Mindre åpenhet – mer kameraderi

I den første minnetalen etter terrorhandlingene 22. juli varslet statsminister Jens Stoltenberg mer åpenhet. I høringen på Stortinget i går tok visst PST-sjef Janne Kristiansen ham på ordet. Og timer senere måtte hun si takk for seg.

Mer åpenhet

Det var ikke på denne måten viagra en suisse den annonserte åpenheten skulle praktiseres. Hadde det enda vært tomme ord som ramlet ut av Kristiansens hode – løfter uten substans – som fra  en politiker med ambisjoner om makt – så hadde hun kanskje sluppet unna en stund til, men PST-sjefen bablet ikke bare tomme ord. Hun røpet høyt gradert informasjon som det ikke ønskes åpenhet om. Informasjon som det er ulovlig å meddele uvedkommende.

Hadde det ikke vært for kameraderi på høyt plan så hadde nok PST-sjefen risikert straff for å ha røpet høyt klassifiserte militære hemmeligheter. Eller hadde justisministeren reagert like unnlatende overfor for eksempel en forsvarsansatt av lavere grad dersom vedkommende røpet samme type informasjon på direktesendt TV?

Janne Kristiansen valgte å gå av selv som PST-sjef og hennes avskjed ble innvilget av justisministeren med umiddelbar virkning. Om hun ikke hadde valgt å gå av selv ville nok avskjeden allikevel ha vært med like umiddelbar virkning.

Norge kan jo ikke ha en PST-sjef som er så åpen om en samarbeidende tjeneste. I «de hemmelige tjenesters verden» er diskresjon mer enn en dyd. Det er en forutsetning for tillit, informasjonsutveksling og samarbeid.

Å eventuelt glippe ut med hemmelig informasjon om egen tjeneste (PST) i en åpen og på nett-TV direkteoverført høring ville vært ille nok. Å lekke på den måten hun gjorde om at Forsvarets etterretningstjeneste har operativt personell i Pakistan var hakket verre, fordi tilliten fra samarbeidende tjenester kan bli hardere rammet ved slik indiskresjon.

Forsnakkelse – eller med hjernen fullt innkoblet?

Det var heller ikke bare en forsnakkelse, men en kjede av forsnakkelser(?) der PST-sjefen flere ganger antydet og også bombastisk bekreftet at det norske Forsvarets e-tjeneste har folk  i Pakistan. En tungeglipp kan bortforklares, men hva når det skjer gang på gang i høringen, og etter at hun selv flere ganger bombastisk har slått fast at dette bør hun ikke bekrefte?

Janne Kristiansen svarte først at «det (er) ikke riktig av meg å svare på det på det nåværende tidspunkt. Det er ikke et land som vi per dags dato har offisielt samarbeid med.» Så bablet hun videre. Tilsynelatende raskere enn hjernen klarte å tenke ut svaret for sekunder senere hadde hun sagt det som hun sa det ikke ville være riktig av henne å  svare på.

Så kom det et oppfølgingsspørsmål fra Akhtar Chaudry (SV). PST-sjefen innledet igjen svaret sitt med at hun ikke kunne svare spesifikt om dette landet (Pakistan), bablet videre og sekunder senere hadde hun igjen sagt noe hun ikke skulle ha sagt (at E-tjenesten har folk der). Og som hun nettopp hadde sagt at hun ikke kunne si.

Senere i høringen sa hun enda en gang at e-tjenesten har folk i Pakistan.

Sjefen plumper ut med hemmelig informasjon. Nestlederen gremmes. (Bilde fra Stortingets nett-TV-overføring).

Man kunne se at nestleder i PST, Roger Berg, som satt bak Kristiansens høyre side, bøyde hodet og skar en lett grimase da Kristiansen uttalte at e-tjenesten har folk der (ca 57,27 ut i denne videoen fra Stortingets nett-TV).

Man kan stille spørsmålet: Var Janne Kristiansen så sliten og stresset at hjernen ikke klarte å holde følge med tunge og stemmebånd? Hun sa jo at hun visste at hun ikke skulle røpe det som hun sekunder senere røpet. Og hun røpet det allikevel gang på gang før den endelige bombastiske bekreftelsen kom.

Forsøket på «brannslukking» etter høringen, når Kristiansen overfor VG prøver å fremstille det som VGs oppegående journalist oppfattet at hun sa som en feil – at hun mente politiets sambandsmann og ikke e-tjenesten – gjør ikke dagen bedre for den altså langt i overkant åpne eks PST-sjefen.

Mer kameraderi?

Dersom PST-sjefen slipper straff for å ha røpet høyt graderte militære hemmeligheter kan det bli vanskelig å straffe andre, mens mantraet i bakgrunnen lyder «mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet, men aldri naivitet».

Loven bør gjelde likt for Jørgen Hattemaker (eventuelt kaptein «Kristiansen») og AP-oppnevnt PST-sjef Janne Kristiansen. … men noen glemte kanskje å si at de egentlig setter kameraderi høyere enn det som er ment som honnørord i fest- og minnetaler. Noe folk bare skal tro, og som man skal late som om man mener, men ikke noe man trenger å gjøre når det virkelig gjelder? Som for eksempel nå?

[polldaddy poll=5856012]

Bloggurat

Blogglisten


Mer:

Aftenposten: Magnus Ranstorp: -Janne Kristiansen begår en kardinalfeil.

Annonser

Innbrudd i blogg og e-post

Like etter midnatt søndag 25. september 2011 har noen foretatt datainnbrudd i bloggen Norske forhold. Samme natt er det foretatt datainnbrudd i diverse e-postkontoer og nettjenester tilknyttet driften av bloggen (med mer).

Når uvedkommende tar seg inn i andres e-postkontoer eller brukerkontoer som er beskyttet med et passord, er dette straffbart etter straffelovens § 145, andre ledd (uthevet). Medvirkning straffes på samme måte:

Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Det samme gjelder den som uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler.

Voldes skade ved erverv eller bruk av slik uberettiget kunnskap, eller er forbrytelsen forøvet i hensikt å skaffe noen en uberettiget vinning, kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Medvirkning straffes på samme måte.

Offentlig påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

Foreløpig ser det ut til at de som foretok innbruddet hadde til hensikt å dempe besøket på bloggen og hindre at den kommer høyt på besøkslister som Bloggurat og Blogglisten for tiden. Noen har i alle fall manipulert med scriptkodene i bloggen slik at besøk ikke lenger telles på blant annet disse listene.

I tillegg har noen funnet seg behag i å stanse automatisk e-postvarsling om nye innkommende kommentarer og slettet tre e-postvarsler.

Det førte til at tre kommentarer som ble innsendt på formiddagen 24. september til innlegget «Kampen om makt: Hvem varslet TV2», dessverre ikke ble oppdaget og publisert før to døgn etter at de ble postet.

Jeg registrerer at den/de som foretok innbruddene ikke slettet hele bloggen, men bare påførte en del tidkrevende ekstraarbeid som de måtte vite ville bli oppdaget, men kanskje ikke før det hadde gått et par dager.

Da er det naturlig å anta at noen for noen dager (?) ville dempe trafikken på bloggen og samtidig varsle bloggeier om hva de er kapable til.

Jeg kommer ikke til å politianmelde disse datainnbruddene. Årsaken er tidligere erfaring.

Jeg har tidligere, for to år siden, anmeldt innbrudd i blogg og e-postkontoer, men da fordi de var ledsaget av trusler/varsel om å «ikke skrive om (en navngitt FrP-politiker som i dag er vararepresentant til Stortinget)» og av hensyn til familiemedlemmers sikkerhet.

Sammen med blant annet hendelser overfor et nært familiemedlem, der en identifisert mannsperson flere ganger viste seg frem ved vedkommendes skole og tydeligvis ønsket å fortelle at «vi er her», pekte de sporene i retning av en person med bakgrunn fra militære utenlandsoppdrag som drev innen det som så diffust kalles «privat sikkerhetsbransje».

Vi fant det påfallende at vedkommende viste seg å selv ha en forbindelse til FrP-politikeren som man altså ikke skulle ha lyst til skrive om. I tillegg viste det seg at mannen i «sikkerhetsbransjen» selv hadde et folkevalgt verv i FrP i perioden 2007-2011. Firmaet hans var registret som enkeltmannsforetak i  Brønnøysundregistrene, men ble av en eller annen grunn nedlagt kort tid etter vår kontakt med politiet om saken. (Mannen er forøvrig i følge åpent tilgjengelig informasjon ansatt i et helt annet firma.)

Den gang opplevde vi at politiet var svært motvillige til å motta en slik anmeldelse da det etter deres utsagn ikke var noen vits i å anmelde slikt.

Disse siste innbruddene vil derfor ikke bli politianmeldt.

Jeg antar det som vil irritere de som står bak innbruddene mest er om linker til innlegget «Kampen om makt: Hvem varslet TV2» allikevel sprer seg de nærmeste dagene.

 

PS: For to år siden, like før stortingsvalget i 2009, var det en FrP-politiker som kontaktet WordPress.com skriftlig med varsel om søksmål med summer i henhold til delstaten Californias lov dersom de ikke umiddelbart fjernet bloggen min, som da var der. WordPress.com slettet da uten videre varsel eller forsøk på kommunikasjon hele bloggen, som den gang var en av Norges mest leste innen samfunnsdebatt.

Derfor begynte jeg i september 2009 å blogge hos Bloggnorge, en leverandør som forhåpentligvis også i fremtiden respekterer norsk lov og ikke gir etter for press om å fjerne lovlige ytringer og søkelys på enkelte maktpersoner med ambisjoner om å få plass i landets nasjonalforsamling.

Dersom bloggen allikevel skulle forsvinne, får dere ha takk for følget. Og skriv gjerne i vei om lignende ting.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

I ny straffelov (ikke i kraft pr 26. september 2011) er det nye bestemmelser om vern av informasjon og informasjonsutveksling.

Mer om det i Ot.prp 22 (2008-2009), kapittel 2.

 

Annonser

Nedprioriterer lovbrudd mot private

Det såkalte prioriteringsdirektivet, som VG har fått tak i, lister opp en rekke sakstyper hvor politiet oppfordres til å henlegge sakene av kapasitetshensyn.

Felles for mange av de sakstypene politiet ikke vil prioritere å etterforske er at de gjennomgående gjelder forbrytelser mot private. Å stikke fra regninger fra bensinstasjoner, hoteller, restauranter og drosjer, mindre bedragerier mot finansinstitusjoner, mindre bedragerier ved kjøp/salg over internett samt mislighold av leasing/leieavtaler er saker som raskt kan strykes fra listen over saker politiet skal etterforske.

Faksimile VG.


Riktignok er det også nevnt sakstyper der staten blir snytt, som tollovertredelser med mindre og ikke gjentatt innførsel, men hovedinntrykket er at det er mindre politisak om man begår tyveri fra private enn fra staten, politiets egen arbeidsgiver.

Et interessant aspekt ved politidistriktenes (hemmelige) lister over saker de de facto anbefaler å henlegge med begrunnelse i manglende kapasitet, er at politiet med dette ikke bare utøver politikk, men også skaper den.

Burde det ikke være politikernes oppgave å rangere hvilke typer forbrytelser politiet eventuelt kan henlegge ved ressursmangel?

Kanskje kommer politikerne til den konklusjon at en rekke sakstyper kan overføres fra politiets bord til andre instanser?

Skal for eksempel private bedrifter innen servicenæringen få opprette egne registre over personer de mener/tror er involvert i diverse lovbrudd, og skal de få lov til å bøtelegge, utelukke, svarteliste eller på andre måter straffe disse?

Svaret på spørsmålet er nok at politikerne ikke ønsker privat rettshåndhevelse. Og spør man politiet så svarer nok også de offisielt at de er motstandere av privat rettshåndhevelse.

Imidlertid foregår det. Strengt tatt kjenner nok også politiet til det, men det prioriteres ikke å reagere mot det.

Når politiet stadig nedprioriterer lovbrudd mot private, vil de økonomiske interessene jobbe for alternative måter å ivareta interessene til de som lider tap. Og politikerne vil etterhvert ikke ha annet valg enn å akseptere private ordninger som presser seg frem, delvis på grunn av politiets nedprioritering av å forfølge lovbryterne og delvis på grunn av de private interessenes egne økonomiske interesser.

Dermed skapes ny politikk. Av politiet.

Siden politikerne (regjeringen pluss de lovgivende og bevilgende i stortinget) må forventes å være kjent med politiets prioriteringer, skapes politikken med politikernes stilltiende aksept. I det minste burde stortingspolitikerne kunne forstå at summen av arbeidsoppgaver som politikerne pålegger politiet ved lover ikke samsvarer med ressursene de samme politikerne i stortinget bevilger.

Forøvrig er det gjerne en del tidligere politifolk som jobber som privat politi.

De som i politiet henlegger saker i henhold til politiets prioriteringsliste kan få høyere lønn når de senere jobber for private selskaper og bransjeforeninger med å nettopp etterforske og forebygge samme type saker.

Mer om:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank
Mer:

TV2: Disse lovbruddene nedprioriteres av politiet.

VG: Synes 100 000 var i meste laget.

Annonser

Pass på. Nettmobbing, ansvar og fallgruver.

Finnes det grenser for hva man skal finne seg i av oppførsel i digitale medier ? Noe kan man ta med et smil, men finnes det noe som er ufint og ugreit selv om det ikke trenger være ulovlig, og selv om de som presenterer det heter VG? Selv enkelte voksne som jobber med informasjon til daglig sliter visst med å kjenne grensene for hva som er greit og ikke greit å gjøre. (VG: Ansatte i Vizeum jobbet for Norwegian – disset SAS på facebook.)

– – – – –

Det kan oppfattes ulikt fra person til person hva som er mobbing og uønsket oppmerksomhet. Det noen kan oppfatte som hensynsløs opptreden – mobbing – kan andre oppfatte som en bekreftelse på at de blir sett.

Unge mennesker kan ofte ha et annet syn enn «voksne» fordi de unge ennå ikke har utviklet hjernens evne til å forstå mulige negative konsekvenser og å bruke sin kritiske sans.

Det er også noen voksne som aldri opparbeider seg denne evnen eller som velger å ha en annen innfallsvinkel til all slags oppmerksomhet. Noen kan oppfatte det som uønsket seksuell trakassering om noen sier «du har så fine pupper». Andre kan si takk med et stort smil, økt selvtillit og et mer positivt inntrykk av den som sa det.

Erting, mobbing, sjikane er aldri farlig for enkelte. «Det er da ikke så farlig. Kua må huske at den selv har vært kalv. Vi skrev mye stygt på busskuret vi også.» Og med det er all diskusjon slutt.

Faksimile VG.

«Se på meg-generasjonen» vil gjerne bli sett.

Se hva jeg har på meg i dag. Les om mine favoritt lip-glosser, min favorittpudderkost og neglene mine. Les mine innerste tanker, mine grunneste tanker og dypeste tanker. Se hva den dumme kjæresten min har gjort i dag. Se magen min, jeg er gravid. Skal jeg føde på nettet? Hva synes dere barnet mitt skal hete? Stem her. Se bilder av meg i senga, på badet, på stranda, på fylla, på nettet overalt alltid.

Det er ikke noe nytt at noen mennesker liker å vise seg frem. Liker oppmerksomheten som bekrefter deres selvbilde. Noen har stilt opp i Playboy. Noen stiller opp i Se og Hør og dagsavisene som har kopiert kjendisbladets fokus på kjente ansikters privatliv.

Det nye er at alle kan brette seg ut. Ikke bare politikere, artister og medieskapte kjendiser. Ikke bare voksne. Ikke bare mennesker som forstår eller er gamle nok til å burde ha utviklet hjernens kapasitet til å overskue  konsekvensene av øyeblikkets impulsivitet.  Påvirket av spenningen, og kanskje med en forestilling om at de gjør noe som er så hemmelig at ingen noensinne kommer til å få vite det, og at det slett ikke finnes mennesker med onde hensikter som kan tenkes å utnytte barnet som er kastet ut i en internettverden der både prester og pedofile, både den snille nabogutten og den ukjente lykkejegeren hvor som helst i verden, både englebarn og troll opererer.

Når barnet skal sendes ut i trafikken som 16-18-åring er det krav om opplæring og beståtte prøver på kunnskapen. For femtiåringer også forsåvidt. På internett er det ikke slik. Der kan 12-åringer kastes ut i det, med forhåpninger fra foreldre om at det går nok bra.

Det gjelder digitalt analfabete 50-åringer også, med den forskjell kanskje at foreldrene deres ikke ser seg i stand til å følge med. At det kan skje ulykker på nettet er gjerne noe man ikke vil tenke på. Vil man tenke på det så finnes det mange gode råd og kanskje noen tankevekkere på nettvett.no.

Det er bedre å gjøre noe før du selv, din datter eller sønn blir neste som dømmes for å ha sjikanert andre med uttrykk som er mye vanligere enn foreldre flest kanskje tror. Se for eksempel dommen i Hamarungdom-saken der en 17 år gammel jente ble dømt for å ha kalt en annen jente hore og for å ha skrevet at hun hater henne, søsteren og moren hennes. (Mer: Datatilsynet: Dom: Krenket på Internett.)

Å følge med på hva barna gjør er et råd som ofte gis. Det er ikke alltid så enkelt. Hvordan skal foreldre opptre i familier der det er mine barn, dine barn, våre barn? Skal stefar få sette grenser når mor ikke bryr seg og barnas far et annet sted i landet ikke vil ha grenser? Skal barna under samme tak ha ulike grenser?

Og selv om man vil ha grenser for barnas nettoppførsel og bedrive opplæring, hvor går grensene mellom barneoppdragelse og utilbørlig krenkelse av andres privatliv? Er det greit at mamma leser sin datters chat-meldinger, sjekker telefonloggen, e-posten og overalt alltid passer på at mobbing og verdens ondskap ikke rammer lillejenta? Barn har også rett til privatliv, jo eldre jo mer.

I 2005 ble blant annet straffeloven endret i forbindelse med lovtiltak mot datakriminalitet. Det som i gamle dager, en analog verden, var å rote i andres skuffer, kommoder og private ting, gjelder selvfølgelig også i dataverdenen.

§ 145 første ledd skal lyde:

Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Å lese andres e-post og lignende er i utgangspunktet straffbart. Å bryte seg inn bak passordbeskyttet innhold er også innbrudd. Det kan nok tenkes at det skal svært mye til for at barn anmelder sine foreldre for slikt, og at politiet prioriterer det, men hva om du i beste mening prøver å hjelpe din stedatter til å holde seg på den rette sti, og hennes lite samarbeidsvillige far et annet sted i landet er vel bevandret i jus og leter etter muligheter til å hevne seg for at du har tatt fra ham kona?

Mye bedre enn å gjøre slikt i skjul, må det være å snakke åpent om hva som finnes bortenfor busskuret. Problemet er kanskje at barna vet mer om det enn en del foreldre og dermed ikke tar formaninger om å passe på like alvorlig. Det viktigste er jo å bli sett, ikke sant?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: «Internett-troll» terroriserer sørgende på nettet.

VG: «Voe» om netthetsen: -hadde lyst til å ta igjen.

VG: Emilie Nerengs mor: -har gjort vondt i mammahjertet.

Grenser for festligheter

Politiet fikk ikke lov av lagmannsretten til å ta førerkortet i tre år fra den nå 21-år gamle Thomas Nodland på grunn av angivelig «manglende edruelighet». I tillegg må staten betale ungguttens saksomkostninger på 130 000,- kroner.

Faksimile Stavanger Aftenblad.

Stavanger Aftenblad: Festglad får likevel beholde lappen.


Saken har minst to seierherrer: Førerkortinnehaveren og hans advokat Sigvart Bilstad, som vant en prinsipiell seier.

På tapersiden står politiet, Politidirektoratet og regjeringsadvokaten. Når den tapende part ikke anker saken til Høyesterett er det muligens i frykt for å skape presedens i form av et prejudikat. Det kunne ha lagt føringer for fremtidige saker der politi/Politidirektoratet og regjeringsadvokaten ønsker å bruke førerkortbeslag ved forvaltningsavgjørelse som straff for saker som ikke har noe med bilkjøringen til førerkortinnehaveren å gjøre.

Mer politi: Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Det kan være flere vinnere. Nå kan han kjøre bil, både i jobben som anleggssjåfør og i fritiden. Da får han beholde jobben som også innebærer nattskift og trenger ikke å bare holde seg hjemme, feste og spille høy musikk. Tro om naboene ser noen nytte i det 🙂

Det fremgår ikke av saken om han har fått tilbake stereoanlegget som politiet tidligere har beslaglagt. Når det gjelder beslag av stereoanlegg er det imidlertid en høyesterettsdom fra 2005 (i en helt annen sak) som slår fast at et stereoanlegg til 60 000,- kunne inndras når fredsforstyrrelsen gikk ut over naboene.

Noen har kanskje også lært at det kan være greit å ta hensyn til naboene også, og ikke bare egne behov?

PS: Selv uten stereoanlegg går det jo an å feire med allsang, forutsatt at siste vers synges innen natteroen trer inn.

(Mer: Dine Penger: Naboene kan ikke støye fritt.)


[polldaddy poll=3995860]

Mer om førerkort:

Livsfarlig førerkortjuks.

Når lappen er livet.

Skal alle få ha førerkort.

 

Mer om udruelighet: Edru på jobb.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Politijurist Øystein Paulsen til Stavanger Aftenblad: -Av og til nødvendig.

VG: Regjeringsadvokaten: Grønt lys for å frata 20-åring lappen etter festing.

VG: Mistet førerkortet fordi han er for mye på byen.

Hvor langt vil du gå?

Norsk lov gir oss alle rett til å gripe inn for å forsvare oss selv eller andre, eller avverge visse kriminelle handlinger. (Les mer om nødverge på wikipedia.)

Vi har også regler om borgerarrest. Kort fortalt kan alle borgere pågripe forbrytere på visse vilkår dersom forbrytelsen er så alvorlig at den kan gi minst 6 måneder fengsel. (Mer i straffeprosessloven § 176.)

Allikevel finnes det grenser for hva disse bestemmelsene gir av handlingsrom. Det man gjør må stå i forhold til den handlingen man avverger.

  • (Oppdatert 14. november, VG: Satte hunden på voldtektsmann.
  • (Oppdatert 25. oktober: I Sverige jager borgervern/tidligere gjengkriminelle Malmø-pistolmannen. -Han kan bare håpe vi ikke finner ham før politiet, sier en av dem.)
  • Det er en årviss tradisjon at enkelte prøver å lure penger ut av andre ved å utgi seg for å samle inn til TV-aksjonen.

TV 2, VG: Falske bøssebærere prøver seg.

Man kan for eksempel ikke slå ned en antatt falsk bøssebærer for å ta fra ham eventuelle penger som kan være samlet inn på falske premisser. Å fysisk holde ham tilbake kan føre til at skurken går fri, mens den som trodde han gjorde en god gjerning blir straffet for frihetsberøvelse, legemskrenkelse, … ? Å beslaglegge en åpenbart falsk bøsse, varsle og overlevere den til politiet kan imidlertid tenkes å være straffritt.

Faksimile NRK.

Om ingen griper inn mot det man kan betrakte som mindre alvorlig kriminalitet, så blir slikt over tid på en måte godtatt og blir en slags norm. Omtrent som: Det er greit å lure folk litt, bare det ikke blir for mye.

Politiet har sine prioriteringer og problemer.

Mer: Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Enkelte typer kriminalitet er visst allerede overlatt til private firmaer og privatpersoner å avverge på egen regning og risiko. Vektere og vaktselskaper tar seg av slikt tidligere politiarbeid, for de som betaler for seg.

Vil norsk politi igjen overta nedprioriterte politioppgaver fra private, eller vil utviklingen overlate mer til vekterselskaper, privatpersoner og kanskje etterhvert gatejustis, fordi politiet ikke bryr seg om å ta «småkriminelle» som kun rammer privatpersoner?

Og blir politiet mer og mer brukt til å heller ta de som forbryter seg mot staten enn de som forbryter seg mot private? En slik utvikling kan svekke tilliten til etaten, selv om de gjør sitt beste innenfor de rammene politikerne og overordnede setter.

[polldaddy poll=3978245]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Malmø-ofrene kan være håndplukket. (Etnisk svensk jente er eneste drepte. Åtte innvandrere er skadd.) TV 2: Gjengmedlem: -Vi skal torturere og drepe Malmø-skytter. VG: Tiltalt for grovt ran med døden til følge. VG: Undersøker om Malmø-skytteren bor i nabolaget. VL: Ny pers i TV-aksjonen for Flyktningehjelpen. TV 2: TV-aksjonen ga over 200 millioner til Flyktningehjelpen. VG: Tidenes TV-aksjon for Flyktningehjelpen. TV 2: Orker ikke lenger vente på norske myndigheter. Vil betale private for å hente bortførte barn. VG: TV-aksjonen passerte 65 millioner kroner. VG: Hareide: -Hadia Tajik bør si unnskyld til Mette Hanekamhaug. VG: Tror 100 000 bøssebærere stiller opp. TV 2: Tror på 100 000 bøssebærere.

Flyttet:

Flyselskapene melder at flere passasjerer nå bidrar til å stanse flybråk, i forhold til før 11. september 2001. (Da kaprede fly ble styrtet mot ulike mål i USA.) Flere føler kanskje på en  måte at «vi er i samme fly» og at bråket angår dem selv i en slik grad at de våger å gripe inn for å stanse det, og ikke bare overlate til andre å rydde opp i alle ubehageligheter.

Idioter i trafikken

Det er umulig å unngå alle ulykker, også trafikkulykker. Ulykker skjer av og til, tross alle forholdsregler.

Risikosøkere og personer med sviktende dømmekraft vil nok også alltid finnes, men er det nødvendig å slippe alle løs på veiene bak rattet i motorkjøretøy til de er hundre år?

  • TV 2: 18-åring mistet lappen samme dag som han fikk den. Kjørte 144 km/t i 100-sone på E6, Ullensaker, Akershus.
  • TV 2: Mann i begynnelsen av 20-årene tatt i 130 km/t. Trodde ikke han mistet lappen før 136 km/t.
  • TV 2: Mener han ble offer for livsfarlig billek, «Chicken». Kjører over i motsatt kjørebane, og ser hvem som viker.

Er det slik at det er for lett å få og beholde førerkort i Norge?

Mer om førerkort:

For å si det på denne måten: Er det lettere for folk uten forstand til å behandle «våpenet» å få lov til å kjøre motorkjøretøy enn å vandre rundt med et annet mer tradisjonelt farlig våpen som de i en gitt situasjon kan bruke for å skade personer de har latt seg irritere over?

Å skade noen ved bruk av et motorkjøretøy kan likestilles med bruk av et våpen i straffemessig forstand. Straffelovens paragraf 238 lyder:

«§ 238. Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder betydelig skade på legeme eller helbred, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.»

Nå er det ikke lisensplikt for våpen som kniv, øks etc. Og det kan noen sikkert trekke frem i en debatt om dette, men la oss heller se førerkortpliktige motorkjøretøy i forhold til lisenspliktige skytevåpen.

Det er utbredt aksept for at ikke alle over 18 år bør ha våpenlisens. Samtidig kan det virke som om det å ha førerkort blir sett på som en slags menneskerett, uansett om man er skikket eller ikke.

  • Når opplevde du sist en med førerkort som ikke ser ut til å ha forstått at vedkommende alltid, uansett, skal ta hensyn til andre trafikanter og andre som er langs veien?

Vegtrafikklovens paragraf 3:

Ǥ 3. Grunnregler for trafikk.

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»

Alle trafikanter plikter å overholde vegtrafikkloven, men det vil vel være naturlig å sette langt strengere krav til de som benytter førerkortpliktig kjøretøy enn de som ikke gjør det? Fotgjengere og syklister kan ikke nødvendigvis forventes å ha satt seg inn i og forstått det samme som en som har førerkort. Eller mener noen at hvis syklister etter en bilists vurdering oppfører seg dumt kan det forsvare at bilisten gjør det samme?

Faksimile VG

Mer: (VG: Syklister fløy gjennom bakrute etter sabotasje.

VG: Syklister til sykehus etter dramatisk velt. Bussjåfør etterforskes. )

Enkelte viser ved sin oppførsel at de ikke har forstand til å behandle våpen. Bør det være «formildende» om våpenet er en bil og ikke et gevær?

  • Har det fått utvikle seg en slags egoisme i trafikken der enkelte trafikanter ikke tar tilstrekkelig hensyn til at deres egen fremferd kan utsette andre for skade og ulykkesrisiko?
  • Kan og burde i tilfelle denne egoismen stanses på noe vis, og eventuelt hvordan?

Ta fra dem lappen for en periode. Og hjelper ikke det så ta bilen/motorkjøretøyet i tillegg ved gjentagelser. Noen vil muligens se dette som ekstreme virkemiddel, men de er i tilfelle en reaksjon overfor trafikanter som ikke bryr seg om å frivillig og etter egen fatteevne avstå fra å ferdes uaktsomt i trafikken.

Idioter som ikke har forstått at det å ferdes i trafikken er et komplekst samspill med andre trafikanter der det gjelder å ikke bare ha rett, men å ta hensyn til andre, også å ta hensyn til andre som tar feil, burde ikke ha førerkort.

En fotgjenger kan gjerne være blind, syk/svekket, mindreårig, uvitende om trafikkregler, senil med mer uten at det gir enhver bilist rett til å «stå på sin rett».

En syklist kan gjerne begå feil og ikke ha rett, uten at en bilist har rett til å hevne seg.

Det kreves ikke noen offentlig godkjenning (førerprøve) for å være for eksempel fotgjenger eller syklist. Til og med idioter kan med full rett ferdes som fotgjenger.

Derimot må det nødvendigvis forventes mer av en bilist.

[polldaddy poll=3555501]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 1. august:

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Endel ekspolitifolk driver med lignende.
  3. En privatsak.
  4. Du har ballen, Rana.
  5. En vernet bedrift.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker:

VG, TV 2: Mann (83) alvorlig skadd etter kollisjon med tre ved utforkjøring. Haslum i Bærum, Akershus. VG: Motorsyklist kjørte ned politimann under kontroll. Voldsveien, Skien,  Telemark. TV 2, VG: Alvorlig bilulykke på Sollihøgda. Tre personer til sykehus. E16, Hole i Buskerud. VG: Trailersjåfør til sykehus etter utforkjøring. Fylkesvei 360, Sauherad, Telemark. TV 2, VG: Åtte skadet i frontkollisjon mellom to personbiler. Riksvei 49, Samnanger, Hordaland. VG, TV 2: Kvinnelig fotgjenger døde etter å ha blitt påkjørt av lastebil. Bærum, Akershus. TV 2: Mann i 20-årene alvorlig skadd da han kjørte inn i midtdeleren. Riksvei 23, Røyken, Buskerud. VG: Mannlig motorsyklist til sykehus etter utforkjøring. Fylkesvei 20, Herøy i Møre og Romsdal. TV 2: Tilstanden alvorlig for 17-årig jente. Oppdatert: 17-åringen døde (VG). Ukjent for sjåføren, 19-årig gutt. E14, Meråker, Nord-Trøndelag. TV 2: To til sykehus etter utforkjøring. E 14, Meråker, Nord-Trøndelag. VG: To skadd i frontkollisjon på Sotra. Riksvei 555, Fjell, Hordaland. VG: Mannlig MC-fører (34) til sykehus etter frontkollisjon med bil. Kalfaret, Bergen, Hordaland. VG: Mann (33) kjørte i tunnelvegg. Bergelandstunnelen, Stavanger, Rogaland. TV 2: Kvinne (78) feil vei på E18. To bilister klarte å sperre veien. E18, Asker, Akershus. VG: E18 stengt etter at vogntog veltet ved forbikjøring. Nord for Gullitunnelen, Vestfold. VG: Kvinne alvorlig skadd i kollisjon mellom personbil og lastebil. Riksvei 170, Aurskog-Høland, Akershus. TV 2: Vil ha førerkort for ATV etter mange alvorlige ulykker. VG: Motorsyklist (55) død etter frontkollisjon med bil. Riksvei 700, Rennebu, Sør-Trøndelag. VG: Tre skadd i frontkollisjon. Riksvei 710, Bjugn, Sør-Trøndelag. VG: Kvinnelig passasjer (25) døde etter utforkjøring. Fylkesvei 678, Melhus, Sør-Trøndelag. TV 2: Dødshelg på veiene. VG: Ung kvinne omkom. Fire skadd i utforkjøring. E6, Ringebu, Oppland. TV 2: To 18-åringer til sykehus etter at bil kjørte i fjellveggen. Lindås, Hordaland. VG: Traktor, lastebil og tre personbiler i kollisjon. Skjævelandsbrua, Klepp/Sandnes, Rogaland. VG: En omkom i ulykke der to personbiler og en lastebil var involvert. E6, Mosjøen, Nordland. VG: Eldre mann alvorlig skadd og to eldre kvinner lettere skadd i møteulykke med to personbiler og en lastebil. E 12, Rana, Nordland. TV 2, VG: Kvinne og tre år gammelt barn til sykehus etter utforkjøring. E 134, Kviteseid, Telemark. VG: MC-fører omkom etter kollisjon med bil. Riksvei 36, Seljord, Telemark. TV 2: 26-årig passasjer fra Estland omkom i utforkjøring i Flå, Buskerud. 28-årig sjåfør til sykehus.

Du har ballen, Rana

Den tidvis fordekte ekstremislamisten Mohammad Usman Rana er igjen ute fra hulen sin.

Nå er han visst skremt av at en leser, som kaller seg Nisse, skrev i en kommentar på denne bloggen for seks uker siden: «Eneste måten å stoppe kjeften på Rana på er å ta livet av ham, men det tør ingen av feigingene.»

Faksimile av kommentar fra leser.

Han hevder i VG han vil vurdere anmeldelse av det han oppfatter som en drapstrussel  når han kommer hjem. Det må han gjerne gjøre alvor av.

– – –

(Oppdatert: Flere som vurderer anmeldelser: Brynjar Meling reagerer på hypotetiske uttalelser om trusselsprederen Krekar i soldatbok. VG.)

– – –

Jeg har selv mottatt alvorlige trusler og opplevd skremmende opptreden mot andre i min famile (barn) fra personer som ikke har likt at suspekte forhold de er involvert i er blitt omtalt i en blogg. Jeg vet dermed en del om hvordan politiet i praksis vurderer slikt. I alle fall i den kommunen der den som fremsatte de konkrete og alvorlige truslene mot noen i min familie bor.

Det er bakgrunnen for at jeg nå velger å blogge anonymt, for å skjerme familien mot noen av de som ikke liker at noen benytter seg av ytringsfriheten.

Faksimile fra VG: Bilde av hulemannen Mohammad Usman Rana.

Hvis politiet mot formodning tolker kommentarforfatteren «Nisse» sitt utsagn som en mer direkte trussel enn hva man stadig kan se og høre, også i media, rettet mot en del andre mennesker,  så får de for all del bare følge opp det.

Det trengs nok betydelige ressursøkninger til politiet for å følge opp tilsvarende og langt verre «trusler/utsagn» på VGNett, Hegnar Online, Dagbladet eller en hel del andre publikasjoner og blogger med mer.  For ikke å nevne i moskeer. Utsagn fremsatt der må vel også betegnes som «fremsatt offentlig»?

(Oppdatert: Eller på konserter. VL: Sang «Drep de kristne» på rockefestival.)

I tillegg vil nok en del av Mohammad Usman Ranas trosfeller måtte følges opp for utsagn som rammes av samme paragraf 135 a (for eksempel utsagn om at homofile eller jøder må steines/drepes).

Høyst sannsynlig, grensende til absolutt, kommer jeg ikke til å eventuelt utlevere til politiet ip-adressen til vedkommende som sendte innlegget under aliaset «Nisse» 11. juni kl 01.02, men jeg imøteser en eventuell henvendelse og begrunnelse fra politiet først.

Dette må ikke tolkes som at jeg er enig med den innsenderen. Jeg er faktisk svært uenig, men lot allikevel ytringen slippe til. Her er det andre ting som spiller inn.

Uansett er følgende del (i kursiv) av leserens ytring slettet:  «Eneste måten å stoppe kjeften på Rana på er å ta livet av ham, men det tør ingen av feigingene.»

Ikke fordi den nødvendigvis tolkes som ulovlig, men av andre hensyn.

Blant annet for å unngå at en kanskje overivrig eller ikke maktkompatibel jurist via Tingretten i sommer eventuelt får stanset bloggen midlertidig under påskudd av publisering av ytringer som rammes av straffelovens § 135 a (hatefull ytring),  eventuelt § 390a (skremmende opptreden).

I tillegg er den slags ytringer, om å stanse noens ytringsfrihet ved vold, en total avsporing av den debatten jeg ønsker å ha på bloggen.

Jeg ønsker å forsvare ytringsfriheten og støtter ikke hverken de som kaller seg muslimer eller de som kaller seg «Nisse» sine utsagn om å drepe homofile, vantro, eller andre folk de ønsker å stanse kjeften på.

Så får kanskje Mohammad Usman Rana til gjengjeld sørge for å offentlig ta avstand fra eller jobbe for å slette de delene i Koranen og bønnerop i norske moskeer om å ta livet av noen?

Man kan vel også imøtese at den fornærmede Mohammad Usman Rana på samme måte anmelder, og offentlig tar avstand fra de som under påskudd av å følge Islam forsvarer eller oppfordrer til drap på homofile og andre?

I tilknytning til debatten om å stanse ytringsfriheten ved vold klipper og limer jeg inn en kommentar jeg skrev i leserdebatten på blogginnlegget «Ekstremislam vinner – ytringsfrihet taper.» Et innlegg som ble skrevet i kjølvannet av angrepene på Lars Vilks visning av Sooreh Herahs film «Allah hu gaybar» på Universitetet i Uppsalla under en forelesning om ytringsfrihetens grenser:

________________________________________________________

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i håndhevelsen av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 uttalt i en rekke saker at det må være rom for ytringer som både sjokkerer, fornærmer eller forstyrrer (“shock, offend or disturb”).

Da ytringsfrihetsparagrafen i den norske grunnloven ble endret, ble dette behandlet i stortingsmelding nr 26 (2003-2004). Om regulering av ytringsfriheten, forbud og straff sier meldingen:

“Det må også legges vekt på at ikke alle makter å ikle sine ytringer en “spiselig” form. Dette er blant de forhold som taler for en vid toleranse både for avvikende standpunkter og den formen det gis.”

Deretter vises det til nevnte EMD.

Om ytringer som forbys med begrunnelsen krenkelse overfor bestemte personer eller grupper, herunder blasfemiparagrafen, sies det at dette er problematisk fordi det langt på vei er de krenkedes reaksjoner som blir avgjørende for om ytringen blir karakterisert som ulovlig eller ikke. Slike reaksjoner kan bero på om man er enig i synspunktet eller ikke, og i det ligger en fare for at noens synspunkter undertrykkes.
Forbud mot ytringer er også i strid med de prinsipielle begrunnelser for ytringsfriheten. Ytringer man ikke er enige i kan heller møtes med motytringer.

I det ligger altså at gjeldende norsk lov, formodentlig også svensk lov all den tid ingen har hevdet Vilks har forbrutt seg mot noen lov, tillater slike ytringer, enten man liker den eller ikke. Man kan også i den norske begrunnelsen forstå det slik at også verbalt eller kunstnerisk enkle mennesker har lov til å ytre seg, selv om de ikke makter å ikle sine ytringer en “spiselig” form.

Ytringsfriheten vil jo i sin natur gjelde ytringer noen ikke liker, ellers blir det jo ingen ytringsfrihet. Det betyr at ytringsfrihet må innebære en rett til å muligens komme til å krenke noen. Jo lettere man hevder seg krenket, jo mindre vil man da ha til overs for andres ytringsfrihet. Men skal ytringsfriheten bare gjelde slike ekstreme muslimer, som fritt skal få stanse alle slags (lovlige) ytringer de selv ikke liker særlig godt?

Forøvrig er det ikke Lars Vilks ytringer de direkte reagerte mot, men at det i forelesningen på universitetet ble vist en film av den iranskfødte kvinnelige muslimen Sooreh Hera. Det var hennes ytringer (filmen) demonstrantene stanset.

I vesten har Sooreh Hera en beskyttelse slik at hun får fremsette kunstneriske ytringer ikke alle liker. I sitt fødeland Iran ville hun muligens blitt tatt av dage av en islamsk domstol.

Når muslimer også i Sverige tyr til fysiske angrep og mordforsøk, og ukjente personer i Norge står bak attentatforsøk på forlagsdirektør William Nygaard for utgivelsen av Salman Rushdies bok “Sataniske vers”, viser dette at ekstremislamister ikke bare finnes i Iran, men også tar seg til rette i Norge/Sverige mot ytringer de ikke liker.

Spørsmålet er om vi som lever i disse landene og befinner oss i 2010 vil skru tiden tilbake til den mørke middelalder for å ikke risikere at ekstreme og bakstreverske muslimer reagerer.
For hvert skritt (eller “dialog”) man tar i retning av de bakstreverske så undertrykkes de spede virkelige liberale kreftene blant muslimer. Ikke de som har erobret talsmannposisjoner i og rundt for eksempel islamsk råd eller Muslimsk studentforening og bare kaller seg liberale, men de liberale i f.eks. LIM som sjeldnere enn fordekte islamister som f.eks. Muhammad Usman Rana og Abid Q. Raja får slippe frem i media.

Man kan bare registrere at akademia og kunstnere er forholdsvis tause om dette angrepet på akademisk frihet og kunstnerisk frihet. At de dermed mentalt flytter grenser for at fysiske angrep og mordbrannforsøk er legitime svar på kunstneriske og akademiske ytringer som ekstremislamister kan hevde er en religiøs krenkelse, er det ikke sikkert alle forstår før det rammer dem selv.

Og da er det for sent.

________________________________________________________

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 23. juli:

  1. En privatsak.
  2. Bilturen som endret livet.
  3. En vernet bedrift.
  4. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Ikke ulovlig å synge «drep de kristne», ifølge ytringsfrihetsekspert.

Oppgjør

Oppdatert 23. mars. VG: Mohammad tilbake på Det islamske universitetet.

– – –

Det strengt islamske landet Saudi-Arabia fratar norsk-irakeren Mohyeldeen Mohammad oppholdstillatelsen og kaster ham ut.

Det er selvfølgelig ikke gjort på få dager. De trenger kanskje uker før de har sendt ham ut med beskjed om at:

«Den slags virksomhet du driver med er ikke akseptabelt her. God tur tilbake dit du kom fra. Og ikke velkommen tilbake før du har endret syn.»

Hva er det de ikke aksepterer i Saudi-Arabia? Det er mye. Mange vil kanskje karakterisere dem som et av de mest bakstreverske og religiøst gammeldagse land i den islamske verden.

Allikevel er ikke alle bakstreverske holdninger som finnes blant enkelte norske talsmenn for muslimer akseptert. Kanskje mindre akseptert der enn en del ekstreme islamister som kaller seg moderate for å få bli myndighetenes dialogpartnere har erfart i Norge. (Jf i Egypt er Det muslimske brorskap forbudt. I Norge er de høyt respektert blant ledende talsmenn for muslimer.)

I moskèbokhandelen der Islamsk Råd holder hus, selges bøker på arabisk med et jødehat som Vigrid-sympatisører nok ville blitt straffet for å fremme.

Faksimile fra Vårt Land

Moskeen til Basim Ghozlans menighet er ingen hvilken som helst, men de norske ekstrem-muslimenes kanskje viktigste moskè. Samme moskè som Hans Majestet kong Harald den femte besøkte for fem måneder siden.

Islamsk Råd, som fikk informere kongen, og som han sier han lærte noe nytt av, vil heller ikke nå ta klart og utvetydig avstand fra jødehat som spres i deres nærmeste omgivelser, og formodentlig med deres fulle viten og stilltiende støtte.

Fra kongehuset.no

Rosende omtale av terrorister og martyrdød, og hatefulle uttalelser om homofile, kan sikkert kalles politikk. Allikevel kan det være straffbart også i Norge.

Hatefulle uttalelser om homofile kan være brudd på «rasismeparagrafen» straffelovens § 135 a:

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering.

En homofil og en jøde skal ha samme beskyttelse av denne paragrafen som en muslim.

Tidligere har ledende talsmenn og samfunnsdebattanter som stadig hevder å representere muslimene i Norge, veket unna når de blir presset på sine standpunkter om homofile, jøder, Sharia og muslimske jenters rett til å leve like norsk som gutter, blant annet.

Mer: «Du er ingen hvitmanns-unge.»

Også nå viker Shoaib Sultan i Islamsk Råd unna. Hvor lenge skal han og andre islamister, som kaller seg moderate talsmenn for muslimene i Norge, få lov til å ha troverdighet som dialogpartnere for myndigheter og Kongen når de ikke markerer klar og utvetydig avstand fra slikt?

Flere moderate muslimer har avslørt talsmenn i kretsen rundt Islamsk Råd som fordekte ekstreme islamister.

Så lenge norske myndigheter støtter ekstremistene ved å stadig sende signaler om at de er akseptert som «moderate dialogpartnere», blir det ingen bedring. Hverken for undertrykte moderate muslimer, homofile eller jøder som undertrykkes i islamtoleransens navn.

Er det på tide å ta et verbalt og verdimessig oppgjør og presse de veltalende, men håpløst religiøst gammeldagse islamtalsmenn til å legge bort sine holdninger som man hadde håpet og trodd at mennesker i vesten har vokst fra?

Hvorfor ikke velge de moderate muslimene Sara Azmeh Rasmussen og Walid al-Kubaisi som dialogpartnere i stedet for islamistene i Islamsk Råd? Eller i det minste i tillegg til.

Eller er det fortsatt noen som tror at talsmennene for Islamsk Råd er de moderate, og at flertallet av norske muslimer er mer ekstreme enn dem?

[polldaddy poll=2803226]

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Foreldre svikter mobbekampen.

Vårt Land: Trossamfunn sammen mot jødehets.

VG: Mohyeldeen Mohammad angrer ikke på uttalelsene.

Vårt Land: FrP mener SV bidrar til mobbing av jødiske barn.

 

Korrupt politi

Oppdatert 9. mars. Mer politisnusk. TV 2: 80 000,- kroner forsvant fra politibeslag. Ingen straffes, heller ikke for dårlige rutiner.

23. februar. Bare en kamerat-tjeneste av denne politimannen, og ingen straff for å ha medvirket til at en annen ga seg ut for å være politimann med lånt uniform.

– – –

Det er ikke ofte vi får lese om korrupsjon i Norge. Det kan skyldes at antall slike tilfeller ikke er særlig mange, men delvis også at forhold ikke blir avslørt av de som egentlig skal avsløre slikt. Som regel er det medieomtale som starter opprullingen av slike saker, etter at noen har varslet andre interne eller eksterne organer før media tar tak i saken.

Mange vet kanskje heller ikke at det ikke trenger være «konvolutter med store pengesummer i lomma på tjenestemannen» for å definere det som utilbørlig fordel, og dermed straffbar korrupsjon.

Nå er en polititjenestemann i Brønnøysund tiltalt for grov korrupsjon. Bakgrunnen er at han skal ha mottatt en økonomisk fordel som har eller kan ha påvirket hans handlinger.

Opprinnelsen til saken ligger i en 18 år gammel strid om eierrettighetene til gruvedrift. Uten tidligere medieomtale i Finansavisen og enkelte mindre aviser er det kanskje ikke sikkert at de som har drevet frem denne saken hadde lyktes. Medias avgjørende rolle i å avdekke korrupsjon i offentlig sektor gir ikke grunn til å tro at alle slike saker kommer offentligheten for øye.

Utsnitt fra NRK.no

Jeg har etter et tidligere blogginnlegg fått konkret og veldokumentert informasjon om en annen politimann (som også er politiker) og hadde mottatt en betydelig økonomisk fordel. Denne fordelen var til alt overmål gitt av rådmannen omtrent samtidig som vedkommende gikk i spissen for å hindre iverksettelse av kontroll av suspekte økonomiske forhold samme rådmann var ansvarlig for!

Research rundt saken ledet frem til redaksjonelle formuleringer i den aktuelle lokalavisen hvor den økonomiske  fordelen politimannen/ politikeren hadde mottatt  ble bagatellisert. Det virket som om journalisten faktisk trodde det ikke var ulovlig for en tjenestemann å motta en økonomisk fordel i størrelsesordenen 50 000,- så lenge det ikke var personlig, men gikk i en foreningskasse politimannen ledet.

Det er dessverre kunnskapsløst av journalisten, men kanskje en mer utbredt «misforståelse» enn man kunne ønske.

Nå skrev jeg ikke om saken den gang, fordi mye annet dukket opp. Og så ble den uaktuell, men nå passet det å nevne den.

Korrupsjon der politifolk er involvert må slås meget hardt ned på. Selv om politiet ikke har kapasitet og kompetanse til å etterforske mer enn et fåtall arbeidskrevende korrupsjonssaker årlig, bør saker der politifolk er involvert prioriteres.

Dette fordi de forvalter en tillit og maktposisjon som er null verdt om publikum ikke har grunn til å stole på etaten.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 1. februar.

1. Merkelig folkeparti.

2. Forsvar til salgs.

3. En ny Hamrén.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. Alt for Norge.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Politimann tiltalt for grov korrupsjon.

 

Ny straffelov -Kunnskapsløst av VG

Oppdatert 18. januar. TU: Ny straffelov må utsettes fordi politiets datasystemer ikke klarer ny lov.

– – –

Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at straffene for enkelte forbrytelser er for lave i Norge. Straffenivået i den norske straffeloven ble i 2005 vedtatt hevet på flere områder. Loven skulle gjelde fra 2012, men det økte straffenivået skulle gjelde med en gang, sier politikerne nå at de mente. Og i tillegg skulle det ikke gjelde med en gang, men økes gradvis. Politikerne laget snubletråder i teksten ved å formulere seg tvetydig og uklart. Nå gir de domstolene skylda.

– – – – –

Domstolene skal dømme etter vedtatte lover, og ikke etter politikeres eller dommeres egen synsing. En synsing som i alle fall for politikeres del kan variere etter hvor sterkt medias fokus er på saken.

Politikere som i enkelte enkeltsaker, men ikke i alle, mener domstolene ikke dømmer riktig, og legger seg opp i slike detaljer i domstolenes daglige virke, kunne nok ha blitt stilt spørsmål om de er motstandere av maktfordelingsprinsippet vi har i Norge, med skille mellom den lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen/forvaltningen) og dømmende makt (Høyesterett/domstolene). De kunne også blitt spurt om de støtter prinsippet om forutberegnelighet og at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft (jf Grunnlovens § 97 og EMK artikkel 7).

Politikere har makt til å vedta lover og bestemme når de skal tre i kraft. Domstolenes ansvarsområde er å forholde seg til lovene og øvrige rettskilder. Da er det faktisk slik at gjeldende lov går langt foran politisk synsing i eller utenfor lovens forarbeider.

Som Høyesterett påviser er politikernes synsing i lovforarbeidene heller ikke entydig og klar. De uttaler både at straffenivået skal skjerpes gradvis og noe som kan tolkes som at de ønsker å ta hele straffeskjerpelsen på en gang. (Se særlig punkt 39 i Høyesteretts vurdering her om du vil ha en kort innføring i hva dette dreier seg om).

VG skriver at det politikerne mente i forarbeidene, ikke er fulgt opp av domstolene. Dette kan oppfattes som om domstolene omtrent har gjort noe galt. Mener virkelig VG at politikeres subjektive tolkning i ettertid av egne tildels motstridende meninger skal gå foran blant annet Grunnloven og menneskerettigheter?

Sannheten er vel nærmere at det er politikere inne i bildet her som ikke har gjort sin del av jobben for å kunne iverksette loven allerede nå.

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

I 2005 vedtok Stortinget den nye straffeloven. Der bestemte de i § 411 at ikraftsetting av loven bestemmes av lov.

Hvem er det som bestemmer lovene? Det er Stortinget. Det kan gjøres etter forslag fra regjeringen eller etter private lovforslag fra representanter.

Flere representanter fra Høyre fremmet et privat lovforslag om nettopp dette for tre uker siden. Justisminister Knut Storbergets reaksjon nå kan derfor sees på som et svar på dette forslaget.

Justisminister Storbergets departement har i november 2009 uttalt at den nye straffeloven tidligst kunne tre i kraft i 2012 fordi de blant annet trengte å ta i bruk nytt datasystem i politiet for å få til dette.

Det er slett ikke domstolenes ansvar å sørge for slikt. Det er bevilgende myndighet (Stortinget). Eventuelt statsråden ved å omdisponere innen ramme og fullmakter i sitt departement.

Hvis Justisminister Storbergets departement har endret syn på når loven kan tre i kraft i løpet av de siste ukene, er det nærliggende å tro at medias fokus på saken, og  frykten for at Høyre skal få en gevinst på sitt forslag, har vært avgjørende.

– – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. (Det du nettopp har lest).

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Endret 19. desember: Flyttet fra innledningen:

I USA risikerer de livstid i fengsel for voldtekt av en norsk jente. Dømt etter amerikansk lov. I Somalia ble en mann steinet til døde for utroskap. Dømt etter islamsk lov.

I sterk kontrast til dette: I Norge kan straffedømte kriminelle få jobb innen barnevernet med å ta vare på barn som myndighetene med loven i hånd har tatt fra foreldrene for omsorgssvikt. Norsk lov beskytter visst ikke barna mot overgrep barnevernet begår eller er ansvarlige for.

En heving av straffenivået for en rekke forbrytelser i norsk straffelov vil, sammenlignet med tidligere nevnte land, allikevel fortone seg som beskjedent. Vel så viktig som å straffe forbrytere er det kanskje for ansvarlige politikere å slippe å sitte med Svarte-Per når Ting Tar Tid.

Flere saker relatert til straffeloven:

TV 2: To menn med pistol ranet mann utenfor Oslo S.

Fire ukers varetekt for drapssiktet etter Sula-drap.

Mann frikjent for Kalbakken-drapet.

VG: 21 års forvaring for trippeldrapet i Tromsø. Anker til Høyesterett.

VG: Ingen mistenkt etter skyting i Oslo.

Kom inn på puben og ropte: -Jeg er blitt skutt.

TV 2, VG: Mann skutt i kjeller i Oslo.

VG: Døde etter bilvaskvold.

VG: Ranet og tok kvelertak på drosjesjåfør.

TV 2, VG: Fem års fengsel for å ha kjørt ned ekssamboer.

VG: Skutt i leggen med luftgevær i Drammen.

VG: Bestilte drapet på gjengleder.

VG: Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken.

VG: Ni års forvaring for mordbrann.

Politi ustraffet for alvorlige lovbrudd

Politi sendte sensitiv informasjon til uvedkommende (Dagbladet). I ettertid vil ingen i politiet offentlig vedkjenne seg ansvaret for den alvorlige hendelsen.

Oppdatert 29. september: Også sykehus gjør stadig lignende tabber (lovbrudd, VG.)

Når slikt bare karakteriseres som en tabbe eller en glipp, og ikke gir kraftigere reaksjoner, så er det heller ikke så farlig neste gang en i politiet bryter diverse lovpålagte krav for å respektere hvordan man behandler slik sensitiv informasjon man er tiltrodd.

Hvordan ville politiet og påtalemyndigheten eventuelt ha straffeforfulgt en «ikke-politi» som gjorde sensitiv informasjon om flere andre personer tilgjengelig for uvedkommende som ikke skulle hatt denne informasjonen? Her en sak fra tidligere i år hvor politiet sier den som har spredd påstandene har gjort noe ulovlig.

Politiets distribusjon av sensitiv informasjon er verre fordi «påstandene» politiet ulovlig har spredd også rammer en navngitt mindreårig og må forventes å tillegges større troverdighet enn en plakat på et busskur.

Å bli utsatt for overgrep er ille nok om man ikke skal risikere at uvedkommende kan få ulovlig tilgang til informasjonen via politiet uten at de ansvarlige straffes.

Ved å søke etter de nevnte eksemplene, kom jeg også over denne nettsiden om maktmisbruk ved offentlige kontorer. I denne sammenheng relevant i forhold til at ansatte ved offentlige kontorer ser ut til å være vernet mot straff for maktmisbruk og påviste lovbrudd i tjenesten.

Det har vært debatt om navn på overgripere skal offentliggjøres. (Essay i Ny Tid.) Uansett hva man synes om det så er politiets distribusjon av sensitive opplysninger ulovlig.

Det foreligger ingen grunner for å frita de/den ansvarlige fra reaksjon. Derimot kan reaksjon gi positive ringvirkninger i form av en signaleffekt til andre som kommer i befatning med slik informasjon.

Oppdatert: Båteier tok bilder da tyver stakk av med båten. Han overleverte informasjon til politiet som hverken loggførte det eller på noen måte fulgte opp (VG). Å unnlate å loggføre slik dokumentasjon er også lovbrudd av politiet.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Sender beklagelse til alle rammede pasienter. Det er en lang historie og en utbredt ukultur med journaler med sensitiv personinformasjon på avveie i Norge. Sjelden er det blitt reagert og derfor har ukulturen fått spre seg videre.

En historie om hvordan nymotens påfunn EDB (Elektronisk Databehandling) er tatt i bruk i politiet. De må skrive alle elektronisk mottatte anmeldelser og tips inn på nytt (VG, TV2).

En historie om en kriminell gjenganger og straff i Dagbladet.