For få straffes for rettighetsjuks

Oppdatert 27. juni: Helseministeren spiller handlekraftig, men med tomme ord i VG. Kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater og tar ikke politisk systemansvar.

– – –

VGs avsløringer om sykehusjuks og TV 2s avsløringer av rettighetsjuks foretatt av offentlige saksbehandlere er to sider av samme sak. En lege, sykepleier, eller en kontormedarbeider er alle saksbehandlere overfor innbyggerne i sitt møte med dem.

Alle offentlige saksbehandlere forvalter en makt og har lover og regler å forholde seg til i forhold til hvordan arbeidet skal utføres og innbyggernes rettigheter skal ivaretas. I tillegg har de krav, instrukser, retningslinjer etc fra offentlig arbeidsgiver.

Når innbyggeres rettigheter blir brutt, kan dette skje av flere årsaker.

Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou, er inne på det når han lanserer følgende tre tenkelige årsaker, her rettet mot avsløringene av sykehusjukset:

  • Ren sløvhet.
  • Bevisste handlinger for å holde en pen ventelistestatistikk.
  • Bevisste handlinger for å spare pasientutgifter.

Disse årsakene kan tenkes å være allmenngjeldende for rettighetsbrudd i offentlig sektor:

  • Inkompetanse blant saksbehandlerne (rettighetsforvalterne). Eventuelt «bare slurv».
  • Handlinger for å produsere gode virksomhetstall (fin statistikk, innfri målkrav).
  • Handlinger for å overholde budsjettkrav eller spare penger.

Uansett årsak så må noen med ansvar føle det ufravikelig nødvendig å endre tilstanden for at det skal lønne seg for den/de ansvarlige å ordne opp i problemene.

Faksimile VG.

Pisk og gulrot er vanlige motivasjonsfaktorer. I moderne offentlig sektor er det mange gulrøtter som kan motivere til at det skjer «slurv» eller bevisst juks som resulterer i gode tall for virksomhetsansvarlige. Juks som ikke avsløres er dessverre karrierefremmende mange steder i offentlig sektor. Siden bevisst juks er meget vanskelig å dokumentere, kan «slurv» bli en fin unnskyldning. Særlig hvis den som «slurver» er den samme som har myndighet til å styre dokumentasjonen. (NB: I kommuner har rådmannen mulighet til å styre alt, herunder delegere faglig arkivansvar til noen uten kompetanse, mens en virksomhetsleder i statlig sektor i det minste må forholde seg til mer enn et illusorisk tilsyn og krav fra Riksarkivaren på arkiv- dokumentasjonsområdet.)

Juks («slurv») i forvaltningen er noen steder heller institusjonalisert enn uvanlig. (Mer: Uredelig praksis.)

Politikerne vil ha det slik. Det er «Billigere med noen ulykker enn systemendring«. Så lenge systemet legger opp til ansvarspulverisering er det mulig for de som ellers ville bli stilt til ansvar å slippe lettere unna ved å skylde på andres ansvar og «slurv».

For innbyggernes rettigheter er det dessverre en svakhet at ofte er det noen som kjenner til jukset, men tier. Lojaliteten til å beskytte uredelige kolleger, (og muligens få en «scratchback» selv, som takk for lojaliteten) er større enn lojaliteten til brukernes lovfestede rettigheter.

Offentlig sektor i Norge har et desperat behov for flere varslere. Folk som har større etisk bevissthet enn blind lojalitet til uredelige kolleger eller overordnede.

For å oppnå det må varslere få bedre reell beskyttelse. Mulighet for reelt anonym varsling og en virksomhetsuavhengig instans som kan registrere og videreformidle saker til rett instans/myndighet kan være noen virkemidler. I dag er det opp til hver enkelt arbeidsgiver å lage sitt system (arbeidsmiljølovens § 3-6). Det kan åpne for «slurv» avhengig av den enkelte virksomhetsleders eget etiske nivå og kompetanse, veid mot karrierehensyn og annet. Det er i lovens forstand uansett bare en forseelse, med bagatellmessig straff, så da er det vel ikke så farlig, kan en virksomhetsleder, rådmann … eller politi, som skal oppnå egne måltall, muligens tenke.

Hva med et samlet rettighetsombud/varslingskontor hos for eksempel Fylkesmannen? Gevinsten i bedre rettighetsinnfrielse vil veie mer enn eventuelle driftskostnader. Muligens kan allerede eksisterende stillingshjemler på tilsynssiden omdisponeres, slik at dette ikke innebærer kostnader, for de som ser det som en brems for å innfri lovfestede rettigheter. (Oppdatert: FrP stemte mot varslertilsyn da det gjaldt, men sier nå de har fått opp øynene og er for. Mer i Aftenposten.)

  • Den dagen bevisste rettighetsbrudd, eventuelt inkompetanse om lovfestede rettigheter, blir en karrierebrems for saksbehandlere og ansvarlige på alle nivå, vil problemet i stor grad være løst.

Da vil mer fokus rettes mot ressurstildeling og politisk ansvar, herunder politikernes overordnede system- og kontrollansvar. (Mer om ressursbruk i norsk helsesektor, sammenlignet med naboland: Syke tilstander.)

Det er kanskje derfor også dette bare vil bli småflikket på av politikere som kan komme til å havne med politisk ansvar, og snakket om med store ord, men fulgt opp med små handlinger.

En annen etisk debatt de aller fleste politikere skygger unna ved å late som om dette utelukkende er byråkraters ansvarsområde: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

[polldaddy poll=3258128]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

(Dette ville tatt tredjeplassen.)

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. Hvem styrer best.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. Ut av hulen.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Kommeansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Lillian (61) fikk fjernet flere organer under feiloperasjon. VG: Ble feiloperert på norsk offentlig sykehus og påført store indre skader: Var døden nær. VG: To utenlandske leger granskes for 13 av 16 mulige feilbehandlinger ved Nordlandssykehuset. VG: Bent Høie (H) frykter mange vil dø dersom varslingsordningen blir endret slik helseministeren vil.

Helseministeren vil endre varslingsordning av hensyn til ansatte (VG). De vil fremme et lovforslag som skal «stanse Helsetilsynets overvåking av sykehusansatte», i følge avisen. Samtidig er Arbeiderpartiet den største forkjemper for å innføre datalagringsdirektivet, som skal overvåke alle uskyldige innbyggere, i tilfelle noen skulle finne på å gjøre noe galt. Dobbeltmoral?

Sykehusansatte varslet i flere måneder om bekymringer om rettighetsbrudd uten å bli tatt alvorlig av egen ledelse. (Artikler i VG og TV 2.)

Annonser

Fei for egen dør

Norske medier har fremstilt kongolesiske myndigheters opptreden i forbindelse med rettssakene mot Joshua French og Tjostolv Moland som en farse. Representanter for norske myndigheter har også bidratt til å fremstille kongolesiske myndigheter som lite tillitvekkende og med et tvilsomt rettssikkerhetsnivå.

Når norske medier nå slår opp utenriksminister Jonas Gahr Støres og UDs formidable innsats for å hjelpe de to nordmennene hjem, bør det skje med en kraftig bismak for noen av de samme mediene.

Dårlig håndverk fra norske myndigheter (Økokrim), i form av prosedyrefeil, har ført til en rettsikkerhetsmessig farse for en uskyldig nordmann som har vært i fengsel/husarrest i tre år i Brasil. Norske myndigheter makter visst ikke å rydde opp i eget rot, og resultater av egne feil.

Faksimile fra hjelparvid.com

  • Å overlevere en bekreftet oversettelse av en frikjennende rapport fra norsk Økokrim på en måte som er kompatibel med brasilianske myndigheters rettssystem, er visst mer enn norske myndigheter kan klare.
  • Å hente ut to eventyrere som ubestridelig har begått dumheter i jungelen i Kongo, (i det minste har de smuglet våpen ulovlig i et krigsherjet opprørsområde), kan visst norske myndigheter allikevel klare.

Spørsmålet man kan stille seg er: Hvorfor er det så mye lettere for norske myndigheter å samhandle med myndighetene i DR Kongo enn i Brasil?

Og hva med media som «trampet takten» med Økokrim i en innledende fase i Operasjon Nemesis, der norske mafiaforbrytere med svarte penger i Brasil skulle tas med et så finmasket nett at de også fanget opp et hundretalls uskyldige?

(Oppdatert: Geir Pettersborg er en av mange nordmenn som er dømt i Brasil på grunnlag av feilaktige rapporter fra Økokrim. Dagbladet.)

«Økokrim tok med seg en haug med mediafolk til Brasil når de overleverte en rapport som senere viste seg å være ufullstendig og misvisende. Når den fullstendige rapporten tilslutt blir ferdig sørger Økokrim ved prosedyrefeil for at rapporten ikke kommer frem til retten i Brasil. Dermed forholder retten (seg) til den gamle og misvisende rapporten istedetfor den fullstendige og langt mer omfattende sluttrapporten. Både Økokrim og justisdepartementet nekter å rette opp fadesen og Økokrims Geir Kavlie nekter plutselig også å snakke med media.»

(Fra bloggen Kjetils blå bølger, som Arvid Birkeland har henvist til.)

NRKs Kari Sørbø har satt seg inn i saken og hatt noen innslag om den. Dagbladet har også fulgt opp. Ellers har de typiske «krimkanalene», som nå akkompagnerer UDs tokt i Kongo, vært tause om norske myndigheters Brasil-farse.

Faksimile Dagbladet.

Noen kan komme til å spørre: Er noen forsvarsmekanismer satt på i forvaltningen? Hvordan påvirker det eventuelt enkelte av deres kontakter i media?

Forklaringene på øvrige medias (særlig TV 2 og VGs) nedprioriteringer av å ettergå Økokrims tabbe kan selvfølgelig være mange.

  • Flauhet over tidligere ukritisk akkompagnement av en førstestatsadvokat i Økokrim er sikkert ikke en av dem.
  • Beskyttelse av en førstestatsadvokat som i kraft av sin nåværende eller senere karrierejuriststilling kan være en nyttig kilde, eventuelt for lekkasjer til de som har gjort seg fortjent til slike vennetjenester, burde heller ikke være en av dem.
  • At Arvid Birkeland ikke heter Pål Refsdal og ikke er journalist kan jo helt sikkert ikke være en av dem.
  • At norske myndigheter bedriver en form for forskjellsbehandling der en bestefars kongelige orden (kommandør av St. Olavs orden) eventuelt ubevisst eller ubeviselig påvirker embedsverket til å gjøre noe ekstra for barnebarnet Joshua Olav Daniel Hodne French er sikkert heller ikke en av dem.

I alle fall ikke i en ideel verden.

Der myndigheter ikke gjør feil som går ut over innbyggernes rettssikkerhet. Der innbyggere likebehandles med hensyn til bistand fra norske myndigheter når de sitter i en farse. Og der både myndigheter og media til enhver tid har sørget for å feie godt for egen dør.

I Kongo derimot: Der kan du visst ikke stole på noen.

Da er det jammen flaks at Supermann jobber i norsk UD.

Og uflaks for noen at han bare tar oppdrag i Kongo for tiden.

Moralen er klar: Hvis du ikke er ekstremt eventyrlysten så dra heller inn i jungelen i Kongo, med ulovlig våpen, og kom ut med et lik og syltynn forklaring, enn å investere dine lovlig opptjente og beskattede midler i ferieleilighet i Brasil.

Ansvarlig statsråd Knut Storberget har lyst til å bli husket som «den modige ministeren som ryddet opp i gjengkriminaliteten». Fra andre saker vet vi at Storberget aksepterer noen justismord for å vinne en sak. Og at han ikke skyr noen midler for å skrøne offentligheten ved å underslå informasjon. (Mer: Propagandaminister uten ryggrad.)

Noen vil kanskje huske ham som ministeren som ikke en gang maktet å rydde opp i eget rot.

[polldaddy poll=2575088]

Tidligere innlegg om saken:


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. juni.

  1. Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.
  2. Ut av hulen.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Streiken snart over.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Forhandlinger om French og Moland i september.

VG: Mathilde Moland fikk allikevel møte presidentfruen, Olive Lembe di Sita, og overrakte en gave. TV 2, VG: Edvardsen fikk overlevere brev fra Moland til presidentfruen via presidentparets rådgiver. TV 2, VG: Skuffet Mathilde Moland ble nektet møte med presidentfruen. Ville be om benådning. TV 2, VG: Moland og French har fått et løfte fra kongolesiske myndigheter om at de slipper å sone i det beryktede Osio-fengselet. TV 2: Mathilde Moland utsetter møtet med presidentfruen. Vårt Land: Moland og French ber om benådning fra presidenten.   TV 2: Moland og French anker ikke dødsdommen. VG: Moland og French anker ikke dødsdommen. VG: Jusprofessor tror Moland og French kan få ti års fengsel i Norge, med fratrekk for vesentlig mer enn den tiden de har sonet i Kongo. vl.no: Familien ber UD om hjelp til overføring fra Kongo. VG: Furuholmen: Pengekrav kan komplisere utlevering. Mamma Moland ber UD om hjelp til overføring. VG: Den bisarre delen av dommen (spionasje) er borte. vl.no: French og Moland ble dømt til døden igjen.

Annonser

UD balanserer på line

Ropene fra et fengsel i Kongo om at Norge må gripe inn, gir stadig gjenlyd i norske medier. For hvert oppslag om hvordan UD hjelper Joshua French og Tjostolv Moland, ser imidlertid andre nordmenn i fengsel eller under straffeforfølging i andre land en forskjellsbehandling.

I Brasil sitter blant annet en nordmann som ikke har gjort noe galt. Noe som Økokrim etterhvert også har innrømmet. Derimot hevdes Økokrim å ha gjort en eller flere formelle feil, kall det gjerne tabber, i forbindelse med hvordan en frikjennende rapport fra dem skulle oversettes og oversendes til brasilianske myndigheter for å erstatte Økokrims tidligere feilaktige rapport. Det har de ikke klart. Og norske myndigheter kan ikke gjøre mer, i følge justisminister Knut Storberget i samme regjering som utenriksminister Jonas Gahr Støre som skal hente ut Moland og French fra dødsstraff i Kongo.

Muligens kan ikke norske myndigheter gjøre mer for å ordne opp i konsekvensene av egne feil. Da får du håpe norsk politi ikke tabber seg ut en gang det gjelder en av dine nærmeste, slik at de uskyldig blir sittende i årevis uten lov og dom i et annet land.

Tjostolv Moland og Joshua French har tross alt gjort noe ulovlig. Selv om man skreller bort alle påstander om mord, og kun legger til grunn hva de selv ubestridelig har erkjent, så kan våpensmugling alene gi mange års fengsel i Kongo.

Arvid Birkelands og hans nærmestes største «forbrytelse» ser ut til å ha vært at de har  stolt på at norske myndigheter ordner opp i problemer som deres uberettigede mistanker og feilaktige rapporter kan føre til.

Støres UD balanserer på line i Kongo-saken. Andre som ønsker tilsvarende hjelp venter i spenning, både her og der.

Mer: Merkelig nok kan ny dødsstraff redde dem.

[polldaddy poll=2575088]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

  1. Pinlig polititabbe.
  2. Rot bort pengene – staten betaler.
  3. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  4. Lokker kriminelle til Norge.
  5. Der kvinner og menn er like ille.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse av Moland og French.

vl.no: Gudstjeneste er adspredelse i fengselet i Kongo. VG: Flere nye påstander i Kongo-rettssaken. vl.no: Mange motsetninger i forklaringene. VG: To versjoner av Kongo-drapet lagt frem i retten. VG: NRK oversatte teksmeldinger i rettssalen. VG, TV 2: Moland og French ble grillet om militære ID-kort. VG: Bolivias president vil ikke blande seg inn i kokainrettssaken.

vl.no, VG: Støre tar opp kokainsaken med Bolivias president.

VG: UD: Farouk har flere identiteter enn vi var klar over. vl.no: Ny rettssak i Kongo 25. mai. VG: Kan bli dømt i rettssak på gata grunnet pengemangel. VG: Frykter å havne i Osiyo «dødsfengsel». vl.no: Full forvirring om Kongo-rettssak.

Annonser

Rot bort pengene – staten betaler

Kommunene som sløste bort store summer på Terra-investeringer får enda mer penger fra staten.

Dersom alle kommuner skulle få i gjennomsnitt like mye i kompensasjon (pr innbygger)  som Vik og Bremanger i Sogn og Fjordane, og Hattfjelldal og Narvik i Nordland, så hadde regningen for staten blitt på over 13,3 milliarder kroner.

I teorien kunne kommuner (fylkeskommuner) bygge ut håpløst risikofylte veiprosjekter med bomfinansiering, og forvente at staten likebehandlet dem med like håpløse investeringer på andre områder når dette gikk like galt som Terra. Faktisk tror jeg mange ordførere ville ha scoret bedre på omdømmeundersøkelser om de heller hadde gjort det enn å «Terrarasere».

Bremanger kommune: Vi har nettproblemer 8. mai 2010.

Etter mangelfull og tildels ulovlig saksbehandling, og etter at lokalpolitikerne hadde satt seg skremmende dårlig inn i hva saken egentlig gjelder, tildels uten å engang ha lest sakspapirene, så rekker kommunaldepartementet enda en gang ut en hjelpende hånd. Eller skal vi si en hjelpende pengesum. (Pressemelding fra departementet.)

Hva slags signal gir dette til de ansvarlige lokalpolitikerne og rådmenn i kommunene? De kan bare sløse i vei, og eventuelt bryte grunnleggende lovkrav til saksbehandling, som tidligere. Staten dekker hullene i budsjettet hvis de ulovlige investeringene går for galt.

Så bare sett i gang. Kommunene kan kanskje investere i spekulative og høyrisikable eiendomsprosjekter i kriserammede Hellas (eller andre land) som trenger penger? Hvorfor ikke, når Terra-taper Hattfjelldal fortsatt leker eiendomsinvestor i Montenegro?

Hattfjelldal kommune bruker mye fokus på utleie av leiligheter i Montenegro.

(I spalten ordførerens hjørne skriver ordfører Asgeir Almås mye om hvor godt omdømme kommunen har, og man ser hvor mye de fokuserer på disse Montenegro-leilighetene i forhold til lovpålagte kommunale oppgaver.)

Fra Hattfjelldal kommunes nettsider.

Neste kommune som trenger statlig krisehjelp etter enorme tap på risikoinvesteringer (som muligens også kan knyttes til lovbrudd?) kan være Trondheim kommune. Selv om saken med et raskt blikk viser klare likhetstrekk med grov korrupsjon, så har politiet ikke gjort noe for å eventuelt bekrefte eller avkrefte slike mistanker.

Enda et tilfelle av ulikhet for loven, eller bare tilfeldig?

Hvis Trondheim kommune taper 400 millioner kroner på investeringene etter det som kan ligne på en korrupsjonsskandale, så kan kanskje Trondheims ordfører Rita Ottervik bare be om ekstraordinære skjønnsmidler fra kommunaldepartementet?

Tidligere har jo ordførerne i;

  • Vik: Marta Finden Halset (AP),
  • Bremanger: Kåre Olav Svarstad (AP),
  • Hattfjelldal: Asgeir Almås (AP) og
  • Narvik: Karen Margrethe Kuvaas (AP)

fått ekstra penger fra departementet etter at kommunene deres har rotet bort penger.

Prinsippet om «likebehandling av AP-kommunene» taler for at Trondheim kommune ved Rita Ottervik (AP) også kan få ekstraordinære midler. Selv om de skulle tape 400 millioner, og senere få det samme ekstra fra staten, blir det bare drøyt 2 300 kroner pr innbygger. Fremdeles litt billigere enn de ovenfor nevnte Terra-kommunene som samlet har fått 2 752 kroner pr innbygger for å kompensere kommunal inkompetanse og ansvarsfraskrivelse.

Fra Vik kommunes nettsider 8. mai 2010.

  • PS: Alle som jobber i offentlig sektor, ikke minst de som informerer på kommunenes hjemmesider, skal minimum kjenne Offentleglova fra 2006, som trådte i kraft i 2009. Vik kommune ser ikke ut til å ha oppdaget den loven ennå. På sine hjemmesider forteller de om den viktige «Offentelegheitslova», som i beste fall er en dårlig nynorskoversettelse av den forlengst opphevde offentlighetsloven de har lenket til.

Flere innlegg som nevner Terra-kommuner:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

  1. Lokker kriminelle til Norge.
  2. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  3. Burkaforbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Haugesund og Narvik tapte ankesak. Haugesund må betale tilbake 113 millioner. … Narvik må låne 150 millioner ulovlig for å få råd til å tilbakebetale kravet, uttaler ordføreren til NRK. En dårlig skjult bønn om mer penger fra staten?

TV 2: Terrakommuner får støtte.

En annen som investerte med kommunale midler, men som i motsetning til de fleste som spiser av lasset i en kommune, ble avslørt og dømt: TV 2, VG: Vannverksjefen kjent skyldig igjen.