Dugnad: Steinlegg Slottsplassen

La oss invitere til en dugnad for å få steinlagt Slottsplassen. Ikke bare blir det penere, mer praktisk og i tråd med slottsarkitektens planer, men det kan også bli billigere enn hva kalkylene for drenering og ny grus viser.

Faksimile Aftenposten.

Slottsplassen er dekket av en rødaktig grus som ved kraftig regnvær blir skyllet nedover mot Karl Johans gate i krysset med Frederiks gate. Om man derimot går fra Slottsplassen, krysser Frederiks gate og fortsetter til Karl Johans gate 47, står man på en flott steinlagt plass foran universitetsbygninger (1841-1851) bygget i samme periode som slottet (1825-1849). Burde ikke også Slottsplassen se lignende ut?

Universitetsplassen. Foto: morgueFile.

Grunnen til at det opprinnelig ligger grus på Slottsplassen er pengemangel da slottet ble bygget.

Grunnen til at grusen havner øverst i Karl Johans gate når det regner ligger også i grunnen.

Under grusen ligger det asfalt fra krigens dager. (Gammel nazi-asfalt kalte TV2 det.)

Asfalten hindrer at regnvann dreneres videre nedover i grunnen og gir i stedet en «vannsklie-effekt» på grusen som til enhver tid måtte ligge oppå, og da får man plager med grusavrenning. Mellom 30 og 70 tonn grus renner bort fra Slottsplassen hver gang det regner kraftig i Oslo, forteller kommunikasjonssjef ved slottet, Marianne Hagen til Aftenposten.

Faksimile VG.

Ingen vil ha det slik.

Det er i skrivende stund over to år og tre måneder siden VG meldte at «Slottet har nå bestemt at asfalten skal fjernes.»

Vel, VG får svare for sin formulering.

Kongeparet, via slottsforvalteren, kan legge frem ønsker, og det har de gjort. Så er det opp til regulerende og bevilgende myndigheter å eventuelt gi klarsignal eller sette ned foten.

Det Slottet egentlig ganske ydmykt tok initiativ til for over to år siden var vel å i første omgang få på bordet en kalkyle på hvor mye det vil koste å få ordnet med drenering av Slottsplassen slik at grusen holder seg der den skal, selv når det regner i hovedstaden.

Drenering og ny grus – 100 millioner kroner

Statsbygg har deretter utarbeidet et kostnadsoverslag på 100 millioner kroner for oppgraving, drenering og ny gruslegging av Slottsplassen. Denne gang med en grus som støver noe mindre.

Min magefølelse sier at kongen er redd for å fremstå som sløsende og ekstravagant når Statsbygg allerede før byggestart signaliserer 100 millioner kroner. Statsbygg er liksom ikke kjent for å treffe «innertier» med alle kalkyler.

Og da sitter man fremdeles igjen med en gruslagt plass. Og kanskje opptil flere opphissede samfunnsborgere som mener dette er pengesløseri, kulturell vandalisme og estetisk forkastelig? Kanskje også noen som selv kunne tenke seg å få en del av disse 100 millionene. Uansett hva man ved flertallsvedtak bevilger offentlige midler til, vil det kunne finnes noen som har alternative forslag.

Hva så med gaver?

I 1995 sto Gerhard Heiberg som styreformann i spissen for «Stiftelsen folkegave til Det kongelige slott». De ville steinlegge Slottsplassen som gave til kongeparets 60-årsdager i 1997. Den gang var kostnadskalkylen på steinlegging 45 millioner kroner. Justert for prisstigning vil det bli rundt 62 millioner kroner i år. Langt under kalkylen for å erstatte grusen med – grus, men kostnadene er bare ett moment.

Ideen om folkegave skapte konflikt om estetikk og kostnader, og ble lagt død av kongen.

– På grunn av den store uenigheten som er kommet fram etter at prosjektet ble kjent, har jeg funnet å måtte si nei til videre arbeid med Slottsplassen i denne omgang. Jeg er heller ikke sikker på om prosjektet egner seg som en folkegave, ettersom prosjektet ser ut til å virke mer splittende enn samlende på folket, sa kong Harald til NTB etter å ha orientert Heiberg om sin beslutning i 1995. (Aftenposten).

I oktober 2006 var det stortingsrepresentant Hans Olav Syversen fra KrF som trodde saken var moden til å nevnes igjen. Nå som folkegave til kongeparet i forbindelse med deres forestående 70-årsdager året etter. (Saken burde selvfølgelig ikke være partiavhengig, men er det et KrF i medvind snart fem år senere eller et annet parti som først tør løfte frem saken i tide til å lage en gave til 75-årsdagene?)

Faksimile ABC Nyheter.

Årene går, men grusen ligger der, eller ligger ikke der den skal, fremdeles.

Neste år vil både kong Harald og dronning Sonja fylle 75 år. Hva med en folkegave? Gi dem stein.

Kanskje også politikerne på Stortinget tør bevilge en liten sum til steinlegging av Slottsplassen hvis de lukter at dette faktisk er et ønske fra folket. Ikke bare som en gave til sin kjære konge og dronning, men også en gave til hovedstaden og alle innbyggere og turister som ferdes over plassen.

Hva med å bruke en del av plassen til lokale steingaver fra norske kommuner? Larvikitt kan  for eksempel være en opplagt gave fra Larvik.

Man kan kanskje også legge ned stein fra Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen, Bouvetøya, Peter den førstes øy og norske besittelser i  Antarktis, for eksempel Prins Harald kyst?

Kanskje man også kunne invitere utenlandske turister og statsoverhoder til å bli med på dugnaden å steinlegge Slottsplassen?

«Visit Norway – bring your stone.»

Faksimile Nettavisen.

Steingale turister?

Ved Frihetsgudinnen i New York står en stein gitt i gave fra innbyggere i Karmøy kommune for å markere at kobberet som er brukt i Statue of Liberty (Frihetsgudinnen) stammer fra Visnes kobbergruve på Karmøy. Jeg fotograferte selv den steinen. Tenk det. Reise halve jordkloden og fotografere en stein «hjemmefra». Nå var det ikke akkurat kun derfor jeg dro til Liberty Island da, men i den grad stein kan fremkalle glede så opplevde jeg visst noe slikt.

På Karmøy tjener de penger på å selge stein med den historien.

En steingave fra kommuner koster lite, og kan være en gimmick å spinne videre på. Folk samler på stein, kjøper stein – de trenger ikke være steingale. Her ligger et inntektspotensiale for kommuner som har gråstein eller annen stein de kunne tenke seg å selge i små biter til turister og samlere. «Denne steinen finner du også på selveste Slottsplassen.»

Tiden er inne

Dersom slottet skulle invitere til dugnad på Slottsplassen, stiller jeg og helt sikkert mange med meg gledelig opp, med redskap, stein og kopp. Imidlertid har jeg sans for at fagfolk skal gjøre arbeidet, og da skikkelig, slik at man slipper å gjøre steinleggingen på nytt etter en vinter.

Om noen skulle trenge bedre tid eller et annet påskudd for å planlegge en gave så er det 200-årsjubileum for Grunnloven i 2014. I 2017 vil kongeparet fylle 80 år. I 2018 vil de eventuelt feire gullbryllup.

Jeg krysser fingrene for at Kong Harald den femte og dronning Sonja, med folkets støtte og god samvittighet, får gå på den steinlagte Slottsplassen.

[polldaddy poll=5469389]

Ting tar tid: Byggingen av slottet

Historien om byggingen av slottet med Slottsplassen er langtekkelig og kronglete nok. Slottsarkitekt Hans Ditlef Frants Linstow måtte endre planene flere ganger underveis i prosessen.

Grunnsteinen ble lagt ned 1. oktober 1825 av kong Carl Johan. Han døde fire år før slottet sto ferdig.

I 1827 var grunnmuren ferdig, og den bevilgede summen for bygget nesten oppbrukt. I 1827 og 1830 avslo Stortinget å bevilge ytterligere penger, som en politisk demonstrasjon mot kong Carl Johan. I 1833 bevilget Stortinget imidlertid penger til et endret, enklere og rimeligere, men like stort slott. Slottet var under tak i 1936.

Planen var brostein

Slottsplassen. Foto morgueFiles.

Slottsarkitekt Linstow har i en perspektivtegning fra 1838 markert at det skulle være brostein. I et brev noen år senere, og altså flere år før slottet sto ferdig i 1849, skrev han også at Slottsplassen nå hadde fått den hellingen som skulle til for å steinsette plassen.

Når det allikevel ikke ble slik arkitekten hadde planlagt så skyldtes dette pengemangel hos bevilgende myndighet på midten av attenhundretallet.

Det argumentet burde ikke gjelde lenger. Selv 100 millioner kroner blir en tjuekroning (eller tjue små tomflasker) fra hver nordmann.

Alternativet til steinlegging er uansett ikke å spare pengene. Alternativet er at noen bruker pengene på drenering og fortsatt grusing.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Kilder utover de det er lenket til i teksten:

Lars Elton: Slottsplassen – grus i maskineriet. Kronikk i Dagbladet (1995), Det kongelige slott/nettsiden kongehuset.no: Bygginga av slottet, artikler i NRK: Skal grave opp Slottsplassen (26. mai 2009), Nettavisen: Ups – der forsvant kongens grus (29. august 2011), Einar Berg, Universitetet for Miljø og biovitenskap, Wikipedia: Det kongelige slott.

Annonser

Uforståelig statsbudsjett

Hvert år skjer det samme. Regjeringen legger frem sitt statsbudsjett og trekker frem noen tall å skryte av i media.

Opposisjonen og diverse pressgrupper kritiserer det og sier den aktuelle summen til den og den sektoren eller virksomheten er for liten. Som regel er det det kritikken går på. Kronetallet er for lavt.

Faksimile fra Finansdepartementets side. Her med endret tekst.

Cowboyhatt-Johnsen valgte å få kommunisert visuelt en milepæl for countrymusikken.

Folk vil ha sykehjemsplasser og bedre veier, men får … countrymusikk?

  • TV 2: Halvparten av kommunen vil ikke bygge en eneste sykehjemsplass de neste fem år.

I for liten grad blir det trukket frem hva mange av alle de isolert sett egentlig forholdsvis uinteressante tallene betyr i praksis. Hva betyr alle ordene som står i statsbudsjettet? Nå ja, ikke bokstavelig ment da: «Alle ordene» i det rundt 4000 sider store dokumentet kan kreve sin tid å analysere og forklare, men forstå meg rett når jeg mener å ønske at media heller gjør noe som politikere sjelden liker: Kutter ut GPP og går til kjernen.

  • TV 2: Astrid (92) tvangsflyttes fra sykehjemmet i FrP-styrt kommune. Samtidig som FrP kritiserer regjeringens eldresatsing.
  • TV 2: Tilskudd over statsbudsjettet hjelper ikke. Her står 35 sykehjemsplasser tomme.
  • TV2: Vegmyndighetene skal granske seg selv.
  • (Vil du lese mer i budsjettet: VL.no gir deg angivelig «hele statsbudsjettet i PDF» her, men de har kun lagt ut «Gul bok», på 235 sider. Mange tror dog at det er hele statsbudsjettet, men totalt utgjør statsbudsjettet i et komplett eksemplar 11 kilo papir.)

Noen må kutte ut skryt og tallkrangel og løfte debatten bort fra politikernes barnehagenivå: («Vi er bedre enn dere nemlig, så det så. Vårt tall er større enn deres tall. Vårt tall er på prikken nok. Deres er helt feil. Vi er best i verden.»)

Et staselig budsjett? Faksimile VG.

Politikerne vil gjerne diskutere tall og snakke stammespråk, omtrent som om de ikke er politikere, men bare administratorer. Da må media heller prøve å formidle hva føringene i budsjettet egentlig betyr.

Tallene er i bunn og grunn så lite matnyttige at til og med noen av landets skarpeste best lønnede politiske journalister ikke klarer å skille mellom millioner og milliarder når de skal formidle oppgulpet til sine lesere.

Faksimile VG. I statsbudsjettet brukes 128 milliarder, ikke millioner, av pengebruken som handlingsregelen foreskriver. Men hva betyr det egentlig?

 

Det er forholdsvis uinteressant for pleietrengende Olga (93) og hennes pårørende om regjeringen bevilger mer penger enn noen annen regjering noen gang har gjort til sektoren helse- og omsorg.

Det er også forholdsvis uinteressant om regjeringen vil bruke mer enn noen gang på vei og jernbane eller om de øker eller kutter til alskens ulike store og små formål.

Det som kan bety noe er hva målene er, hva de vil gjøre, hvorfor de vil gjøre det (for eksempel a og ikke b, eller a og b) og hvordan de vil gjøre ting.

For eksempel:

  • Skal Olga (snart 94) være avhengig av sin kommunes eventuelle prioriteringer eller bortvalg for om hun skal få sykehjemsplass før hun fyller 95? Ai, ai. Skriver regjeringen egentlig sykehjemsplasser? Sigbjørn Johnsen sa det på TV ja, men i dokumentet skriver de heller omsorgsplasser. Hva er egentlig det? Siden politikerne velger å ikke fokusere på det, men heller velger å fokusere på pengesummer, er sikkert ordvalget viktig.
  • Hva betyr egentlig bevilgningene til veier konkret? At forfallet kan tas igjen på 197 i stedet for på 200 år?
  • Og betyr de nye bilavgiftene noe for endring av gjennomsnittsalderen på bilparken? Og er dette i tilfelle noe som samsvarer med ord om trafikksikkerhet etc?

Hva betyr statsbudsjettet for … ? :

Mange i media kaster seg muligens over statsbudsjettet på leting etter muligheter til å presentere kjappe oppsummeringer. For å tilfredsstille lesernes etterspørsel etter overfladisk pjatt? Da blir det ikke tid til mange dype analyser og spørsmål, men desto mer oppgulp av partienes og deres supporteres gjennomarbeidete og forholdsvis forutsigbare mediekommunikasjon.

For folk flest er det mye mer interessant å få klarlagt hva er de konkrete målene de styrer etter. Hva betyr ordene, valgene og tallene på brukernivå?

Deretter kan man kanskje få grunnlag for mer interessante debatter om foreskrevet medisin er egnet til å kurere eller om de satser på ordgyteri og placebo-effekten.

Druknet i detaljer kan man kanskje også finne taktiske valg? Tro om noen av prioriteringenekjerneområder til et Kristelig Folkeparti i drift vil påvirke deres samarbeidspreferanser?

[polldaddy poll=3874164]

PS: Det finnes unntak. To av flere eksempler. Dine Penger: Kalkulator: Regn ut skatten din for 2011. Dine Penger: Dette betyr endringene for din økonomi.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Regjeringen vil prioritere Kystvakten i nord-Norge foran i sør. Dine Penger: Regn ut skatten på pensjonen din for neste år. TV 2: IKT-Norge uten tro på regjeringens forslag om moms på kjøp også fra utenlandske nettsider. Dine Penger: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken. 8000 kroner mer neste år. VG: Økonomer frykter sparepengene blir spist opp av offentlig forbruk. VG: De norske Afghanistansoldatene må vente på nye panserkjøretøy. Broom.no: FrP frykter bensinpris på 20-25 kroner etter avgiftsomleggingen. VG: Høyre mener Grete Faremo skjønnmaler om Forsvaret. TV 2: barnefamilier og minstepensjonister er vinnerne. VG/ Dine Penger: Syke får beholde skattefradrag. VG: Puss marsjstøvlene. Nå får Heimevernet råd til å øve flere av sine mannskaper. VG: Avgiften opp på snus, røyk og alkohol. -Jeg røyker uansett pris. (Min anm: Kommuniseres hele prisen i budsjettet? Må noen regne med å i fremtiden selv betale, eller ikke få gratis behandling/ pleie for ulike behov?) VG: Ny eiendomsskatt rammer hoteller og kjøpesentre. VG: Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad er en budsjettvinner. VG: Slik blir den nye pappapermen. VG: Økt skatt for deg med mer enn 350 000 kroner i pensjon. VG: Flere får gratis barnehage. VG/Dine Penger: Moms på nett-porno, spill og e-bøker. VL: Kirkerådet: Statsråd Rigmor Aasrud viser politiske muskler. VL: Kutter i fradragsrett: -Små kristne fellesskap uten nasjonal overbygning er taperne. VG: Jubler for konsertstøtteordning. TV 2: Statsbudsjettet for dummies. En oversikt på fem minutter? VG: Varsler fortsatt tung barnehagesatsing. VG: Mer til samiske språk. VG: Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands departement bråsnur etter studentrefs. VL: KrF: -Fattige, barn og eldre blir nedprioritert. VL: Økte alkoholavgifter -Brennevinsleverandører frykter økt smugling av alkohol.

Annonser

Spare seg til fant

Noen har låst fast sin begrepsforståelse i at all disponering av statens penger innenlands er forbruk. Dermed blir også investeringer med en levetid på 40 eller 100 år fremstilt som å bruke opp pengene. Det skapes en falsk motsetning mellom å investere i infrastruktur for fremtiden og å ikke bruke opp ressursene i dag.

  • Påstanden er: «De som vil investere i langvarig infrastruktur, bruker opp pengene som tilhører fremtiden. Det er uansvarlig.»

Foto: Jernbaneverket

Noen av de samme som bruker denne begrepsforståelsen har også prøvd å late som om å bruke opp pengene på drift i dag er det samme som å investere i fremtiden.

  • Påstanden er: «Det er ingen forskjell på å investere i langvarig infrastruktur som skolebygg, veier og jernbane og å bruke pengene på å øke driftsforbruket i offentlig sektor innen barnehage, skole, barnevern og omsorg. Offentlig forbruk er ansvarlig bruk av oljepengene.»

Dermed blir det en politisk drakamp mellom å investere eller bruke opp «oljepengene» i de årlige budsjettene. Der har de fagorganiserte sine krav om stadig mer offentlig forbruk. Krav som de har betalt med valgkampstøtte for å få gjennomslag for. Regjeringen har ikke råd til å si nei til fagforeningskrav som er «investering i eget gjenvalg». Da blir det lettere å kutte litt i investeringer i veier, jernbane og annen infrastruktur.

Det som først og fremst står i veien for å investere mer av oljepengene i infrastruktur med lang levetid, er at i statsbudsjettet blir både investeringer og drift sett på som å bruke opp pengene.

Konsernøkonom i DnB, Nils Terje Furunes mener vi bør gå gjennom hvordan vi bruker offentlige penger i Norge. Han vil skille ut investeringsutgifter, og tegner et skille mellom det å bruke opp oljepenger og det å omdisponere dem.

– For når man bygger en ny jernbanestasjon på Lysaker, bruker man ikke opp pengene. Det som skjer er at formuen omplasseres, sier Furunes.

Han minner om at alle aktører ellers i samfunnet skiller mellom investeringer og drift, – unntatt staten. (NRK).

Samtidig som forfallet i infrastrukturen har blitt rekordstort, så har konsulentregninger og antall ansatte i departementer og direktorater økt enormt de siste fire år. Dersom utspillet fra SPs parlamentariske leder om statlig stillingsstopp hadde vært mer enn et pressmiddel i forhandlingene, så kunne det vært håp om å vri bruken av oljepengene fra forbruk i offentlig sektor til investeringer i offentlig sektor.

En slik endring vil vi trolig ikke få se. Derfor er det lettere for regjeringen å foreslå, og få støtte av stortingsflertallet, for å opprettholde forbruket i offentlig sektor og heller kutte i investeringer for fremtiden.

Noen kaller det å spare seg til fant hvis man ikke investerer penger der det er nødvendig. Allikevel sparer ikke regjeringen seg til fant.

De bruker hvert år opp en bit av pengene på en for stor og ineffektiv offentlig sektor. Pengene som kunne gått til bedre veier, jernbane og skolebygg brukes på daglig drift.

Lovbrudd ved tildeling av offentlige kontrakter gjør også at milliardsummer sløses bort årlig. (Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.)

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Skolen råtner. Elever blir syke på skolen, mens kommunen bruker 250 millioner på kulturbygg.

VG: Svikter Jens på grunn av dårlig tog og vei.

TV 2: Her er prislappen for rassikre veier.

TV 2: Bruker mindre enn planlagt til rassikring fordi Vegvesenet ikke rekker å lage ferdig nok planer.

 

 

Annonser

Uforståelig bom av Jens

Oppdatert 18. desember. TV 2: EU ført bak lyset av regjeringens biodieselskryt.

– – –

Det rødgrønne regjeringsprosjektet har overlevd mange kompromisser gjennom drøyt fire år. Også i saker som er betraktet som veldig viktige for enkelte av partnerne som har tapt. De har overlevd ett valg, men Jens Stoltenberg har nå presset gjennom en biodieselavgift som kan være spikeren i kista for at han leder regjeringen etter neste valg. (Oppdatert: VG-kommentator: Jens sa han aldri ville ha foreslått dette i et valgår.)

Man kan også spekulere i om særlig SV kan komme til å bryte ut av regjeringen, heller enn å bli med skuta til Jens ned, bundet til masta med blant annet vedtak som «ingen andre enn Jens vil ha». (APs stortingsgruppe la press på Jens, VG, men uten å vinne.) (Oppdatert: TU, VG: Solheim gadd ikke svare Stortinget om biodiesel.)

Magnus Takvam (en ellers godt orientert og reflektert politisk kommentator i NRK),  hadde på Dagsnytt i dag tidlig, problemer med å finne en forklaring på hvorfor Jens velger å gjøre dette. Det kan virke som ubevisst politisk harakiri.

Minst 55 av de 86 rødgrønne stortingsrepresentantene har vært sterkt imot avgiften de nå er tvunget, av Jens, til å stemme for, ifølge en kartlegging foretatt av VG. Da er det maksimalt kun 31 av de 169 representantene på Stortinget som er for det som alle regner med blir vedtatt i kveld. «Jens Stoltenberg begynner å nærme seg en folkevalgt diktator«, sier Uniol-ansatte. Selv om Jens er døv for uttalelser fra gølvet, så er det flere som har protestert.

LO har protestert, miljøbevegelsen har protestert og industrien har protestert. Om man skal dømme etter en meningsmåling så har også mange av APs velgere protestert.

En nedgang på sju prosentpoeng når man har lagt frem alle godbitene i neste års statsbudsjett, må tolkes som et signal om utbredt misnøye med biodieselavgiften blant egne velgere.

Jens har ikke bare provosert egne velgere og regjeringspartnere. Han har også klart å legge det brede klimaforliket dødt. Et bredt forlik han tidligere har skrytt uhemmet av. (H og V betrakter nå forliket som dødt. KrF vil «foreta obduksjon» før de erklærer det dødt og begravet, Vårt Land, VG.)

Hadde det enda vært en viktig sak for Jens, så kunne samarbeidspartnere i ulike posisjoner ha forstått hva han holder på med. Spørsmålet er kanskje om han helt ut forstår det selv?

Dersom vedtaket fører til mindre bruk av biodiesel, tapt troverdighet overfor regjeringens langsiktighet og forutsigbarhet og nedleggelse av biodieselproduksjon på grunn av manglende lønnsomhet, så står seierherren igjen uten de tilhengerne som gjør at han kan være «nærmest en folkevalgt diktator».

En annen mulighet er at folk glemmer dette når neste sesong av X-factor eller lignende starter. Da sitter Jens trygt.

[polldaddy poll=2306237]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 26. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

3. Troverdig gjetting?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: SV bør definere en smertegrense.

TV 2: Stoltenbergs popularitet stuper.

TU: Krever oppvaskmøte om klimaforliket.

TU: Unngår skifteretten.

TV 2: Biodieselavgiften er en gavepakke til oljeselskapene.

TV 2: Uniol ber om gjeldsforhandlinger.

VG: Ansatte var nesten sikre på å miste jobben i dag. Skjebnedag på Uniol.

TV 2: AP svinger partipisken for biodieselavgift.

Vårt Land: Stoltenberg nektet å svare.

VG: Stoltenberg nektet å svare på om han hadde stilt internt ultimatum.

TU: Urealistisk å nå målet innen 2011, sier bransjen.

TU: Biodrivstoffproduksjon av alger og tare kan redde dødt hav.