Norske helsetopper til California for å lære

Norske helsetopper utgjør en tredjedel av deltakerne på en konferanse i USA der selskapet Kaiser Permanente forteller om sin sykehusdrift og helseplaner de tilbyr.

"Ut på tur - aldri sur." Deltakere fra Helse Nord utenfor Kaiser Permanente medical center i San Francisco. (Foto: Helse Nord RHF).

Av de totalt 61 deltakerne på konferansen kommer 19 fra Norge og hele 16 av de norske deltakerne kommer fra Helse Nord. Landene Canada og Storbritannia, med tilsammen nærmere 100 millioner innbyggere sender tilsammen like mange deltakere som Helse Nord.

India med over 1,2 milliarder innbyggere sender en. Og den minste helseregionen i Norge sender altså 16. Dersom de andre norske helseregionene skulle ha vært forholdsvis like tett representert som Helse Nord, som omfatter under ti prosent av innbyggerne, ville Norge måtte ha stilt med over 160 deltakere.

På nettsidene til Helse Nord skrev administrerende direktør Lars H. Vorland før konferansen at det jo er lite å lære av USAs helsetjeneste, som på flere områder ikke kan sammenlignes med det norske, men direktøren så visst for seg å kunne plukke opp helt nye internasjonale trender som flokken med deltakere kunne omsette i norsk sykehuspraksis:

«Store globale trender som viser hvilken vei utviklingen går kommer imidlertid ofte først til uttrykk her. I tillegg er de på områder som kvalitetsforbedring, pasientmedvirkning  og satsing på IKT i front i verden.»

Lars H. Vorland, Helse Nord RHF.

På Helse Nord sine nettsider forteller han noen dager senere hva de har lært på konferansen. Om dette kommer på grunn av kritiske avisoppslag om turen i Finnmarken, Rana Blad og Nettavisen eller om de uansett ville ha informert om akkurat det samme vet de bare selv. Fra første dag forteller direktøren at han har lært at … tja, ansvarsfordelingen og finansieringen de driver etter der borte er helt ulikt den norske og dermed lite å hente praktisk lærdom fra?

Fra nettsidene til Helse Nord RHF (regionalt helseforetak).

Nei, da: Den viktigste lærdommen fra første dag var at det hadde vært interessant å få prøvd et opplegg hvor et helseforetak også hadde ansvar for primærhelsetjenesten.

Det spørs hvor interessant norske lovgivere synes det er at administrativt ansatte etter innfallsmetoden skal gå på tvers av brede politiske vedtak som kommer etter lange runder med utredninger og høringer der helt sikkert også direktørene i Helse Nord har hatt mulighet til å delta med sitt syn.

Utsikt fra Harbor Court Hotel i San Francisco. PS: Denne utsikten ("bayview") koster 30 US dollar ekstra.

Det er tross alt de folkevalgte politikerne som bestemmer slikt og har vedtatt den nylig iverksatte samhandlingsreformen, pluss at politikerne stadig bekrefter kommunenes rolle og ansvar. Man kan selvfølgelig også som direktør i et helseforetak ha lov til å mislike at den norske modellen er som den er, men når organiseringen en gang er politisk vedtatt slik er det direktørenes jobb å gjøre det beste ut av situasjonen innenfor rammene av gjeldende norske lover og vedtak om bevilgninger.

Dersom ikke selve San Francisco-turen var viktig kunne direktørene i helse-Norge ha tilegnet seg mye av kompetansen, direkte relatert til bruk i norsk helsesektor, på konferanser her til lands. For eksempel for fire år siden her eller her. Om det var selskapet Kaiser Permanente det var interessant å lære om så tilbyr de uoppfordret og gratis både slideshows og tekstlig informasjon.

Firmanavnet Kaiser Permanente kommer forresten av etternavnet på grunnleggeren (Kaiser) og bekken Permanente som renner gjennom sementanlegget Kaiser drev før han startet med sykehus under andre verdenskrig.

Nettinnlogging til Kaiser Permanentes KP HealthConnect.

Om de skulle være veldig interesserte i internasjonale trender (og forskning) innen IKT   pågår det en konferanse i Oslo –  samtidig med at konferansedeltakerne i San Francisco evaluerer og debriefes om hvordan Kaiser Permanentes eget datasystem – KP HealthConnect – kan benyttes for å skape fremtiden for leveranse av helsetjenester for 9 millioner kunder  – hovedsaklig i California.

Man får for de norske deltakernes egen del håpe at de satte pris på San Francisco-turen og at de slipper å skatte av verdien ved turen med det påfallende svake og i norsk kontekst lite relevante helsefaglige innholdet.
Konferanseprogrammet kan du se her.

[polldaddy poll=3474494]

Bloggurat

Blogglisten

Andre innlegg om helse-Norge:

Mer:

Lovdata: Helseregisterloven.

New York Times, 31. januar 2009: Disruptive Innovation, applied to Health Care.

Annonse:

Ofres for medieoppslag

Pasientskjebnene som formidles i VGs serie burde ikke overraske politikerne, uansett parti. De har alle vært med på å lage systemet slik. (Oppdatert: Siv Jensens parti også.)

Mens de som varsler om feil innen et kvalitetsstyrt system som oljesektoren blir sett på som dyktige og lojale folk som gjør jobben sin, blir inntrykket lett motsatt når det gjelder et politisk styrt system som offentlig forvaltning. De som sier fra om feil og lovbrudd blir fremstilt som illojale. Ansatte eller politikere skal helst ikke stilles til ansvar for feil og lovbrudd i forvaltningen. Da teller hensyn til kolleger, fagforeninger og parti høyere enn innbyggernes rettigheter og krav til forsvarlig drift.

Mer:


Selv det mest høylytte opposisjonspartiet har unnlatt å prioritere innføring og gjennomføring av systematisk uavhengig kontroll, tilsyn og represalier mot forvaltningens brudd på innbyggeres lovfestede rettigheter. Målet er jo å selv få makt til å fraskrive seg ansvaret og peke på underordnede og at andre har skylda. Helsedirektør Lars E. Hanssen innrømmer at dagens sanksjoner ikke holder.

Det er imidlertid politikerne som vil ha systemet slik som burde stilles til ansvar, ikke den enkelte lege eller sykepleier.

Når politikernes vedtatte system lar en kirurg jobbe 100 timers arbeidsuke i to måneder vil de måtte ha kalkulert med at resultatet kan bli feilbehandlinger og noen ofre, men det er mindre viktig enn at de samme politikerne kan stille til valg med løsningen på å unngå ventelister eller vise til at mens jeg har hatt makt har ventelistene gått ned.

Faksimile VG.

Når politikere uttrykker at de er overrasket, sjokkert eller plutselig har funnet løsningen for å unngå slike hendelser (eller slike enkeltoppslag) er det grunn til å spørre seg: Hvorfor har du ikke gjort noe med dette tidligere?

Det er ikke noen unnskyldning at du som politiker ikke har visst det når du selv og dine kolleger, uansett parti, har medvirket til at det ikke skal vites, kontrolleres, ansvarliggjøres eller straffes tilstrekkelig.

(Oppdatert 2. juni: Transport-topp: Yrkessjåfører ville mistet lappen om de jobbet like mye som slike kirurger. VG.)

Norske politikere er veldig mediestyrte.

Hva de prioriterer og hvordan de jobber blir i stor grad påvirket av hva de vet eller forventer at media vil gi dem et positivt oppslag på.

I et land der politikeres dyktighet måles i hva tilfeldig spurte med overfladisk kunnskap og ukjent grad av interesse synes om innsatsen (popularitetsbarometer) eller i form av antall medieoppslag de har levert for partiet sitt, er det ikke til å undres over at politikere kappes om å få oppslag der de assosieres med positive saker og vinnere, mens de skygger unna oppslag de tror blir for teknisk eller for lite individfokusert til at velgerne deres forstår at det er viktig.

Eller politikerne forstår ikke selv hva som er viktigst fordi seleksjonen av politikere favoriserer trynefaktor, medietekke og neglisjerer evne til å forstå «tekniske ting» som velgerne ikke nødvendigvis forstår eller individuelt er opptatt av.

Folk flest er ikke opptatt av om systemet kan ramme en annens enkeltskjebne. Folk flest er opptatt av om de selv får rett behandling, og får de det er de fornøyd med systemet.

Selv om fem dør hver dag som følge av legefeil, så gikk det jo bra med de aller, aller fleste.

Politikere som tenker som folk flest vil være for lite opptatt av å jobbe seriøst med systemer som sikrer kvalitet i tjenestene, ivaretakelse av lovfestede pasientrettigheter og kraftige represalier mot de som har ansvaret for at pasienter utsettes for feilbehandling og rettighetsbrudd.

Et tilsvarende systematisk fokus kan etterlyses også i andre møter mellom innbygger og forvaltning der innbyggerne har lovfestede rettigheter og forvaltningen har makt til å ha rett uansett om de mangler kompetanse.

Lovbrudd og feil blir uansett som oftest ikke avdekket. I tilfelle måtte det være ved tilfeldigheter eller en og annen standhaftig innbygger som ofrer tid på å få politikere (systemeierne) til å forstå og endre sitt system.

For hver stortingsrepresentant og hvert regjeringsmedlem som har sin posisjon på bakgrunn av at folket har stemt ved valg, er det omtrent tilsvarende mange rådgivere i partienes offentlig finansierte stortingsgrupper samt i regjeringskontorene som har langt mer innflytelse over hva som prioriteres, menes og kommuniseres. Hvis rådgiverne ikke synes det er verdt å prioritere «vanskelige og tekniske saker» som systemkontroll, reellt uavhengig og tilstrekkelig kontroll og klagebehandling samt ansvarliggjøring av de med avgjørelsesmyndighet i forvaltningen så mener politikerne deres det også. «Javel, rådgiver» er nok mer brukt av folkevalgte enn «javel, velger».

Mer: Glattere politikere.

Rådgiveren er på sin side igjen gjerne rekruttert fra partiorganisasjonen og har et nettverk som kan støtte eller la være å støtte den enkelte lydige eller ulydige folkevalgte i neste nominasjonskamp som er en partiintern affære der velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som får lov til å stille på «sikre plasser».

Slik belønnes politikere med lavere dømmekraft og som skygger unna sitt eget ansvar, ved å overlate strategiske valg til folk som aldri er valgt av folket, men lønnet av innbyggernes penger for å skape og utøve politikken.

I Norge har flere som ikke er folkevalgte, som aldri stilles til ansvar overfor velgerne og som ikke kan avsettes dersom de ikke overholder rettigheter innbyggerne har i møte med forvaltningen, fått makt til å hindre eller sabotere effektiv håndhevelse av innbyggeres rettigheter.

Ansatte i forvaltningen med ansvar i den enkelte sak eller overordnet beskyttes bak en politisk bestemt ansvarspulverisering. Den som lettest kan stilles til ansvar, er den ene personen som media eller partirådgivere velger å fremstille i media som den ansvarlige.

Dersom de selv vet at det er flere ansvarlige, og at det involverer en rekke politikere som har bestemt at systemet skal være slik, er det uredelig journalistikk og uredelig politikk.

… men de vet kanskje ikke bedre?

[polldaddy poll=3949393]

Mer om politisk vedtatte grunnlag for systematiske rettighetsbrudd:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Mann (70) døde etter datatrøbbel på sykehus. Legen fikk ikke sjekket pasientjournalen.

VG: Per Arne Olsen: -Situasjonen er ute av kontroll. VG: Sykehus overså hundrevis av røntgensvar. Fylkeslegen ble varslet via bekymringsmelding. VG: Dødssyke Peters siste ønske: -Hør på meg! La meg dø med fred i sinnet! VG: Irene Pettersen, fotballkeeper for Alta i kvinnenes førstedivisjon operert i feil kne. VG: OUS-direktør Siri Hatlen trekker seg. -Veldig vemodig. VG: Mange pasienter snytes for informasjon. VG: Slakter Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i ny undersøkelse. VL: Storberget slår Stoltenberg i popularitet. VG: 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares.

Dine rettigheter krenkes av offentlig ukultur

Det var ikke den lovpålagte internkontrollen i helsevesenet eller myndighetenes tilfeldige tilsyn som avslørte alvorlige krenkelser av pasienters lovfestede rettigheter, sensitiv informasjon på avveie og potensielt helsefarlig slurv. Det var media.

VG og avisa Nordland avslørte sykehus-skandalene ved Nordlandssykehuset. Etter at media avslørte, foretok Helsetilsynet sitt tilsyn (gransking).

I en annen sak som blir kjent samme dag som Helsetilsynet offentliggjør sin rapport om Nordlandssykehuset, får man vite at tusenvis av elektroniske legehenvisninger til Oslo Universitetssykehus (OUS) har ligget ubehandlet i inntil seks år. Til neste år skal elektroniske henvisninger være en permanent ordning, men er internkontrollen til å stole på?

Faksimile VG.

Det var NRK som avslørte den siste saken. I debatten på deres artikkel skriver innsenderen Anna Stein følgende:

«Det kan se ut som det er svikt i rutinene både når det gjelder elektroniske og papirhenvisninger. Jeg har nå holdt på i 5 måneder for å få vite oppsatt time. Etter ca 15 telefoner har jeg fått følgende beskjeder: Ja, henvisning mottatt men ingen kunne sette opp time. Vedkommende som hadde registrert meg inn var nemlig på ferie.

Nei, har ikke mottatt henvisning. Jo, men du har jo allerede vært her flere ganger. (Nei, det er derfor jeg ringer!)

Du skal få en time innen seks måneder.

Dessverre, saken din har visst blitt lukket.

Saken åpnet igjen, men vi kan ikke gi deg noen time, vi har jo god tid på oss.

Og til slutt: Ser hvilken undersøkelse du skal ha, den er skikkelig ubehagelig, altså, så det hadde du husket hvis du har tatt den før! Nei, vi vet ikke når du kan få time.

Hvis en avdeling har så dårlige rutiner og uskolerte ansatte, er det definitivt et ledelsesproblem!»

Det er viktig at de ansvarlige i norsk helsevesen tar innover seg slike historier om hvordan pasienter opplever å bli møtt. Det er ikke alltid kun enkelthistorier. Det kan dessverre også være puslespillbiter som viser en ukultur.

Det er meget mulig at noen klarer å unnskylde og forklare bort slike opplevelser med at «det er ikke mitt bord».

Noen med ansvar kan kanskje finne på å si: Slike saker har jeg delegert ansvaret for nedover i systemet. Og der sitter igjen noen som peker nedover og til slutt sier: «Det var en menneskelig feil i førstelinjetjenesten.»

Det er visst ofte lettere for de lenger opp i systemet å skylde på den som møter pasienten i fremste linje, den som svarer i telefonen. Eller skylde på legen når sykehuset foretar inngrep de ikke har lov til. Eller skylde på legesekretæren når det har foregått systematiske manipulasjoner i journaler etter instruks ovenfra for å pynte på ventelistestatistikker.

Opphavet til feil, og kanskje den egentlige ukulturen kan sitte lenger oppe. Hva med de som har ansvaret for rutinene, for opplæringen, for internkontrollen, for at det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser i førstelinjetjenesten til å møte den enkelte pasient med respekt og ivareta deres rettigheter? Har det vært for lett å neglisjere pasienters rettigheter fordi uavhengig kontroll og tilsyn foregår i så liten grad, og i tilfelle det foregår så får den kontrollerte forhåndsvarsel (brev) i god tid om hvilke dokumenter som skal kontrolleres og hvem som skal intervjues, at pasientrettigheter blir en salderingspost?

Dersom helseministeren og øvrige med politisk ansvar (lovgiving, bevilgninger, kontroll) er fornøyd med hvordan innbyggernes rettigheter blir forvaltet i helse-Norge, er det bare å slå seg på brystet og si: Ingen bruker så mye penger som oss på å drifte helsevesen. Så da må alt være i skjønneste orden.

Hvis politikerne er misfornøyd med tilstanden går det an å gjøre noe med den systematiske ansvarspulveriseringen som er blitt institusjonalisert ikke bare i helsevesenet, men også på andre områder av offentlig sektor der enkeltmenneskers rettigheter møter den offentlig ansatte.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Leger fjernet friske organer.

VG: Svak kvalitetssikring ved Nordlandssykehuset.

En vernet bedrift

Er offentlig ansatte, med makt og ansvar samt særlig rettslig beskyttelse og tilhørende plikter i en vernet bedrift?

– – –

Oppdatert 27. august. Tilsyn avdekker lovbrudd, rettighetsbrudd og for dårlige eller  manglende rutiner hos NAV. Vi kan kanskje inkludere NAV i den vernede bedriften, der inkompetanse og lovbrudd mot brukere/klienter tilsynelatende ikke får konsekvenser for de vernede?

– – –

Helse-Norge har ikke råd til å behandle alle slags sykdommer og helseplager.

Mer i innleggene:

Flaks da for noen av de som har hatt administrativt ansvar for flere skandaler i helse-Norge de siste årene at de ikke er syke. Udugelighet koster visst mindre enn helsehjelp?

Sluttpakker og ny vernet jobb i helse-Norge er i følge VG belønningen for mange av de som frivillig har sagt opp sine stillinger etter avsløringer av uakseptable forhold under deres ledelse.

Faksimile VG

Når en av de omtalte (Åge Danielsen) i følge VGs sitater uttaler seg som om politikerne skulle ha ansvaret for alle helseskandalene, fordi alt dreier seg om konsekvenser av for trange politiske prioriteringer, så er vedkommende på jordet.

Riktignok har politikerne mye makt og ansvar, men administrativt ansatte ledere i helse-Norge er selv ikke uten hverken makt eller ansvar. Blant annet har ledere som ham i helse-Norge selv ansvar for å holde seg innenfor tildelte ressurser, frister, lover, informasjon til og fra oppdragsgivere og andre mulige oppdukkende begrensninger. Det er en del av det å være leder å også være i stand til å ta sitt ansvar.

Når det er sagt så kan det allikevel rettes en kritikk mot politikere, men på et annet grunnlag: Når politikerne har laget et system hvor ansvar pulveriseres, og hvor mange med ansvar med rette eller urette kan skylde på noen andre, så må politikerne ta skylda for det.

Det spørs allikevel om problemer i Norges største vernede bedrift lar seg rette på av de som selv er sysselsatt (på Stortinget) i samme konsern, så lenge de klarer å finne andre å skylde på.

Mer om ansvar:

[polldaddy poll=3474494]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vestre Vikens styre kastet (NB: Styret er oppnevnt av eier, ikke ansatt).

Også rådmenn, som styrer kommunehelsetjenesten, er i samme klasse. VG: Kommuneansatt hjemmesykepleier prøvde å tjene penger på privat kremsalg til pasient. Kommuneledelsen bagatelliserer hendelsen.

VG: Rådmann-skandalene koster kommunene millioner. TV 2: Rot i systemet på Stavanger-sykehus. VG: Undersøker om feilføringer i journalsystemet ved Stavanger sykehus kan ha rammet pasienter. TV 2: Arne Strand: Staten er uten kontroll. (Om lederlønn, fallskjermer og bonuser for statlige ledere.) VG: Helse Bergen sendte ikke ut brev til over 3400 pasienter. Hevder det skyldes dataproblemer. TV 2: Arvid (83) kastes fram og tilbake i helsesystemet. (Og kommunepolitikerne kan skylde på rikspolitikerne for lave bevilgninger, mens rikspolitikerne kan skylde på kommunepolitikerne for feilprioritering med pengene de har fått. Oppskriften på gjenvalg for yrkespolitikere er visst systematisk ansvarsfraskrivelse.) VG: Haukeland bruker for lang tid på kreftprøver.

Tafatt helseminister

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttaler i VG at det er åpenbart behov for bedre kontroll med helsebehandlingen som ytes ved norske sykehus.

Allikevel varsler hun ingen tiltak eller oppfølging, annet enn å «orientere Stortinget om det som har skjedd ved Nordlandssykehuset».

Faksimile VG

Før informasjonen er gitt er det selvfølgelig vanskelig å si med sikkerhet at hun ikke har noe å melde.

Med tanke på at det, ifølge henne selv, er et så åpenbart behov for bedre kontroll, hadde det vel allikevel vært naturlig å forvente at den ansvarlige ministeren hadde noen tanker om hvordan dette kunne løses? Og at hun i det minste varslet om at hun ønsker å dele disse tankene med Stortinget når den tid kommer.

Ministerens opptreden i media virker som et spill der hun ønsker å fremstå som  handlekraftig, men dessverre med kun tomme ord bak fasaden i VG, når hun kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater ved å ikke ta politisk systemansvar.

Hvis kun det å orientere Stortinget om ting VG har offentliggjort, og hvor forøvrig mye er tilgjengelig i offentlige dokumenter for enhver som ber om innsyn, er det viktigste for ministeren, kunne hun heller tatt jobb som avisbud.

Her lukter det politisk ansvarsfraskrivelse, tross iherdig sommergrilling.

[polldaddy poll=3400140]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Nordmenn er skeptiske til helsevesenet. Bare fire av ti mener norsk helsevesen er til å stole på. TV 2, VG: 1654 pasientbrev ble ikke utsendt fra Helse Bergen.

VG: 1 av 5 sykehuspasienter skades.

VG, Vårt Land: 62 kreftpasienter døde etter feilbehandling siste seks år, ifølge Norsk Pasienskadeerstatning (NPE). VG: Sykehusdirektør endrer forklaring til VG: Innrømmer å ha svart på og lest avslørende e-post, men hevder han ikke husker noe om det. Vårt Land: Hardt ut mot helsekolleger som felte «dramatiske dommer». VG: E-poster avslører sykehustoppene. -Penger og faglig prestisje var motivet for skandaleoperasjonene. VG: Administrerende direktør Eivind Solheim ved Nordlandssykehuset trekker seg. TV 2: (I en kryptisk uttalelse sier direktøren noe som kan tolkes som at han har gitt for dårlig eller feil informasjon til sine overordnede.) VG: Professor i kirurgi Trond Buanes vil nyansere medias fremstilling: -Ikke unormalt å fjerne friske organer. Vårt Land: Nokon må slåss for pasientane. Vårt Land: Varsleren i Bærum-saken ti år etter: Helt nødvendig at jeg sa fra. VG: (Styreleder i Helse Nord: … Sakene har gitt oss et omdømmeproblem.) VG: Politiet vil etterforske Nordlandssykehuset. VG: Helse Nord innkaller til ekstraordinært styremøte. VG: Fem pasienter fikk friske organer fjernet. TV 2: Sykehusene har fortsatt tillit. VG: Klinikksjef Hans T. Kvig Rydningen ved Nordlandssykehuset: -Jeg angrer dypt og inderlig på at jeg ikke grep inn. VG, TV 2: -Går av frivillig etter å ha visst, men tiet om den ureglementerte praksisen. TV 2, VG: Operasjonsnekt for to utenlandske kirurger ved Nordlandssykehuset.

Modig

Oppdatert 15. juni: Stadig nye behandlingstilbud kommer til. Nå skal narkotikamisbruk ikke straffes med fengsel, men defineres som et helseproblem. Det vil innebære gratis medisiner, for eksempel heroinsprøyter.

Debatten om grenser for medisinsk behandling har fått en ny dimensjon. Hvor mange «skudd» skal staten betale, og hvem skal sette grensen for når nok er nok?

– – –

Mange politikere fremstår som feige eller uredelige når de later som om det ikke finnes økonomiske grenser for å holde liv i et menneske i Norge.

Selvfølgelig finnes det grenser.

Ved budsjettvedtak, lovvedtak og pålegg styrer politikerne.

  • Av og til detaljregulerer de: «Politiker I skal ha enerom og bedre behandling nå.» Eller: «Lille Ida skal allikevel få behandling dekket av staten, selv om hun fikk nei før media slo opp saken.»
  • Av og til styrer de ved rammer: «Behandle så mange hofter dere kan for 200 millioner. Resten får vente til neste års budsjett.»
  • Og av og til delegerer de til byråkratene å avgjøre: «De mange ulike målene er gitt i våre vedtak. Dere har fullmakt til å prioritere innenfor rammene ved behov.» Eller: «Dere velger hvilke medisiner staten skal betale og ikke.» Eller: «Dere avgjør når vi skal slutte å gi behandling.»

Alle partier har en grense i sine eventuelle avvikende forslag. Noen har grensen på sum A, andre på sum B eller C, men et sted går den grensen. Derfor er det misvisende når enkelte later som om de slett ikke vil ha noen grenser, for deres egne forslag innebærer også begrensninger.

Legene kan ikke holde liv i mennesker med medisiner politikerne ikke lar dem bruke, eller utstyr de ikke har. Sykehus kan behandle og kommuner kan gi pleie innenfor den kapasitet og økonomi de har, men ikke mer.

En kommune som for eksempel bruker pengene på skiferbelagte parkeringsplasser, kan ikke bruke de samme pengene på investering i flere pleiehjemsplasser.

Faksimile VG

Sykehusbehandling og pleie er rasjonerte tjenester i Norge.

De som er syke får behandling, så lenge det er ledig plass, og så lenge sykehuset har råd/lov til å gi dem den behandlingen. Eventuelt i den grad kommunen prioriterer å gi pleietrengende pleie i forhold til andre oppgaver.

Det er gratis å ha «ordrereserven» på venteliste, men behandling/pleie koster. Naturlig frafall i ventelister over tid vil bety at stat og eventuelt kommuner sparer penger.

Det lønner seg heller ikke å ha overkapasitet med tomme senger og ledige hender i perioder. Derfor er det greit å ha litt ventelister å sjonglere kapasitet mellom.

Slik er det, selv om de færreste politikere åpent vil innrømme at systemet deres faktisk fungerer slik.

Dette er virkeligheten i helse-Norge. Man kan lukke øynene og si at det ikke er slik. Eller man kan fornekte ting som kan oppfattes negativt og heller bare trekke frem positive sider ved systemet, men det er bare selvbedrag.

Pensjonert politiker Inge Lønning har noe som mange aktive politikere mangler mye av: Mot.

Mot til å fortelle sannheten, selv om den er så ubehagelig at man kan oppfattes som kynisk om man forteller den.

– Det er et selvbedrag at vi har så god råd at vi ikke trenger å prioritere. Uavhengig av hvor god økonomi vi har statlig og privat, er ikke midlene ubegrensede. Alt kan ikke betales samtidig, sier Lønning.

Man kan like eller mislike budskapet hans, men igjen: Ikke skyt budbringeren!

Debatten burde ikke dreie seg om hvorvidt man bør ha grenser eller ikke. Den debatten er bare et overfladisk skalkeskjul for feige politikere.

Debatten burde dreie seg om hvem som skal sette grensene. Og deretter klargjøre hva man kan forvente og ikke forvente å få offentlig finansiert behandling for i fremtiden. Hva blir samfunnets ansvar og hva blir den enkeltes ansvar? Det kalles vel også politikk.

Mange politikere bidrar til å holde liv i en oppfatning om at det er enkelte egenrådige byråkrater som finner på grenser helt unødvendig.

Det hadde sikkert vært meget behagelig om det hadde vært slik. Da kunne man bare reagere mot de byråkratene som heller vil la være å behandle selv om de har ubegrenset mulighet til å behandle.

I virkeligheten dreier det seg om det skal være folkevalgte, som må svare overfor velgerne, eller om det skal være byråkrater, som ikke stiller til valg, som skal sette grensene.

Mer: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

PS:

I sterk kontrast til enkelte oppslag om medisiner og behandlinger man sier nei til, fordi det koster for mye eller har for dårlig dokumentert effekt, står et samlet norsk stortings svineinfluensahysteri. Da var alle krav om dokumentert virkning og pris glemt. «Vi bevilger uansett den summen leverandøren forlanger, bare alle i Norge  kommer først i vaksinekøen og får dobbel dose», så ut til å være rådende norsk politikk den gang.

Det gjelder kanskje å alliere seg med lobbyister fra legemiddelindustrien for å få offentlig finansiering av store og små, eller reelle og innbilte helseplager?

Mer: Stygt spill bak store statlige medisinkjøp.

[polldaddy poll=3303821]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

For få straffes for rettighetsjuks

Oppdatert 27. juni: Helseministeren spiller handlekraftig, men med tomme ord i VG. Kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater og tar ikke politisk systemansvar.

– – –

VGs avsløringer om sykehusjuks og TV 2s avsløringer av rettighetsjuks foretatt av offentlige saksbehandlere er to sider av samme sak. En lege, sykepleier, eller en kontormedarbeider er alle saksbehandlere overfor innbyggerne i sitt møte med dem.

Alle offentlige saksbehandlere forvalter en makt og har lover og regler å forholde seg til i forhold til hvordan arbeidet skal utføres og innbyggernes rettigheter skal ivaretas. I tillegg har de krav, instrukser, retningslinjer etc fra offentlig arbeidsgiver.

Når innbyggeres rettigheter blir brutt, kan dette skje av flere årsaker.

Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou, er inne på det når han lanserer følgende tre tenkelige årsaker, her rettet mot avsløringene av sykehusjukset:

  • Ren sløvhet.
  • Bevisste handlinger for å holde en pen ventelistestatistikk.
  • Bevisste handlinger for å spare pasientutgifter.

Disse årsakene kan tenkes å være allmenngjeldende for rettighetsbrudd i offentlig sektor:

  • Inkompetanse blant saksbehandlerne (rettighetsforvalterne). Eventuelt «bare slurv».
  • Handlinger for å produsere gode virksomhetstall (fin statistikk, innfri målkrav).
  • Handlinger for å overholde budsjettkrav eller spare penger.

Uansett årsak så må noen med ansvar føle det ufravikelig nødvendig å endre tilstanden for at det skal lønne seg for den/de ansvarlige å ordne opp i problemene.

Faksimile VG.

Pisk og gulrot er vanlige motivasjonsfaktorer. I moderne offentlig sektor er det mange gulrøtter som kan motivere til at det skjer «slurv» eller bevisst juks som resulterer i gode tall for virksomhetsansvarlige. Juks som ikke avsløres er dessverre karrierefremmende mange steder i offentlig sektor. Siden bevisst juks er meget vanskelig å dokumentere, kan «slurv» bli en fin unnskyldning. Særlig hvis den som «slurver» er den samme som har myndighet til å styre dokumentasjonen. (NB: I kommuner har rådmannen mulighet til å styre alt, herunder delegere faglig arkivansvar til noen uten kompetanse, mens en virksomhetsleder i statlig sektor i det minste må forholde seg til mer enn et illusorisk tilsyn og krav fra Riksarkivaren på arkiv- dokumentasjonsområdet.)

Juks («slurv») i forvaltningen er noen steder heller institusjonalisert enn uvanlig. (Mer: Uredelig praksis.)

Politikerne vil ha det slik. Det er «Billigere med noen ulykker enn systemendring«. Så lenge systemet legger opp til ansvarspulverisering er det mulig for de som ellers ville bli stilt til ansvar å slippe lettere unna ved å skylde på andres ansvar og «slurv».

For innbyggernes rettigheter er det dessverre en svakhet at ofte er det noen som kjenner til jukset, men tier. Lojaliteten til å beskytte uredelige kolleger, (og muligens få en «scratchback» selv, som takk for lojaliteten) er større enn lojaliteten til brukernes lovfestede rettigheter.

Offentlig sektor i Norge har et desperat behov for flere varslere. Folk som har større etisk bevissthet enn blind lojalitet til uredelige kolleger eller overordnede.

For å oppnå det må varslere få bedre reell beskyttelse. Mulighet for reelt anonym varsling og en virksomhetsuavhengig instans som kan registrere og videreformidle saker til rett instans/myndighet kan være noen virkemidler. I dag er det opp til hver enkelt arbeidsgiver å lage sitt system (arbeidsmiljølovens § 3-6). Det kan åpne for «slurv» avhengig av den enkelte virksomhetsleders eget etiske nivå og kompetanse, veid mot karrierehensyn og annet. Det er i lovens forstand uansett bare en forseelse, med bagatellmessig straff, så da er det vel ikke så farlig, kan en virksomhetsleder, rådmann … eller politi, som skal oppnå egne måltall, muligens tenke.

Hva med et samlet rettighetsombud/varslingskontor hos for eksempel Fylkesmannen? Gevinsten i bedre rettighetsinnfrielse vil veie mer enn eventuelle driftskostnader. Muligens kan allerede eksisterende stillingshjemler på tilsynssiden omdisponeres, slik at dette ikke innebærer kostnader, for de som ser det som en brems for å innfri lovfestede rettigheter. (Oppdatert: FrP stemte mot varslertilsyn da det gjaldt, men sier nå de har fått opp øynene og er for. Mer i Aftenposten.)

  • Den dagen bevisste rettighetsbrudd, eventuelt inkompetanse om lovfestede rettigheter, blir en karrierebrems for saksbehandlere og ansvarlige på alle nivå, vil problemet i stor grad være løst.

Da vil mer fokus rettes mot ressurstildeling og politisk ansvar, herunder politikernes overordnede system- og kontrollansvar. (Mer om ressursbruk i norsk helsesektor, sammenlignet med naboland: Syke tilstander.)

Det er kanskje derfor også dette bare vil bli småflikket på av politikere som kan komme til å havne med politisk ansvar, og snakket om med store ord, men fulgt opp med små handlinger.

En annen etisk debatt de aller fleste politikere skygger unna ved å late som om dette utelukkende er byråkraters ansvarsområde: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

[polldaddy poll=3258128]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

(Dette ville tatt tredjeplassen.)

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. Hvem styrer best.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. Ut av hulen.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Kommeansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Lillian (61) fikk fjernet flere organer under feiloperasjon. VG: Ble feiloperert på norsk offentlig sykehus og påført store indre skader: Var døden nær. VG: To utenlandske leger granskes for 13 av 16 mulige feilbehandlinger ved Nordlandssykehuset. VG: Bent Høie (H) frykter mange vil dø dersom varslingsordningen blir endret slik helseministeren vil.

Helseministeren vil endre varslingsordning av hensyn til ansatte (VG). De vil fremme et lovforslag som skal «stanse Helsetilsynets overvåking av sykehusansatte», i følge avisen. Samtidig er Arbeiderpartiet den største forkjemper for å innføre datalagringsdirektivet, som skal overvåke alle uskyldige innbyggere, i tilfelle noen skulle finne på å gjøre noe galt. Dobbeltmoral?

Sykehusansatte varslet i flere måneder om bekymringer om rettighetsbrudd uten å bli tatt alvorlig av egen ledelse. (Artikler i VG og TV 2.)

…men på overflaten ser det bra ut

Det som kunne blitt behandlet som en systemsvikt i helse-Norge, manipulering med informasjon og brudd på pasientrettigheter, er kokt ned til at noen ledere ved et sykehus går frivillig.

Klinikkdirektør Elisabeth Kaasa er den tredje som går, melder VG.

(Oppdatert 27. april. VG: Høyre og FrP mener flere ledere bør vurdere å gå.

TV 2: Mener styret i Vestre Viken HF bør trekke seg.)

Det ser ut til å være komfortabelt lenge siden media meldte at 19 av 20 sykehus utsetter for mange operasjoner. Eller at:

“Slurv og dårlig kjennskap til loven hos helsepersonell torpederer grunnleggende rettigheter, mener pasientombudene. Skrekkeksemplene er mange», som VG fortalte både de vitende og uvitende.

(Mer: Spillet er i gang.)

Når en sjef får sparken for å ha manipulert med informasjon og ført sine oppdragsgivere og offentligheten bak lyset, er det fordi de med makt og ansvar høyere oppe tar sitt ansvar på alvor og signaliserer nulltoleranse i forvaltningen for slikt. I denne saken har ingen fått sparken. Og ingen er blitt stilt til ansvar for ulovlighetene som er foregått, og som har rammet pasienter.

Ikke er det første gang, og helt sikkert ikke siste gang antatte eller mulige lovbrytere i helsevesenet slipper unna både politietterforskning og administrative straffetiltak.

Faksimile VG.

Tro hvorfor politiet ikke velger å prioritere å avdekke og etterforske alvorlige og omfattende lov- og rettighetsbrudd mot pasienter på sykehusene, i stedet for å ta mer uskyldige lovovertredere som ikke skader andre eller setter liv og helse i fare? Det har også signaleffekt.

Jobber du på sykehus, så spiller det mindre rolle om du bryter forsvarlighetskravet og setter andres helse i fare, bare du ikke snakker i mobil når du står i bilkø. Eller fisker hummer utenfor sesong. Da kommer politiet eller Økokrim og tar deg.

Man kan bare spekulere i hvorfor ingen blir stilt til ansvar. En medvirkende årsak kan være at det ville ha utløst et ras av avsløringer i hele helsesektoren/ offentlig sektor, som noen ikke ønsker. Noen har ansvar for det som har skjedd, og noen har et kontroll- og tilsynsansvar.

Hvem har avslørt det som har foregått?

  • Var det den interne kvalitetskontrollen eller interne kontrollorganer i helseforetakene? Nei!
  • Var det noen i helseregionene som reagerte? Nei!
  • Var det ekstern kontroll fra Helsetilsynet? Nei!
  • Var det forvaltningsrevisjon fra Riksrevisjonen som stilte spørsmål ved om rutinene kunne være for dårlige slik at lister kunne risikere å bli manipulert? Nei!
  • Var det de som skulle ivareta pasientenes rettigheter, Pasientombudene? Nei!
  • Var det politikerne, som på ulike nivå mottar godtgjørelser for å ha et overordnet ansvar og sette seg inn i sakene? Nei!

Det var avisen VG, som innimellom oppslag om artister og TV-helter gjorde godt journalistisk arbeid som innbefatter å innhente offentlig informasjon. Informasjon som mange med ansvar på ulike nivå hadde, men ikke hadde gjort noe med. Kanskje de ikke hadde forstått informasjonen, eller ikke hadde lest den?

Det spiller ingen rolle, de blir alle uansett sittende i sine ansvarlige posisjoner.

…men på overflaten ser det jo fortsatt bra ut. Bare de som graver og spør i media slutter. Slik de i forvaltningen, og politikerne, som har vedtatt systemet og har ansvaret, ser ut til å ha gjort.

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Og hva med politiet, hvor er de? Pisser du på gata, så kommer de nok. (PS: Ikke gjør det, det var bare ment som en illustrasjon på prioriteringene.) 🙂

Mer om helse/offentlig forvaltning/manglende kontroll:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om helse-Norge:

VG: Jukser seg til jobb i norsk helsevesen.

VG: Ville fjerne granskerne. TV 2: Kun én av tre søkere får pasientskadeerstatning. VG: Hjerneoperert pasient oversett – døde. VG: Krever full gjennomgang av sykehussystemer. VG: Sykehustabber for 2,5 milliarder på fem år. TV 2: Klinikkdirektør i Vestre Viken HF går.

Selvfølgelig kan uhell skje. Allikevel er det ingen unnskyldning at man har rutiner og praksis, hvis de ikke er gode nok. -Døde da AMK ikke skjønte den samiske adressen i samisk område (VG).

vl.no: Helsebyråkrater blåser av tidlige kreftdiagnoser.

Billigere med noen ulykker enn systemendring

Det er selvfølgelig tragisk at folk omkommer i ulykker fordi et eller annet offentlig organ kanskje ikke har gjort en god nok jobb. Enten det gjelder sykehus, Vegdirektoratet, Jernbaneverket eller en annen etat.

Selvfølgelig er det også trist at tre omkom i togulykken, men det er ikke uventet at slike hendelser kan skje.

Faksimile Teknisk Ukeblad.

De som skal finne ulykkesårsaker og fordele ansvar og skyld må få gjøre sin jobb. Allikevel er det klart at systemet har sviktet eller vært utilstrekkelig, om man skal stole på det informasjonssjef i Jernbaneverket Region Øst, Thor Erik Skarpen forteller til VG.

Og slik vil det nok fortsatt være, selv om det kan bli gjort noen små justeringer i rutiner og utstyr etter slike hendelser for å berolige massene/offentligheten.

Det er ikke sannsynlig at det offentlige (politikerne) vil pålegge det offentlige så strenge reaksjoner og vide rammevilkår til å levere fastsatte resultater, at det lønner seg mer å unngå dødsulykker enn å risikere noen av og til.

Til det er politikerne for glade i å detaljregulere hvem som skal gjøre hva, hvor de skal være ansatt, hvor virksomhetens kontor skal ligge og at ansvaret på vanlig forvaltningsvis pulveriser slik at ingen med ansvar kan stilles til ansvar. Dermed slipper også politikerne unna sitt ansvar.

Dette gjelder uansett om man snakker om dødsfall på sykehus, i Forsvaret eller etter en togulykke. Eller for den saks skyld alvorlige hendelser som bare gir strømmangel i landet som er Europas største energiprodusent,  materielle skader eller forsinkelser i trafikken eller i sykehusbehandlingen.

Statsråder som leverer tårer til media etter dødsulykker er ikke vanskelige å finne. Verre er det å finne statsråder som tør lage et system der de legger noens hode på blokka for hva som er uakseptable resultater og praksis, til og med i offentlig sektor.

(Oppdatert: I sterk kontrast til offentlig ansvarspulverisering så stilles ledere i private virksomheter til ansvar for ulykker. For eksempel i Vest-Tanksaken der det ble et og et halvt års fengsel for forurensing.)

[polldaddy poll=2961323]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 7. april.

  1. Maktmisbruk
  2. Rimer ikke.
  3. Et skritt tilbake.
  4. Billigere med noen ulykker enn systemendring.
  5. Morsomme overskrifter, episode 2.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Jernbaneverket betaler 4,5 millioner til NSB.

TV 2: Ringerike sykehus får en halv million i bot. Livsviktige rutiner er brutt, men ingen personer straffes.

VG: Vurderer færre tog i Norge.

VG, TV 2: Løpske godsvogner kan ha kjørt i 140 km/t, høyere hastighet enn antatt.

VG: Riis-Johansen ønsker lik strømpris i hele landet. (Det øker ikke overføringskapasiteten, men kun prisen.)

 

Uredelig praksis

Saker fra helt ulike deler av offentlig forvaltning avdekker et felles problem: Noen i maktposisjon har gitt uriktig eller holdt tilbake informasjon de er lovpålagt å gi.

I både Forsvaret og ved sykehus er det således mennesker i betrodde stillinger som har misbrukt sin maktposisjon og tillit og begått lovbrudd overfor offentligheten, kontrollorganer og enkeltmenneskers rettigheter.

Legg merke til hvilke konsekvenser slike saker pleier å få for de involverte. Eller rettere sagt: At det ikke får alvorlige konsekvenser for de ansvarlige i maktposisjoner. (Oppdatert: FOST-sjefen beholder sikkerhetsklarering og får internasjonal militærstilling til tross for å ha ført Stortingets kontrollorgan bak lyset og begått alvorlige tillits- og lovbrudd. TV 2.)

Så kan du jo sammenligne med hvilke konsekvenser du ville ha fått dersom du glemte å opplyse noe på selvangivelsen, eller på andre måter som kunne ha falt ut til myndighetenes ugunst.

Selv om maktpersoner i Forsvaret og norske sykehus foretar langt alvorligere lovbrudd og tillitsbrudd enn en ussel glemsk eller uredelig skatteyter, så prioriterer myndighetene i stor grad å straffe nedover og ikke oppover.

PS: I denne bloggen påpeker jeg av og til gjerne maktmisbruk og uredelighet av myndigheter, maktpersoner og media.

(Og stiller spørsmål ved om skremsler og ressursbruk rundt for eksempel svineinfluensaen står i stil til enkelte andre prioriteringer.)

Vet ikke om det hjelper, men om bare èn setter pris på det så er det nok 🙂

Og forresten: Jeg er aldri blitt ilagt straffeskatt eller lignende, så dette er ingen vendetta, men jeg brenner for å sette søkelys på lovbrudd og uredelighet blant  mennesker som forvalter maktposisjoner i samfunnet.


Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

  1. … fordi jenter er jo mindre verdt.
  2. TV-sex, fyll og medias eiendom.
  3. Fornuftig prioritering?
  4. Spare seg til fant.
  5. En jobb å gjøre.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Bernt Høie (H) mener styret og ledelsen bør vurdere sine stillinger. – Jeg syns det er provoserende og direkte usmakelig av direktør Erik Omland å skyve ansvaret nedover på de ansatte, slik han gjør i gårsdagens VG.

VG: Elisabeth Kaasa har hatt ledende stillinger ved det skandalerammede sykehuset siden 2003.

Vårt Land,

TV 2, VG: Tre spedbarn døde i løpet av kort tid på Drammen sykehus.

VG, TV 2: Mistenker at 27 pasienter har fått alvorlige konsekvenser av datotriksing.

VG: Sekretæropprør mot ledelsens rapport der ansvar og skyld ble forsøkt dyttet nedover. VG: Etikkrådet: -Dette skal ikke skje. VG: Helseministeren: Det finnes ingen unnskyldning. VG: Øverste ansvarlige, adm. dir Erik Omland, åpner for å sparke underordnede. VG: Sykehusledelsen har ansvaret for jukset. Bent Høie (H) ber helseministeren vurdere stillingen til ansvarlige. VG: Sykehusdirektør: -Jeg har til syvende og sist et ansvar. TV 2: Minst tre av 42 undersøkte har fått forkortet levetid på grunn av sykehusjuks. VG: Knusende sykehusrapport offentliggjort.

TV 2: Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) løy i informasjon til Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene.

Fornuftig prioritering?

Mens ingen politifolk straffes når store pengebeløp (arv og beslag) gang på gang forsvinner fra politiets varetekt, så reises det tiltale mot en skuespiller som hevdes å ha blant annet ha «forsøkt å dytte» mot en politistudent. Det holder sikkert ikke å si unnskyld.

(Mer: Politi som mangler en viktig egenskap.)

For all del: Jeg forsvarer ikke vold mot politifolk, heller ikke mot andre.

Poenget er at hvis politiet prioriterer tilsynelatende mer bagatellmessige forhold som rammer en politimann, mens langt alvorligere forhold der politifolk har begått kriminalitet kanskje ikke blir etterforsket godt nok, så mister politiet enda mer tillit.

Det er langt alvorligere for det norske samfunnet at politiet mister tillit enn at en politistudent eventuelt må erfare hvordan folk flest opplever hverdagslige ting som politiet ellers gir blaffen i å følge opp når en vanlig kvinne eller mann rammes.

Folk har anmeldt både voldtekt, overfall, grove tyverier og innbrudd med kjent gjerningsmann uten at politiet har fulgt opp saken like raskt som i dette tilfellet der en politistudent hevdes å ha blitt forsøkt dyttet med mer.

Dersom politiet skal ha et snev av troverdighet må de i alle fall ikke le neste gang en person kommer for å anmelde at en person utenfor et utested kan ha forsøkt å sparke etter seg og muligens fektet med fingrene opp mot ansiktet.

Når det er sagt: Hvis skuespilleren har gjort dette, så synes jeg det var dumt gjort.

Mer politi:

Mer om prioritering og forskjellsbehandling.

Oslo-byråd vil øke bøter for gårdeiere som ikke fjerner is fra takene. Boten må være større enn besparelsen på å ikke gjøre det som kreves, sier de.

Spørsmålet er om politiet er like ivrige på å forfølge de som har ansvar for at pleietrengende og syke dør eller lider under mangelfull helsebehandling og pleie. En eventuell bot fra politiet til et sykehus eller en kommune må vel i tilfelle være betydelig høyere enn besparelsen ved å ikke yte det som kreves?

Eller holder det å si unnskyld i slike tilfeller?

I utgangspunktet er pleietrengende mer beskyttelsestrengende enn en bil, men prioriteringer skjer jo etter myndighetshaverens eget forstandsnivå.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Gårdeier og pappa: -Bot på 500 kroner er en vits.

 

Syke tilstander

Norge har ikke verdens beste helsevesen, men vi har kanskje verdens dyreste, bortsett fra USA? Og i forhold til våre naboland har vi langt mindre effektive leger.

Når det er systemer, rutiner og dårlig kontroll på ressursbruken som er problemet, er det ingen løsning å bare «kaste mer penger inn i helsesektoren» slik norske politikere av alle partitilhørigheter stadig ser ut til å ha trodd er hele løsningen.

At vi får minst behandling for pengene klarer noen politikere å fremstille positivt som: «Ingen land i verden bruker mer penger enn oss på helse, og vi har økt mye mer enn de som styrte før oss.» (VG: Her er skrekkeksemplene.)

Kunnskap ser ut til å prelle av politikerne. Ingen partier ser ut til å være bedre enn andre. Ingen nevnt ingen glemt. Det viktigste er visst å ikke få skylda for det som avdekkes. Da tjener de som har delansvar for systemet indirekte på at det ikke avdekkes. (Se også: Skandalen vokser, men følges det opp?).

Sykehusene drives med store underskudd, behandlingskøene vokser, vi har dårligere overlevelse for mange kreftsykdommer enn i sammenliknbare land og – kanskje det mest illevarslende – norsk helsevesen sikrer ikke likhet.

Det er lite som tyder på at problemet er mangel på ressurser. Knapt noe europeisk land bruker mer penger på helsevesenet enn Norge, hevder professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI. Dette ble presentert i en artikkel i 2009. (Forskning.no).

En annen rapport fra 2008 som så på sammenlignbare tall fra Norge, Danmark, Finland, Tyskland og Skottland viste blant annet at:

  • Norge har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall
    utskrevne pasienter
    per 1.000 innbyggere
  • Norge har nest høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet
  • Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest
    andel leger av totale årsverk

Problemene i helsesektoren kan ha mange sider.

  • Dårlig kommunikasjon,
  • hvert sykehus eller helseregion er et kongerike,
  • profesjonskamper og
  • for mye makt til legen til å styre pasienten slik at mest kroner faller i legens lommer er noen.

Andre sider av problemene er at lovfestede pasientrettigheter kan manipuleres av sykehusene selv. (Mer: Spillet er i gang.)

Og overordnet alt dette er for dårlig kontroll ressursbruk, for dårlig kontroll på overholdelse av pasientrettigheter og kanskje for dårlig kunnskap om viktige forhold.

I den grad juks forekommer så er selvfølgelig også lav risiko for å bli avslørt og lite avskrekkende straffesanksjoner medvirkende til å holde liv i jukset. (Mer: Systemet oppmuntrer til juks.)

Allikevel er det ingen løsning å hodeløst innføre fri flyt av pasientinformasjon for alle innen «helsesektoren». Fra helsesøstre, sosionomer, tannleger, hjelpepleiere, fastlege og alskens spesialister til en «tilfeldig vikarlege i Tromsø». For ikke å glemme alle som passerer i korridorene der utskriftene med sensitive personopplysninger stadig er gjenglemt i en printer.

Det kan gjøre problemene enda større. (Personvern: Respekten for deg.)

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 23. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Morsomme overskrifter.

3. Snøproblemer.

4. Ekstreme muslimer styrer debatten.

5. Svenskekrig – igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Frykter flere korridorpasienter på Ahus.

VG: Vurderer diarèvaksine til alle barn.

VG: 350 000 norske dødsfall viser enorme helseforskjeller.

VG: Sykehusskandalen: Henter inn eksterne granskere.

VG: Fortviler over datarot.

VG: Pasienter kan ikke være trygge på sykehusenes datasystemer.

VG: 50 000 behandlingsrutiner skaper kaos. Uforutsigbart hvilken behandling man får.

 

Skandalen vokser, men følges det opp?

Oppdatert 6. februar. VG: Nytt krisemøte i Vestre Viken HF.

3. februar. VG: Mener regjeringen kan ha oversett alvorlige helsealarmer.

VG: Interngransking viser at skandalen vokser i omfang. 486 av de kontrollerte  journalene er endret.

29. januar. Sykehusledelsen brøt Lov om offentlige anskaffelser da de leide inn konsulenten til 100 000,- pr mnd. Nå må den innleide gå, mens de som begikk lovbruddet, og har ansvaret for at det er foretatt ulovlige anskaffelser, i tillegg til juks med lister, blir sittende?

– – –

Omfanget av mulig juks i sykehusskandalen vokser for hver dag.

Hvis det ikke er bevisst juks er det meget omfattende tilfeldige endringer av datoer til sykehusledelsens gunst. At ledelsen ikke skal ha visst om jukset, og heller ikke oppdaget de omfattende avvikene, kan ikke under noen omstendig oppfattes som tillitvekkende. Uansett om det er bevisst eller tilfeldig, er det avdekket noe som må karakteriseres som en systemsvikt.

Den systemsvikten gjelder ikke kun ett sykehus, men omfatter alle sykehus i hele helse-Norge som driver etter de samme rammebetingelsene.

Sykehuset Asker og Bærum ble til alt overmål kvalitetsgodkjent etter at de var varslet om jukset som nå opprulles. Det kan si noe om hvor lite tillitvekkende kvalitetsgodkjenningen er, at den er sårbar for manipulasjon eller at kvalitetsgodkjenningen ikke er i stand til å fange opp det som kreves.

ISO 9001 er et spesielt godt verktøy for å redusere feil. Systemet hindrer at feil gjentar seg og identifiserer mulige feil før de oppstår. (DNV)

Dersom sertifiseringen viser den reelle tilstanden, at sykehuset faktisk har et godt og betryggende kvalitetsstyringssystem som identifiserer mulige feil før de oppstår og hindrer at de gjentar seg, så er det vanskelig å se annet enn at sykehusledelsen ikke har gjort jobben sin ved å bruke verktøyet riktig.

 

At systemet er svakt for manipulasjon betyr ikke nødvendigvis at alle sykehus har gjort det. Tidligere undersøkelser av for eksempel sykehusenes praksis med koding av diagnoser for å få refusjon for behandling fra staten har vist at det er betydelig forskjell mellom sykehusene i viljen til å jukse og omfanget av juks.

Det kan si noe om i hvilken grad det er akseptert med en juksekultur. Noen holder sin sti ren, og får kanskje ikke like «gode tall å skryte av» i forhold til kolleger som jukser. Muligens vil enkeltes karrierer påvirkes av dette?

Det er kanskje ikke nødvendigvis slik at det bare er alle de dyktigste sykehuslederne som er blitt og blir forfremmet, men noen av de som er flinkest til å manipulere omgivelsene og jukse med informasjon? Skremmende å tenke på?

Er det ikke verdt å ettergå noen av de gode resultatene rundt omkring, enten for at andre kan lære av det de har gjort bra, eller for å se hvor reelle og troverdige resultatene egentlig er?

Ballen ligger hos politikerne, men det mest behagelige er kanskje å ikke la grasrota og pasientene få vite hvor svak kontrollen og pasientenes rettssikkerhet egentlig er?

(Oppdatert: VG: Helse Sør-Øst skiller seg markant ut fra resten av landet med langt færre klager mens ventelistene er like lange.) Kun tilfeldig, usedvanlig mye dyktigere ledere eller noe annet som enkelte kanskje ikke vil du skal vite?

PS: Benchmarking bør ikke være en ideologi, men et verktøy som må brukes med forstand for å ha god nytte av det.

PPS: Politikerne ville ikke tro at noen kunne finne på å jukse i helse-Norge. Når det gjelder elektronisk stemmegiving til neste valg er de også sikre. De tar da sine forholdsregler, … og tar sjansen. For ingen vil vel finne på å jukse … i selveste Norge?

Mer om sykehussaken: Systemet oppmuntrer til juks.

[polldaddy poll=2580717]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

2. februar. VG: Avsatt sjef ble engasjert for å redusere ventelistene.

31. januar. VG: Erna Solberg: Helseministeren var varslet flere ganger, og kunne ha stanset lovbruddene.

30. januar. VG: Innleid ulovlig også i Østfold.

VG: (De ansvarlige for ulovlighetene nekter å svare.)

VG: Kritikk av sykehuset i Kongsvinger.

Sykehusene i Helse Vest har svart at de ikke systematisk bryter pasientrettighetene (VG).

VG: Lege fjernet, fødeavdeling stengt. (Så får man spekulere på om det egentlig var medieoppslag som påvirket de ansvarlige til å ta denne avgjørelsen nå, selv om tre tidligere har dødd uten at det ble reagert.)

VG, TV 2: (Spedbarn døde mens lege var under gransking. Saken illustrerer ansvarsfraskrivelse, svak kontroll og svake straffesanksjonsmuligheter mot sykehus som ikke følger opp pasienters sikkerhet.)

VG: (Ansattrepresentant har hørt det skal ha pågått siden 2004. Ansvaret er høyere oppe i sykehusledelsen.)

Vårt Land, VG: Politiet etterforsker fødeavdeling.

VG: Ingen avhørt. VG: Sjef for skandaleavdelingen må gå av.

VG: Avdelingssjefen er innleid. (Sykehuset har betalt avdelingssjefen 100 000,- pr mnd siden september 2008.)

VG: Bent Høie (H) om fall i klagetall: -Dette er mistenkelig.

VG: Mener motivet er økonomisk.

TV 2: Professor Jens-Ivar Nergård ga ut bok om uverdig sykehusbehandling. «Leger er en privilegert yrkesgruppe når det gjelder mulighetene til å skjule sine egne spor i feildiagnoser, feilslått behandling og grove krenkelser av pasientene», skriver Nergård i boken

VG: Syke forskjeller. Bosted kan avgjøre om du får dine lovbestemte pasientrettigheter.

 

Systemet oppmuntrer til juks.

Avsløringene av manipulering med sykehusjournaler sjokkerer visst mange av de som har vedtatt og lagt opp til at systemet skal være slik. De som har erfaring med systemadministrasjon, sikkerhet, kvalitetskontroll og tilsyn med mer i offentlig sektor bør ikke være like sjokkerte som det enkelte uttrykker i media. I alle fall ikke om de skal ha troverdighet.

Hvor lenge jukset har pågått, vet kontrollmyndighetene ingen ting om ennå.

Spørsmålet er egentlig ikke hvor lenge det har pågått. Spørsmålet er heller hvor langt tilbake, og hvor dypt kontrollmyndighetene (og ansvarlig statsråd) har lyst og kapasitet til å gå.

Hvis de leter finner de nok garantert manipulasjon med opplysninger. Kanskje for å skjule egen inkompetanse og feil eller for å få anerkjennelse, ros, posisjonere seg for karriereopprykk etc. (Oppdatert: Hvis styrets styringsparametre er ventelister og økonomi, så bør det ikke være overraskende om noen jukser, tilnærmet risikofritt, for å innfri.)

Dette er ikke noe nytt fenomen som dukket opp med elektroniske journalsystemer. Slikt har også foregått i analoge papirbaserte journaler.

Den største forskjellen mellom papirbasert og elektronisk journal er at man måtte ha fysisk tilgang til papirjournalen for å trikse med den. Påføringer og endringer med ulike typer blekk er mulig å avsløre når man først ser etter det, men umulig å avsløre før man konkret undersøker i den aktuelle mappen. Og kontroll skjer omtrent aldri. Kun unntaksvis og stort sett etter klager/henvendelser fra brukere/pårørende som ikke stoler på «systemet». Det skal litt til for å våge å opponere.

I elektroniske journaler (i offentlig sektor) må den som tildeler tilgangsrettigheter gjøre en god jobb for å i utgangspunktet minimere risikoen for uautorisert tilgang.

Det hjelper imidlertid lite når enkelte virksomhetsledere gir mange uvedkommende i virksomheten tilgangsrettigheter som de strengt tatt ikke har behov for.

( Debatten om Datalagringsdirektivet handler også om tilgang og mulighet til misbruk. TV 2: Oslo Høyre sier nei. VG: Venstre: Lovverket er for svakt og ansatte kan for lite om personvern.)

Hvor ofte blir virksomhetsledere i offentlig sektor straffet for å på administrativt vis ha gitt et stort antall uvedkommende i virksomheten tilgang til å se tildels sensitiv informasjon?

Hvorfor skal ikke de ansvarlige virksomhetsledere få noen reaksjoner for å gi tilgangs- og endringsrettigheter til viktig informasjon til uvedkommende? Ville de ha blitt straffet om de låste inn en uvedkommende på «det gamle kontoret» og lot vedkommende snoke og endre i papirjournalene?

Det er mye enklere, rimeligere og mer effektivt å kontrollere bruk av tilgang og gjennomføring av endringer i elektroniske journaler. Hvis lederen bare vil.

Noen kunne kanskje også i større grad ha varslet, men tier i en slags lojalitet? (Bloggen Depotdrengen skriver om «Etikk, varsling og arkivarens rolle»  for de som vil vite mer om det.)

I de aller fleste offentlige virksomheter er det spesifikke krav til hva systemet må kunne «fange» av metadata om hendelser. For eksempel hva som ble endret, når og av hvem. (Oppdatert: Leverandøren bekrefter at denne funksjonaliteten er i systemet.)

I tillegg må rutiner for å ivareta informasjonens integritet og autentisitet være på plass. Ofte er det samme leders overordnede ansvar å sørge for både å ivareta disse hensynene, velge ut og velge bort områder for kontroll samt rapportere og motta anerkjennelse for sine resultater.

På høyere nivå er det lettere å manipulere, ved for eksempel å foreta utvalg og «velge bort» deler av det rapporter ikke skal omfatte. Slik manipulering er i utgangspunktet ikke direkte og åpenbart skadelig for den enkelte bruker/pasient. Kun indirekte ved at det foretas prioriteringer ut fra informasjonen. Slikt avdekkes svært sjelden, så godt som aldri. Blant annet fordi kostnaden ved å avdekke det antas å være langt lavere enn nytten. Og med lav risiko for å bli tatt, kan svake sjeler i maktposisjon fristes til juks.

Manipulering med informasjon er heller ikke enestående for sykehusvirksomhet, men foregår i mange virksomheter der noen har behov for å trikse med opplysninger for å berge sitt eget skinn, og har makt til å gjøre det.

Jeg setter et skarpt skille mellom juks/manipulering som utføres av private og det som utføres av offentlig virksomhet. Dette fordi offentlig virksomhet forvalter rettigheter, tillit og maktmidler overfor den enkelte innbygger. Når det jukses med informasjon om innbyggerne i journaler og dokumenter i offentlig virksomhet har det derfor alvorligere konsekvenser. (Juks med helseinformasjon kan også sette liv og helse i fare.)

Hvorfor skjer slikt juks? Noen kan for eksempel ha hatt interesse av at sin avdeling, sitt ansvarsområde skal fremstå som bedre enn det i realiteten er.

Dette er heller ikke ukjent i andre sammenhenger der ledere i offentlig sektor skal måles mot andre avdelinger. Benchmarking i offentlig sektor har mange positive sider, men kan også ha noen store negative dersom systemet legger opp til at juks kan foregå med lav risiko for å avdekkes.

Straffen for systemjuks (påregnelig systemsvikt) er så godt som ikke-eksisterende, og rettes eventuelt mot leder. I verste fall kan det være umulig å straffe den ansvarlige fordi vedkommende kan hevde det ikke er gjort bevisst. Manglende eller  svake straffereaksjoner kan igjen gjøre det fristende for enkelte ledere (og andre med tilgang) å jukse. Mange ser heller ikke noe alvorlig galt i å «pynte litt på informasjonen» som juks så uskyldig kan fremstilles som.

Oppdatert: I sykehussaken skal 3700 pasientjournaler sjekkes for datojuks. Der stanser kontrollen av systemene. I alle fall foreløpig, inntil noen setter inn ressurser på å eventuelt finne årsaker til slikt juks og ikke bare symptomer.

Det skjer nok ikke, fordi motkreftene er sterkere enn interessen for å løse den egentlige systemsvikten.

De neste sakene med sjokkerende avsløringer kommer nok også etter at noen tilfeldige  varsler, og ikke etter betryggende internkontroll eller lovpålagt tilsyn.

[polldaddy poll=2580717]

Flere blogginnlegg om temaet offentlig sektor, misbruk, dårlig kontroll etc:

Bukken og havresekken.

Barnevernet skal kontrolleres bedre.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Avslørt.

Historiske overskridelser.


– – –

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 22. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. Syke forventninger.

4. Hvem er bakspillerne?

5. Norsk forfall.

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


VG: Døde i kreftkø. For sent innkalt til undersøkelse. VG: Kripos etterforsker sykehusskandalen. VG: Fylkeslegen sier det foreligger brudd på Pasientrettighetsloven. Nye saker granskesTV 2: Dette er dataprogrammet som er brukt. VG: Dette blir helseforetaket anmeldt for. Vårt Land: Starter etterforsking. TV 2, VG: Sykehusforetaket er politianmeldt. VG: Etikkrådet mener helsevesenets omdømme står i fare. VG: Pasient varslet sykehusdirektøren allerede i oktober. VG: Advarte mot ventelistetriksing for over tre år siden. VG: (Sykehuset var varslet flere ganger tidligere uten å gjøre noe.) VG: Norske sykehustopper kan ikke garantere at lignende ikke har skjedd på sine sykehus.

VG: Leder i Helsekomiteen Bernt Høie (H) krever at pasientene må få behandling andre steder umiddelbart. Frykter det kun er toppen av et isfjell.

VG: (Spesialistlege: Det overrasker meg om saken ved Bærum sykehus er unik.)

Et apropos på et annet område. TV 2: Professor mener uføretall kamuflerer arbeidsledighet. (Større andel uføre i de minste kommunene med lite arbeidsmarked.)

 

Lov til å stille spørsmål?

Oppslaget i VG om at Norge er på dødstoppen når det gjelder svineinfluensa, kom meg i forkjøpet. Jeg hadde faktisk tenkt å skrive en sak om dødstallene etter at jeg så oversikten på ECDCs sider, men jeg ventet på at de skulle komme med en oppdatert risikovurdering. I denne rapporten fortalte de at den skulle komme «midt i oktober», og nå er det … Vi får vel vente til nærmere jul.  Får heller glede meg over at VG finner noe med substans å skrive om.

Utsnitt av rapport fra ECDC.

Utsnitt av rapport fra ECDC.

Tallene er fra ulike datoer for de forskjellige land, men det gir et bilde. Når det gjelder Frankrike er tallet 36 misvisende. Det er kun 9 rapporterte dødsfall på «fastlands-Frankrike». Resten er på oversjøiske territorier (det går frem av note til oversikten her).

Det er jo flere spørsmål som trenger på når man ser at dødstallene her til lands er så høye i forhold til innbyggertallet. Også på forholdsvis færre sykehusinnleggelser enn mange land vi kan sammenligne med. Skyldes det noe med norske sykehus, eller behandlingen, eller den generelle helsetilstanden til de rammede?

Har FHI rett i antagelsen at viruset er slemmere mot Norge enn andre land? (Nei, samme virus TV2).

Eller er tendensen til å rapportere dødsfall som kan ha flere andre årsaker – som svineinfluensadødsfall – høyere i Norge enn i enkelte andre land? Danmark har for eksempel ingen døde i sin statistikk foreløpig. De har forresten heller ikke kjøpt så mye vaksine som Norge, så de trenger kanskje ikke like høye tall for å forsvare sine konklusjoner. (Den eneste dansken som angivelig har dødd av svineinfluensa er registrert i Norge. Han hadde hatt smitte tidligere i høst ifølge norske medier. Ville for eksempel han ha blitt registrert med samme dødsårsak i Danmark eller ville underliggende alvorlig sykdom vært tatt hensyn til?)

Er det noe i kritikken fra professor Jan Helge Solbakk om at FHI vil fremstå som best i klassen og ikke evner å ta til seg det minste av andre synspunkter og kritikk … eller er det andre ting? Bare tilfeldigheter?

Har Norge noe å lære av andre land innen helse? Er det noe som kan gjøres bedre innen Folkehelseinstituttets arbeidsområde eller er vi de best i alt? Hva med de norske professorene og legene som har vært kritiske til noe av det FHI har gjort? Eller utenlandske fagfolk og myndigheter som har konkludert annerledes og tar andre valg enn FHI? Tar de alle feil mens FHI har rett i alt? (Les mer om FHIs troverdighet).

Professor dr. med Bjørg Marit Andersen sa i Dagens Medisin at gravide ikke bør ta Pandemrix, men en annen type vaksine som er ren. FHIs overlege Bjørn Iversen sier hun er uansvarlig ved å si slikt, men hvem er det egentlig som er uansvarlig? Har FHI monopol på sannheten og tar absolutt alle andre feil? Hvilken vitenskapelig begrunnelse har overlege Bjørn Iversen i FHI på at han alltid har rett og at professoren og alle andre tar feil i alt? Übermensch?

Det må være lov til å stille spørsmål uten at man skal bli beskyldt for både det ene og det andre. En leser beskyldte bloggeier for landsforræderi med mer for å skrive kritisk om FHI. Det innlegget var for tåpelig til at jeg ville utsette leserne for det. En annen leser sammenligner det å stille spørsmål om FHI med «UFO-og Bush-911 konspirasjoner» og oppfordrer her til å søke psykisk hjelp. Det innlegget satte jeg på trykk slik at dere kan lese hvordan enkelte faktisk reagerer  på ytringsfrihet og saklig nøktern informasjon og spørsmål som ikke stemmer med deres egen tro.

Jeg tviler på om verden hadde vært bedre hvis ingen hadde våget komme med en «second opinion» og stille spørsmål ved enkelte autoriteters konklusjoner.

Og håper VG og andre medier tør stille spørsmål og gjøre research. Og ikke minst følge opp svar, selv om det koster mer research. Slik for eksempel denne journalisten har gjort før han lagde en informativ artikkel.

Faksimile fra Nettavisen.

Faksimile fra Nettavisen.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 4. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Folkehelseinstituttets troverdighet.

3. Respekten for deg.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert 5. november. VG: Kaos da Tamiflusalget ble reseptfritt.

4. november.VG: Her skyter influensatallene i været. TV 2: Fikk nyresmerter etter vaksinen. TV 2: Bivirkningskaos i Norge. Folkehelseinstituttet har ikke system på plass til å ivareta behovet. VG: Sverige: Skoleelever til sykehus etter svineinfluensavaksine. TV 2: Norge ber WHO om hjelp. VG: Gravid hadde svineinfluensa uten symptomer. Avdekket ved tilfeldighet. TV 2: Høygravid er skeptisk til vaksinen.

Vårt Land: Kommuneoverlege: -Lev som eremitter. TV 2: Legemiddelverket: -Svineinfluensavaksinen er trygg. VL: Ung kvinne døde tre dager etter svineinfluensavaksine. VG: Influensafrykt i Ukraina. Foreløpig ikke kjent hvilken type. VG: Advarer mot å ta Omega-3 under svineinfluensapandemien, fordi det hevdes å svekke immunforsvaret. TV 2, VG: Glemte å ha vaksinen i sprøytene. Vaksinerte med vann. TV 2: Ber om tilrettelegging for gravide. TV 2: Kan ha smittet flere på sykehus på grunn av dårlig smitteberedskap. TV 2: Sju rapporterte bivirkninger etter vaksine.

VG, TV 2, Vårt Land: Sveits har ikke godkjent Pandemrix til gravide, barn under 18 år og folk over 60 år. Norske FHI anbefaler samme vaksine til alle. VG: Gravid tør ikke ta Pandemrix. Vurderer å dra til Frankrike for å ta vaksine uten omstridte stoffer. TV 2: Dette er bivirkningene av vaksinen. TV 2: Forkjølelse kan gi svineinfluensavern. (Tidligere svenske og danske undersøkelser jeg har linket til i innlegget «FHIs troverdighet» viser det samme.) VG: Derfor dør sykelig overvektige av svineinfluensa. VG: Kongefamilien er vaksinert.  klikk.no: Slik vet du om du er smittet. TV 2: Krangel mellom leger og helsebyråkrater om hvem som vet best når og om Tamiflu må brukes. TV 2: Tamiflusalget stuper. Vårt Land: Frykter smitte, avlyser fest. TV 2: 14. dødsoffer. Var i risikogruppe. TV 2: Sverige: Ishockeylag fikk vaksine. Risikosyke må vente.