Noen har låst fast sin begrepsforståelse i at all disponering av statens penger innenlands er forbruk. Dermed blir også investeringer med en levetid på 40 eller 100 år fremstilt som å bruke opp pengene. Det skapes en falsk motsetning mellom å investere i infrastruktur for fremtiden og å ikke bruke opp ressursene i dag.
- PÃ¥standen er: “De som vil investere i langvarig infrastruktur, bruker opp pengene som tilhører fremtiden. Det er uansvarlig.”
Foto: Jernbaneverket
Noen av de samme som bruker denne begrepsforståelsen har også prøvd å late som om å bruke opp pengene på drift i dag er det samme som å investere i fremtiden.
- PÃ¥standen er: “Det er ingen forskjell pÃ¥ Ã¥ investere i langvarig infrastruktur som skolebygg, veier og jernbane og Ã¥ bruke pengene pÃ¥ Ã¥ øke driftsforbruket i offentlig sektor innen barnehage, skole, barnevern og omsorg. Offentlig forbruk er ansvarlig bruk av oljepengene.”
Dermed blir det en politisk drakamp mellom Ã¥ investere eller bruke opp “oljepengene” i de Ã¥rlige budsjettene. Der har de fagorganiserte sine krav om stadig mer offentlig forbruk. Krav som de har betalt med valgkampstøtte for Ã¥ fÃ¥ gjennomslag for. Regjeringen har ikke rÃ¥d til Ã¥ si nei til fagforeningskrav som er “investering i eget gjenvalg”. Da blir det lettere Ã¥ kutte litt i investeringer i veier, jernbane og annen infrastruktur.
Det som først og fremst står i veien for å investere mer av oljepengene i infrastruktur med lang levetid, er at i statsbudsjettet blir både investeringer og drift sett på som å bruke opp pengene.
Konsernøkonom i DnB, Nils Terje Furunes mener vi bør gå gjennom hvordan vi bruker offentlige penger i Norge. Han vil skille ut investeringsutgifter, og tegner et skille mellom det å bruke opp oljepenger og det å omdisponere dem.
– For når man bygger en ny jernbanestasjon på Lysaker, bruker man ikke opp pengene. Det som skjer er at formuen omplasseres, sier Furunes.
Han minner om at alle aktører ellers i samfunnet skiller mellom investeringer og drift, – unntatt staten. (NRK).
Samtidig som forfallet i infrastrukturen har blitt rekordstort, så har konsulentregninger og antall ansatte i departementer og direktorater økt enormt de siste fire år. Dersom utspillet fra SPs parlamentariske leder om statlig stillingsstopp hadde vært mer enn et pressmiddel i forhandlingene, så kunne det vært håp om å vri bruken av oljepengene fra forbruk i offentlig sektor til investeringer i offentlig sektor.
En slik endring vil vi trolig ikke få se. Derfor er det lettere for regjeringen å foreslå, og få støtte av stortingsflertallet, for å opprettholde forbruket i offentlig sektor og heller kutte i investeringer for fremtiden.
Noen kaller det å spare seg til fant hvis man ikke investerer penger der det er nødvendig. Allikevel sparer ikke regjeringen seg til fant.
De bruker hvert år opp en bit av pengene på en for stor og ineffektiv offentlig sektor. Pengene som kunne gått til bedre veier, jernbane og skolebygg brukes på daglig drift.
Lovbrudd ved tildeling av offentlige kontrakter gjør også at milliardsummer sløses bort årlig. (Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.)
Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.
- “Du er ingen hvitmanns-unge”.
- Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
- Norsk selvgodhet.
- En utrolig fotballhistorie.
- Hvem er der når det er alvor?
VG: Skolen råtner. Elever blir syke på skolen, mens kommunen bruker 250 millioner på kulturbygg.
VG: Svikter Jens på grunn av dårlig tog og vei.
TV 2: Her er prislappen for rassikre veier.
TV 2: Bruker mindre enn planlagt til rassikring fordi Vegvesenet ikke rekker å lage ferdig nok planer.
VG: Vil bruke 4 milliarder på rassikring de neste fire år, men hvor stort er behovet?
VG: Forbereder seg på flere store skred i dag.
Norske forhold