Farlige veier

Når man ikke vet hvor man skal, og hvorfor man skal dit, kan man være temmelig sikker på å måtte kaste bort tid og ressurser til liten nytte. Man kan stille spørsmålet: Har norske politikere (riks- og fylkespolitikere) samt norske veimyndigheter visst nok til å prioritere veiinnsatsen best mulig?

Mer: Her er de verste ulykkesfylkene.

(Oppdatert 30. mars: Denne kommentaren fra VGs Eirik Mosveen anbefales å lese, for alle vegbyråkrater og politikere.)

Eva Skøld Paulsen tar en tøff kamp mot veimyndighetene i Nedre Romerike tingrett for sin avdøde manns ettermæle. Kan hennes kamp vekke flere, også i fylker med mye verre veier? Og vil fokus på veistandarden vekke veimyndigheter og politikere fra en dvale der tilstanden oppfattes som bra nok?

Faksimile Aftenposten.

Det får man kanskje aldri vite svaret på. Det kan være tungt å innrømme at man i for stor grad har prioritert etter metoden «å stikke fingeren opp i lufta og sjekke hvordan vinden blåser i dag».

[polldaddy poll=4267162]

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har fått samlet sammen offentlig informasjon fra ulike databaser og laget en fremstilling av hvordan veitilstanden og ulykkesrisikoen er i de ulike fylkene. Man har nemlig ikke satt sammen informasjon fra de ulike kildene tidligere. Hvorfor politikerne ikke har etterlyst det, må du nesten spørre dem om. De mener kanskje å ha visst nok til å prioritere veiene i eget fylke (valgdistrikt) opp, og alle andre ned?

Resultatene fra prosjektet, som ble offentliggjort i november 2010, viser store forskjeller i både veistandard og ulykkesrisiko fra fylke til fylke.

Ulykkesfrekvensen er et tall som fremkommer ved å se antall omkomne i trafikken i forhold til trafikkmengde i fylket. Høyest ulykkesfrekvens er det i Troms, Oppland og Nordland. Deretter følger mange andre typiske «distriktsfylker».

Lavest er den i fylker på det sentrale Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Deretter følger fylkene med byene Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette kan indikere at de store trafikkmengdene som foregår i byene i forholdsvis lav hastighet også trekker dødsrisikoen ned, i tillegg til de moderne motorveiene som er utbygd med høyere sikkerhetsnivå.

Her er ulykkesfrekvensen i alle fylker:

  1. Troms 11,5
  2. Oppland 10,7
  3. Nordland 10,1
  4. Hedmark 8,8
  5. Sogn og Fjordane 8,5
  6. Vest-Agder 8,3
  7. Møre og Romsdal 8,2
  8. Finnmark 7,5
  9. Telemark 7,3
  10. Nord-Trøndelag 6,9
  11. Aust-Agder 6,1
  12. Rogaland 4,8
  13. Sør-Trøndelag 4,6
  14. Hordaland 3,5
  15. Vestfold 3,3
  16. Østfold 3,2
  17. Buskerud 2,9
  18. Akershus 1,9
  19. Oslo 1,1

Faksimile Aftenposten.

Her er indikatorene man kan se på i materialet:

  • Ulykkeskostnad, gjennomsnitt per år basert på alle personskadeulykker på aktuelle vegtyper de siste 10 år
  • Endring ulykkeskostnad, gjennomsnitt siste 2 år mot siste 10 år
  • Ulykkesfrekvens, dødsulykker siste 10 år
  • Veilengde inkludert ramper og armer
  • Veier med fartsgrense under 80 og 90 km/t
  • Gjennomsnittlig kjørefart
  • Gjennomsnittlig fartsgrense
  • Gjennomsnittlig ÅDT (Årsdøgntrafikk)
  • Horisontalkurvatur (hvor svingete veien er)
  • Dekkebredde under 8,5 m (hvor bred/smal veien er)
  • Stigning større enn 5 eller 7 % (hvor bratt veien er)
  • Jevnhet, IRI 3 eller dårligere (IRI=International Roughness Index).
  • Trafikkmengde per innbygger og døgn
  • Kjørelengde per innbygger per døgn i km

På Aftenposten og OFV kan du se opplysningene med en interaktiv grafikk der du kan velge å få presentert mange ulike typer informasjon.

Man kan for eksempel se at det kjøres flest kilometer pr døgn pr innbygger i Akershus (11,7 km pr døgn pr person). Deretter følger Nord-Trøndelag og Vestfold med henholdsvis 9,5 og 8,3 km pr person pr døgn.

NB: Tallene forteller ikke nødvendigvis hvor mye innbyggerne i hvert fylke kjører, bare mengden trafikk i lette kjøretøyer (uavhengig  av hvor de bor) som trafikkerer i fylket, fordelt på antall «fastboende».

Mer om vei:

Mer om ulykker:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker og norske veier:

VG: Alvorlig skadd i forbikjøringsulykke. Riksvei 25, Elverum, Hedmark.

VG: Syv til sykehus etter ulykke ved Gudvangen. E16, Aurland, Sogn og Fjordane. VG: Norge på ville veier. Kjørte ned i lang veisprekk på fylkesvei 35 i Vestfold: -Flaks at jeg lever. VG: Sju personer skadet i frontkollisjon mellom to personbiler. E16, Jørnevik i Voss, Hordaland. VG: Færre døde på norske veier i mars. VG: Kvinne omkom i møteulykke. E39, Kvinesdal, Vest-Agder. VG: Rekordmange krever erstatning for biler ødelagt av dårlige veier. VG: Yrkessjåfører er redd for å gjøre jobben sin. VG: -Dette kan jo være livsfarlig. VG: Samferdselsminister Kleppa (SP) om ødelagt milliardvei: -Jeg er forskrekket. VG: Hardkjør mot samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) i spørretimen. VG: E16 i Hordaland mellom Bergen og Voss stengt til tirsdag. VG: 14-årig gutt omkom i mopedulykke på Jæren. Fylkesvei 505, Time, Rogaland. VG: Front mot front på E39. Kristiansand, Vest-Agder.  VG: Fotgjenger påkjørt av vogntog. E6, Alta, Finnmark.  VG: Splitter nye motorveier ødelagt av telehiv etter fire måneder.  VG: En omkom i frontkollisjon. Riksvei 22, Fet, Akershus. VG: Opptil 200 vogntog i kø på såpeglatte veier (… før det ble brøytet og etterhvert strødd).  VG: En person omkom i trafikkulykke på Kløfta. E6, Ullensaker, Akershus.  VG: En person alvorlig skadet i trafikkulykke. Sørum, Akershus.

 

Annonser

Sverige knuser Norge

Sett innenfra er Norge verdensmestre i det meste som har noe med økonomi og politisk styring å gjøre. I alle fall er vi fóret med den forståelsen. Ingen skal komme her og komme her og fortelle de norske ekspertene at ting kan gjøres bedre enn hva de som styrer den norske politikken og pengesekken har bestemt seg for er fasiten.

Faksimile Memo

Sett utenfra blir bildet lett annerledes. Politikere av alle slags partitilhørigheter, både røde, grønne, gule og blå i nabolandene Sverige og Danmark kan for eksempel se med stor undring på hvorfor i all verden Norge ikke benytter mulighetene til å investere det som er nødvendig i et veisystem som faktisk er lønnsomt på mange måter. Og ikke bare i de landene. Eksperter i alle vesteuropeiske land har konkludert med at storstilt utbygging av trafikksikre veier som tar unna trafikken lønner seg.

Ekspertene i Norge skiller seg ut. Hvor sitter så ekspertisen i Norge? Tja. De som er fagekspertisen på veiutbygging og trafikksikkerhet tør ikke uttale seg i strid med «sjefen», så de har levert anonyme innspill til Bilaksjonen.

Ekspertene, eller sjefen over alle sjefer, «capo di tutti capi«, sitter i Finansdepartementet. Gjennom Finansdepartementets  oppfinnelse «Handlingsregelen» har de lagt tilside all fornuft i norske investeringer i infrastruktur. Handlingsregelen er som en økonomisk ostehøvel. Man kan få bare en tynn skive om gangen. Hvis man ikke gjør som ekspertisen i Finansdepartementet har bestemt er fasiten, så går det nemlig alvorlig galt.

Sverige har ikke brydd seg om dette. For noen år siden lånte de år etter år penger for å bygge ut stamvegnettet. Heldigvis var det i Sverige. Der regnes investeringer i infrastruktur som … tro det eller ei: Investeringer! I Norge ville nok ekspertveldet i  Finansdepartementet ha fradømt landet all fremtid og varslet evig økonomisk pine om man brukte mer enn en «ostehøvelskive» pr år. Det gikk bra i Sverige. Det gikk bra i andre land også. Det er Norge som skiller seg ut med unormal oppførsel.

  • Om vi ser på Sverige og Norge så hadde Sverige (-3,8%) større nedgang i antall trafikkdøde enn Norge (-2,7%) på 1970-tallet. (Tallene er gjennomsnittlig årlig endring).
  • På 1980-tallet hadde begge land en svak økning, Sverige med 0,7 og Norge med 0,6 prosent.
  • På 1990-tallet hadde Sverige en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3,1 mens Norge hadde en nedgang på 1,0 prosent.
  • Det første ti-året på 2000-tallet (2000-2009) fikk Sverige en årlig nedgang på 5,4 prosent, mens Norge gikk ned 5,1 prosent.

Kilde: International Transport Forum.

 

Befinner Handlingsregelens fedre seg også i en egen simulator? Foto: Staffan Gustavsson, Redakta

«Norge er en vesteuropeisk anomali når det gjelder utbygging av motorveier og andre moderne stamveier.»

Det sa dr. oecon og forsker Knut Boge i foredraget «Hva kan vi lære av andre land» på Veikonferansen i 2006. Han holdt frem Danmark som et mulig forbilde for Norge. (Mer: Knut Boge, BI: Norsk veipolitikk i grøfta.)

Senere har han som førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus uttalt:

– Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, og her er det selve problemet ligger. Den økonomiske avkastningen vil være mye høyere i områder med stor trafikkvekst. Dersom myndighetene ønsker et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv over hele landet, også etter oljealderen, bør de prioritere stamveinettet. (Samferdsel og klima).

I Sverige er det Næringsdepartmentet som samordner utbyggingen av all infrastruktur. I Norge er det en håndfull departementer som legger seg bort i, og øverst av dem alle troner «Handlingsregelens fedre» i Finansdepartementet. Når de sier kutt, er reaksjonen til nikkedukken Jens: «Hvor mye». Men uavhengig av langsiktige planer er det til syvende og sist hestehandler i sene nattetimer mellom norske stortingspolitikere som påvirker hvilke veier som skal prioriteres og bygges ut først. Der ligger kanskje den største forskjellen på Norge i forhold til Sverige og Danmark.

For femti år siden hadde ikke hverken Norge, Sverige eller Danmark en eneste meter motorvei. Så skjedde det noe. Alle landene la planer om å bygge ut stamveinettet, inspirert av erfaringer fra USA og Vest-Tyskland.

Sverige og Danmark fulgte opp sine egne planer. Norske politikere byttet visst bort langsiktige planer mot personlig populistisk gevinst år etter år etter år …

Faksimile Teknisk Ukeblad.

(Faksimilen til venstre: Norge bygger motorvei til Europa … for strøm).

Det største problemet for en ansvarlig veiutbygging i Norge er ikke pengemangel.

Det er heller ikke mangel på fagekspertise.

Kanskje er det mangelen på ansvarlige politikere som setter hensynet til innbyggerne over hensynet til eget gjenvalg ved å bore enda en tunnel innom en grend i eget hjemfylke? (For norske samferdselminstre er eget hjemfylke som oftest Sogn og Fjordane).

Kjære julenisse: Jeg ønsker at svenske og danske politikere kan få styre landet i noen år. Så kan de norske gjerne få statuer i hver sine hjembygder (det blir billigere enn hver sin bru eller tunnel), mens svensker og dansker tar seg av samferdselspolitikken i Norge.

[polldaddy poll=4196523]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert 6. desember. Med en ny veitrafikklov får politiet hjemmel for å praktisere nulltoleranse for kjøring i narkorus. (VLTV2). Er det nok til å ta igjen våre naboland innen trafikksikkerhetsarbeid?

Mer:

VG: -Ufattelig at Renate og Kjersti er borte.

VG: Mannlig fotgjenger (63) døde etter å ha havnet under buss. Sandvika, Bærum, Akershus. VG: Mann i førtiårene omkom i frontkollisjon. Fylkesvei 17, Namsos, Nord-Trøndelag. TV2: Seks til sykehus etter møtekollisjon ved Steinkjer. Fylkesvei 17, Steinkjer, Nord-Trøndelag. VG: Mintes Renate (16) og Kjersti (18) på dødsveien. E39 er Norges farligste veistrekning, mener trafikkforening. VG: Buss med 40-50 ungdommer på vei fra fest veltet ved Eina. Riksvei 4, Vestre Toten, Oppland. VG: Fire til sykehus etter frontkollisjon ved Fetsund. VG: To kollisjoner på E6 ved Nordbytunnelen. Ås kommune i Akershus. TV2: Ras førte til stengt vei. Eidsvågveien, fylkesvei 267, Hordaland. VG: Ulykke ved Vindfjell. Lardal kommune, Vestfold. VG: Kritisk skadd i trafikkulykke da bil ble påkjørt bakfra. E6, Rygge, Østfold. VG: Lensmann: Dette er sorg fra ende til annen. Renate Sleire Holmaas (16) og hennes søster Kjersti Sleire Holmaas (18) fra Masfjorden omkom i bilulykken på Lindås. VG: To skadet etter forbikjøring som resulterte i frontkollisjon og kjedekollisjon. Stjørdal, Nord-Trøndelag. TV2: Fem skadet i kollisjon i Stjørdal. TV2: To unge kvinner omkom da personbil frontkolliderte med vogntog. Lindås, Hordaland. TV2: To alvorlig skadd i frontkollisjon mellom buss og bil. E6, Oppdal, Sør-Trøndelag. TV2: Fire av seks til sykehus da Volkswagen Caravelle kjørte utfor fem meter høy skrent i Haugsvær, Masfjorden, Hordaland. VG: Mann omkom i frontkollisjon. Riksvei 289, Hurum, Buskerud. TV2: En hardt skadd i frontkollisjon mellom vogntog og personbil. E9, Stord, Hordaland. VG: Bilistene er en fare for syklistene. Forstår ikke at de kjører farlig. VG: Mann døde i utforkjøring. Fagernessveien, Narvik, Nordland. VG: To alvorlige trafikkulykker på E6 i Trondheim. Stavsjøtunnelen og Kroppanbrua, Trondheim, Sør-Trøndelag.  VG: Fem skadet i front mot frontulykke i Agder. VG: Slovakene eksperter på fullstøping av tunneler. Slik kan tunneler bygges sikrere.

Annonser

Trafikkulykker og politikernes skyld

Møteulykker utgjør om lag 35 prosent av alle dødsulykkene. Andelen har vært økende over tid. Dette står å lese i Nasjonal Transportplan 2010-2019. Dette dokumentet er politikernes overordnede plan for hva som skal prioriteres innen ulike typer transport i Norge i denne tiårsperioden.

Skal man dømme etter denne planen, har ikke norske politikere (alle partier) tatt inn over seg blant annet konsekvensene av egne tidligere vedtak som medfører stadige episoder der utenlandske vogntog skaper trafikk-kaos og ulykker på grunn av kjøretøy, dekk og sjåfører som ikke er tilpasset norske vinterforhold.

Faksimile TV2.

I en møteulykke med et vogntog uten tilstrekkelig kontroll er utfallet gjerne «dødstraff» for den møtende. Så norske politikere er for «dødsstraff» i slike tilfeller?

Nå er det store usikkerhetsfaktorer i forbindelse med dødstall i møteulykker:

  • Hva utløste ulykken?
  • I hvilken grad kan en eller begge førerne ha gjort feil?
  • Hva kan skyldes uoppmerksomhet, hva var eventuelt selvvalgt?

Fra tungtransportnæringen får man av og til høre at det er store mørketall på selvvalgte ulykker. Enkelte fra bransjen, eller fra «blålysetater» utbroderer med historier om hvordan dødsbilister har «rigget» seg til. Slike historier må ikke bli en sovepute eller en unnskyldning for å si: Det nytter uansett ikke.

Vi må allikevel legge til grunn at svært mange ulykker fremdeles kan unngås.

Uansett hvor dyktige, kunnskapsløse, raske eller  trege en bilist mener politikerne er, så har imidlertid fremdeles bilisten ansvar for egne handlinger. Hvis politikerne bevilger for lite og jobber for tregt til at «også fyllekjørere kan kjøre trygt», må kanskje den som tråkker ned gasspedalen tenke litt på det også, og kjøre etter forholdene. Kanskje litt kjedeligere, men  mye tryggere?

Sjåførens egne valg og ansvar kan gjøres noe med, uansett hvor tregt man synes bygging av firefelts veier med midtdeler går.

Sitat fra Nasjonal Transportplan:

Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Andelen som overtrer fartsgrensene er i dag uakseptabelt høy.

  • Analyser fra Statens vegvesens ulykkesgrupper viser at høy fart er medvirkende årsak i 49 pst av dødsulykkene på norske veger. Dette gjelder enten høy fart i forhold til fartsgrensene eller ut fra veg- og føreforhold.
  • En økning i gjennomsnittshastigheten på vegnettet med 2 km/t fører til 10 pst økning i antall drepte.
  • Dersom alle overholdt fartsgrensene ville anslagsvis 50 færre blitt drept og 150 færre hardt skadd per år.
  • Fartsgrensesystemet skal være forståelig for trafikantene og bedre tilpasset den menneskelige tåleevne i en kollisjon.
  • Ni av ti mennesker overlever en påkjørsel i 30 km/t. Økes farten til 50 km/t vil kun to av ti fotgjengere overleve sammenstøtet. Dette er grunnen til at 30 km/t settes som fartsgrense i bolig- og skolenære områder.
  • Sjansen er stor for å overleve en frontkollisjon i inntil 70 km/t. Ved høyere hastigheter reduseres denne sjansen betraktelig. Dette skyldes at de indre organene ikke tåler den belastning en bråstopp påfører disse i høyere fart. For veger med stor trafikk og fartsgrense over 70 km/t er det derfor behov for å gjennomføre tiltak for å redusere faren for møteulykker.

Kilde: Nasjonal transportplan 2010-2019.

Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Selv om man kan finne både politikere og førerkortinnehavere som ser ut til å prøve å motbevise det.

[polldaddy poll=3555501]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om politikernes planer: VG: Ny rapport: -Fortsatt 40 år med smale veier i Norge.

Mer om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

VG: Fem til sykehus etter frontkollisjon med tre involverte biler. E10 Harstad, Troms.

TV2: 13-åring påkjørt – fører i rød Golf stakk av. Krokstadelva, Buskerud. VG: Mann hardt skadd i frontkollisjon mellom personbil og lastebil. Riksvei 35, Modum, Buskerud. VG: Full 18-åring stjal ambulanse og kjørte i grøfta. Riksvei 17, Leirfjord, Nordland. TV2: Åtte personer i frontkollisjon. E14, Forradalen i Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG: Dette er de beste sikkerhetssystemene for biler. TV2: 20 000 kroner i bot for å slippe ut lufta i dekkene på politibilen. VG: Tre skadet i utforkjøring. E18, Holmestrand, Vestfold. TV2: Ekstraordinær bevilgning på 50 millioner for å planlegge riksveiutbygging. TV2 : Veltet lastebil sperrer vei og toglinje. VG: Veltet lastebil sperrer E6 og toglinje nord for Vinstra. E6, Nord-Fron kommune, Oppland. VG: Mer enn 1000 nordmenn har møtt døden front mot front. VG: 82-åring i feil retning på motorveien kolliderte. Fire ungdommer i møtende bil skadd.

Flyttet: Hvor slutter førerkortinnehaverens ansvar og blir politikernes ansvar?

Oppdatert 24. november: En forsker mener å kunne føre bevis for at fjerning av trafikklys, skilt og veioppmerking øker trafikksikkerheten (VG). Det fremgår ikke om han kun baserer seg på matematikk eller andre verdier, der også hensyn til den opplevde tryggheten for blinde, svaksynte, barn og eldre, de svakeste i trafikken, blir tatt hensyn til.

23. november: Flere bildrapssaker  (VG 1 og VG 2) aktualiserer fokus på bilførerens eget ansvar. Det gjelder å kunne skille mellom politikernes ansvar for rammene, infrastrukturen, lov- og regelverk, og på den annen side at bilførerne alltid skal tilpasse sin kjøring etter forholdene og ta hensyn til andre trafikanter og de som bor eller oppholder seg ved veien.

Annonser

Innfør en ny vårtradisjon

Det samme skjer hvert eneste år. Tallet på trafikkulykker skyter i været i mai. Og med det følger kraftige hopp i antall hardt skadde og antall drepte på veiene.

Faksimile glomdalen.no

(Fra demonstrasjon av trafikkulykke for årets Kongsvingerruss.)

Ser man på ulykkestallene fra SSB pr måned i årene 2006 til 2009, er det 29 prosent flere trafikkulykker i mai enn i april.

Det er 18 prosent flere skadde i mai enn i april.

Og det er 69 prosent flere døde i mai enn i april.

Bare det å gjøre trafikantene oppmerksomme på dette tradisjonelle årlige hoppet i alvorlige ulykkesutfall i mai måned kan være et bidrag til å få noen til å reflektere over om de kanskje har lyst til å overleve helt til juni … eller kanskje enda lenger?

Høyt testosteronnivå, kjøring til og fra fest, og uerfarne sjåfører kan spille inn. Uerfaren kan i ulykkessammenheng like gjerne bety en ungdom i bil eller en 40-åring på tung MC. (Dette er typetilfeller og selvfølgelig ingen forklaring på alle ulykker.)

Viktigst er allikevel at farten er for stor til at en ulykke kan ende godt. Uansett hvor høyt sikkerhetsnivået på bilen er, så er det en grense for hvor mye kroppens indre organer tåler av kraft i et sammenstøt. Grensen mellom liv og død i den forbindelse kan ligge et sted mellom 60 og 70 km/t.

Eller man kan satse på flaksen? Som regel går det ikke bra når det smeller.

Kan det være en idé å merke av i kalenderen: Vil du bli et tall i ulykkesstatistikken?

[polldaddy poll=3205873]

Mer om ulykker og trafikksikkerhet:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. mai.

  1. …den som ikke har noe å skjule.
  2. UD balanserer på line.
  3. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  4. Rot bort pengene – staten betaler.
  5. Pinlig polititabbe.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Maiulykker:

TV 2: To møteulykker med ni skadde. Riksvei 354, Porsgrunn i Telemark. VG: En person omkom i trafikkulykke. Frafjordtunnelen, fylkesvei 281, Gjesdal i Rogaland. VG: Stjal bil, kjørte på eieren. Porsgrunn, Telemark. VG: Fem skadet i møteulykke. Fylkesvei 573, Bremanger, Sogn og Fjordane. TV 2, VG: Mann omkom i utforkjøring. Notodden, Telemark.

VG: Kritisk for mopedist etter ulykke. Skien, Telemark. TV 2: Ruset 19-årig jente kjørte ned lyktestolpe og gjennom låvevegg. Hurdal, Akershus. TV 2, VG: Mann omkom i kollisjon med tømmerbil. Fylkesvei 22, Halden, Østfold. VG: (Sju til sykehus etter to ulykker i Telemark.) VG: Flere skadet, en sjåfør stakk av. E6, Levanger, Nord-Trøndelag. VG: Ung mann alvorlig skadd etter utforkjøring natt til søndag. Målselv, Troms. TV 2: Minst seks skadd i minibussulykke. VG: Kritisk skadd etter frontkollisjon. Riksvei 3, Stange, Hedmark.VG: Fem skadd i kollisjon. E18, Kragerø, Telemark. TV 2: Fem til sykehus etter frontkollisjon på Averøy. VG: 77-åring påkjørt av trailer, alvorlig skadd. E 134, Etne, Rogaland. VG: To alvorlig skadet i bilulykke. E6, Moss, Østfold. VG, TV 2: Mann omkom i frontkollisjon. Fylkesvei 76, Frogn i Akershus. TV 2: 15-åring døde etter sykkelulykke på Årnes. VG: Gutt alvorlig skadd i sykkelulykke. VG: Mann funnet død under firehjuling. VG: Tre til sykehus etter kollisjon. E 18, Drammen, Buskerud. VG: Kvinne i 60-årene skadd i utforkjøring. Selje, Sogn og Fjordane. VG: Mann (18) alvorlig skadd i utforkjøring natt til søndag. Riksvei 171, Sørum, Akershus. VG: 43-åring døde etter MC-ulykke. TV 2: Førertabber bak nesten alle MC-ulykker. VG: Omkom i utforkjøring på E 18. Marker i Østfold. VG: Politiet mener å ha funnet ulykkesårsaken. (Frøya.)

Plagsomme fotgjengere?

«Når skal de jævla fotgjengerne begynne å se seg for». Av og til kan man høre eller lese lignende utsagn.

«Hvor mange skal egentlig bli ihjelkjørt i gangfelt før fotgjengerne våkner?» kan man lese i VGDebatt, VGs bidrag til samfunnsdebatten. Utsagnet kan være en god illustrasjon på hvordan enkelte ser på fotgjengere; som en plage for bilistene og som de skyldige når det skjer ulykker. Jeg er ikke helt enig i et slikt utgangspunkt.

Faksimile fra VGDebatt.

Faksimile fra VGDebatt.

(I artikkelen debatten bygger på, kan man forøvrig lese at politiet mistenker uaktsom kjøring.)

Årlig er det rundt 800 personskader i trafikkulykker med fotgjengere (SSB). Gjennomsnittet for de siste ti år er 33 årlige fotgjengerdødsfall. Tall for nestenulykker finnes ikke, men mange har vel opplevd/sett/hørt kraftige oppbremsinger før bilen møtte fotgjengeren?

«Lekende barn» og «fotgjengere man ikke ser» er hva norske bilister frykter mest, i følge en undersøkelse utført av TrygVesta (mer her). Dette resultatet kan tolkes på flere måter: En er å tolke det som at norske bilister i stor grad er oppmerksomme på faren de utgjør for fotgjengerne. En annen måte er å tolke det som at fotgjengerne er en fare for bilistene og kan påføre både bremseslitasje, dekkslitasje og flekker/bulker. Dessverre virker det ikke som om alle bilistene er i første kategori, selv om de aller fleste kanskje er det.

Er det slik at enkelte med førerkort nedvurderer sitt eget ansvar som bilfører og legger mer skyld på andre? Enten det er politikerne, vegmyndighetene, brøyte- eller strøbilsjåføren, andre bilister som kjører for seint eller for dårlig, eller fotgjengere som ikke tar hensyn til bilisten. En bilist som kanskje har mye annet å tenke på enn å måtte følge med på fotgjengere og andre i trafikken hele tiden: Mobiltelefon, musikkanlegg, mat/drikke, sminke, plukke seg i nesen, lese avisen eller dokumenter, mate ungene, klø bikkja, …

Som bilist har man fått en rettighet til å kjøre bil, under forutsetning at man forholder seg til de til enhver tid gjeldende trafikkregler. Selv om Vegtrafikklovens § 3, grunnregler for trafikk sier at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret» så innebærer ikke det at bilfører og fotgjenger har likt ansvar ved en påkjørsel. Uten å forhåndsdømme så har tyngre trafikant generelt forholdsmessig mer å måtte ta hensyn til enn en myk trafikant. Også fordi tyngre trafikant påfører andre større fare ved å ferdes i trafikken.

Det er også slik at det kreves både teoretisk og praktisk prøve, i tillegg til å oppfylle medisinske og vandelsmessige krav for å få lov til å føre bil m.m. Det er ingen tilsvarende krav for å få lov til å være fotgjenger. Man kan være både barn, senil, full, dum, sløv, blind, utilregnelig, mørklagt m.m. som fotgjenger uten at det gir noen bilister rett til å kjøre på dem hverken i eller utenfor fotgjengerfelt. Uansett hvor dårlig fotgjengeren har sett seg for.

På den annen side så kan fotgjengere hjelpe bilistene til å tidligere få øye på at man er der, ved å bruke refleks. Vel å merke refleks som virker. En refleksvest eller refleksbånd som er slitt og/eller har vært noen runder i vaskemaskina, vil ha liten eller ingen reflekseffekt. (Test gjerne før du sender deg selv eller barna ut med falsk reflekstrygghet.) Og: Mannlige fotgjengere har ikke større naturlig reflekseffekt enn kvinner og barn. Derfor kan refleks trygt også brukes av menn.

– – – – –

Til slutt et hjertesukk til våre politikere (lovgivere) og domstoler (lovtolkere).

Det er en rettskraftig dom der en fotgjenger ble påkjørt i et fotgjengerfelt fordi han ikke så seg godt nok for! Resultatet ble at fotgjengeren ikke fikk erstatning fra bilføreren. Slike dommer kan over tid flytte grenser for oppfatning av bilførers og fotgjengers ansvar, påvirke trafikkadferd og skape rettspraksis.

Lokal trafikkultur kan kanskje også påvirke oppfatningen av førers og fotgjengers ansvar?

I Oslo, Bergen og Trondheim er det trikk/bybane. For dem gjelder egne trafikkregler. De har ikke vikeplikt for noen, ikke en gang fotgjengere. (Påkjørt av trikk 1, 2.  Fotgjengere er redde for å krysse gaten der trikken går, BT.)

Hvordan påvirker det oppfatningen av fotgjengers ansvar? (Er det forresten friksjonen eller gammeldags tankegang som er årsaken til at trikk ikke har vikeplikt for myke trafikanter?)

Gatelysene var mørke rundt fotgjengerovergang ved sykehus der fotgjenger ble påkjørt og døde. Hvordan påvirker slikt oppfatningen av trafikantenes ansvar? Økes kravene til aktsomhet forholdsvis mer for fotgjengere enn bilister når veieier slukker lyset?

Blir kravene til fotgjengere stadig skjerpet slik at kun de som er like «flinke som de flinkeste bilistene» tør ferdes i trafikken som fotgjengere?

Se også: Når ulykken er ute.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. november.

1. Ikke tilliten verdig.

2. Angrende syndere i media?

3. Avslørt.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker:

Hvordan redusere ulykkestallene?

Jenter redder liv.

Når ulykken er ute.

Guttehjerner.

– – – – –

Påkjørsler av fotgjengere:

TV 2: Fotgjenger påkjørt på Tåsen i Oslo.

TV 2, VG: Fotgjenger med rullator døde etter å ha blitt påkjørt i fotgjengerfelt utenfor politistasjonen.

VG, TV 2: Akende åtteåring påkjørt av bil og alvorlig skadd.

VG: Mann påkjørt og alvorlig skadd i fotgjengerfelt i Oslo. VG: 85-åring omkom etter å ha blitt påkjørt i fotgjengerfelt av 18-årig sjåfør. TV 2: Kvinne alvorlig skadd etter påkjørsel i fotgjengerfelt i Haugesund. VG: Mann i 80-årene døde etter å ha blitt påkjørt i fotgjengerfelt i Kongsvinger. TV 2: Taxisjåfør stakk av etter å ha kjørt ned fotgjenger i Oslo. TV 2: Barna så faren bli påkjørt og drept. klikk.no: ADHD og trafikk. VG: Krever to år og ni måneder i bildrapsssak. (Og fikk det.) TV 2VG: Kvinne i rullestol døde etter påkjørsel i Trondheim sentrum. (Rullestolbruker regnes som gående hvis rullestolen ikke har motor og størrelse over Vegtrafikklovens definisjon av kjøretøy). TV 2: Nekter straffeskyld for uaktsomt bildrap. (20-åring dømt for bildrap.) VG: Kvinne påkjørt i fotgjengerfelt i Oslo. TV 2, VG: Trygg Trafikk-måling: For få bruker refleks. Vårt Land: Hevdet han var Jesus – trengte ikke førerkort. VG: Skjerpet siktelse mot ulykkessjåføren som traff Susanne (13). TV 2: Susannes venner åpnet lyskryss. VG: Susanne glad for lysregulert fotgjengerovergang. TV 2: Skulle bytte dekk, ble påkjørt og døde.