Breiviks nett

Hvis du ikke får nok av medias oppslag, eller ønsker å sjekke rundt litt selv, kan kanskje noen av disse linkene være av interesse.

Analysis.no.net har analysert diverse metadata i manifestdokumentet og sammenholdt dette med dagboknotater av Anders Behring Breivik i samme dokument. Her kan du blant annet se når han skiftet ut og ødela brukte harddisker, reinstallerte system, hvilke brukernavn som er knyttet til bilder han har benyttet i dokumentet og mye mer.

De opplyser også at Breivik benyttet en piratkopi av Microsoft Office 2007, lisensiert til Grizli777.

Fra Youtube-video.

Den britiske avisen The Daily Telegraph har tidligere knyttet Breivik til «Order 777» som skal ha tilknytning til Ulster Freedom Fighters i Nord-Irland, Afrikaner Weerstandsbeweging  acheter viagra i Sør-Afrika, serbiske nasjonalister, liberianere og kongolesere.

I samme artikkel nevnes tyskeren Nick Greger som senere, i et eksklusivt intervju i Dagbladet, har stått frem som den som driver «Order 777».

Merk at i omtalene av ham står det aldri at han leder «gruppen» eller denne fronten av selvstyrte grupper pluss enkeltpersoner.

Derimot omtales han av tilhengere, samt i videoer lastet opp på Youtube av ham selv, som Commander Nick Greger. På Youtube har han brukernavnet «madnick77«.

Faksimile Dagbladet.

 

Det finne flere likhetspunkter med Breiviks manifest i materiale fra «Order 777».

En person som navngis både i Breiviks notater og i videoer fra Order 777 er Milorad Ulemek, med tilnavnet «Legija» (legion). Han har også benyttet navnet Milorad Lukovic etter å ha giftet seg og tatt konas etternavn.

Noen kan kanskje finne det kuriøst at MadNick/kommandør Greger hyller Lonnie Earl Johnson som mentor for «Order 777».

Fra Youtube-video.

Lonnie Earl Johnson ble dødsdømt etter å ha skutt to tenåringer i Texas i 1990.

Drapsofrene var de to hvite guttene Gunar Nelson Fulk (16) og Leroy McCaffrey jr (17).

Dødsdommen mot Johnson, som var tidligere ustraffet, ble fullført ved giftinjeksjon 24. juli 2007. 13 år etter at han ble dømt til døden.

I annet materiale fra «Order 777» hylles den kongolesiske opprørslederen Laurent Nkunda. Greger har blant annet vært i Kongo i forbindelse med illegal, farlig, men også mulig lukrativ diamantsmugling. Breivik skrev også om slik diamantsmugling som en inntektskilde.

Mer: Nkunda er også kalt «slakteren fra Kisangani», TV2.


På nettstedet Document.no debatterte Breivik blant annet oppstart av en dagsavis for FrP. Dette har han også debattert på blant annet forum.hegnar.no under navnet «Anderson». 5. desember 2009 skal han ha lagt inn følgende:

«Frp må starte en egen dagsavis, dagens media er kjøpt av AP.
Du kan også kontakte meg på year2083@gmail.com hvis du ønsker å bidra i denne prosessen. For øyeblikket ligger dette på researchstadiet.»


De 1002 e-postadressene han sendte det såkalte manifestet sitt til like før terrorangrepene kan du finne her.

Her kan du lese med hennes egne ord hvordan en av de som skal ha chattet en del med Breivik på Facebook, og som mottok det såkalte manifestet hans på e-post, Laura Welch, beskriver oppdagelsen i en Facebookchat med brukeren Geert Wilders IFA Friends.

En annen som mottok e-post med manifestet, svensken Isak Nygren, har lagt ut hele e-posten her. E-posten inkludert adressatene kan du også se her.

GPS-koordinatene som NRK av en eller annen grunn har lastet opp og publisert blant mye annen informasjon her, viser at Anders Behring Breivik skal ha befunnet seg i Hoffsveien 18 da han sendte denne e-posten.

En PDF-versjon av hvordan Facebooksiden til Breivik så ut før den ble tatt ned finner du her.

Kommentarene han har lagt inn på Document.no finnes flere steder. Både på nettstedet selv og på Scribd.


Bloggurat

Blogglisten

Mer: Oppdatert Milorad Pelemis navngis som Breiviks kontakt.

Fra det bosniske nyhetsmagasinet Slobodna Bosna: «Legion (tilnavnet til Milorad Ulemek, red anm.) gjorde det ikke, men det er meget mulig at Milorad Pelemis, slakter av Srebrenica, har trent Breivik?».

Det er verdt å merke seg at det bosniske nyhetsmagasinet som først slapp navnet stiller spørsmål ved om han er den rette. Mange medier har i dag (20. april 2012) gjengitt at kontakten er navngitt uten å nevne at primærkilden faktisk kun spekulerer.

Annonser

Stormløp styrker Giske

Noen har lyktes med å få media til å spre en oppfatning av at Trond Giske ikke er i stand til å forvalte en politisk maktposisjon på sømmelig vis.

Opposisjonen og media jakter som så ofte på en statsråds avgang. Dette stormløpet vil Giske ri av. Om nødvendig hadde han nok fått hjelp fra selveste statsminister Jens Stoltenberg til å redde ministerposten om det hadde gått så langt. Slett ikke fordi Giske er en Stoltenberg-disippel internt i AP, men fordi Jens ikke har råd til å kaste Giske nå i forhold til hans standing i AP og fagbevegelsen.

Resultatet kan bli at Giske fremstår som styrket i forhold til intern maktposisjonering i AP. Han tør si åpent det omtrent alle i AP (og de andre regjeringspartiene) samt hovedsponsoren LO egentlig mener i denne saken før pragmatismen tar overhånd.

Maktkamp

Oppslagene om Giskes angivelige uttalelser på puben Lorry om Telenors styreleder Harald Norvik og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er utslag av en maktkamp på flere plan. Det dreier seg blant annet om makt i AP, makt i Norge og makt tildelt som næringslivsleder utpekt av staten som eier.

Faksimile Dagsavisen

Påstandene noen anonyme kilder har lyktes i å få media til å spre om Trond Giske var egnet til å skape et mer negativt bilde av ham som person:

    • Han kommer (på pub og i uuttalt ruspåvirket tilstand) med trusler rettet mot en næringslivsleder
    • Han bedriver statlig eierskapspolitikk på useriøst vis (på nachspiel overfor uvedkommende)
    • Han uttaler seg om børssensitiv informasjon (som han har mottatt i kraft av sitt embete) og klarer således ikke å holde på fortrolig informasjon
    • Han er ikke i stand til å ta til seg informasjon han angivelig har fått lang tid i forveien fra Telenor. Eventuelt er han ikke i stand til å innse når et politisk slag er tapt og la saken ligge.
    • Han må også irettesettes av sjefen sin (statsminister Jens Stoltenberg) på grunn av at rykteflommer om hans oppførsel og væremåte har kommet statsministeren for øre
    • Til og med «hans egne» i LO har måttet reagere på Giskes oppførsel

Karakterdrapet på Giske er som hentet ut fra en «ABC i drittpakke». Anonyme avsendere klarer å få hjelp av en journalist til å fremstille en person som upålitelig og med moralske karakterbrister basert på en syltynn spikersuppe. Når først en journalist har publisert det kan andre hive seg på og refere til dette som «faktagrunnlaget». Når media har publisert ufordelaktige karakteristikker om personen er det meningen at vedkommendes posisjon skal være så svekket at han er ute av bildet når maktposisjoner skal besettes neste gang. Hvem vil vel ha en politisk representant som ikke oppfører seg skikkelig?

Giske er utvilsomt en dyktig maktstrateg og kommunikator. Hans politiske maktbase er særlig på venstresiden i AP og store deler av LO. Nåværende LO-leder Roar Flåthen er ikke blant Giskes støttespillere, men Flåthen er på oppsigelse. Han kan ikke gjenvelges som LO-leder til våren, tross forsøk på å endre vedtektsbestemmelsen som hindrer gjenvalg etter fylte 60 år.

Neste LO-leder kan være enda lengre til venstre for Jens Stoltenberg, og det er dårlig nytt for Jonas Gahr Støre, men  godt nytt for Giske i forhold til hvem som eventuelt blir APs statsministerkandidat den dagen Stoltenberg gir seg. I forhold til LO-delegatene er nok ikke Giskes posisjon svekket av den åpne disputten med Telenor om salg av A-pressens andel i TV2.

At opposisjonspolitikere (for eksempel fra FrP som gjengitt på frp.no) legger anonyme rykter til grunn for sin virksomhet, og til og med erklærer at de ubekreftede og anonyme ryktene som svirrer faktisk sier noe om hvordan Giske bedriver statlig eierskapspolitikk, svekker nok heller ikke Giskes maktposisjon, men gir heller hans støttespillere mer «nachspiel-argumentasjon».

Pub-rykter blir politikk på frp.no

Som kulturminister var Giske i sitt ess. Han kunne spille på nettverk i kultur-Norge og seilte opp som en stadig sterkere aspirant til å innta enda høyere posisjoner i Arbeiderpartiet. Å plassere ham som næringsminister var kanskje – på papiret – et trekk for å få et dårligere terningkast på ministeren. Og dermed få medias hjelp til å erklære ham såpass upopulær at Giskes interne partikonkurrenter, på en annen fløy av partiet, fikk lettere spillerom i den partiinterne maktkampen? Imidlertid må nok Giske sies å ha overrasket positivt på en ny arena. Tro hvordan partikollega og maktrival Jonas Gahr Støre hadde taklet en ny rolle der han må svare for innenrikspolitiske forhold der det ikke foreligger bred konsensus som i utenrikspolitikken? Den utenrikspolitiske opposisjonen i Norge (SV og SP) sitter jo i regjering med AP.

På statsministerens kontor sitter det personer (politisk ansatte) som heller ikke er å regne blant Giskes partiinterne støttespillere.

Noen der har varslet media om at LO-leder Roar Flåthen har ringt statsminister Jens Stoltenberg og fått utlagt dette som en slags LO-initiert irettesettelse av Trond Giske. Noen  på statsministerens kontor, eller alternativt Telenors styreleder Harald Norvik, har også varslet media om at statsminister Stoltenberg ringte Norvik klokka 18.45 fredag kveld, samt om det angivelige innholdet i samtalen. Dette kan antas å være spredd i den hensikt å ramme Giske, men er også egnet til å styrke Norviks posisjon som jo nå har fått en mediepublisert «garanti» fra selveste statsministeren om at han visstnok sitter trygt som statlig oppnevnt styreleder i Telenor.

Når man i media får spredd tilsiktet ufordelaktige rykter eller oppfatninger om noen, selv uten faktisk grunnlag, kan tilstrekkelig mange lett forledes til å tro at det jo må være noe i ryktene fordi «hans egne» jo også reagerer. Hva som er substansen i slike samtaler er ikke alltid viktigst. Det viktigste er å få media til å bidra til spekulasjoner som gavner ens egen situasjon. Når journalisten får en «god sak» (oppsiktsvekkende sak) og kan skjule det svake eller manglende faktagrunnlaget sitt bak ukonkretiserte rykter og en sentralt plassert anonym kilde, blir det gjerne oppslag av det. Omtrent som bestilt.

Ellers: Dersom Trond Giske virkelig har uttalt at Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas «er politisk tonedøv» viser dette at næringsministeren både har grei observasjonsevne og slagferdige kommunikatoriske egenskaper. Det viser også at han er mann til å si ganske rett ut hva han mener, selv om direktørkolleger av Baksaas i Telenor vaker rundt i publokalet på kveldstid på jakt etter slarv eller annet de kan bringe videre til sjefen eller andre på jobben. En aktivitet selv Stasi kunne ha problemer med å gjøre bedre i sin glansperiode.

At NHO-leder og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund, som satt ved samme bord som Giske, svarte «ingen kommentar» når hun ble spurt om hun hadde hørt Giske uttale seg om Telenor-kolleger på Lorry, for dagen etter å måtte innrømme overfor mer pågående media at hun faktisk ikke hadde hørt noe slikt, virker merkelig. Dersom Telenor-direktør Skogen Lund hadde ønsket å bidra til å stanse grunnløse rykter om næringsminister Trond Giske, kunne hun vel ha svart ærlig og åpent første gang media spurte henne. Hvorfor gjorde hun egentlig ikke det?

Oppdatert 13. januar: På Telenors pressekonferanse bekreftet styreleder Harald Norvik at det var NHO-sjef og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund som oppfattet ryktet på Lorry og bragte dette videre til ham. (NA24).

Fra NA24.

At noen direktører i NHO/Telenor opptrer som om de var Stasi-agenter og sprer slarv de overhører på pub, og ellers bidrar til å sette i gang et stormløp i media basert på en «drittpakke» om statsråd Trond Giske, svekker slett ikke Giskes posisjon som politiker. De som etterhvert er avslørt som omtrent «Stasi-agenter» og med tenkelig ondskapsfulle hensikter bak kommentarer til media i sakens startfase, i stedet for å snakke helt sant og dermed punktere boblen, kan derimot være svekket hos flere enn politikere.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Annonser

Kampen om makt: Hvem varslet TV2?

FrP-ledelsen er i en drømmeposisjon. Nå kan de igjen skylde på at media forfølger partiet. Og samtidig kan de kvitte seg med brysom intern opposisjon pluss få flyttet fokus bort fra ledelsen.

Det har lenge vært bebudet at FrP på et landsstyremøte i oktober skal behandle partiledelsens håndtering av sex-saker i partiet, fra brudd på partiets interne regler om seksuell trakassering til lovbrudd.

Faksimile Sunnmørsposten.

Nå er Bård Hoksrud ferdig.

Betyr det at andre i FrP, som sto i fare for å bli kritisert for sin håndtering av sex-skandaler viagra en suisse i partiet, har berget seg?

(Oppdatert: Noen har antydet at det kan være en «drittpakke» eller felle, sier Bård Hoksrud til VG.)

 

TV2 hadde fått tips om at stortingsrepresentant for FrP, Bård Hoksrud, skulle på tur til Riga for å kose seg på en måte som innebærer brudd på gjeldende norsk lov, og som er straffbart i Norge selv om det gjøres i utlandet.

Fra han og reisefølget landet i Riga og i minst to dager fulgte TV2s utsendte folk med på deres bevegelser.

Tre andre mannlige FrP/FPU-politikere var i reisefølget. TV2 navngir ikke de tre andre, men forteller at i løpet av den første kvelden besøkte minst to FpU-ere nattklubben «Brilliant Gentlemens Club».

De andre «minst to» politikerkundene er forsåvidt ikke interessante for TV2. I forhold til en debatt der noen hevder at politikere fra andre partier ikke navngis når de gjør noe ulovlig, men at FrP-ere alltid navngis, kan det være et moment. Her var det ikke noe poeng å navngi dem, selv om de også var politikere (lokalpolitikere).

Mer: Tidligere profilert lokalpolitiker i SV hallikdømt.

En av lokalpolitikerne i FrP har selv valgt å stå frem med navn i lokalavisa Varden der han benekter å selv ha kjøpt sex i Riga. Bystyrerepresentant for FrP i Porsgrunn, Adrian Næss Løvsjø, forteller imidlertid noe interessant, at Bård Hoksrud har sagt noe annet til ham enn til TV2.

– Bård sier til meg at han ikke har hatt sex med den dama, og jeg velger å stole på Bård inntil det motsatte er bevist, sier Næss Løvsjø.

(Oppdatert: En annen i reisefølget har også valgt å stå frem. Kommunepolitiker i Porsgrunn, Freddy Etland Stave, avviser i PD at noen av de tre yngste kjøpte sex, og hevder også at Hoksrud på direkte spørsmål fra dem før de kom hjem benektet å ha gjort det.

Forøvrig har Freddy Stave gjort sin Facebookside utilgjengelig i dag.)

Målet

Det var stortingsrepresentant, andre nestleder i stortingets samferdselskomitè og sentralstyremedlem i FrP Bård Hoksrud som var målet.

Hvem vil tjene på at han henges ut i TV2 akkurat nå?

Hadde det vært før valget ville det vært nærliggende å tenke i retning av politiske motstandere. Noen som vil FrP vondt. Selv om valgforskere avviser teorien om at velgerne til FrP reagerer på slikt.

Siden det er like etter et elendig FrP-valg, og siden FrP snart skal diskutere Geir Mo og partiledelsens også internt kritiserte håndtering av sex-saker, og siden Bård Hoksrud har vært en av de som har vært åpent kritiske til ledelsens maktstrategi, trenger ikke svaret være like opplagt.

En kilde i FrP-toppen?

Geir Almåsvold Mo. Foto: Frp.no

FrPs mektige generalsekretær Geir Mo har møtt krav om å gå av og partiets maktstrategi har i en tid vært under press fra en del av partiet der Bård Hoksrud står sterkt.

Et skuffende valg for FrP kan ha styrket «populist-fløyen» og svekket lojaliteten hos de som til nå har stolt på at maktstrategene tror best.

Det er uansett naturlig å tenke at blant de få som måtte ha mulighet til å vite at stortingsrepresentant Bård Hoksrud skulle på «guttetur» til Riga, og kanskje i en avslappet privat og sosial setting kunne ha oppfattet en bemerkning om hva som sto på programmet, er de i partiet som omgås ham til daglig. Har han gjort det før? Selv sier han til NRK at han ikke vet om han har kjøpt sex tidligere, men han har flere ganger vært på strippeklubb på «gutteturer».

(Oppdatert: En tipser gir detaljerte opplysninger om hvem av de FrP-ansatte som var med på strippeklubb i Oslo, og flere av dem som hadde sex, etter en sommeravslutning for FrP-ansatte nasjonalt i juni 2004. Navn er ikke relevant her. Derimot kan det illustrere en del av en i alle fall den gang akseptert partikultur/subkultur.)

De i partiet som drømmer om regjeringsmakt i 2013 hadde uansett ikke tålt at en eventuell sex-kjøper i sentralstyret ble avslørt like før neste valg. Da ville det vært bedre å få hjelp fra media til å sette ut av spill en tydeligvis internt populær representant i god tid før nominasjonen til neste stortingsvalg.

Om ikke Geir Mo selv måtte gjøre det, vil det ofte i den slags makthierarkier finnes noen som både bruker ørene og forteller videre oppover til det nivå de vil bli anerkjent av, dersom det kan gavne dem selv. Kan en person internt i FrP være kilden, direkte eller indirekte, for tipset til TV2?

Dagbladet har forøvrig prøvd, men ikke lyktes å komme i kontakt med generalsekretær Geir Mo. Det er nestleder Per Sandberg, en annen Geir Mo-skeptiker (light-versjonen?) som har fått jobben å vise fjeset sitt og bli assosiert med denne ubehagelige saken akkurat nå. Kort tid før landsstyremøtet der blant annet ledelsens håndtering av sex-saker er tema. En ansettelse av ny generalsekretær etter valget har også vært bebudet lenge, og da har noen kanskje også tenkt at rollen til partiansatte Geir Mo er i spill?

Hva med politiske motstandere?

Politiske motstandere kan sverge til andre partier, men også innad i enkelte partier kan politisk maktkamp og strategistrid til tider være hard. Les bare om Arbeiderbevegelsens historie på 1920-tallet.

Eventuelle politiske motstandere i andre partier ville hatt langt større utbytte av å plassere slike «drittpakker» før valg.

Omtrent alle som gjennom tid har levd i en symbiose med politikere (for eksempel gjennom jobb i interesseorganisasjoner/lobby, rådgiving, media eller offentlig administrasjon), eller som i det minste har omgang med noen som stadig forteller slike anekdoter, vet om flere lignende historier som ikke publiseres. (Oppdatert: «Jeg vet om slike saker i alle partier». Dagbladet.)

Bård Hoksrud var formann i FPU og som sådan medlem i FrPs sentralstyre da Søviknes-saken og en bølge av sex-anklager i partiet falt ut av skapet. Etter ham overtok Trond Birkedal som FPU-leder og sentralstyremedlem i FrP.

Gruppekulturer påvirkes av gruppemedlemmene og kan også påvirke eller forme de som kommer inn i gruppekulturen. At FrPs sentralstyre eventuelt er en «mannsjåvinistisk-kultur» som skal ha noe slappere personlig moral og færre dydssperrer enn andre partier er imidlertid ikke noe poeng her, selv om det kan være noe i det, sett i lys av et liberalt moralsyn.

Dette er ikke bare en FrP-kultur, men en flik av en maktkultur der empatiske evner ikke fremelskes og der personlig moral og dyder erstattes av «det andre ikke vet har de ikke vondt av».

Mer: Det andre ikke vet.

Politikere (og journalister) har også privatliv og et rettsvern for sin private sfære. Hvor stor denne sfæren er vil selvfølgelig variere.

Nå mente TV2s tipser at Bård Hoksruds navn burde blåses, og siden beslutningen ble tatt om å sende et team for å jobbe et par dager med saken, syntes også redaktøren i TV2 det var plausibelt å begrunne dette med rollen som stortingsrepresentant.

Ny rollebesetning

Bård Hoksrud sin rolle i FrP har vært å spille samferdselspopulist. Det har alltid vært en behagelig rolle å spille for en opposisjonspolitiker i stortinget, uansett parti, men selvfølgelig har ulike partier også ulike replikker å markedsføre.

Noen skal snakke mye om sitt partis tro på tog, noen om hvor viktig det er å bygge bedre veier i distriktene «der folk bur» og noen om sykkelveier i byene. Noen har snakket mye om effektivisering, om systemene, kvalitetskontrollen og ansvarsplasseringen innen samferdselssektoren. Viktige tema, men knapt noen med stemmerett, ikke en gang erfarne politiske journalister virker interessert i det. Det selger ikke.

Faksimile ANB.

Bård Hoksrud og FrP har et mye bredere register å spille på.

Han skal blant annet kritisere regjeringen for samferdselspolitikken, kreve redegjørelser for skandaler, kreve bedre og bredere veier, fronte FrPs stemmeviktige motstand mot bompenger («moderne landeveisrøveri»), kritisere lave fartsgrenser og av og til -men ikke så ofte at folk blir lei maset – kreve at den til enhver tid sittende samferdselsminister må gå av.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP), noen i hennes parti eller i den rødgrønne regjeringsalliansen har ingen ting å tjene på at Bård Hoksrud blir borte fra TV-skjermen og avisspaltene fremover. Det vil bare komme en ny en og overta rollen. Replikkene og manuset ligger jo der. Det er bare rollebesetningen som skifter.

Intern tautrekking i FrP

Bloggeren Indregard har skrevet et kort og lesverdig innlegg om det han kaller tautrekkingen, men som man også mellom landsmøtene der politikken vedtas kan kalle rollefordelingen, innad i FrP:

I Fremskrittspartiet foregår det en kontinuerlig tautrekking mellom høyrepopulister (big spenders og streng mot innvandrere)  og liberalister (liten stat og frihet til enkeltmennesket, herunder også utlendinger). Etter det såkalte Dolkesjø-landsmøtet har høyrepopulistene hatt hegemoniet, og det har hersket en slags husfred der de forskjellige «fagpolitiske talsmennene» har fått dyrke sitt eget felt, helt uten å koordinere og samle trådene. Frp har dermed kunnet høste velgere på sak, uten å bli avkrevd noen strategi for hvordan de skal avstemme disse gigantiske statlige prosjektene med frihetsprinsippene, og samtidig har de kunnet skyve frem noen liberalister når prinsipper stod på spill (f.eks. i forbindelse med Datalagringsdirektivet).

I innlegget lanserer han muligheter for at noen internt i partiet, i liberalistfløyen, kan stå bak tipset til TV2. Dette som ledd i en intern maktkamp i partiet. (Han nevner også muligheten for at noen i partiet personlig kan ha hatt en høne å plukke med Hoksrud.)

Antagelsen om en maktkamp og eller personlig hevn kan ha mye for seg.

Ofte er det maktkamp, posisjonskamp og/eller hevn som ligger bak når politikere tipser media om kolleger i eget parti for å få media til å lage oppslag som setter den politikeren ut av spill. Noe som igjen åpner muligheter for andre til å ta posisjoner i partiet eller vinne strategiske slag om hvordan de vil at partiet skal profilere seg.

I tilfelle noen i andre partier står bak, er det nok kampen om velgerne som er motivasjonen. Men hvem tenker på valgkamp en uke etter valget?

AP-representant støtter Hoksrud – FrP-kolleger tier

Bård Hoksrud ble sist valgt inn i sentralstyret i Frp i 2010. Det skjedde etter benkeforslag.

Han var ikke ledelsens mann, men «partigrasrotas mann». Hadde han ikke den gang finlest papirene og reagert mot en formell glipp fra administrasjonens side så ville han ikke kunne bli valgt. Partiets administrative ledelse hadde på et eller annet vis glemt eller «glemt» å fortelle valgkomiteen at Hoksrud også var kandidat til sentralstyret. Dermed kunne glippen fra FrPs administrasjon ha lagt føringer for hvem valgkomiteen kom til å foreslå. (Mer om det her.)

Hoksrud har, ifølge biografien hans på stortinget.no, blant annet vært ansatt i FrP i sju år. Han har 20 års bakgrunn som folkevalgt i Telemark.

Han har i ganske mange år vært tett på generalsekretær Geir Mo, som også har FrP-bakgrunn fra Telemark. Om han kjenner Geir Mo så godt at han rutinemessig også leser antatte formalia for å luke ut slike «forglemmelser», eller om han alltid leser alt han ikke er nødt til å lese, er ikke godt å si. Det kan jo også være sammenfallende tilfeldigheter.

Bård Hoksrud representerer den fløyen av partiet som har raslet med sablene for å gjøre FrP mer populistiske og satse mer på rent velgerfrieri uten å legge så mye vekt på hvordan dette kan påvirke posisjoneringen overfor mulige samarbeidspartnere i en fremtidig flertallskonstellasjon.

En annen fløy har ivret for å søke makt, inngå kompromisser og luke ut de som man mener ikke passer til den nye fasaden. Selv om han har vært ansatt og som sådan trolig har som instruks å iverksette flertallsvedtak i partiet, oppfattes Geir Mo å være en pådriver for dette synet.

Etter at TV2 fortalte om Bård Hoksruds sex-kjøp i Riga har førstnevnte fløy mistet en av sin tunge talsmenn, mens sistnevnte fløy kan vise til at de jo tar slike saker alvorlig og kaster ut slike personer i henhold til partiets reglement.

Det er interessant å se at en stortingsrepresentant fra AP går ut med både politisk støtte til saken og menneskelig støtte til FrP-eren Bård Hoksrud. (NRK).

Min gjetning er at man ikke kan forvente offentlig uttrykt støtte til Bård Hoksrud og kritikk av denne loven fra FrP-ere på Stortinget på samme måte som denne stortingsrepresentanten fra AP. Selv om alle FrP-representanter på Stortinget stemte mot denne loven.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Aftenposten: Professor dr. juris Geir Woxholth: -Hva slags samfunn vil vi ha?

Dagbladet: – Jeg stod for presten og sa ja til å støtte ham i gode og onde dager. Det løftet har jeg tenkt å holde, sier Ingunn Lundin Jensen, kona til Bård Hoksrud.

Liberaleren: Hoksrud er motstander av sexkjøpforbudet.

Annonser

T for Trøbbel

Telenor ønsker å kjøpe seg opp som eier i TV2. A-pressen vil selge sine aksjer og Telenor står bak og  trekker i trådene, melder Kampanje.

Er det problematisk? Både sjefen for TV2-nyhetskanalen, Thomas Henschien, og A-pressens konsernsjef Even Nordstrøm varsler at de går samme dag som saken blir omtalt i media. Kun tilfeldig? Kan det ha vært noe politisk press bak avgangen til sistnevnte, eller er det vanntette skott mellom politikk og butikk i LO-eide A-pressen?

Telenor var inntil år 2000 et helstatlig selskap. Så ble de privatisert. Noen bruker det begrepet. Andre påpeker at de kun ble delprivatisert. Den norske stat er majoritetseier i Telenor ASA. Gjennom Nærings- og handelsdepartementet eier staten ca 54 % og gjennom Folketrygdfondet eier staten ytterligere ca 4,5 % av Telenor. (Kilde: SNL tall pr 2009).

Telenor driver nå virksomhet i 14 land i Europa og Asia. Det aller meste av virksomheten skjer utenfor Norge, forteller Telenor. Er det en oppgave for den norske stat å involvere seg så sterkt på eiersiden innen (private) selskaper som driver med kommunikasjon og media, … også i andre land?

Telenor med vertikal kontroll i media

I Norge er Telenor på eiersiden i hele kjeden med distribusjon av TV-signaler. De er inne på eiersiden av satelittene, bakkenettet, de som leier ut distribusjonsrettighet, de som velger ut innholdet, de som leverer innhold, nyhetsproduksjon og gjennom TV2 også i Norges eneste riksdekkende kommersielle TV-kanal. TV2 er forøvrig Norges nest største mediehus. Det som gjør statens rolle problematisk er at staten også eier «den andre» riksdekkende TV-kanalen, NRK. Og derigjennom styrkes statens egen posisjon der NRK og Telenor er felles medeiere i media/distribusjon.

Norge, Nord-Korea og Putin-Russland

Statens eierskap i Telenor oppfattes som lite kontroversielt i Norge. Eller rettere sagt: Spørsmålet er ikke oppe til debatt i media. Heller ikke i statseide NRK eller Telenor-eide ABC-Nyheter, deleide A-pressen og TV2.

Styreleder i Telenor Harald Norvik.

I andre land blir og kan dette bli oppfattet annerledes. Når Telenor blir involvert i Nord-Korea, en gedigen korrupsjonssak og svindel i India og omstridte VimpelCom i Russland, ser aktører i andre land at den norske stat som majoritetseier er med på lasset.

Tidligere gruppesekretær på Stortinget for AP, personlig sekretær for statsminister Oddvar Nordli, statsekretær under to AP-statsministre, og en mektig aktør i lite åpne  AP-nettverk, Harald Norvik, er styreleder i Telenor.

Om det er som medlem i hemmelige AP-nettverk, som statens oppnevnte eller som 100 prosent upolitisk influert næringslivsaktør Harald Norvik fører an, kan være vanskelig for utenforstående å bedømme likt med de som ikke ser problemer med det. I land med en kultur for samrøre mellom parti, stat og næringsliv vil nok dette lett bli tolket som samrøre.

Faksimile Affärsvärlden.

Til og med i Sverige, som ligger norske sosialdemokrater nært, kan slikt samrøre, der også Telenors opptreden oppfattes som politikk, føre til at Norge blir betegnet  som «den siste sovjet-stat». (Sveriges daværende næringsminister Bjørn Rosengren: «Norge er den siste sovjet-stat.»)

Statlig eierskap i det Telenor er blitt i 2010 kan bety trøbbel for imaget ditt, Jens. Hvis du da ikke ønsker å fremstå som en norsk Putin eller Kim-il Stoltenberg. Da er Telenor nøkkelen til å gi dine meningsmotstandere trøbbel. Putin og Kim-ene kunne sikkert ikke gjort det mer elegant.

[polldaddy poll=4178757]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: NRK må kutte – beholder dramaavdelingen.

VL: BI-forskere: NRK tok parti med de rødgrønne. TV2: Telenorsjefen avviser ikke TV2-oppkjøp.

VG: Thomas Henschiens siste råd til Alf Hildrum. Ønsker tydeligere sjef. TV2: Thomas Henschien slutter i TV2.

Leksjon i bildebruk

Er det glamour-kjendiser som «Skal-vi-danse-Aylar» med flere som påvirker etterspørselen etter større kunstige pupper?

Sjelden har en nyhetssak fra NTB havnet raskere på nettaviser og nettsteder for å kapre lesere.

Artikkelen fra NTB er gjengitt hos ANB (siste.no) på en måte som kan oppfattes som litt traust og gammelmodig. De melder: «Stadig flere vil ha større bryster». Oppslaget er illustrert med et bilde fra en operasjonsstue. Ikke greit å se hva de gjør, men er det ikke en ultralyddings de holder på med? (Hjelp meg gjerne de som har fagkunnskap her.)

Faksimile siste.no

VG gjør noen endringer. De tar med ordet «kvinner» og bytter det forholdsvis nøytrale ordet «bryster» med det mer tabloidvennlige «pupper». I tillegg finner de frem et puppebilde og ikke et operasjonsbilde. Da ser det slik ut:

Faksimile VG.

TV2 slår til med et oppslag med den noe uvanlige byline «tilrettelagt av …». De legger til ordet «kjøper» i stedet for «ønsker». Her er man handlingsrettet og ikke i julenissemodus. Og de legger til en skikkelig close-up. Jeg merker meg at det var en kvinnelig journalist som tilrettela dette.

Faksimile TV2.

Vi kan i alle fall si at samme oppslag kan vinkles høyst ulikt.

Mer pupper:

Morsomme overskrifter, episode 2.

Verdens dyreste pupp.

[polldaddy poll=4141932]

Mer pupper, bak og lår: -De er så glad i rompa mi.

Mer: TV-sex, fyll og skandaler.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om pupper:

Her bruker VG samme puppebilde i artikkelen: Derfor vil norske kvinner ha større pupper.

VG: Kim Kardashian: -Ba til Gud om at puppene ikke måtte vokse mer. VG: Tysk mann krever pengene eller brystimplantatene tilbake fra ekskjæresten, Anastasia Abasova. VG: Vil skremme innvandrere med bilder av nakne pupper. VG: Hun har verdens største pupper – må fjerne dem for å overleve.

Samtidig, et annet sted: TV2: Amerikanere protesterer i Thanksgiving-helgen mot nakenscanning.

Tunga rett i munnen

TV2 har avdekket det de kaller systematisk overvåking av nordmenn. Dette skal være foretatt av personer som blant annet har bakgrunn fra norsk politi, overvåkingspolitiet (tidligere POT, nå PST), Kripos og Forsvaret.

Faksimile TV2.

Foreløpig er det kun Hallgeir Langeland som sier at dette er ulovlig. Skandaløst og ulovlig, sier SV-representanten i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Han har nok rett i at det er skandaløst. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er ulovlig. Kanskje har han også rett i at noe er ulovlig, men hva, og av hvem?

Amerikanerne har svart til TV 2 at de har avklart dette med norske myndigheter. Det er også i henhold til den instruksen de selv har å forholde seg til, så det virker naturlig.

(Oppdatert 5. november: VG: Aarebrot sikker på at USA har fått tillatelse. TV 2: Stoltenberg: -Vi må til bunns i dette. Tidligere PST-sjef Arnstein Øverkil til VG: -At tidligere PST-ansatte skal ha gjort dette, er svært, svært alvorlig. Det er det ingen tvil om.)

Når justisminister Knut Storberget klart avviser å ha kjennskap til dette, er han forsiktig med å karakterisere virksomheten som ulovlig. Det skal han undersøke nå. Etter at TV 2 spurte ham. Han har derimot visst om «de sivile jobbene». Hva han burde forstått eller undersøkt nærmere er noe annet.

Mer om ulovligheter politifolk «ikke vet» at ekskolleger driver med:

Privat overvåking – utenfor kontroll.

En del ekspolitifolk driver med lignende.

Big business.

Når flere personer som har spisskompetanse og nettverk innen nettopp politietterforsking, etterretning og antiterror får «sivile jobber» på den amerikanske ambassaden, virker det i overkant naivt, ja, kanskje skandaløst hvis justisministeren faktisk ikke visste … eller ikke skjønte … eller ikke i det hele tatt gjorde noe for å få klarhet i om noe ulovlig foregikk. (Oppdatert 4. november: Siv Jensen har oppdaget det samme, VG.)

Men Knut Storberget er kanskje farlig naiv og lite vaktsom over slike krenkelser mot norske innbyggere?

Faksimile VG.

TV 2 melder at regjeringen ikke visste noe om denne virksomheten. Det kan bety at noen i for eksempel PST og eventuelt Politidirektoratet ikke har funnet det bryet verdt å informere politisk ledelse. Da har de kanskje vurdert virksomheten og funnet den enten lovlig eller latt det være tyst om det siden det er ekskolleger.

TV 2 har funnet ut noe av dette ved journalistisk virksomhet. De har observert «mistenkelig virksomhet», spanet, filmet, identifisert folk, sjekket deres bakgrunn, samlet inn og registrert informasjon. Ikke ulikt en stor del av det som SDU-agentene skal ha bedrevet. Og journalistene har visst vært avslørt lenge før de presenterte seg.

Hvis de norske ekspolitifolkene eventuelt har gjort noe ulovlig ser det i første omgang ut til å kunne være brudd på personopplysningsloven, som gjelder for dem, men i liten grad for journalister og opinionsdannende virksomhet.

(Oppdatert 4. november: Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon bekrefter dette til TV 2 og VG.)

Alvorlige krenkelser av den loven ser det ikke ut til at justisminister Knut Storberget og Datalagringsdirektivtilhengere i politiet bryr seg særlig hardt om. Eventuell kritikk fra Storberget og co på det grunnlaget vil avsløre hykleri.

Mer om politikere og Datalagringsdirektivet:

Hvem er Norges dummeste politiker?

Uttalelser fra PST kan tolkes som at de ikke har oppfattet det dithen at ambassaden og deres lokale løpegutter har bedrevet politioperativt arbeid. Hva de eventuelt ellers har visst, og lukket øynene for, er det ikke sikkert vi får vite.

Kulturen med at statsansatte i «hemmelig tjeneste» eller under diplomatisk dekke tar freelance-oppdrag for egne private nettverk og viser manglende respekt for både norsk lovverk, konvensjoner og andre lands jurisdiksjon er ikke ukjent for denne regjeringen. Både Jonas Gahr Støre og Grete Faremo kan sies å ha akseptert slik virksomhet om man ser deres kun utad tøffe ord, men lite handling overfor  statstjenestemenn som driver butikk i butikken, sist i forbindelse med Skah/Hopstock-saken.

Mer: Alvor bak farsen.

(Oppdatert 4. november: – Det er betenkelig at norske politifolk med erfaring fra de hemmelige tjenester benytter sin kompetanse for en fremmed makt. Det må man stille spørsmål ved, sier advokat John Christian Elden til TV 2.)

(Oppdatert 4. november: Helga Hernes sier til TV 2 at EOS-utvalget må på banen. Jaså, har politikerne gitt dere mandat til å også granske ekspolitifolks og andres private etterretning eller er det behendig holdt utenfor denne folkevalgte kontrollen?)

Har USA fått nordmenn til å gjøre noe nesten like ille i Norge som Faremo og Støres undersåtter gjorde overfor Marokko? Ulovlig og skandaløst…? Da er det bare en ting for ryggradløse politikere å gjøre. Tut med ulvene, og unngå speil de nærmeste dagene til dette går over.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Overvåkingen er midlertidig stanset inntil lovligheten er avklart. Hevder å ha fått godkjennelse fra norske myndigheter. TV 2: USA holder tett om overvåkingsstans. VG: USA beskyldes også for overvåking rundt ambassaden i Danmark. VG: USA-ekspert, professor Ole O. Moen: -Amerikanerne er lettere paranoide. TV 2: Eks-agent mener norske myndigheter klart visste hva ekspolitifolkene drev med. VG: Dette er USAs hemmelige terrorregister. TV 2: USAs ambassade lover samarbeid rundt TV2s avsløring. VL: Tidligere norske polititopper drev privat overvåking for USA. TV 2: Dette er lokalene de jobbet i. TV 2: Aftenpostenredaktør Harald Stanghelle: -Tviler på om regjeringen visste. VG: USA sier norske myndigheter var informert. Justisminister Knut Storberget sier han ikke visste noe.

Positivt med omtale

Det er ikke norske medier sin skyld at nordmennene sitter i fengsel.
Det er heller ikke norske medier sin skyld om de blir sittende. Hverken i Kongo eller i norsk fengsel.

Dersom man skal si noe om TV2s og VGs avsløringer av hva de egentlig jobbet med, og hadde planer om, så er det på flere måter positivt.

  • Moland og French har hatt problemer med å kommunisere hva de egentlig holdt på med. Det må være positivt å slippe å lyve eller slite med dårlig hukommelse.
  • Nordmenn får vite mer om hva som egentlig foregår i området. Det må være positivt å få informasjon om at det faktisk er åsted for en av verdens mest brutale kriger og opprør gjennom mange år og kanskje ikke det første stedet du planlegger å ta med «feite rikinger» på opplevelsesferie.
  • Andre eventyrlystne gutter kan kanskje komme på bedre tanker når de ser hva private væpnede oppdrag i urolige områder egentlig handler om.
  • Mange har gitt sine liv i kampen for ytrings- og pressefrihet. Å forkaste alt de har kjempet for i tilfelle det kanskje kan hjelpe noen eventyrere som har rotet seg opp i alvorlig trøbbel, er for dumt.

For pårørende i Norge kan det være sårt å oppleve naziantydninger som Dagbladet presenterte på førstesiden (papir). For ankesaken og straffeutmålingen vil det uansett ikke spille noen rolle.

Norske myndigheter har engasjert seg i saken fordi det dreier seg om dødsstraff. Samtidig har påtalemyndigheten og politiet mottatt materiale som kan være grunnlag for straffeforfølging i en norsk rettssal, når den tid kommer, for forhold de eventuelt ikke dømmes for i DR Kongo.

Men TV 2 har også fått bekreftet fra andre kilder som ikke kjente til brevet at nordmennene ville forsøke å oppnå kontakt med general Nkunda. Bakkevik bekrefter at de har mottatt andre og alvorlige dokumenter som omhandler Moland og French.

– Jeg kan ikke gradere alvoret i det på stående fot, men det er dokumenter av lignende type så vidt jeg har oppfattet.

Vernepliktige nordmenn som eventuelt kan knyttes til væpnede terrororganisasjoner, kan risikere  strenge straffer i norsk målestokk i Norge også.

Tidligere innlegg om saken:

Ulovlig oppdrag i Kongo.

Kan dø.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Far: -Tjostolv holdt på å dø mandag. VG: Molands far krever at Støre reiser til Kongo. VG: SIG-legges ned. TV 2 : Friksen om sitt forhold til Moland og French. TV 2: Slik trente SIG-livvaktene. TV 2: Støre mener media burde skrive mer om Kongos humanitære katastrofe, og ikke bare om de to nordmennene. VG: Også French malariasyk. Vårt Land, TV 2: French ville bruke misjonsbestefars kontakter for å få oppdrag. TV 2: Ville hjelpe pygméer i Kongo. VG: Meldte Forsvarets ID-kort stjålet. TV 2, VG: Nordmann investerte 350 000 i krigsrollespill. TV 2 : Slik planla de det. TV 2, VG: Uganda rystet over leiesoldatene. VL, TV2, VG: Malariasyk Moland nekter å innlegges på sykehus, (og nekter å bli sitert i VG). VG: Moland Malariasyk, i følge advokat Furuholmen.

VG: Ukjent Kongo-vitne hørte tre skudd. (Nordmennene fortalte i mai om seks, og i august om fem skudd. Forsvarer Furuholmen mener norske medier hjelper påtalemyndigheten i Kisingani ved å ikke tie stille om hva Moland og French har drevet med. En slik innstilling kan skape inntrykk av at noen vil at norske medier bare skal skrive det Moland/French og Furuholmen forteller, uten å stille kritiske spørsmål eller bringe nyheter som ikke passer i de til ulike tider forskjellige versjoner av «Sannheten» som nordmennene serverer.)

TV2: Forsvarssjefen om treningsvideoen: -Dette er bare tull.

Dyrere og dårligere veivedlikehold

Veivedlikeholdet er for dårlig. Det er for svak konkurranse om oppdragene, og i rundt halvparten av kontraktene er arbeidet som leveres dårligere enn fastsatte krav til standard. Det viser en rapport fra Riksrevisjonen, omtalt i VG og TV2.

Ikke bare er vedlikeholdet for dårlig, men det har også vært en dramatisk økning i kostnadene til drift og vedlikehold av riksvegnettet. (Vegen og vi nr 5/2009.) Prisene på vedlikehold har økt med 45 prosent mer enn vanlig prisstigning.

Konkurranse skulle gi lavere pris

Da Statens Vegvesen ble omorganisert og innførte konkurranse på drift og vedlikehold i 2002, så var dette begrunnet med at konkurranse ville gi lavere pris på vedlikeholdet. Det viste seg å stemme. Kontraktene som ble konkurranseutsatt ga 32 prosent lavere priser enn hva vedlikeholdsavdelingen som var utskilt fra Statens Vegvesen,  Mesta, krevde og fikk. “Mestas pris for årlig vedlikehold av én kilometer veg er 41.600 kroner. I konkurranseutsatte kontrakter er prisen 28.200 kroner”, skrev Dagens Næringsliv.

Mesta fikk en overgangspakke fra staten som inneholdt to tredeler av vedlikeholdskontraktene. Resten ble konkurranseutsatt. Etter som kontraktene utløper så blir det utlyst nye anbud. I år er det 27 kontrakter som skal fornyes. Gjennomsnittlig ligger de 66 prosent høyere i pris enn de forrige kontraktene fra 2004/2005, selv om man har justert for prisøkning. Noe av økningen kan skyldes endring i oppgaver. Vegdirektoratet er i ferd med å beregne dette og har altså gitt et foreløpig anslag på 45 prosent høyere kostnader korrigert for prisstigning.

I fjor ble 25 kontrakter fornyet. De hadde en kostnadsvekst på 54 prosent korrigert for prisstigning. Justert for noen endrede oppgaver ble den reelle prisstigningen på fjorårets kontrakter gjennomsnittlig 41 prosent.

Vi ser altså at kostnadene til vedlikeholdskontrakter har økt kraftig OG at de fortsatt er økende.

Hvor er konkurransen?

Det ble lyst ut 27 kontrakter i like mange geografisk avgrensede områder. I de aller fleste områdene var laveste tilbud på oppdragene mellom 100 og 200 millioner kroner. I over halvparten av områdene kom det inn bare et eller to tilbud.

Mesta leverte tilbud i alle 27 områder og vant 9 av dem. I et av områdene de vant var de alene om å levere tilbud (Nordre Gudbrandsdal). 7 av områdene de vant hadde Mesta kun en konkurrent.

Det er naturlig nok ikke så mange vedlikeholdsentreprenører i hvert område som er i stand til å, på forholdsvis kort tid, levere tilbud på vedlikehold i flere-hundre-millioner-klassen, men noen få har prøvd. I tillegg til Mesta var det i alt 20 firmaer som hadde levert tilsammen 50 tilbud fordelt på de 27 områdene. Hele 11 av tilbudene ble avvist fordi Statens Vegvesen ikke fant det tilstrekkelig dokumentert at de var i stand til å gjennomføre kontrakten. I 6 av disse 11 tilfellene var dette eneste tilbud denne entreprenøren hadde lagt inn. Mange av de regionale entreprenørene falt altså bort fra konkurransen på denne måten.

Etter Mesta så er det ingen store entreprenører på veivedlikehold i Norge. Deretter kommer ingen. Og deretter kommer Kolo veidekke og NCC Roads. Et stykke bak dem igjen er Lemminkainen. Alle de tre “nest største” fikk avvist tilbud fordi de ikke klarte oppfylle dokumentasjonskravene til gjennomføringsevne.

Det er nærliggende å konkludere med at oppdragene hver for seg er for store, og derav kravene for strenge til å kunne oppnå reell konkurranse. Vil det være bedre å dele opp oppdragene litt mer for å oppnå reell konkurranse og innsparinger som man opplevde i starten før Mesta hadde fått grep om markedet?

Konkurranse fra andre land?

Hvordan er det med konkurranse fra andre land i EØS-området? I praksis må den som leverer tilbudet dokumentere både utstyr, ansatte, kompetanse og finansiering som tilfredsstiller kravene i utlysingsteksten. Ikke en gang de nest største her til lands passerte det nåløyet på alle sine tilbud.

Finlands svar på Mesta heter Destia. Deres datterselskap Destia Norge har levert tilbud som er under halvparten av Mestas tilbud i Sør-Varanger. (Destias tilbud 46,4 mill. Mestas tilbud 101 mill.) I Lyngen har Destia levert tilbud på 69,2 millioner, mens Mesta har levert tilbud på 123,6 millioner. “-Vi var overrasket over det lave tilbudet“, uttalte Tor Inge Hellander, seksjonssjef for Plan- og byggherreavdelingen i Statens Vegvesen Øst-Finnmark distrikt i Vegen og vi.

Det mest overraskende var kanskje at det faktisk var noen som var i stand til å konkurrere ut Mesta på de premisser Statens Vegvesen har satt?

– – –

Oppdatert. Mesta må betale tilbake ulovlig offentlig støtte, TU.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert

5. november. TU: Fylkesordførere krever gransking av Statens Vegvesen.

22. oktober. VG: Riksrevisjonen med hard kritikk av veivesenet.