«Narvestad-kommuner»

  • -Slike boforhold kan vi ikke ha i Oslo kommune, uttaler Mazyar Keshvari (Frp), leder av Helse – og sosialkomiteen i Oslo til VG. I de aktuelle blokkene bor det 450 mennesker. Like mange innbyggere som det er i for eksempel Træna kommune i Nordland.
  • TV2: Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innfridd lovfestede rettigheter.

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Enkelte borettslagsledere kan ha flere stemmer bak seg da de ble valgt enn noen ordførere. Og fra verandaen kan de telle flere innbyggere enn manntallet i enkelte kommuner. Trenger vi mange slike «mini-Narvestad-ordførere» ?

Faksimile NRK

 

Nok innbyggere til å få godt tilbud?

Mer enn halvparten av kommunene (236 av 430) har mindre enn 5 000 innbyggere. Er det et hensiktsmessig innbyggertall i forhold til optimal ressursbruk, tilfredsstillende kompetanse og kvalitet på tjenester til innbyggerne?

«Problemene med småkommuner gjelder særlig smådriftsulemper, manglende bredde og kvalitet i tjenesteproduksjonen og hensynet til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.»

Langørgen, A., R. Aaberge og R. Åserud, SSB (2002).

Et ulmende kommuneopprør blant SP-kneblede AP-representanter tar utgangspunkt i at kommuner bør ha 20 000 innbyggere for å være i stand til å utføre oppgavene.

Mer: Hvem styrer best?

Faksimile bloggen til Tom Staavi.

Mer i bloggen til Tom Staavi: «Trenger vi kommuner som er mindre enn et borettslag.»

 

Byråkrati

Byråkratiet vokser i Kommune-Norge (TV 2). Kommunene brukte 34 prosent mer på administrasjon i fjor enn for fire år siden, (6 milliarder mer i VG).

Byråkratibarometeret viser at mens noen kommuner bruker drøyt 1300 kroner pr innbygger på administrasjon, bruker andre kommuner åtte ganger så mye. Det viser også store forskjeller i administrasjonsbyrde mellom kommuner med omtrent samme innbyggertall. Ingen av de femti kommunene med dyrest byråkrati har mer enn 3000 innbyggere. De som har laget barometeret mener kommuner med mellom 20 000 og 60 000 innbyggere gjør det best.

Dyre lokalpolitikere og administrative ledere kan forklare noe av hvorfor de aller største kommunene er dyrere:

«Lønnsutgifter til politikere og administrasjon gir klare utslag, og det vil avhenge av lokale forhold på arbeidsmarkedet», skriver rapportmakerne.

Samtig slår de fast at kommunesammenslåinger i hele landet vil over tid frigjøre penger til velferdstjenester lokalt.

«Konklusjonen er klar: Dersom alle norske kommuner ble like effektive som Røyken, ville det frigjøre mange titalls milliarder kroner hvert eneste år til tjenester som kommer innbyggerne til gode.» Fra Gunnar Stavrums blogg: Når gode rådhus er dyre.

 

Noen nyanser.

Ikke alle ordførere deler synet om at mindre byråkratiutgifter gir bedre tjenester. For eksempel ordfører Hans Antonsen (V) i Grimstad, som i Grimstad Adressetidende uttaler at han gjerne hadde sett at kommunen hadde enda dyrere administrasjon. Politiske valg, som at regjeringen sier nei til at kommunen får samarbeide med private om sykehjemsplasser, gjør ting dyrere for kommunen, sier samme ordfører til TV 2.

Man må også være klar over at et slikt byråkratibarometer baserer seg på de definisjoner og innrapporteringer til KOSTRA/SSB som hver enkelt kommune selv har foretatt. Det kan være rådmenn som av ulike grunner vil plassere utgifter slik at det ser annerledes ut. «Manglende kompetanse» brukes gjerne som forklaring når kommuner rapporterer enkelte av sine utgifter feil på en måte som gjør at de oftest kommer mer positivt ut enn om de hadde rapportert riktig.

Mer om rådmenn:

 

De fredete kommunegrensene.

Mens mye av den offentlige forvaltningens tidligere organisatoriske oppdelinger har vært og blir endret, er kommunegrensene relativt fredet.

Tenk på hvor mye som har forandret seg i det norske samfunnet i løpet av de siste drøyt 170 år. Bare i løpet av de siste tiårene har man store endringer innen samferdsel, både fysisk og informasjonsteknologisk kommunikasjon, innbyggernes mobilitet og innen offentlig oppgaveløsning som skattevesen, sykehus, trygd og ansvarsplassering innen for eksempel veivedlikehold. Statlige etater er inndelt i regioner som omfatter områder det kunne ta flere dagers reise, med værforbehold, for hundre år siden.

Kommunene møter stadig nye krav og forventninger fra staten og innbyggerne om å yte tjenester av god kvalitet. Slik må det være, samfunnet utvikler seg, tilbud og behov skapes og endres. Innen kommunestrukturen endres imidlertid grensene i beskjeden grad.

Senterpartileder og kommunalminister Liv Signe Navarsete er selve symbolet på motstanden mot å røre kommunegrensene. Hvorfor en slik motstand? Partiet som vaker rundt sperregrensen i rikspolitikken har 83 ordførere og to fylkesordførere. Hva betyr det?

Faksimile VG.

 

Lokaldemokratiet.

Det argumenteres med hensyn til lokaldemokratiet, men er lokaldemokrati avhengig av at man bor «et steinkast» unna rådhuset eller Senterpartiordføreren? (Hmm – kanskje  noen ble inspirert til å «måle» nå? 🙂 ) Og i tilfelle: Er det da dagens politiske og administrative kommuneledere som er forskjellen på godt eller dårlig lokaldemokrati? Er små kommuner en garanti for å få innfridd rettigheter eller er det staten og rikspolitikerne man skal skylde på når enkelte kommuner ikke innfrir forventningene?

Mer:

Vi har 430 kommuner og 18 fylkeskommuner i dette landet. Tilsammen 896 ordførere og varaordførere. En gruppe av dem, fra alle partier, har gått sammen om motstand mot kommunesammenslåinger. Merk: Alle partier. Her lukter det dessverre personlig revirtenking og å beholde egen godtgjørelse.

Andre vil gjerne slå sammen. Fylkesordfører i Østfold, og tidligere ordfører i Fredrikstad, Ola Haabeth (Ap) mener 18 er altfor mange kommuner i Østfold. – Det kunne ha holdt med én, sier han.

Faksimile Fredrikstad blad.

 

«Bøndene ville ha makt».

Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som var embedsmenn, byborgere eller bønder med større eiendommer. Etter valget i 1833 var 45 av 95 representanter på Stortinget bønder. (I tillegg kommer en godseier, en brugseier og flere prester som trolig hadde «prestegårder».) Poenget er at særlig bøndene hadde kjempet for å få mer makt og lokalt selvstyre, på bekostning av embedsmennene. Bonde John Nergaard fra Rindal i Nordmøre, bonde Ole Gabriel Ueland fra Dalane i Rogaland og gårdbruker Ingebrigt Sæter fra Oppdal i Sør-Trøndelag var sentrale bak forslaget om formannskapslovene.

Da kommunene ble opprettet ved formannskapslovene i 1837 var det 255 landkommuner og 37 bykommuner. Kommunegrensene fulgte grensene for prestegjeldene. Den gang hadde grensene en praktisk betydning. Det var grenser for hvor langt øvrigheta kunne ro, seile, gå og benytte hesteskyss for å møte sine undersåtter og vice versa. De færreste ordførerne og deres innbyggere er hemmet av slik transporttid i dag.

Lite folk – stort areal. Avstand påvirker demokrati.

Tilbake til Byråkratibarometeret. Byrået NyAnalyse slår fast at det er like greit å begynne med sammenslåing av kommuner på Østlandet, for eksempel på Øvre Romerike da det er viktigere vekst- og kostnadsgevinster her enn i småkommuner i Nord-Norge, hvor avstandene er langt større.

Areal og spredt bosetting er et moment, men moment for hva?

Sammenlagt areal av hele Oslo, Vestfold og Østfold blir drøyt 6800 kvadratkilometer. Til sammenligning utgjør Kautokeino (samisk Guovdageaidnu) kommune over 9700 kvadratkilometer.

61 prosent av Kautokeino er innsjø, myr og skog. Til sammenligning er 71 prosent av Oslos areal innsjø, myr og skog. Oslo er altså forholdsvis mer innsjø, myr og skog enn Kautokeino om man vil se det slik. I praksis forholdsvis uinteressant kanskje, men slik er det nå i alle fall om man ser på tallene fra Statens kartverks arealstatistikk 2010.

Om man tar hele Oslos areal, 454 kvadratkilometer, så kan det pakkes tre ganger ned i myrareal i Kautokeino, og enda er det urørt myr igjen der til å forsyne en syltetøyfabrikk med multer.

Hvis byråkrater langt unna innbyggeren skal legge seg bort i om det er greit å kjøre scooter over vidda, eller få dispensasjon for å bygge en utedo et sted de kanskje ikke kjenner, kan dette oppleves som en overkjøring av lokaldemokratiet, men det har pent lite med kommunens innbyggertall å gjøre. Som skremselsargument kan imidlertid frykten for «byråkratene langt unna» fungere.

Hvilken makt kommunene skal få henger også sammen med størrelse (innbyggertall), kompetanse og gjennomføringsevne. Kan ikke større kommuner være et argument for å føre flere oppgaver og mer makt fra statlige embedsmenn til lokaldemokratiet? Slik at en effekt av større kommuner faktisk blir i den gamle bondeopposisjonens ånd? Da kan motstandere av kommunesammenslåinger ironisk nok samtidig være bremseklosser for å føre mer makt til kommunene.

[polldaddy poll=4046450]

Mer om kommunale ansvarsområder:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om ordførere:

SSB: Antall ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007, etter parti.

SSB: Fylkesordførere og fylkesvaraordførere 2007. Navn og parti.

Mer om kommuner og deres ansvar:

TV2: Døvfødte barn forskjellsbehandles.  (Opp til kommunene å bestemme om de vil innfri lovfestede rettigheter til sine innbyggere, eller gi blaffen og håpe det ikke blir kontrollert.) VG: Den norske slummen. SVs Geirmund Jor tar opp Fredensborg eiendom i bystyret. TV 2: Helsetilsynet undersøkte etter TV2s avsløringer av kommunenes eldrekøer: -Mange eldre pleietrengende føler seg utrygge på kommunens tilbud og kvalitet. VL: Kommuner må kutte i velferdstilbud. -Kan takke seg selv, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Annonser

Når pengene bestemmer

Norge har brukt forholdsvis mye mer penger pr innbygger på svineinfluensavaksiner enn mange andre land. Danmark har for eksempel bestilt vaksiner til kun en tredjedel av befolkningen (som dekker risikogruppene pluss de som er antatt å ville vaksinere seg), mens Norge har bestilt og betalt for to vaksinedoser til absolutt alle.

Danmark har nylig endret sine tidligere anbefalinger om to doser til alle som skal vaksineres. Hvorfor? Fordi de har mulighet til å la fornuften avgjøre, og ikke det samme behovet som norske kolleger for å kvitte seg med et kjempelager av vaksiner og medisin som snart går ut på dato?

Friske personer som ikke er i en risikogruppe trenger kun én dose, sier danske Sundhedsstyrelsen. Bakgrunnen er ny og mer dokumentasjon vedrørende vaksinen, sykdomsutviklingen av influensa A (H1N1) og erfaringer i andre land. I tillegg mener Danmark at det ikke er nødvendig med full vaksinedekning i befolkningen. (Svineinfluensaen er slett ikke så dødelig som man trodde i begynnelsen, NRK).

WHO har sagt det samme, men norske Folkehelseinstituttet nektet inntil nylig å ta dette inn over seg. Jo flere doser som brukes, jo mindre blir vel det synlige overflødige vaksineberget.

Penger er jo ikke noe problem. Ingen spør om ressursbruken er riktig og nødvendig. Vel, nesten ingen. Professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, er en av de som har ytret seg kritisk om ressursbruken og prioriteringen i Norge. Han har uttalt at dette er penger ut av vinduet. Men gjør slikt inntrykk på de som har ansvar for vurderingene/feilvurderingene?

Den norske stat har jo investert så mye penger i legemiddelprodusentenes aksjer at vi allikevel har tjent inn igjen det vi eventuelt har sløst bort på overdrevent vaksinekjøp? Så penger er jo ikke noe problem! Bortsett fra til mange andre formål enn svineinfluensa?

Redaktør i Dine Penger, Tom Staavi,  viste til at det er større sjanse for å dø i trafikken enn av svineinfluensa. (16 døde med svineinfluensa. Til sammenligning har for eksempel 18 fotgjengere dødd i trafikken hittil i år av totalt 177 trafikkdøde.)

Hva om Veidirektøren hadde fått en innskytelse og bygd midtdelere for 650 millioner for å redusere trafikkulykkestallene og berge liv. Også på steder der det ikke er nødvendig eller forsvarlig med midtdeler. Ville media vært like milde mot ham som mot FHI og Helsedirektoratets ansvarlige?

Eller er vi så heldig stilt at vi i Norge har ufeilbarlige helsemyndigheter, mens alle land som har andre vurderinger enn Norge tar feil? Eller er det norske media som er for slappe til å undersøke ressursbruken og etterlyse vitenskapelig underlag for FHIs avvikende anbefalinger?

Brasil har vært hardt rammet av svineinfluensa, men stanset epidemien uten å  vaksinere noen. De skal starte vaksinering i mars, som for dem er neste vinter.

I følge WHOs presseinformasjon 5. november 2009 er det meldt om et nytt influensavirus i mink i Danmark. Et virus som inneholder gensekvenser fra både mennesker og svin. Blir minkeinfluensa neste års vaksine- og medisinselger?

«Most recently, authorities in Denmark reported a novel H3N2 influenza virus in mink on several mink farms. Sequencing of the virus demonstrated a combination of human and swine genes that has not been identified previously in circulating influenza viruses. … However, the incident demonstrates the constantly evolving ecology of influenza viruses, the potential for surprising changes, and the need for constant vigilance, also in animals.» (WHO, 2009.)

Og slik går årene. Hvert år nye influensavirus og nye milliarder til influensavaksine med tildels usikre skadevirkninger, mens veiene forfaller og krever nye liv på grunn av … pengemangel?

Til sammenligning. Årlig dør flere tusen i Norge av vanlig sesonginfluensa, i følge en gjennomgang av SSB (VG).

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Håver inn milliarder på vaksine etter at WHO endret definisjonen av pandemi i år.

VG: Askimkvinne døde av svineinfluensa.

VG: Stadig flere tilfeller av alvorlige bivirkninger. TV 2: FHI hevder flere hundre tusen er smittet på en uke. VG: FHI hevder over 600 000 nordmenn er syke av svineinfluensa. TV 2: 260 000 vaksinedoser forsinket. TV 2: Kvinne kollapset etter svineinfluensavaksine. TV 2: Her er det flest smittede.

TV 2, VG: Femte dødsfall i Sverige. Mann i 60-årene døde av hjerteinfarkt som antas å være forbundet med en luftveisinfeksjon. (Årlig dør 3000 i  Sverige av vanlig influensa.) TV 2: Nye grupper vaksineres i Bergen. TV 2: Fase en i vaksineringen er snart over. VG: (Noe informasjon er kun tilgjengelig for Microsoft-kunder. Bryter med krav om å bruke åpne standarder.) TV 2: Kvinne døde dagen etter vaksinering. Var ikke smittet av svineinfluensa. VG: Lenge å vente på vaksine. TV 2: 16. dødsfall med svineinfluensa. TV 2: Oljefondet tjener på influensavaksine.

Annonser