Uten konsekvenser

Er helsemyndighetene og politikerne i alle andre land i verden mindre ansvarlige enn i Norge (og Sverige)? Har i tilfelle alle andre land alt å lære av norske kolleger eller har ansvarlige i Norge også et og annet å lære av andres tilnærming?

Norge vant andreplass i konkurransen om å bruke mest svineinfluensavaksine. Kun Sverige brukte mer. Om Norge vinner gull når det gjelder innkjøpte og ubrukte vaksiner vites ikke. (VG: Norge kaster vaksiner for 200 millioner.)

Et nærliggende land å sammenligne seg med, Danmark, bestilte og brukte langt mindre vaksiner mens myndighetene i Polen stilte seg tvilende til hele kampanjen.

Faksimile VG.

Det har vært faglig strid omkring omfanget av vaksinasjoner mot svine-influensaen (virus A H1N1).

Det har vært strid omkring det faktum at legemiddel-produsentene måtte få innvilget ansvarsfritak for eventuelle skader i kjølvannet av vaksinene.

Det ble etterhvert avdekket at WHO ikke hadde vært åpne om forbindelser og dobbeltroller der deres rådgivere som anbefalte endring av pandemidefinisjonen samtidig sto på lønningslista hos legemiddelprodusenter som ville innkassere enorme summer på at WHO endret denne definisjonen.

Representanter for norske helsemyndigheter har tidligere uttalt at deres konklusjoner bygget på et premiss om at det ikke forelå skjulte bindinger mellom WHO og legemiddelprodusenter.

De forutsatte at WHO praktiserte full åpenhet om slikt. Dette premisset viste seg å ikke stemme. Hvilke konsekvenser har det fått?

Norske helsemyndigheter burde ha en informasjonsplikt overfor offentligheten, i det minste overfor politikerne som villig betaler regningen, om de har trukket noen lærdom fra håndteringen av svineinfluensa-pandemien.

Dette er ikke et innlegg som hevder at vaksiner var og er unødvendig. Derimot etterlyser jeg myndighetenes svar på avsløringer av bindinger de gikk ut fra ikke eksisterte, men som allikevel er avslørt. Lederen av europarådets helsekomité har blant annet uttalt at det er en medisinsk skandale at WHOs vaksinebeslutning ble påvirket av legemiddelindustriens folk i dobbeltroller.

Noen tidligere innlegg om håndteringen:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Mareritt for småbarnsfamilie. Vi ble syke av vaksinen.

VG: Norske myndigheter slår alarm. Svineinfluensavaksine gir større risiko for søvnsykdom.

VL: Kaster svineinfluensavaksiner for 200 millioner.

Annonser

Barnevernet skal kontrolleres bedre

Oppdatert 1. februar. VG, TV 2: Barnevernet leide inn klarsynt for å jage spøkelser.

15. januar. VG: Beskriver barnevernet som rusmareritt.

– – – – –

Fra 1. januar 2010 trådde det i kraft lovendringer om blant annet en sakkyndig kommisjon i barnevernssaker. Dette er et av flere forsøk på å prøve å unngå noen rettssikkerhetsmessige overtramp og bidra til større åpenhet om blant annet sakkyndiges roller og dobbeltroller i barnevernssaker. Formålet er å bidra til å gi bedre rettssikkerhet til de som rammes av det man kan kalle dårlig arbeid eller maktmisbruk i slike saker. Mannen og kvinnen i gata vil nok gjerne ikke tro at det finnes sakkyndige som leverer de synspunktene som den som betaler regninga vil ha, slik at de kanskje får stadig nye oppdrag. Det at man ikke vet noe om det betyr ikke at man har rett.

Lovendringene ble vedtatt på få minutter i et enstemmig storting. Vi må derfor legge til grunn at alle partiers representanter er skjønt enige om at det er et betydelig problem som kan løses ved dette. Kun saksordfører Britt Hildeng (AP) hadde ordet i debatten, og sa blant annet følgende:

Det er ikke til å stikke under stol at det har vært diskusjoner om kvalitet i tilknytning til en del barnevernssaker.
Komiteen (red. anm: alle partiers representanter) er enig med departementet i at dagens kvalitetssikringstiltak ikke er tilstrekkelige, og støtter derfor forslaget om at det bør opprettes en barnesakkyndig kommisjon som skal kvalitetssikre alle rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker.
De beslutningene som tas i en barnevernssak, kan få avgjørende betydning for barns utvikling og livskvalitet, og beslutningene vil også kunne berøre foreldre på dyptgripende måter. I mange vanskelige saker benytter barnevernstjenesten, fylkesnemnda og domstolen sakkyndige
for bl.a. å utrede foreldrenes omsorgsevne og barns omsorgsbehov.
Gjennom sin særskilte kompetanse vil de sakkyndiges vurderinger kunne få store innvirkninger på de endelige beslutningene som tas, og det er derfor viktig at rapporten følger kontrollerbare kvalitetskrav.
Komiteen har lagt vekt på at en barnesakkyndig kommisjon må sikre lik behandling over hele landet, slik at det ikke får utvikle seg ulike kulturer i forskjellige kommisjoner.
Komiteen støtter ut fra dette at det blir en sentral kommisjon, og at den lokaliseres til Justissekretariatet.
Flere av høringsinstansene har uttrykt bekymring for at innføringen av en barnesakkyndig kommisjon kan medføre forsinkelser og forlengelse av saksbehandlingstiden.
Komiteen deler imidlertid departementets syn, at kvalitetssikring og partenes rettssikkerhet må veie tyngre enn risiko for uheldig forlengelse av saksbehandlingstiden.

Av NOU 2006:9 går det frem at sakkyndiges bindinger til oppdragsgiver og mulige slike hindringer for reell uavhengighet i vurderingene skal opplyses til kommisjonen.

Samtidig skal det i deklarasjonen opplyses om andre sakkyndige oppdrag og eventuelle veilednings- og konsultasjonsoppdrag den sakkyndige har hatt for den aktuelle oppdragsgiver de to siste årene. Videre skal det av deklarasjonen framgå hvor mange oppdrag den sakkyndige i løpet av de to siste årene har hatt som fagkyndig deltaker i det avgjørelsesorgan, fylkesnemnd eller domstol, som skal behandle saken der rapporten skal nyttes. Bestemmelsen har som siktemål å bidra til åpenhet rundt sakkyndiges arbeidsforhold og mulige bindinger til parter og avgjørelsesorganer.

Tiden vil vise i hvilken grad forsker og psykolog Joar Tranøy får rett i sin skepsis til om dette er tilstrekkelig eller kun gir et overfladisk inntrykk av kvalitetssikring og nøytralitet:

Sakkyndige er i mange tilfelle ikke eksterne fagpersoner men en del av et nettverk med tette bånd til barnevernet. Rettssystemet støtter en praksis som ser ut til å bestå av et «toppfolkenes partnerskap» mellom sakkyndige psykologer, barnevern og rettsvesen. Så lenge et slikt system opprettholdes vil bruk av Barnesakkyndig kommisjon kun fungere som legitimering og et ferniss for kvalitetssikring og nøytralitet. (Dagsavisen.)

[polldaddy poll=2486834]

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 8. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Strafferabatt.

3. En håpløs kamp.

4. Undrende til politireaksjon.

5. NSB i hardt vær.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

VG: Offentlig engasjert støttekontakt dømt for misbruk av gutter.

(VG har ikke fått med seg poenget, men prøver seg med sin noe snevre forståelse av saken.)

Når gjerningspersonene er under 16 år kan slike saker resultere i at det opprettes barnevernssak: VG: Ungdomsskoleelever tente på fyrverkeri i skolekantina.

 

Annonser