Nedprioriterer lovbrudd mot private

Det såkalte prioriteringsdirektivet, som VG har fått tak i, lister opp en rekke sakstyper hvor politiet oppfordres til å henlegge sakene av kapasitetshensyn.

Felles for mange av de sakstypene politiet ikke vil prioritere å etterforske er at de gjennomgående gjelder forbrytelser mot private. Å stikke fra regninger fra bensinstasjoner, hoteller, restauranter og drosjer, mindre bedragerier mot finansinstitusjoner, mindre bedragerier ved kjøp/salg over internett samt mislighold av leasing/leieavtaler er saker som raskt kan strykes fra listen over saker politiet skal etterforske.

Faksimile VG.


Riktignok er det også nevnt sakstyper der staten blir snytt, som tollovertredelser med mindre og ikke gjentatt innførsel, men hovedinntrykket er at det er mindre politisak om man begår tyveri fra private enn fra staten, politiets egen arbeidsgiver.

Et interessant aspekt ved politidistriktenes (hemmelige) lister over saker de de facto anbefaler å henlegge med begrunnelse i manglende kapasitet, er at politiet med dette ikke bare utøver politikk, men også skaper den.

Burde det ikke være politikernes oppgave å rangere hvilke typer forbrytelser politiet eventuelt kan henlegge ved ressursmangel?

Kanskje kommer politikerne til den konklusjon at en rekke sakstyper kan overføres fra politiets bord til andre instanser?

Skal for eksempel private bedrifter innen servicenæringen få opprette egne registre over personer de mener/tror er involvert i diverse lovbrudd, og skal de få lov til å bøtelegge, utelukke, svarteliste eller på andre måter straffe disse?

Svaret på spørsmålet er nok at politikerne ikke ønsker privat rettshåndhevelse. Og spør man politiet så svarer nok også de offisielt at de er motstandere av privat rettshåndhevelse.

Imidlertid foregår det. Strengt tatt kjenner nok også politiet til det, men det prioriteres ikke å reagere mot det.

Når politiet stadig nedprioriterer lovbrudd mot private, vil de økonomiske interessene jobbe for alternative måter å ivareta interessene til de som lider tap. Og politikerne vil etterhvert ikke ha annet valg enn å akseptere private ordninger som presser seg frem, delvis på grunn av politiets nedprioritering av å forfølge lovbryterne og delvis på grunn av de private interessenes egne økonomiske interesser.

Dermed skapes ny politikk. Av politiet.

Siden politikerne (regjeringen pluss de lovgivende og bevilgende i stortinget) må forventes å være kjent med politiets prioriteringer, skapes politikken med politikernes stilltiende aksept. I det minste burde stortingspolitikerne kunne forstå at summen av arbeidsoppgaver som politikerne pålegger politiet ved lover ikke samsvarer med ressursene de samme politikerne i stortinget bevilger.

Forøvrig er det gjerne en del tidligere politifolk som jobber som privat politi.

De som i politiet henlegger saker i henhold til politiets prioriteringsliste kan få høyere lønn når de senere jobber for private selskaper og bransjeforeninger med å nettopp etterforske og forebygge samme type saker.

Mer om:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank
Mer:

TV2: Disse lovbruddene nedprioriteres av politiet.

VG: Synes 100 000 var i meste laget.

Annonser

Privat overvåking- utenfor kontroll

Privat overvåking av borgere i Norge har i mange år fått være i fred for både politi, politikere og media. I september 2007 uttalte tidligere politiinspektør Leif A. Lier at den private sikkerhetsbransjen er ute av kontroll. Senere er aktørene blitt mange flere, metodene og verktøy blitt mer inngripende og kontrollen er ikke blitt bedre.

– – – – –

Oppdatert 11. november: TV2 avslører at en politiansatt samtidig jobbet med privat overvåking. Gjennom jobben i politiet har han tilgang til de fleste av politiets registre.

– – – – –

Faksimile VG.

Også deler av politiet kan være involvert i  ulovlig virksomhet. Hemmelige politirapporter som er distribuert i et svært begrenset antall ble avslørt lekket til media. Det er toppen av isfjellet. Verre er det kanskje med de vanskelig dokumenterbare mistankene om at noen i politiet systematisk lekker informasjon til utenforstående. Det kan være ekskolleger i den private sikkerhetsbransjen, næringsdrivende med fristende åpen lommebok eller rett og slett bare harde kriminelle uten politierfaring. Penger, dop og sex kan typisk være betaling – og senere pressmidler.

(Oppdatert 6. november: VG: Overvåkerne hadde tilgang til politiregistre.)

Mer:

En del ekspolitifolk driver med lignende.

… den som ikke har noe å skjule.

Man vil helst ikke tro slikt om betrodde politifolk … hedersmenn … samfunnsstøtter. Det var knapt så jeg selv trodde det da et familiemedlem fortalte at politiet henviste henne til å bruke et navngitt privat etterforskingsfirma da hun ville anmelde det som virket som en åpenbar politisak. Firmaet var drevet av en eks-kollega av politimannen som mottok anmeldelsen. Denne businessen er retrettvei for mange som ønsker å praktisere politikompetansen sin i friere former enn under myndighetenes begrensninger og kontroll.

Faksimile Dagbladet.

Dagbladet oppsøker en pensjonert politimann (- som politiet lar være i fred.)


Tiden vil vise om noen våger stikke hånden inn i dette vepsebolet i kjølvannet av TV2s innledende avsløring. Avsløringen er en kunngjøring av hverdagen for et ukjent antall personer som livnærer seg på privat overvåking etter å ha pensjonert seg, sluttet frivillig eller blitt kastet ut av myndighetenes offisielle tjenester.

Mer:

Big business.

Rett fokus.

Noen uttaler at det stortingsoppnevnte Kontrollutvalget for etterretning-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) må granske overvåkingssaken som TV 2 har avslørt. Dette utvalget har kun fått i arbeidsoppgave å føre kontroll med norske myndigheters bruk av de norske hemmelige tjenestene.

Privatpraktiserende overvåkere, enten det er politifolk på fritiden eller tidligere ansatte i spekteret av norske hemmelige tjenester/politi/Forsvaret ligger utenfor utvalgets kontrollområde.

Utvalgets oppgave er å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres eller styres av offentlige myndigheter, og som har til formål å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser («rikets sikkerhet»). Etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som har andre formål, for eksempel politiets alminnelige kriminaletterretning og trafikkovervåking, omfattes ikke av kontrollområdet.

Riktignok kan de også se på andre tilfeller. Det er ikke opp til lederen alene å avgjøre det, men hele utvalget.

Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som angår personer som ikke er bosatt i Norge og organisasjoner som ikke har tilhold her. Tilsvarende unntak er gjort for virksomhet som angår utlendinger hvis opphold i Norge er knyttet til tjeneste for fremmede stater. Dette unntaket er særlig myntet på diplomatisk personell. Utvalget kan likevel utøve kontroll også innenfor disse områdene, dersom særlige grunner skulle tilsi det. Hvorvidt slike grunner foreligger, er det utvalget selv som avgjør.

Det er opp til politikerne å eventuelt innføre fungerende kontroll av den stadig mer omseggripende private overvåkingen som i stor grad er utført av folk med bakgrunn som statstjenestemenn. Noen også med tilgang til blant annet politiets aktive systemer og informasjon via sine «private nettverk».

Finnes det politikere og overordnede som evner å hindre aktive politifolk å delta i, informere eller gjøre tjenester for slike privatpraktiserende nettverk? Eller er man fornøyd med å lage noen krusninger om USAs ambassade og la dette miljøet med ekspoliti og overvåkere få fred igjen?

[polldaddy poll=2619610]

Mer om saken:

Tunga rett i munnen.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om den private sikkerhetsbransjen og statsansatte i deres tjeneste:

Dagbladet (2007): Vil alltid operere i gråsonen. NRK: Diesen advarte mot samrøre (av forsvarspersonell).

Mer om ambassadeavsløringene:

VG: Stortingspresidenten: -Nå må vi få svar på om norske myndigheter har kontroll.

Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo-politiet sier til TV 2 at de kjente til ekskollegenes overvåking for ambassaden, men at de mente den ikke var ulovlig. TV 2: Tidligere PST-sjef Arnstein Øverkil angrer på at han ikke stilte flere spørsmål om hva slags jobb tidligere politiansatte skulle utføre. VG: Tidligere Kripossjef var mellommann mellom ambassaden og politiet. TV 2: Tidligere Kripossjef hadde nøkkel til overvåkingsgruppens lokaler. VG: Starter avhør av SDU-ansatte mandag eller tirsdag. TV 2: UD venter fremdeles på svar fra amerikanerne. VG: Svar fra amerikanerne kan komme mandag. (I VG: Stadig nye forklaringer fra eks-overvåker Leif Karsten Hansen, men fortsatt ulike virkelighetsbeskrivelser i forhold til anonyme politikilder.) VL: USA: Overvåket ikke nordmenn. VG: Treholtspaner skal ha vært sentral i oppbyggingen av den private overvåkingsgruppen. VG: Støre venter fortsatt på svar. TV 2: USA bekrefter overvåkingsgruppe i Norge. VG: USA: -Overvåkning ikke rettet mot nordmenn. VL: Østfoldpolitiet skal etterforske – på bakgrunn av en helhetsvurdering av informasjon, sier førstestatsadvokat Jørn Maurud. TV 2, VG: Østfoldpolitiet har fått i oppgave av Riksadvokaten å etterforske den private overvåkingsgruppen med ekspolitifolk. VL: Partiet Rødt har anmeldt overvåkere til Riksadvokaten.  TV 2: Riksadvokaten inn i ambassadesaken. VG: Advokat Harald Stabell reagerer på at politiet ikke har satt i gang etterforsking av navngitte overvåkere. TV 2: Stabell mener politiet må etterforske overvåkerne. TV 2: Sjekk utstyrslisten til de hemmelige overvåkerne. VG: Dagfinn Høybråten (KrF). -Utrolig om PST ikke informerte regjeringen om aktiviteten. TV 2: PST visste ikke om «ekskollegers» overvåking for ambassaden. (TV 2 gjengir blant annet observasjoner av, og samtale med, tidligere politiavdelingssjef i Kripos Ivar Follestad.) TV 2: Anonyme kilder i UD og politiet sier de tror amerikanerne lyver om å ha fått godkjenning fra norske myndigheter. VL: Justisminister Knut Storberget er åpen for å se på reglene for hvor politi- og etterretningsfolk kan ta seg jobb når de slutter.

Annonser

Hva med statens ansvar?

Oppdatert 15. februar. Sjefen har skyld i 90 % av fraværet, hevder Olga som nå blir rådgiver for regjeringen (VG).

Hva når staten er «sjefen» tro?

TV2: Frykter å bli uføretrygdet når behandling legges ned (staten).

– – –

Regjeringens ekspertgruppe har lagt frem forslag til endringer for å redusere sykefraværet. Det kan nok diskuteres hva av forslagene som er egnet til å få ned sykefraværet eller bare egnet til å få ned sykelønnsutgiftene.

Kutt i sykelønn vil være et insentiv, for den som mottar sykelønna, til å ikke være unødig borte etter at kutt inntreffer. Det kan kanskje også teoretisk tenkes at noen tvinger seg selv tilbake på jobb raskere enn helsemessig forsvarlig? Formelt er det vel legen som friskmelder, men legen vurderer jo også på bakgrunn av den informasjon pasienten gir, eller ikke gir.

Kutt i sykelønn kan innrettes på mange måter. Hvor tidlig kuttet inntreffer, hvor lenge det varer og om noen grupper unntas, kan påvirke i hvilken grad det gir økonomisk effekt for staten, arbeidsgiver og arbeidstaker.

Hva så med de sykmeldte som eventuelt venter på at staten kan gi dem behandling? Manipulering med ventelister og journaler viser at aktører i helse-Norge kan gjøre litt av hvert for å få fine tall under sitt ansvarsområde.

Hvis langtidssykmeldte som venter på sykehusbehandling betyr mindre sykelønnsutgifter for staten/Folketrygden etter en viss tid, så har staten/helse-Norge ikke noe ekstra å vinne på å gi den sykmeldte raskere behandling. Tvert i mot kan det å gi behandling i stedet for å utsette (innenfor eventuell frist) bli en kostnad for den delen av staten som betaler behandlingen. Og noen i helse-Norge tar jo mer hensyn til hvordan akkurat deres egne tall og statistikker fremstår. Helheten er uansett politikernes ansvar.

Økningen til 10-dagers egenmeldinger, og 24 egenmeldingsdager årlig, vil bli en utfordring for den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Dette er fravær som arbeidsgiver, og ikke Folketrygden, betaler.

Ved å få langtidssykmeldte arbeidstakere ut i minst 20 prosent arbeid (gradert sykemelding) vil arbeidsgiver få en økonomisk motivasjon for å jobbe med å ordne slikt.

Hva med offentlig sektor og  staten selv? Vil de oppleve det samme som private arbeidsgivere?

Det er totalt to og en halv million sysselsatte i Norge (SSB). Staten er Norges aller største arbeidsgiver fordelt på svært mange virksomheter, organer og etater. I tillegg kommer alle fylkeskommunale og kommunale virksomheter med nesten 500 000 ansatte (SSB). Holder man offentlig næringsvirksomhet utenom så anslår SSB at det er 775 000 ansatte i offentlig forvaltning.

Offentlige virksomheter (særlig kommuner) som kan ha tildels manglende/dårlige rutiner, eller ikke prioriterer sykefravær høyt nok, får nå en utfordring. Enda en. Så gjenstår det å prioritere hvor de vil bruke ressursene og kompetansen.

Det blir kanskje for å få de viktigste tallene til å bli finest … (De tallene som er viktigst for kommunepolitikerne/virksomhetslederen. Ikke nødvendigvis viktigst for de som blir syke eller for staten.)

[polldaddy poll=2640863]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV2: Egenmeldinger (kombinert med andre tiltak) ga lavere sykefravær.

TU, TV 2: Fravær i skolen forplanter seg til jobb.

VG: Sjekk hvor legene skriver ut flest sykmeldinger.

TV 2: Legeforeningen slakter forslag om statsansatte fastleger.

TV 2: Kronprinsesse Mette Marit sykmeldt (Ikke gradert sykmelding 🙂 )

VG: I snitt sykmeldes 9000 hver dag.

VG: Frykter sykmeldte vil presses til å slutte.

TV 2: Stadig flere registrert som uføre.

VG: Sykefravær synker. Tror debatten innvirker.

TV 2: Mange syke har følt seg mistenkeliggjort.

TU: Ekspertenes forslag godt mottatt.

Vårt Land: Stoltenberg: -Viktige innspill. – Gode og interessante forslag.

VG: Høyre: -Svært mye bra i forslaget.

TV 2: 25 dager til å få på plass ny IA-avtale.

 

Annonser