Stor nedgang i trafikkdrepte

Hittil i år har 133 personer omkommet i trafikken på norske veier. Dette er en betydelig nedgang i forhold til forrige år. Årets dødstall på norske veier kan bli de laveste som er registrert noen sinne. I alle fall siden 1954, så langt tilbake som Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikker på området går.

Illustrasjonsbilde. Foto: Stockvault.

Dersom tallet på trafikkdrepte i de tre siste månedene av året 2011 ikke blir høyere enn for de tre siste månedene i 2010 (41 trafikkdrepte) ender vi på maksimalt 174 i år. Det vil i tilfelle være ny «bestenotering» i forhold til et ønske om færrest mulig drepte i trafikken.

I 1954, som har foreløpig laveste antall, var det 175 som mistet livet i veitrafikkulykker. (SSB, veitrafikkulykker fra 1954).

Langt færre drepte i sommertrafikken

Det er særlig sommermånedene juni, juli og august i år som har bidratt til den voldsomme nedgangen. Sommermånedene har vært typiske ulykkesmåneder tidligere.

Mer: Kom mai du blodrøde.

I 2010 krevde trafikken 84 liv i disse månedene. I år er det registrert 27 færre. Denne trenden fortsatte i september med 13 drepte i år mot 19 året før.

I løpet av årets fem første måneder er det registrert 63 døde i trafikken. Det er kun en mindre enn tilsvarende periode i fjor.

Store fylkesvariasjoner

Det er stor variasjon fra fylke til fylke.

Fylkene Østfold, Vest-Agder, Akershus, Hedmark og Nordland hadde alle fra 10 til 18 trafikkdrepte i 2010. Hittil i år er dødstallene i disse fylkene på under halvparten.

I Troms, Finnmark, Sogn og Fjordane og Vestfold er de mer enn fordoblet, men lave tall og foreløpig ukjente ulykkesårsaker gir ikke grunnlag for å trekke andre konklusjoner enn at tallene er som de er.

Uansett er det lov til å håpe at arbeidet på mange plan for bedre trafikksikkerhet virker.

I OECD-landene er trafikkulykker den viktigste dødsårsaken for ungdom mellom 15 og 24 år. I Norge er 25 prosent av de trafikkdrepte i denne aldersgruppen. Til sammenligning utgjør denne aldersgruppen 10 prosent av befolkningen og de står for kun syv prosent av trafikken.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Trygg trafikk: 13 omkom på veiene i september.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikken etter måned, 2008-2011.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikken etter måned, 1996-2005.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikkulykker, 1970 -2010.

Lettere å slippe unna

Politikere slipper lettere unna en bløff enn før. Det var budskapet politiker Erna Solberg hadde til deltakerne på journalistkonferansen SKUP i Tønsberg i går. (Aftenposten). Hun ønsket seg visst mer faktasjekkende journalister.

Journalister har ikke tid, eller de har ikke kunnskap eller de velger å ikke prioritere tidkrevende og sikkert kjedelig faktasjekk. Dagen etter demonstreres dette tydelig i en annen avis.

Justisminister Knut Storberget presenteres i VG under tittelen «mindre kriminalitet enn på 20 år».

Faksimile VG.

Saken er ikke så enkel som de som stoler på NTB-artikkelen måtte tro. Selv om politikere slipper lettere unna journalisters kritiske faktasjekk og heller blir del i deres felles underholdningsleveranser, bør ikke journalister slippe like billig unna sitt opplysningsansvar.

Informasjon er hentet fra politiets tidsskrift Norsk politi nr 1/2011. (Mine uthevinger.) Samme kilde som journalisten og Knut Storberget bruker for å fremstille saken utelukkende positivt for Storberget.

Der fortelles ikke helt det samme som Knut Storberget/NTB/VG forteller. Noen har underslått viktige opplysninger.

I artikkelen i Norsk politi uttaler en av SSB-forskerne: «Det er ingen tvil om at det er betydelige mørketall i politiets anmeldt-statistikk, sier Stian Lid.»

Tallet på innleverte anmeldelser sier altså ikke hele sannheten om antall lovbrudd. Når det er så stor nedgang i anmeldte vinningslovbrudd kan dette også skyldes faktorer som:

  • Folk gidder ikke anmelde tyveri fordi de ikke forventer at politiet klarer oppklare det allikevel.
  • Politiet oppfordrer folk til å ikke anmelde vinningsforbrytelser fordi de uansett ikke kommer til å prioritere det foran saker om liv og helse. (Oppfordringene kommer muntlig i telefonsamtaler eller ved oppmøte på politikammeret, og er vanskelig dokumenterbart for de som leser kun statistikker på leverte anmeldelser).

En indikasjon på dette kan man tolke seg til mellom linjene i originalartikkelen. Lav oppklaringsprosent på vinning i forhold til verre kriminalitet kan si noe om prioritering:

«Fordi vinning utgjør halvparten av alle anmeldte lovbrudd, har nedgangen stor betydning for landets samlede kriminalstatistikk. Samtidig er det verdt å merke seg at vinning er den kategorien anmeldte saker hvor politiet har dårligst oppklaringsprosent, 16,6 prosent i 2010. Til sammenlikning har voldssaker en oppklaringsprosent på 58.»

Mer om prioritering: VG: Valen fikk politiet på døren etter fartsbot.

Artikkelen i polititidsskriftet forteller videre:

«Mange unnlater å anmelde

Noe av nedgangen i antall vinningsforbrytelser skyldes liten tiltro til at politiet vil etterforske. Ifølge Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse i 2010 er mangel på tiltro til at politiet vil etterforske, den klart viktigste grunnen til at folk ikke anmelder vinningsforbrytelser. Ifølge SSBs Levekårsundersøkelse blir halvparten (53 prosent) av alle tyverier og skadeverk anmeldt. Andelen ser ut til å være synkende.»

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2010 viser at hele 77 prosent har inntrykk av at det er blitt mer kriminalitet i Norge det siste året. Det sier noe om hvordan publikum opplever det. Hvordan publikum opplever situasjonen avviker altså sterkt fra det bildet journalisten fortegner. Vinner den forøvrig ikke navngitte NTB- journalisten tillit på det viset?

Voldsforbrytelser opp 21 prosent

Statistikken justisminister Knut Storberget heller ikke presenterer i VG viser at voldsforbrytelser har gått opp med 21 %.

Også her er det store mørketall. Fra polititidskriftet:

«Beregninger gjort med grunnlag i SSBs levekårsundersøkelse, anslår at det i Norge forekommer ca. 165 000 voldsepisoderi året. Det er fem ganger mer enn antall anmeldte tilfeller. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelsefra 2009 viser også at det er svært mange voldsepisoder som politiet ikke får kjennskap til. Omtrent tre av fem som oppga å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold siste år, hadde ikke anmeldt det til politiet.»

Seksualforbrytelser opp 38 prosent

Anmeldte seksualforbrytelser har gått opp 38 prosent. Politidirektoratet forventer at fokuset på særlig seksuelle overgrep mot barn vil medføre en ytterligere økning i anmeldte saker, ifølge kilden NTB/VG/Storberget av en eller annen grunn ikke gjengir noe fra på dette temaet.

Ulik narkotikapolitikk fra politidistrikt til politidistrikt?

Mens statistikken viser 4 prosent nedgang i antall anmeldte narkotikalovbrudd, stiller SSBs statistikere spørsmål ved om politiet opptrer ulikt i politidistriktene når det gjelder hva de lar passere og hva de gidder anmelde.

«SSBs analytikere har merket seg at det registreres relativt få tilfeller av narkotikabruk i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere. I de største byene ser det ut til å være en noe annen registrering og rettslig straffeforfølging av narkotikabruk, skriver SSB, som har sett på anmeldtstatistikken for 2005–2008.»

For de som ønsker å vite mer enn hva justisminister Knut Storberget og en ikke navngitt journalist plukker ut, finnes hele artikkelen i tidsskriftet Norsk politi nr 1/2011, side 6-23.

[polldaddy poll=4487823]

Mer om politi:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om kriminalitet:

VG: SV-topp krever politibeskyttelse til Amal Aden.

VL: Amal Aden trekker seg fra debatt. Truet etter å ha skrevet bok om kvinneundertrykking i norsk-somaliske miljø. Aftenposten: Drapstruet av somaliske menn. VG: Bevæpnede og maskerte menn ranet familie. Ble slått og påsatt strips. VG: Innbruddstallene stuper. 65 prosent færre boliginnbrudd i Oslo siden 2008. VG: Politiet: -Vi er blitt usynlige. VG: 22-åring tatt 41 ganger for kjøring uten førerkort. Nå tar politiet bilen. VL: Mindre kriminalitet enn på 20 år.

Her er de verste ulykkesfylkene

Vi kan forvente i overkant av 200 trafikkdrepte og rundt 9000 trafikkskadde et «vanlig» år i Norge. Ser man på ulykkestallene for 2009 og hittil i 2010 (skrevet 18. desember) er det enkelte fylker som skiller seg ut med både høyere og lavere forekomst av ulykker i forhold til folketall.

[polldaddy poll=4267162]

Mange måter å måle på

Når man måler hyppighet av trafikkulykker, -skadde og -døde er det mange ulike måter å måle på. I Statistisk sentralbyrå kan du se dødstall i forhold til antall registrerte motorkjøretøyer, i forhold til antall innbyggere og i forhold til antall kjørte kilometer. I sammenligning med andre land er det jo greit å ha felles referanserammer. Allikevel kan det være greit å se litt på tall som ikke er sammenlignbare med andre land også.

I en sammenligning mellom ulykkestall i norske fylker ser man at det er enkelte fylker som har betydelig større forekomst av trafikkskadde og trafikkdrepte i forhold til innbyggertall. Dette sier selvfølgelig lite om hvorvidt det er innbyggerne i akkurat det fylket som er mest ulykkesutsatt, da de som trafikkerer ikke nødvendigvis trenger være bosatt i fylket.

Går man i dybden kan man muligens finne at mange av de verste ulykkene skjer på typiske gjennomfartsveier med høyt fartsnivå som E6, E18, E39, RV3 … Kanskje finner man også holdepunkter for å bygge opp under sammenhenger mellom høy fart og ulykker, eller mellom tungtrafikk og alvorlige ulykker eller mellom bedre veier og færre ulykker?

Faksimile Nettavisen.

Bil, vei, fører

Hvis man går ut i fra at bilenes alder/ sikkerhetsnivå og trafikkulturen er omtrent lik i fylkene, gjenstår forhold ved vei og veimiljø. Dette er de enkleste forholdene å endre, og kan spenne fra tiltak som bedre skilting til fysisk utbedring av ulykkespunkt eller standardheving av en strekning.

Fylkestallene kan være nyttige i forhold til en debatt der mange hensyn veies mot hverandre når politikerne krangler om hvilke strekninger/fylker som skal få og ikke få midler til utbedring i gjeldende planperiode.

Uavhengig av partitilhørighet er det gjerne fylkestilhørighet som avgjør hva stortingspolitikere mener om hvilke veier som bør prioriteres. Egne velgere er visst mye viktigere for de med prioriterings- og bevilgningsmakt enn velgere som ikke tilhører stemmekretsen?

Fylkene med flest trafikkoffer i forhold til innbyggertall

I 2009 var det følgende fylker som hadde flest trafikkdøde og trafikkskadde i forhold til fylkets innbyggertall:

  1. Telemark. 2,94 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Aust-Agder. 2,93 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Hedmark. 2,78 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Østfold. 2,50 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hittil i 2010 er det faktisk også de samme fire fylkene som inntar de øverste plassene, og rekkefølgen er den samme. (Tallene etter 11 av årets måneder: Telemark 2,73,  Aust-Agder 2,24, Hedmark 2,12, Østfold 2,09. NB: Alle disse verdiene er over standardavviket, 2,39 i 2009 og 2,05 i 2010.)

Fylkene med færrest

Også i den andre enden av oversikten er det mange fylker som går igjen.

I 2009 var det lavest forekomst av trafikkdrepte og – skadde i forhold til innbyggertallet i:

  1. Troms 1,48 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,53 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Akershus 1,74 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Buskerud 1,83 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  5. Nord-Trøndelag 1,88 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

(NB: Nedre grense for standardavviket var 1,75 for året 2009 og 1,50 for 2010.)

For 2010 ser det slik ut:

  1. Nord-Trøndelag 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Buskerud 1,37 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Akershus 1,44 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hva gjør man eventuelt annerledes og bedre i Rogaland og Akershus i forhold til Telemark, Aust-Agder og Hedmark?

Hemmelige ulykkesveier

I hvilken grad enkelte veistrekninger spiller noen rolle i positiv eller negativ betydning, er ikke umiddelbart lett å si. Dessverre fører ikke Statens vegvesen offentlig tilgjengelig ulykkesstatistikk på veinivå. Det innebærer at offentligheten ikke har statistikk på Norges mest ulykkesutsatte veier. Nettavisen har imidlertid gjort et forbilledlig journalistisk arbeid for å få frem dette.

(Mer: Nettavisen: Dette er Norges farligste veier.)

Det er å håpe at politikere tar ballen og sørger for å få rapportert statistikk som viser på hvilke veier ulykkene skjer. Det kan være viktig voksenopplæring for politikerne selv. Og der ligger mye av det eventuelle problemet med prioriteringer og fordeling av de til enhver tid tilgjengelige ressurser til trafikksikkerhet og utbedring av veier.

Mest lest på Norske forhold sist uke pr 18. desember 2010

(Målt med Wibstats som Bloggnorge dessverre har gått over til fra den etter min erfaring mye bedre og mer pålitelige CyStats):

  1. Sverige knuser Norge.
  2. «Vi fryser ihjel.»
  3. Sin egen motstander.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Arne Sortevik (FrP) i Stortingets transport og kommunikasjonskomitè krever uavhengig transporttilsyn. VL: Far og sønn omkom i busstragedie i Lavangsdalen. E8, Balsfjord, Troms. TV2: Trafikkulykken ved Tromsø. Havarikommisjonen på plass lørdag. VG: Tromsøs ordfører Arild Hausberg: Mest tragiske ulykke i vår historie. VG: Mads Gilbert etter dødsulykken: -Et hardt slag. VG: Bil fikk sleng og kolliderte med buss. VG: Bussjåføren. -Det verste jeg har vært med på. VG: Lege og rødt-politiker Mads Gilbert slakter politikernes innsats i forhold til å legge til rette for sikker ferdsel på dødsveien. VG: Håndballjenter i sjokk etter dødsulykke. VG: Kvinne i 20-årene omkom i frontkollisjon med tre biler innblandet. E6, Verdal, Nord-Trøndelag. VG: Mann alvorlig skadet i kollisjon mellom personbil og vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. VG: Skadet i kollisjon med vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. TV2: Mann i midten av førtiårene alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 7, Nes kommune i Hallingdal, Buskerud. VG: Færre dødsulykker i trafikken i Norden i 2010. VG: Fotgjenger alvorlig skadd etter å ha blitt påkjørt i gangfelt av mann i 70-årene. VG: Søppelkjører døde etter å ha blitt påkjørt. Riksvei 172, Sørum, Akershus. VG: Alvorlig skadd i kollisjon mellom personbil og buss. Riksvei 283, Nedre Eiker, Buskerud. VG: Tysk turist truffet av pick-up med henger ved Rauland høgfjellshotell. Vinje kommune i Telemark. VG: Politimann alvorlig skadd i trafikkulykke i Oslo. VG: Varsler dødsføre de neste dagene. Bilister i Norge uerfarne med vinterføre etter mange milde vintre. TV2VG: Fire til sykehus etter ulykke i Skien. Riksvei 36, Dolva i Skien, Telemark.

Folkehelseinstituttets troverdighet

Er beskyttelse av omdømmene og CV-ene til noen ledende helsebyråkrater verdt 1,1 milliarder kroner og at mange ellers friske nordmenn forledes til å vaksinere seg unødvendig? Eller at gravide forledes til å ta en vaksine som andre land ikke anbefaler til gravide, og som også kritikere i norsk medisinsk miljø advarer mot? (TV 2: 10 til 20 prosent vil trolig ikke utvikle beskyttelse av vaksinen.  TV 2: Fire svensker døde etter svineinfluensavaksinering.)

Folkehelseinstituttet (FHI) har i flere andre saker de senere årene fått kritikk, og delvis tatt selvkritikk, for å ha gjort for dårlig arbeid. (E.coli-saken 2007, Vest-Tank 2008, elektromagnetisk stråling 2009 er noen eksempler.) Hvem er det som sier at FHI er til å stole på når det gjelder hvorvidt de har gjort noen feil vurderinger og gitt feil eller for dårlig informasjon i forbindelse med svineinfluensavaksiner, og at de ikke har en egeninteresse å forsvare? FHI?

Norges svært mediefokuserte politikk har for øvrig fremelsket en type politikere som er mer glatte generalister enn skarpe spesialister. Og de som våger si noe fornuftig, men i strid med rådgivermaktens medieinnrettede strategier og profilering, blir stadig færre.

Ingen rådgivere vil tillate sine folkevalgte å si noe om (eksempelvis) Folkehelseinstituttet som kan gi et negativt medieoppslag der en fagperson innen helse kritiserer eller latterliggjør partiet. Slikt kan ødelegge omdømmet og profilen til partiet som rådgiverne møysommelig bygger opp (eller ned) med sitt mediearbeid.

Derfor er det ikke stort håp om at en «ny Ballo«, uansett parti, tør stille spørsmål om FHIs egeninteresse. Legg merke til at det FHI her (NRK) påstår er helt nødvendig, senere er tilbakevist uten at det ser ut til å ha endret FHIs syn.

Norge har bestilt 9,4 millioner vaksinedoser, to til hver nordmann. Selv om absolutt alle vaksinerer seg, også de som ikke bør gjøre det, har man bestilt og betalt for 4,7 millioner vaksinedoser for mye. Det er over en måned siden det ble kjent i en medisinsk studie at det er nok med én dose. Senere er det bekreftet av WHO, men FHIs Bjørn Iversen har vanskelig for å innrømme å ha tatt feil og jobber fortsatt med å virkeliggjøre sin (FHIs) feil. (Oppdatert 3. november. FHI ombestemmer seg. Nå holder det med en dose i Norge også (VG).

 

Pr 22. oktober er det registrert 2090 svineinfluensasmittede i Norges offisielle smittestatistikk MSIS. Dette er de laboratoriebekreftede prøvene. Et viktig moment er at det ikke sier noe om hvor mange som er smittet akkurat nå. Tallet er en oppsummering av alle prøver som har vært positive hittil i år.  Hvor mange som er eller har vært smittet, og som ikke er blitt testet, vet ingen. Absolutt ingen. Alle andre smittetall må derfor betraktes som synsing og rykter. Selvfølgelig har også FHIs  representanter lov til å gjette og komme med anslag. (For eksempel 100 000 nå eller 200 000 de første dagene i november.) Da er det imidlertid greit for leserne å vite at de samme har bommet ganske alvorlig med sine tidligere vurderinger, anbefalinger og anslag i samme sak.

For et knapt halvår siden uttalte norske helsemyndigheter at 13 000 nordmenn kunne dø av svineinfluensa innen oktober. Pr 23. oktober er det 10 døde, hvorav 8 hadde andre underliggende alvorlige sykdommer.

Årlig dør 1000-1500 av vanlig sesonginfluensa her til lands, i følge FHI. De med alvorlige underliggende sykdommer er mest utsatt for alvorlige komplikasjoner og mulige dødsfall. Man kan ikke se bort fra at de aller fleste av de som hittil har dødd med svineinfluensa her til lands, like gjerne kunne ha dødd av en vanlig sesonginfluensa (som er litt kraftigere enn svineinfluensaen og har litt høyere dødelighet, men lavere smittefare, i følge FHI.)

Selv om Norge er et rikt land, har det ikke vært åpne kraner, heller ikke for alt som har med helse å gjøre.

Unntaket ser ut til å være svineinfluensaen som noen har fått myndighetene til å bruke 650 millioner på å kjøpe vaksiner mot. Mye ble overdramatisert for å skape en situasjon der ingen politikere på Stortinget våget å stemme mot full pakke. Et vaksineringsprosjekt som ble beregnet å koste rundt 1,1 milliard av Dagbladet i september. (I samme artikkel innrømmer overlege Bjørn Iversen i FHI at frykten for svineinfluensa kan ha blitt overdramatisert og at de sikkert har sagt og gjort mye dumt. Det er så nær innrømmelser og selvkritikk som enkelte klarer å komme, så med litt godvilje kan man innrømme avsenderen å ha tatt selvkritikk.)

FHIs retningslinjer førte til at leger som lojalt fulgte rådene, måtte sykmelde alt for mange med vanlig forkjølelse for lenge. Det førte igjen til at FHI ble presset på banen og måtte endre retningslinjene.

svineinfluensa1_1mrd

Til sammenligning måtte nyutnevnt statsråd, daværende statssekretær Rigmor Aasrud (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet, tåle kritikk for et kutt på 15 millioner kroner i støtte til influensavaksinering for 2007. FHI  hevdet den gang at disse 15 millionene kunne ha reddet 500 av de 1000 livene som årlig går tapt mot sesonginfluensaen.

Fremstående FHI-ansattes omdømme og CV vil derfor trolig ikke tåle å bli beheftet med ansvar for å ha forledet myndigheter til å innlede en prosess som kan koste 1,1 milliarder eller mer, hvorav mye viser seg å være unødvendig og basert på feil opplysninger eller for dårlige vurderinger fra FHI.

Noen kan derfor dessverre mistenkes for å ha en agenda om å oppnå noe for å berge sitt eget omdømme og CV. I noen sammenhenger får man den troverdighet man selv har bidratt til å skape.

Som vist her har heller ikke den offisielle statistikken over smittede vært korrekt. Etter at jeg publiserte det blogginnlegget, har FHI tatt bort den angivelig svineinfluansasmittede gutten fra 2008. En leser gjorde meg i debatten oppmerksom på et tilfelle i 2005. Flere nye søk i databasen i dag viser at FHI faktisk har registrert første norske svineinfluensatilfelle allerede i oktober 2005. En gutt i alderen 1-9 år i Oslo, smittet i Norge. Grunnen til at jeg ikke oppdaget den før jeg avslørte tilfellet fra 2008 er at jeg kun søkte på siste år.

Vi vanlige innbyggere, eller pressen (offentligheten) har ikke mulighet til å avsløre andre feil i smittetallene i FHIs offisielle statistikk enn de som er helt åpenbare. De to jeg her har påvist gir en forholdsvis høy feilandel med et lavt antall kontrollerbare tilfeller. FHI har selv ansvaret for at tiltroen til deres offisielle statistikk er blitt svekket.

Professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, mener vaksineprosjektet er blitt et prestisjeprosjekt for enkelte som vil vise at «Norge er best i klassen».

De tar ikke til seg kritikk, og kjører i stedet sitt eget løp uten særlig vilje til å justere kursen underveis. Jeg tror dette blir gjort for å disiplinere befolkningen til å ta vaksinen. Når man ser hvor mange som har bestemt seg for å ikke ta vaksinen, kan man konkludere med at helsemyndighetenes strategi har vært mislykket.

Solbakk mener helsemyndighetene nå må ta selvkritikk, og justere sine handlinger ut ifra relevante innspill som kommer. I tillegg må man så raskt som mulig kjøpe inn rene vaksiner som kan brukes på gravide.

– FHIs info har vært en salig blanding av relevante fakta og ville tallspekulasjoner. Den eneste krisen influensaen har ført med seg er en tillitskrise mot myndighetene på grunn av deres systematiske underrapportering av viktig informasjon. Hvis det om noen år skulle oppstå en farlig epidemi, kan konsekvensene bli katastrofale dersom de fortsetter på denne måten. Folket vil miste all tiltro, sier Solbakk (Aftenposten).

Et lite kjent moment bidrar til at mange ser på pandemismitten svineinfluensa som farlig, og at all smitte dermed feilaktig blir assosiert med fare. Folkehelseinstituttets direktør, Bjørn Inge Larsen, uttaler seg om smitte, fare og respirator på en slik måte at folk uten hans kunnskap kan forledes til å tro at veien fra smitte til respirator er skremmende kort. Men det passer kanskje godt for noen å si det slik at noen tror det?

Tidligere var en pandemi pr definisjon alltid en farlig sykdom. Det ble endret i mai i år. Da ble det hvor lett det smitter som avgjør om det er en pandemi og ikke hvor farlig det er. Mer om det, og et logisk bevis for at smitteveksten ikke kan skje så raskt som norske medier forteller at WHO har spådd, i innlegget Avlys svineinfluensahysteriet.

[polldaddy poll=2155837]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 4. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Folkehelseinstituttets troverdighet.

3. Respekten for deg.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler om svineinfluensa:

TV 2: Svineinfluensa – Her er rådene.

TV 2: H1N1-vaksine gir disse bivirkningene. VG: 32 grisebesetninger smittet. VG: To nye svineinfluensadødsfall. Begge tilhørte risikogruppene. VG: 6 av 10 vil vaksinere seg. VG: Kaster prøver uten å analysere om det er svineinfluensa eller annet. VG: H og FrP ser ut til å være mer opptatt av at private kan vaksinere enn de er opptatt av hva det vaksinerer med. VG: Tåler ikke vaksinen FHI har valgt, får ikke hjelp. VG: Valgte vaksinen under tvil. VG: Vaksineguide, hvor og når. VG: Må vente til jul før alle får vaksiner.

Etter å ha bidratt til hysteri i et halvt år, og ha uttalt seg som om veien fra smitte til respirator er skremmende kort, rir FHI også en annen  hest: «Foreldre må ikke få svineinfluensapanikk» (VG). Da kan man i ettertid forsvare seg med å hevde at FHI slett ikke har bidratt til panikk. Uten at det blir mer sant av én edruelig uttalelse blant mange uttalelser fra FHI som er overdramatiserte og tildels egnet til å skape misforståelser og hysteri.

En undersøkelse som antyder at mange nordmenn ikke stoler på FHI? Eventyret om gutten som ropte ulv, ulv… (TV 2). VG: Bergen vurderer egen influensalegevakt.

Leger i noen byer melder om flere med influensalignende symptomer. Andre melder om rolige forhold. VG konstaterer med disse kildene «Økning i antall svineinfluensasmittede.» TV 2: Kvinne med alvorlig kronisk sykdom døde i Finland. Svineinfluensaårsak undersøkes. TV 2: Vaksinerer en pr 26 sekund. Vaksinen er kommet til Østlandet også. VG: Smittevernprofessor slakter norske smittevernrutiner (FHIs anbefalinger).

Hvor mye av «influensalignende symptomer» kan skyldes kikhoste som, ifølge VG, er et så stort problem at FHI ber alle voksne vaksinere seg på nytt?

TU: Vil definere Holmenkollbygging som samfunnskritisk virksomhet for å komme foran i vaksinekøen. Vårt Land: 64 konfirmanter til influensasjekk. (Ingen alvorlig syke.) VG: Advarer mot vaksine sendt pr post (temperaturømfindtlig). VG: FrP krever gratis vaksiner for å få flere til å vaksinere seg. VG: Fengslenes sykdomsplan er å sende fangene hjem. For da er man sikker på at de ikke smitter andre, ikke sant? Fangene er nok lydige og holder sengen hjemme uten å reke rundt i byen og utsette andre for smitte …? Eller hadde det vært bedre å holde dem i fengselet?

FHIs plan kan gjøre risikogrupper bekymret og føre til medieoppslag om å satse mer på raskere vaksinering. Planen er å ikke ha kontroll på om risikogruppene får vaksinen først. Det åpner for at hysteriske personer utenfor risikogruppene kan snike i køen. (VG).

VG: Lover første vaksiner til alle kommuner på Østlandet innen onsdag.

Kun 5000 har dødd på verdensbasis på et halvt år av svineinfluensa, i følge WHO. Den er nå på retur i de verst rammede områdene. Til sammenligning var altså FHIs utgangspunkt, og grunnlaget for massevaksinasjonen som nå er i gang, at 13 000 kunne dø bare i Norge i samme periode. (VG).

FHI anbefaler alle å vaksinere seg. Helseministeren fremfører lydig FHIs ønske som avviker fra hva våre naboland og de aller, aller fleste andre land i verden gjør. Aldersgrensen for små barn er i Norge senket fra tre år til seks måneder for å få brukt flere vaksiner. Fordel FHI. (VG, TV 2, Vårt Land.)

TV 2, VG: Toåring med underliggende sykdom døde. VG: Krever vaksiner til folk på gata.

1000 døde i USA fører til nasjonal krise-erklæring, et organisatorisk grep fra Obama. Når kommer oppslagene om at sykelig overvekt og livsstilssykdommer kan være årsaken, mens økt risiko for dødsfall av influensa, bronkitt, lungebetennelse m.m. kan være en virkning? (45 prosent av de undersøkte svineinfluensainnlagte i ti delstater i sommer hadde sykelig overvekt. I tillegg var det andre kroniske helseplager som astma, hjertesykdommer og diabetes m.m. I Australia og New Zealand var andelen sykelig overvektige noe lavere.)

VG: Utvider antallet egenmeldingsdager. Til tross for at rundt 90 prosent av alle «svineinfluensatilfeller» som testes her i landet ikke er det allikevel, men er lungebetennelse, bronkitt, forkjølelse, vanlig influensa m.m. VG: Tre barn ble smittet på sykehuset mens de var innlagt for andre sykdommer. (Dårlig sykehushygiene er et større helseproblem enn svineinfluensa, men hva gjør helsemyndighetene med det?)

Undersøkt en av fire som døde etter svineinfluensavaksine. Avviser sammenheng, ifølge TV 2. VG: Aalesundspiller smittet. (Hva skriver VG om en uke når han har tørket snørra og fremdeles er i live?)

TV 2: Dagens sensasjonsoppslag: Folk i en bydel i Oslo må fremdeles vente i en uke! … Og en mild influensa er helse-Norges største utfordring på mange år. At denne pandemien ikke er pandemi på grunn av at den er farlig, men fordi den er så smittsom, ser ikke ut til å affisere den som uttaler seg og sammenligner den med en pandemi etter gammel definisjon (farlig).

VG: Svinebønder i Nord-Trøndelag kommer foran i køen. Vårt Land: Lang vaksinekø i Bergen. TV 2: Kvinne døde av svineinfluensa. VG: Bergen kan vaksinere 4000 om dagen. VG: Ullevål innfører besøksforbud på gynekologisk avdeling. VG: Hvor er svineinfluensavaksinen, Oslo? VG: Svineinfluensavaksine innholder haiolje fra utryddingstruet art.

Ulykker

Man må ikke se seg blind på en liten nedgang i trafikkdødsfall i forhold til forrige år og tro at «nu går alt så meget bedre». Hittil i år er det registrert 165 trafikkdødsfall, mot 204 på samme tid i fjor. Vi er omtrent på samme nivå som i 2007 da det var 169 trafikkdøde på samme tid.

Samtidig må vi, når tallene foreligger, se på hvor mye mindre norske bilister eventuelt kjørte i år enn i fjor. (Andre europeiske land har forklart nedgang i dødsulykker med mindre kjøring på grunn av finanskrise).

Tilfeldigheter kan avgjøre om det blir dødsfall eller om den forulykkede overlever. Dersom den forulykkede dør innen 30 dager etter trafikkulykken, regnes det som et trafikkdødsfall. Dør en kritisk skadd person 31 dager etter en trafikkulykke, blir det i statistikken ikke regnet som trafikkdødsfall, men vedkommende blir regnet som skadd i trafikkulykke.

Hvor ulykken skjer kan også avgjøre hvordan det blir registrert. En ung kvinne ble påkjørt av panservogn og døde. Dette skjedde i et øvingsområde. Dersom området er tilgjengelig for vanlig trafikk, (for eksempel om man kan kjøre dit og parkere bilen for å plukke bær) er det definert som en trafikkulykke da det var et motorkjøretøy i bevegelse.

Uansett er det en tragisk ulykke. En av mange, om enn noe utypisk.

Trygg Trafikk har startet en kampanje som har vist seg å nå frem til noen av de det tidligere har vært vanskelig å nå frem til med informasjon (formaninger). La oss kalle dem de mer typiske ulykkesutsatte, ungdom og særlig unge gutter/menn. Jentenes trafikkaksjon redder liv (mer her). For mindre enn kostnaden til årlig drift av en panservogn, kan mange liv reddes.

Ikke alle er like heldige som elitespilleren i fotball som klarte å kræsje bilen i en betongblokk foran stadion. En påminnelse om at farten alltid må tilpasses forholdene bla bla … Formaninger når ikke frem til tøffe gutter.

Hva om det hadde kommet et barn gående på fotgjengerfeltet bilen skled ukontrollert forbi?

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

Det er ikke føret sin skyld. Det er sjåføren. (Husk dekk, VG.)

Mer om ulykker: Hvordan redusere ulykkestallene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Lastebilsjåfør alvorlig skadd etter utforkjøring. E6, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

VG, TV 2: Skipsreder og ansatt omkom i kollisjon på Voss.

TV 2, VG. Minnestund for den overkjørte på Rena.

TV 2, VG, VG: To omkom, en skadd i kollisjon, E16, Vaksdal, Hordaland.

TV 2: Far og datter (6) utfor kai i Holmestrand.

TV 2, VG: Mann skadd i utforkjøring. Riksvei 114, Sarpsborg, Østfold.

Norsk verdenssensasjon ikke avslørt av journalister

Dersom man ikke forstår hva tallene forteller, så kan man risikere å tro at det er 1666 svineinfluensasmittede i Norge nå, i følge Folkehelseinstituttets offisielle oversikt, hentet ut fra MSIS 10. oktober 2009. (Oppdatert: 1975 pr 21. oktober, VG.)

msis_smittede_101009

Journalister har de siste månedene stadig gjengitt smittetallene på en måte som avslører hva de ikke forstår.

Aller først: Svineinfluensa er jo en forholdsvis mild influensa for de aller fleste. Siden det ikke lenger foretas tester av alle mistenkte svineinfluensatilfeller, er det trolig mørketall. Jo større mørketallene er, jo lavere er dødeligheten av svineinfluensaen, fordi det betyr at enda flere er eller har vært syke uten at de har hatt behov for sykehusbehandling, og dermed blitt sikkert diagnostisert.

Mellom 90  og 95 prosent av de analyserte prøvene med mistanke om svineinfluensasmitte de siste ukene har vist seg å ikke være svineinfluensa. Det betyr at de færreste prøvene som legene mistenker å kunne være det, er av denne typen.

De offisielle smittetallene fra Folkehelseinstituttet (FHI) er derfor kun en summering av bekreftede positive prøver. Selv om en av de foreløpig seks døde ikke var registrert smittet, bør man anta at de verst rammede inngår i disse tallene, dersom man stoler på helsemyndighetenes rutiner.

I motsetning til hva enkelte journalister later til å tro, så er tallene ingen daglig situasjonsrapport over antall smittede. Derimot er det en kumulativ rapport over antall smittede i løpet av dette året. (Smittede i mai+ smittede i juni+ smittede i juli etc). Tallene vil derfor bli høyere jo lenger ut i året man kommer. Det betyr ikke at det nødvendigvis er flere som snufser og er smittet i oktober enn det var i juli. Det betyr heller ikke nødvendigvis at smitten sprer seg raskere i oktober enn i juli, selv om det vil være naturlig med mer influensasmitte i influensasesongen enn utenom.

Her er smittede pr måned:

msis_maaned_antall

Selvfølgelig kan feilregistreringer forekomme. Noen er lettere å avsløre som feil enn andre. Over ser dere at FHIs offisielle statistikk forteller at første registrerte svineinfluensatilfellet i Norge var  allerede i oktober 2008. Uansett om det er en verdenssensasjon eller en feilregistrering så er det ikke egnet til å øke tilliten til medias evne til å avdekke  eller til FHIs og norske helsemyndigheters registreringskvalitet.

Ytterligere søk i databasen avslører at det er en gutt i aldersgruppen 10-19 år i Hordaland, med ukjent smittested, som er blitt ført slik i FHIs smittestatistikk.

Hvilke andre feilregistreringer som ligger mer skjult, vet kanskje ingen. Hvorfor oppdager ikke kritiske journalister en gang slike åpenbare feil? Er det fordi de er for lite kritiske og ikke undersøker nok i forhold til hva autoriteter innen svineinfluensa forteller?

Pr 10. oktober har det vært 60 registrerte svineinfluensasmittede hittil denne måneden. De som har vært syke hittil i år, må vi anta er blitt friske, bortsett fra de få alvorlig rammede som ligger på sykehus (totalt åtte i uke 40, hvorav fem på intensivavdelinger). (Oppdatert 19. oktober: 101 på sykehus hittil, hvorav tilsammen 18 på intensivavdelinger. De aller fleste i løpet av høsten. VG forteller det på en litt annen måte.)

Dersom man skal angi hvor mange smittede det er på en bestemt dag, er Folkehelseinstituttets MSIS egentlig et uegnet redskap. Man kan imidlertid altså se hvor mange registrerte smittede det er i inneværende måned, men det forteller ikke hvor mange av de registrerte smittede om allerede er blitt friske.

sis101009Kjonn_alder

Nesten tre av fire smittede (73 prosent) er under 30 år. Alle aldersgrupper under ett er det en liten overvekt av menn (52%). I gruppen under 30 år er det over 54 prosent menn. I gruppen 30-50 år er det derimot en større overrepresentasjon av kvinner (56 prosent).

msis101009_fylke_kjonn

Det er tildels store forskjeller fra fylke til fylke, men særlig med små tall kan tilfeldigheter gi store utslag. Det kan også være ulik geografisk terskel for å registrere seg syk eller frykte viruset. Et raskt overslag i forhold til folketall viser at særlig Vest-Agder og Sør-Trøndelag har forholdsvis flere registrerte smittede enn andre fylker.

Det er forholdsvis enkelt å hente ut informasjon i MSIS, synes jeg. Hvorfor enkelte journalister ikke klarer det, eller ikke vil bruke korrekte tall, får man bare lure på. Det trenger ikke være at de har lyst til å lure leserne. Det kan like gjerne være at journalistene som bruker feil tall ikke forstår bedre, dessverre.

Oppdatert:  Spredning av vanlig forkjølelsesvirus kan ha hindret svineinfluensaen i å spre seg. Det konkluderer svenske Smyttskyddsinstituttet (omtrent tilsvarende vårt FHI) i en fersk studie (BLT). Årsaken er at når et virus har kommet inn i luftveiene så klarer ikke et annet virus å trenge inn og vokse.

En meget interessant nyhet. Hvor lang tid tar det før norske journalister oppfatter den?

Mer: Avlys svineinfluensahysteriet.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Sprøyter og vaksiner er sendt til ulike steder. Massevaksinasjon forsinket.

Mindre og mindre farlig? For et halvt år siden fryktet helsemyndighetene at 13 000 nordmenn skulle dø innen oktober. Det ble en gedigen skivebom. Nå «frykter» de 500 døde i neste bølge (TV 2). Og samtidig frykter de kanskje å sitte igjen med mange ubrukte og unødvendige (bortkastede) vaksiner og et omdømmetap. Hva frykter de mest?

Vet ikke helt når eller om den kommer i så alvorlig omfang som spådd, og hvor mange som smittes eller dør, men den varer i tre år. Det er bra sikkert. (TV 2).

Flere soldater snufser. Alarm melder morobladet VG.

TV 2: Nå står ikke verden til påske. Barn har fått influensasymptomer etter leirskoleopphold i guffent høstvær. En oppsiktsvekkende nyhet.

VG: Vaksinen klar, men gravide Nina må vente.

Vårt Land: Åtte døde av svineinfluensa. ( 12 992 færre enn helsemyndighetene spådde for et halvt år siden.)

VG, TV 2: Akershus-kvinne i risikogruppe døde av svineinfluensa.

TV 2: Egen vaksine for regjering, militære og noen statsansatte.

TV 2, VG: Seks av ti sier nei til vaksinen.

VG: Norsk folkehelseinstitutt vurderer å gå ut med generell vaksineoppfordring til alle.

TV 2: FHI: Influensa farligere enn vaksine.

VG: Leder av USAs nasjonale helseinstitutt: Vaksinen er usedvanlig trygg.

VG: Avlsbønder frykter økonomiske tap. TV 2: Dempet frykt for smitte på grisebesetninger.

VG: Zuccarello: -Jeg har ikke svineinfluensa. (I likhet med omtrent 4,8 millioner andre nordmenn.) VG: Håndballag utslått med influensasymptomer.

Vårt Land: 1400 griser nødslaktes av influensafrykt. VG, TV2: 800 griser slaktes av frykt. TV 2, VG: Svinesjefer vil stanse smitte med masseslakt. TV 2, VG: Ny grisefarm rammet. Brekk synes det er alvorlig at til og med griser kan bli forkjølet. TV 2: Grisebonde: -Må prioriteres i vaksinekøen. TV 2: 50 000 doser svineinfluensavaksine klar til bruk. Venter med nedslakting (av griser). VG: Venter med å beordre nedslakting. Svineprodusenter får ikke vaksineprioritet. Vurderer masseslakt. TV 2, VG: Mulig influensa i enda en grisebesetning. VG: Første norske svin er smittet av svineinfluensa.

VG: Leger nekter å sette svineinfluensavaksiner hvis de ikke får lov til å ta mer betalt enn en ny forskrift sier. Også i Sverige er det strid om betaling for vaksiner, men der er det ulike forvaltningsnivåer som strides.

VG: FHI skremt over komplikasjoner hos gravide. FHI ber gravide vaksinere seg mot svineinfluensa på grunn av nedsatt immunforsvar.