Når lappen er livet

Publisert 31. august, 2010 av Norske forhold

Bilførere i alle aldre kan skape overskrifter. Både unge og eldre bilførere kan føle livet er fattig uten lappen. Men hva med trafikksikkerheten?

Er det nødvendig med begrensninger i hvor og når førere med ulik evne skal få kjøre?

VG: Mann (77) alvorlig skadd etter å ha kjørt i fjellveggen.
VG: Kvinne (78) alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 3, Stor-Elvdal, Hedmark.
TV 2, VG: 19-årig bilfører omkom. E 39, Stord, Hordaland.
TV 2: To 18-åringer og to 20-åringer omkom i kollisjon. E39, Søgne, Vest-Agder. VG: (Alle fire var elever ved Mandal videregående skole.)
TV 2, VG: 90-åring i feil kjøreretning på E6. Skadd i kollisjon med møtende bil. E6, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

– – –

Oppdatert 3. september:

Faksimile Dagbladet.

Dagbladet: Gutten fikk lappen dagen før. Fire 18-åringer til sykehus etter rundvelt.
TV 2: 18-åring tatt i 190 km/t.

Faksimile TA.

TV 2, VG: Motorsyklist (20) omkom i møteulykke. Hulkavegen, Skien, Telemark.
TA: Mistet lappen etter seks dager.

– – – – – – – – – –

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) kan virke tøff når hun lanserer forslag om å inndra førerkortet tidligere fra unge fartsbøller enn andre.

Magnhild Meltveit Kleppa. (MMK alvorlig kaller Samferdselsdepartementet dette bildet.) Foto: Samf.dep.

En annen måte å se dette på er at samferdselministeren ikke tør sette i verk mer omfattende tiltak mot trafikkdøden, og særlig mot målgruppen «unge risikosjåfører». Da kan dette tiltaket betraktes som et billig svar, og i det minste en utsettelse på å bli konfrontert med kritikk.

(Bergens Tidende.) -Land som USA har forsøkt mer restriktive tiltak, som forbud mot nattekjøring for ungdom. Dødstallene er blitt redusert. Hva tenker du om det?

– Jeg har sett at det er erfaringer med det. Men det sitter nok litt langt inne for meg. Det å rette oppmerksomheten på å være edru og holde fartsgrensene er en bedre ting å gjøre.

Fra Bergens Tidende.

Bergens Tidende har nylig kjørt en artikkelserie om nettopp de unge trafikkofrene.

«Glem basehopping og fjellklatring. Det farligste ungdom gjør er å forlate Biltilsynet med et varmt førerkort i lommen», skriver avisen blant annet i artikkelen «Den egentlige ekstremsporten».

Deres gjennomgang av ungdomsulykkene i Hordaland og Sogn og Fjordane de siste ti årene viser følgende:

Ni av ti dødsulykker er utforkjøringer eller møteulykker.

Ni av ti skjer utenfor tettbebyggelse.

Over syv av ti skjer i oppholdsvær med god sikt, ofte på tørr og bar vei.

Over halvparten skjer i 80-sone.

En av fem skjer med moped eller MC.

På landsbasis vet vi at: Ungdom står et «vanlig år» for 25 prosent av dødsulykkene på norske veier, men i fjor var hele 30 prosent av de omkomne i alderen 16 til 24 år. Til sammenligning utgjør de ca. 12 prosent av befolkningen og syv prosent av trafikken (antall kilometer).

Slike tall er velkjente for alle som har jobbet med og fulgt med innen trafikksikkerhet. Like velkjent er politikernes vegring mot å ta ondet ved roten.

En evaluering foretatt av SINTEF i fjor, viste at dagens prikkordning ikke hadde gitt noen merkbar nedgang i dødsulykker eller snittfart. Først og fremst fordi det er svært liten sjanse for å bli tatt.

Rapporten anslår at 165 000 sjåfører, eller fem prosent av førerkortinnehaverne i Norge kan ha endret adferden sin litt på grunn av prikkbelastning. (Aftenposten). Allikevel er det prikker som er samferdselsministerens sterkeste reaksjon på problemet «ungdomsulykker».

(Oppdatert 1. september. Forbud mot nattekjøring de to første årene med førerkort vil gi færre dødsulykker. Forskningsleder i TØI, Rune Elvik, til Aftenposten.)

Det virker som om frykten for å miste velgere er større enn frykten for stadig høye ungdomsdødstall bak rattet i helgene.

Mange spør seg: -Hvorfor tar ungdommer så mye større sjanser med fatalt utfall i trafikken?

Enkelte svar ligger oppe i dagen:

Ungdommelig overmot
Umodenhet
Manglende forståelse av eller respekt for fare
Et behov for å vise seg frem for passasjerene/gjengen
Manglende evne og forståelse til å takle kreftene de har i kjøretøyet.

Et annet svar kan ligge dypere: -Umodne sjåfører kan være mer redd for å miste lappen enn å miste livet eller påføre andre skade i trafikken.

Allikevel, når sjansen for å bli tatt er så lav, vil risikosøkere bak rattet stadig ta sjanser. Det vil kanskje også samferdselsminister Kleppa forstå om noen år, når nye analyser viser at Playstation-generasjonen stadig omkommer i ulykker der fart, fyll og førerkortalder (sjåførens alder) er årsaker.

Mange slike ulykkessituasjoner oppstår gjerne i forbindelse med festkjøring i helgene, utenfor tettbygd strøk. I «Senterpartiland». Tør du ikke være strengere mot barna til dine velgere Kleppa?

Avisen Bergens Tidende bør få honnør for grundig arbeid med tilgjengeliggjøring av analyser og forsøk på å finne forklaringer. Kanskje kan slikt journalistisk arbeid bidra mer enn samferdselsministerens tiltak?

[polldaddy poll=3698160]

Flere innlegg om trafikksikkerhet og ungdomsulykker:

Mer om ulykker og trafikksikkerhet:

VG: Unge menn har umodne hjerner. Strengt tatt burde ikke menn få førerkort før de er 23 år, sier trafikkforsker Dagfinn Moe. VL: Funnet stemmer med hva trafikkskolene møter i hverdagen, forteller Tor Inge Soma i Autoriserte Trafikkskolers Landsforening. TV 2: -Stemmer det at unge sjåfører ikke skal få kjøre om natten?

Dagbladet: Restriksjoner for de yngste sjåførene er utprøvd med gode resultater i blant annet USA og New Zealand: Kjøreforbud om natta og forbud mot å ta med jevnaldrende passasjerer i en prøvetid på to år ga færre dødsulykker. BT.no: Farlig frihet.

VG: En person omkom da bil havnet i Mølnvatnet ved Brønnøysund. TV 2: En omkom da bil havnet i vannet utenfor Brønnøysund. Riksvei 76, Brønnøysund, Nordland. VG: Den 12-årige syklisten er livstruende skadd. VG: 12-årig jente på sykkel påkjørt av vogntog i Mandal sentrum. E39, Mandal, Vest-Agder. TV 2: Lastebileierforbundet og If skadeforsikring gjennomfører prosjekt med fartssperre på 80 km/t for å få ned ulykkestall. VG: Mann omkom i utforkjøring. Kirkevegen, Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. VG: En person alvorlig skadd i frontkollisjon. E6, Kåfjord, Troms. VG: En person fraktet til sykehus i luftambulanse etter å ha kjørt i fjellveggen. E 39, Lindås, Hordaland. VG: Trailer veltet og fikk møtende bil i fronten. Trailersjåfør omkom. E6, Stjørdal, Nord-Trøndelag. TV 2: To skadd da trailer krasjet i buss. E16, Hønefoss, Buskerud. VG: Samfunnsstraff for 16-åring som fyllekjørte i feil kjøreretning på motorvei. TV 2, VG: Fem til sykehus. En alvorlig skadd, fire lettere skadd etter kollisjon mellom bobil og personbil. E39, Stord, Hordaland. TV 2: Rullet rundt og havnet på taket 70 meter unna. Politiet mistenker promille. Sperre, Ålesund, Møre og Romsdal. TV 2, VG: Fem år gammel jente alvorlig skadd i frontkollisjon. Polskregistrert bil skal ha kommet over i feil kjørebane. Riksvei 61, Sande, Møre og Romsdal. VG, TV 2: To 18-åringer og to 20-åringer omkom da personbil i feil kjørebane kolliderte mot lastebil. E 39, Søgne, Vest-Agder. TV 2: Budbilsjåfør tatt i 201 km/t. VG: Arbeidsgruppe vil senke fartsgrensen på 800 kilometer veg for å redusere antall trafikkdrepte. TV 2: Mann (76) rygget på motorveien. Riksvei 159, Lørenskog, Akershus. TV 2: Motorsyklist (39) livstruende skadd. Klarte ikke å stanse og havnet under lastebil. Jevnaker, Buskerud. VG: Fire til sykehus da gamle kjenninger av politiet stakk fra UP-kontroll i stjålet bil. VG: Påkjørt familie: -En forferdelig opplevelse. Gamle E6, Malvik, Sør-Trøndelag. TV 2: Kvinne kritisk skadd og tre personer lettere skadd etter utforkjøring i ulykkessving. Tomterveien, Ski, Akershus. Klikk.no: Autoindex 2010. Bilene vi liker best. 75 000 bileiere har talt. Klikk.no: EuroNCAPs sikkerhetstest. Hvor sikker er bilen din? Broom: Nektet å stoppe, ga full gass mot bilbeltekontrollør. Lørenskog, Akershus. TV 2: To er hardt skadd i kraftig frontkollisjon. E18, Marker/Eidsberg, Østfold. TV 2: Kvinne (61) omkom etter at hennes egen førerløse bil trillet over henne. Privat oppkjørsel, Hurum, Buskerud. TV 2: Leger frykter at titusener vil miste førerkortet etter innføring av nye EU-forskrifter med strengere helsekrav. VG: Jente (18) til sykehus etter utforkjøring. Sørkedalsveien, Oslo. TV 2: En til sykehus etter kollisjon. E10, Sortland, Nordland. TV 2: Vogntog uten skyld i to av tre dødsulykker de er innblandet i.

Rotur i Hardanger

Publisert 10. august, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 26. september: VG: Statsminister Jens Stoltenberg til Hardanger for å snakke med involverte og se med egne øyne.

– – –

Jens Stoltenbergs regjering klarte ikke å lure gjennom Hardanger-vedtaket 2. juli uten for mye oppstyr i ellers sommerlig fokuserte og bemannede redaksjoner, slik planen lett kan mistenkes å ha vært.

Og om det allikevel ble oppstyr: Det var kanskje Senterpartiet (partiet til olje- og energiminister Terje Riis-Johansen) som egentlig skulle sitte igjen med skylden og den politiske belastningen for vedtaket, men hestehandlerne der i gården vet å skylde møkklukta på andre. (Oppdatert: SP-leder vil røyke ut de anonyme kildene som prøver å legge skylda på hennes parti, VG.)

Da Senterpartileder og regjeringskollega Liv Signe Navarsete gikk bredt ut i media, annonserte at hun vil lytte til de lokale innsigelsene og var åpen for ny behandling, hadde ikke Jens Stoltenberg stort annet valg enn å gjøre det motsatte av hva han tidligere har sagt.

Mer om Navarsete:

En privatsak.

Jens Stoltenberg er presset ut på en rotur nå.

Faksimile fra aksjonen Bevar Hardanger.

Allikevel kan det være andre som må ta ro-jobben. Hvis Jens Stoltenberg sier til sine regjeringskolleger «Vi er i samme båt» betyr det at det er de som må ro.

Og for å få ro i denne saken kastes det frem alternativer som:

Flytte litt på enkelte master i traseen.
Ny utredning om sjøkabel.

Gjett hvem som sitter i departementet som om noen måneder legger frem konklusjonene:

Vi flytter noen av mastene.
Sjøkabel er ikke aktuelt.

Deretter blir statsråd Terje Riis-Johansen (SP) byttet ut i god tid før neste års lokalvalg. Slik at Senterpartilederen og partiet forøvrig, eller for den saks skyld alle regjeringspartier, kan ha en syndebukk overfor frustrerte vestlendinger. En syndebukk som er byttet ut.

Man har da handlekraft. Eller heter det ansvarsfraskrivelse?

Dersom uavhengige uten interesse av å forsvare egen saksbehandling eller posisjon derimot hadde fått jobben med å utrede sjøkabel, hadde konklusjonen kunne blitt en annen. Og det har ikke Jens og Co politisk råd til. Så det skjer nok ikke.

[polldaddy poll=3449448]

Mer om politikere:

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 10. august:

Mer:

VL: Reiseforfatter Bill Bryson: -Master i Hardanger er en forferdelig idé. VG: Svensk professor i regjeringsoppnevnt utvalg: -Ikke min jobb å redde oljeministeren. TV 2: Sjøkabler kan bli åtte ganger dyrere å bygge enn kraftmaster. TV 2: Herborg Kråkevik samler musikere mot master i Hardanger. VG: Kommentar av Eirik Mosveen: Statsråden er en død sild. VG: Kommunikasjonsekspert mener det er et tidsspørsmål før Riis-Johansen må gå. VG: Gigantisk innrømmelse av dårlig arbeid. TV 2: Leder trekker seg fra Hardanger-utvalg kun timer etter oppnevnelsen. TV 2: Stoltenberg refser SP og SV etter åpen krangel. Vårt Land: Vent med mastene i Hardanger. VG: Statnett klare til å reise 52 master. (Heisann, hvor ble det av «monster»-ordet da VG?) VG: Riis-Johansen åpner for jordkabelkompromiss. VG: Riis-Johansen: -Viktig med en prosess som skaper tillit. … men avviser krav fra Hardangerordførerne. TV 2: Riis-Johansen avviser utsatt byggestart. VG: Hardangerordførerne krever byggepause til februar. TV 2: Det er Statoil som trenger strømmen via Hardanger. VG: Marsjerte mot monstermaster. TV 2: «Bevar Hardanger»-aksjonist Synnøve Kvamme: Stoler ikke på Stoltenberg. VG: Ola Borten Moe (SP) frykter sjøkabel vil forlenge strømkrisen i midt-Norge. TV 2: Erik Solheim (SV) vil ha uavhengig vurdering av all kraftutbygging. Vårt Land: Aksjonister klare for protest i Hardanger. VG: Her er ordførernes kraftkrav til energiministeren. VG: Sjøkabler (på alle fremtidige kraftutbygginger) vil koste deg 3000 kroner i året i nettleie. TV 2: Naturvernforbundet mener olje- og energiminister Terje Riis-Johansen driver skremselspropaganda. VG: SV tror regjeringspartnerne vil tvinges til å snu. VG: Disse prosjektene kan bli regjeringens neste store kraftutbyggings-hodepiner. TV 2: Statnett tror sjøkabel i Hardanger blir forkastet. TV 2: Politisk krig mellom SV og SP. Vårt Land: Valgforsker: Energiministeren symboliserer avmakten hos SV og SP. AP kan lande på begge bena. VG: Regjeringen kunne sunket til bunnen av Hardangerfjorden. VG: Venstre krever lovendring som sikrer verdifull natur. TV 2: Skeptisk optimisme hos Bevar Hardanger. Vårt Land: Hordalands fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg (KrF): Glad for utredning om sjøkabel. TV 2: Siv Jensen: Terje Riis-Johansen (SP) må gå av som statsråd. TV 2: Riis-Johansen om «snuoperasjon»/»avledningsmanøver»: Elegant løsning. TV 2: Søviknes: Vestlandet vant første runde. Vårt Land: Ordførerne håper på bedre utredning. Vårt Land: Regjeringen klarer ikke å forklare monstermastene. VG: Her er alternativene til monstermastene.

En privatsak

Publisert 19. juli, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 3. september. Stadig nye avsløringer viser at mange av våre øverste folkevalgte ikke ser ut til å ha en særlig sterkt utviklet etikk med tanke på å berike seg på tvilsomt vis eller å holde seg trygt på rett side av grensen mellom rett og galt i krav de vedtar og setter til andre.

VG: På grensen til grov korrupsjon. Korrupsjonsekspert Johan M. Andersen mener ministrene burde ha takket nei.
VG: Politiske kommentatorer: -Statsrådene viser skrekkelig dårlig dømmekraft.
VG: Strammer inn regelverket umiddelbart. Gaver må leveres inn.

1. september. VG: Stortinget dekker også gratis og anonymt kjøp av for eksempel mykporno (Cupido).

– – –

At folkevalgte politikere belaster skattebetalerne med regninger for mye forskjellig av privatrelaterte utgifter er ikke noe nytt. I hvilken grad det skjer er hemmelig.

Hvordan offentlige midler benyttes av våre folkevalgte er visst en privatsak for politikerne.

De aller fleste partiene på Stortinget har valgt å holde skjult for velgerne hvordan partigruppene bruker pengene de har bevilget seg fra fra de årlige statsbudsjettene. Et ærlig unntak er Venstre, som imidlertid er blitt nedstemt i sine forslag om mer åpenhet om stortingspolitikernes pengebruk.

For statsråder er det verre å holde eventuelle frynsegoder skjult fordi offentligheten har innsyn i alle journaler og dokumenter, herunder pengebruk. I praksis er det kun en og annen journalist som benytter seg av muligheten, men poenget er ikke hvor mange som benytter seg av den, men at muligheten til innsyn ligger fast, også i saker politikere kanskje ikke vil la velgerne få vite særlig annet om enn den versjonen, det glansbildet, de selv serverer.

Liv Signe Navarsete. Faksimile Dagbladet.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete spiller etter mitt syn uryddig når hun prøver å innbille velgerne via en pressemelding (e-post) til VG at hennes bruk av skattebetalernes penger på zen-buddhistiske kurs er skattebetalernes ansvar å betale. (Vårt Land: Bruker 43 000 kroner på zen-buddhistiske kurs.)

Det er forholdsvis irrelevant om Senterpartilederen tror at hennes samtaler med en såkalt coach basert på zen-buddhistisk tankegang gjør henne til en bedre leder.

Zen-buddhisme er en religion. Religion er en privatsak. Derfor bør Liv Signe Navarsete snarest beklage overfor velgerne at hun har belastet skattebetalerne med private regninger, og selv dekke slike regninger i fremtiden.

Eller vil hun og hennes partifeller si det samme den dagen en annen politiker blir avslørt for å ha belaster skattebetalerne for «samtaler» med utøvere av andre religioner?

«Jeg tror dette gjør meg til en bedre leder, så da må det offentlige betale.»

Hvis kommunalminister Liv Signe Navarsete eller noen i Senterpartiet noen gang skulle lure på hvorfor det finnes politikerforakt kan de finne frem et speil og spørre.

Og det rådet er helt gratis.

Mer om politikere:

[polldaddy poll=3492033]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

Mer:

VG: Liv Signe Navarsete fikk armbånd til 26 500,- kroner av Kjell Inge Røkke.

TV 2: Må levere tilbake gaver. VG: Nå vil Gahr Støre sjekke om han har snytt på skatten ved å innberette for lav verdi på gavene. VG: Statsminister Jens Stoltenberg tok imot tepper til en verdi av 39 000,- kroner. -De er et godt minne, uttaler Stoltenberg, uten å vise antydning til forståelse av at praksisen kan være tvilsom. VG: Anne-Grete Strøm-Erichsen tok imot gaver til en verdi av 55 000,- kroner. VG: Utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk og har beholdt fem tepper fra Afghanske topper. VG: Vil endre gavereglene etter at dette ble avslørt i VG. VG: Rystet over Afghanistangavene.

Ingen festbrus

Publisert 9. juli, 2010 av Norske forhold

Regjeringens ja til monstermastene i Hardanger har skapt en lokal storm som går rett i fleisen på Jens Stoltenberg. Det vekker ikke begeistring å velge luftkabel i stedet for land- og sjøkabel.

16 000 har meldt seg inn i folkeaksjonen Bevar Hardanger, og i den grad man skal bry seg om Facebook-engasjement har aksjonen 30 000 tilhengere der. (BA).

Noen må allikevel betale en pris for mastene, men det blir visst ikke oljeindustrien, som trenger strømmen og har råd til å gjøre opp for seg. Heller ikke regjeringen, i alle fall ikke direkte.

Et lokallag i Arbeiderpartiet har valgt å la alle tillitsvalgte og folkevalgte legge ned sine AP-verv for å markere sin misnøye. Protesten fra Granvin AP er direkte rettet mot egen partileder og statsminister Jens Stoltenberg.

Faksimile Avisa Hordaland

Nå er dette hverken noen utmeldinger fra AP eller noen fratredelser fra folkevalgte verv. Alle folkevalgte fortsetter inntil videre som uavhengige … inntil Jens Stoltenberg har kommet til Granvin og oppfylt deres krav: Svare for kraftlinjevedtaket.

Ordfører Jan Ivar Rødland (AP for tiden uavhengig) opplyser til NRK at Stoltenberg har blitt invitert til Granvin mange ganger, men har aldri kommet. Vi får tro ham på hans løfte om at de skal purre og mase.

På nettsiden til aksjonen Bevar Hardanger stiller ordfører Jan Ivar Rødland spørsmålet:

Hvem er det som eier landskapet der kraftmastene skal gå? Er det folket som har opparbeidet det, ivaretar det og bor der, eller er det noen byråkrater i enkelte institusjoner i Oslo?

Det spørsmålet må statsminister Jens Stoltenberg ha et godt svar på når han kommer til Granvin. Og det holder nok ikke med en slags JFK-tale: «Ikke spør hva landet ditt kan gjøre for deg, men spør hva du kan gjøre for landet ditt!»

De som protesterer er ikke motstandere av strøm, de vil bare få kabelen under jord og vann. (VG: Venstre krever sjøkabel under Hardangerfjorden.)

Faksimile Bevar Hardanger.

Foreløpig er protestene fra aksjonen Bevar Hardanger kun et lite skvulp i den hjemlige andedammen. Og det gjør nok ikke særlig inntrykk på AP og SP som kjempet gjennom ja til monstermaster i regjeringen.

Selv om både næringslivsleder Johan Fredrik Odfjell, lokale ordførere, muligens en stortingsrepresentant og mange andre lenker seg fast så kan prisen bli akseptabel for Jens Stoltenberg og hans følgere.

Det spørs om pipen hadde fått en annen lyd dersom noens image og omdømme internasjonalt, «som veldig demokratisk innstilt friluftsmenneske som lar folket bli hørt og tar vare på naturen«, hadde vært en innsatsfaktor? Eller om regjeringsmakten blir satt på spill?

Thor Bjarne Bore skriver i blogginnlegget «Røverfølget i Hardanger«:

”Røverferden i Hardanger” kan i ettertiden bli stående som det viktigste fra den antinasjonalromantiske perioden i begynnelsen av 2000-talet. Fremstillingen viser oss et røverfølge utkledd som brudefølge som er på vei i båt frå Soria Moria livssynsnøytrale kirke etter den første trekantvielsen i Norge. … en person som står oppreist i båten er en kvinnelig kjøkemeister … Kan det være Gro? Fortid møter fortid?
… De fleste i det store følget har flotte bunader på seg, slik at inntrykket er at dette er velstående politikere med store reserver i stadig økende bevilgninger til partigruppene.

Bak denne båten kommer flere andre båter, fylte av folk med røde roser og grønn skyggelue. I en uvennlig piratutgave, (en Grov en?), kan vi i bakgrunnen se mange på vei ned mot en blåmalt båt som ligger på land, inne i et naust, med registringsnummer 2013, klar for å sjøsettes.

Aller bakerst kommer en mindre båt der Kristin i midten prøver å holde en avvikende kurs, men likevel slik at den ikke helt mister kontakten med brudefølget. …De heiser protestflagget, men er med på brudeferden.»

Mens AP tyner de pragmatiske og maktsøkende i SV ved å spise av deres velgeroppslutning sitter SV igjen med en vektskål fylt av tapte slag, som allikevel veier mindre enn det å få være med i maktposisjon?

Gir lokalvalget i 2011 et skudd for baugen for «Røverfølget» eller blir mastene snart glemt inntil de er reist?

Fjordlandskapet i Hardanger er et av de høyest verdsatte landskapene i Norge, ifølge Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren. (Oppdatert: Riksantikvaren mener Hardanger må glemme å komme på UNESCOs verdensarvliste med kraftlinje. VG.)

National Geographic har flere ganger, senest i 2009, kåret norske fjorder til toppen av verdens bærekraftige ikoniske reisemål.

Selv om det alltid vil finnes en fjord uten master kan signaleffekten ved å ikke velge land- og sjøkabel i Hardanger nå bli dyr. Blant annet NHO reiseliv har påpekt at dette skjer i selveste indrefileten i Hardanger. Som i dag fungerer som en turistmagnet med sine landskaper.

På et eller annet vis er det allikevel Norge som får regningen.

Om man tar regningen i form av statlig finansiert land- og sjøkabel nå, dersom regjeringen ikke vil presentere regningen for oljeindustrien, eller om man tar regningen i form av konsekvenser av kraft i luftstrekk, blir uviktig.

Utbyggingen har en pris. Spørsmålet er bare hvem som skal betale prisen. Og det er igjen en del av spørsmålet til Jens.

Det gjærer og bobler i Hardanger, men det betyr ikke at Jens Stoltenberg blir møtt med festbrus … når han en gang kommer dit.

[polldaddy poll=3449448]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

Mer:

TV 2: Frykter kamuflering av monstermaster kan ta liv.VG: Statnett mener sjøkabel ikke er bra nok og forsvarer master. TV 2, VG: Professor Iver B. Neumann anklager distriktene for klaging om kraftlinjer. (Og professoren gir uttrykk for at pengene skapes i Oslo før verdien sendes til distriktene som gnåler.) VG: Leserne om kraftlinjen i Hardanger: -Som å male Nidarosdomen blå. TV 2: FrP: -Urimelig at småkraftverk får nei. VG: Hardanger-ordfører Jan Ivar Rødland: -Sterkt å få så mye støtte. TV 2: Folket sier nei til Hardanger-mastene. VG: AP raser i oppslutning på Vestlandet. VG: AP-fylkesledere tror ikke kraftlinjedebatten skader partiet. Vårt Land: Arbeiderpartiet stuper på meningsmåling. Vestlendinger rømmer fra partiet. VG: AP-veteraner ber regjeringen finne ny trasé. TV 2: AP og SV straffes etter kraftlinjevedtak. VG: Varsler ny Alta-aksjon.

Mer krøll for energiministeren:

VG: Riis-Johansen slår tilbake mot LO-topp. VG: LO-topp krever at Riis-Johansen går.

Hvem styrer best?

Publisert 15. juni, 2010 av Norske forhold

Har du noen gang lurt på hvilke parti som er best eller verst til å styre kommuneøkonomien?

Med Terra-saken vagt i minne vil mange kanskje gjette at Arbeiderpartiet har ordføreren i mange slike kommuner.

Mer: Rot bort pengene – staten betaler.

Det har de nok, siden de er klart største ordførerparti med hele 181 ordførere, men har de også høyest andel av ordførerne sine involvert i kommuner som havner på det økonomiske skråplanet? Og er det i det hele tatt noen særlig forskjell mellom partiene?

I en slik undersøkelse kunne man ha vurdert mange faktorer. Man kunne ha vurdert tall kommunene selv har rapportert inn til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) og sammenlignet for eksempel regnskapsresultat og gjeldsgrad. Slike sammenligninger kunne imidlertid blitt som å sammenligne epler og pærer.

Noen kommuner har en befolkningsvekst og -struktur som medfører store låneopptak til for eksempel skoler eller sykehjemsutbygging.

Andre er fraflyttingskommuner uten særlig investeringsbehov.

For å få sammenlignbare kriterier, uten synsing, har jeg valgt å ta utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets svarteliste, Register om betinget godkjenning og kontroll, ROBEK-registeret.

Den oversikten viser enkelt og greit hvilke kommuner som har vist seg å være i stand til å vedta budsjetter og økonomiplan i balanse, og eventuelt dekke opp underskudd etter kommunelovens bestemmelser, og hvilke kommuner som ikke har vært i stand til dette.

Kommuner på ROBEK-listen kan sammenlignes med at barn for eksempel må ha godkjennelse fra sine foreldre før de kan inngå avtale om løpende økonomisk forpliktelse, for eksempel et abonnement.

Kommunene på denne svartelisten må ha godkjennelse fra staten før de kan gjøre nærmere bestemte økonomiske disposisjoner. De må også informere diverse långivere/kreditorer om forholdene.

Pr 1. juni 2010 står 54 kommuner på svartelisten. De utgjør 12,56 prosent av landets 430 kommuner.

Fordelt på parti tilhører ordføreren i den svartelistede kommunen: Arbeiderpartiet 27, Senterpartiet 8, Høyre 5, Fremskrittspartiet 5, Kristelig Folkeparti 3, Venstre 2, Kystpartiet (KP) 1 og diverse lokale lister 3.

Det gir følgende andel av ordførere på svartelisten, i forhold til partiets totale antall ordførere:

FrP (5 av 18 ordførere): 27,78 prosent
V (2 av 12 ordførere ): 16,67 prosent
AP (27 av 181 ordførere): 14,92 prosent
KrF (3 av 24 ordførere): 12,50 prosent
SP (8 av 84 ordførere): 9,52 prosent
H (5 av 79 ordførere): 6,33 prosent

Dette viser at FrPs ordførere har en langt større tendens til å være på svartelisten enn de øvrige. V og AP er litt over gjennomsnittet (som er 12,56).

I motsatt ende skiller SP og særlig Høyre seg ut med lavest andel ordførerkommuner på ROBEK-listen.

Her ser jeg bort fra partier som ikke er representert på Stortinget, som Kystpartiet og diverse lokale lister. SV har ingen av sine kun 6 ordførere på ROBEK-listen.

Fra ROBEK-listen pr 1. juni 2010.

For å få et bedre bilde har jeg også tatt med varaordførernes partitilhørighet som er slik for ROBEK-kommunene: AP 14, SP 13, H 11, FrP 4, KrF 6, SV 3, V 2, KP 1.

Om man ser på andel kommuner på svartelisten, i forhold til alle kommuner hvert parti har enten ordfører eller varaordfører, blir resultatet slik (*1):

FrP (9 av 54 kommuner): 16,67 prosent
Ap (35 av 246 kommuner): 14,23 prosent
SP (20 av 146 kommuner): 13,70 prosent
KrF (9 av 73 kommuner): 12,33 prosent
Høyre (16 av 132 kommuner): 12,12 prosent
SV (3 av 26 kommuner): 11,54 prosent
Venstre (4 av 37 kommuner): 10,81 prosent

I forhold til ROBEK-listene er altså FrPs ordførere og varaordførere verst og inntar en forholdsvis klar ledelse. Nærmest følger AP.

SP og KrF havner omtrent i midten, og Høyre, SV og Venstre er flinkest til å unngå å havne på svartelisten.

(*1: Der samme parti har både ordfører og varaordfører er dette regnet som en kommune.)

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

Mer:

Wikipedia: Liste over ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007-2011, samt deres partitilhørighet.

Mer om kommuneøkonomien.

(Oppdatert: VL: NHO vil tvinge kommuner sammen. VG: Små kommuner flår deg i kommunale avgifter. VG: Dyre småkommuner skaper krangel om sammenslåing.)

Hvem er Norges dummeste politiker?

Publisert 27. april, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 29. april: Hver tredje nordmann sier ja til tortur for å avsløre terrorplaner (vl.no). Bare som et tips til politikere som allikevel sliter med å skille mellom rett og galt i «kampen mot terror».

– – –

Foreløpig ligger APs nestleder, Helga Pedersen, godt an i konkurransen om å bli «Norges dummeste politiker» i forhold til argumentasjon om Datalagringsdirektivet (DLD). AP har overlatt til Jonas Gahr Støre å fronte partiets syn. Han har vel rett, uansett om noen påviser at Datalagringsdirektivet ikke virker.

«Den som ikke gjør noe galt har ingen ting å frykte«, var Helga Pedersens/APs forsvar av å vrake personvernet og tråkke på grunnleggende rettssikkerhetshensyn. (Christian Elind skriver mer om slike tomme argumenter.)

Jo, faktisk: Selv de som ikke gjør noe galt, har mye å frykte. Forsvaret for eksempel, frykter at lagringen kan bli en sikkerhetstrussel for både personell og Rikets sikkerhet.

Ansatte i teleselskaper, eventuelt deres datatjenesteleverandører, og de som måtte skaffe seg tilgang på annet vis, kan nå få hittil uante muligheter til å skaffe seg og eventuelt selge informasjon om både forsvarsansatte, politifolk og samfunnstoppers bevegelsesmønstre og kommunikasjon. Siden hverken politi eller næringsliv har vært åpne om i hvilken grad ulovlig datainntrenging og informasjonstyveri foregår, så er det argumentet underslått fra offentlighetens debatt. (Mer: Big business.)

Teleleverandørene vil sende regningen for sikkerhetstiltak og lagringskostnader til kundene, og kundene vil i hopetall strømme til den med lavest pris.

Terrorister og andre som driver med eller planlegger alvorlig kriminalitet, og som ikke har tenkt tanken, må være dummere enn Helga og hennes likesinnede. Faktisk bygger forsvar av DLD på at de (terrorister og pedofile) må være «dummere», i en grad at de ikke benytter seg av muligheter til å omgå lagring. Hvis Helga Pedersen og likesinnede vil vite det, så har mange fortalt om slike muligheter i høringsuttalelser. Datalagringsdirektivet vil faktisk gjøre det vanskeligere å fange pedofile, analyserer Anders Brenna her.

Helga, Jonas og Erna, eller bare tre aper?

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Mange uskyldige kan få en belastning ved å bli mistenkt og etterforsket. I tillegg åpner dette for «data-mining» som ikke rammer hverken pedofile eller terrorister, men helt lovlydige borgere som noen i politiet feilaktig mistenker og/eller vil følge med på. Gisle Hannemyr sier mer om det her.

Med Datalagringsdirektivet kan kyndige personer, som vil villede politiet, for eksempel plante falske ip-adresser med mer for å kaste mistanke på andre.

«Klarer vi å redde bare et barn fra nettovergrep, så kan direktivet forsvares,» hevder Helga Pedersen/AP. Da ser hun kunnskapsløst bort fra hvordan dette kan omgås av pedofile og andre med uærlige hensikter. Barneombudet svelger heller ikke hennes argument og går i mot innføringen. Hvis argumentet er å unngå slike overgrep mot barn ville det allikevel ikke vært noen hjelp i DLD.

Siden datakrimavdelingen i Kripos allikevel ikke har ressurser til å etterforske mer enn fem datakrim/pedofilisakskomplekser i året, så kan musikktyver eller pedofile som ønsker å vanskeliggjøre politiets avsløring av dem selv, legge beslag på store deler av politiets kapasitet, og kanskje overgå deres kompetanse, ved å drukne dem i falsk informasjon. De uskyldige kan bli de eneste politiet klarer å forfølge, inntil de heldigste av dem kanskje klarer å bevise sin uskyld. Eller forresten, det er jo uproblematisk å ofre ti eller hundre uskyldige for å ta en skyldig, i den gode saks tjeneste, AP?

Konkurransen er allikevel ennå åpen. Det kan komme bidrag fra Høyre-folk som skal debattere saken på sitt landsmøte, men som allikevel har bestemt seg for at landsmøtet (partiets høyeste organ) ikke skal få lov til å avgjøre saken. Det har noen i stortingsgruppen og sentralstyret bestemt, da de heller ville sende saken på høring enda en gang. (Oppdatert 7. mai. VG: Nei-siden vant første runde på landsmøtet.)

For Venstre kan imidlertid et Høyre-ja til DLD bety en ny giv med tilsig av flyttbare personvern- og rettssikkerhetsinteresserte H-velgere. Kan et Høyre-ja til DLD dermed bli kjeppen i hjulet for et H/FrP-flertall i 2013? I tilfelle må det revurderes hvem som er dummest, deres egen taktikk tatt i betraktning.

Staben i niende etasje på Youngstorget ville nok ha jublet over muligheter til slik privat og utenomrettslig mulighet til overvåking, under dekke av en velment lov, selv om LO nå sier nei. Kanskje Erna skulle hente noen argumenter derfra, og la Jonas kjøre sitt løp uten Høyre?

Teknofil har tidligere skrevet at flere kilder i partiene tviler på at alle partiene står like fast på sin motstand når det gjelder. At politikeres prinsipielle og moralske ryggrad skal bli avgjørende, virker ikke lovende.

I tillegg kan selvfølgelig FrP komme til å ombestemme seg – igjen – i den prinsipielle saken. Kanskje avhengig av om det var Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund eller en skarp journalist de snakket med sist?

Hvis noen vil konkurrere med Helga Pedersen er det altså fortsatt muligheter.

PS: Det er forholdsvis dumt og usaklig å bruke den tabloide overskriften «Norges dummeste politiker» eller å antyde at Helga Pedersen og likesinnede er dumme. Allikevel synes jeg dessverre nivået passer i denne sammenheng.

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

Mer:

TV 2: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg.

TV 2: Både Ap (tilhengere) og SV (motstandere) frir til Høyre, (pragmatiske tilhengere med enkelte ideologiske innvendinger).

TV 2: Datalagring kan splitte H.

TV 2: Hannemyr: Datalagringsdirektivet rammer uskyldige.

Stoppdld.no, kunnskapsbank.

CW: Tyskland stopper Datalagringsdirektivet.

Forfatningsdomstolen i Romania har sagt direktivet er grunnlovsstridg.

– – –

Selv uten DLD og innenfor dagens lovgiving har politiet slike muligheter:

TV 2: Prest siktet for sex-meldinger.

Vårt Land: Sokneprest siktet for å ha sendt sex-SMS.

Spare seg til fant

Publisert 16. mars, 2010 av Norske forhold

Noen har låst fast sin begrepsforståelse i at all disponering av statens penger innenlands er forbruk. Dermed blir også investeringer med en levetid på 40 eller 100 år fremstilt som å bruke opp pengene. Det skapes en falsk motsetning mellom å investere i infrastruktur for fremtiden og å ikke bruke opp ressursene i dag.

Påstanden er: «De som vil investere i langvarig infrastruktur, bruker opp pengene som tilhører fremtiden. Det er uansvarlig.»

Foto: Jernbaneverket

Noen av de samme som bruker denne begrepsforståelsen har også prøvd å late som om å bruke opp pengene på drift i dag er det samme som å investere i fremtiden.

Påstanden er: «Det er ingen forskjell på å investere i langvarig infrastruktur som skolebygg, veier og jernbane og å bruke pengene på å øke driftsforbruket i offentlig sektor innen barnehage, skole, barnevern og omsorg. Offentlig forbruk er ansvarlig bruk av oljepengene.»

Dermed blir det en politisk drakamp mellom å investere eller bruke opp «oljepengene» i de årlige budsjettene. Der har de fagorganiserte sine krav om stadig mer offentlig forbruk. Krav som de har betalt med valgkampstøtte for å få gjennomslag for. Regjeringen har ikke råd til å si nei til fagforeningskrav som er «investering i eget gjenvalg». Da blir det lettere å kutte litt i investeringer i veier, jernbane og annen infrastruktur.

Det som først og fremst står i veien for å investere mer av oljepengene i infrastruktur med lang levetid, er at i statsbudsjettet blir både investeringer og drift sett på som å bruke opp pengene.

Konsernøkonom i DnB, Nils Terje Furunes mener vi bør gå gjennom hvordan vi bruker offentlige penger i Norge. Han vil skille ut investeringsutgifter, og tegner et skille mellom det å bruke opp oljepenger og det å omdisponere dem.

– For når man bygger en ny jernbanestasjon på Lysaker, bruker man ikke opp pengene. Det som skjer er at formuen omplasseres, sier Furunes.

Han minner om at alle aktører ellers i samfunnet skiller mellom investeringer og drift, – unntatt staten. (NRK).

Samtidig som forfallet i infrastrukturen har blitt rekordstort, så har konsulentregninger og antall ansatte i departementer og direktorater økt enormt de siste fire år. Dersom utspillet fra SPs parlamentariske leder om statlig stillingsstopp hadde vært mer enn et pressmiddel i forhandlingene, så kunne det vært håp om å vri bruken av oljepengene fra forbruk i offentlig sektor til investeringer i offentlig sektor.

En slik endring vil vi trolig ikke få se. Derfor er det lettere for regjeringen å foreslå, og få støtte av stortingsflertallet, for å opprettholde forbruket i offentlig sektor og heller kutte i investeringer for fremtiden.

Noen kaller det å spare seg til fant hvis man ikke investerer penger der det er nødvendig. Allikevel sparer ikke regjeringen seg til fant.

De bruker hvert år opp en bit av pengene på en for stor og ineffektiv offentlig sektor. Pengene som kunne gått til bedre veier, jernbane og skolebygg brukes på daglig drift.

Lovbrudd ved tildeling av offentlige kontrakter gjør også at milliardsummer sløses bort årlig. (Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.)

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

VG: Skolen råtner. Elever blir syke på skolen, mens kommunen bruker 250 millioner på kulturbygg.

VG: Svikter Jens på grunn av dårlig tog og vei.

TV 2: Her er prislappen for rassikre veier.

TV 2: Bruker mindre enn planlagt til rassikring fordi Vegvesenet ikke rekker å lage ferdig nok planer.

Dårlig grasrotfølelse

Publisert 2. mars, 2010 av Norske forhold

Populariteten til statsminister Jens Stoltenberg har falt betydelig på en måned. Kommentarer til en undersøkelse for Dagbladet peker på for lite synlighet i islamdebatten som årsak.

I januar mente 39 prosent at han gjorde en god jobb, mens i februar er dette sunket til 31 prosent. I januar mente 11 prosent at han gjorde en dårlig jobb, mens dette nå er steget til 14 prosent.

(Synovate for Dagbladet.)

Jeg tror professor, valgforsker og AP-medlem Frank Aarebrot er inne på en del av kjernen av Stoltenbergs problem, men at saken ikke er så enkel som at Stoltenberg bare ikke er interessert i slike problemstillinger. (Trolig mener Aarebrot mer enn Dagbladet har plass til å gjengi.)

For Stoltenbergs og Arbeiderpartiets del er det også et problem at han ikke ønsker å stå frem i offentligheten med skarpe og tydelige standpunkter i høyt profilerte saker der noen kan mislike klarheten.

Forkortet og brutalt sagt så gir svært mange av de med stemmerett blaffen i hva andre enn statsministeren uttaler. Hva andre i regjeringen måtte uttale om en sak, blir ikke tatt som uttrykk for hva statsministeren står for. Det hjelper ikke hva Jonas og Knut sier på vegne av Jens.

På dette området viser Jens Stoltenberg dårlig grasrotfølelse. Det kan også være sterkt influert av rådgiveriets makt. (Mer: Glattere politikere.)

Det hjelper heller ikke sjefen at en av hans statsråder (Trond Giske) vet å spille på andres popularitet for å innkassere gevinst, når resultatet utad fremstår som dårlig intern kommunikasjon i regjeringen.

Faksimile Dagbladet

Meningsmålingsbyråene gjennomfører stadig egne målinger for ulike partier. Det er ikke greit å vite hva man skal tro om ikke-offentliggjorte resultater og trender, men i noen sammenhenger kan man støte på ivrige tilhengere av den ene eller andre som bruker slike resultater i sin argumentasjon. Noe kan man også tolke ut av enkelte partiers retorikk.

Regjeringens mest konfliktskye trio: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Storberget, kommer nok til å møte hardere skyts fra enkelte politiske motstandere når det gjelder islam/innvandring.

SP og SV vil kun ha biroller, men deres velgere står normalt på hver sin side. Et utydelig SP kan gi velgerflukt til FrP, mens et utydelig SV kan gi en regnbueflukt.

Opposisjonen er imidlertid også splittet. Det er ikke bare regjeringen som, for å bruke Høyre-nestleder Erling Laes ord i Dagbladet: «har så sprikende meninger i integreringsdebatten at de kan framstå som et «offentlig seminar uten ordstyrer».»

KrF er vaksinert mot religionskritisk debatt og karakteriserer heller all kritisk debatt om enhver religion som hets. Deres løsning er å forby religionskritikk (blasfemi) og lukke øynene for religioners og religionstolkeres mange feil og overgrep. (Mer om KrF: …dog fred er ei det beste.)

Venstre har nok med seg selv. Og, i den grad de fortsatt deltar i offentlig debatt, velger de å bruke det meste av sine minutter i media på prinsipielle debatter om helt andre saker enn det store velgermasser er opptatt av.

Det trenger ikke være uviktig og galt det Venstre gjør, men en naturlig konsekvens må bli at partiet innser at deres viktigste rolle da ikke lenger er som parti, men som liberal prateklubb for de alltid få rettroende. Venstre kunne lære noe av å se på hvordan Arbeiderpartiet fra 1920-tallet endret seg fra en innadskuende prinsipiell klan til å bli et parti mange med stemmerett fant en sak å stemme på.

(En typisk Venstredebatt: Respekten for deg.)

FrP har tidligere klart å etablere stor troverdighet blant velgerne innen innvandring/islam og har levd godt på at en god del velgere tror partiet mener både det ene og andre. (Fiffig bruk av utspill fra enkeltpersoner i media, mens program og forslag i Stortinget kan si noe annet.) Mange av en-saks-velgerne har nok langt i overkant forhåpninger til hva slags konkrete endringer FrP egentlig er i stand til å stå for. Allikevel vil de fremstå som det klareste alternativet til Jens Stoltenbergs linje, så lenge «strengere» er akseptert som måleenhet. Partiets største fordel fremfor andre partier innen innvandringsdebatt er at de tilsynelatende har større lojalitet til en linje, og ikke flere talsmenn som sender ut «prøveballonger» i helt ulike retninger. En mulig svakhet er at de i jakten på makten bærer på noe deres eneste tenkelige samarbeidspartner muligens kan se på som «en råtten portefølje». En avveiing mellom å kommunisere noe helt annet til deler av velgerne enn til en mulig samarbeidspartner er nok ikke enkelt, men en utydelig Jens Stoltenberg gjør det enklere.

Høyre har opplevd stor vekst på meningsmålingene etter valget, og har i flere målinger passert storebror/lillebror FrP. Dette kan tolkes som at Høyre har vunnet på å ikke fokusere på mulige regjeringspartnere og fiktive samarbeidskonstellasjoner, men heller konsentrere seg om å formidle egen politikk. Når det gjelder islamdebatten oppfattes imidlertid dannede Høyrefolk å være i en skvis mellom «ansvarlighet» og «uansvarlighet». Og det er ikke gitt at de som definerer ansvarlig og uansvarlig har bedre grasrotfølelse enn Jens Stoltenberg.

Uansett kan trolig Jens Stoltenberg slappe av når debatten stilner og avløses av mediafokus på noe helt annet.

Hans regjering går videre på walk-over fordi motstanderne ikke klarte å stille lag.

[polldaddy poll=2780863]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Kanskje ikke så dumt.

5. Lapskausdemonstrasjon.

VG: Haakon: – Min avgjørelse å delta i Giskes utvalg.

VG: Tine fikk kronprinsens plass. VG: Stoltenberg: Klokt at kronprinsen er ute. TV 2: (AUF og SU uenige med sitt tidligere medlem Trond Giske. For mange rike arvinger og for få gründere i rådgivergruppen.) Vårt Land: Stoltenberg godkjente ikke kronprinsverv. Kronprinsen ut av Giske-utvalg.

Merkelig folkeparti

Publisert 31. januar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 10. februar. VG: Sponheim spår politisk død for sentrum.

9. februar. (SP ønsker styrket sentrum. Regjeringens hestehandlere trenger spillerom, og fisker mot et «sentrum» der KrF og V kjemper mot sperregrensen.)

– – –

Kristelig Folkeparti er i krise og leter etter veien videre. Veien videre til hva, kan man spørre. Hva vil de oppnå? Hvilken retning vil de gå?

Partiets lokalpolitikerkonferanse ga ingen klare svar i så måte. Tvert i mot kan de ha skapt usikkerhet i den lille rest av kjernevelgere som er igjen.

Og det sier mye om hva KrFs største problemer er:

De har ingen andre visjoner enn drømmen om mangedoblet oppslutning.
De fabler om et sterkt sentrum som ikke eksisterer.
Ledelsen ser ut til å virre i blinde og sende samarbeidssignaler i ulike retninger samtidig.
I tillegg har de ingen saker som fenger i et omfang at det kan omtales som et folkeparti og ikke en splittet sekt.

Den ene nestlederen forteller i en partipressekonferanse at de drøfter venstresving. Samtidig åpner de for FrP-samarbeid. Enten den ene retningen eller den stikk motsatte. Hva konklusjonen kan bli, virker å være helt åpent.

Den andre nestlederen skaper sjokk blant partikolleger og velgere ved å lansere skrinlegging av en rekke av partiets forutsigbare kjernesaker. Partiets motstand mot homofile ekteskap:

Faksimile fra VG.

Partiets Israel-forsvar:

Faksimile fra TV2.no

Og flere andre saker.

Det er tvilsomt at det kan være soloutspill. Mer sannsynlig står flere med henne bak ønsket om å leve opp til navnet og bli et «Folkeparti» med 10-15 prosent oppslutning. De vet bare ikke helt hvordan, annet enn at de tror de må vrake mye av det som skaffer dagens velgere, som kan identifiseres med første del av navnet «Kristelig»?

Det virker som om en samlet partiledelse åpner for å vrake bekjennelseskravet. Man trenger ikke være «kristelig» for å få verv i partiet. Dette må forstås som å primært være rettet mot muslimer.

Samtidig sender andre i partiet stikk motsatte signaler ved å gå offensivt ut i den betente Muhammed-karikaturdebatten.

KrF drømmer om et sterkt sentrum, men hva er sentrum egentlig? Er visjonen å være midt i mellom blokkene som har egne klare meninger?

Hva mener du, sentrumspolitiker? Jeg mener midt i mellom AP og H/FrP, uansett hva de måtte mene. Jeg står i midten. Vått eller tørt, varmt eller kaldt, sosialist eller liberalist, stat eller individ, monopol eller valgfrihet, offentlig eller privat ansvar … Sentrum er hverken det ene eller det andre, men i midten … Der omtrent ingen velgere er.

Kristelig Folkeparti gjorde sitt dårligste stortingsvalg i 2009, med 5,5 prosent oppslutning. Dagfinn Høybråten ser ut til å sitte trygt. I motsetning til forgjengeren Valgerd Svarstad Haugland, som måtte gå i 2004 etter et katastrofalt dårlig lokalvalg i 2003 med 6,4 prosent. Ble Valgerd kastet i en uvant bakrus etter at kontantstøtten og regjeringsmakt ga 13,7 % – 9,3 % og 12,4 % i valgene fra 1997 til 2001?

KrF trodde(!) kanskje de hadde vinneroppskriften, og var et folkeparti, men at det var lederen det var noe galt med?

Det KrF først og fremst mangler er ikke en god leder. (Oppdatert: Dette må ikke tolkes som et forsvar av Høybråten som beste lederemne i KrF. Vårt Land, VG: KrFU-leder spår debatt om Høybråtens framtid. TV 2: Vil skifte ut Høybråten.)

Partier har fått oppslutning til tross for sine ledere tidligere. Frem til nå kunne noen kanskje tro at partiet kun trengte en fengende sak å profilere.

Etter de siste utspillene bør det være åpenbart at partiet mangler mer enn det.

De mangler en begrunnelse for sin egen eksistens, en visjon og en tro på hva de vil og hvorfor.

Bortsett fra det er de tydelige på at de gjerne vil ha makt. Sammen med hvem som helst. Og de er villige til å ofre hva som helst, også Kristelig, for å bli et Folkeparti.

Det har de egentlig aldri vært. KrF var et lokalt fenomen fra starten i 1933. Først i 1945 ble de landsdekkende. Allikevel har partiet stått sterkest blant velgerne i et belte fra Agderfylkene til Møre og Romsdal. Å forkaste dem, deres kjernesaker og samarbeidspreferanser for å prøve å tiltrekke seg «ikke-KrF-ere» andre steder, virker som et risikabelt prosjekt, men overrasket er jeg ikke.

Det kunne vært lettere å lede KrF etter kontantstøtte-Bondevik dersom det var mer åpenbart for ledelsen hva som gjorde at KrF kunne fremstå i enkeltes øyne som et «folkeparti». Statsminister Bondevik klarte å gjøre SP og Venstre til taperne i samarbeidet, samtidig som KrF tok hele styringsgevinsten.

Kjell Magne Bondevik var aldri leder i et folkeparti. De hadde en sak som fenget utover menigheten, svake samarbeidspartnere og en heldig fordeling av stemmer som umuliggjorde flertallsstøtte til en annen regjering.

36,9 Jagland ga også en uventet drahjelp fra et AP som kanskje må tilbake til 1920-tallet for å finne samme vilje til å ikke ta makt.

Kristelig Folkeparti fremstår mer som et Merkelig Folkeparti, men mer Merkelig enn Folkeparti.

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

TV 2: Høybråten: -Hadde vært best om jeg ble informert først. TV 2: Høybråten snakker om KrF-bråket. Vårt Land: Professor Ottestad tror KrF går i oppløsning. Vårt Land: Ber Austnes bli. Vårt Land: «Bordbønn-Austnes» gir seg i KrF. TV 2: Hansen: -Aldri god timing. VG: KrF-politikere mener Hansens utspill var en tabbe. TV 2: Ut av KrF og inn i FrP på grunn av Israelsyn. TV 2: Slår ring rundt Inger Lise Hansen. Vårt Land: Kristin Aase med sterk støtte til Inger Lise Hansen. TV 2: KrF-ordførere vil kaste Hansen. TV 2: KrF-Hansen angrer ikke kontroversielle utspill. Vårt Land, VG: Partihistoriker tror nestleder Hansen bevisst kan ha satt partikarrieren på spill.

Uforståelig bom av Jens

Publisert 26. november, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 18. desember. TV 2: EU ført bak lyset av regjeringens biodieselskryt.

– – –

Det rødgrønne regjeringsprosjektet har overlevd mange kompromisser gjennom drøyt fire år. Også i saker som er betraktet som veldig viktige for enkelte av partnerne som har tapt. De har overlevd ett valg, men Jens Stoltenberg har nå presset gjennom en biodieselavgift som kan være spikeren i kista for at han leder regjeringen etter neste valg. (Oppdatert: VG-kommentator: Jens sa han aldri ville ha foreslått dette i et valgår.)

Man kan også spekulere i om særlig SV kan komme til å bryte ut av regjeringen, heller enn å bli med skuta til Jens ned, bundet til masta med blant annet vedtak som «ingen andre enn Jens vil ha». (APs stortingsgruppe la press på Jens, VG, men uten å vinne.) (Oppdatert: TU, VG: Solheim gadd ikke svare Stortinget om biodiesel.)

Magnus Takvam (en ellers godt orientert og reflektert politisk kommentator i NRK), hadde på Dagsnytt i dag tidlig, problemer med å finne en forklaring på hvorfor Jens velger å gjøre dette. Det kan virke som ubevisst politisk harakiri.

Minst 55 av de 86 rødgrønne stortingsrepresentantene har vært sterkt imot avgiften de nå er tvunget, av Jens, til å stemme for, ifølge en kartlegging foretatt av VG. Da er det maksimalt kun 31 av de 169 representantene på Stortinget som er for det som alle regner med blir vedtatt i kveld. «Jens Stoltenberg begynner å nærme seg en folkevalgt diktator«, sier Uniol-ansatte. Selv om Jens er døv for uttalelser fra gølvet, så er det flere som har protestert.

LO har protestert, miljøbevegelsen har protestert og industrien har protestert. Om man skal dømme etter en meningsmåling så har også mange av APs velgere protestert.

En nedgang på sju prosentpoeng når man har lagt frem alle godbitene i neste års statsbudsjett, må tolkes som et signal om utbredt misnøye med biodieselavgiften blant egne velgere.

Jens har ikke bare provosert egne velgere og regjeringspartnere. Han har også klart å legge det brede klimaforliket dødt. Et bredt forlik han tidligere har skrytt uhemmet av. (H og V betrakter nå forliket som dødt. KrF vil «foreta obduksjon» før de erklærer det dødt og begravet, Vårt Land, VG.)

Hadde det enda vært en viktig sak for Jens, så kunne samarbeidspartnere i ulike posisjoner ha forstått hva han holder på med. Spørsmålet er kanskje om han helt ut forstår det selv?

Dersom vedtaket fører til mindre bruk av biodiesel, tapt troverdighet overfor regjeringens langsiktighet og forutsigbarhet og nedleggelse av biodieselproduksjon på grunn av manglende lønnsomhet, så står seierherren igjen uten de tilhengerne som gjør at han kan være «nærmest en folkevalgt diktator».

En annen mulighet er at folk glemmer dette når neste sesong av X-factor eller lignende starter. Da sitter Jens trygt.

[polldaddy poll=2306237]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 26. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

3. Troverdig gjetting?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

TV 2: SV bør definere en smertegrense.

TV 2: Stoltenbergs popularitet stuper.

TU: Krever oppvaskmøte om klimaforliket.

TU: Unngår skifteretten.

TV 2: Biodieselavgiften er en gavepakke til oljeselskapene.

TV 2: Uniol ber om gjeldsforhandlinger.

VG: Ansatte var nesten sikre på å miste jobben i dag. Skjebnedag på Uniol.

TV 2: AP svinger partipisken for biodieselavgift.

Vårt Land: Stoltenberg nektet å svare.

VG: Stoltenberg nektet å svare på om han hadde stilt internt ultimatum.

TU: Urealistisk å nå målet innen 2011, sier bransjen.

TU: Biodrivstoffproduksjon av alger og tare kan redde dødt hav.

Glattere politikere

Publisert 7. oktober, 2009 av Norske forhold

Sett over flere valgkamper har politikerne blitt flinkere til å si ting uten å si det. Skape forventninger om ting uten å love. Snakke om eller fokusere på noe i en slik grad at mange tror de mener det så sterkt at de vil gå til konkret handling og prioritere det. De antyder, men det er hver enkelt leser/seer/velger som i sin godhet overfor politikerne eventuelt tolker antydningene som noe mer enn de er.

Vi har fått flere ordflinke politikere … unnskyld, rådgivere. Det er jo rådgiverne som i praksis utformer politikken, velger formuleringene, filer og sliper på noen av de tidligere så åpenhjertige politikerne til det blir bare svada igjen.

Dette er ikke forbeholdt et enkelt parti, men noen har flere rådgivere enn andre, og da får rådgiverne mer innflytelse. (Oppdatert. TV2 : Rådgiverkorpset på Stortinget eser ut.) AP og FrP fremstår for mange som ledende på feltet. FrP har, særlig i løpet av det siste året, gått fra en klartalende populistisk løftemaskin til å bli like glatt som de de kritiserer hardest for å bare fare med ord.

FrPs 100-dagersplan viste mye av det samme som Soria Moria 2. Forventningene skal skapes i folks hoder. Her skal det utredes, ikke gis klare og konkrete løfter. Det politiske moteordet for tiden er «prosess». Vi er i prosess. Hva betyr egentlig det? Ikke still konkrete spørsmål, vi jobber med … noe.

Høyre druknet tidligere i FrPs tydelighet, men da FrP ble mer utydelige og prøvde å være like ansvarlige som AP i løftene, fikk Høyre fremgang ved siste valg.

SP og SV må prøve å gjøre smulene fra Soria Moria 2 til store seire. Og AP har interesse av å la dem late som. Selv om AP godt kunne stått inne for for eksempel Kårstø-satsingen, gir de æren til SV. Det er indremedisin.

Alternativet for SP og SV til å sitte i regjering er … å ikke sitte i regjering. De kan kanskje være tydeligere i opposisjon, men hva vil de vinne? Foreløpig er det SV som har tapt mest på å gifte seg med AP og droppe tydeligheten og uenigheten de har basert sin eksistens på.

Hvilke saker vil kunne svekke SP i konstellasjonen? Er rovdyr nok? Vil SPs velgere godta tap (foreløpig bare utredning, prosess) i rovdyrsaken mot en stooor seier innen energi? Bryr bøndene seg i det hele tatt om den seieren? (Oppdatert: TV 2: Skuffet over rovdyrpolitikken.)

Noe annet er det med H, KrF og FrP.

KrF vaker rundt sperregrensen og må prøve å snakke tydelig til sine tidligere og resterende velgere. Et KrF som søker mot AP vil gi lettere spillerom for FrP som kan spise ytterligere av KrFs grunnfjell. (AP fredet KrFs hjertebarn, kontantstøtten.) Et KrF som skjerper tydeligheten i tidligere kjernesaker kan kanskje innad fryktes å gi frafall andre veien? Hva annet kan ligge til grunn for at de leter etter veien? Vil KrF prøve å bli mer miljøvennlige enn nye SV? Mer distriktsvennlige ( = vei) enn SP? Mildere mot ulovlig innvandring enn AP? Hvor ligger i tilfelle den store velgergevinsten, eller er lite nok?

Høyre skal kanskje snart slakte en leder igjen, fordi folket tar feil og det pleier å diagnostiseres som Høyre-lederens skyld? Høyres dilemma er kortsiktighet eller langsiktighet. Skal de fortsette det de tror er en langsiktig ansvarlig strategi, som gir Frp fritt spillerom, eller skal de gå litt inn på FrPs jaktmarker og dermed risikere «sosial utstøting» … men også muligheten til å vinne velgere som er på lån i FrP på grunn av asyl/innvandring.

Når AP går tydeligere inn på det området kan Høyre enten velge å bli strengere enn AP (retning FrP) eller de kan velge den andre siden. (Kall det gjerne Venstres posisjon. Den er jo ledig, hvis Raja ikke har høyere ambisjoner.)

FrP vil kanskje gå tilbake til tydeligheten og droppe ansvarlighetslinjen i tre år, til neste mulighet for å innta regjeringskontorene nærmer seg?

At FrP plasserer sin største folkelige stemmesanker som leder i justiskomiteen, kan tyde på at de vil satse hardere på å profilere seg der. Det kan også tenkes andre og mindre taktiske årsaker til at Sandberg fikk justiskomiteen. Han er nestleder i partiet og var komiteleder i transport. Det ledervervet fikk KrFs Hareide. Når komitélederverv skulle fordeles innad i FrP, var det nok rangmessig bestemt hvem som skulle få tilbudet. Det følger både penger og prestisje med et slikt verv.

Mens mye er usikkert om strategier, veivalg og profilering, så er en ting sikkert. Rådgivernes makt består uavhengig av hvem som blir folkevalgt. Hvem stemte forresten på dem?

Og glatte politikere får skylda når de snakker som om de skulle vært partiansatte rådgivere, og ikke folkets valgte representanter. Og det er deres egen skyld.

Soria Moria 2 inneholder ikke like mange konkrete løfter som forrige versjon. Ingen overraskelse det. At opposisjonen vil slakte det fordi det er for vagt eller for lite, vil heller ikke være noen overraskelse. (Oppdatert: Opposisjonen: -Retningsløst og uten klare prioriteringer, VG.)

Etter at media viste stor interesse for løgn om avgang (VL, VG, VG, TV 2), og Stoltenbergs rolle, så valgte Hanssen å snakke om Valla. -Liker ikke Valla, var hans budskap i VG. Da fikk blodtørstige og lettlurte(?) journalister andre overskrifter.

En «lynavleder» kaller medierådgiverne slikt.

– – – – –

TV 2: Skatteekspert Ole Gjems-Onstad: Boligskatten blir en pengemaskin (Politikerne har ikke fortalt hva dette egentlig er eller kan være).

VG: Studentene er årets store tapere. TV 2: Storberget glemte å legge frem forslag. VG: (Statsbudsjettet fylkesvis.) TV 2: Her vil regjeringen bruke penger på vei og jernbane. VG: Bruker rekordmye oljepenger. Mer til veiene. Dette skal staten bruke pengene på i 2010. VG: Freder utenlandsstyrker. TV 2: Halvorsen skrur igjen krana. VG: Her er regjeringens skolesatsinger. Elever får ikke tilbakemeldinger. Krisepreget statsbudsjett også neste år. Studenter må bo og spise billigere. TV 2: Tror regjeringen sprekker. TU: Splittet om Datalagringsdirektivet. VG: Jens refses av AUF. TV 2: Skuffet over Lofoten-nei. Vårt Land: Forkynnere med langvarig opphold må lære norsk. VG: Amnesty skuffet: Svik mot tusenvis av kvinner. VG: Høybråten: SV har glemt de fattige. TV 2: Siv Jensen: -Dette er ingen innstramming i asylpolitikken.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Stikkordarkiv: SP

Når lappen er livet

Rotur i Hardanger

En privatsak

Ingen festbrus

Hvem styrer best?

Hvem er Norges dummeste politiker?

Spare seg til fant

Dårlig grasrotfølelse

Merkelig folkeparti

Uforståelig bom av Jens

Glattere politikere