Slik får du igjen penger for strømfeil

Strømkunder har krav på kompensasjon for strømbrudd og skader som skyldes bortfall av strøm eller spenningsvariasjoner på nettet. (Aktuelle eksempler: Dine Penger: Fikk erstatning for strømfeil.)

  • Dersom strømavbrudd eller annen mangelfull levering av strøm (for eksempel med for høy eller lav spenning) gjør at en kunde blir påført et direkte økonomisk tap, kan dette kreves erstattet av nettselskapet. Selskapet er ikke erstatningsansvarlig dersom det kan dokumenteres at hendelsen skyldtes forhold som lå utenfor selskapets kontroll.
  • Dersom kunden opplever strømavbrudd eller annen mangelfull levering uten at dette medfører noe direkte økonomisk tap for kunden, kan kunden kreve prisavslag dersom nettselskapet ikke retter opp forholdet innen rimelig tid etter at de har fått beskjed fra kunden.

Kilde: NVE.

Kontrollrommet i Tysso 1, Tyssedal. Foto: Kari Ansnes. Kilde NVE på flickr.

Et krav er at kunden må varsle nettselskapet sitt innen «rimelig tid». Hva som regnes som rimelig tid varierer noe fra selskap til selskap.

Noen eksempler:

Skagerak Energi (Skagerak Nett) skriver at rimelig tid er tre måneder.

MidtNett (Buskerud) skriver at rimelig tid er normalt innen 30 dager.

Her har MidtNett et forklaringsproblem. I standard nettleieavtale fra Forbrukerombudet heter det i § 12-6 at denne fristen aldri er kortere enn to måneder fra det tidspunkt nettkunden oppdaget mangelen.

Mange selskaper skriver kun «rimelig tid» uten å spesifisere nærmere, men det er ingen grunn til å vente.

Bilde fra idrett.speaker.no

Ta kontakt med nettselskapet straks du har anledning, og gjør det på en måte som kan dokumentere at du har varslet. Mange selskaper krever at du benytter et eget skjema, men har du ikke det for hånden er både e-post og SMS raske og enkle metoder å varsle på dokumenterbar måte at du krever erstatning for dokumenterbare tap og/eller prisavslag for strømbrudd uten direkte dokumenterbare tap.

Egen ordning for svært langvarig avbrudd

Når det gjelder prisavslag for svært langvarig manglende strømlevering (over 12 timer) opereres det med standardsummer etter hvor lang tid strømmen har vært borte. Selskapene (stikkprøve på ti selskaper) ser ut til å legge til grunn i sin informasjon til kundene at kun avbrudd over 12 timer i det hele tatt skal kompenseres.

Et selskap viser til at NVE har bestemt det, uten at de oppgir konkret eller linker direkte til rettskilden.

Et selskap (Vesterålskraft) skriver: «For avbrudd inntil 12 timer gis det ingen kompensasjon.»

Fra Vesterålskraft

NVE skriver derimot ingen ting om at man ikke kan klage på leveringskvalitet ved  avbrudd under 12 timer og komme til enighet om kompensasjon, prisavslag eller annet med nettselskapet

Standardsatsene for strømavbrudd over 12 timer er nok heller satt for forenklingens skyld og ikke for å ekskludere alle strømbrudd som er av kortere varighet enn det.

Flere avbrudd i løpet av kort tid regnes som sammenhengende avbrudd så lenge det ikke opprettholdes minimum to timer med (avbruddsfri) sammenhengende strømforsyning.

Feilinformasjon?

Fra VOKKSNett AS

I forbindelse med kompensasjon til kunder skriver et av de ti selskapene jeg undersøkte (VOKKS Nett AS) at (kun) alle avbrudd lengre enn tre minutter skal medregnes.

Hvis dette ikke er en særordning de har fått godkjent, virker det som en misforståelse av en ordning der nettselskaper skal straffes økonomisk av NVE for alle avbrudd. I Forskrift om kraftleveringskvalitet er avbrudd over tre minutter definert som langvarige avbrudd. Avbrudd på inntil tre minutter er i forskriften definert som kortvarige avbrudd, men dette sier ingen ting om hva kunder kan klage på.

Hafslundnett har derimot ikke noen slik nedre grense på tre minutter overfor kundene før de regner et avbrudd som avbrudd, men skriver i likhet med de andre ni undersøkte selskapene heller ikke at man kan klage på manglende levering, spenningsfeil m.m. Etter min vurdering kan man klage uansett, men for å få direkte utbetalt en standard kompensasjon gjelder reglene for svært langvarige avbrudd.

Nettselskap straffes økonomisk

NVE kan straffe nettselskapene økonomisk for selv korte avbrudd. KILE-bestemmelsene i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering …»  setter ikke noe krav til minstetid, jf formuleringene «alle varigheter» for landbruk og husholdninger og at de konkret opererer med også satser for bortfall fra 0-4 timer for øvrige kundegrupper.

Flere innlegg om strøm:

Elklagenemnda

Elklagenemnda behandler klagesaker som kunde og selskap ikke blir enige om. Mer om hvilke typer klager og hvordan du går frem på deres sider her.

I 2009 mottok de 200 klagehenvendelser. 78 av dem ble behandlet i nemnda. De tilsvarende tall for 2008 var 183 og 61. I 2009 har klageren fått fullt medhold i 24 saker, delvis medhold i 5 saker og ikke medhold i 46 saker. 3 saker ble avvist. 12 vedtak ble fattet med dissens. De tilsvarende tall for 2008 var 22 medhold, 5 delvis medhold og 34 ikke medhold. 9 vedtak ble fattet med dissens.

I tillegg er noen saker under behandling, noen er løst i minnelighet og noen avvist fordi de lå utenfor nemndas arbeidsområde. (Kilde: Elklagenemnda årsmelding 2009.)

Klagesaker og utfallet kan du lese her.


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer om strøm og penger:

TV2: Klagestorm på strømselskap.

DP: Venter dobbel strømpris i desember.

Dine Penger: Bruker mest strøm på Østlandet. Dine Penger: Slik kan du krympe strømregningen. Kvitt deg med «strømtyvene».

Annonser

Farlig strømspareråd

Norske myndigheter, media og miljøvernere sprer budskapet: Spar strømmen når den er dyrest, og spar penger.

Det er ikke så enkelt. Selv om man driver aktiv jakt på overflødige watt når kulda setter inn, hjelper det ikke særlig på regninga hvis strømseselskapet ditt ikke vet hva du brukte av billig og dyr strøm. Det er ikke alle selskaper og abonnement som avregner at du har spart mer strøm enn vanlig da prisene var høyest. Hyppigere avlesing og innrapportering er en mulighet. Man kan selvfølgelig lese av og sende strømleverandøren en SMS hver dag, men hva koster det deg av tid og telekostnader?

Allikevel: Mange råd er gode. Etterisolering, å hindre varmetap ut av boligen, gir veldig god uttelling for innsatsen. Til og med nødisolering med pledd i vinduskarmen kan gi god effekt selv om det siste rådet ikke er «hypet» så mye som varmtvannsrådet.

Endrede vaner gir strømsparing av seg selv gjennom året:

  • Bruk av-knappen, ikke stand-by.
  • Lukk dører til kalde rom.
  • Vask med full vaskemaskin og oppvaskmaskin.
  • Og glemmer man å slukke lys i boder, ute etc, kan man sette inn lys med bevegelsesdetektor.

(Oppdatert: Dine Penger: Slik kan du krympe strømregningen gjennom året.)

Senket romtemperatur kan gi enkelte helsegevinst. Noen råd kan gi urealistiske forespeilinger om innsparinger. Og noen er kanskje til og med farlige?

På et kontor i Oslo er det muligens lett å se at noen må kunne spare mye strøm. I Oslo brukte hver husholdning 7,8 megawattimer (MWh) i 2008, mens i Tromsø brukte de 9,9. (SSB). Hvorfor slike forskjeller tro, kan de ikke bare slukke noen flere lyspærer eller slå av varmekablene i oppkjørslene i «nord-Norge» da?

Faksimile Tromsø by.

Tromsøby.no: Nå er det mørketid i Tromsø.

Varmtvannsberederen

Et vanlig råd er å senke temperaturen på varmtvannsbeholderen til omtrent 65 grader. Det kan være et dårlig råd som er  potensielt helsefarlig og gir minimal innsparing. Slike temperaturmålere kan være svært lite nøyaktige. Det skal lite til før legionellabakterien får gode formeringskår. Selv om media ikke alltid skriver noe konkret tall på anbefalt antall grader, lever tidligere gitte anbefalinger sitt eget liv.

Fra nettsiden til Framtiden i våre hender.

(Tipsene fra FIVH her.)

Myndighetene gir forresten ulike råd avhengig av hvilket ansvarsområde de selv har. Statlige Enova for eksempel får ros hvis du sparer strøm, og noen opplever muligens en karrierebrems hvis de ikke klarer sine sparemål. Enova er kilde for mange som kommer med råd om å skru ned varmtvannsberederen til omtrent 65 grader.

Faksimile VG.

(VG: Sparte 6000 på strømkutt.)

Folkehelseinstituttet får imidlertid ikke uttelling for at du sparer strøm. De får uttelling for å hindre smitte, så de anbefaler minst 70 grader i varmtvannsberederen. Hvilket av statens råd skal du følge?

Anbefaling fra Folkehelseinstituttet.

Enova-gevinsten skal visstnok være store besparelser i den delen av strømforbruket som går til oppvarming av vann. Det er basert på en forutsetning at dette strømforbruket stort sett går bort til å holde vanntemperaturen i beholderen. De fleste bruker imidlertid varmt vann sammen med kaldt vann. Når man dusjer velger man et blandingsforhold på vannet som gir komfort-temperatur. Jo lavere temperatur på varmvannet i berederen, jo flere liter varmvann går med på en dusj. Dermed må flere liter vann oppvarmes fra inntakstemperatur igjen. Hvis man ser for seg å enkelt spare penger på denne måten kan det være mye enklere å tappe drikkevann i springen eller å ta med seg en termos, i stedet for å kjøpe flaskevann og kaffe.

Vedlikeholdsvarming av vann bruker ikke opp energien. Energien forsvinner ikke, men går over i nye former. Er varmetap til omgivelsene i den sammenheng noe stort problem? Varmetapet i nye skumisolerte varmtvannsberedere er mye lavere (ca 30 prosent) enn de gamle typene med glassvatt. Produsenten av norges mest solgte varmtvannsbereder, OSO, opplyser for eksempel at deres modell S 200 har et varmetap på kun 1,9 kWh pr døgn. Uansett om man har en eldre bereder, vil varmetapet tilføres omgivelsene. Kanskje ville man allikevel ha brukt strøm til å få samme temperatur på bad/vaskerom/kjeller?

Hvis alternativet er frostskader og marginene små er det kanskje allikevel ikke så farlig om en strømkrevende gjenstand i kjelleren og ellers der det er vannrør «lekker» litt varme til omgivelsene?

Alternativ til varmtvannsbereder

I land på varmere breddegrader er det ganske vanlig med en annen type oppvarming av varmt vann til husholdninger enn varmtvannsberederen vi er vant med i Norge. Såkalte gjennomstrømmingsvarmere varmer opp vannet når du skal bruke det. Selgere hevder du kan kutte varmtvannutgiftene dine med 60 prosent. (Hvis en femdel av strømforbruket går til oppvarming av vann kan man da spare ca 12 prosent av strømforbruket.)

En vesentlig forskjell på Norge og mange varmere land er at temperaturen på inntaksvannet (inn til huset) er mye lavere her. Med 6-8 grader celsius tar det lenger tid å varme opp vannet til ønsket temperatur enn i et hus der inntaksvannet er ti grader varmere. Dette setter igjen krav til hvilken kapasitet man trenger.

En annen viktig faktor er at slike varmere krever adskillig høyere effekt i den korte tiden man varmer opp vannet. Det kan bety nytt sikringsskap og nye ledninger. Enkelte er allikevel veldig fornøyd med slike gjennomstrømmingsvarmere, til sitt bruk, det være seg på hytta, i båten eller i en liten husholdning. En sideeffekt av slike varmere er at man kan ødelegge vekstvilkårene for legionellabakterien ved at det ikke blir stående vann med 20-45 grader. (Mer om Legionella på Helsenett.)

Strømkrise i Europas største energiproduserende land

Redd verden

Bak ENØK-fokuset fra myndighetene ligger det også en visshet om at omtrent hver eneste vinter blir det nå oppslag om strømkriser og skyhøye strømpriser. Snakker man om ENØK så kan man i alle fall late som om problemet er forbrukerne og ikke politikerne. Krisene og prisene skyldes imidlertid ikke manglende strømsparing hos husholdningene. Strømforbruket har gått ned i norske husholdninger siden årene 1986/1987 da det passerte 25 000 kWh. Politikerne har unnlatt å tillate å dekke det økende behovet som egne vedtak har skapt.

Kilde SSB: Husholdningenes energibruk.

Symboleffekten er imidlertid viktig for de som har ansvaret for at energinasjonen Norge havner i slike energikriser når kalenderen viser vinter. Å spare strøm i husholdningene fremstilles bortimot som en forpliktelse for å redde miljøet, klimaet og verden. Enten er man med eller så er man imot å redde verden.

Det kan føles urettferdig for noen av de som sliter med å holde varmen til å berge seg, familien og huset gjennom sprengkulda. Eller de som rett og slett har det så varmt som de finner behagelig for å fungere og trives. Og skulle de ha noe ønske om å redde verden, kan de melde seg som politikere. På den annen side: Da må noen av dagens politikere vike sete.

Så da er det kanskje like greit at det er som det er: Noen av oss lar varmtvannsberederen stå på 75 grader og later som vi  respekterer politikerne, og du later som om du redder verden, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim!

[polldaddy poll=4166537]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om strøm:

VG: EU-topp vil forby sparepærer med kvikksølv. Mener politikerne har bedrevet symbolpolitikk ved å forby glødepærer og promotere sparepærer.

VG: Noen må betale mye mer enn andre for å få strømmen hjem. Her er Norges dyreste nettleier. VG: Enova fant penger til energisparing. Innrømmer at de har vært uklare. TV2: Lars Erik og Tempe VVS deler ut gratis ved i kalde Trondheim. VG: Strømjubel i morgen. Dansk vindkraft senker prisene i midt-Norge til samme nivå som resten av landet. VG: Trønderne betaler mest for strømmen. VG: -Viktigere å være varm enn å spare strøm. Slik takler de kulda. TV2: Høyt forbruk ga kraftig økning i strømprisen sist uke. VG: Vurderer økt bostøtte for de som ikke klarer strømregningen, men senket elavgift er ikke aktuelt. Dine Penger: Enova skal gi tilskudd. Tomt for penger til energisparing.  VG: Rekordhøyt strømforbruk i november.  Dine Penger: Nytt prishopp på strøm i dag. Opp 30 prosent i nesten hele landet.  VG: Råd mot sprengkulda: Ta på deg kjeledressen!   VG: Slik kan du påvirke strømprisene. Regjeringen foreslår kuttiltak.   TV2: Slik velger du strømleverandør. Dine Penger: Slik fyrer du billigst.

Annonser

Ingen festbrus

Regjeringens ja til monstermastene i Hardanger har skapt en lokal storm som går rett i fleisen på Jens Stoltenberg. Det vekker ikke begeistring å velge luftkabel i stedet for land- og sjøkabel.

16 000 har meldt seg inn i folkeaksjonen Bevar Hardanger, og i den grad man skal bry seg om Facebook-engasjement har aksjonen 30 000 tilhengere der. (BA).

Noen må allikevel betale en pris for mastene, men det blir visst ikke oljeindustrien, som trenger strømmen og har råd til å gjøre opp for seg. Heller ikke regjeringen, i alle fall ikke direkte.

Et lokallag i Arbeiderpartiet har valgt å la alle tillitsvalgte og folkevalgte legge ned sine AP-verv for å markere sin misnøye. Protesten fra Granvin AP er direkte rettet mot egen partileder og statsminister Jens Stoltenberg.

Faksimile Avisa Hordaland

Nå er dette hverken noen utmeldinger fra AP eller noen fratredelser fra folkevalgte verv. Alle folkevalgte fortsetter inntil videre som uavhengige … inntil Jens Stoltenberg har kommet til Granvin og oppfylt deres krav: Svare for kraftlinjevedtaket.

Ordfører Jan Ivar Rødland (AP for tiden uavhengig) opplyser til NRK at Stoltenberg har blitt invitert til Granvin mange ganger, men har aldri kommet. Vi får tro ham på hans løfte om at de skal purre og mase.

På nettsiden til aksjonen Bevar Hardanger stiller ordfører Jan Ivar Rødland spørsmålet:

Hvem er det som eier landskapet der kraftmastene skal gå? Er det folket som har opparbeidet det, ivaretar det og bor der, eller er det noen byråkrater i enkelte institusjoner i Oslo?

Det spørsmålet må statsminister Jens Stoltenberg ha et godt svar på når han kommer til Granvin. Og det holder nok ikke med en slags JFK-tale: «Ikke spør hva landet ditt kan gjøre for deg, men spør hva du kan gjøre for landet ditt!»

De som protesterer er ikke motstandere av strøm, de vil bare få kabelen under jord og vann. (VG: Venstre krever sjøkabel under Hardangerfjorden.)

Faksimile Bevar Hardanger.

Foreløpig er protestene fra aksjonen Bevar Hardanger kun et lite skvulp i den hjemlige andedammen. Og det gjør nok ikke særlig inntrykk på AP og SP som kjempet gjennom ja til monstermaster i regjeringen.

Selv om både næringslivsleder Johan Fredrik Odfjell, lokale ordførere, muligens en stortingsrepresentant og mange andre lenker seg fast så kan prisen bli akseptabel for Jens Stoltenberg og hans følgere.

Det spørs om pipen hadde fått en annen lyd dersom noens image og omdømme internasjonalt, «som veldig demokratisk innstilt friluftsmenneske som lar folket bli hørt og tar vare på naturen«, hadde vært en innsatsfaktor? Eller om regjeringsmakten blir satt på spill?

Thor Bjarne Bore skriver i blogginnlegget «Røverfølget i Hardanger«:

Røverferden i Hardanger” kan i ettertiden bli stående som det viktigste fra den antinasjonalromantiske perioden i begynnelsen av 2000-talet. Fremstillingen viser oss et røverfølge utkledd som brudefølge som er på vei i båt frå Soria Moria livssynsnøytrale kirke etter den første trekantvielsen i Norge. … en person som står oppreist i båten er en kvinnelig kjøkemeister … Kan det være Gro? Fortid møter fortid?
… De fleste i det store følget har flotte bunader på seg, slik at inntrykket er at dette er velstående politikere med store reserver i stadig økende bevilgninger til partigruppene.

Bak denne båten kommer flere andre båter, fylte av folk med røde roser og grønn skyggelue. I en uvennlig piratutgave, (en Grov en?), kan vi i bakgrunnen se mange på vei ned mot en blåmalt båt som ligger på land, inne i et naust, med registringsnummer 2013, klar for å sjøsettes.

Aller bakerst kommer en mindre båt der Kristin i midten prøver å holde en avvikende kurs, men likevel slik at den ikke helt mister kontakten med brudefølget. …De heiser protestflagget, men er med på brudeferden.»

Mens AP tyner de pragmatiske og maktsøkende i SV ved å spise av deres velgeroppslutning sitter SV igjen med en vektskål fylt av tapte slag, som allikevel veier mindre enn det å få være med i maktposisjon?

Gir lokalvalget i 2011 et skudd for baugen for «Røverfølget» eller blir mastene snart glemt inntil de er reist?

Fjordlandskapet i Hardanger er et av de høyest verdsatte landskapene i Norge, ifølge Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren. (Oppdatert: Riksantikvaren mener Hardanger må glemme å komme på UNESCOs verdensarvliste med kraftlinje. VG.)

National Geographic har flere ganger, senest i 2009, kåret norske fjorder til toppen av verdens bærekraftige ikoniske reisemål.

Selv om det alltid vil finnes en fjord uten master kan signaleffekten ved å ikke velge land- og sjøkabel i Hardanger nå bli dyr. Blant annet NHO reiseliv har påpekt at dette skjer i selveste indrefileten i Hardanger. Som i dag fungerer som en turistmagnet med  sine landskaper.

På et eller annet vis er det allikevel Norge som får regningen.

Om man tar regningen i form av statlig finansiert land- og sjøkabel nå, dersom regjeringen ikke vil presentere regningen for oljeindustrien, eller om man tar regningen i form av konsekvenser av kraft i luftstrekk, blir uviktig.

Utbyggingen har en pris. Spørsmålet er bare hvem som skal betale prisen. Og det er igjen en del av spørsmålet til Jens.

Det gjærer og bobler i Hardanger, men det betyr ikke at Jens Stoltenberg blir møtt med festbrus … når han en gang kommer dit.

[polldaddy poll=3449448]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Frykter kamuflering av monstermaster kan ta liv.VG: Statnett mener sjøkabel ikke er bra nok og forsvarer master. TV 2, VG: Professor Iver B. Neumann anklager distriktene for klaging om kraftlinjer. (Og professoren gir uttrykk for at pengene skapes i Oslo før verdien sendes til distriktene som gnåler.) VG: Leserne om kraftlinjen i Hardanger: -Som å male Nidarosdomen blå. TV 2: FrP: -Urimelig at småkraftverk får nei. VG: Hardanger-ordfører Jan Ivar Rødland: -Sterkt å få så mye støtte. TV 2: Folket sier nei til Hardanger-mastene. VG: AP raser i oppslutning på Vestlandet.  VG: AP-fylkesledere tror ikke kraftlinjedebatten skader partiet. Vårt Land: Arbeiderpartiet stuper på meningsmåling. Vestlendinger rømmer fra partiet. VG: AP-veteraner ber regjeringen finne ny trasé. TV 2: AP og SV straffes etter kraftlinjevedtak. VG: Varsler ny Alta-aksjon.

Mer krøll for energiministeren:

VG: Riis-Johansen slår tilbake mot LO-topp. VG: LO-topp krever at Riis-Johansen går.

Annonser

Like overraskende hver gang

I slutten av februar opplever vi den tredje, og muligens lengste, kuldeperioden denne vinteren. Og enda en gang kneler eller svikter strømforsyningen, mens strømprisene hopper i været. (Oppdatert, VG: Strømkrisen gir bytterush.)

De som husker noen år tilbake vil kanskje erindre flere strømkriser. Anskaffelse av mobile gasskraftverk ble en del av den midlertidige løsningen, inntil infrastrukturen på strømnettet er i stand til å forsyne kundene tilstrekkelig til å takle en norsk vinter. (Mer om infrastruktur: Norsk forfall.)

De mobile gasskraftverkene, til en pris av 2,3 milliarder kroner er betalt av norske strømkunder ved økning i nettleien, men er hittil ikke blitt brukt.

(Oppdatert 25. februar: Søker regjeringen om tillatelse til å starte gasskraftverk på få timers varsel.  TV 2, VG.)

For hver dag de står ubrukte i sprengkulden, må norske strømkunder betale enda mer. Er det virkelig nødvendig at energigiganten Norge skal få dyreste strømpris i Europa samtidig som staten tjener 15 milliarder ekstra på det?

For alle andre enn politikerne som selv har vært med på ulike vedtak, eller har unnlatt å gjøre tilstrekkelig, og har mer eller mindre andel av ansvar for situasjonen, så er det mindre interessant hvem som har skylda. Mer interessant er det at de som har  løsninger jobber for å skape flertall for løsningene.

Hvis politisk prestisje og frykten for å ikke bli gjenvalgt står i veien for gode løsninger, er det ikke overraskende at yrkespolitikere setter egne hensyn foran befolkningens.

Hvis norske velgere er opptatt av strømprisene, kunne det kanskje gjort en forskjell om valgdagen hadde vært flyttet fra september til februar?

For i september er vel eventuelle irritasjoner over at politikerne ikke «gjør noe med strømprisene» erstattet av andre?

Andre innlegg om kulde og strøm:

[polldaddy poll=2746738]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 23. februar.

1. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.

2. Heisann, den heisen husker vi.

3. Støtter norske muslimer denne mannen?

4. Avslørt.

5. Mohammad og hvor mange røvere.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 23. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Morsomme overskrifter.

3. Snøproblemer.

4. Ekstreme muslimer styrer debatten.

5. Svenskekrig – igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Kommunene får ekstra strømregninger på 500 millioner. (KS forteller ikke hvor mye kommune tjener på evt krafteierskap.)

TV 2: Sier nei til mobile gasskraftverk. TV 2: Gudbrandsdal Energi senker nettleien fordi de ikke vil tyne kundene. TV 2: Fylkesleder Gunn Iversen Stokke i Sør-Trøndelag Senterparti er skuffet over egen statsråd. VG: NTE vil ha ett prisområde for strøm. VG: Bedre vedpolitikk kan dempe strømprisen. Vårt Land: Mer vedfyring kunne dempet strømsjokket. VG: Statnett: -Dette er ingen krisesituasjon. VG: Strømmen tilbake på Sunnmøre. Dine Penger: Les av strømmåleren nå. Vårt Land: Lokalt SP-krav om flere gasskraftverk. Klikk.no: Her får du billigst strøm. TV 2: Sprengkulde gir fulle charterfly til sommeren. TV 2: Frykter for arbeidsplasser som følge av høy strømpris. TV 2: Is stanser oljeproduksjon på Draugen. VG, TV 2: Strømselgerselskap legger ned på grunn av høye priser.

Flyttet: (Prøvekjørt i dag.)

 

Notater fra glemmeboken

Ferdigheter og kunnskap som ikke blir brukt eller vedlikeholdt, kan bli glemt. Man sier det går i glemmeboken.

Man kan spørre hvorfor ting går i glemmeboken. Ofte vil det nok være fordi man ikke har hatt særlig behov for å bruke det som havner der. Det betyr allikevel ikke at ingen vil ha kunnskap og ferdigheter som virker unyttig. Alle kan vel mye unyttig. Samtidig er det mye man ikke vet, men som helt sikkert kunne vært nyttig.

Og noen bruker mye ressurser på å ta vare på kunnskap som hos andre er havnet i glemmeboken.

Hva er forresten unyttig og nyttig? Det er vel individuelt og situasjonsbestemt. Vi kan kanskje si at vi har flere «glemmebøker», både personlige og kollektive.

Kristoffer Klausen har satt seg fore å leve et år i villmarken uten annen mat enn han finner i naturen. Man kan følge ham på bloggen hans «En Vill Mann«. For PC, mobil og strøm har han tilgang til. Prosjektet vil kanskje vise at det går an å overleve i naturen om man har PC? Da kan man finne informasjon om de utroligste ting, og kanskje komme i kontakt med noen som kan ting som ellers er havnet i glemmeboken.

Da spørs det bare hvor god man er til å vurdere det man finner.

Fra romersk lov har man uttrykket: «Quod non est in actis, non est in mundo.» Oversatt: Det som ikke er i aktene (arkivene, dokumentene) finnes ikke i verden. Eller: Det som ikke er dokumentert, eksisterer ikke.

I en digital verden blir dokumentasjon av enkelte oppfattet som det samme som en link. Vi har snart flere generasjoner som i stor grad agerer som om hvis man ikke finner det på nettet, så finnes det ikke. Er det ikke en link, så er det ikke sant. Og motsatt: Finner man det på nettet, så er det sant. I alle fall dokumentert. I motsetning til ting som bare finnes i arkivene, dokumentene som ikke er på nett. Quod non est in Internet, non est in mundo?

Vurderingsevne og kildekritikk kan også ha havnet i glemmeboken hos enkelte, om de noen gang i det hele tatt har hatt den kompetansen.

Noen ganger kan man prioritere underholdning foran informasjon. Skjønt hva er egentlig mest underholdning og hva er mest unyttig for den enkelte?

[polldaddy poll=2501389]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Tro om noe har gått i glemmeboken her? Eller er det journalisten som har glemt noe?

VG: Disse bygde pyramidene i Egypt.

TV 2: Historien vi alle bør ta lærdom av.

VG: Mira Craig: Kroppen kan helbrede seg selv. Mye sykdom kan skyldes negative tanker.

 

Hva når strømmen forsvinner?

Oppdatert 21. januar. TU: Laveste strømforbruk på 28 år. (Nedgang for industrien kamuflerer en større krise.)

– – – – –

(Teksten er skrevet 6. januar).

Det er kaldt nok for de fleste nå. Selv om nordmenn flest takler kulden bra, så er det vel greit med litt færre kuldegrader. Foreløpig har Røros laveste måling med 41 kalde. (Oppdatert 8. januar: Flere steder godt under 40.) Det høres kanskje verre ut enn det føles, men rørosinger er uansett ikke kjent for å sutre over kulde.

Jeg var selv sjeleglad da Viking fikk tint opp bilen min i 32 minus på Røros for noen år siden. En bil som var vant til å trafikkere områder med høyere luftfuktighet og mildere temperaturer. Det var visst mange som oss som skapte økt omsetning for bilbergerne.

De kan i alle fall trøste seg med at kulda gir dem mer å gjøre. Andre blir permittert på grunn av kulda. Fortsetter det så må kanskje deler av den kraftkrevende industrien følge etter. Det vil være gode nyheter for forbrukere som abonnerer på strøm med spotpris. Noen av oss gjør det. (Dine Penger: Kutt strømprisen nå.)

Onsdag 6. januar ble det satt ny forbruksrekord på strøm i Norge med 23 967 megawattimer på en morgentime. Høyt forbruk og lav overføringskapasitet mellom landsdelene gjør at prisen pr kilowattime var ventet å komme opp i 2,46 kr i midt-Norge torsdag. (Oppdatert: TU: Det ble 8,20 kr på det høyeste. Statnett skeptisk til slike pristopper.)

Problemet med overføringskapasiteten har vært kjent i mange år, men kanskje ikke i tilstrekkelig grad tatt på alvor? Hva om eller når noe går galt med de eksisterende overføringslinjene mellom nord -og sør-Norge eller linjene til Sverige og Danmark? Scenarioet er kjent i miljøer som jobber med slikt, og man bør ikke bidra til økt risiko ved å konkretisere nærmere hvor få og hvilke punkter som lett kan lamme overføringsnettet i ukesvis.

Hva gjør du hvis strømmen forsvinner i mer enn noen timer? Drar til bensinstasjonen og kjøper drivstoff til eget aggregat? Da får du håpe de har strøm til å drive pumpene. Og butikker har vel telys, parafin og batterier? Hvis de har strøm til kassene.

Faksimile fra VG 23. oktober 2001.

Faksimile fra VG 23. oktober 2001.

Beredskapslager med mat og annet har vel mange ikke tenkt på hverken før eller etter at daværende justisminister Odd Einar Dørum for noen år siden anbefalte å følge rådene.

Hvordan er det med deg?

[polldaddy poll=2477369]

Vi har slett ikke energimangel i Norge, men vi har ikke sørget for å bygge ut overføringsnettet i tråd med økte behov. Det betyr at mange kan rammes hvis noe går galt.

Det eksisterer norske planer om gigantiske vindkraftparker langt ute i havet. Noen mener slike vindkraftparker krever boligplattformer eller en slags moderne bemannede fyrtårn. Det kan løse problemer knyttet til produksjon, men fremdeles må strømmen transporteres til de områdene der den trengs. Statnett har forsket om hvordan dette kan gjøres.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 6. januar.

1. Undrende til politireaksjon.

2. Er Norge best?

3. Hva er endret etter nyttår?

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. NSB i hardt vær.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om strøm og kulde:

TU: NVE for sammenslåing. TU: Vil ramme distrikts-Norge.

 VG: Strømbrudd i Bergen. TV 2: 700 kunder valgte å være uten strøm i Oslo og Akershus. VG: Mistet strømmen i 30 minus. TV 2: Strømnettet trolig sprengt på grunn av overbelastning.

VG: Butikk bruker vinterkulda som frysedisk. TV 2: I passivhus klarer TV-en og varmegjenvinning å holde huset varmt. VG: Brukte kokeplate for å tine bil. TV 2: Huset brant da han skulle tine vannrør. VG: 74-årig kvinne omkom etter å ha tatt fyr på bo- og behandlingssenter. VG: Stolheiser stengt grunnet kulde. VG: Morgenkåpen tok fyr. 91-åring fikk alvorlige brannskader. VG: Mann brant ihjel etter å ha vært for nær ovnen. VG: Her er de beste kuldeekspertrådene. Dine Penger: Slik fyrer du billigst i kulden. TV 2: Får du ikke startet bilen? (Biler og busser sliter.) VG: Sprengkulden fortsetter inn i helgen. VG: Tre lag klær pluss god BMI hjelper på. VG: Røm til varmen nå. TV 2, VG: 40-åring kan ha frosset ihjel. VG: Dette kan være ulovlig i kulden. Vårt Land: Stenger kirken i kulda. TV 2: Flere skoler måtte stenge. VG: Iskald skole måtte stenge. VG: Helseministeren ber kommunene opprette kulde-nødnummer. TV 2: Her blir den glovarme kaffen til snø. TV 2: Fant 14 rumenere under bro i Oslo. TV 2: Vedkrise i Hedmark. VG: Målte 13 grader i klasserommet. VG: Sprengkulda skaper et lokk av forurensing over byene. VG: Is stopper Hurtigruten på oppvisningstur i Oslofjorden. TV 2: Frostskader for 60 millioner på to uker. TU: Presidentbesøk stanset klimakontrakt. Vårt Land: Må tine opp på kirkegårdene.

Guttehjerner

En norsk 17-åring døde etter å ha klatret opp på taket av et lokomotiv og fått et støt av elektrisk strøm.

Strømledningene på togene har en spenning på 16 000 volt og man trenger ikke være i berøring med dem for å få dødbringende støt. Normalt skal det være advarselsskilt om strømførende ledninger, men uansett om det manglet, så burde det være elementær kunnskap at slikt er farlig og forbudt.

Et bilde av en person på taket av et strømførende tog, eller i en annen livsfarlig situasjon, burde ikke gi respekt i gjengen, eller blant nettmedievenner/-følgere. Det kan kanskje bidra til at noen ikke gjør like dødelige stunt og berger livet … Bare kanskje. I tillegg må ansvarlige voksne slutte å behandle uansvarlige gutter som om de er ansvarlige.

Mange (NB: slett ikke de fleste ) gutter i den alderen kan ha en tendens til å ta uforholdsmessig store sjanser. Nyere hjerneforskning forklarer det med at unge gutter har umodne hjerner.

Selv om vi kan ta førerkort når vi er atten år, er hjernen vår langt fra ferdig utviklet på dette stadiet.

– En tenåringshjerne ser faktisk ganske annerledes ut enn en voksenhjerne, sier Asta Håberg hjerneforsker og overlege ved St. Olavs hospital.

De ulike delene av hjernen utvikler seg til forskjellig tid og evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser er faktisk ikke modnet ferdig før ved 25 års alder.

Selv om de unge faktisk har bestått førerprøven, så er de langt i fra fullbefarne sjåfører. Den biologiske og psykologiske modningsprosessen hos de unge er ikke er fullført før de er rundt 25 år. Dette gjelder i familiesituasjonen, i trafikken, på arbeidsplassen, innen idrett, musikk, på skolen og i forhold til straffereaksjoner.

– Underveis trenger de tydelige ledere, trenere og ansvarlige voksne med «menneskekompetanse» som forbilder, sier adferdsforsker Dagfinn Moe ved SINTEF.

Han mener at alle som har ansvar for ungdom må ha forståelse for denne sårbare utviklingsprosessen og de unges møte med voksenverdenen  (NRK Schrødingers katt).

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV2.

SvD, GP, BLT, D, PS, YH.