Overrasket over flom og ras

Oppdatert 23. juni: VL: Flomofre i Veikledalen i Kvam må forlate hjemmene sine for godt.

– – – – –

Det mest overraskende i forhold til forsommerens flom og ras som rammer folk og fe og gir mange stengte veier er at ansvarlige myndigheter er så overrasket over at det skjer. Dette kan bli verste flom på 50 år, meldte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 11. juni.

Faksimile VG.

Det er bare en drøy måned siden NVE, som har fagmyndighet innen forebygging av ras og flom, kunngjorde at det var mindre sannsynlig enn normalt at vi fikk stor vårflom i år.

Flommen inntraff i voldsomt omfang tross myndighetenes prognoser (eller spådom?) om det motsatte.

Verre blir det når planverket for sikring ikke engang tar høyde for at flom kunne inntreffe der det skjedde. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa opplyste i forbindelse med mange ras som stengte veier at nå raser det til og med på steder myndighetene ikke forventet at det skulle komme ras.

De ble altså overrasket over hvor rasutsatt vei- og jernbanenettet i Norge er.

Det vil de ikke like lett kunne være i fremtiden. Samferdselsminister Kleppa fratar selv politikere muligheten til å late som om de er overrasket ved å påpeke at «det viser at vi hele tiden må styrke oppmerksomheten på det forebyggende arbeidet, også langs veiene våre».

Da er ballen og ansvaret solid plassert hos politikerne som er ansvarlige for overordnet planlegging, sikkerhetstiltak og finansiering.

Faksimile fra VG-artikkel.

Kleppas uttalelse må kunne oppfattes som at politikerne ikke har forstått hvor mye de må bevilge til rasforebygging og vedlikehold langs veier og jernbane. Kanskje også at rådene om omfang av sikring fra fagmyndigheter har vært i underkant av hva man må anse som nødvendig i dette landet?

Da blir det kanskje mer satsing på forebygging i forkant enn frempressede krisemøter i etterkant?

Ansvarlige politikere må nå bevise handlekraft ved konkrete handlinger og forebygging, ikke bare ved å fremstå som handlekraftig og klartalende etter at skaden er skjedd og flommen kom og veien forsvant som «julekvelden på kjerringa».

[polldaddy poll=5133345]

Mer om infrastruktur:

Mer om veibygging:

Mer om veivedlikehold:

Tidligere innlegg om ras:

Her finner du NVEs varsler og meldinger om flom.

Her finner du NVEs vannføringsprognoser i elver og vassdrag.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vikingskipet i Hamar fylles med vann. VG: Lavere vannstigning i Mjøsa enn prognosene. Steg 29 centimeter i går. VG: Savnet 82-åring i Gausdal funnet omkommet i flomstor elv. VG: Justisminister Storberget om flommen: -Det verste er over. VL: Fikk hele juninedbøren på to døgn. VG: I fjor trodde de flommarerittet var over – nå står campingplassen under vann igjen. VG: Gudbrandsdalslågen fortsetter å stige. VG: Statens vegvesen advarer folk mot å kjøre inn i flomrammede områder. VL: Isolert av flomvann og ras.

De glemte brannofrene

En brannmåned

Desember er tradisjonelt en måned med mange boligbranner. Årets verste brannmåned kan man lese i media. Den skiller seg allikevel ikke dramatisk ut i forhold til andre vintermåneder. I perioden desember til mars er det jevnt over flere boligbranner enn årets øvrige måneder. (DSB, Brann- og uhellsstatistikk 2008.) Dette kan gjenspeile noe helt elementært: Om vinteren tilbringer man mer tid innendørs.

Faksimile NRK.

Matlaging som resulterer i en «ufarlig» grillulykke utendørs om sommeren, kan bli noe helt annet på en komfyr innendørs.
Når det er kaldt bruker man også flere varmekilder. Noen av disse er mulige årsaker til brann.
Brann som følge av tining av frosne vannrør er heller ikke et ukjent fenomen.

Kan kuldeperioden før jul snart leses av i form av flere boligbranner, og kanskje flere dødsbranner enn et «normalår»? Det spørs hvor flinke folk er til å passe på hos seg selv og kanskje særlig hos eldre hjemmeboende.

Eldre (over 70 år) er kraftig overrepresentert i dødsbranner. (Mer om det lenger ned.)

De aller fleste branner skyldes menneskelig svikt, gjerne som følge av glemsel, uoppmerksomhet, uforsiktighet, slurv eller mangel på kunnskap. De vanligste brannårsakene i boliger er:

  1. Bar ild: 25 prosent
    Her finner vi alle brannårsaker som knyttes til bruk av åpen flamme og håndtering av aske. Typiske brannårsaker er røyking, levende lys, aske fra ildsted eller askebeger, lek med fyrstikker/lighter eller fyrverkeri.
  2. Feil bruk av elektrisk utstyr: 20 prosent
    Her er brannårsaker som tørrkoking/overoppheting på komfyren, tildekking av elektriske ovner og feilaktig bruk av elektriske apparater.
  3. Elektrisk årsak: 20 prosent
    I denne årsaksgruppen er brannårsakene av mer teknisk art; jordfeil, serielysbue, krypstrøm og termostatsvikt er typiske brannårsaker.
  4. Påsatte branner: 10 prosent
    Dette er branner som av ulike hensikter er påsatt.

Kilde: Norsk brannvernforening.

Ser man på branner som har krevd liv (i perioden 2001-2006) blir det noe høyere andel på kategorien «bar ild», omtrent en av tre dødsbranner, og noe ned på teknisk elektrisk årsak.

Brannårsaker ved dødsbranner 2001-2006. Kilde: Brannvernforeningen/DSB

Dette kan igjen gjenspeile blant annet hvor langt brannen har rukket å utvikle seg før den ble oppdaget. Åpen flamme eller røyking på senga/sofaen, kanskje kombinert med at man av praktiske årsaker ikke bruker røykvarsler fordi man røyker, gir brannen tid til å utvikle seg mer enn for eksempel en støvete panelovn som kan utvikle røyk og ulme en tid. Dermed kan en fungerende røykvarsler utgjøre en viktig forskjell.

Flere eldre dør i brann

De siste årene har personer over 70 år årlig utgjort 30 til 40 prosent av ofrene i dødsbranner i Norge.

Kilde: Brannvernforeningen/DSB.

Figuren viser at 34,7 prosent av de som omkom i brann i femårsperioden 2003-2007 var over 70 år. Samtidig utgjør denne aldersgruppen kun ti prosent av befolkningen. Hva skjer når stadig flere blir eldre, og stadig mer av kommunal omsorg flyttes fra institusjon til hjemmet?

Hittil i år er seks av ti branndøde over 70 år (Kilde: DSB, tall pr 1. november 2010). Tilfeldigheter kan selvfølgelig spille inn, men er det kun tilfeldigheter? Er dette også en side av en utvikling der hverken pårørende eller kommunal hjemmehjelp/ -pleie prioriterer forebygging av brann hos eldre?

Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om noen andre har kunnskap om dette, men jeg vet at noe så enkelt som å sjekke at røykvarslere er riktig montert og fungerer, og å ha tilgjengelig slukkemidler man klarer å bruke, kan redde både verdier og liv.

Brannteppe på kjøkken/stue og en lett liten boks slukkeskum som bestemor klarer å bruke, kan være en fin «kalendergave» til noen som har alt, unntatt det, de nærmeste dagene.

Demonstrasjon av slukkeskum.

[polldaddy poll=4177583]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer brann:

TV2: Se brannvesenets egne skrekkbilder.

VG: Funnet død etter brann i Åsnes. TV2: En person omkom i boligbrann utenfor Nesna på Helgeland. VG: Savnet etter brann i nord-Troms. VG: Utlover dusør etter brann i Ålesund. TV2: Brann i boligblokk på Sagene i Oslo. VG: Eldre kvinne døde etter brann i vaskeri i Oslo. Dine Penger: En av tre bor i potensielle brannfeller. Nordmenn slurver med el-sikkerheten. TV2: Slik unngår du brann.

Jukser for å ikke bli avslørt

Oppdatert 27. oktober: VG: Helseministeren ber fylkesmennene kartlegge kommunenes sykehjemskøer. Enkelte kommuner har ikke oversikt over egne eventuelle lovbrudd innen området.

Er det kun tilfeldig at «ulovlig pengegave-partiet» og ordførerpartiet SP vil ha mange små kommuner med svak kontrollkompetanse og svak eller manglende kontroll rettet mot ulovligheter i disse kommunene? TV 2: AP avviser SP-ultimatum i kommunesaker. VG: AP vil ha minst 20 000 i hver kommune.

– – – – –

Noen er veldig opptatt av å kontrollere og sette krav til aktører i privat sektor, men mindre opptatt av å kontrollere offentlig sektor.

Er det ikke viktig å sørge for at offentlig ansatte, som forvalter makt og skal ivareta både viktige samfunnsinteresser og enkeltmenneskers rettssikkerhet, blir utsatt for uavhengig og kompetent kontroll?

(Faksimile Aftenposten: Regjeringen tappet for store mengder data.)


I statlig sektor kan de bli utsatt for det. Der kan Riksrevisjonen komme til å foreta kontroller og stikkprøver. I kommunene derimot er det kommunene selv som velger hva de vil kontrollere av om de har jukset og forbrutt seg mot lover og krav. (Kommunal egenkontroll, herunder forvaltningsrevisjon.) Og de som eventuelt kontrollerer har på langt nær samme store fagmiljø, kompetanse og avstand/uavhengighet til den kontrollerte virksomheten som Riksrevisjonen har.

Mer om ting Riksrevisjonen har sett på:

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Slurv gir milliardtap og rettighetsbrudd.

Bukken og havresekken.

Dyrere og dårligere veivedlikehold.

På bakgrunn av både større fagmiljø og at kompetansen innen lovverk, datasikkerhet og ofte fag er på et høyere nivå i statlig sektor enn i mange kommuner, kan man undres over hvordan tilstanden er i kommunene som forvalter mye mer informasjon som er sensitiv for enkeltpersoner, når det er så ille i staten.

Dårlig datasikkerhet i staten er ingen nyhet. Allerede i 2004 ble det slått alarm. (DN: Slår alarm om dårlig datasikkerhet.) Den nylige tilfeldige og forhåndsvarslede kontrollen, som Riksrevisjonen har gjort, kan tyde på at noen i mange år ikke har respondert adekvat på notatet.

Faksimile Aftenposten.

 

Enkelte gjør mye for å redde eget og/eller kollegers omdømme og karriere i offentlig sektor. De går heller ikke av veien for å jukse når de vet at det kommer kontrollører for å sjekke om de overholder gjeldende krav til virksomheten.

«Dessuten reageres det skarpt på at datalogger ble endret i forkant av en varslet revisjon høsten 2009, der fire medarbeidere kun midlertidig mistet sine administratorrettigheter.

«Riksrevisjonen ble ikke informert av Departementenes servicesenter om disse endringene, noe som kunne ha medført at Riksrevisjonen fikk et bedre inntrykk av sikkerheten» heter det i rapporten fra riksrevisor Jørgen Kosmo.»

Riksrevisjonen lar seg imidlertid ikke så lett lure. (Mer: digi.no: Slakter regjeringens it-sikkerhet.)

At direktør Ivar Gammelmo i Departementenes servicesenter sier i en e-post til Aftenposten at han anser sikkerheten i Depnet/U for å være god og at han også avviser at loggendringen i forkant av Riksrevisjonens besøk var forsøk på lureri, får man forstå etter egen evne. (Kontrolløren omtaler sikkerheten som kritikkverdig og en vesentlig mangel. Det er faktisk sterke ord når de kommer fra revisjonen.)

Jeg kaller slike bevisste forsøk på bagatellisering og bortforklaring av egne feil for juks. Andre får kalle det hva deres egen dømmekraft og posisjon tillater dem.

At berørte departementer som forvalter samfunnskritisk informasjon heller ikke ble informert om dataskandalen, til tross for at de gang på gang søkte om innsyn, er ikke tillitvekkende.

Som ansvarlig for ikt-politikken har departementet et spesielt ansvar for gjennomføring av nasjonale retningslinjer. Når ikke en gang de selv følger opp dette, hvordan ser det ut lenger ned i hierarkiet og så langt bort som utenfor deres synsvidde, der Riksrevisjonen ikke kontrollerer?

Mer om kommuner:

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Bukken og havresekken – igjen og igjen.

Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.

Hva er viktig å beskytte?

«Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet synes ikke å ha gjennomført en systematisk vurdering av iktinfrastruktur for hele sektorområdet, men har vurdert pensjonsprosessen i SPK som samfunnskritisk og det ugraderte nettverket Depnett/U3 i DSS som kritisk for den operative evnen i Regjeringskvartalet.»

Det skriver Riksrevisjonen i siste utgave av sin årlige rapport med navnet Dokument 1. Kanskje Norges viktigste og mest lesverdige revisjonsberetning?

Dette betyr at departmentet har vurdert det viktigere å beskytte pensjonsberegninger i Statens Pensjonskasse mot ulovlig inntrenging og datatyveri enn å beskytte alt mulig annet av elektroniske dokumenter og kommunikasjon på dette ugraderte nettet i regjeringskvartalet.

Riksrevisjonen konstaterer også kjølig at «prosessen ikke er dokumentert». (Prosessen med vurdering av hvorfor pensjonsprosessen i SPK er samfunnskritisk, mens alt annet i regjeringskvartalet er på et lavere sikkerhetsnivå.) Det må vi kunne lese som at det ikke er laget, og i alle fall ikke arkivert, noen skriftlig analyse som leder frem til disse konklusjonene. Kanskje de har kastet terning?

Hadde analysen/dokumentet vært laget noen gang, så ville den ha vært arkivverdig, fordi den dokumenterer noe det offentlige organet har gjort i saken, og skulle vært tatt vare på. I beste fall har noen brutt blant annet arkivloven ved å ikke arkivere (og dokumentere) den analysen.
Da har de nok kastet terning, for ingen i offentlig sektor bryter vel lover, uansett om det gjelder overfor enkeltpersoners rettigheter og rettssikkerhet eller myndighetskrav om samfunnskritiske forhold?

Det viktigste for noen med betrodde maktposisjoner i offentlig sektor er kanskje å beskytte seg selv? Så får samfunnskritisk viktige forhold og enkeltmenneskers rettssikkerhet ofres. Som regel vil det jo ikke bli oppdaget.
Og blir det oppdaget så er det bare å overse de ubehagelige fakta og heller si noe som gavner eget omdømme, ikke sant?

Mer:

Mangler mot til å kontrollere.

For få straffes for rettighetsjuks.

Kom med svartelistene.

Du får regninga for offentlig ansattes feil.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Helsetilsynet tror kommunene bryter loven. TV 2: Høybråten mener regjeringen gjør ordførere til eldresyndebukker. TV 2: Eldre som ikke får sykehjemsplass av sin kommune dør tidligere. VG: Ingen vet om regjeringens datahull er tettet.

Bilturen som endret livet

Sommermånedene er høysesong for trafikkulykker. De tre siste årene har tilsammen 9643 personer blitt skadd eller drept i trafikken i Norge i juni, juli og august. Av disse er 216 trafikkdødsfall.

Nordmenn som omkommer eller blir skadet i utlandet inngår ikke i denne statistikken. Beregninger fra Europeiske reiseforsikring viser at rundt 50 nordmenn omkommer på utenlandske veier hvert år.

Bilde fra KNA.

For høy fart, ruset eller søvnig sjåfør er ofte utløsende faktorer for de alvorligste ulykkene.

Når ulykken først er ute kan bruk av bilbelte være forskjellen på liv og død, dersom farten allikevel ikke klarer å drepe de involverte.

Over 40 prosent av de som er omkommet i bilulykker hadde ikke på seg bilbelte, i følge Statens vegvesens studier av dødsulykker. «Å få lov til å slippe å ha på bilbelte» bør derfor ikke være noe å juble for. Hverken i Norge eller i utlandet.

Husk også at «tøffe gutter på 18», som dropper bilbeltet ikke bare har 20 timer forsøk på holdningspåvirkning av en sjåførlærer. Kanskje inntil 15 års holdningsskapende observasjoner av mor og far fra baksetet er noe av ballasten de har med seg ut på veiene. Og noen av dem har ikke forstått mer ennå når de er 40!

Noe å tenke på neste gang mor eller far dropper beltet «bare for en liten tur», eller skjeller ut en forsiktig medtrafikant?

Mer å tenke på er hva ulike løse gjenstander og personer veier ved et sammenstøt. (Mer i Aftenposten.)

Faksimile Aftenposten

  • En full halvliters brusflaske kommer for eksempel susende med et trykk på over 94 kilo ved en bråstopp i 70 kilometer i timen.
  • Et barn på 30 kilo kastes fremover med en kollisjonsvekt på ca 750 kilo ved et sammenstøt i 80 kilometer i timen. (Oppdatert: Mer om løse gjenstander også i VG.)
  • Å kollidere i 50 km/t tilsvarer et fritt fall på ti meter (Mer om bilbelte hos Trygg Trafikk).

Fart kan drepe:

  • Du holder fartsgrensen i 80-sonen og klarer akkurat å stanse for en hindring. Hadde du kjørt i 100 km/t ville du ha kollidert med en fart på 70 km/t.
  • Du holder fartsgrensen i 50-sonen og klarer akkurat å stanse for en fotgjenger. Hadde du kjørt i 70 km/t ville du ha truffet fotgjengeren med en fart på 60 km/t.

Noe å tenke på neste gang du kjører? En kjøretur som kan endre eller ende noens liv.

Mer om trafikksikkerhet:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

  • 10 sommertips fra Trygg Trafikk.
  • Sikker montering av DVD og GPS.
  • Ulykker i veitrafikken er en av verdens hyppigste årsaker til dødsfall og uførhet. Hvert år dør mer enn 1,2 millioner mennesker i trafikken og 50 millioner blir påført alvorlige skader. Årlige dødstall forventes å vokse til 1,9 millioner innen 2020. (Mer i Bistandsaktuelt.)
  • Broom: Dette visste du ikke. De rareste bilferietipsene

Artikler om trafikksikkerhet og ulykker:

VG: 26-åring omkom, en til sykehus. Fører mistet kontrollen og kjørte inn i lysmast på E6, Oslo. VG: En omkom og seks ble skadet i frontkollisjon. E10, Flakstad, Nordland. VG: To omkom da personbil kolliderte med tankbil. Fylkesvei 26, Tynset, Hedmark. VG: 86-åring til sykehus. 18- og 19-åring til legevakt etter kollisjon. Riksvei 4, Nittedal, Akershus. TV 2, VG: Tre personer til sykehus etter trafikkulykke. 10-åring og 13-åring alvorlig skadd. Jondal, Hordaland. VG: Mann i 20-årene til sykehus etter kollisjon. Riksvei 62, Sunndal, Møre og Romsdal. VG: To fløyet til sykehus etter kollisjon mellom bil med campingvogn og bobil. E6, Hamarøy, Nordland. TV 2, VG: Tre personer skadet i utforkjøring på E6 i Saltdal, Nordland. VG: En omkom og tre hardt skadet da bil kolliderte med semitrailer. E 134, Seljord, Telemark. VG, TV 2: 19-åring med ferskt førerkort rygget ned man som klaget på uforsvarlig kjøring i boligfelt. Fredrikstad. VG, TV 2: 18-åring døde etter MC-ulykke. VG, TV 2: Gutt (18) og jente (16) alvorlig skadd i utforkjøring med motorsykkel. Risør, Aust-Agder. TV 2, VG: MC-fører omkom i kollisjon med personbil. Fylkesvei 714 Hitra, Sør-Trøndelag. VG, TV 2: MC-fører omkom i kollisjon med bil. Larkollveien, Moss, Østfold. TV 2: MC-fører omkom i kollisjon med bil. Riksvei 108, Fredrikstad, Østfold.    TV 2, VG: Bil med campingvogn i alvorlig ulykke. Mor og tre barn skadd. Riksvei 36, Skien, Telemark.  TV 2, VG: Seks personer til sykehus. Kvinne alvorlig skadd. Nygårdsveien, Eidsvoll, Akershus.  VG: Polsk mann i 50-årene omkom i frontkollisjon. Riksvei 120, Enebakk, Østfold.  TV 2, VG: MC-fører døde etter kollisjon med personbil. Fylkesvei 583, Sarpsborg, Østfold.  To alvorlige kollisjoner mellom personbil og tungtransport i dag: TV 2: Mann døde på riksvei 36, Skien, Telemark.  VG: Dødsulykke på E6 i Oslo. TV 2: … og to til sykehus.   VG, TV 2: Fire til sykehus etter utforkjøring. Kvinne (37) alvorlig skadd. E 39, Førde, Sogn og Fjordane. TV 2, VG: 18-årig gutt alvorlig skadd i utforkjøring med moped.  Hagalandet, Sogndal, Sogn og Fjordane. VG: Kvinne alvorlig skadd i frontkollisjon. Fylkesvei 44, Egersund, Rogaland. VG: Bilbelte kunne reddet åtte trafikkdrepte i juni. TV 2, VG: 18-åring alvorlig skadd etter å ha blitt kastet ut av bilen ved sammenstøt med tre. (Bilbelte?) Kommunal vei, Skaun, Sør-Trøndelag. TV 2: Bil havnet midt inne i steinras. Riksvei 78, Vefsn, Nordland. VG: Mann (76) til sykehus etter å ha havnet i fjellveggen ved utforkjøring. E18, Bamble, Telemark. VG: To til sykehus. Mann i 30-årene alvorlig skadd i MC-ulykke. Riksvei 4, Oslo. TV 2: Trafikken tok 29 liv i juni. VG: Nå skal UP ta enda flere råkjørere. TV 2, VG: To omkom i vogntogutforkjøring. E10, Lødingen, Nordland.

Fremover: Rumensk familie med fem løse barn, løse seter og manglende sikkerhetsbelter for passasjerene tatt i Narvik.

Kan lavere bilavgifter redde flere liv?

Ifølge regjeringen vil utskifting av bilparken stå for den største reduksjonen av drepte og hardt skadde i trafikken fram mot år 2020. Hvorfor fører ikke den kunnskapen til politisk handling?

– Det er ingen tvil om at nyere biler er sikrere enn eldre. De har bedre karosserisikkerhet og teknologi som hjelper sjåførene i utsatte situasjoner. Vi mener den kunnskapen bør føre til en omlegging av engangsavgiften, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk.

Direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg. (Bilde: Trygg Trafikk)

Gammel bilpark

Regjeringen har lagt opp til en stor framtidig nedgang i antall drepte og hardt skadde. I Nasjonal transportplan heter det at den største reduksjonen skal komme fordi folk kjøper nye biler.

Det skal føre til 220 færre drepte og hardt skadde på veiene fram mot år 2020. Tiltak fra Statens vegvesen skal til sammenligning føre til en reduksjon på 165.

– Når en utskifting av bilparken er viktigst, bør politikerne forsterke denne effekten ved å gi avgiftsreduksjon for ny sikkerhetsteknologi. I dag har vi en bilpark som i gjennomsnitt er rundt 10 år, sier Kari Sandberg.

Fartssperre effektivt

Forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt gjennomgikk 139 trafikksikkerhetstiltak i 2007. Han konkluderte med at fartssperre, ESP (antiskrens), flere politikontroller, adferdsregistrator (tilsvarende black box i fly) og nyere biler er de fem viktigste framtidige tiltakene for å redusere ulykker på veiene.

– Økes utskiftningstakten i bilparken, reduserer vi konsekvensen av ulykkene. Det vil spare enkeltmennesker for store lidelser og samfunnet for store kostnader, sier direktøren i Trygg Trafikk.

I Nasjonal transportplan blir det anslått at ulykkene totalt koster Norge rundt 26 milliarder kroner hvert år.

Ønsker økt vrakpant

I dag settes engangsavgiften på nye biler etter tre kriterier: vekt, motoreffekt og CO2-utslipp. Trygg Trafikk mener et viktig moment mangler:

– Vi synes det er flott at regjeringen legger miljøhensyn til grunn for engangsavgiften. Men vi mener at også hensynet til menneskene i bilene bør veie tungt, sier Sandberg.

Økt vrakpant er et annet virkemiddel for å fornye bilparken. I dag er den på 1500 kroner.

– Det er for lite, og Trygg Trafikk mener beløpet bør økes betydelig. Vi har sett mange eksempler på kollisjoner mellom eldre og nyere biler. Mens den ene føreren går ut av bilen for egen maskin, blir den andre fraktet bort i ambulanse, sier Kari Sandberg i en pressemelding fra Trygg Trafikk.

– – –

[polldaddy poll=3141523]

Mer om trafikksikkerhet:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

TV 2: Drar frem pistolen når de skal skrive skademelding. VG: Utvikler biler som skal styres med øynene. VG: Partiet Demokratene (USA) vil tvinge frem ferdskriver og strengere krav. VG: Gjøvikbanen stengt etter farlig bilvelt. Under kategorien «TV 2-underholdning» har TV 2 denne saken: «Ble påkjørt – og så slått.» Nye biler kan gi nye problemer: VG: Volvo advarer: Bilene kan akselererer av seg selv.

Ulykker:

TV 2: Kjenner ikke de omkomnes identitet.

VG, TV 2: To omkom og to hardt skadd i kollisjon mellom buss og bil. Riksvei 15, Strynefjell. TV 2: Demper russefeiring på Hitra og Frøya etter dødsulykke. VG: Sju skadd etter mulig forbikjøringsulykke. E6, Sarpsborg, Østfold. VG: En død og fire skadet i ulykke. Fylkesvei 716, Frøya i Sør-Trøndelag. VG: 18-åring siktet for uaktsomt drap etter bilulykke. TV 2: Kun menn omkom på norske veier i april. VG: To skadd i utforkjøring i stjålet bil. (Natt til søndag). TV 2: Tre skadd i utforkjøring ved Horten. VG: Tre skadd i utforkjøring lørdag kveld. E 18, Horten, Vestfold. VG: 20-årig mann omkom i frontkollisjon natt til lørdag. Riksvei 43, Lyngdal, Vest-Agder. VG: Faren til skadet russejente: -Vi opplever ulykken svært tungt. TV 2: Alvorlig skadd i utforkjøring i Flesberg. TV 2: Russejente (19) alvorlig skadd. VG: Jente falt ut av russebuss. TV 2: Alvorlig skadd i MC-ulykke i Porsgrunn. TV 2: En person alvorlig skadd i møteulykke. E 39 ved Lyngdal, Vest-Agder. TV 2: To skadd i møteulykke i Ringebu. TV 2: Fem skadd i frontkollisjon. E6, Ringebu, Oppland. VG: E6 stengt etter frontkollisjon i Ringebu. VG: Kvinne alvorlig skadd i utforkjøring. TV 2, VG: 52-årig kvinne alvorlig skadd i møteulykke.

Hvem er Norges dummeste politiker?

Oppdatert 29. april: Hver tredje nordmann sier ja til tortur for å avsløre terrorplaner (vl.no). Bare som et tips til politikere som allikevel sliter med å skille mellom rett og galt i «kampen mot terror».

– – –

Foreløpig ligger APs nestleder, Helga Pedersen, godt an i konkurransen om å bli «Norges dummeste politiker» i forhold til argumentasjon om Datalagringsdirektivet (DLD). AP har overlatt til Jonas Gahr Støre å fronte partiets syn. Han har vel rett, uansett om noen påviser at Datalagringsdirektivet ikke virker.

«Den som ikke gjør noe galt har ingen ting å frykte«, var Helga Pedersens/APs forsvar av å vrake personvernet og tråkke på grunnleggende rettssikkerhetshensyn. (Christian Elind skriver mer om slike tomme argumenter.)

Jo, faktisk: Selv de som ikke gjør noe galt, har mye å frykte. Forsvaret for eksempel, frykter at lagringen kan bli en sikkerhetstrussel for både personell og Rikets sikkerhet.

Ansatte i teleselskaper, eventuelt deres datatjenesteleverandører, og de som måtte skaffe seg tilgang på annet vis, kan nå få hittil uante muligheter til å skaffe seg og eventuelt selge informasjon om både forsvarsansatte, politifolk og samfunnstoppers bevegelsesmønstre og kommunikasjon. Siden hverken politi eller næringsliv har vært åpne om i hvilken grad ulovlig datainntrenging og informasjonstyveri foregår, så er det argumentet underslått fra offentlighetens debatt. (Mer: Big business.)

Teleleverandørene vil sende regningen for sikkerhetstiltak og lagringskostnader til kundene, og kundene vil i hopetall strømme til den med lavest pris.

Terrorister og andre som driver med eller planlegger alvorlig kriminalitet, og som ikke har tenkt tanken, må være dummere enn Helga og hennes likesinnede. Faktisk bygger forsvar av DLD på at de (terrorister og pedofile) må være «dummere», i en grad at de ikke benytter seg av muligheter til å omgå lagring. Hvis Helga Pedersen og likesinnede vil vite det, så har mange fortalt om slike muligheter i høringsuttalelser. Datalagringsdirektivet vil faktisk gjøre det vanskeligere å fange pedofile, analyserer Anders Brenna her.

Helga, Jonas og Erna, eller bare tre aper?

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Mange uskyldige kan få en belastning ved å bli mistenkt og etterforsket. I tillegg åpner dette for «data-mining» som ikke rammer hverken pedofile eller terrorister, men helt lovlydige borgere som noen i politiet feilaktig mistenker og/eller vil følge med på. Gisle Hannemyr sier mer om det her.

Med Datalagringsdirektivet kan kyndige personer, som vil villede politiet, for eksempel plante falske ip-adresser med mer for å kaste mistanke på andre.

«Klarer vi å redde bare et barn fra nettovergrep, så kan direktivet forsvares,» hevder Helga Pedersen/AP. Da ser hun kunnskapsløst bort fra hvordan dette kan omgås av pedofile og andre med uærlige hensikter. Barneombudet svelger heller ikke hennes argument og går i mot innføringen. Hvis argumentet er å unngå slike overgrep mot barn ville det allikevel ikke vært noen hjelp i DLD.

Siden datakrimavdelingen i Kripos allikevel ikke har ressurser til å etterforske mer enn fem datakrim/pedofilisakskomplekser i året, så kan musikktyver eller pedofile som ønsker å vanskeliggjøre politiets avsløring av dem selv, legge beslag på store deler av politiets kapasitet, og kanskje overgå deres kompetanse, ved å drukne dem i falsk informasjon. De uskyldige kan bli de eneste politiet klarer å forfølge, inntil de heldigste av dem kanskje klarer å bevise sin uskyld. Eller forresten, det er jo uproblematisk å  ofre ti eller hundre uskyldige for å ta en skyldig, i den gode saks tjeneste, AP?

Konkurransen er allikevel ennå åpen. Det kan komme bidrag fra Høyre-folk som skal debattere saken på sitt landsmøte, men som allikevel har bestemt seg for at landsmøtet (partiets høyeste organ) ikke skal få lov til å avgjøre saken. Det har noen i stortingsgruppen og sentralstyret bestemt, da de heller ville sende saken på høring enda en gang. (Oppdatert 7. mai. VG: Nei-siden vant første runde på landsmøtet.)

For Venstre kan imidlertid et Høyre-ja til DLD bety en ny giv med tilsig av flyttbare personvern- og rettssikkerhetsinteresserte H-velgere. Kan et Høyre-ja til DLD dermed bli kjeppen i hjulet for et H/FrP-flertall i 2013? I tilfelle må det revurderes hvem som er dummest, deres egen taktikk tatt i betraktning.

Staben i niende etasje på Youngstorget ville nok ha jublet over muligheter til slik privat og utenomrettslig mulighet til overvåking, under dekke av en velment lov, selv om LO nå sier nei. Kanskje Erna skulle hente noen argumenter derfra, og la Jonas kjøre sitt løp uten Høyre?

Teknofil har tidligere skrevet at flere kilder i partiene tviler på at alle partiene står like fast på sin motstand når det gjelder. At politikeres prinsipielle og moralske ryggrad skal bli avgjørende, virker ikke lovende.

I tillegg kan selvfølgelig FrP komme til å ombestemme seg – igjen – i den prinsipielle saken. Kanskje avhengig av om det var Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund eller en skarp journalist de snakket med sist?

Hvis noen vil konkurrere med Helga Pedersen er det altså fortsatt muligheter.

PS: Det er forholdsvis dumt og usaklig å bruke den tabloide overskriften «Norges dummeste politiker» eller å antyde at Helga Pedersen og likesinnede er dumme. Allikevel synes jeg dessverre nivået passer i denne sammenheng.

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg.

TV 2: Både Ap (tilhengere) og SV (motstandere) frir til Høyre, (pragmatiske tilhengere med enkelte ideologiske innvendinger).

TV 2: Datalagring kan splitte H.

TV 2: Hannemyr: Datalagringsdirektivet rammer uskyldige.

Stoppdld.no, kunnskapsbank.

CW: Tyskland stopper Datalagringsdirektivet.

Forfatningsdomstolen i Romania har sagt direktivet er grunnlovsstridg.

– – –

Selv uten DLD og innenfor dagens lovgiving har politiet slike muligheter:

TV 2: Prest siktet for sex-meldinger.

Vårt Land: Sokneprest siktet for å ha sendt sex-SMS.

Tips for å sikre deg mot gassuhell

Propaneksplosjonen og teltbrannen i Salangen er en ubehagelig påminnelse om at propangass kan være farlig. I følge Nordlys har seks personer pådratt seg tredjegrads forbrenning. (Oppdatert, TV 2: Livstruende og kritiske skader.)

De siste årene har det skjedd flere tragiske ulykker der folk også har omkommet av skader etter propaneksplosjoner, meldte NRK for et par uker siden. De ga samtidig tips for å sikre seg.

Faksimile fra Nordlys.

Utstyr slites og kan få skader. Propan er i utgangspunktet usynlig og luktfri. Normalt er det vi får kjøpt tilsatt et stoff slik at man lettere kan lukte en lekkasje. Allikevel er det et poeng å unngå lekkasjer da gassen er eksplosiv og tyngre enn luft slik at den «legger seg i rommet».

Faksimile avisa Nordland.

  • Sjekk propanbeholderen (ANB).
  • Norsk Caravanclub (NCC) har laget en informasjonsbrosjyre med tips om propanbruk i campingsammenheng.
  • (Mer om campingtips generelt fra NCC: Slik får du en problemfri campingferie.)
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir tips her om brannsikkert campingliv.
  • klikk.no kan du se mer om ulike typer gass til bruk under ulike temperaturer.

Og sist, men ikke minst: I denne gratis boken Friluftsliv året rundt: Håndbok med praktiske tips og gode råd, av Per Ulrich Kristiansen, kan du lese både om fyring i telt og mange andre nyttige turtips.

PS: At VG skriver «Telt eksploderte» blir ikke viktig i denne sammenhengen, men har kun å gjøre med hvordan journalister av og til bruker språket feil.

– – –

Selv har jeg heldigvis vært forskånet fra slike alvorlige ulykker, men det var ille nok å oppleve at teltet brant i stykker under en vintertur, da en uforsiktig turkamerat ved et uhell dyttet primusen inntil teltet mens vi smeltet snø på den utenfor 🙁

Uhell kan alltid skje, men vi kan gjøre vårt for å redusere risikoen for liv og helse.

[polldaddy poll=3034445]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 9. april.

  1. Maktmisbruk
  2. Rimer ikke.
  3. Et skritt tilbake.
  4. Nulltoleranse mot overgrep.
  5. Morsomme overskrifter, episode 2.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om branner:

TV 2: Sterkt gjensyn med åstedet. TV 2: Ambulansehelikopteret sto på bakken da alarmen gikk. VG: Helikopterpause uten betydning. VG: 55-åring døde etter teltbrannen. VG: Bygda er sterkt preget av teltulykken. VG: Bestefar kjemper fortsatt for livet.

TV 2: Hyttebrann i Hemsedal.

VG: Kvinne funnet død etter boligbrann i  Høvik. VG: Livstruende skadet i hyttebrann i Halden. VG: Mor reddet seg og fire barn ut av branninferno på Karmøy.

 

Forsvaret svikter

Alle som har tjent i Forsvaret, eller vært tilstede på tilstelninger der forsvarsledelsen omtaler de som avtjener militærtjeneste, har garantert hørt det:

Dette er kremen av norsk ungdom.

Selv når man ikke lenger kan kalle seg ungdom, men allikevel avtjener sin plikt på stadig sjeldnere øvelser, så er man visst en del av denne kremen. Smiger gjør offeret lettere å svelge.

Spørsmålet er om kremen er ferdig med sin tjeneste det året de fyller 44, og at for mye av snerken blir igjen i systemet.

Det Forsvaret skylder sine kvinner og menn, og deres familier, er å alltid ta sitt ansvar for best mulig sikkerhet. Det gjør de ikke alltid.

Når klare sikkerhetsregler ikke følges i opplæringsøyemed i fredstid, må man spørre seg om det virkelig er kremen av militært befal som stadig får sitte med ansvaret. (Uten straff.)

Christina Rødstøl ble påkjørt og omkom da Forsvaret ikke fulgte egne sikkerhetsregler.

Det fremgår ikke direkte av pressemeldingen fra politiet, men det kan virke som om Forsvaret har brutt eget sikkerhetsdirektiv (UD 2-1) i forbindelse med en innarbeidet praksis som ble dødsårsaken for den 19 år gamle soldaten Christina Rødstøl fra Ski.

Siden det ikke var første gang Forsvarets  sikkerhetsbrudd fikk tragisk utfall, ble boten til staten fra staten såpass høy.

Ved vurdering av botens størrelse er det lagt vekt på at Forsvaret i 2005 fikk en bot på 5 millioner kroner etter en dødsulykke i 2003 i Rødsmoen øvingsfelt og i 2007 ble de ilagt et forelegg på 1 million kroner grunnet manglende kontroll og innarbeidet instruksbrudd etter at en soldat fikk omfattende personskader etter skyting med maskingevær på Terningmoen.

(Oppdatert: Samtidig takserer Forsvaret erstatning for et tapt liv til 291 000,-)

UD 2-1 er et reglement som alle befal i forsvaret skal kunne. Soldatene undervises i utdrag relevante for egen tjeneste.

Hvem av befalet kan med hånda på hjertet si at de kan de aktuelle sikkerhetskravene? Hvem har i det hele tatt lest UD 2-1 (siste versjon). Spør gjerne en med gull på skuldrene og salat på brystet om konkrete sikkerhetskrav under vedkommendes ansvarsområde. Sektoransvar kan delegeres til E&S-offiser, men det overordnede ansvaret ligger uansett på sjefen. Alltid.

Følgende sikkerhetskrav gjelder ved all rygging av militære kjøretøyer, punkt 8040 i UD 2-1:

Rygging med militære kjøretøy

Rygging med militære kjøretøy må ikke finne sted hvis ikke vognfører har full oversikt over området der det skal rygges. Nyttes det hjelpemann skal denne ha øyekontakt med vognfører samt kontroll på hindringer i nærheten av kjøretøyet.

Det presiseres at boten er utstedt til Forsvarsdepartementet og ikke soldatene som fulgte ordre/innarbeidet praksis.

(Vil du lese mer om døde i forsvaret?

Her er de som har falt i utenrikstjeneste: Alt for Norge.)

Pansret personellkjøretøy (PPK), M 113. Illustrasjonsbilde, Hæren.

– – –

Hvem som passerer opptak og avtjener førstegangstjeneste i ulike stillinger er begrenset av strenge krav, blant annet til evner, fysikk og vandel. Ulike avdelinger kan ha ulike krav.
Mange av de som starter på førstegangstjeneste faller fra (slutter) underveis.

Sist foreliggende tall er fra tjenesteåret 2008. Da var det avrundet drøyt en av seks kvinner og nesten en av fem menn som avbrøt førstegangstjenesten før opprinnelig dimmisjonsdato. (17,8 prosent av kvinnene og 18,2 prosent av mennene. Tall fra Vernepliktsverket.)

Slik må det være, sier de med gull og salater. Ikke alle passer til tjenesten.

Selv uten dette frafallet ville ikke Forsvaret ha klart å utdanne nok soldater. (De kalles for enkelhets skyld soldater, uansett om de er ingeniører, sjåfører, kokker, militærpoliti, bilmekanikere eller andre soldater.)

  • I 2008 leverte Forsvaret 80 prosent av det antall soldater de hadde behov for.
  • I 2007 var det 74 prosent.
  • Årene før der klarte de å levere henholdsvis 80, 77, 82 og 79 prosent av behovet.

Kanskje er det kremen som avtjener tjeneste, men det kan mer se ut som om  gammel snerk sitter et sted i systemet og hindrer at Forsvaret leverer det de skal.

– – –

Pri 1 er personellets sikkerhet, men det blir visst for ofte nedprioritert.

Pri 2 er å nå målet om ferdigutdannede. Det blir ikke nådd.

Er det fordi det som reelt prioriteres høyest i systemet er at de som har jobbet lenge i Forsvaret får en god stilling? Uavhengig av evner? Er Forsvaret mest til for de gamle gutta med gull og salater?

PS: En av høyere grad fortalte for noen år siden om en som var blitt forfremmet i en høyere stilling som var den første i sitt slag som ikke var alkoholiker. Ta det for det det er, slarv. Slarv som forteller at det er bedre nå enn det har vært.

Spørsmålet politikerne må stille seg er: Er dette bra nok?

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om Forsvaret:

VG: Norsk avgjørelse upåvirket av at Danmark utsetter kampflykjøp.

VG: Forsvaret med kanonbom på to kilometer.

VG: NATO må operere på færre steder.

TV 2: Danmark vraker trolig JSF. (Og Norge blir mer alene om å dekke gigantoverskridelsene i pris etter en fatal anbudskonkurranse med beskyldninger om juks.)

TV 2: Snart klart til strid om lokalisering av kampflyplass.

TV 2: Hæren må kutte kraftig.

Big business

Informasjon kan være gull verdt. En idrettskjendis bidrar til at media gir et lite gløtt av hva som skjer i den private sikkerhetsbransjen når det gjelder informasjonstyveri.

VG, TV 2: Arrestordre på Landis. (Forhistorien i Dagbladet: Slik ble Tour de France-skandalen spiondrama.)

Datainnbrudd, informasjonstyveri og informasjon på avveie er ikke mindre utbredt i Norge enn i andre land. Kanskje heller mer utbredt i Norge, i takt med mer utbredt teknologi og digital forvaltning.

Norge har «noen av verdens beste miljøer» på datainnbrudd/datasikkerhet i Forsvaret. De er til salgs eller gratis tilgjengelig for kjente, om man tolker manglende reaksjoner i Skah-saken. (Mer: Alvor bak farsen, og: Forsvar til salgs.)

– – –

Basert på svarene norske bedrifter selv ga i 2007 sto like gjerne norske virksomheter som utenlandske bak industrispionasjen mot dem. Uavhengig av det kan de som utøver datainnbruddet sitte i et helt annet land enn oppdragsgiveren.

Fra rapporten FoU og innovasjon, NHO Norsk Industri, 2007.

Sensitiv informasjon på avveie har vært et økende problem de siste årene. Bevisstheten om det, og innsatsen for å begrense det, ser ikke ut til å ha økt tilsvarende. Det meste av oppmerksomheten er rettet mot næringslivet og informasjonstyveri eller  industrispionasje.

– Vi er litt for umodne. Vi er ikke bevisste nok på hvor lett det er å få tak i informasjon, sier daglig leder i Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) Erland Løkken til Aftenposten.

Mange prøver seg. Hvem har ikke mottatt meldinger fra banken, Finn.no, diverse nettsamfunn eller nettbutikker om svindelforsøk og enkelte tyveri av informasjon?

Fra offentlig virksomhet er det verre å få slike erkjennelser. Man kan ikke se bort fra at en kommune eller et sykehus som roter bort en minnepinne med sensitiv informasjon,  eller der uvedkommende har fått tilgang, kanskje ikke har oppdaget det, eller ikke bryr seg om å varsle de som er eller kan være rammet.

Noen som har oppdaget det gir ansatte munnkurv om hendelsen. Av hensyn til kommunens eller sykehusets omdømme, som da altså veier tyngre enn hensynet til alle mulig rammede.

Med økt digitalisering av informasjon og ny teknologi kan en minnepinne lagre like mye informasjon som en lastebil med dokumenter. Hvis uvedkommende hadde fylt opp en lastebil med pasientinformasjon eller klientinformasjon fra ditt sykehus eller kommunens rådhus, så hadde kanskje noen reagert?

Ikke bare er det lettere å finne lastebilen enn en forsvunnet minnepinne, men innsatsen som settes inn for å finne minnepinnen synes ofte å være bagatellmessig i forhold til om samme informasjon hadde forsvunnet i en lastebil. Dette til tross for at digital informasjon lett kan kopieres og spres ytterligere. I motsetning til gamle papirmapper som ikke like lett kan spres.

Mange tusen, kanskje mange hundre tusen kan rammes.

Jeg har selv vært på kurs der mange offentlig ansatte hadde med seg minnepinner de ikke en gang visste at det var sensitiv informasjon på. Selv etter at de fikk vite det, lot de minnepinnene ligge usikret i hotellets konferanselokaler mens de hadde pauser. Dette er resultater av en kultur i forvaltningen.

Ingen reagerer når offentlig ansatte tar med seg en digital kopi av store mengder sensitiv informasjon på en minnepinne. Noen ganger for å bruke minnepinnen på en datamaskin med lavere sikkerhetsnivå, eller kanskje en maskin som uvedkommende har skaffet seg tilgang til?

Fire av ti datamaskiner kan brukes av kriminelle uten at eieren vet det. De kan være infisert av alt fra programmer som leter etter passord, fødselsnummer og identitetsopplysninger til målrettede angrep på en bestemt maskin.

Den gjennomsnittlige lærer bryr seg ikke om å varsle når en minnepinne som også inneholder sensitiv informasjon er på avveie. (Det aller meste som forsvant med minnepinnen er jo ikke sensitivt, så da er det vel ikke så farlig?)

Et inntrykk flere har delt med meg er at offentlige virksomheter som opplever at sensitiv informasjon om elever, pleietrengende eller andre kommer på avveie,  gjennomgående ofrer mindre ressurser på å skaffe det tilbake, eller informere de berørte, enn hva private virksomheter gjør.

Dette kan forklares med at for de private virksomhetene representerer informasjon på avveie mulig tapte inntekter. Og å ikke informere kan bety et omdømmetap de ikke aksepterer.

Når offentlig ansatte mister sensitiv informasjon er det gjerne andre enn de selv som rammes. Og offentlige ledere vurderer det som et omdømmetap å innrømme realiteter innen nivået på informasjonssikkerhet, og i noen tilfeller dårlig tilgangskontroll, innen sitt ansvarområde.

Derfor er det lettere å fnyse foraktelig over syklisten Landis og tenke: Slikt skjer i alle fall ikke her.

 

– – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. februar.

1. Skritt for skritt.

2. Avslørt.

3. Strengere straffer.

4. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.

5. Støtter norske muslimer denne mannen?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Forsvarsministeren vil gi offiserer yrkesforbud (VG). Offiserenes fagforening reagerer, ikke uventet. Hvem vinner krigen? Den med lovlig politisk makt, eller de som tar seg til rette i mangel av strengere reguleringer og sanksjoner?

 

Muligheter mot møteulykker

Oppdatert 17. desember.

– – – – –

15 prosent av alle trafikkulykker med personskade i fjor var møteulykker. De utgjorde derimot 33 prosent av dødsulykkene (SSB).

Utforkjøringer er sammen med frontkollisjoner de to største ulykkeskategoriene. I prinsippet starter utforkjøringer og møteulykker på samme møte: En sjåfør har for høy fart, eller har av andre årsaker ikke kontroll på kjøretøyet. Når sjåføren kjører ut på høyre side av veien, blir det en utforkjøring. Når sjåføren kjører ut på venstre side, kan det bli møteulykke, og dermed flere involverte. (Oppdatert: VG: Mann kjørte i fjellveggen og omkom i Høyanger.)

Fysisk sikring og utbedring av veiens sideterreng, der det er mulig, kan redusere skadeomfang i noen tilfeller når utforkjøringsulykker skjer.

På bred nok vei er midtdeler en løsning som øker sikkerheten. 80 prosent av dødsulykkene kan unngås med midtdeler, mener  Transportøkonomisk Institutt på bakgrunn av svenske undersøkelser (TV 2).

Den sikkerhetsgevinsten kan allikevel delvis bli redusert av høyere fart. Noe som igjen kan gi andre alvorlige ulykker, men da får man heller møte det med andre tiltak. Å unnlate å bygge midtdelere fordi man frykter høyere fart, er ingen god løsning.

Leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, er ikke i tvil om hva som gir best effekt mot alvorlige ulykker.

Hvis vi bare ser på sikkerhetseffekten, er midtrekkverk det beste tiltaket, sier Amundsen (Vårt Land).

Problemet er at det ikke prioriteres høyt nok å bevilge penger til bygging av brede nok veier slik at midtdeler kan bygges. Litt forenklet kan man si at noen politikere er så opptatt av å få presset frem «sin vei» i prioriteringslistene i planperioden, eventuelt uten eller med lavest mulig bombelastning, at de nedprioriterer standarden for å få ned kostnadene.

Hvis veien må utvides for å bygge midtdeler, kan kostnadene i Norge bli 8000-20 000 kroner pr meter vei. Det er kostnader som bevilgende myndigheter legger vekt på, da det er penger som alternativt kan bevilges til noe annet konkret. At trafikkulykker koster 28 milliarder årlig er en teoretisk kostnad som kanskje blir mindre vektlagt i den prosessen.

I avveiingen av kolliderende hensyn kan det også hende enkelte politikere presser gjennom midtdeler på veier der det ikke burde vært. Midtdelere kan være farlige når de settes opp på for smale veier (Teknisk Ukeblad). Uansett hvor midlertidig løsningen er, så er den et problem hvis og når utrykningskjøretøyer kjemper mot sekundene for å redde liv.

Da finnes det en billig «reserveløsning«. Blant annet i Telemark, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag er det anlagt «midtdeler av luft» på veier som er for smale for vanlig midtdeler. Med doble rumlestriper og ekstra avstand mellom møtende trafikk, koster det kun 90 kroner pr meter å etablere en sikkerhetsløsning som kan hindre enkelte ulykker der søvnige eller uoppmerksomme sjåfører kommer over i motgående kjørebane.

Jeg hevder ikke at den billige løsningen er bedre enn fysisk midtdeler. Poenget er at den billige løsningen er bedre enn å ikke gjøre noe der veien er for smal til å få på plass bedre trafikksikkerhet innenfor de planene politikerne har vedtatt.

[polldaddy poll=2251894]

Se også: Når ulykken er ute.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 27. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. Troverdig gjetting?

3. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Alvorlig skadd i møteulykke. E 18 Grimstad, Aust-Agder.

VG: Omkom i kollisjon med trailer. Hardangerveien i Bergen.

TV 2: Stabilt for skadd kvinne etter ulykke i Krokstadelva.

TV 2: Åtte skadd…, VG: Alvorlig skadd i kollisjon. Riksvei 283, Buskerud.

TV 2, VG: Fastklemt etter kollisjon med trailer. Riksvei 9, Aust-Agder.

VG: Hardt skadd i frontkollisjon. Riksvei 714, Hitra i Sør-Trøndelag.

VG, TV 2: To alvorlig skadd i møteulykke. Riksvei 33, Oppland.

VG, TV 2: Kritisk skadet da personbil frontkolliderte med buss. Riksvei 80, Nordland.

VG, TV 2: Fikk autovern gjennom frontruta etter kollisjon. Voss, Hordaland.

VG: Ung kvinne omkom i frontkollisjon i Vesterålen.

VG: Traff parkert bil før de endte i vannet.

TV 2: Trailer mot bil på E6 i Levanger, Nord-Trøndelag.

En unote: Blåste i fartsgrensen (VG).

VG: Farlig enkelt å få bilbeltefritak.

VG: Farten må ned, sier vegdirektøren. Møteulykker og utforkjøringer tar flest liv. TV 2: Vurderer fartssperre. VL: Ungdom, rus og fart på ulykkestoppen.

VG: Alvorlig skadd i påkjørsel bakfra. E18, Vestfold.

TV 2: En omkom i frontkollisjon. E6, Balsfjord, Troms.

VG: Fastklemt etter frontkollisjon. E6, Narvik.

TV 2, VG: Fem til sykehus etter frontkollisjon.

Utforkjøringsulykker:

TV 2: To skadd i utforkjøøring i Verran. Riksvei 720, Nord-Trøndelag.

VG: 24-åring døde etter utforkjøring i Lillesand.

VG: Buss kjørte utfor veien på riksvei 7, Hardangervidda.

VG, TV 2: Omkom i utforkjøring. Riksvei 3, Hedmark.

TV 2, VG: Omkom i utforkjøring. Privat grusvei, Levanger, Nord-Trøndelag.)

VG: Døde i utforkjøring. Riksvei 12, Rana, Nordland.

VG, TV 2: Mann alvorlig skadd etter utforkjøring i Røyrvik, Nord-Trøndelag.

TV 2: En omkom, en alvorlig skadd. E 134, Buskerud.

VG: Ung mann omkom i utforkjøring. E 134, Buskerud.

VG: Ung mann omkom i utforkjøring. E 39, Kvinsedal, Vest-Agder.

Respekten for deg

Mange bryr seg ikke om personvernet før det er for sent. Det er lett å lene seg tilbake og stole blindt på de ulike aktører og tjenester som måtte finne på å samle sammen opplysninger, også sensitive personopplysninger som kan misbrukes til ID-tyveri med mer. (TU: Riksrevisjonen kritiserer NAV for mangelfull kontroll på sensitive personopplysninger.)

I mange tilfeller går det jo bra allikevel? Ikke på grunn av, men til tross for hvordan de som behandler informasjonen opptrer. Men bør man stole på at alle og enhver som samler inn opplysninger har dine interesser for øye? Og at de som eventuelt skal tjene penger på å selge dine opplysninger til andre, respekterer visse krav som beskytter deg mot skjødesløshet og ulovlig bruk av dine opplysninger?

Noen bryr seg ikke om sitt eget personvern, og det har de jo lov til. Behovet for å bli sett kan være større enn evnen til å tenke på noe som bare kanskje skjer.

Personvern er ikke noe man påtvinges om man ikke vil ha det. Enhver står fritt til å tatovere sitt personnummer i panna eller dele ut egne personopplysninger til andre, men rettigheten til å ha personvern, og kravene til hvordan personopplysninger skal behandles gjelder uansett. Ditt samtykke til andre skal være «uttrykkelig, frivillig og informert» for å være gyldig (mer hos Datatilsynet.)

Idar Harry Vollvik er en gjenganger når det gjelder ulovligheter rundt behandling av personopplysninger ( E24). Selv om han har gjort samme lovbrudd tidligere, så klarer den PR-genierklærte mobileventyreren å fremstille sitt ansvar og sitt lovbrudd som om det skyldes «en dame som ikke ble med ham videre» i hans nye forsøk på å tjene 2000 kroner på hver telefonkunde han solgte opplysninger om. Påbudet fra Datatilsynet om å snarest slutte med ulovlighetene, igjen, klarer eventyreren å fremstille som en temmelig uskyldig » kompetansetilførsel av Datatilsynet».

Faksimile fra E24.

Faksimile fra E24.

Noe er det jo som ligger bak at mannen er kåret til en luring i å bruke media. Hans tidligere PR-rådgiver, som har skrevet boken «Mediekuppet  -Slik tjente Idar Vollvik en milliard med pressens hjelp», kaller ham «falsk, frekk og desperat» (E24).

De som ikke kjenner ham så godt må tenke selv. Synes du en person som opptrer og uttaler seg slik, er troverdig i forhold til å behandle dine personopplysninger med respekt? Den respekt du har rett til å få og han (Ludo) har plikt til å gi?

En måte å svare på er jo ved å tenke en ekstra gang over hvem man overlater sine egne personopplysninger til.

– – – – –

Offentlige organer, private bedrifter og organisasjoner kan ha mange opplysninger om deg som du kanskje ikke har lyst til å la flyte rundt, eller som er uriktige? Du har rett til å kreve at uriktige opplysninger blir korrigert eller slettet (Personopplysningsloven § 27).

Alle som ønsker det kan be hvem som helst om å få innsyn i hvilke opplysninger de har lagret om deg (§ 18). Det er ingen krav til begrunnelse. En enkel måte å gjøre det på er å ringe, sende en e-post eller SMS, opplyse ditt navn og postadresse og be om å få alle opplysningene de har lagret om deg tilsendt pr post fordi du ikke tillater dem å sende personopplysninger til deg elektronisk.

Lykke til med å bidra til å gjenskape respekten for personvernet.

document.no er det lenket til en undersøkelse om personvern og datalagringsdirektivet.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 4. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Folkehelseinstituttets troverdighet.

3. Respekten for deg.

Bloggurat

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Forsvaret har opprettet fiktive nettprofiler for 60 000 navngitte 17-åringer uten å be om tillatelse.

TU: Høyre truer med veto mot Datalagringsdirektivet. VG: Nordmenn oftere utsatt for datakriminalitet. VG: Angriper Googles dyneløfting.

VG, TV 2: Iam.no truer med søksmål mot boikottgruppe.

VG: Slik sletter du Facebookprofilen din

VG: Støre lover høringsforslag om Datalagringsdirektivet før jul. VG: Utsetter Datalagringsdirektivet i et år. TV 2: Skal du og jeg overvåkes på linje med kriminelle. VG: Protestaksjon mot Datalagringsdirektivet. TV 2: Politikere i styret til Stopp Datalagringsdirektivet.

Flere media (her TU) slår opp at «Norge får skryt i en OECD-rapport» om e-forvaltning. Rapporten gjelder hvilke land som bruker det mest og ikke hvem som gjør det tryggest eller tar best hensyn til personvern og informasjonssikkerhet. Burde ikke Norge være ledende på informasjonssikkerhet og personvern i forvaltningen også, når vi bruker mest elektronisk offentlig forvaltning?

VG: Slik sikrer du deg mot ID-tap ved PC-reparasjon. VG: Butikker kan bli holdt ansvarlig. (ID-tyveri særdeles aktuelt på grunn av slurv fra butikker som tar inn gamle PC-er, mobiler m.m. NRK).

Enda et eksempel på at manglende grunnleggende rutiner i det offentlige, kombinert med tilgjengelig informasjon, kan føre til at svindel kan forekomme tilknyttet ditt navn (VG). Mer om dette her.

TV 2: Å skrive «Vollvik» i tittelen ga like mange klikk på artikkelen som å skrive ordet «sex».

Nå kan du signere lånepapirene på nett og lagre elektronisk i stedet for papirversjon. Sikkert som banken? (Dine Penger).

VG: Anmelder sykehus etter å ha lekket sensitive personopplysninger på internett.

Facebook og blogging kan angå både personvernforhold og andre sikkerhetshensyn. OK for deg, men hva sier din arbeidsgiver? (Mer i VG og TV 2).

Muligheten til å kontakte NAV anonymt, som her, er vanskelig å kombinere med å innhente opplysninger de har lagret om deg, men du kan jo om nødvendig ta kontakt i flere omganger. NAV Trygd skal forresten vite hva dine opptjente pensjonsrettigheter er. Vet du?

 

Hvordan redusere ulykkestallene

En undersøkelse fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) forteller at trafikkulykker er den største årsaken til ulykkes- og voldsdødsfall blant unge i alderen 10-24 år. 10 prosent av alle slike dødsfall på verdensbasis skyldes trafikkulykker. Blant gutter og unge menn i samme aldersgruppe er tallene 14 prosent, altså betydelig høyere enn hos jenter  (forskning.no).

I Norge er unge menn kraftig overrepresentert i ulykkestallene i trafikken. Unge menn bak rattet, for høy fart og utforkjøring går igjen i mange ulykker. (TV2: Fem unge menn skadd i forbikjøringskollisjon. Høy fart og kappkjøring kan være ulykkesårsak.)

For å få ned ulykkestallene kraftig, må man akseptere at det ikke finnes «en universalløsning» som dekker alt. Bedre veier med midtdeler er bra, men det gir ikke automatisk en stor reduksjon i alvorlige ulykker.

Trafikksikkerhetsarbeid må føres koordinert på flere plan. Veien og veimiljøet er bare en faktor. Opplæring, holdninger, lovverk, veglys, oppmerking, skilting, kjøretøyets sikkerhetsnivå (mer) og kontroll er andre faktorer.

Fremdeles er det føreren som sitter bak rattet. Og når føreren er en ung, umoden gutt, er risikoen for ulykker som skyldes for høy fart mye større enn om føreren hadde vært en jente eller voksen.

Trygg Trafikk har i noen år gjennomført Jentenes Trafikkaksjon i mindre skala. Resultatene har vært så gode at de nå utvider aksjonen til å bli landsomfattende. Konseptet er kort og forenklet fortalt at jenters hjerner er bedre til å forstå risiko, ansvarlighet og konsekvenser enn hos gutter i risikogruppen. Og fartsguttene hører heller på en jente som sitter i bilen enn å høre på formaninger fra «eksperter». Med forholdsvis små midler oppnår de forholdsvis gode resultater som kan redde liv og hindre at unge blir pleietrengende resten av livet.

Min oppfordring: Ikke bare mas om bedre vei og lukk øynene for at sjåføren er en større ulykkesårsak enn dårlig vei.  Støtt andre tiltak også.

For eksempel dette: Jenter redder liv.

 

Et annet ferskt innlegg om guttehjerner her.

Mer om trafikk: Hva frykter du mest i trafikken?

Man må også våge å utfordre gamle vedtatte sannheter som kanskje ikke er holdbare. (VG: Politisjef vil bøtelegge piggfribilister.) Er politiets kunnskaper om dekk og grunnlag for en slik maktanvendelse feil og utdaterte? Og er piggfrikrav innført på grunnlag av uriktige konklusjoner om svevestøv og dødelighet? (Dagbladet: Hva vet vi om svevestøv. VG: Piggdekk best på alle underlag.)

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Motorsyklist hardt skadd i utforkjøring. Vårt Land: 15 prosent av trafikkdødsfallene skyldes at sjåfør sovnet bak rattet. TV 2: Kaos på veier i nord. VG: En omkom i frontkollisjon i Østfold. VG: Mann i 50-årene omkom i kollisjon i Målselv. VG: Piggfritt eller pigg? Strøbilen kan avgjøre. VG: Hardt skadd i ulykke i Sandnes. VG: Slik opplevde politiet Slemmestad-ulykken. VG: Krever midtdeler etter Flekkefjordulykke. TV 2: Her går varebilen opp i flammer. VG: Tre biler krasjet i Follotunnelen. VG: 23 skadd og to omkom i helgetrafikken. VG: En skadd etter kollisjon mellom bil og MC ved Bodø. TV 2, VG: En kritisk skadd, seks til sykehus etter frontkollisjon ved Elverum. VG: Niårig gutt påkjørt i Våler. VG: Bilister med sommerdekk fanget på høstfjellet. TV 2: Menn på 23 og 19 fyllekjørte med firhjuling stjålet fra Røde Kors. TV 2: Kritisk for femåring. TV 2: Børsting skal gi mindre saltbruk. VG: Gutt (5) svever mellom liv og død. TV2: To omkom i Flekkefjord. TV 2: Ulykkeshelg. VG: Tre til sykehus etter frontkollisjon. Riksvei 17 ved Bodø, Nordland. TV 2, VG: Tre hardt skadd i utforkjøring. Vaksdal, Hordaland. VG: Fotgjenger alvorlig skadd i påkjørsel i Asker. TV2, VG: En omkom, seks kritisk skadd i frontkollisjon. E39, Vest-Agder.