SV: Klar til splid

Audun Lysbakkens avgang som statsråd har allerede fått enkelte i hans eget parti til å ta til orde for at han dermed ikke kan være SV-leder. Dette er trolig ikke nyvunnet erkjennelse av hvor viktig det er å støtte en lederkandidat som sitter i regjering. Det kan heller virke som om alle midler nå er blitt tillatt for å diskreditere Audun Lysbakken frem mot ledervalget på SVs landsmøte. Kanskje mens noen jobber i kulissene for å få en lederkandidat som har trukket seg til å tre inn på arenaen igjen?

Faksimile Dagbladet.

Man kan ha sine tanker om hva årsaken kan være når valgkomitémedlem i SV, Kjersti Markusson, nå mener det vil være problematisk å ha en SV-leder som ikke sitter i regjering. Hun tilhørte mindretallet i SVs valgkomité som ikke ville ha statsråd Lysbakken som SV-leder. (Markusson fra Nordland SV og Andreas Behring fra Oslo SV.) Derimot støttet de Heikki Holmås sitt kandidatur som partileder. Og han sitter som kjent ikke i regjering. Det var altså uproblematisk å støtte stortingsrepresentant Holmås som SV-leder. Problematisk ble det først å ha en leder som ikke sitter i regjering når Lysbakken går av som statsråd. Dette mer enn lukter personstrid.

Audun Lysbakken kalte seg revolusjonær og marxist tidligere. Det gjør han ikke lenger. I september 2011 skrev han på sin egen blogg, Rettvenstre, at han har sagt og skrevet mye som 23-åring som han ikke lenger sto for ti år senere, som 33-åring.

I kampanjen for å markedsføre seg selv som kandidat til ledervervet i SV er det imidlertid mot venstre han vil legge partiets nye kurs. Og gjøre det til et sosialistisk folkeparti. Organisasjonsbygging, tilbake til noen av røttene, men samtidig også satsing på nye områder der partiet står svakt. Det, i tillegg til alliansebygging mot LO og interesseorganisasjoner, er Lysbakkens oppskrift på å revitaliserer SV som politisk verksted for venstresiden i norsk politikk.

Lysbakkens e-pamflett.

Lysbakkens publiserte visjoner er mer egnet til å reise splid internt i SV enn å fenge brede lag av nye velgere. Pamfletten til nestlederen kan bidra til å forklare hvorfor SV kunne smuldre sakte bort i regjering og miste kontakt med partiets «grasrot». SV har hatt en så svak organisasjon, for få dedikerte tillitsmenn og for dårlig skolerte medlemmer og tillitsmenn, om man skal tro Audun Lysbakkens skriverier. Dette kan forklare cialisfrance24.com hvordan partiets ledelse kunne seile avsted i politisk dans til musikk som ikke behaget partiets grunnplan, så og si uten korrektiv. Dersom Lysbakken lykkes med å bygge opp partiorganisasjonen når han blir ny SV-leder, vil organisasjonen kunne bli en aktiv lyttepost for de i partiledelsen som måtte bry seg. En partileder med base på stortinget, og altså utenfor regjering, kan komme til å oppfatte signalene fra en vitalisert organisasjon med tillitsmenn som kanskje også driver organisasjonen utenom valgårene.

SV vil ikke gå ut av regjeringen Stoltenberg uten videre. De vil eventuelt gå på en sak de mener er viktigere enn regjeringsdeltakelse. Det er det offisielle standpunktet blant partiets «regjeringsopposisjonelle». Spørsmålet er om den saken i det hele tatt finnes. Når NATO-ledet Libya-bombing, rekordkjøp av kampfly og EUs vikardirektiv ikke er mer enn nok for SV. Et parti som en gang var tuftet på dyp NATO-motstand, antimilitarisme og EU-skepsis.

Dersom de som støtter Lysbakken mener alvor med signalene i e-pamfletten, kan det bli splid rundt flere saker regjeringen bærer frem. Det spørs om spliden blir sterkest internt i SV. Partiets politikere, for de har i selvransakelsens lys knapt med aktive tillitsvalgte, kan komme til å kappes om å målbære kolliderende budskaper myntet på å tilfredsstille henholdsvis velgergrupper og nettverkspartnere eller den politiske «ansvarligheten».

Dersom det virkelig var innhold bak formuleringene om at Lysbakken vil at SV skal gjøre seg mer lekker for fagbevegelsen og vinne tilbake tapt oppslutning blant fagorganiserte, kunne de kanskje valgt å gå på vikarbyrådirektivet. Det gjør de trolig ikke, men de tar dissens (stemmer mot regjeringen) i voteringen i Stortinget.

Spørsmålet mange SV-ere sikkert stiller seg er om det er mer behagelig å være et lite parti, men ha maktposisjoner, enn å være et stort parti uten makt.

Lysbakken kan kanskje spørre tidligere SV-politiker og en av sine forgjengere som leder i Sosialistisk Ungdom, partisekretær i AP, Raymond Johansen om råd? Han valgte å gå ut av SV på grunn av EU-saken … og kanskje fordi makt i AP var mer behagelig enn avmakt i SV?


Bloggurat

Blogglisten

PS:

Organisasjonen «Reform – ressurssenter for menn», der mange SV-ere er og har vært sentrale, har ikke bare mottatt 13,5 millioner i støtte fra Lysbakkens departement. De har også mottatt en million kroner tilsammen fra Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet de siste årene, i følge årsberetninger fra 2009 og 2010. I sistnevnte departement er sittende SV-leder Kristin Halvorsen ansvarlig statsråd. Hvorvidt hennes departement har holdt pinlig nøyaktig orden i papirene og overholdt lovkrav om journalføring og utlysing vet vel bare de som har gransket journalene og etterlyst ikke-journalførte SMS-er og e-poster.

(Er man på SV- jakt, eller for den saks skyld på politikerjakt, kan man kanskje også granske noen kommuners journaler. Det hører absolutt med til sjeldenhetene at SMS-er og e-poster journalføres i den kommunale forvaltningen. I parlamentarisk styrte kommuner/fylker er det politikerne i byrådet/fylkesrådet som sitter med ansvaret og eventuelt må gå. I kommuner styrt etter tradisjonell rådmannsmodell er det den ansatte rådmannens ansvar å sørge for å overholde reglene.

Mer:

NRK: Ga 13,5 millioner til stiftelse han selv har styrt.

Annonse:

Mindre åpenhet – mer kameraderi

I den første minnetalen etter terrorhandlingene 22. juli varslet statsminister Jens Stoltenberg mer åpenhet. I høringen på Stortinget i går tok visst PST-sjef Janne Kristiansen ham på ordet. Og timer senere måtte hun si takk for seg.

Mer åpenhet

Det var ikke på denne måten viagra en suisse den annonserte åpenheten skulle praktiseres. Hadde det enda vært tomme ord som ramlet ut av Kristiansens hode – løfter uten substans – som fra  en politiker med ambisjoner om makt – så hadde hun kanskje sluppet unna en stund til, men PST-sjefen bablet ikke bare tomme ord. Hun røpet høyt gradert informasjon som det ikke ønskes åpenhet om. Informasjon som det er ulovlig å meddele uvedkommende.

Hadde det ikke vært for kameraderi på høyt plan så hadde nok PST-sjefen risikert straff for å ha røpet høyt klassifiserte militære hemmeligheter. Eller hadde justisministeren reagert like unnlatende overfor for eksempel en forsvarsansatt av lavere grad dersom vedkommende røpet samme type informasjon på direktesendt TV?

Janne Kristiansen valgte å gå av selv som PST-sjef og hennes avskjed ble innvilget av justisministeren med umiddelbar virkning. Om hun ikke hadde valgt å gå av selv ville nok avskjeden allikevel ha vært med like umiddelbar virkning.

Norge kan jo ikke ha en PST-sjef som er så åpen om en samarbeidende tjeneste. I «de hemmelige tjenesters verden» er diskresjon mer enn en dyd. Det er en forutsetning for tillit, informasjonsutveksling og samarbeid.

Å eventuelt glippe ut med hemmelig informasjon om egen tjeneste (PST) i en åpen og på nett-TV direkteoverført høring ville vært ille nok. Å lekke på den måten hun gjorde om at Forsvarets etterretningstjeneste har operativt personell i Pakistan var hakket verre, fordi tilliten fra samarbeidende tjenester kan bli hardere rammet ved slik indiskresjon.

Forsnakkelse – eller med hjernen fullt innkoblet?

Det var heller ikke bare en forsnakkelse, men en kjede av forsnakkelser(?) der PST-sjefen flere ganger antydet og også bombastisk bekreftet at det norske Forsvarets e-tjeneste har folk  i Pakistan. En tungeglipp kan bortforklares, men hva når det skjer gang på gang i høringen, og etter at hun selv flere ganger bombastisk har slått fast at dette bør hun ikke bekrefte?

Janne Kristiansen svarte først at «det (er) ikke riktig av meg å svare på det på det nåværende tidspunkt. Det er ikke et land som vi per dags dato har offisielt samarbeid med.» Så bablet hun videre. Tilsynelatende raskere enn hjernen klarte å tenke ut svaret for sekunder senere hadde hun sagt det som hun sa det ikke ville være riktig av henne å  svare på.

Så kom det et oppfølgingsspørsmål fra Akhtar Chaudry (SV). PST-sjefen innledet igjen svaret sitt med at hun ikke kunne svare spesifikt om dette landet (Pakistan), bablet videre og sekunder senere hadde hun igjen sagt noe hun ikke skulle ha sagt (at E-tjenesten har folk der). Og som hun nettopp hadde sagt at hun ikke kunne si.

Senere i høringen sa hun enda en gang at e-tjenesten har folk i Pakistan.

Sjefen plumper ut med hemmelig informasjon. Nestlederen gremmes. (Bilde fra Stortingets nett-TV-overføring).

Man kunne se at nestleder i PST, Roger Berg, som satt bak Kristiansens høyre side, bøyde hodet og skar en lett grimase da Kristiansen uttalte at e-tjenesten har folk der (ca 57,27 ut i denne videoen fra Stortingets nett-TV).

Man kan stille spørsmålet: Var Janne Kristiansen så sliten og stresset at hjernen ikke klarte å holde følge med tunge og stemmebånd? Hun sa jo at hun visste at hun ikke skulle røpe det som hun sekunder senere røpet. Og hun røpet det allikevel gang på gang før den endelige bombastiske bekreftelsen kom.

Forsøket på «brannslukking» etter høringen, når Kristiansen overfor VG prøver å fremstille det som VGs oppegående journalist oppfattet at hun sa som en feil – at hun mente politiets sambandsmann og ikke e-tjenesten – gjør ikke dagen bedre for den altså langt i overkant åpne eks PST-sjefen.

Mer kameraderi?

Dersom PST-sjefen slipper straff for å ha røpet høyt graderte militære hemmeligheter kan det bli vanskelig å straffe andre, mens mantraet i bakgrunnen lyder «mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet, men aldri naivitet».

Loven bør gjelde likt for Jørgen Hattemaker (eventuelt kaptein «Kristiansen») og AP-oppnevnt PST-sjef Janne Kristiansen. … men noen glemte kanskje å si at de egentlig setter kameraderi høyere enn det som er ment som honnørord i fest- og minnetaler. Noe folk bare skal tro, og som man skal late som om man mener, men ikke noe man trenger å gjøre når det virkelig gjelder? Som for eksempel nå?

[polldaddy poll=5856012]

Bloggurat

Blogglisten


Mer:

Aftenposten: Magnus Ranstorp: -Janne Kristiansen begår en kardinalfeil.

Fra Lerkendal til kongens slott

Det nye politiske samarbeidet i Trondheim er et signalprosjekt som heiser fanen for en ny regjeringskonstellasjon etter valget i 2013.

Strategene i både partier og hos regjeringspartienes sponsor, LO, har jobbet lenge med en utvidelse av styringsgrunnlaget til en AP-ledet regjering. Nå er pilotprosjektet lansert i Trondheim. I 2003 og 2007 var det SVs relative styrke som hindret en utvidelse av alliansen. Nå klarte ikke et kraftig svekket SV å hindre at KrF er med på laget. Det skjedde i omgivelser og med et navn som inviterer til mange ordspill med fotballsymbolikk.

Faksimile Adresseavisen

Vi vil nok etterhvert få høre mange referanser til «Lerkendal-erklæringen» og utstillingsvinduet Trondheim i den nasjonale debatten frem mot stortingsvalget i 2013.

Sponsoren har allerede signalisert at han åpner for å slippe til KrF i regjeringen. KrFs mann i Lerkendal-alliansen, påtroppende kommunalråd Geirmund Lykke, sitter også i KrFs sentralstyre.

Den dagen også KrF-leder Knut Arild Hareide snakker positivt om «Lerkendal-erklæringen», er Erna Solberg og Siv Jensens drømmer om regjeringsmakt torpedert.

Da gjenstår kun en blå-blå allianse som nå vil bli satt sterkere under press på en bitte liten del av banen. Spillerommet på de blå sin banehalvdel til å styrke fellesskapsløsninger (som for eksempel at Frp nasjonalt kan love x milliarder mer til kommunenes satsing på eldreomsorg) vil bli borte, eller i alle fall kraftig redusert. Høyres velgerfengende nye profil med retorikk som er dreid inn mot sentrum og ikke ut mot FrP, kan også utfordres.

Lerkendal-erklæringen

Det er mange bånd som knyttes sammen i «Lerkendal-erklæringen». Her er vennskapsbånd mellom lokale og nasjonale AP-topper, LO, idrett og underholdning – særlig symbolsterke Rosenborg ballklubb – knyttet sammen i en konstellasjon med KrF. Og et symbolpolitisk «takk-for-hjelpen»?

Trond Giske er en av arkitektene, LO er sponsoren, Rosenborg er kulissene som skal levere positiv symbolikk og KrF er i nettet.

KrF vil ventelig få sin betaling i form av blant annet offentlig kommunisert æren for satsing på frivilligheten. Kanskje også litt strammere skjenkepolitikk i kirkehovedstaden?

Trond Giske var, om noen, mannen bak å få erklært Trondheim som kirkehovedstaden ved å plassere kirkens preses der. Den lokale KrF-toppen Geirmund Lykke kan med rimelighet forventes å være fornøyd med Giskes «edderkopp-egenskaper» i den forbindelse. Og siden vi er på den siden av politikken der tro spiller en rolle: Jeg tror Trond Giske vet å innkassere takknemlighetsgjeld.

KrF får bli med og dele æren for satsing på miljø og kollektivtrafikk. Det kan passe bra for en påtroppende kommunalråd som har permisjon fra nettopp en jobb som fagleder for miljøenheten i Trondheim kommune.

Fra Lerkendal stadion til kongens slott

KrF vil nok også, om de ønsker eller ikke, bli knyttet til en retorikk om myke fellesskapsløsninger kontra harde privatiseringsløsninger. Når LO og APs kommunikasjonsstrateger vil skremme blå sosialdemokrater til rosenes leir, knytter de Høyre og FrP tett sammen. Ved å lokke til seg KrFs støtte har LO og AP muligens maktet å snevre inn Høyres handlingsrom mot sentrum.

Dersom Høyres byrådsleder i Oslo velger å fortsatt ha FrP i byråd, med KrF og Venstre på sidelinja, har Giske og Stoltenberg, samt sponsoren LO, fått en  favorittmotstander. Da blir det Trondheims varme og politisk brede fellesskapsløsninger som blir symbolsk holdt opp mot Oslos kalde, smale, blå «skjemaomsorg» i samfunnsdebatten frem mot valget i 2013.

Jens Stoltenberg står foreløpig på tribunen, men kan, dersom prosjektet får en positiv fremstilling, bli lagkapteinen som skal lede en nasjonal rød-grønn-gul allianse. Den lokalpolitiske kampen som spilles i Trondheim kan avgjøre hvem som får besøke kongen på slottet med sin regjeringsliste etter stortingsvalget i 2013.

Giske må krediteres i rulleteksten

Som valgkampleder i Sør-Trøndelag AP brukte Trond Giske også sterk idretts- og Rosenborg-symbolikk i innspurten av valgkampen. Det betydde mye for de rødgrønne og LO å beholde et styringsflertall i Trondheim, og dette må ha kostet penger. Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Yngve Brox, uttalte i Dagbladet at AP åpenbart hadde svidd av noen millioner kroner på annonser.

LO har blant annet sponset en konsertturné med Åge Aleksandersen, der publikum får høre appeller fra rødgrønne politikere mellom låtene.

Valgplakat for Arbeiderpartiet i Trondheim 2011.

Man må jo appellere også til alle de som ikke leser lange utredninger og drøfter lenge for og imot før de konkluderer med hvilket parti de skal stemme på.

Kanskje bidro dette litt til at valgdeltakelsen økte med 5,6 prosentpoeng i Trondheim, som hadde høyest valgdeltakelse av de ni største byene, med det kanskje for enkelte i eller rundt KrF skremmende symbolske tallet 66,6 prosent.

«Æ e i A, æ å»

På denne valgplakaten for Arbeiderpartiet i Trondheim er det tre personer som er kjent fra idrett og to som er kjente som musikere.

Nå er det kanskje mange velgere som ikke husker skøyteløperen «Hjallis», Hjalmar Andersen, men selv mange yngre har i alle fall hørt om ham.

De siste tiårene har han muligens vært mest kjent som underholder/vitseforteller på tilstelninger der eldre mennesker er samlet. (Jeg har tilfeldigvis truffet ham flere steder, og tilnavnet «Kong Glad» har vært berettiget.)

Han er en dyktig humørspreder og kan blant annet slå til med vitsen der jeg ikke husker innledningen og ikke har fått med meg poenget, men alle pleier i alle fall å le når han sier: «Æ e i A, æ å!». (Oversatt til bokmål blir det trøndersk for: «Jeg er i A jeg også.» Her står A for Arbeiderpartiet.)

De øvrige på valgplakaten er:

  • Marit Breivik, tidligere trener for kvinnelandslaget i håndball. Nå er hun styremedlem i Rosenborg ballklubb.
  • Artisten Åge Aleksandersen har skrevet en rekke folkekjære sanger. Han er også en av artistene bak «Rosenborg-sangen«.
  • Nils Arne Eggen var omtrent synonymt med Rosenborg og assosieres fortsatt med klubben.
  • Den siste på valgplakaten er fiolinist Arve Tellefsen, profilert Rosenborg-medlem med tidligere verv i klubben.

Trond Giske er (selvfølgelig) Rosenborg-medlem. Hans jevnaldrende AP-kollega og venn, fylkesordfører Tore Sandvik, er møteleder på Rosenborgs årsmøter (når ledelsens forslag blir vedtatt, som her fra 2010).

Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen pludrer med Åge Aleksandersen i hans studio på havna i Trondheim, mens statsråd og maktstrateg Trond Giske skuer utover kongeriket i bakgrunnen. Foto: AP, flickr.

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, er selvfølgelig også en av Giskes folk. Hun er forøvrig gift med Tore Nordseth, tidligere stortings-representant og ellers med en lang yrkeskarriere som LO/AP-sekretær på Folkets hus. Nordseth og Giske har kjent hverandre siden de gikk på Singsaker ungdomsskole, noen meget drøye sleivspark fra Lerkendal.

Giske er oppvokst på en klarert skrent en håndfull Flo-pasninger ovenfor Lerkendal stadion. (Forøvrig et steinkast unna tidligere Høyre-topp Børge Brende, uten at jeg beskylder noen av dem for å ha målt med den metoden.)

Giske er flink til å knytte kontakter og samle konstellasjoner for å utøve makt. Klarer han, eventuelt med LOs økonomiske hjelp, å spleise Jens Stoltenberg og Knut Arild Hareide før valget i 2013?

Har hard lokal FrP-retorikk skremt KrF opp på Ritas fang?

Det kan være av interesse for samfunnsinteresserte nasjonalt å få vite hva som har fått KrF og partiets lokale frontfigur Geirmund Lykke til å skifte side. Dette er ikke bare en lokal sak, men et nasjonalt politisk pilotprosjekt.

De tidligere borgerlige samarbeidspartnerne i Sør-Trøndelag. Faksimile Adresseavisen.

Fra å være en bastant del av en borgerlig opposisjon bestående av H, FrP, KrF og Venstre i Sør-Trøndelag fylkesting siden 1999, har han og partiet KrF lokalt i løpet av de to-tre siste årene havnet på avstand til gamle politiske samarbeidspartnere.

Noe har åpenbart skjedd i forholdet mellom partiene etter at Høyres daværende gruppeleder og heltidspolitiker på fylkestinget, Yngve Brox, i 2008 hoppet av fylkespolitikken for å bygge seg opp som Høyres ordførerkandidat i Trondheim ved dette valget.

Høyre kan ha tapt nasjonen i sitt forsøk på å vinne Trondheim.

At Høyres unge veteran Yngve Brox hoppet av fylkespolitikken i 2008, ga det den gang største partiet på borgerlig side, FrP og dets gruppeleder Morten Ellefsen, friere tøyler. Folk som har vært nært på dette mener retorikken fra FrP i fylkestinget ble hardere etter at Yngve Brox, den modererende gruppelederen fra Høyre forsvant.

Geirmund Lykke og KrF skal ha hatt en meget god tone med Brox, og et noe mer anstrengt forhold til FrPs Morten Ellefsen som ellers er blitt landskjent for en uttalelse i fylkestinget om innvandrere og strømforbruk. Gjengitt i NRK 1. desember 2010 uttalte hans borgerlige alliansepartner, KrFs Geirmund Lykke, om dette at det var vanskelig å ta FrP og Morten Ellefsen alvorlig, at det ikke er seriøst, det er faglig feil og usmakelig.

Om ikke tidligere så har Geirmund Lykke og KrF nå utvilsomt fått nok av FrPs gruppeleder lokalt. Og nettopp her kan en utløsende årsak til den borgerlige splittelsen og den senere utvidede rød-grønne alliansen med KrF i Trondheim ligge.

Fra Trondheim kommunes nettsider 14. september 2011.

De som måtte tro at anonyme heltidspolitikere utenfor den styrende flertallsalliansen i et fylkesting ikke har makt til å påvirke den politiske utviklingen i landet må tro om igjen.

Hvis det virkelig var utspill/retorikk fra FrPs egen fylkespolitiker i Sør-Trøndelag som banet vei for at KrF hoppet over til den andre siden har FrP virkelig fått det fra en av sine egne.

Ifølge Trondheim kommunes nettsider er fylkespolitiker Morten Ellefsen også distriktssekretær i FrP.

En av partiets egne heltidspolitikere og ansatte ble for mye for KrF og dermed snublet Siv Jensen i trappa på sin vei mot regjeringsmakt?

(Innlegget er oppdatert med de to siste overskriftene etter mottatte innspill. Øvrige innspill kan tas i kommentarer da  innlegget ble forferdelig langt 🙂 ).


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Bedre læring når læreren bestemmer

En forskningsrapport forteller at det politiske målet om å utjevne forskjeller i karakterer mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre ikke oppnås gjennom politikernes «Kunnskapsløftet». (Rapporten «Gode skoler – gode for alle?» finner du på Utdanningsdirektoratets sider.

Faksimile VL.

spørs det om kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), hennes parti og andre partier har lagt så mye prestisje i å tilstrebe å oppnå likhet i resultat at de glemmer å satse på likhet i muligheter.

Det er å håpe at i alle fall velgere, og engasjerte foreldre til skolebarn, legger merke til noen av funnene i rapporten:

• Mange undervisningsøkter var i tråd med det skoleforskere mener kjennetegner gode skoler: Lærere som er tett på elevene, med tydelig oppmerksomhet om den faglige undervisningen og effektiv bruk av undervisningstiden.

• Forskerne observerte også mye dårlig undervisning med lavt utbytte for eleven. Disse timene var kjennetegnet av svak klasseromsledelse, uro og lavt engasjement for læring, der mye av tiden gikk med til utenomfaglige aktiviteter.

• Størst elevengasjement og best læring fant forskerne i timer hvor læreren var godt forberedt, med et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen, med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren holdt et høyt tempo, gav rask respons og utnyttet tiden godt.

• Lavest elevengasjement så forskerne i klasser med utydelige regler for atferd og oppførsel, der lærerne åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som skulle gjelde til enhver tid.

Forskerne har også sett på de ulike skolenes evne til å gjennomføre Kunnskapsløftet. Deres funn er at for at slike reformer skal lykkes, er det særlig viktig med en tydelig og stabil skoleledelse som har kraft til å gjennomføre de endringene som kreves. (Kilde VL).

Her underbygger rapporten tidligere funn, som viser at en lærer som er sjef i klasserommet og ikke en  «kompis» på samme nivå som elevene, er avgjørende for kvaliteten på læringsmiljøet.

En lærer som er godt forberedt og praktiserer forutsigbare regler – ikke en ettergivende lærer som gir blaffen og lar elever tøye grenser, skaper best læringsutbytte for både «svake» og «sterke» elever.

Foreldre som er engasjert i sine barns skolegang og læringsmiljø anbefales å sjekke opp skoleutviklingsprosjektet «respekt».

Mer om det: En oppskrift på bedre skole.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Satser på eliteelevene.

VL: Lærerstudenter dropper RLE-faget.

Flere innlegg om skole:

 

Gjør klar til utblåsing

Oppdatert 14. mai. VG: FrP bryter egne skatteløfter.

– – –

Hver femte FrP-velger ved siste valg vil nå stemme Høyre. Mange har også hoppet opp på gjerdet, forteller professor og valgforsker Bernt Aardal på bakgrunn av en meningsmåling for ANB.

Målingen viser et brudd på en langvarig trend der både Høyre og FrP har vokst samlet sett uten å spise av hverandres oppslutning. Nå er det tilbake til en situasjon der disse to partiene har stor lekkasje til hverandre, men denne gang til Høyres fordel, mens gevinsten tidligere har vært hos FrP.

Faksimile Vårt Land.

Tross dette får Høyre og FrP samlet 48,6 prosent oppslutning på denne målingen. Det er ikke bare mye mer enn regjeringspartiene AP+SV+SP (36,8). (Da er SP inkludert selv om de ligger under sperregrensen med sine 3,8 prosent.)

Oppslutningen om H og FrP er faktisk større enn en tenkt storkoalisjon mellom de rødgrønne +Venstre (6,4) +KrF (5,2), tilsammen 48,4.

I praksis et uinteressant tall i forhold til et stortingsvalg, der geografi gir utslag på mandatfordelingen. (En måling i VG gir sentrumspartiene en nøkkelrolle, tross nedgang, fordi ingen blokker har flertall.) Det spørs også om FrP i det hele tatt er interessert i å være med i en regjering der de er lillebror.

De har avvist å støtte en ren H-regjering. Vil regjeringsstrategien til FrP, med å skvise Høyre ved å tvinge dem inn i en lillebrorsituasjon i regjering med  Frp, der Høyre må svelge kamelene og igjen tape oppslutning til storebror FrP, skremme partistrateger fra en eventuell variant der FrP får lillebrorrollen?

FrPs landsmøte til helgen får nok oppgaven å levere en utblåsning som skremmer og lokker gjerdesittere og Høyreoverløpere tilbake bak FrP-fanen.

Flere målinger gir bedre bilde

Nå skal man ikke legge for stor vekt på en enkelt meningsmåling. Dessuten er det stor forskjell på hva folk sier de vil stemme når det spørres om stortingsvalg i forhold til om det spørres om kommunevalg. Mange meningsmålinger i et større bilde viser mye mer enn en tilfeldig.

Der har pollofpolls.no gjort en fremragende jobb ved å gi alle interesserte enkel tilgang til målinger vektet og sortert på type valg og geografisk område. Deres kommunevalgbarometer viser temmelig stabil situasjon de siste ukene.

Faksimile pollofpolls.no

Lokale forhold avgjørende for posisjoner

Siden det er lokalvalg i år, er situasjoner i enkeltkommuner og de lokale kandidatene mer interessante enn ved et stortingsvalg. Ved å se gjennom ferske målinger på Pollofpolls finner man en måling som skiller seg spesielt ut.

FrP gjorde et rekordvalg i kommunen i 2007 med 31,3 prosent. FrPs førstekandidat den gang var aktuell som ordfører, men den tidligere varaordføreren i Hitra kommune, Per Ervik, meldte seg ut av FrP nylig. Ved høstens valg stiller han for Pensjonistpartiet som interessant nok får 10 prosent oppslutning i målingen en måned etter at partilaget ble stiftet. Like mye oppslutning som hans gamle parti FrP går ned i kommunen.

Faksimile pollofpolls.no

Årets lokalvalg er ikke bare et lokalvalg, men også siste mulighet for posisjonering før stortingsvalget i 2013. De som har ambisjoner om regjeringsmakt da vil gjerne vise til at de klarer å ha maktposisjoner i kommunene også.

Til helgen har FrP landsmøte.

Blir marsjordren å innta maktposisjoner i kommunene for enhver pris?

Vil de kvesse profileringen på områder der de skiller seg ut og har vunnet fra alle andre partier tidligere, for eksempel innvandring og strengere kriminalitetsbekjempelse?

Om jeg skulle gjette, ville jeg satse på begge deler.

(Oppdatert 13. mai: FrP-utspill om hard og simpel soning for utlendinger i VG. Og senere samme dag sannelig: Utspill om innvandrere av Oslo-representanten Christian Tybring-Gjedde. Ikke tilfeldig at FrP-representanter fra Rogaland ikke snakker negativt om innvandring.)

(Oppdatert 14. mai: Støre og AUF går på limpinnen og bidrar til å skape en forestilling hos de som ønsker strengere innvandrings- og integreringspolitikk av at FrP er alene om å føre en streng linje. Og så var dette bare et innlegg fra en representant, og ikke noe vedtak.)

Tiden vil vise hva prisen for de ulike partiene eventuelt er for å gå til sengs lokalt med utpreget rikspolitiske motstandere. Hvis man da ikke klarer å ri to hester i hver sin retning samtidig uten å miste det medieviktige smilet og tvinges til å vise et standpunkt i saker der partiet er delt. (Som FrP om arbeidslivsregler.)

Uansett er det vel en grei strategi for noen å fremstille seg som eneste alternativ til nasjonens fortapelse, og som uskyldig offer mot en stor fiende. Da er vel media greie å ha. Som et fiendebilde å peke på  …  og for å overbringe budskapet budskapene til velgerne i den enkelte sak.

(Oppdatert 13. mai: VL: FrP-Siv før landsmøtet. Til avisen som leses av mange kristne og verdiorienterte: Ja, til aktiv dødshjelp var et arbeidsuhell. Men i 2009 sa Jensen aktiv dødshjelp er gjeldende politikk om fem-seks år.)

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VL: SV vil ta bilen fra fedre som ikke betaler bidrag.

VL: Lysbakken: FrP bløffer om å bremse innvandringen.

-Skole er tradisjonelt en viktig sak i kommunevalgkamper. (VL: Skoleelever vil heller jobbe.)

VL: Bore gremmes over egen Erna-analyse. -Jeg tok feil.

Tidligere svært medieprofilert SV-topp hallikdømt

Med medias friske personfokus på FrPs lokalpolitiker Trond Birkedal nylig, kommer den innledende omtalen av den nå hallikdømte kommunepolitikeren fra SV i skyggen, for å si det mildt. SV-politikeren er omtalt 55 ganger i mediesøkedatabasen Atekst. Enkelte vil kanskje finne det morsomt å se hans engasjement for nakenstrand i sin kommune, eller når han som valgkampsekretær i SV uttalte at de skal vinne valget ved å «være der folk er».

Faksimile VG.

På en så tidlig fase i saken vil jeg allikevel påpeke at også saken med lokalpolitikeren fra FrP i Stavanger startet slik. Anonymisert omtale med Google-kart i Dagbladet som plottet politikeren til et sted, slik at det bare var å vente på at første mediebedrift blåste navnet.

Faksimile Dagbladet.

I Birkedal-saken var regionavisen Stavanger Aftenblad første tradisjonelle medieorgan som kunngjorde navnet. Da hadde det vært spredd og kjent på nettet slik at mange som ville vite det, visste det.

Slik er det med den tidligere svært medieprofilerte SV-politikeren også. Jeg vet navnet, men vet ikke hvor relevant navnet er i den offentlige debatten enda.

Vi får se om regionavisen Adresseavisen er like raske med å navngi en av sine lokale politikere, som da de fulgte på regionavisen i Stavanger for noen uker siden.

SV-politikeren må få innvilget fritak fra sine folkevalgte kommunale verv gjennom et vedtak i kommunestyret. Offentlige dokumenter, offentlige møter og en offentlig person.

FrPs ledelse kom nylig på bakbeina ved at de taklet Birkedal-saken dårlig i media, med uriktige opplysninger om hvem som visste hva og når, i tillegg til at de innledningsvis nok kunne bli oppfattet som å ikke ta tilstrekkelig avstand fra handlingen. Senere kunne de bli oppfattet som om de begikk anonyme karakterdrap  på ham via media, fratok den anklagede all integritet og skjøv ham ut i det ytterste mørket. «Hold kjeft, tenk på partiet» var mantraet.

Mer:

SVs ledelse opptrer litt annerledes når de innledningsvis tar klar avstand fra handlingen.

Partisekretær i Sosialistisk Venstreparti, Silje Schei Tveitdal, har følgende kommentar:

– Vi tar avstand fra den type virksomhet, og støtter vedkommendes avgjørelse om å trekke seg fra alle partiverv, sier Schei Tveitdal til VG.

VG har dermed ikke fått samme anledning til å «bite seg fast i leggen» på partiledelsen, og holde seg der mens uttalelser faller … enda. Tro om de vil prøve å få det?

En ting å gripe fatt i kunne vært SV-politikerens egen bagatellisering av forholdene overfor media, der han skjuler lovbruddene han er dømt for bak et primitivt angrep på Trond Birkedal.

Faksimile VG.

Eller de kunne gripe tak i hvorfor SV mener denne mannen vil trekke flere stemmer. Det er kun få måneder siden lederen i nominasjonskomiteen i SV-laget uttalte at

«Vi hadde gjerne sett at …  kunne stått på ukumulert plass, og dermed bidratt til å trekke ekstra stemmer til listen, men slik ble det ikke …»

Tror du navnet på SV-politikeren blir avslørt i media (avis,radio,TV, nettavis) de nærmeste dagene?

Har forresten offentligheten behov for å få vite navnene på ulike politikere som sikkert med rette og urette kan anklages, anmeldes og noen ganger dømmes for både det ene og det andre?

Bør det gå en grense mellom at når de kun er anklaget og anmeldt (som Birkedal) er det greit å navngi, men om saken ikke blir kjent før de dømmes (som SV-politikeren i Sør-Trøndelag) er det greit å holde igjen navnet?

I pressens «Vær varsom-plakat» heter det i punkt 4.7:

Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Hvis Trond Birkedal ble navngitt for å unngå uberettiget mistanke mot andre, blir kanskje SV-politikeren snart navngitt også?

Forskjellen dem i mellom? I motsetning til Birkedal er han dømt og har erkjent de gjentatte lovbruddene. Og så var det partitilhørigheten da.

[polldaddy poll=4875849]

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: SV-er dømt for hallikvirksomhet.

Innfri eller bli sammenslått

Større krav til kommunens tjenester – eller hysj?

Stadig mer av lovfestede rettigheter og ulovfestede garantier om tjenestekvalitet er blitt overlatt til kommunene. Helsedirektøren har ropt ut om hva som skjer, men lokalpolitikere, med ansvar for å levere tjenestene har ikke svart. Selv om de som pynter seg med ordførerkjeder og lokal makt sjelden er i stand til å innrømme det åpent offentlig, er imidlertid deres egen kommune ofte ute av stand til å ivareta sine egne innbyggeres behov, rettighetsfestet eller ikke.

Faksimile VG.

Noen ganger har selvfølgelig lokale politikere selv skylda, fordi de har gjort noen store økonomiske feilprioriteringer. Kanskje gamblet i et lotteri der mulig velgergevinst overskygget en mer edruelig tilnærming?

Andre ganger kan lokale politikere muligens gå ganske fri fra ansvar da kommunestrukturen og kommunens størrelse setter sine egne avgrensninger.

Det dreier seg ikke så ofte om økonomi. Små kommuner får mer, og bruker mer penger pr innbygger enn større kommuner. Problemet er oftere kompetansemangel. Og når kommunene, som forvalter en rekke rettigheter overfor innbyggerne, mangler kompetanse, blir det innbyggernes rettigheter som taper. «Slik gjør vi det i denne kommunen, og slik har jeg jo alltid gjort det.»

For små forhold kan også gjøre det vanligere å inngå kontrakter eller innkjøpsavtaler som nok er gunstige for den heldige kontraktsmotpart, og for de personlige relasjoner mellom denne og kommunekameraten, men ting skal betales fra den samme kommunekassen. Bruker man mer penger på å gi kontrakter til «lokale venner», («vi har jo alltid brukt å gjøre det sånn her»),  blir det mindre penger igjen til andre kommunale og viktigere gjøremål.

Mer:

Kompis-Norge.

Jukser for å ikke bli avslørt.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Usynlige kommuneflyktninger

Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innvilget lovfestede rettigheter, meldte TV2. Enormt sprik i prisene innbyggerne må betale for kommunal helsehjelp, viste en undersøkelse fra Forbrukerrådet, gjengitt i VG. Det finnes ingen oversikter over omfanget av slike «kommuneflyktninger», så politikerne som ønsker å gjemme seg bak uvitenhet kan igjen si at dette vet de ikke noe om. Da må man heller slutte å spørre om hva de vet og heller prøve å finne ut hva de forstår.

Mange små kommuner har usedvanlig god økonomi, og det må de gjerne få lov til å ha. Samtidig finnes det andre kommuner som ikke har stelt seg like godt. Til tross for mer penger pr innbygger, leverer de dårligere tjenester. Dessverre er det lettere for kommuner i siste kategori å skjule sine synder, eventuelt stadig skyve «regningen» for politikeres feilprioriteringer/gambling over på innbyggere. Å ofre innbyggeres rettigheter på alteret til kommunal sjølråderett (kommunalt selvstyre) blir imidlertid feil.

Lederen i korrupsjonsavslørte Senterpartiet, mener mindre statlig kontroll med kommunene er løsningen som passer best for hennes likesinnede politikerkolleger. Hvis ingen uavhengige kontrollerer om kommunen begår ulovligheter, så blir de jo ikke avslørt i ulovligheter. Annet enn hva de mot formodning måtte velge å avsløre selv. Og når de ikke er blitt avslørt kan de vel ikke ha gjort noe ulovlig? Logikken er en politiker verdig.

Kommuner (kommunepolitikere og administrasjonssjefer/rådmenn) som viser seg ute av stand til å ivareta innbyggeres lovfestede rettigheter burde miste retten til å sitte i førersetet. På samme måte som en person som viser seg uskikket til å føre motorvogn, eller uskikket til å drive visse virksomheter mister sin bevilling.

Mer statlig kontroll, til erstatning for den kanskje av kompetansemangel eller bekvemmelighetshensyn svake kommunale egenkontrollen i mindre kommuner, kunne resultert i avsløringer av hvem som ikke innfrir lovfestede krav til virksomheten.

Mer: Kom med svartelistene.

Trusler om tvang, med et ris bak speilet, ville vel gitt kommuner som i dag tusker med innbyggernes midler og rettigheter et kraftig incitament til forbedring?

[polldaddy poll=4046450]

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Mer i innlegget «Narvestad-kommuner».

Mer om kommuner:

Hvem styrer best.

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Mer om rettighetsjuks:

For få straffes for rettighetsjuks.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om de som søker kommune-makt:

VG: Meningsmåling: Høyre ligger an til godt kommunevalg.

VL: Herjet KrF klatrer på ny måling.

Lovbrudd uten straff

Politikere og partier vet å ordne seg. Selv om ulike partier er i innbyrdes konkurranse om velgerne, er de i samme båt som politikere og partier.

Faksimile Nettavisen.

Nettavisen: Navarsete er svekket.


Denne gangen var det Senterpartiet som ble tatt for ulovligheter i forbindelse med partistøtte fra offentlig eide selskaper. Også andre partier har vært  i søkelyset for manglende åpenhet om pengegaver og pengebruk, men slike saker har hatt en tendens til å renne ut i sanden uten straffereaksjoner for lovbrudd, kun noen skrammer i tilliten. Og det ser ut til at politikerne selv er fornøyd med det. Skrammer i en allerede manglende tillit er til å leve med.

Derfor er muligens også leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè, Anders Anundsen (FrP) fornøyd med å lage noen uforpliktende og i det lange løp uviktige bølger rundt Liv Signe Navarsete i det konkurrerende partiet SP?

Neste gang det er oppslag om en politiker og forhold som minner sterkt om korrupsjon, kan det igjen være partikollega fra Vestfold FrP, Per Arne Olsen, som omtales.  (Oppdatert 1. desember. VG: Olsen avhørt i korrupsjonssak.) Og hvis korrupsjonslignende forhold med SP  ikke gir større reaksjoner enn noen ord, er det vel naturlig å sette en partikollega med en lavere mistenkt sum som er i Økokrims søkelys i samme bås?

Parallelt kritiserer en annen FrP-representant Økokrims effektivitet, ressursbruk og prioriteringer. Helt sikkert tilfeldig. (I andre sammenhenger sier politikere at ingenting er tilfeldig i politikken.) Eventuelt kan man dra frem «forskjellsbehandling-kortet» og med dette styrke båndene overfor sympatisører og partigrasrot med kun muntlige og vanskelig dokumenterbare kommentarer om at FrP-ere behandles strengere enn for eksempel SP-folk?

SVs Hallgeir Langeland sitter sjelden på ordene. Man kan merke seg at når man gjør noe ulovlig er det nok å «legge seg flat», i alle fall hvis man er politiker. (VG).

Fra VGs artikkel.

Mer om politikere:

Når politikere praktiserer en type moral og setter en type regelverk overfor egne partier og kolleger, kan de ikke forventes å ha troverdighet når de krever annen handling overfor andre i lignende situasjoner.

Både SV og andre partier har ved egne handlinger kneblet sin egen troverdighet i forhold til for eksempel AP-mannen Robert Hermansen og påstandene om korrupsjon knyttet til statsselskapet Store Norske. Og hva med andre som i likhet med SP mottar ulovlig og misbruker midler fra det offentlige?

Mer: NAV spionerer på klienter med regjeringens støtte.

[polldaddy poll=3776594]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2VG: Økokrim-razzia mot Senterpartiets kontor mens partiet holdt julebord.

VG: Finanstilsynet slakter Senterparti-regnskap.

TV2: Rederiet Jebsen må straffes med bøter.

TV2: Forkastet underleverandør saksøker Store Norske.

NAV spionerer på klienter med regjeringens støtte

Regjeringen har gitt NAV lov til å «spionere» på alle som søker om lovbestemte ytelser fra etaten. Ikke en gang politiet har hatt like åpne fullmakter som NAV til å kreve at teleoperatører utleverer informasjon om stønadssøkeres telefon- og internettrafikk. Selv for personer som politiet måtte mistenke for alvorlige forbrytelser.

– – – – –

Oppdatert 23. november: TV2: Regjeringen ber NAV ikke bruke lovhjemmelen inntil videre på grunn av medieoppmerksomheten.

– – – – –

Faksimile Dagbladet.

Når regjeringen AP/SV/SP har gitt NAV slike fullmakter har Jens Stoltenberg og co samtidig automatisk stemplet alle pensjonister, stønads- og trygdemottakere som mistenkelige og potensielle kriminelle som i utgangspunktet ikke fortjener samme rettsvern som alvorlig kriminelle som for eksempel drapsmenn og narkotikasmuglere.

Egentlig er dette ikke overraskende fra AP som jo er for Datalagringsdirektivet og med innføringen av det vil stemple alle som bruker elektronisk kommunikasjon i Norge som i utgangspunktet potensielt alvorlig kriminelle. Å tjuvstarte med å frata NAVs klienter personvernet føltes kanskje bare naturlig for denne regjeringen?

Post- og teletilsynet slo alarm om praksisen. Det ser ut til at det var bloggen Uhuru som bragte saken frem i offentligheten med innlegget: En «finte fra regjeringen.

Har noen sovet i timen?

Et spørsmål man må stille seg er hvorfor politikere som har behandlet dokumentet der den dramatiske lovendringen fremgår (kalt en teknisk lovpresisering)  ikke har reagert. Har ikke politikerne lest dokumentet? Eller forsto de det ikke? Og hva med overfloden av overfladiske journalister i kongeriket?

Har ingen lagt merke til det, eller har de ikke brydd seg så lenge det ikke angikk dem selv?

Personvernfiendtlig kultur i NAV

Det kan se ut til at det er en dypt inngrodd kultur i NAV for å gi blaffen i grunnleggende rettigheter folk har. I fjor måtte  Sivilombudsmannen i en avgjørelse slå fast overfor NAV at pasienter faktisk er å regne som part i saken når pasientopplysninger om dem kreves utlevert. NAV hadde gitt blaffen i grunnleggende partsrettigheter og skapt og praktisert sin høyst egen virkelighetsforståelse hinsides norsk lovverk. (Se avgjørelsen i sak 2007/1682.)

Mer om NAV:

Slurv gir milliardtap og rettighetsbrudd.

NAV-ansatt svindlet klienter.

NAV i blinde.

Det blir urettferdig å klandre bare NAV for å tråkke på folks personvernrettigheter gang på gang. De har jo fått aksept fra regjeringen Jens Stoltenberg og partiene AP/SV/SP til å sette tilside personvernet. NAV har dermed bare gjort det politikerne ved handling ville de skulle gjøre.

Lurer på om politikerne slipper unna med å svare: «Vi visste ikke».

Mer om personvern:

Vernet få bryr seg om.

[polldaddy poll=4040707]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

Bloggen Ukorrigerte meninger stiller blant annet spørsmål ved rettsikkerheten, manglende dokumentasjonskrav og hvor mye NAV egentlig hadde tenkt å bruke spionmuligheten siden de mener krav om dokumentasjon ville føre til mye unødvendig merarbeid.

Liberaleren har blogget om saken og vil ikke være naiv i forhold til folk som uansett har et tvilsomt forhold til personvernet. Mer: NAVs snoking – en arbeidsulykke»?

VG: Venstres Trine Skei-Grande tar opp saken i Stortinget.

NRK: Høyre: -Uakseptabelt at NAV-brukere blir blottlagt.

Dagbladet: NAV har lov til å spionere på deg.

Dagbladet: NAV til besvær.

Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene

Hvert år skades elever under offentlig transport til og fra skolen. I løpet av et skoleår vil 5% av elevene som har rett til skoleskyss bli skadet på skolebussen slik at de blir borte fra skolen minst en dag.

Det er et av funnene i SINTEF-rapporten «Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss» som var laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mai 2008. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) og hennes etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa (SP) har ikke brydd seg om å trygge barnas offentlig finansierte skoleskyss. De mener å ha viktigere ting å prioritere enn om våre barn skades under skoletransport.

Hver dagmellom 4000 og 10 000 barn stå på skolebusser som kan ferdes i inntil 80 kilometer i timen. Slik vil stortingsflertallet ha det i fem år til. Stortingsrepresentantene fra AP, SV og SP har i flere år bremset forslag fra opposisjonen om å sørge for at alle barn har sitteplass og setebelte på skolebussen.

Faksimile VG.

VG melder at transport av svin er strengere regulert enn transport av skolebarn. Det samsvarer også med krav til innemiljø der grisen har strengere krav til ventilasjon enn skoleelevene. Regningen for ventilasjon for grisen faller jo på bonden, og kostnadene til landbruksstøtte har økt til 20 milliarder i året med SP i regjering.

Mer: VL: Forsker: Landbruket kan spare 12 milliarder årlig.

Regningen for ventilasjon i skolene faller imidlertid på kommunen, og SP-ordførere og andre hestehandlere vil gjerne stå fritt til å bestemme selv hva de skal bruke kommuneøkonomien til. (En del av deres forståelse av «kommunal sjølråderett».) Da finnes det visst langt viktigere ting for SP-politikere enn barnas helse.

Mer om krav til innemiljø for skolelever og griser: Bukken og havresekken igjen og igjen.

Hvorfor er det slik lurer kanskje enkelte? Svaret er enkelt og ubehagelig: Fordi et flertall av politikerne vil ha det slik.

Flertallskoalisjonen AP, SV og SP har visst mer omtanke for blant annet grisen og fylkeskommunene enn skolebarna. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å finansiere skoleskyss. Hvis alle skal ha sitteplass og setebelte, blir det kanskje litt dyrere for fylkeskommunene, og det synes ikke regjeringspartiene er greit.

Dersom regjeringspartiene klarer å utsette beltekravet i fem år til, håper de at alle gamle busser fra før beltekravet ble innført skal bli skiftet ut av transportørene som vinner anbudet. Gjennomsnittsalderen på busser i Norge er omtrent ti år og beltepåbudet er like gammelt, men gjelder kun nye busser. Gamle kjerrer uten belter kan derfor lovlig brukes til frakt av skolebarn så lenge de går. Marginale utslag på fylkeskommunenes økonomi er altså viktigere for enkelte politikere enn en påregnelig skadeandel på 5% av skolebarna som årlig skysses av det offentlige.

I et land der hestehandlerne Senterpartiet er i regjering, og har hatt samferdselsministeren de siste fem år, er det større omtanke for dyrevelferd og fylkeskommunene enn skolebarna. (Liv Signe Navarsete samferdselsminister 2005-2009, Magnhild Meltveit Kleppa samferdselsminister fra 2009.)

"Prinsesse Vil-ikke" operer også under navnet Liv Signe Navarsete. Foto: Scanpix, Statsministerens kontor.

Jeg degraderer den skadeskutte Senterparti-dronningen Liv Signe Navarsete til prinsesse, og døper henne prinsesse Vil-ikke. Hvis hun hadde våget å muligens risikere enkelte sinte telefoner fra perspektivløse fylkespolitikere i eget parti, kunne alle skoleelever hatt tryggere skolevei, men Navarsete og hennes parti vil ikke. (Og AP og SV vil heller ikke.)

Neste gang skoleelever skades i en buss uten belter, bør representanter for regjeringspartiene være ærlige nok til å rekke opp hånden og si at de har ansvaret for manglende beltekrav. Eller velger de den feige løsningen og peker på at dette sikkert ordner seg om fem år?

Mer om politikere som driver hestehandel, spill og ulovligheter:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om SP:

Oppdatert 20. oktober: Margaret Hillestad (SP): – Hvis en politiker ikke kan ri to hester samtidig, har han ingenting i manesjen å gjøre. (VL).

Rotur i Hardanger

Oppdatert 26. september: VG: Statsminister Jens Stoltenberg til Hardanger for å snakke med involverte og se med egne øyne.

– – –

Jens Stoltenbergs regjering klarte ikke å lure gjennom Hardanger-vedtaket 2. juli uten for mye oppstyr i ellers sommerlig fokuserte og bemannede redaksjoner, slik planen lett kan mistenkes å ha vært.

Og om det allikevel ble oppstyr: Det var kanskje Senterpartiet (partiet til olje- og energiminister Terje Riis-Johansen) som egentlig skulle sitte igjen med skylden og den politiske belastningen for vedtaket, men hestehandlerne der i gården vet å skylde møkklukta på andre. (Oppdatert: SP-leder vil røyke ut de anonyme kildene som prøver å legge skylda på hennes parti, VG.)

Da Senterpartileder og regjeringskollega Liv Signe Navarsete gikk bredt ut i media, annonserte at hun vil lytte til de lokale innsigelsene og var åpen for ny behandling, hadde ikke Jens Stoltenberg stort annet valg enn å gjøre det motsatte av hva han tidligere har sagt.

Mer om Navarsete:

En privatsak.

Jens Stoltenberg er presset ut på en rotur nå.

Faksimile fra aksjonen Bevar Hardanger.

Allikevel kan det være andre som må ta ro-jobben. Hvis Jens Stoltenberg sier til sine regjeringskolleger «Vi er i samme båt» betyr det at det er de som må ro.

Og for å få ro i denne saken kastes det frem alternativer som:

  1. Flytte litt på enkelte master i traseen.
  2. Ny utredning om sjøkabel.

Gjett hvem som sitter i departementet som om noen måneder legger frem konklusjonene:

  1. Vi flytter noen av mastene.
  2. Sjøkabel er ikke aktuelt.

Deretter blir statsråd Terje Riis-Johansen (SP) byttet ut i god tid før neste års lokalvalg. Slik at Senterpartilederen og partiet forøvrig, eller for den saks skyld alle regjeringspartier, kan ha en syndebukk overfor frustrerte vestlendinger. En syndebukk som er byttet ut.

Man har da handlekraft. Eller heter det ansvarsfraskrivelse?

Dersom uavhengige uten interesse av å forsvare egen saksbehandling eller posisjon derimot hadde fått jobben med å utrede sjøkabel, hadde konklusjonen kunne blitt en annen. Og det har ikke Jens og Co politisk råd til. Så det skjer nok ikke.

[polldaddy poll=3449448]

Mer om politikere:

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 10. august:

  1. Idioter i trafikken.
  2. Ingen festbrus.
  3. En vernet bedrift.
  4. Uredelig praksis.
  5. Du har ballen, Rana.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Reiseforfatter Bill Bryson: -Master i Hardanger er en forferdelig idé. VG: Svensk professor i regjeringsoppnevnt utvalg: -Ikke min jobb å redde oljeministeren. TV 2: Sjøkabler kan bli åtte ganger dyrere å bygge enn kraftmaster. TV 2: Herborg Kråkevik samler musikere mot master i Hardanger. VG: Kommentar av Eirik Mosveen: Statsråden er en død sild. VG: Kommunikasjonsekspert mener det er et tidsspørsmål før Riis-Johansen må gå. VG: Gigantisk innrømmelse av dårlig arbeid. TV 2: Leder trekker seg fra Hardanger-utvalg kun timer etter oppnevnelsen. TV 2: Stoltenberg refser SP og SV etter åpen krangel. Vårt Land: Vent med mastene i Hardanger. VG: Statnett klare til å reise 52 master. (Heisann, hvor ble det av «monster»-ordet da VG?) VG: Riis-Johansen åpner for jordkabelkompromiss. VG: Riis-Johansen: -Viktig med en prosess som skaper tillit. … men avviser krav fra Hardangerordførerne. TV 2: Riis-Johansen avviser utsatt byggestart. VG: Hardangerordførerne krever byggepause til februar. TV 2: Det er Statoil som trenger strømmen via Hardanger. VG: Marsjerte mot monstermaster. TV 2: «Bevar Hardanger»-aksjonist Synnøve Kvamme: Stoler ikke på Stoltenberg. VG: Ola Borten Moe (SP) frykter sjøkabel vil forlenge strømkrisen i midt-Norge. TV 2: Erik Solheim (SV) vil ha uavhengig vurdering av all kraftutbygging. Vårt Land: Aksjonister klare for protest i Hardanger. VG: Her er ordførernes kraftkrav til energiministeren. VG: Sjøkabler (på alle fremtidige kraftutbygginger)  vil koste deg 3000 kroner i året i nettleie. TV 2: Naturvernforbundet mener olje- og energiminister Terje Riis-Johansen driver skremselspropaganda. VG: SV tror regjeringspartnerne vil tvinges til å snu. VG: Disse prosjektene kan bli regjeringens neste store kraftutbyggings-hodepiner. TV 2: Statnett tror sjøkabel i Hardanger blir forkastet. TV 2: Politisk krig mellom SV og SP. Vårt Land: Valgforsker: Energiministeren symboliserer avmakten hos SV og SP. AP kan lande på begge bena. VG: Regjeringen kunne sunket til bunnen av Hardangerfjorden. VG: Venstre krever lovendring som sikrer verdifull natur. TV 2: Skeptisk optimisme hos Bevar Hardanger. Vårt Land: Hordalands fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg (KrF): Glad for utredning om sjøkabel. TV 2: Siv Jensen: Terje Riis-Johansen (SP) må gå av som statsråd. TV 2: Riis-Johansen om «snuoperasjon»/»avledningsmanøver»: Elegant løsning. TV 2: Søviknes: Vestlandet vant første runde. Vårt Land: Ordførerne håper på bedre utredning. Vårt Land: Regjeringen klarer ikke å forklare monstermastene. VG: Her er alternativene til monstermastene.

Ingen festbrus

Regjeringens ja til monstermastene i Hardanger har skapt en lokal storm som går rett i fleisen på Jens Stoltenberg. Det vekker ikke begeistring å velge luftkabel i stedet for land- og sjøkabel.

16 000 har meldt seg inn i folkeaksjonen Bevar Hardanger, og i den grad man skal bry seg om Facebook-engasjement har aksjonen 30 000 tilhengere der. (BA).

Noen må allikevel betale en pris for mastene, men det blir visst ikke oljeindustrien, som trenger strømmen og har råd til å gjøre opp for seg. Heller ikke regjeringen, i alle fall ikke direkte.

Et lokallag i Arbeiderpartiet har valgt å la alle tillitsvalgte og folkevalgte legge ned sine AP-verv for å markere sin misnøye. Protesten fra Granvin AP er direkte rettet mot egen partileder og statsminister Jens Stoltenberg.

Faksimile Avisa Hordaland

Nå er dette hverken noen utmeldinger fra AP eller noen fratredelser fra folkevalgte verv. Alle folkevalgte fortsetter inntil videre som uavhengige … inntil Jens Stoltenberg har kommet til Granvin og oppfylt deres krav: Svare for kraftlinjevedtaket.

Ordfører Jan Ivar Rødland (AP for tiden uavhengig) opplyser til NRK at Stoltenberg har blitt invitert til Granvin mange ganger, men har aldri kommet. Vi får tro ham på hans løfte om at de skal purre og mase.

På nettsiden til aksjonen Bevar Hardanger stiller ordfører Jan Ivar Rødland spørsmålet:

Hvem er det som eier landskapet der kraftmastene skal gå? Er det folket som har opparbeidet det, ivaretar det og bor der, eller er det noen byråkrater i enkelte institusjoner i Oslo?

Det spørsmålet må statsminister Jens Stoltenberg ha et godt svar på når han kommer til Granvin. Og det holder nok ikke med en slags JFK-tale: «Ikke spør hva landet ditt kan gjøre for deg, men spør hva du kan gjøre for landet ditt!»

De som protesterer er ikke motstandere av strøm, de vil bare få kabelen under jord og vann. (VG: Venstre krever sjøkabel under Hardangerfjorden.)

Faksimile Bevar Hardanger.

Foreløpig er protestene fra aksjonen Bevar Hardanger kun et lite skvulp i den hjemlige andedammen. Og det gjør nok ikke særlig inntrykk på AP og SP som kjempet gjennom ja til monstermaster i regjeringen.

Selv om både næringslivsleder Johan Fredrik Odfjell, lokale ordførere, muligens en stortingsrepresentant og mange andre lenker seg fast så kan prisen bli akseptabel for Jens Stoltenberg og hans følgere.

Det spørs om pipen hadde fått en annen lyd dersom noens image og omdømme internasjonalt, «som veldig demokratisk innstilt friluftsmenneske som lar folket bli hørt og tar vare på naturen«, hadde vært en innsatsfaktor? Eller om regjeringsmakten blir satt på spill?

Thor Bjarne Bore skriver i blogginnlegget «Røverfølget i Hardanger«:

Røverferden i Hardanger” kan i ettertiden bli stående som det viktigste fra den antinasjonalromantiske perioden i begynnelsen av 2000-talet. Fremstillingen viser oss et røverfølge utkledd som brudefølge som er på vei i båt frå Soria Moria livssynsnøytrale kirke etter den første trekantvielsen i Norge. … en person som står oppreist i båten er en kvinnelig kjøkemeister … Kan det være Gro? Fortid møter fortid?
… De fleste i det store følget har flotte bunader på seg, slik at inntrykket er at dette er velstående politikere med store reserver i stadig økende bevilgninger til partigruppene.

Bak denne båten kommer flere andre båter, fylte av folk med røde roser og grønn skyggelue. I en uvennlig piratutgave, (en Grov en?), kan vi i bakgrunnen se mange på vei ned mot en blåmalt båt som ligger på land, inne i et naust, med registringsnummer 2013, klar for å sjøsettes.

Aller bakerst kommer en mindre båt der Kristin i midten prøver å holde en avvikende kurs, men likevel slik at den ikke helt mister kontakten med brudefølget. …De heiser protestflagget, men er med på brudeferden.»

Mens AP tyner de pragmatiske og maktsøkende i SV ved å spise av deres velgeroppslutning sitter SV igjen med en vektskål fylt av tapte slag, som allikevel veier mindre enn det å få være med i maktposisjon?

Gir lokalvalget i 2011 et skudd for baugen for «Røverfølget» eller blir mastene snart glemt inntil de er reist?

Fjordlandskapet i Hardanger er et av de høyest verdsatte landskapene i Norge, ifølge Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren. (Oppdatert: Riksantikvaren mener Hardanger må glemme å komme på UNESCOs verdensarvliste med kraftlinje. VG.)

National Geographic har flere ganger, senest i 2009, kåret norske fjorder til toppen av verdens bærekraftige ikoniske reisemål.

Selv om det alltid vil finnes en fjord uten master kan signaleffekten ved å ikke velge land- og sjøkabel i Hardanger nå bli dyr. Blant annet NHO reiseliv har påpekt at dette skjer i selveste indrefileten i Hardanger. Som i dag fungerer som en turistmagnet med  sine landskaper.

På et eller annet vis er det allikevel Norge som får regningen.

Om man tar regningen i form av statlig finansiert land- og sjøkabel nå, dersom regjeringen ikke vil presentere regningen for oljeindustrien, eller om man tar regningen i form av konsekvenser av kraft i luftstrekk, blir uviktig.

Utbyggingen har en pris. Spørsmålet er bare hvem som skal betale prisen. Og det er igjen en del av spørsmålet til Jens.

Det gjærer og bobler i Hardanger, men det betyr ikke at Jens Stoltenberg blir møtt med festbrus … når han en gang kommer dit.

[polldaddy poll=3449448]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Frykter kamuflering av monstermaster kan ta liv.VG: Statnett mener sjøkabel ikke er bra nok og forsvarer master. TV 2, VG: Professor Iver B. Neumann anklager distriktene for klaging om kraftlinjer. (Og professoren gir uttrykk for at pengene skapes i Oslo før verdien sendes til distriktene som gnåler.) VG: Leserne om kraftlinjen i Hardanger: -Som å male Nidarosdomen blå. TV 2: FrP: -Urimelig at småkraftverk får nei. VG: Hardanger-ordfører Jan Ivar Rødland: -Sterkt å få så mye støtte. TV 2: Folket sier nei til Hardanger-mastene. VG: AP raser i oppslutning på Vestlandet.  VG: AP-fylkesledere tror ikke kraftlinjedebatten skader partiet. Vårt Land: Arbeiderpartiet stuper på meningsmåling. Vestlendinger rømmer fra partiet. VG: AP-veteraner ber regjeringen finne ny trasé. TV 2: AP og SV straffes etter kraftlinjevedtak. VG: Varsler ny Alta-aksjon.

Mer krøll for energiministeren:

VG: Riis-Johansen slår tilbake mot LO-topp. VG: LO-topp krever at Riis-Johansen går.

Hvem styrer best?

Har du noen gang lurt på hvilke parti som er best eller verst til å styre kommuneøkonomien?

Med Terra-saken vagt i minne vil mange kanskje gjette at Arbeiderpartiet har ordføreren i mange slike kommuner.

Mer: Rot bort pengene – staten betaler.

Det har de nok, siden de er klart største ordførerparti med hele 181 ordførere, men har de også høyest andel av ordførerne sine involvert i kommuner som havner på det økonomiske skråplanet? Og er det i det hele tatt noen særlig forskjell mellom partiene?

I en slik undersøkelse kunne man ha vurdert mange faktorer. Man kunne ha vurdert tall kommunene selv har rapportert inn til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) og sammenlignet for eksempel regnskapsresultat og gjeldsgrad. Slike sammenligninger kunne imidlertid blitt som å sammenligne epler og pærer.

  • Noen kommuner har en befolkningsvekst og -struktur som medfører store låneopptak til for eksempel skoler eller sykehjemsutbygging.
  • Andre er fraflyttingskommuner uten særlig investeringsbehov.

For å få sammenlignbare kriterier, uten synsing, har jeg valgt å ta utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets svarteliste, Register om betinget godkjenning og kontroll, ROBEK-registeret.

Den oversikten viser enkelt og greit hvilke kommuner som har vist seg å være i stand til å vedta budsjetter og økonomiplan i balanse, og eventuelt dekke opp underskudd etter kommunelovens bestemmelser, og hvilke kommuner som ikke har vært i stand til dette.

  • Kommuner på ROBEK-listen kan sammenlignes med at barn for eksempel må ha godkjennelse fra sine foreldre før de kan inngå avtale om løpende økonomisk forpliktelse, for eksempel et abonnement.
  • Kommunene på denne svartelisten må ha godkjennelse fra staten før de kan gjøre nærmere bestemte økonomiske disposisjoner. De må også informere diverse långivere/kreditorer om forholdene.

Pr 1. juni 2010 står 54 kommuner på svartelisten. De utgjør 12,56 prosent av landets 430 kommuner.

Fordelt på parti tilhører ordføreren i den svartelistede kommunen: Arbeiderpartiet 27, Senterpartiet 8, Høyre 5, Fremskrittspartiet 5, Kristelig Folkeparti 3, Venstre 2, Kystpartiet (KP) 1 og diverse lokale lister 3.

Det gir følgende andel av ordførere på svartelisten, i forhold til partiets totale antall ordførere:

  1. FrP (5 av 18 ordførere):    27,78 prosent
  2. V (2 av 12 ordførere ):        16,67 prosent
  3. AP (27 av 181 ordførere):  14,92 prosent
  4. KrF (3 av 24 ordførere):    12,50 prosent
  5. SP (8 av 84 ordførere):       9,52 prosent
  6. H (5 av 79 ordførere):         6,33 prosent

Dette viser at FrPs ordførere har en langt større tendens til å være på svartelisten enn de øvrige. V og AP er litt over gjennomsnittet (som er 12,56).

I motsatt ende skiller SP og særlig Høyre seg ut med lavest andel ordførerkommuner på ROBEK-listen.

Her ser jeg bort fra partier som ikke er representert på Stortinget, som Kystpartiet og diverse lokale lister. SV har ingen av sine kun 6 ordførere på ROBEK-listen.

Fra ROBEK-listen pr 1. juni 2010.

For å få et bedre bilde har jeg også tatt med varaordførernes partitilhørighet som er slik for ROBEK-kommunene: AP 14, SP 13, H 11, FrP 4, KrF 6, SV 3, V 2, KP 1.

Om man ser på andel kommuner på svartelisten, i forhold til alle kommuner hvert parti har enten ordfører eller varaordfører, blir resultatet slik (*1):

  1. FrP (9 av 54 kommuner):        16,67 prosent
  2. Ap (35 av 246 kommuner):      14,23 prosent
  3. SP (20 av 146 kommuner):      13,70 prosent
  4. KrF (9 av 73 kommuner):         12,33 prosent
  5. Høyre (16 av 132 kommuner): 12,12 prosent
  6. SV (3 av 26 kommuner):           11,54 prosent
  7. Venstre (4 av 37 kommuner):  10,81 prosent

I forhold til ROBEK-listene er altså FrPs ordførere og varaordførere verst og inntar en forholdsvis klar ledelse. Nærmest følger AP.

SP og KrF havner omtrent i midten, og Høyre, SV og Venstre er flinkest til å unngå å havne på svartelisten.

(*1: Der samme parti har både ordfører og varaordfører er dette regnet som en kommune.)

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Wikipedia: Liste over ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007-2011, samt deres partitilhørighet.

Mer om kommuneøkonomien.

(Oppdatert: VL: NHO vil tvinge kommuner sammen. VG: Små kommuner flår deg i kommunale avgifter. VG: Dyre småkommuner skaper krangel om sammenslåing.)

Streiken snart over

Fagforbundets leder Jan Davidsen hadde nok høye forventninger til årets lønnsoppgjør. Dette skulle være året for det store spranget, med lønnsløft og store klyv i retning likelønn i kommunesektoren. Med massiv støtte, både i form av fagforeningsmillioner og uttalelser, til de rødgrønne før de siste valgene, kunne sikkert noen og enhver se frem til «payback-time». Eller å få avkastning på investeringen.

Regnestykket som, i følge VG 4. juni 2010, tenner Davidsen er imidlertid lønnsutviklingen i kommunene der Kommunenes Sentralforbund (KS) er forhandlingsmotpart, og ikke Jens.

Faksimile VG

At ledere i kommunal sektor har gitt seg selv mye høyere lønnsøkninger enn medlemmene i Fagforbundet har fått, er selvfølgelig et faktum Fagforbundet med rette kan påpeke. Det har de gjort allerede siden streiken startet. (Pressemelding fra Fagforbundet 27. mai 2010.)

Imidlertid spørs det om ikke Fagforbundet selv indirekte har medvirket til noe av det lønnsøkningsgapet de nå reagerer på.

I den grad forskjellen skyldes lokale tillegg, og forhold der lokalpolitikere har innvirkning, så kan mange av de som er innvalgt med Fagforbundets støtte, ha sin del av skylda for å ha gitt sine egne kommuneledere slike lønnsøkninger. Mange kommunepolitikere får jo selv også mer i lommeboka når rådmannen i egen kommune får høyere lønn, fordi de har vedtatt å låse utviklingen i sin egen godtgjørelse til hva rådmannen,   kommunens øverste administrative leder, får. (Dette gjelder forøvrig både politikere som selv er medlemmer i Fagforbundet og alle andre.)

Fra kommune-Norge: Enkelte kommuneledere beholder lederlønn og tillegg, selv om de får annen jobb.

Jeg regner med at informasjonsavdelingen til Fagforbundet har full kontroll og kan briefe forbundsleder Davidsen om dette.

Om de ikke har det, så sett rett mann på saken.

I informasjonsavdelingen til Fagforbundet finner man nemlig Geirmund Jor, som blant annet har en offisiell fanklubb på Facebook. Der kan man blant annet lese:

(Faksimiler fra Facebook.)

Så da må vel streiken snart være over, bare rett mann får slippe til?

PS: Geirmund Jor er forøvrig SV-politiker i Oslo kommune. Og der er forresten kommuneforhandlingene i boks. 🙂

PPS: At det foregår en del snusk og ting som ikke tåler dagens lys blant enkelte ledere i kommunene vet forresten Fagforbundet. I noen sammenhenger forteller de også om det.

Mer om kommune:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om streik:

TV 2: Uklart når jobben starter igjen ved streikeslutt.

TV 2: Bergenserne må tåle søppelstank til torsdag. TV 2: Kommunestreiken er over. vl.no: KS melder at streiken er over.

VG: Lærerdrama i formiddag.

VG: Får 7100 kroner. Partene i kommunestreiken sier trolig ja onsdag. VG: Ingen streikeløsning i kveld. vl.no: Varsler opptrapping med streik i 37 nye kommuner fra mandag. VG: KS skal ha gitt etter. Gjennombrudd i streiken. vl.no: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Meklingsmannen er ankommet Oslo for å få slutt på streiken. TV 2: Unio avviser ryktene: – Ingen nye signaler. VG: Forbrukerrådet mener streikerammede foreldre kan ha krav på erstatning. TV 2: Nærmer seg løsning i kommunestreiken. VG: Kan gå mot en løsning i kommunestreiken. vl.no: Streik rammer operaen.    VG: Streik ved operaen.  TV 2: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Kommunestreiken hindrer boligsalg. VG: Godsstreiken avblåses. TV 2: Intense sluttsamtaler i transportstreiken. VG: Fagforbundet snur og gir dispensasjon fra streiken. Nå får Sander (7) gå på skolen igjen. TV 2: Helsedirektøren om kommunestreiken: Ingen fare for liv og helse. VG: Elektrikere kan gå ut i streik i morgen. VG: Mot enighet i godsstreiken. VG: Streiken stanser kommunens regningsbetalinger. VG: UNIO har brukt 83,8 millioner på streikebidrag. VG: Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Transportstreiken: Vi har tro på en løsning.

Ikke perfekt, men det beste vi har

«Ship to Gaza» skaper bølger også i Norge.

Hadia Tajik stilte opp på Stortingets talerstol med Palestinaskjerf. AP-representanten fra Oslo var ikke den eneste med Palestinaskjerf i Stortinget denne dagen. 12 stortingsrepresentanter er avbildet i VG i det de sier er en sympatierklæring overfor palestinerne og en protest mot Israels angrep konvoien «Ship to Gaza».

Faksimile VG

Noen synes kanskje de ikke skulle ha brukt dette plagget på Stortingets talerstol, fordi det er et politisk symbol på noe man selv ikke liker, eller at  støtte til «smugling» av rørtang, kjetting og brannøks kan oppfattes som en krenkelse overfor Israel?

Rent formalistisk kunne noen kanskje ha tenkt seg muligheten for å stanse  slikt ved å vise til Stortingets klesreglement. Det reglementet er tidligere blitt ufordret av en annen vestlending (innvalgt fra Oslo) iført Branndrakt med godt synlig sponsorlogo, og selvfølgelig stadig av en prinsipiell Hallgeir Langeland (det skal han ha) som bevisst har motarbeidet kleskoden på Stortinget.

Mer om klesregler: Hvem skal bestemme skoleklær?

Siden kommersielle ytringer allerede har vært akseptert i form av klesplagg benyttet på Stortingets talerstol, vil det være forholdsvis utenkelig å slå ned på klesplagg som er politiske ytringer. I den forbindelse gjorde stortingspresident Dag Terje Andersen helt rett i å ikke slå ned på bruken av skjerf. Ytringsfriheten gjelder jo også i stortingssalen, og ytringer kan være så mangt.

  • I praksis er det allikevel på noen områder mindre ytringsfrihet i stortingssalen enn i samfunnet utenfor. De har fortsatt regler for akseptabel språkbruk, ikke akseptabel påkledning og noen praktiske begrensninger. Å brenne et Palestinaskjerf kan for eksempel være en meningsytring på gata som i praksis ikke lar seg gjennomføre i stortingssalen av brannvernhensyn. På den andre siden kan de derimot ikke straffes for ytringer fremsatt fra Stortingets talerstol.

Så kan vi vende øynene ut fra stortingssalen og se på samfunnet utenfor.

Både ord, bilder, tegninger, demonstrasjoner og bruk av symboler er ulike former for ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten.

  • Begrensninger/ inngrep i ytringsfriheten kan kun foretas dersom de er fastsatt ved lov og  innenfor kravene i den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 samt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Begge konvensjonene er inntatt i norsk lov som vedlegg til menneskerettsloven.

Hvis man mener det er greit at stortingsrepresentanter bruker  Palestinaskjerf på Stortinget, selv om noen kan hevde seg krenket av det, vil det være forholdsvis inkonsekvent dersom man samtidig skulle mene at visning av film, som enkelte muslimer ikke liker, er en uakseptabel krenkelse. (Mer: Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.)

Der skal Hadia Tajik, som selv er muslim, ha ros for å ha en konsekvent forståelse. -Muhammed tåler en trøkk, derfor må muslimer tåle Muhammedtegninger, var budskapet hun og IT-gründer Shazad Rana sto frem med for drøyt tre måneder siden.

Faksimile Dagsavisen.

Muslimer som vil stanse ytringsfriheten når det er ting de selv ikke liker, men samtidig brenner israelske flagg og Davidstjerner, eller viser sin støtte til Hamas ved å bære deres symboler og flagg, har ikke forstått at ytringsfrihet nødvendigvis også må kunne omfatte ting man selv ikke liker  for å ha noen mening.

Winston Churchill sa i en tale i det britiske underhuset, etter at han «vant krigen, men tapte valget»:

«Demokrati er den verste form for statsstyre, bortsett fra alle andre former som er blitt prøvd av og til.»

Man kan kanskje si det samme om ytringsfriheten hvis man ikke liker den?  Alle alternativene er verre.

Ytringsfriheten er kanskje ikke alltid 100 prosent feilfri, men det er det beste vi har, og verdt å kjempe for å beholde, enten man ytrer seg med Palestinaskjerf, Muhammedtegning eller på annet vis.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om «Ship to Gaza»:

vl.no: Hamas taper terreng i Gaza. vl.no: Gaza-aktivister hyllet i Tyrkia.  vl.no: Kirken krever delvis Israel-boikott. TV 2: Åtte tyrkere og en amerikaner med tyrkisk bakgrunn ble drept av israelske soldater på Gaza-skip. VG: De tre norske Gaza-aktivistene har landet i Istanbul. vl.no: De ønsker ikke at Israel skal være en jødisk stat. vl.no: Merker ingen forbrukerboikott av israelske varer. VG: Netanyahu: -En båt fylt av hat. Står fast på at det var riktig å borde konvoien. VG: Bare to av nordmennene er ombord i flyene. VG: Aktivister sitter fast på flyplassen. TV 2: Tyrkiske jøder frykter økende antisemittisme. vl.no: Israel tror Iran står bak Gaza-konvoien. TV 2: Slektninger hevder drepte aktivister ville bli martyrer. TV 2: Tyrkia vil normalisere forhold om blokaden heves. TV 2: 450 aktivister er ute av fengsel og på vei hjem. TV 2: Abbas ber Obama fatte modige tiltak for fred. vl.no: Flertall for boikott av Israel. TV 2: Tyrkia flyr hjem 350 aktivister. vl.no: USA nekter å fordømme Isrtael etter militæraksjon. VG: Israelerne hyller soldatene etter angrepet. -Vi elsker hæren. (NB: Ikke marinen?) vl.no, VG: Pågrepne aktivister på vei hjem innen 48 timer. VG: Nytt Gaza-skip på vei. Vi er engstelige, men bestemt på å fullføre. TV 2: De første svenskene hjemme fra Israel. VG: «Om jeg fryktet vi blir møtt slik en gang til hadde jeg ikke latt båten gå.» TV 2: Israel løslater alle utenlandske fanger fra konvoien. TV 2: Duket for nytt  raid i Middelhavet. VG: Mankell: -Angrer ikke på at jeg deltok. VG: Israel: -Vi vil ikke la noen skip nå Gaza. TV 2: Nordmenn i Israel kommer sannsynligvis hjem onsdag. vl.no: I strid med våre retningslinjer.