…men på overflaten ser det bra ut

Det som kunne blitt behandlet som en systemsvikt i helse-Norge, manipulering med informasjon og brudd på pasientrettigheter, er kokt ned til at noen ledere ved et sykehus går frivillig.

Klinikkdirektør Elisabeth Kaasa er den tredje som går, melder VG.

(Oppdatert 27. april. VG: Høyre og FrP mener flere ledere bør vurdere å gå.

TV 2: Mener styret i Vestre Viken HF bør trekke seg.)

Det ser ut til å være komfortabelt lenge siden media meldte at 19 av 20 sykehus utsetter for mange operasjoner. Eller at:

“Slurv og dårlig kjennskap til loven hos helsepersonell torpederer grunnleggende rettigheter, mener pasientombudene. Skrekkeksemplene er mange», som VG fortalte både de vitende og uvitende.

(Mer: Spillet er i gang.)

Når en sjef får sparken for å ha manipulert med informasjon og ført sine oppdragsgivere og offentligheten bak lyset, er det fordi de med makt og ansvar høyere oppe tar sitt ansvar på alvor og signaliserer nulltoleranse i forvaltningen for slikt. I denne saken har ingen fått sparken. Og ingen er blitt stilt til ansvar for ulovlighetene som er foregått, og som har rammet pasienter.

Ikke er det første gang, og helt sikkert ikke siste gang antatte eller mulige lovbrytere i helsevesenet slipper unna både politietterforskning og administrative straffetiltak.

Faksimile VG.

Tro hvorfor politiet ikke velger å prioritere å avdekke og etterforske alvorlige og omfattende lov- og rettighetsbrudd mot pasienter på sykehusene, i stedet for å ta mer uskyldige lovovertredere som ikke skader andre eller setter liv og helse i fare? Det har også signaleffekt.

Jobber du på sykehus, så spiller det mindre rolle om du bryter forsvarlighetskravet og setter andres helse i fare, bare du ikke snakker i mobil når du står i bilkø. Eller fisker hummer utenfor sesong. Da kommer politiet eller Økokrim og tar deg.

Man kan bare spekulere i hvorfor ingen blir stilt til ansvar. En medvirkende årsak kan være at det ville ha utløst et ras av avsløringer i hele helsesektoren/ offentlig sektor, som noen ikke ønsker. Noen har ansvar for det som har skjedd, og noen har et kontroll- og tilsynsansvar.

Hvem har avslørt det som har foregått?

  • Var det den interne kvalitetskontrollen eller interne kontrollorganer i helseforetakene? Nei!
  • Var det noen i helseregionene som reagerte? Nei!
  • Var det ekstern kontroll fra Helsetilsynet? Nei!
  • Var det forvaltningsrevisjon fra Riksrevisjonen som stilte spørsmål ved om rutinene kunne være for dårlige slik at lister kunne risikere å bli manipulert? Nei!
  • Var det de som skulle ivareta pasientenes rettigheter, Pasientombudene? Nei!
  • Var det politikerne, som på ulike nivå mottar godtgjørelser for å ha et overordnet ansvar og sette seg inn i sakene? Nei!

Det var avisen VG, som innimellom oppslag om artister og TV-helter gjorde godt journalistisk arbeid som innbefatter å innhente offentlig informasjon. Informasjon som mange med ansvar på ulike nivå hadde, men ikke hadde gjort noe med. Kanskje de ikke hadde forstått informasjonen, eller ikke hadde lest den?

Det spiller ingen rolle, de blir alle uansett sittende i sine ansvarlige posisjoner.

…men på overflaten ser det jo fortsatt bra ut. Bare de som graver og spør i media slutter. Slik de i forvaltningen, og politikerne, som har vedtatt systemet og har ansvaret, ser ut til å ha gjort.

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Og hva med politiet, hvor er de? Pisser du på gata, så kommer de nok. (PS: Ikke gjør det, det var bare ment som en illustrasjon på prioriteringene.) 🙂

Mer om helse/offentlig forvaltning/manglende kontroll:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om helse-Norge:

VG: Jukser seg til jobb i norsk helsevesen.

VG: Ville fjerne granskerne. TV 2: Kun én av tre søkere får pasientskadeerstatning. VG: Hjerneoperert pasient oversett – døde. VG: Krever full gjennomgang av sykehussystemer. VG: Sykehustabber for 2,5 milliarder på fem år. TV 2: Klinikkdirektør i Vestre Viken HF går.

Selvfølgelig kan uhell skje. Allikevel er det ingen unnskyldning at man har rutiner og praksis, hvis de ikke er gode nok. -Døde da AMK ikke skjønte den samiske adressen i samisk område (VG).

vl.no: Helsebyråkrater blåser av tidlige kreftdiagnoser.

Annonser

Systemet oppmuntrer til juks.

Avsløringene av manipulering med sykehusjournaler sjokkerer visst mange av de som har vedtatt og lagt opp til at systemet skal være slik. De som har erfaring med systemadministrasjon, sikkerhet, kvalitetskontroll og tilsyn med mer i offentlig sektor bør ikke være like sjokkerte som det enkelte uttrykker i media. I alle fall ikke om de skal ha troverdighet.

Hvor lenge jukset har pågått, vet kontrollmyndighetene ingen ting om ennå.

Spørsmålet er egentlig ikke hvor lenge det har pågått. Spørsmålet er heller hvor langt tilbake, og hvor dypt kontrollmyndighetene (og ansvarlig statsråd) har lyst og kapasitet til å gå.

Hvis de leter finner de nok garantert manipulasjon med opplysninger. Kanskje for å skjule egen inkompetanse og feil eller for å få anerkjennelse, ros, posisjonere seg for karriereopprykk etc. (Oppdatert: Hvis styrets styringsparametre er ventelister og økonomi, så bør det ikke være overraskende om noen jukser, tilnærmet risikofritt, for å innfri.)

Dette er ikke noe nytt fenomen som dukket opp med elektroniske journalsystemer. Slikt har også foregått i analoge papirbaserte journaler.

Den største forskjellen mellom papirbasert og elektronisk journal er at man måtte ha fysisk tilgang til papirjournalen for å trikse med den. Påføringer og endringer med ulike typer blekk er mulig å avsløre når man først ser etter det, men umulig å avsløre før man konkret undersøker i den aktuelle mappen. Og kontroll skjer omtrent aldri. Kun unntaksvis og stort sett etter klager/henvendelser fra brukere/pårørende som ikke stoler på «systemet». Det skal litt til for å våge å opponere.

I elektroniske journaler (i offentlig sektor) må den som tildeler tilgangsrettigheter gjøre en god jobb for å i utgangspunktet minimere risikoen for uautorisert tilgang.

Det hjelper imidlertid lite når enkelte virksomhetsledere gir mange uvedkommende i virksomheten tilgangsrettigheter som de strengt tatt ikke har behov for.

( Debatten om Datalagringsdirektivet handler også om tilgang og mulighet til misbruk. TV 2: Oslo Høyre sier nei. VG: Venstre: Lovverket er for svakt og ansatte kan for lite om personvern.)

Hvor ofte blir virksomhetsledere i offentlig sektor straffet for å på administrativt vis ha gitt et stort antall uvedkommende i virksomheten tilgang til å se tildels sensitiv informasjon?

Hvorfor skal ikke de ansvarlige virksomhetsledere få noen reaksjoner for å gi tilgangs- og endringsrettigheter til viktig informasjon til uvedkommende? Ville de ha blitt straffet om de låste inn en uvedkommende på «det gamle kontoret» og lot vedkommende snoke og endre i papirjournalene?

Det er mye enklere, rimeligere og mer effektivt å kontrollere bruk av tilgang og gjennomføring av endringer i elektroniske journaler. Hvis lederen bare vil.

Noen kunne kanskje også i større grad ha varslet, men tier i en slags lojalitet? (Bloggen Depotdrengen skriver om «Etikk, varsling og arkivarens rolle»  for de som vil vite mer om det.)

I de aller fleste offentlige virksomheter er det spesifikke krav til hva systemet må kunne «fange» av metadata om hendelser. For eksempel hva som ble endret, når og av hvem. (Oppdatert: Leverandøren bekrefter at denne funksjonaliteten er i systemet.)

I tillegg må rutiner for å ivareta informasjonens integritet og autentisitet være på plass. Ofte er det samme leders overordnede ansvar å sørge for både å ivareta disse hensynene, velge ut og velge bort områder for kontroll samt rapportere og motta anerkjennelse for sine resultater.

På høyere nivå er det lettere å manipulere, ved for eksempel å foreta utvalg og «velge bort» deler av det rapporter ikke skal omfatte. Slik manipulering er i utgangspunktet ikke direkte og åpenbart skadelig for den enkelte bruker/pasient. Kun indirekte ved at det foretas prioriteringer ut fra informasjonen. Slikt avdekkes svært sjelden, så godt som aldri. Blant annet fordi kostnaden ved å avdekke det antas å være langt lavere enn nytten. Og med lav risiko for å bli tatt, kan svake sjeler i maktposisjon fristes til juks.

Manipulering med informasjon er heller ikke enestående for sykehusvirksomhet, men foregår i mange virksomheter der noen har behov for å trikse med opplysninger for å berge sitt eget skinn, og har makt til å gjøre det.

Jeg setter et skarpt skille mellom juks/manipulering som utføres av private og det som utføres av offentlig virksomhet. Dette fordi offentlig virksomhet forvalter rettigheter, tillit og maktmidler overfor den enkelte innbygger. Når det jukses med informasjon om innbyggerne i journaler og dokumenter i offentlig virksomhet har det derfor alvorligere konsekvenser. (Juks med helseinformasjon kan også sette liv og helse i fare.)

Hvorfor skjer slikt juks? Noen kan for eksempel ha hatt interesse av at sin avdeling, sitt ansvarsområde skal fremstå som bedre enn det i realiteten er.

Dette er heller ikke ukjent i andre sammenhenger der ledere i offentlig sektor skal måles mot andre avdelinger. Benchmarking i offentlig sektor har mange positive sider, men kan også ha noen store negative dersom systemet legger opp til at juks kan foregå med lav risiko for å avdekkes.

Straffen for systemjuks (påregnelig systemsvikt) er så godt som ikke-eksisterende, og rettes eventuelt mot leder. I verste fall kan det være umulig å straffe den ansvarlige fordi vedkommende kan hevde det ikke er gjort bevisst. Manglende eller  svake straffereaksjoner kan igjen gjøre det fristende for enkelte ledere (og andre med tilgang) å jukse. Mange ser heller ikke noe alvorlig galt i å «pynte litt på informasjonen» som juks så uskyldig kan fremstilles som.

Oppdatert: I sykehussaken skal 3700 pasientjournaler sjekkes for datojuks. Der stanser kontrollen av systemene. I alle fall foreløpig, inntil noen setter inn ressurser på å eventuelt finne årsaker til slikt juks og ikke bare symptomer.

Det skjer nok ikke, fordi motkreftene er sterkere enn interessen for å løse den egentlige systemsvikten.

De neste sakene med sjokkerende avsløringer kommer nok også etter at noen tilfeldige  varsler, og ikke etter betryggende internkontroll eller lovpålagt tilsyn.

[polldaddy poll=2580717]

Flere blogginnlegg om temaet offentlig sektor, misbruk, dårlig kontroll etc:

Bukken og havresekken.

Barnevernet skal kontrolleres bedre.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Avslørt.

Historiske overskridelser.


– – –

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 22. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. Syke forventninger.

4. Hvem er bakspillerne?

5. Norsk forfall.

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


VG: Døde i kreftkø. For sent innkalt til undersøkelse. VG: Kripos etterforsker sykehusskandalen. VG: Fylkeslegen sier det foreligger brudd på Pasientrettighetsloven. Nye saker granskesTV 2: Dette er dataprogrammet som er brukt. VG: Dette blir helseforetaket anmeldt for. Vårt Land: Starter etterforsking. TV 2, VG: Sykehusforetaket er politianmeldt. VG: Etikkrådet mener helsevesenets omdømme står i fare. VG: Pasient varslet sykehusdirektøren allerede i oktober. VG: Advarte mot ventelistetriksing for over tre år siden. VG: (Sykehuset var varslet flere ganger tidligere uten å gjøre noe.) VG: Norske sykehustopper kan ikke garantere at lignende ikke har skjedd på sine sykehus.

VG: Leder i Helsekomiteen Bernt Høie (H) krever at pasientene må få behandling andre steder umiddelbart. Frykter det kun er toppen av et isfjell.

VG: (Spesialistlege: Det overrasker meg om saken ved Bærum sykehus er unik.)

Et apropos på et annet område. TV 2: Professor mener uføretall kamuflerer arbeidsledighet. (Større andel uføre i de minste kommunene med lite arbeidsmarked.)

 

Annonser