en ting sikkert. Rådgivernes makt består uavhengig av hvem som blir folkevalgt. Hvem stemte forresten på dem?

Og glatte politikere får skylda når de snakker som om de skulle vært partiansatte rådgivere, og ikke folkets valgte representanter. Og det er deres egen skyld.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Soria Moria 2 inneholder ikke like mange konkrete løfter som forrige versjon. Ingen overraskelse det. At opposisjonen vil slakte det fordi det er for vagt eller for lite, vil heller ikke være noen overraskelse. (Oppdatert: Opposisjonen: -Retningsløst og uten klare prioriteringer, VG.)

Etter at media viste stor interesse for løgn om avgang (VL, VG, VG, TV 2), og Stoltenbergs rolle, så valgte Hanssen å snakke om Valla. -Liker ikke Valla, var hans budskap i VG. Da fikk  blodtørstige og lettlurte(?)  journalister andre overskrifter.

En «lynavleder» kaller medierådgiverne slikt.


– – – – –

TV 2: Skatteekspert Ole Gjems-Onstad: Boligskatten blir en pengemaskin (Politikerne har ikke fortalt hva dette egentlig er eller kan være).

VG: Studentene er årets store tapere. TV 2: Storberget glemte å legge frem forslag. VG: (Statsbudsjettet fylkesvis.) TV 2: Her vil regjeringen bruke penger på vei og jernbane. VG: Bruker rekordmye oljepenger. Mer til veiene. Dette skal staten bruke pengene på i 2010. VG: Freder utenlandsstyrker. TV 2: Halvorsen skrur igjen krana. VG: Her er regjeringens skolesatsinger. Elever får ikke tilbakemeldinger. Krisepreget statsbudsjett også neste år. Studenter må bo og spise billigere. TV 2: Tror regjeringen sprekker. TU: Splittet om Datalagringsdirektivet. VG: Jens refses av AUF. TV 2: Skuffet over Lofoten-nei. Vårt Land: Forkynnere med langvarig opphold må lære norsk. VG: Amnesty skuffet: Svik mot tusenvis av kvinner. VG: Høybråten: SV har glemt de fattige. TV 2: Siv Jensen: -Dette er ingen innstramming i asylpolitikken.

Kan dø

Sjåføren døde etter å ha blitt skutt av noen. To nordmenn er dømt til døden. Dommen er ennå ikke rettskraftig, men straks den er det, ville norsk  UD at Kongo skulle akseptere utlevering for soning i Norge.

For Kongolesiske politikere kan det visst være risikabelt å utlevere nordmennene om de slipper for billig. De frykter opprør. Vi kan vel tenke oss at i et opprør i Kongo kan noen av makthaverne komme til å dø.

På den bakgrunnen synes det logisk for Kongolesiske myndigheter å ønske å holde nordmennene i «noen år» dersom en dom blir rettskraftig.

Enten gir de etter for Norges ønsker, og risikerer indre opprør, eller så lar de de (eventuelt) dømte sitte lenge nok til å tilfredsstille rettsoppfatningen til sitt folk … eller forventede pengekrav. Det meste kan kjøpes, og mye kan tolkes som forhandlingskort.

Hvis det er slik at det å holde nordmennene fengslet i Kongo noen år er en sikkerhet for å medvirke til å unngå opprør, kan prisen for raskere utlevering bli høy. Hvem kan klandre Kongolesiske myndigheter for å ta slike hensyn? (Ja, hensyn til å unngå blodbad, ikke hensyn til egne lommebøker.)

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Prøver fortsatt å registrere bloggen på Bloggurat.)

Bloggurat

RSS-Feed.