Fra Lerkendal til kongens slott

Det nye politiske samarbeidet i Trondheim er et signalprosjekt som heiser fanen for en ny regjeringskonstellasjon etter valget i 2013.

Strategene i både partier og hos regjeringspartienes sponsor, LO, har jobbet lenge med en utvidelse av styringsgrunnlaget til en AP-ledet regjering. Nå er pilotprosjektet lansert i Trondheim. I 2003 og 2007 var det SVs relative styrke som hindret en utvidelse av alliansen. Nå klarte ikke et kraftig svekket SV å hindre at KrF er med på laget. Det skjedde i omgivelser og med et navn som inviterer til mange ordspill med fotballsymbolikk.

Faksimile Adresseavisen

Vi vil nok etterhvert få høre mange referanser til «Lerkendal-erklæringen» og utstillingsvinduet Trondheim i den nasjonale debatten frem mot stortingsvalget i 2013.

Sponsoren har allerede signalisert at han åpner for å slippe til KrF i regjeringen. KrFs mann i Lerkendal-alliansen, påtroppende kommunalråd Geirmund Lykke, sitter også i KrFs sentralstyre.

Den dagen også KrF-leder Knut Arild Hareide snakker positivt om «Lerkendal-erklæringen», er Erna Solberg og Siv Jensens drømmer om regjeringsmakt torpedert.

Da gjenstår kun en blå-blå allianse som nå vil bli satt sterkere under press på en bitte liten del av banen. Spillerommet på de blå sin banehalvdel til å styrke fellesskapsløsninger (som for eksempel at Frp nasjonalt kan love x milliarder mer til kommunenes satsing på eldreomsorg) vil bli borte, eller i alle fall kraftig redusert. Høyres velgerfengende nye profil med retorikk som er dreid inn mot sentrum og ikke ut mot FrP, kan også utfordres.

Lerkendal-erklæringen

Det er mange bånd som knyttes sammen i «Lerkendal-erklæringen». Her er vennskapsbånd mellom lokale og nasjonale AP-topper, LO, idrett og underholdning – særlig symbolsterke Rosenborg ballklubb – knyttet sammen i en konstellasjon med KrF. Og et symbolpolitisk «takk-for-hjelpen»?

Trond Giske er en av arkitektene, LO er sponsoren, Rosenborg er kulissene som skal levere positiv symbolikk og KrF er i nettet.

KrF vil ventelig få sin betaling i form av blant annet offentlig kommunisert æren for satsing på frivilligheten. Kanskje også litt strammere skjenkepolitikk i kirkehovedstaden?

Trond Giske var, om noen, mannen bak å få erklært Trondheim som kirkehovedstaden ved å plassere kirkens preses der. Den lokale KrF-toppen Geirmund Lykke kan med rimelighet forventes å være fornøyd med Giskes «edderkopp-egenskaper» i den forbindelse. Og siden vi er på den siden av politikken der tro spiller en rolle: Jeg tror Trond Giske vet å innkassere takknemlighetsgjeld.

KrF får bli med og dele æren for satsing på miljø og kollektivtrafikk. Det kan passe bra for en påtroppende kommunalråd som har permisjon fra nettopp en jobb som fagleder for miljøenheten i Trondheim kommune.

Fra Lerkendal stadion til kongens slott

KrF vil nok også, om de ønsker eller ikke, bli knyttet til en retorikk om myke fellesskapsløsninger kontra harde privatiseringsløsninger. Når LO og APs kommunikasjonsstrateger vil skremme blå sosialdemokrater til rosenes leir, knytter de Høyre og FrP tett sammen. Ved å lokke til seg KrFs støtte har LO og AP muligens maktet å snevre inn Høyres handlingsrom mot sentrum.

Dersom Høyres byrådsleder i Oslo velger å fortsatt ha FrP i byråd, med KrF og Venstre på sidelinja, har Giske og Stoltenberg, samt sponsoren LO, fått en  favorittmotstander. Da blir det Trondheims varme og politisk brede fellesskapsløsninger som blir symbolsk holdt opp mot Oslos kalde, smale, blå «skjemaomsorg» i samfunnsdebatten frem mot valget i 2013.

Jens Stoltenberg står foreløpig på tribunen, men kan, dersom prosjektet får en positiv fremstilling, bli lagkapteinen som skal lede en nasjonal rød-grønn-gul allianse. Den lokalpolitiske kampen som spilles i Trondheim kan avgjøre hvem som får besøke kongen på slottet med sin regjeringsliste etter stortingsvalget i 2013.

Giske må krediteres i rulleteksten

Som valgkampleder i Sør-Trøndelag AP brukte Trond Giske også sterk idretts- og Rosenborg-symbolikk i innspurten av valgkampen. Det betydde mye for de rødgrønne og LO å beholde et styringsflertall i Trondheim, og dette må ha kostet penger. Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Yngve Brox, uttalte i Dagbladet at AP åpenbart hadde svidd av noen millioner kroner på annonser.

LO har blant annet sponset en konsertturné med Åge Aleksandersen, der publikum får høre appeller fra rødgrønne politikere mellom låtene.

Valgplakat for Arbeiderpartiet i Trondheim 2011.

Man må jo appellere også til alle de som ikke leser lange utredninger og drøfter lenge for og imot før de konkluderer med hvilket parti de skal stemme på.

Kanskje bidro dette litt til at valgdeltakelsen økte med 5,6 prosentpoeng i Trondheim, som hadde høyest valgdeltakelse av de ni største byene, med det kanskje for enkelte i eller rundt KrF skremmende symbolske tallet 66,6 prosent.

«Æ e i A, æ å»

På denne valgplakaten for Arbeiderpartiet i Trondheim er det tre personer som er kjent fra idrett og to som er kjente som musikere.

Nå er det kanskje mange velgere som ikke husker skøyteløperen «Hjallis», Hjalmar Andersen, men selv mange yngre har i alle fall hørt om ham.

De siste tiårene har han muligens vært mest kjent som underholder/vitseforteller på tilstelninger der eldre mennesker er samlet. (Jeg har tilfeldigvis truffet ham flere steder, og tilnavnet «Kong Glad» har vært berettiget.)

Han er en dyktig humørspreder og kan blant annet slå til med vitsen der jeg ikke husker innledningen og ikke har fått med meg poenget, men alle pleier i alle fall å le når han sier: «Æ e i A, æ å!». (Oversatt til bokmål blir det trøndersk for: «Jeg er i A jeg også.» Her står A for Arbeiderpartiet.)

De øvrige på valgplakaten er:

  • Marit Breivik, tidligere trener for kvinnelandslaget i håndball. Nå er hun styremedlem i Rosenborg ballklubb.
  • Artisten Åge Aleksandersen har skrevet en rekke folkekjære sanger. Han er også en av artistene bak «Rosenborg-sangen«.
  • Nils Arne Eggen var omtrent synonymt med Rosenborg og assosieres fortsatt med klubben.
  • Den siste på valgplakaten er fiolinist Arve Tellefsen, profilert Rosenborg-medlem med tidligere verv i klubben.

Trond Giske er (selvfølgelig) Rosenborg-medlem. Hans jevnaldrende AP-kollega og venn, fylkesordfører Tore Sandvik, er møteleder på Rosenborgs årsmøter (når ledelsens forslag blir vedtatt, som her fra 2010).

Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen pludrer med Åge Aleksandersen i hans studio på havna i Trondheim, mens statsråd og maktstrateg Trond Giske skuer utover kongeriket i bakgrunnen. Foto: AP, flickr.

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, er selvfølgelig også en av Giskes folk. Hun er forøvrig gift med Tore Nordseth, tidligere stortings-representant og ellers med en lang yrkeskarriere som LO/AP-sekretær på Folkets hus. Nordseth og Giske har kjent hverandre siden de gikk på Singsaker ungdomsskole, noen meget drøye sleivspark fra Lerkendal.

Giske er oppvokst på en klarert skrent en håndfull Flo-pasninger ovenfor Lerkendal stadion. (Forøvrig et steinkast unna tidligere Høyre-topp Børge Brende, uten at jeg beskylder noen av dem for å ha målt med den metoden.)

Giske er flink til å knytte kontakter og samle konstellasjoner for å utøve makt. Klarer han, eventuelt med LOs økonomiske hjelp, å spleise Jens Stoltenberg og Knut Arild Hareide før valget i 2013?

Har hard lokal FrP-retorikk skremt KrF opp på Ritas fang?

Det kan være av interesse for samfunnsinteresserte nasjonalt å få vite hva som har fått KrF og partiets lokale frontfigur Geirmund Lykke til å skifte side. Dette er ikke bare en lokal sak, men et nasjonalt politisk pilotprosjekt.

De tidligere borgerlige samarbeidspartnerne i Sør-Trøndelag. Faksimile Adresseavisen.

Fra å være en bastant del av en borgerlig opposisjon bestående av H, FrP, KrF og Venstre i Sør-Trøndelag fylkesting siden 1999, har han og partiet KrF lokalt i løpet av de to-tre siste årene havnet på avstand til gamle politiske samarbeidspartnere.

Noe har åpenbart skjedd i forholdet mellom partiene etter at Høyres daværende gruppeleder og heltidspolitiker på fylkestinget, Yngve Brox, i 2008 hoppet av fylkespolitikken for å bygge seg opp som Høyres ordførerkandidat i Trondheim ved dette valget.

Høyre kan ha tapt nasjonen i sitt forsøk på å vinne Trondheim.

At Høyres unge veteran Yngve Brox hoppet av fylkespolitikken i 2008, ga det den gang største partiet på borgerlig side, FrP og dets gruppeleder Morten Ellefsen, friere tøyler. Folk som har vært nært på dette mener retorikken fra FrP i fylkestinget ble hardere etter at Yngve Brox, den modererende gruppelederen fra Høyre forsvant.

Geirmund Lykke og KrF skal ha hatt en meget god tone med Brox, og et noe mer anstrengt forhold til FrPs Morten Ellefsen som ellers er blitt landskjent for en uttalelse i fylkestinget om innvandrere og strømforbruk. Gjengitt i NRK 1. desember 2010 uttalte hans borgerlige alliansepartner, KrFs Geirmund Lykke, om dette at det var vanskelig å ta FrP og Morten Ellefsen alvorlig, at det ikke er seriøst, det er faglig feil og usmakelig.

Om ikke tidligere så har Geirmund Lykke og KrF nå utvilsomt fått nok av FrPs gruppeleder lokalt. Og nettopp her kan en utløsende årsak til den borgerlige splittelsen og den senere utvidede rød-grønne alliansen med KrF i Trondheim ligge.

Fra Trondheim kommunes nettsider 14. september 2011.

De som måtte tro at anonyme heltidspolitikere utenfor den styrende flertallsalliansen i et fylkesting ikke har makt til å påvirke den politiske utviklingen i landet må tro om igjen.

Hvis det virkelig var utspill/retorikk fra FrPs egen fylkespolitiker i Sør-Trøndelag som banet vei for at KrF hoppet over til den andre siden har FrP virkelig fått det fra en av sine egne.

Ifølge Trondheim kommunes nettsider er fylkespolitiker Morten Ellefsen også distriktssekretær i FrP.

En av partiets egne heltidspolitikere og ansatte ble for mye for KrF og dermed snublet Siv Jensen i trappa på sin vei mot regjeringsmakt?

(Innlegget er oppdatert med de to siste overskriftene etter mottatte innspill. Øvrige innspill kan tas i kommentarer da  innlegget ble forferdelig langt 🙂 ).


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Over grensen

Det ligger symbolikk i denne russiske diplomatbilen som benytter Løvebakken, utenfor vår nasjonalforsamling, som parkeringsplass mens delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet godkjennes inne i nasjonalforsamlingen.

Løvebakken 8. februar 2011. Foto: Norske forhold.

Skulle en vanlig samfunnsinteressert nordmann (eller for den saks skyld utenlandsk borger) finne på å parkere sin sykkel utenfor Stortinget, mens man fulgte seansen innenfor veggene, ville derimot sykkelen ha blitt fjernet. Det forkynner et skilt som står plassert like ovenfor den hensatte diplomatbilen.

Det kunne imidlertid vært verre. Det kunne vært en gammel Lada, vårt nabolands ironiske svar på bilen. En feilparkert/hensatt tanks ville nok også virket symbolsk, også overfor verdens mest godtroende innbyggere.

Foto: Norske forhold.

Muligens hadde diplomatene fått en parkeringstillatelse, men bare ikke satt den synlig i frontruta. (I andre enden av Løvebakken sto forøvrig en sivil politibil med godt synlig bevis for at den hensatte folketomme bilen var i politiets tjeneste. De som har særskilt tillatelse kan jo lovlig parkere foran stortingsbygningen.)

Har man ikke tillatelse er det ens egen eventuelle respekt for vertslandets regler, og eventuelle respekt for Stortinget, som avgjør. Ikke det at parkeringsvakter burde bli «de nye soldatene», med parkeringsbøter og borttauing som våpen, mens vernepliktige krøker seg og siviltjeneste for militærnektere blir en saga blott. Dette har noe med en grunnleggende respekt overfor vår nasjonalforsamling, også som et visuelt symbol, å gjøre.

For balansens skyld tar jeg med at Strömstad-handlende nordmenn og andre med norskregistrert bil på handletur over svenskegrensen også tar seg til rette og feilparkerer eller parkerer uten å betale for seg. Problemet er så stort for Strömstad kommune at de har tatt det opp med egen regjering å finne en egnet reaksjonsform mot sine ellers vennligsinnede naboer (?) i vest. (Aftenposten: Strömstad forbannet på norske feilparkeringer.)

Jeg ser det som urealistisk at utenriksminister Jonas Gahr Støre eventuelt møter den russiske bjørn, president Dmitrij Medvedev   (Medvedev betyr bjørn på russisk), med krav om å innordne seg norske regler og krav på noen som helst måte. Da er det nok heller Støres til enhver tid ulike motparter som blir Alfa-hannen og inntar den dominante posisjonen, mens vår utenriksminister i kjent stil faller ned som en skinnfell og lirer av seg noen uttalelser i norske media rettet mot å ivareta sitt eget omdømme her til lands, mens kjernen i diverse saker forbigås.

PS: Med grenseavtalen på plass gjenstår fortsatt forhandlinger og krav overfor Russland i forhold til ulovlige og uønskede innvandrere fra russisk side både til lands og under vann. Bilen utenfor Løvebakken symboliserer at det blir slik vi vil. Punktum.

Oppdatert 11. februar: Russland advarer et annet naboland, Japan, i strid om øygruppe. (VG.) Norge og Russland skal gjennomføre felles flåteøvelse. (VG.)

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om grenser:

VG: Grensepoliti og tollere arrestert i Romania.

Kløver i møkkadyngen

Senterpartiet forsøker seg med en ny versjon av logoen sin for å signalisere fornyelse. (Oppdatert: Den nye logoen har de funnet på nettet.)

  • (Oppdatert 8. desember: Sentralstyret i SP har jo vedtatt at det er en kløver og deres nye logo, så da må ekspertise og media bare holde kjeft! VG: Senterpartiet nekter å innrømme kløver-tabbe.
  • Oppdatert 9. desember: Ny dag, og nye meninger. VG: SP trekker tabbe-kløveren.)

Platecover fra Malvela.

I 2002 ble samme bilde brukt på et spansk platecover «Que o pano non me namora» av Malvela. Slikt signaliserer juks og amatørskap og er ingen fornyelse, men det samme gamle Senterpartiet.

Alle partilag er pålagt å bruke den nye logoen fra 6. desember, i følge Senterpartiets egne nettsider.

«I den forbindelse ber vi om at alle medier, radio, tv og andre innenfor pressen bytter ut logoen de i dag har liggende med den nye logoen», skriver Senterpartiet også på sin nettside.

Ja, tenk hvor rart det hadde hørtes ut om radio skulle bruke feil logo!

Hvis det er så viktig for partiet å få tatt i bruk den nye logen i andre medier straks, er det egentlig litt festlig å registrere at partiet ikke er like nøye på det overfor seg selv.

Utsnitt fra Senterpartiet.no

I saken som ligger over meldingen om skifte av logo, benytter partiet selv den gamle i en sak der hele landet kveles av SP-kløver.

Og øverst troner partileder Liv Signe Navarsete.

Ikke med noen ulovlig og uoppgitt dyr gave fra eksterne denne gangen, men  med et utdatert smykke rundt halsen. Et som ikke signaliserer fornyelse.

Den gamle SP-logoen.

– – –

Mer om politikere:

Senterpartiet har ikke uten grunn fått et tilnavn som hestehandlere. Lederen i Senterpartikvinnene, tidligere stortingsrepresentant og fylkesleder, nå foreslått listetopp i Oslo foran neste valg, Margaret Eide Hillestad, uttalte nylig at politikere som ikke kan ri to hester samtidig ikke har noe i manesjen å gjøre (VG). Selv ved fri assosiasjon er altså sirkus og lureri det mest nærliggende ledende SP-politikere sammenligner sin egen rolle med.

I den forbindelse låner jeg et sitat fra bloggen til Erlend Sand om idealister og hestehandlere:

«For hestehandlerne – de som har sin politiske oppvekst i kommunestyrer, tett samarbeidende med særinteressepartiet Senterpartiet, betyr idealer lite. For de er det viktigst med kortsiktige lett synlige taktiske gevinster. De er som reven, de vil minst ha to nødutganger …»

Selv om SP har skaffet seg ny logo er det fortsatt de samme lite tillitvekkende hestehandlerne som er bak. Stemmegiving, kontrakter og forfremmelser er til salgs mot riktig pris. Og som regel har det gått greit å skjule avtalene, i alle fall lokalt. Valget av kløver kan passe godt for partiet, da kløveren som kjent vokser godt på møkkadyngen.

"Same shit - new wrapping".

Samtidig symboliserer partisymbolet firkløveren en overtro.

For Senterpartiets del er det fristende å si at de har hatt en overtro på politisk lureri og skjulte avtaler som ikke tåler dagens lys. En partikultur som det nok har vært lettere å holde skjult for de mange Senterpartiordførerne lokalt enn på riksplan, der riksmedia praktiserer offentlig innsynsrett og graver i møkkadyngen.

I tillegg kommer at for statlig virksomhet (inklusive departementer) er det den kompetente Riksrevisjonen som kontrollerer om offentlige midler brukes slik det er forutsatt.

I kommunene velger lokalpolitikerne selv om de vil kontrollere egen kommunes etterlevelse av lovkrav, rettigheter og andre bindinger.

Kanskje er det delvis derfor Senterpartiet er så besatte av å tviholde på en kommunestruktur der både SP-ordførere og andre lokalpolitikere kan skalte og valte med offentlige midler uten å frykte at de vil kontrollere seg selv?

Mer om kommuner:

«Same shit – new wrapping» er et gammelt uttrykk fra markedsføring. Det passer godt på det som skjuler seg bak den nye logoen.


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer om SP:

TV2: Finanstilsynet slakter Senterparti-regnskap.

(SP-folk har ulike meninger alt etter hvilke verv de forvalter. For sykehusnedleggelse når de selv har makt til å stemme, og mot når de er på betryggende avstand og kan kritisere navnløse andre. TV2.)

Mer om logo-saken:

VG: Kløveretende sau til topps i VGs leseravstemming om ny SP-logo.

TV2: Senterpartiet endrer utskjelt logo.

VL: Senterpartiet endrer utskjelt logo. VG: Botaniker: Senterpartiets nye logo er ikke en firkløver, men gauksyre. (Forøvrig ble dette påpekt av en leserkommentar til denne bloggen 21 timer før VGs oppslag.) TV2: Ny SP-logo er ikke en firkløver.

Farlig forslag

Stortingsrepresentant og leder i Oslo AP, Jan Bøhler, sier at Det norske Arbeiderparti har skapt mer forvirring enn entusiasme hos mange ved de siste valgene, melder VG.

Jan Bøhler har jo ikke funnet løsningen på hvorfor mange velgere er mer forvirret enn entusiastiske over partiet, men vil delvis forklare manglende velgertilslutning i egen valgkrets, Oslo, på denne måten.

Det er visst navnet som er problemet, ikke politikken, merkevaren og kandidatene.

Skjermbilde fra APs nettsider.

«Jeg håper folk er så fornuftige at de stemmer det norske Arbeiderparti», sa APs 91-årige listebærer Signe Bakken til APs nettjournalist på valgdagen.

Om vi skal tro forkjemperne for et navneskifte, så er det visst et stort problem at velgerne de gjerne vil ha faktisk ikke er så fornuftige at de skjønner at det norske Arbeiderparti og Arbeiderpartiet er det samme.

Navnet Det norske Arbeiderparti (DNA) er tradisjonsrikt, «men det er opp til landsmøtet å avgjøre«, sier Jens Stoltenberg. Han avviser altså ikke navneskifte som uaktuelt for ham å støtte, noe han kunne ha gjort, men åpner forsiktig for det.

Utad vil APs eventuelle navneskifte kunne fortone seg eller bli fremstilt slik:

De dropper «Det norske» for å få flere stemmer blant innvandrere som angivelig blir forvirret av navnet «Det norske Arbeiderparti».

Har AP tenkt hardt nok over hvilken tung symbolikk som kan ligge i dette og hvordan dette kan bli oppfattet blant velgere som ikke har like dårlig grasrotfølelse som enkelte i AP-toppen?

Når alt kommer til alt er det jo hva velgerne tror og oppfatter som teller, ikke realiteter.

 

[polldaddy poll=2801509]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank