Organisert økonomisk kriminalitet skal lønne seg

Konkurransetilsynets etterforskning har avdekket alvorlige lovbrudd hos asfaltentreprenøren Veidekke. Allikevel er det den som varslet om lovbruddene, samt de som ble lurt til å betale overpris, som sitter igjen som tapere. De som ved lovbrudd gjennom mange år har tilegnet seg ulovlig høye priser sitter igjen med mange millioner i gevinst og slipper overtredelsesgebyr.

Varslere er lovpålagt å varsle internt (forsvarlig) først. Dette gir bedrifter som lopper det offentlige og andre ved ulovlig prissamarbeid gode kort.

Bruddene på konkurranselovgivingen har kostet det offentlige mange og et ukjent antall millioner kroner i overprisede kontrakter. Skattebetalerne og de som trafikkerer veiene, veier som får dårligere standard enn nødvendig når pengene ikke rekker lenger enn til overprisende asfaltentreprenørers lommer, er de som blir lidende.

Dette er en politikk som skapes ved at Konkurransetilsynets praksis nå danner presedens for lignende saker i ettertiden. Slik vil noen altså at det skal være.

Mer: Dyrere og dårligere veivedlikehold.

Ulovlig markedsdeling og prissamarbeid for å øke prisene, og i enkelte kontrakter prisdumping for å kvitte seg med brysomme konkurrenter som man ikke ville slippe inn på det lukrative markedet, skal ha pågått i tretten år, fra 1996 til 2009. Dette var kjent for ledelsen, ifølge tidligere regionleder Odin Kringen i Veidekke. (NRK).

Faksimile NRK.

Regnskaps– og dokumentasjonsplikten er normalt begrenset til de ti siste år, så det ville uansett ha blitt en utfordring å ettergå og dokumentere innrømmelser fra den tidligere lederen som går lenger tilbake i tid enn det.

(Dette skrives før Konkurransetilsynets pressekonferanse om saken, 17. oktober 2011). Man kan lure på om noen har ordnet det slik at også Økokrim/påtalemyndigheten nå er forhindret fra å straffeforfølge selskapet videre (ved bøter) for å gjennom mange år ha lurt til seg overpris fra offentlig sektor.

Dette på grunn av en bestemmelse om at ingen selskap kan ilegges både bøter og overtredelsesgebyr for samme sak.

Ved å varsle fritak fra overtredelsesgebyr på 270 millioner kroner, i stedet for å varsle at saken har et så enormt omfang at Økokrim burde være rette myndighet til å forfølge dette, kan Konkurransetilsynet på finurlig vis ha hindret videre straffeforfølging av alvorlige og omfattende brudd på konkurranselovgivingen. Dermed kan økonomisk kriminalitet ha lønnet seg for Veidekke. (Oppdatert: Samarbeidende selskap NCC, som skulle få en tredjedel av markedet, mens Veidekke skulle ha to tredjedeler, fikk en bot på 165 millioner kroner.)

En representant for NCC innrømmer i en telefonsamtale med varsleren Odin Kringen i Veidekke at de to selskapene i årevis har drevet omfattende og organiserte lovbrudd med en strafferamme på seks års fengsel. Rammene for Konkurransetilsynets overtredelsesgebyrer er inntil 10 prosent av et selskaps samlede omsetning.

Konkurransetilsynet har, ifølge en pressemelding fra selskapet Veidekke, varslet at Veidekke vil bli fritatt for et overtredelsesgebyr på 270 millioner kroner. Dette under forutsetning at Veidekke fortsatt samarbeider fullt ut med Konkurransetilsynet og det ikke fremkommer opplysninger som tilsier at Veidekke har gitt tilsynet villedende eller uriktig informasjon.

I samme pressemelding opplyser Veidekke å ha hatt en omsetning på 16,3 milliarder i 2010.

Mangeårig ukultur

Det er slett ikke noe nytt at det avdekkes acheterdufrance.com eller innrømmes en ukultur med ulovlig prissamarbeid hos entreprenører.

  •  I 2001 ble fem asfaltentreprenørselskaper anmeldt for ulovlig prissamarbeid og markedsdeling.
  • I 2003 innrømmet NCC en ukultur i entreprenørbransjen i perioden 1994 til 2000. Da hadde samarbeidende selskaper loppet staten for milliarder i forbindelse med blant annet prissamarbeid ved utbygging av Oslo lufthavn Gardermoen og Gardermobanen. En ukultur de da hevdet å ha ryddet opp i.
  • I 2006 ble Skanska, Oslo Vei, Lemminkäinen, NCC Roads og Kolo Veidekke ilagt millionbøter av Økokrim. Bøtene mot NCC Roads og Lemminkäinen ble senere frafalt. Høyesterett mente Økokrim hadde gitt bøtene til feil selskaper da ulovlighetene var utført av mindre selskaper som de to selskapene senere hadde kjøpt opp.

I forbindelse med generalforsamlingen i Foreningen Asfalt og Veiservice (FAV) i 2010, trakk Mesta og Skanska seg ut av bransjeforeningen. Begrunnelsen var blant annet manglende etiske retningslinjer og at tidligere leder av foreningen ble kastet ut uten begrunnelse. Den tidligere lederen hadde blant annet gjort kritiske gjennomganger av prissettingen fra forskjellige aktører i bransjen. Disse skal han ha sendt til Vegdirektøren. (Anleggsmagasinet.)

 

Ny rettspraksis i støpeskjeen

Konkurransetilsynet startet praksisen med å gi fritak for overtredelsesgebyrer i juli i år. Da var det Icopal Tak som slapp et gebyr på 1,2 millioner kroner for ulovlig prissamarbeid i et oppdrag de hadde for Forsvaret, fordi de selv bidro med opplysninger om saken drøyt et og et halvt år etter at oppdraget var utført.

Det Konkurransetilsynet hevder er sitt dilemma er at det er vanskelig å avdekke ulovlig prissamarbeid uten at noen internt i et firma varsler. Og de er altså nå kommet til at bortfall av gebyr, og ikke bare reduksjon, er rettspraksisen de har lyst til å etablere i kongeriket.

«Veidekke gikk til Konkurransetilsynet i januar 2010, etter at deres leder i Midt-Norge på den tiden, Odin Kringen, i to e-poster til styrelederen Per-Ingemar Persson truet med å gå til Konkurransetilsynet med opplysninger om uregelmessigheter i selskapet med mindre han fikk utbetalt rundt 3,7 millioner kroner.» (Adresseavisen.)

Organisert økonomisk kriminalitet skal altså lønne seg, bare man kjøper seg avlat ved at noen interne i firmaet selv rekker å varsle Konkurransetilsynet om lovbruddene før noen andre rekker å varsle eksternt om det samme. Varslere er jo i Arbeidsmiljøloven pålagt å varsle internt først (forsvarlig jf § 2-4, andre ledd). Bedriftsledere som forvalter økonomisk ukultur sitter dermed normalt med gode kort. Pengene de har tilegnet seg ved ulovlig prissamarbeid får selskapene beholde.

 

Konkurransedirektør Christine B. Meyer. Foto: Konkurransetilsynet.

 

Christine Benedichte Meyer tiltrådte som konkurransedirektør 1. april 2011.

Hun har tidligere blant annet vært statssekretær (2001-2003) under statsråd Victor D. Norman som hun giftet seg med i 2006.

Mens Victor D. Normans etterfølger, Morten Andreas Meyer, var statsråd, fikk Konkurransetilsynet noen forskriftshjemler som gir dem makt til å både være «lovgiver» og dømmende myndighet i diverse konkurransesaker.

Noen som lurer på hvorfor politikerne (alle partier) ikke er på banen når ny politikk skal meisles ut? Det er vel mye mer behagelig å overlate til byråkrater, som jo ikke er på valg, å ta seg av de potensielt ubehagelige sakene? Dette kan jo dreie seg jo om store og viktige bedrifter og mektige personer det kan være nyttig å være på lag med.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Konkurransetilsynet: Om EØS-avtalens konkurranseregler.

Konkurransetilynet: Om  konkurranseloven.

Wikipedia: Christine B. Meyer.

Konkurranseloven.

Forskrift: Delegering av myndighet til Konkurransetilsynet.

 

Arbeiderpartiet var terrormålet

Under pseudonymet Andrew Berwick forteller Anders Behring Breivik i sitt manifest hvordan han i ni år, siden 2002, har jobbet ganske målbevisst for å sette seg i stand til å kunne utføre terroraksjoner mot det han omtaler og oppfatter som fiender av sitt verdisyn.

Arbeiderpartiet var hans terrormål av flere grunner: For å presse dem til å legge om kursen før det er for sent, for å skape oppmerksomhet om saken og manifestet pluss at aksjoner som dette inngår i en plan for å rekruttere flere til motstandsbevegelsen han hevder å representere.

Regjeringsbygget var et fysisk symbol på Arbeiderpartiets politiske makt. På Utøya var ungdomspolitikerne i AUF, maktapparets fremtid, de levende bevegelige målene han hadde trent og perfeksjonert seg på å skyte ned.

Hvem som er fiender blir definert og kategorisert i manifestet som kan kalles idégrunnlaget for bevegelsen, en slags ridderorden, han hevder å tilhøre.

Manifestet på 1518 sider gir en merkelig blanding av politisk, kulturell og religiøs begrunnelse for å bruke ekstreme maktmidler mot fiender som han deler opp i ulike kategorier: Kategori A, B og C forrædere. Arbeiderpartipolitikere er blant de som, ifølge manifestet, inngår her.

Anabole steroider, krigsspill og ekstrem viljestyrke

Andrew Berwick/ Andreas Behring Breivik poserer i stridsutrustning. Faksimile fra manifestet.

Ut i fra hva jeg har lest i manifestet, innlegg av ham og artikler om ham, har jeg dannet meg et bilde av en person som har en litt begrenset intellektuell kapasitet, men som ikke ser ut til å ha noen forståelse for dette selv.

En dyktig manipulator i forhold til å i årevis holde en fasade mot en omverden der han nært omgås ressurssterke personer, tildels med stillinger innen departementer og annen offentlig forvaltning.

Blant de han nevner som folk han er glad i finner man folk i Forsvarsdepartementet, UDI og en brannmann. Han har også valgt en advokat som er medlem i Arbeiderpartiet. Ifølge manifestet skal disse være blant hans og den europiske kulturs fiender og likvidasjonsmål.

Han er slett ikke dum, heller tildels begavet, men ser ut til å problemer blant annet med å skille mellom fiksjon og realitet, mellom en personlig oppfatning og konkrete fakta. Samtidig er det på noen områder vanskelig å se særlig empatiske evner, bortsett fra et sterkt verbalt og billedlig signal om at han ønsker å forsvare noen og noe han er svært glad i ved å gjøre slikt.  (Mer: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk i Aftenposten: Har slettes ingen empati.)

Han beskriver også en livsførsel der kroppsbygging, anabole steroider og voldelige dataspill som World of Warcraft og Modern Warfare 2 er ingredienser.

Han har brukt musikk og flere ukentlige gåturer/treningsøkter til å, som han kaller det; motivere seg selv og holde moralen oppe mens han jobbet for å utføre sitt oppdrag. Mange års målbevisst og systematisk arbeid i det skjulte signaliserer en meget spesiell viljestyrke.

Bruddstykker av historie, vitenskap, religion, politikk, militærstrategi og statistikk brukes på en måte som viser at man nok har lest både det ene og det andre, men ikke nødvendigvis har forstått noe av det mest grunnleggende, og ender med katastrofale konklusjoner.

Kanskje har han lav evne til å ta til seg begrunnede motforestillinger eller adlyde (autoritære) grensesettere?

Fiksjon eller virkelighet?

Andrew Berwick/Anders Behring Breivik kaller seg Justiciar Knight Commander for Knights Templar Europa. Han hevder å være en av flere ledere i The National and pan-European Patriotic Resistance Movement. Tiden vil vise om bevegelsen eksisterer fysisk eller om dette er noe som bare eksisterer inne i hodet på forfatteren.

Andrew Berwick/ Andreas Behring Breivik i Commander-uniform. Faksimile manifest.

De ulike gradene og bestemmelser om blant annet kommandoforhold, klesdrakt og utrustning blir detaljert omtalt i manifestet.

Selv omtaler han seg i dagbokdelen som «Justiciary Knight».

På et bilde i manifestet og PR-videoen på Youtube er Anders Behring Breivik ikledd en uniform med gradsdistinksjonen Justiciary Knight Commander (JKC).

En JKC må, ifølge manualen, være en person som er til å stole på. Vedkommende leder en celle (en gruppe) som arbeider for å nå et felles mål, men kan også opptre som en enmannscelle.

Ifølge manifestet befinner vi oss i dag i fase 1. Den varer fra år 1999 til år 2030.

I denne fasen beskrives målene å være sjokkangrep og henrettelse av kategori A, B og C forrædere. Dette beskrives som multikulturalister, kulturelle marxister, suicidale humanister og globale kapitalister.

Et annet mål i denne fasen er å skape gunstige forhold for rekruttering.

Manifestet er også en oppfordring til å slutte seg til kampen han opplever han fører an i.

En del av manifestet inneholder også en blanding av dagbok og instruksjoner hvor han beskriver hvordan han selv har gått frem, prøvet, feilet og lyktes (lyktes i forhold til hans forutsetning). Han gir også tips til andre som ønsker å gjøre lignende terroranslag. Selv beskriver han fra dag til dag de siste 80 dagene med bombelaging. «Hadde jeg visst det jeg vet i dag, kunne jeg utført dette på 30 dager», forteller han.

Han skriver fra oktober 2010 at det er bestemt at han skulle utføre en aksjon høsten 2011, men skriver ikke hvem som har bestemt det. Flere steder i manifestet skriver han om fordelene ved å jobbe alene. Man slipper å kommunisere med andre pr e-post eller mobiltelefon, og kan dermed unngå å bli fanget opp av overvåkere. På slutten i manifestet kommer han også med en konklusjon om at vil du ha noe gjort så er det best å gjøre det selv.

Omfattende og målrettet

Dagbokdelen er i starten kun sporadisk og med vage tidsangivelser (måned og år). Dette kan muligens være skrevet i ettertid. Senere blir notatene jevnligere. På slutten er det daglig.

De første årene etter 2002 brukte han på å skaffe seg økonomisk handlekraft og på å lese/studere. Han drev firma og tjente gode penger. For ham var pengene grunnlaget for hva som skulle skje senere.

De siste årene er ulike operative faser for å blant annet skaffe seg våpen og utstyr samt et troverdig skalkeskjul for å skaffe seg store mengder kjemikalier/ingredienser til å lage en bombe.

Berwick/Breivik gir også blant annet omfattende bakgrunnsinformasjon som han mener kan være nyttig for å etablere en bedrift innen gruvedrift/mineralutvinning, med lovlig tilgang til sprengstoff, eller en liten gård med lovlig tilgang til kunstgjødsel.

– Han har fortalt at han dro til Utøya for å gi Ap et varsel om at dommedag kunne komme hvis partiet ikke endret sin politikk. Han ville ramme Ap og rekrutteringen hardest mulig. Han kaller Ap-folk for marxister, sier hans forsvarer Geir Lippestad. (VG).


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer:

Mer om gjerningsmannen.

Førsteamanuensis Lars Gule i Aftenposten: Han var ikke nazist.

Førsteamanuensis Pål Foss i Dagbladet: Enten har han klippet og limt, eller så har han samarbeidet med noen.

VL: 18 ofre kjemper fortsatt for livet.

DN: Psykiatrikern Ulf Åsgård: «Manifestet visar att personen har tydliga tvångsmessiga drag.»

DN: Frimurerforsker Andreas Önnerfors: Tydelig likhet med Ku Klux Klan.

Expressen: Åsikterna identiska med SDs.

VL: Ekstreme mørkeblå sjokk.

Fakta – ikke følelser

Hva er riktig straffenivå for den type opptreden i trafikken som ble utvist av ulykkessjåføren i Susanne Auke -saken?

Påtalemyndigheten har bestemt seg for å anke dommen fra tingretten, der sjåføren slapp erstatningskrav, fikk 30 dager betinget fengsel og et og et halvt år kjørenekt. Fratrukket et halvt år med inndratt førerkort betyr det at hun kan kjøre på veiene igjen om et år.

At påtalemyndigheten anker er et godt tegn for myke trafikanter som ferdes i Norge.

Faksimile VG.

Mer om dommen: Ikke lett å forstå.

At Drammen tingrett ikke dømte sjåføren til å betale erstatning til offeret er forsåvidt greit og forståelig i denne saken, da de som representerer offerets side har gitt uttrykk for meget forsonlige og tilgivende syn overfor sjåføren. Offerets side har selvfølgelig lov til å føle, mene og gi uttrykk for det.

En parts følelser i en slik sak må imidlertid ikke være ledende for det som eventuelt kan etableres av rettspraksis på et område.

Man må gjerne mene at også sjåføren har hatt det tungt. Det stemmer sikkert også, men følelser må skilles fra fakta og hva dommen bidrar til å etablere av straffenivå for ettertiden i lignende saker.

Signalet til andre sjåfører av en mild dom blir at aktsomhetskravet, og kravet om å varsle når man vet at en alvorlig ulykke er skjedd, settes veldig lavt. Det igjen kan være et bidrag til at mange andre påføres skader og lidelser i trafikken, eller i verste fall mister livet fordi aktsomhetskravet til sjåfører er blitt så lavt.

[polldaddy poll=3555501]

Mer om: Plagsomme fotgjengere?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Ikke lett å forstå

Sjåføren som kjørte på Susanne Auke, slepte henne under bilen og senere unnlot å varsle, slipper fengsel. Om et år kan hun være på veiene igjen etter ny oppkjøring.

Aftenposten gjengir fra domsavsigelsen:

«Sjåføren ble frikjent for erstatningskravet, og fikk kjøreforbud i 1,5 år. Siden førerkortet ble beslaglagt etter ulykken og frem til jul samme år, har hun nå bare 12 måneder igjen før hun kan gå opp til ny førerprøve.

Hun ble frifunnet for uaktsomt å ha påført et annet menneske stor skade, men dømt for uaktsom kjøring, for å ha forlatt en hjelpesløs person, og for ikke å ha varslet om ulykken straks hun burde ha blitt klar over denne.

Retten kritiserer ulykkessjåføren for å ha stanset for nær semitraileren foran, og for ikke å sjekket hva hun kjørte over – selv trodde hun det var en presenning eller en klesbylt.»

Trafikkofferet Susanne Auke har fortalt at hun ikke bærer nag til ulykkessjåføren og at hun håpet på en mild straff. Det står selvfølgelig enhver fritt til å føle og tilgi etter egne preferanser.

Dette kan selvfølgelig ha påvirket retten. I tilfelle kan det også ha medvirket til å påvirke utfallet i fremtidige lignende saker, men dette blir kun spekulasjoner.

Faksimile fra tidligere VG-artikkel om saken.

Følelser er noe individuelt. En rettspraksis bygget på for mye vekt på noens følelser kan oppfattes som tilfeldig og urettferdig. Tidligere og fremtidige trafikkofre må på ingen måte klandres for å ha andre følelser om tilgivelse eller straff enn de som  – tross alt – var heldige.

Tidligere om saken:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: 30 dagers betinget fengsel i Auke-saken.

VL: Kvinne slipper soning i Auke-saken.

Livet ditt er lite verdt

Uaktsomhet og grove feilvurderinger foretatt av offentlig ansatte skal fremdeles få foregå uten at de offentlig ansatte eller etaten kan straffes og uten at det skal foreligge erstatningsansvar.

Når kravet til skyld er definert som grovt uaktsomt, skal det mye mer til enn om skyldkravet bare er å ha vært uaktsom.

Vil vi kunne få flere saker med grove feilvurderinger der noen mister livet, men uten at den offentlige etaten som hadde ansvaret kan stilles til ansvar?

Faksimile VG.

Staten kan spare mye penger på å skyve krevende oppgaver over på etater og kommuner uten ansvarsfølelse nok og uten kompetanse eller prioriteringsevne nok til å skjøtte sine plikter så godt at vanlige kvinner og menn ikke dør mens de tror det offentlige ordner opp.

Det skal fortsatt kunne være dødstraff for å stole på at offentlig ansatte gjør jobben sin på forsvarlig vis. Og fortsatt skal det være straffefritt for offentlig ansatte og offentlige organer å ikke bry seg tilstrekkelig om sine plikter og innbyggernes rettigheter.

Det har politikerne bestemt. Det er de som gir rammene retten forholder seg innenfor. (Med forbehold om at rettens utfall blir stående.) Inntil Stortinget bestemmer annerledes, vil dine rettigheter og i verste fall livet ditt være like lite verdt målt opp mot enkelte tilfeller av grove feilvurderinger foretatt av skjermede offentlig ansatte.

PS: Skulle en administrasjonssjef/rådmann i en kommune frykte for at det kan bli avslørt grove feilvurderinger som han har ansvar for, så har rådmenn et trumfkort. De bestemmer selv både hvordan de vil ta vare på dokumentasjonen/arkivene og hvordan de vil kontrollere seg selv.

PS: De som tror at tilsyn fra statlige Riksarkivaren og Helsetilsynet er en garanti mot dokumentasjonstap og rettighetsbrudd i kommunene, burde heller tro på julenissen. Han kommer i det minste en gang i året!

Mer: Feil på feil i kommuner.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om rettighetsbrudd:

Mer om:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

Hvor langt vil du gå?

Norsk lov gir oss alle rett til å gripe inn for å forsvare oss selv eller andre, eller avverge visse kriminelle handlinger. (Les mer om nødverge på wikipedia.)

Vi har også regler om borgerarrest. Kort fortalt kan alle borgere pågripe forbrytere på visse vilkår dersom forbrytelsen er så alvorlig at den kan gi minst 6 måneder fengsel. (Mer i straffeprosessloven § 176.)

Allikevel finnes det grenser for hva disse bestemmelsene gir av handlingsrom. Det man gjør må stå i forhold til den handlingen man avverger.

  • (Oppdatert 14. november, VG: Satte hunden på voldtektsmann.
  • (Oppdatert 25. oktober: I Sverige jager borgervern/tidligere gjengkriminelle Malmø-pistolmannen. -Han kan bare håpe vi ikke finner ham før politiet, sier en av dem.)
  • Det er en årviss tradisjon at enkelte prøver å lure penger ut av andre ved å utgi seg for å samle inn til TV-aksjonen.

TV 2, VG: Falske bøssebærere prøver seg.

Man kan for eksempel ikke slå ned en antatt falsk bøssebærer for å ta fra ham eventuelle penger som kan være samlet inn på falske premisser. Å fysisk holde ham tilbake kan føre til at skurken går fri, mens den som trodde han gjorde en god gjerning blir straffet for frihetsberøvelse, legemskrenkelse, … ? Å beslaglegge en åpenbart falsk bøsse, varsle og overlevere den til politiet kan imidlertid tenkes å være straffritt.

Faksimile NRK.

Om ingen griper inn mot det man kan betrakte som mindre alvorlig kriminalitet, så blir slikt over tid på en måte godtatt og blir en slags norm. Omtrent som: Det er greit å lure folk litt, bare det ikke blir for mye.

Politiet har sine prioriteringer og problemer.

Mer: Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Enkelte typer kriminalitet er visst allerede overlatt til private firmaer og privatpersoner å avverge på egen regning og risiko. Vektere og vaktselskaper tar seg av slikt tidligere politiarbeid, for de som betaler for seg.

Vil norsk politi igjen overta nedprioriterte politioppgaver fra private, eller vil utviklingen overlate mer til vekterselskaper, privatpersoner og kanskje etterhvert gatejustis, fordi politiet ikke bryr seg om å ta «småkriminelle» som kun rammer privatpersoner?

Og blir politiet mer og mer brukt til å heller ta de som forbryter seg mot staten enn de som forbryter seg mot private? En slik utvikling kan svekke tilliten til etaten, selv om de gjør sitt beste innenfor de rammene politikerne og overordnede setter.

[polldaddy poll=3978245]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Malmø-ofrene kan være håndplukket. (Etnisk svensk jente er eneste drepte. Åtte innvandrere er skadd.) TV 2: Gjengmedlem: -Vi skal torturere og drepe Malmø-skytter. VG: Tiltalt for grovt ran med døden til følge. VG: Undersøker om Malmø-skytteren bor i nabolaget. VL: Ny pers i TV-aksjonen for Flyktningehjelpen. TV 2: TV-aksjonen ga over 200 millioner til Flyktningehjelpen. VG: Tidenes TV-aksjon for Flyktningehjelpen. TV 2: Orker ikke lenger vente på norske myndigheter. Vil betale private for å hente bortførte barn. VG: TV-aksjonen passerte 65 millioner kroner. VG: Hareide: -Hadia Tajik bør si unnskyld til Mette Hanekamhaug. VG: Tror 100 000 bøssebærere stiller opp. TV 2: Tror på 100 000 bøssebærere.

Flyttet:

Flyselskapene melder at flere passasjerer nå bidrar til å stanse flybråk, i forhold til før 11. september 2001. (Da kaprede fly ble styrtet mot ulike mål i USA.) Flere føler kanskje på en  måte at «vi er i samme fly» og at bråket angår dem selv i en slik grad at de våger å gripe inn for å stanse det, og ikke bare overlate til andre å rydde opp i alle ubehageligheter.

Hvorfor holde tilbake sannheten?

Et apropos til den norske debatten om straff og hvordan rettshåndheverne her til lands behandler ofrenes  familier:

  • Familien til offeret kan bli hørt når mannen som drepte norske Pernille Marie Thronsen (21) i Budapest skal straffes. I Kina. (VG.)

– – – – –

VGs artikkelserie om motivløse drap har avslørt noe som mange nordmenn nok vil finne merkelig.

Mange finner det kanskje helt usmakelig at politiet forteller noe annet enn sannheten, andre kan muligens finne det forståelig.

Faksimile VG

Nå var VG forholdsvis snille med politiet ved å bruke overskriften «Politiet skjulte sannheten.»

Av intervjuet med foreldrene går det frem at politiet ikke bare «skjulte sannheten», men faktisk aktivt presenterte en annen fremstilling av hva som skal ha skjedd. En fremstilling som slett ikke stemmer med den virkeligheten som ble avdekket i etterforskningen, og som først kom frem for sjokkerte og feilinformerte foreldre i media. -Vi opplevde det som et nytt overgrep, uttaler foreldrene.

I saken om drapet på Lars Erik Flem Andersen hadde de etterlatte derimot fått vite alle grufulle detaljer før media, og var forberedte.

Skal det være slik at etterlatte er prisgitt om lokale politifolk eventuelt velger å fortelle sannheten til de etterlatte eller heller lekker den via media?

Antall lystdrap vil øke, hevder professor Jack Levin. Flere etterlatte som søker informasjon kan derfor risikere å møte samme oppførsel fra «kreative eller uprofesjonelle politifolk» dersom det ikke gjennom åpen debatt og påvirkning sendes signaler om at politiet skal (ikke kan) forholde seg til sannheten, og ikke dikte opp alternative forklaringer som de feilinformerer etterlatte med.

Spørsmålet er: Hvorfor lyver (enkelte i) politiet om det faktiske hendelsesforløpet overfor etterlatte som fortvilt ønsker all informasjon?

Å holde tilbake noen detaljer til sjokket har lagt seg kan kanskje forsvares med omtanke og hensynsfullhet. (Derimot knuses det argumentet når det samme politiet lekker til media.)

er det imidlertid ikke akkurat omtanke og hensynsfullhet overfor foreldrene til drapsofferet som preget politiets uttalelser i media i akkurat Oda Moe-saken.

Faksimile TV2

En politibetjent uttalte i media rett etter drapet blant annet at foreldrenes oppførsel, med å møte drapsmannens foreldre til samtale i sorgen, var «merkelig». Hva i all verden har en politimann med å synse i media og uttale seg autoritativt som også kan oppfattes som på et vis nedlatende dømmende om etterlattes følelsesliv i slike situasjoner?

Mer: Ikke tilliten verdig.

Lensmann Arve Nordtvedts forklaringer i VG, blant annet om at de ikke fortalte sannheten fordi de ikke visste at sannheten ville komme frem i rettssaken, er … merkelig.

Når det er nevnt: At førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes, aktor i rettssaken, har beklaget politiets fremtreden overfor familien, viser at det tross alt bør finnes håp om at politifolk som har en egen virkelighetsforståelse og i beste fall en høyst kreativ omgang med sannheten ikke får holde på uhemmet.

I debatten i et innlegg jeg skrev om drapssaken i Børsa, hevdet en innsender at en politibetjent som uttalte seg i media i saken, og stilte som sitt partis ordførerkandidat ved siste lokalvalg, ville posisjonere seg selv ved å holde seg inne med partifeller som var i slekt med drapsmannen. (Jeg publiserte ikke leserkommentaren da jeg syntes den virket for drøy, men alle innsendte kommentarer er lagret, så jeg sjekket den nå, og den gir absolutt grunnlag for å reise et ubehagelig spørsmål.)

Noen må stille spørsmålet:

Var det noen i politiet som ikke forholdt seg til sannheten overfor offerets familie fordi de hadde tanker om egen (eller en kollegas) politiske  posisjonering?

I så fall var det ikke av hensynsfullhet overfor de etterlatte, men av hensyn til egen vinning/posisjonering at politimannen eventuelt aktivt fortalte noe som var usant.

En sak å granske for rette organ? Eller skal politifolk aktivt få lov til å desinformere etterlatte og offentligheten, fordi de ikke kunne vite at sannheten skulle få komme frem?

Hvem blir neste offer for slikt «politiarbeid»?

[polldaddy poll=3750715]

Mer om drap:

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer:

VG: Amerikansk forsker: – Dataspill og «fantasivold» kan føre til drap.

VG: Skulle møte Oda Moes drapsmann på drapskvelden. -Han var min første kjærlighet. VG: Oda Moes foreldre: -Meningsløst med strafferabatt. VG: Psykolog Stian Tobiassen: -Sorgen trenger ikke være livsvarig. VG: Som en seriemorder. VG: Drapsmannens kjæreste: Han er ikke et ondt menneske. VG: Tenker på Oda som en engel.

Lokker kriminelle til Norge

Oppdatert:

  • 26. august. TV 2: Fine norske fengsler virker ikke avskrekkende på kriminelle østeuropeere.
  • 13. juni. VG: Høyre vil ha egne avdelinger med enklere standard for utenlandske fanger i norske fengsler, og kjøpe soningsplasser i andre land. TV 2: Erna Solberg vil stoppe kriminelle på grensen.

– – –

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Blogginnlegget er republisert.

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Storberget og Solberg i klinsj om kriminalitetspolitikk. Storberget har en helt annen virkelighetsforståelse. TV 2: Utsetter forslag om strengere voldsstraffer.   vl.no: Prostituerte tilbake på gata i Oslo.  VG: Vil tiltale gjengbrødre for bestillingsdrap.  VG: Knivstukket på kafé i Oslo. Politiet har ingen mistanker om gjengopprør.  VG: Brukte tre år på voldssak. I mellomtiden døde offeret.  VG: Oslos paradegate har igjen blitt Norges sex-gate.  VG: André Oktay Dahl (Høyre) og Per Sandberg (FrP): – Et sørgelig signal til voldtektsofre.  VG: Høyesterett reduserte historisk voldtektsstraff.   VG: Tidligere fengselsdømt psykiater tiltalt for smugling av 10 millioner sigaretter.   TV 2: Fire års fengsel for grovt økonomisk utroskap. Fordi forholdene skjedde for ti år siden ble over halvparten av fengselsstraffen gjort betinget.    TV 2, VG: Ber Norge åpne fengslene for krigsforbrytere. (I betydningen ta imot, ikke slippe ut! Min anm.)    VG: Risikerer 21 års fengsel for tre brutale voldtekter og grovt ran.    VG: Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for kriminelle.     VG, TV 2: Rumener fikk sju års fengsel for grov vold og ran i Bergen.     vl.no/Dagen: Knutby-morder under tvangsbehandling får bo alene.   VG: Innsatte kan bli satt fri under streik.  TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen. VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales. GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

Lokker kriminelle til Norge

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Innsatte kan bli satt fri under streik. TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen.

VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales.

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

FrP: For langt fra ord til handling?

Etter FrPs landsmøte stiller enkelte i media spørsmålet om det er noen slags uenighet mellom Siv Jensen og Carl I. Hagen. Eller mellom på den ene siden de som har det travelt med å få makt, eller er fornøyd med å ha makt, og på den andre siden de som er fornøyd med å få oppmerksomhet. (Mer: Grasrota mot ledelsen i FrP.)

I tilfelle det er noen «knute på tråden», så er den mellom Siv Jensen og hennes strategisjef Geir Mo på den ene siden, og landsmøtets flertall på den andre siden. Det viktigste man kan trekke ut av «landsmøteopprøret» er at FrPs representanter nå faktisk har all makt selv til å bevise eller motbevise om de er til å stole på i det de sier.

Faksimile VG.

Vil de fornye eller lure Norge?

Flere talsmenn for de som sto på flertallets side da ledelsen ble påført tap, fremhever i VG at det er viktigere å stå på «partiets hjertesaker», «partiets primærpolitikk», «våre viktigste saker», enn å ha maktposisjoner (i kommunene). Særlig er det to saker som er uspiselige for FrPs landsmøte, selv om de er i maktposisjon i kommunene det gjelder: FrPs representanter skal ikke stemme for eiendomsskatt eller bompenger:

«På landsmøtet i helgen sto hele ti fylkeslag bak et forslag om å stramme inn reaksjonene mot partifeller som bryter med partiets nulltoleranse for blant annet eiendomsskatt og bompenger

Dersom man skal tro flertallsrepresentantene, blant dem FrPs stortingsrepresentanter Per Willy Amundsen, Kenneth Svendsen og Bård Hoksrud, så mener de partiet må reagere strengere mot partifeller som bryter med partiets politikk, særlig innen signalsakene eiendomsskatt og bompenger.

«Ledelsen må ta det på alvor.» … «Makt betyr ikke alt.» … «Noen saker er ufravikelige …», «Problemet har vært at vi har blitt uklare, fordi enkelte går med på ting som bryter med våre viktige saker.» …

Prøven på om FrP-representantene virkelig mener det de krever, vil først og fremst stå i deres egne lokallag og fylkeslag.

Hvordan har de selv reagert mot partifeller som har stemt for de påstått ufravikelige sakene, eiendomsskatt og bompenger? Kommer de selv til å reagere strengere mot FrP-representanter i kommuner som stemmer for (eller har stemt for) budsjettforslag der eiendomsskatt inngår, eller veiplaner der bompenger inngår? Eller er det bare tomme ord for å fortsatt fri til  protestvelgerne?

Koker det ned til at de ti fylkene/fylkeslederne, og andre som står bak kravet om strengere reaksjoner, bare har det i kjeften, men ikke har evne til å handle selv om de har makt til det?

Hvordan er tilstanden i ditt fylke: Har noen FrP-representanter stemt for eidendomsskatt eller bompenger i fylkene som krevde strengere reaksjoner?

Hvis fylkeslederne i Akershus, Sør-Trøndelag, Nordland, Buskerud, Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Finnmark og Aust-Agder (og eventuelt andre som sto bak kravet om strengere reaksjoner) selv har tilfeller i egne fylker der de ikke har reagert strengt, må deres egne ord om å være tøffe ha null troverdighet. Da har de selv vist at de mangler handlekraft når de selv har makt til å gjøre noe, og helst bare har det i kjeften.

Selv Siv Jensen forventer at FrP-lagene selv rydder opp blant sine egne representanter som har stemt for eiendomsskatt, slik de faktisk har makt til, ved å blant annet foreslå eksklusjon eller suspensjon, eller reagere på andre måter. Hvis de ikke gjør som Siv forventer, og som de selv har krevd at sentralstyret også må bli strengere på, så er opprøret bare et spill for galleriet. Eller for å appellere til protestsegmentet i velgermassen.

Oversatt til praktisk politikk må det bety at valgløftene til disse FrP-erne da ikke er til å stole på?

For deres egen del er fordelen at de selv har makt til å gjøre noe med det i egne rekker. Men er de i stand til å gjøre noe med den makten de har til det, eller vil de helst bare ha oppmerksomhet? Eller egentlig beholde både protestvelgerne og maktposisjonene?

(Valganalytiker Svein Tore Marthinsen skriver mer om FrPs problem.)

– – –

[polldaddy poll=3110224]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat
Blogglisten

Twingly BlogRank

I blogginnlegget «FrP mister seg selv«, skriver Svein Tore Marthinsen meget interessant om kampen i FrP mellom å skaffe seg maktposisjoner og kampen for idealene og velgerne.

Vil aldri tro på slike

Oppdatert 7. april. VG, TV 2: Krever forvaringsdom.

– – –

Lommemannen-tiltalte Erik Andersen har i følge de psykiatrisk sakkyndige «bare i liten grad erkjent sin egen seksuelle legning«. Altså at han er pedofil. Det kan peke i retning av fare for gjentagelse.

Fordi overgriperen ikke har vist å være fullt i stand til å erkjenne at dette er seksuelt motiverte overgrep foretatt av en pedofil, så blir overgriperens garantier om å slutte med pedofile overgrep svært lite troverdige.

– Jeg er skamfull over hva jeg har gjort. Jeg har kommet et godt stykke på vei og trenger sikkert mange års terapi ennå, men jeg kommer aldri til å begå meg på noen mindreårige igjen etter disse greiene her. Og det håper jeg retten også tror meg på, sa Andersen. (VG).

Han er skamfull, men ikke over å være pedofil, for det er han ikke?

Kanskje kan ingen si noe sikkert om hvor langt han har kommet i terapien, og hvor mye som gjenstår. Da er det forholdsvis drøyt å slå fast bastant at han aldri vil begå  pedofile overgrep igjen.

Første trinn for å løse problemet er å erkjenne at problemet finnes.

Om det er tanken på alle uskyldige ofre, eller tanken på seg selv som kan vinne kortere  straff, som mobiliserer denne garantien, vet overgriperen best.

Mer om overgrep: Falsk trygghet.

Jeg ville ikke tatt sjansen på å tro på hans garanti. Det kan jeg garantere. Hva med deg?

[polldaddy poll=2936391]

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 20. mars.

  1. Hvem er der når det er alvor?
  2. Hvem skal bestemme skoleklær?
  3. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Demonstrerer at de ikke fortjener førerkort.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

6. april. VG: Tiltalte og forsvarer oppgitt over aktors stadige påstander om sædavgang.

TV 2: Aktor: -Det finnes kun én lommemann.

TV 2: -Jeg kommer aldri til å begå overgrep igjen.

Mer om overgrep mot barn: TV 2: Overgrepshistorie blir teater.

 

På ville veier

Oppdatert: Skal politiet begynne å etterforske saker de leser om i media, uten at noen er anmeldt, så får de nok å gjøre.

Eller er det legitimt at politiet driver forskjellsbehandling når de velger ut hvem som skal etterforskes uten anmeldelse og hvem som slipper? Er det greit at en del av politiets prioriteringer skal styres etter hva journalister velger å skrive om?

– – –

Politiet har på eget initiativ valgt å starte etterforskning av den løpske Priusen. Denne saken, som ikke er anmeldt av noen og hvor det ikke foreligger noen fornærmede, er altså prioritert foran mange andre langt alvorligere forhold. Kanskje også alvorlige forhold med kjent gjerningsmann?

– En medvirkende årsak er fokuset denne saken har fått. Vi har ingen mistenkte og holder alle muligheter åpne, sier lensmann Kjetil Nygård til VG.

Politiet påvirkes altså av media og synsere som debatterer, tror og tviler om dette når de velger ut hvilke saker som er så heldige at de får legge beslag på politiets etterforskningskapasitet.

  • Da sier vel hensyn til likebehandling at de også må plukke opp andre utrolige historier i media. Heidi Tenold forteller at hennes Toyota gikk amok. Hun forteller også at hun opplevde å ikke bli trodd.
  • Det er ikke uvanlig at de som har opplevd eller erfart noe som mange andre ikke har gjort, blir møtt med mistro. Det betyr ikke at de som ikke tror dem har rett. Imidlertid så er det slik at politiet har en autoritet og en automatisk troverdighet som kan bidra til å stemple andre som mindre troverdige når politiet tror noe. Det kreves forstand å forvalte sin makt med omhu slik at uskyldige ikke påføres ulempe.

Toyota Prius

Siden politiet ikke har noen mistenkte, så legger de ikke til grunn at sjåføren kan ha  gjort noe ulovlig ved å kjøre for fort eller opptre uforsvarlig. De mistenker ham da heller ikke for å ha forklart seg uriktig i telefonsamtale til politiet eller for andre ting.

Om Toyota kan ha gjort noe ulovlig ved å selge biler som ikke er i henhold til godkjenningskrav, er nok en sak som politiet i Aust-Agder, med all respekt, må antas å ikke ha kapasitet til å føre.

Hva er det politiet kan etterforske? Om det er skjedd noen straffbare handlinger. Vanligvis skjer det først når noen har anmeldt et forhold, men politiet kan selvfølgelig også åpne etterforskning på eget initiativ når saken anses som viktig. Det mener de altså at denne saken er.

Det er ikke straffbart å skrape opp bilen sin på autovernet i en ulykke. Så lenge det ikke er noen personskade, er en trafikkulykke i utgangspunktet ingen politisak. Det er i utgangspunktet heller ikke straffbart å fortelle media at gassen på bilen har hengt seg opp, sant eller ei.

Eventuelle forsøk på forsikringssvindel, som flere har antydet i ulike mediers debatter, er ikke en gang antydet som grunnlag for å etterforske saken fra politiets side. Og hvordan skal i tilfelle politiet eventuelt kunne bevise eller avkrefte det i denne saken, når de starter etterforskning uten at det nødvendigvis er noen fornærmede?

Av og til når det er skjedd noe uforklarlig med elektronikken eller annet i en bil, er det slik at situasjonen ikke lar seg gjenskape i senere tester under kontrollerte forhold. Uansett tar det ofte lang tid, selv for den ypperste ekspertisen å finne svar. Noen ganger finner de ikke svar, men må konstatere at det har skjedd noe merkelig.

Politiet kan være på ville veier i denne saken, og legge igjen kostbar etterforskningskapasitet pluss utsettes for en tidkrevende oppfølging av media, i en sak der statskassen ikke får igjen en eneste liten bot. Hvis de da ikke har bestemt seg for å jobbe opp mot å innkassere bot og inndra førerkortet på grov fartsovertredelse som kan regnes som nærmest erkjent?

I tilfelle er saken startet på det grunnlag at sjåføren må bevise sin uskyld i forhold til rykter og synsing politiet har plukket opp i media (på nettet). Da vil politiet få nok å gjøre dersom de gløtter innom Youtube og skrytevideoer med tullekjøring.

Uansett er de på ville veier når de prioriterer ikke-anmeldte lovbrudd uten offer foran anmeldelser som ligger og venter.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Politiet i New York mener Prius-ulykke med 56-årig kvinne skyldtes førerfeil.

Klikk: Endelig en god nyhet for Toyota: Best i kollisjonstest EuroNCAP 2010.

 

Ikke avskrekkende nok

Oppdatert 10. mars. TV 2: Flere var nær å bli truffet under biljakten.

9. mars. VG: Politidrapssiktet løslatt gang på gang i dagene før drapet.

VG: Flytter etterforskingen av politidrapet til annet politidistrikt.

– – –

En politimann er blitt påkjørt og drept under biljakt. Slikt er tragisk, og det er selvfølgelig lov til å bli sjokkert. Også for justisminister Knut Storberget som har uttalt seg på NRK Dagsnytt om at dette er noe som går inn på oss alle.

Tro om det går tilstrekkelig inn på alle, også politikerne som styrer virkemidlene, til å sortere ut årsaker, virkninger og løsninger eller avbøtende tiltak.

Justispolitikken fastsettes av et flertall i Stortinget og utøves under regjeringen med justisministeren.

En mye brukt løsning fra norske populister i alle partier har vært å kaste mer penger etter ulike problemer. Troen har vært at det alltid er for lite penger som er problemet, slik at mer penger alltid blir løsningen.

Det er ikke mangel på penger som har gjort at kriminaliteten i Norge er blitt hardere og at kriminelle i 2010 har færre moralske og etiske skrupler.

Antall ansatte i politiet  har økt med 33 prosent på 15 år, og budsjettene har økt fra 4 til 11 milliarder kroner i samme periode, men de når ikke sine egne mål. (Aftenposten.)

Ifølge tilsynsrapporten «Etatsledelse og tilsyn i 2009» har politiet slett ikke vært i stand til å oppnå sine egne mål for å bekjempe kriminalitet.

Sju av ti politidistrikter klarte i fjor ikke å nå målet for oppklaring av forbrytelser. Blant distriktene er Oslo, Romerike, Søndre Buskerud og Sør-Trøndelag.

Justispolitikere og politi er kanskje i noen grad blitt mer opptatt av enkle saker som gir fin statistikk, og ikke krevende langsiktig arbeid med grunnleggende respekt for andre menneskers liv og eiendom.

I 1960-årene ville nok både «Dynamitt-Harry» og «Egon Olsen» ha stanset bilen og overgitt seg ved synet av uniformert politi.

Slik er det ikke lenger Knut.

Selv om norsk kriminalitetspolitikk overfor de mest hardbarkede kriminelle har blitt mildere og mindre avskrekkende, så har ikke de verste kriminelle blitt tilsvarende mildere.

Signaleffekten ulike justisministre har sendt over tid er ikke avskrekkende nok til å etablere respekt eller frykt som demper de alvorligste handlingene.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Dårlig grasrotfølelse.

5. Kanskje ikke så dumt.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

8. mars. Mer alvorlig kriminalitet. VG: Brøt seg inn, bandt fast og voldtok to kvinner i Oslo. Håper signalement av antatte gjerningsmenn.

TV 2: To kvinner voldtatt i Oslo. TV 2: Ranet kiosk med pistol. TV 2: Litauere tiltalt etter tyveriraid. VG: Drapssiktet kolliderte med øyenvitne. TV 2: Drept politimann ville redde liv. Vårt Land: Rømte fra evangeliesenter. Fengselet fikk beskjed, men varslet ikke politiet. TV 2: Erkjenner straffeskyld for bildrap. VG: Datarot da drapssiktet ble etterlyst. Stakk fra politiet i 200 km/t. VG: Bildrapssiktet er nylig frelst. Skulle få nytt liv. VG: Kona til bildrept ble knivstukket i tjenesten for ti år siden. VG: Politidrapssiktet var på rømmen – ble ikke etterlyst. VG: Min tøffeste dag i politiet. TV 2: 27-åring visste ikke at politimann omkom. VG: Truet til seg drapsbilen med kniv. VG: Drept politimann etterlater seg kone og barn.

 

Debatt om straff

De som gjør noe ulovlig må straffes. Det er det lite uenighet om i Norge. Og alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Den er det ikke like stor enighet om. Ryktebørsen og sladder dømmer ofte uansett.

Derimot er det stadig noe uenighet rundt hva som skal være lovlig/ulovlig, hva som skal straffes av samfunnets maktorganer og hvordan straffen skal være. Hva med overgrep begått av myndighetene?

  • Hva er straff som fortjent, og hva er riktig nivå. Den debatten vil vi alltid ha. Stortingspolitikerne vedtar lovene, men hva mener du? Her har du muligheten til å si din mening!

Samfunnets normer endres over tid. Det oppstår nye fenomener som ingen hadde tenkt på da lovene ble vedtatt og så videre. Ting som flertallet tidligere mente burde være ulovlig, blir kanskje mer akseptert og etter hvert lovlig.

Før 1989 var det for eksempel ulovlig å innføre og bruke skateboard i Norge. Noen vil kanskje forby det igjen, i alle fall enkelte steder?

Før 1972 var det ulovlig å ha homofil sex. Noen mener homofile bør nektes å holde hender på gata i Norge. I alle fall enkelte steder.

  • Bør alle menigheter selv bestemme om de vil ansette en homofil prest, eller skal samfunnet med maktmidler (straff) beskytte vedkommende mot diskriminering?
  • Kan det norske forsvaret (staten) for eksempel ansette en homofil imam dersom noen søker på en utlyst imam-stilling, eller skal religionsutøverne få avgjøre?

Noe er man i Norge enige om at man ikke skal la regulere av lovverket og offentlige myndigheter, men overlater det til personer, organisasjoner, media, bedrifter, borettslag, menigheter etc å ordne opp selv.

  • Hvor langt skal bedrifter ha rett til å bestemme over hva ansatte får bruke bedriftens dataanlegg på, og hva slags straffer er det rimelig at de kan gi? (Sverige: Ansatt besøkte Facebook, blogger, shoppingsider og kontaktsider med lettkledde kvinner i arbeidstiden. ÖP.)

Ekteskapelig moral eller seksualmoral er et område som norske lovgivere har et litt ambivalent forhold til. Noe er privat, noe er myndighetenes oppgave.

  • Skal en kvinne som oppgir uriktig barnefar straffes eller er det en rettighet en kvinne skal ha å kunne gjøre slikt?
  • Skal nye landsmenn i Norge ha rettigheter som kultur, religion eller overtro har gitt dem i andre land?
  • Skal en maktperson ha flere rettigheter eller forpliktelser enn en vanlig borger?
  • Er det riktig å gi kriminelle utlendinger lavere straff fordi de ikke snakker norsk?
  • Hvilken straff skal folk som helt eller delvis er under det offentliges tilsyn og pleie ha, og i hvilken grad er de som skal passe på dem ansvarlige for at de har tilgang til for eksempel våpen?
  • Skal drap begått med bil straffes lavere enn drap begått på annen måte?
  • Noen har stjålet klimakvoter som er solgt videre (TU). Eller har de stjålet?  Hvor har de stjålet det, og  hvilket lands lover skal eventuelt brukes? Hva om landet ikke har godkjent eventuelle internasjonale avtaler på området?
  • Noen har samlet inn penger og gitt svært lite til formålet. I dag er det frivillig om organisasjoner vil la seg kontrollere. Trengs det lovendring?

Skah-saken har aktualisert problemer knyttet til barnebortføringer til land som ikke har anerkjent de samme rettsregler som Norge. Hva skal man da forholde seg til? Hvem har mest rett?

Skal barns rettigheter respekteres like mye som voksnes?

  • Hvorfor skal ikke skolebarn ha samme beskyttelse av arbeidsmiljøloven som voksne? Burde rektorer straffes for å ikke følge opp kamp mot mobbing og brudd på arbeidsmiljøloven i samme grad som en virksomhetsleder der voksne rammes?

Og hva med dyr? Er det greit å pierce kjæledyr når det er lov til å gjøre slikt mot sine barn? Eller skal en katt ha bedre vern enn et menneskebarn mot denslags?

Hjelper det hva du mener da? Politikerne lar seg påvirke av samfunnsdebatten. Så da spørs det hvem de hører mest på.

 

[polldaddy poll=2647343]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 4. februar.

1. Morsom overskrift.

2. Rett fokus.

3. Råd til å miste.

4. En ny Hamrén.

5. Tror svineinfluensatiltak var til liten nytte.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Fritt frem for våpen i norsk høyrisikofengsel.

VG: Rømte asylsøkere tilbake.

VG: Aktor ber om sju års forvaring for halliktiltalt. VG: Medtiltalte til rømt kokainfange var uvitende. VG, TV 2: Ti års fengsel for knivdrap i Lillehammer. VG: Jente (17) og gutt (19) tatt for bilran i Skien. VG: Bløffet om tissepause. VG: Fengslet etter drap på kjæresten. VG: Etterforsker mistenkelig dødsfall i Asker. TV 2: Fire pågrepet i aksjon mot Hells Angels. TV 2: (Familien til antatt bortføringsoffer avviser teori om tvangsekteskap.) VG: Bingo ranet i Bergen. TV 2: Varetektsfengslet etter skyting i Røyken. TV 2: Notoddenkvinne ble kvalt. VG: Politiaksjon mot Hells Angels. TV 2, VG: Etterlyser antatt bortførte Faiza Ashraf. TV2: Avhører pågrepne etter skyting på Romerike. VG: Tre års fengsel for narkohandel i Kristiansand. Vårt Land: Valle-prest gikk med våpen. VG: Valle-prest nekter for trusselbløff. VG: Kvinne må i fengsel for knivstikking i Stavanger. VG: Svensk politi vil analysere bevis i Therese-saken. TV 2: Kidnappet kvinne var tilknyttet belastet miljø. VG: Kidnappet kvinne forsøkt dratt inn i bil tidligere. VG: Mann skutt fra forbipasserende bil. TV 2: Siktet for å ha drept kjæresten på Notodden. VG: Vil kreve dobling av straffene etter klokkerdrap. VG: Kidnappingssiktet hevder å ha planlagt sexlek med prostituert. VG: Hells Angels-medlemmer pågrepet for utpressing. TV 2: Siktet hadde skrevet håndjern på huskelapp. VG: Kidnappet kvinne ble trakassert. TV 2: Vitne så kidnappingen i Bærum.

VG, 2, 3: (Kvinne bortført.)

Vårt Land: Barnehager får ikke vite om utlendingers overgrep. VG: Vil varetektsfengsle 13 tyverimistenkte. VG: Ingen straffes for å ha tent på Lasse. -Ble tent på fordi jeg er homofil. TV 2, VG: Ung kvinne sporløst borte. Trolig kidnappet. VG, TV 2: (Filmet etter angivelig voldtekt. Husker ikke.) VG: Fant våpen og store mengder tyvegods etter razzia i rumensk miljø i Oslo. VG: Partnerdrapforskning lagt på hylla. TV 2: 261 000 fartssyndere slapp bot fordi politiet ikke fritt får benytte Vegvesenets førerkortbilderegister (som forøvrig er opprettet med et annet formål enn til politiets bruk).

 

Ville drap

Det er slett ikke dagligdags at man kan lese om knivdrap på ku i avisene. Knivoverfall på ku er ikke blitt «hverdagskriminalitet», i motsetning til knivoverfall på folk.

Nå skjedde heller ikke dette på gata, men i et hjem. Noe som ellers ofte kan være straffeskjerpende. (Bare til sammenligning så ble elgen som brøt seg inn på et sykehjem i Ål, skutt på stedet.)

Det var den kvinnelige bonden som oppdaget udåden i fjøset, i følge lokalavisa Grannar. (I VG er bonden omtalt som han.)

Bilde fra åstedet. Faksimile fra Grannar.

Tekniske funn (fotspor) ledet politiet til et hus i nærheten, hvor en av de tilstedeværende tilsto drapet.

«Så langt ser vi på det som toskeskap i fylla utan noko djupare motiv, seier fungerande lensmann i Vindafjord, Arild Austrheim» til Grannar.

Gjerningsmannen ble sluppet fri etter at politiet vurderte det til å ikke være fare for gjentakelse.

NB: Dette er min synsing, og ikke politiets: Foreløpig virker ugjerningen som en helt syk handling. En person som tilsynelatende umotivert går relativt langt, tar seg inn i et fjøs og dreper ei drektig ku med ni knivstikk, bør ikke være normal. Det betyr ikke at vedkommende bør slippe billig unna.

Dersom han tok med seg kniven da han gikk ut, må man anta at det var for å bruke kniven til noe. Hva om det hadde vært kun bolighus i området … eller han hadde møtt folk på gata ?

Som så ofte ellers ved voldsbruk, var beruselse inne i bildet. Om gjerningsmannen drakk mye? Tja, han bodde i Ølen. (I alle fall kunne man tro det, inntil lokalavisa påpekte at han var «fra Bergenskanten».)

Han bør, i tillegg til annen straff, dømmes til å holde seg unna både Ølen og Drammen, … og andre rusmidler 🙂

[polldaddy poll=2560209]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 19. januar.

1. Prisen på et menneskeliv.

2. Bedre enn folk flest.

3. Manglende respekt for deg som databruker.

4. Fortjener de førerkort?

5. Bukken og havresekken.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank