Druknet i graut

Elever kan like gjerne sitte med Facebook eller gjøre annet i skoletiden. Læreren har ikke lov til å sette ned karakteren på grunn av dårlig innsats i timene. Det kunne Aftenposten fortelle.

Faksimile Aftenposten.

Det er et rundskriv fra Utdannings-direktoratet datert 11. august 2010 som skal ligge til grunn for dette. Politikerne ville at karakterer skulle settes på rettferdig grunnlag. De ville fjerne frykten for at «trynefaktor» skulle påvirke karaktersettingen. Politikernes styringssignaler og mange tildels diffuse ord om dette med «taktiske garderinger» for å muligens ikke bli så klare at man kan stilles til ansvar selv, er igjen blitt tolket og utdypet av byråkrater som skal sette politikernes ord ut i livet.

Rundskriv Udir 1 -2010 er på 95 sider. Det ser ikke en gang ut til at skolepolitikere på ulike nivå (kommuner, fylkeskommuner og rikspolitisk) har satt seg inn i eller forstått hvilke styringsparametre de med det har innført i skolene. Uansett reagerer flere politikere , etter at en lærer forklarte med klare ord i media hva politikere og skolebyråkrater egentlig har gjort.

Klar tale og prinsipper er i dagens politikk og forvaltning druknet i en graut av ord. Innledningsvis i rundskrivet kan man blant annet lese (mine uthevinger i rødt):

  • Endringene skulle bidra til et klart og tydelig regelverk som støtter opp under en motiverende og læringsfremmende vurderingspraksis.
  • Samtidig er også elevens, lærlingens og lærekandidatens plikttil å møte til og delta aktivt i opplæringen, slik at lærer og instruktør får et vurderingsgrunnlag, presisert.
  • Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen, er viktig for å trene elevene, lærlingene og lærekandidatene i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv.

Hvordan regelutformere i Utdanningsdirektoratet har klart å få disse forutsetningene til å bety at innsats i timene ikke skal telle, er ikke lett å forstå.

Noen er kanskje for vant med at å koke en diffus graut og unngå klar tale er oppskriften på en karriere i offentlig sektor?

Faksimile av det aktuelle rundskrivet

Historikere strides om hvem som skal ha sagt «Drep meg herre konge, men ikkje med graut». Den ene muligheten skal være fra slaget på Stiklestad der den pilrammede Tormod Kolbrunarskald ble forsøkt fòret med løkgrøt/-graut av en bondekjerring. Hvis det etter det luktet løk av såret mente bondekjerringa det kunne vise at innvollene var skadd.

Utsnitt fra Morkinskinna.

Den andre muligheten er skalden Snegle-Halle som ifølge Morkinskinna («det morkne skinnet») var veldig glad i grøt, noe kong Harald Hårdråde skal ha utnyttet.

Uansett er det i Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen fra 1893 at uttalelsen «Drep meg herre konge, men ikke med grøt» er blitt tillagt Snegle-Halle. Senere er det blitt et munnhell. I den store sammenhengen spiller det mindre rolle om det ikke sto i Snorre og hvem som eventuelt har diktet eller kvedet det.

Det moderne norske mennesket som oppdrettes innen politikk/offentlig forvaltning – «homo byråcraticus» – drukner sine medmennesker i grøt, (ispedd 25% graut, i språkjamstellingas namn). UDI fikk nylig «Klarspråkprisen», som deles ut av Administrasjonsdepartementet til statlige organer som klarer å gjøre vanskelig tilgjengelig informasjon (gjerne juridisk) til språk som er lett tilgjengelig for vanlige folk.

– Rettssikkerheten, demokratiet og effektiviteten lider når innbyggerne ikke forstår informasjonen fra det offentlige, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud ved tildelingen.

Intet mindre altså. Og allikevel er det «grautkokerne» som får dominere som saksbehandlere og regeltolkere i offentlig sektor. Dels i et samspill der noen av arten veksler mellom å være politikere, kommunikasjonsrådgivere og offentlige byråkrater.

[polldaddy poll=4122510]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer skole:

TV2: Fylkesråd i Finnmark, Knut Mortensen bekymret for høyt skolefravær: -Kom dere på skolen.

VG: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) måtte forklare rundskriv om innsats og karaktersetting. TV2: Ønsker likevel at innsats teller ved karaktersetting.

Et lite skråblikk 🙂 :

Enkelte skoler er maktesløse mot elevene, andre har visst råd: Kommune avviser at elever måtte vaske munnen med grønnsåpe, men innrømmer en episode med grønnsåpe-vask og trusler om at munnbruk kunne føre til bruk av grønnsåpe. (VG).

TV2: Lærer sendte evalueringsmail til mor full av skrivefeil.

Annonser

Nav i blinde

Mer NAV, oppdatert 26. oktober: VG: Føler meg rik i Spania på penger fra NAV.

19. oktober: VG: NAV-regnskapet ikke godkjent i år heller.

18. oktober: TV 2: Hvorfor får ikke Filip (8) rullestolbil?

– – – – – – – – – –

En drapssiktet asylsøker nekter utlevering til Tyskland, melder VG. Han kan i teorien få penger fra NAV både mens han er på flukt fra tysk politi her i Norge, og han kan heve NAV-utbetalinger umiddelbart før han eventuelt setter seg på flyet.

Ukjente summer i stønader går og har gått fra NAV til personer uten lovlig opphold i Norge og personer som er uttransporterte. Slike skal som hovedregel ikke ha rett til stønader fra NAV.

(Mer: Rekordmange forsvinner fra asylmottak. TV 2.)

Det virker ikke som om NAV i det hele tatt har vært klar over problemstillingen.

Nesten like ille kan det være at Politidirektoratet ikke har reagert kjapt da de fikk brev om hva Politiets utlendingsenhet (PU) har avdekket av mulig systemsvikt i ukjent omfang. Tre uker etter at de mottok brevet, med konkret forslag til handling, har Politidirektoratet gjort … ingenting.

Faksimile Dagsavisen.

«PU har ved en rekke tilfeller erfart at asylsøkere som skal uttransporteres krever å få utbetalt penger de mener de har rett på fra NAV. Dette gjelder både utlendinger som er bortvist og utvist. Utlendingene mener de har rett på disse pengene og føler seg urettferdig behandlet ved at politiet ikke gir dem mulighet til å ta disse med seg», heter det i brevet. Dermed oppstår pengekrangler om NAV-støtte mellom politi og utlendinger.
– Pågrepne utagerer
«Det brukes mye energi og krefter på slike diskusjoner mellom deporterer og ansatte i PU, diskusjoner som også kan føre til utagering fra den pågrepne», skriver PU til Politidirektoratet, i følge Dagsavisen.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har nylig bedt NAV styrke arbeidsinnsatsen mot urettmessige utbetalinger av stønader og trygd med fem millioner kroner. Da er det bare å brette opp ermene og stanse den eventuelt urettmessige pengeflommen til alle som har fått avslag på søknader om asyl og opphold. Eller har NAV andre planer?

 

Mer om Nav:

Mer om slurv i offentlig forvaltning:

[polldaddy poll=3846417]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om NAV og trygd:

14. oktober: VG: NAV nekter for knebling av ansatte.

Hagen mener Nav skal ha ansvar for eldreomsorgen, men er NAV på skinner eller er forvaltningsenheten i for stor grad preget av rot og tildels dårlig oversikt? TV 2: Marsdal: -600 000 på trygd skyldes ikke mangler ved systemet. TV 2: Trygd og sosialhjelp kamuflerer arbeidsledighet. Dine Penger: Hver tiende innbygger i arbeidsfør alder (mellom 18 og 67 år) er på uføretrygd. TV 2: Nesten en tredel av statsbudsjettet går til trygder. Dine Penger: Kraftig nedgang i sykefraværet. Dine Penger: Tall fra NAV viser at kvinner velger kortere permisjon. TV 2: Trygdesvindler for milliarder. TV 2: Stadig flere anmeldt for trygdemisbruk.

Annonser

Fortjener ingen sympati

Oppdatert 5. september. VG, VL: Utviste asylsøkere er fortsatt i Norge, to måneder etter at mottakene ble brent ned.

17. august. VG: Ordfører krever svar fra UDI. -Vi har fått nok.
16. august. VG: Tre branner på transittmottak i Våler søndag.
16. juli. VG: Bråk på transittmottak i Hedmark.
10. juli: VG: Lederen av Lier-opptøyene ropte Heil Hitler i retten.

– – –

Asylsøkerne med avslag på sine søknader, som tente på og brente ned Lier asylmottak, fortjener ingen sympati. Er justisminister Knut Storberget sterk nok til å være tydelig på det?

Faksimile VG.

Hvis norske myndigheter har tro på systemet regulert av lover norske politikere har vedtatt, vil det også være helt feil å gi fordeler, innrømmelser eller nye rettigheter til de som har deltatt i opptøyene. Særlig de som innrømmer å ha startet det.

Dersom slike opptøyer, eller trusler om mer, blir oppfattet som å gi bedre og raskere  resultater enn brev, samtaler og sivilisert oppførsel, så bør ingen forbauses over om vi får se mer bruk av denne type «argumentasjon».

Fra de opprørske asylsøkernes side kan man kanskje se dette som at de mener de uansett ikke har noe å tape:

«Alle beboerne har fått avslag på sine asylsøknader og klager blant annet på mat, innkvartering, medisinsk oppfølging og dårlig internettforbindelse.» (VG).

Om de klarer å true seg til ny behandling, plassering på annet (bedre) sted eller i verste fall «bare bedre internettforbindelse», har de vunnet noe. (Oppdatert: Lier-opprørerne kan få bli i Norge – i fengsel, VG.)

Alle på ventemottaket bor der frivillig og har plikt til å returnere til sine hjemland. Ifølge statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet må de regne med å bli møtt med tvangsretur en eller annen gang. Denne diffuse «vente-og-se-politikken» kan tenkes å ha bidratt til noe frustrasjon, selv om det nok ganske sikkert ikke er tilsiktet?

Dersom slikt grovt skadeverk, ildspåsettelser og trusler ikke gir det som oppfattes som raske og tydelige negative konsekvenser blant asylsøkere som skal returneres, vil uttalelser fra Knut Storbergets «utskremte» statssekretær om tvangsretur fremstå som  tomme ord.

Da har pøbelen vunnet. Og da er oppskriften klar for fremtidige frustrerte asylsøkere som vil klage på alt fra knust fremtidsdrøm til dårlig internettforbindelse.

Og signalet vil kanskje plukkes opp blant enkelte andre som har noe å klage på også? Enten det gjelder dårlig helsebehandling, brudd på rettigheter eller for dårlige veier?

Mer:

Knut Storberget har mye å tape på å gjemme seg unna og ikke reagere tydelig mot asylpøbel. Hva skal han ellers kunne kalle uakseptable aksjoner neste gang asylsøkere, eller for den saks skyld politi, aksjonerer for bedre betingelser enn hva de oppnår gjennom brev, forhandlinger og sivilisert oppførsel?

Mer fra Storbergets ansvarsområde:

[polldaddy poll=3439476]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Løslatte etter asylbrannen ba om å få sove på det nedbrente mottaket. VG: Vil varetektsfengsle en av 23 siktede. -Redd for at han vil gjøre det igjen. VG, TV 2: Hovedmann varetektsfengslet i fire uker. VG: Løslater tre siktede etter Fagerli-opprøret. -Politiets utlendingsenhet vil sende asylopprørere ut av Norge, (TV 2). SV avviser amnesti etter Lier-opprøret, (VG). Åtte siktede kurdere avhørt. Flere av de siktede vil bli løslatt i dag, (VG).

VG: Psykolog om opptøyene. -Ventemottakene er destruktive. VG: Bekymringsmeldinger til Storberget i februar. -Mottaket har vært en tikkende bombe lenge. VG: Kan ta ett år å sende ut opprørerne. Vårt Land: Mislykkede returtiltak.   VG: Frykter ikke nye aksjoner ved mottakene.  TV  2: Justisminister Storberget vil fengsle asylsøkere med endelig avslag. VG: Storberget senker terskelen for fengsling av asylsøkere. VG: FrP-Amundsen vil gjenåpne teltleir for asylsøkere med endelig avslag. TV 2: Storberget: -Ventemottakene er gode nok. VG: Ventemottaket er verre enn fengel. TV 2: Få flyktninger returnerer til hjemlandet når forholdene tillater det, i følge Berit Bergs doktorgradavhandling ved NTNU. TV 2: Per-Willy Amundsen, FrP: -Brannen skyldes en dumsnill hippiepolitikk. TV 2: 94 av 140 skulle kastes ut. VG: Hadde ikke ventet noe så alvorlig.

Annonser

Offeret Krekar får bli

Oppdatert 4. februar: TV 2,  VG: (Politiet uten konkrete mistenkte. Jobber med å finne bosted for Krekar «et annet sted i landet».)

31. januar. VG: Krekar nekter å ta skjegget for å bedre sin egen sikkerhet.

– – –

Mullah Krekar er utvist fra Norge fordi han er en trussel mot rikets sikkerhet. Utvisningen er gyldig. Det er slått fast av norsk Høyesterett  8. november 2007, etter flere år med rettsavgjørelser og anker.

I februar 2003 fattet UDI utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Det skjedde på instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H). I den forbindelse ble også hans asylstatus og reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere arbeids- og oppholdstillatelse tilbakekalt.

Mer her.

Andre irakere og kurdiske irakere med avslag på asylsøknad returneres, tildels med makt og tvang.

Årsaken til at norske myndigheter ikke har ønsket å returnere mullah Krekar etter at Høyesterett endelig avgjorde saken, har vært at Jonas Gahr Støre (UD) mener forsikringene fra myndighetene om at han skal unngå dødsstraff og tortur i Irak ikke er gode nok.

Hva er godt nok for Støre i forhold til andre som returneres?

Legger Støre til grunn at Krekar skal ha sterkere rettigheter og beskyttelse enn utviste som ikke er dømt å være en trussel for Norges sikkerhet?

Hans advokat, Brynjar Meling har uttalt at de vil vurdere å søke om å få omgjort utvisningsvedtaket. Begrunnelsen er den tid som er gått uten at utvisningsvedtaket er gjennomført.

Det eneste som kan hjelpe Krekar til å få opphold i Norge, i tillegg til Støres sendrektighet, er om det etableres mistanker om at noen med tilknytning til myndighetene i Irak står bak skuddene utenfor hans leilighet. Da vil nok Meling og Krekar sende inn søknaden.

I VG hevder hans familie nettopp det: At en fiende av Krekar i den konkurrerende organisasjonen PUK har organisert attentatet, og at de også har kontroll over politistyrkene i nord-Irak. Og da vil han ikke være trygg for overgrep fra myndighetene, vil de frem til.

(Oppdatert: Kurdere i Norge avviser teorien, VG. VG: Politiet famler i blinde.)

Resultatet av den amatørmessige attentathendelsen kan bli at Krekar får opphold i Norge. Det holder nok med å sannsynliggjøre mistanke om at PUK kan stå bak. Var det virkelig det attentatmennene ønsket?

Hadde ikke Krekar vært så ærlig og uskyldig så kunne noen sikkert ha mistenkt ham for å selv ha hatt en finger med i det som har skjedd, og som kun rammet hånda til svigersønnen.

Oppdatert 28. januar: VG: Justisdepartementet fastslår at skyteepisode ikke endrer noe i forhold til utvisningsvedtak.

PS: Mullah Krekar heter Najmuddin Faraj Ahmad i Høyesteretts dom. VG skriver derimot at han heter Fateh Najmeddin Faraj. Så da er det kanskje feil person som er utvist? Bring it on, Meling.

[polldaddy poll=2591283]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 26. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. Hvem skal beskyttes.

3. Full før fem.

4. Fortjener de førerkort?

5. Hvem er bakspillerne?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Datter: -Vi føler oss trygge.

VG: Får trolig hemmelig adresse.

VG: Jusprofessor mener Facebooktrusler etc mot Krekar må etterforskes.

 

Hvem skal beskyttes?

Oppdatert. VG: Fremdeles ingen mistenkte.

VG: Meling utnytter Krekar-situasjonen.

TV 2, Vårt Land: Meling vil diskutere Krekars sikkerhet.

– – –

Mullah Krekar er utvist fra Norge, fratatt alle innvilgede rettigheter og erklært ved rettskraftig dom å være en trussel mot Norges sikkerhet. Allikevel er han her i landet.

Andres liv settes i fare. Hans svigersønn, på tilfeldig besøk, ble skutt fra svalgangen utenfor familiens leilighet i Oslo. Naboer og deres familier ble skremt av aktiviteten Krekar tiltrekker seg.

Så lenge Krekar er i Norge har politiet ansvar for hans sikkerhet. Å ivareta et høyt sikkerhetsbehov for en Krekar i frihet må nødvendigvis gå på bekostning av andre politioppgaver.

Hvem er det som best fortjener politiets beskyttelse i Norge? Tja, Krekar prioriteres  trolig langt foran dine meldinger om innbrudd, ran og «hverdagskriminalitet». Når det er sagt så ville nok en hvilken som helst ærlig nordmann med samme akutte behov fått samme beskyttelse, så lenge politiet har kapasitet.

Når kapasiteten er begrenset må det prioriteres. Og norske myndigheter (Jonas Gahrs Støres UD) uttalte i fjor at Krekar har et spesielt beskyttelsesbehov, og derfor må få lov til å være her i landet, og ikke i Irak dit Norge sender andre med utvisningsvedtak.

Utsnitt fra Dagbladet.no 25. januar 2010.

 

– – –

Her følger mer informasjon om Krekar:

Mullah Krekar heter egentlig Najmuddin Faraj Ahmad, og er født 7. juli 1956. Han kom til Norge som overføringsflyktning fra FN (kvoteflyktning) i 1991, ble innvilget flyktningestatus og fikk senere oppholds- og arbeidstillatelse, og i 1998 også bosettingstillatelse i Norge.

Etter at Krekar fikk innvilget flyktningestatus i 1992 ble han ikke værende i Norge, men reiste i perioder tilbake til landet han flyktet fra. Han var politisk aktiv i irakisk Kurdistan, og i desember 2001 ble han leder for Ansar al-Islam, en organisasjon som hadde som mål å opprette en selvstendig islamistisk stat i Nord-Irak. Gruppen er betegnet som en terrorgruppe.

Her i Norge stiftet han i 1994 Islamsk Visjon, et trossamfunn som er blitt betegnet som et samlingssted for de mest fundamentalistiske kurderne i Norge.

Fra september 2002 til januar 2003 satt Krekar fengslet i Nederland, siktet for terrorvirksomhet. I januar 2003 ble han sendt tilbake til Norge.

I februar 2003 fattet UDI utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Det skjedde på instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H). I den forbindelse ble også hans  asylstatus og reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere arbeids- og oppholdstillatelse tilbakekalt.

Like etter ble Krekar arrestert og siktet for terrorvirksomhet, men siktelsen ble senere frafalt pga. mangelfulle bevis av hensyn til vitnenes sikkerhet.

I april 2003 ba han om politibeskyttelse og hevdet at en navngitt leiemorder fra en konkurrerende organisasjon (PUK) ville drepe ham.

I 2006 ble det kjent at han er oppført på USAs terrorliste, og like etter på FNs terrorliste.

8. november 2007 dømte norsk Høyesterett enstemmig at mullah Krekar er en fare for rikets sikkerhet (mer om dommen).

I mai 2009 ble det kjent at norske myndigheter har inngått utleveringsavtale for irakiske kurdere som garanterte deres sikkerhet. Irakiske kurdere ble senere utsendt, tildels med tvang. UD, under ledelse av Jonas Gahr Støre, uttalte allikevel at Krekar slapp å sendes ut fordi han hadde et særlig beskyttelsesbehov.

I juli 2009 ble det kjent i norske medier at selvstyremyndighetene skriftlig garanterte at Krekar ikke ville bli utsatt for tortur eller dødsstraff. Jonas Gahr Støre uttalte imidlertid at garantien ikke var god nok.

I september 2009 ble Krekar avhørt, mistenkt for terrorfinansiering i Sveits etter å ha hatt jevnlig kontakt med terrorarresterte i Sveits.

I desember 2009 krevde journalistunionen i Australia at Krekar utleveres til landet og etterforskes for drap og krigsforbrytelser. Bakgrunnen er Krekars rolle i drapet på en australsk kameramann i 2003.

I januar 2010 ble han utsatt for antatt drapsforsøk i Norge.

Fremdeles er han her.

Noen mener kanskje at så lenge det finnes væpnede konkurrenter/fiender av Krekar i Irak, så fortjener han særlig beskyttelse i Norge? Og da veier det tyngre enn rikets og andre innbyggeres sikkerhet? (Oppdatert 26. januar: VG: Krekar-advokat: Nå må han få lov til å bli i Norge.)

[polldaddy poll=2591283]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 25. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. De er så glad i rompa mi.

3. Full før fem.

4. Norge mot vaksinestrømmen.

5. Fortjener de førerkort?

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Aktuell debatt: Truer Islam norsk kultur?

TV 2: (Spekulasjon om gjerningsmennene ble overrasket av at svigersønnen lå på rommet.)

TV 2: Krekar er svært upopulær blant kurdere i Norge.

VG: Tidligere polititopp tror amatører står bak.

VG: Detaljert informasjon om Krekars leilighet på Facebook.

 

VG: Krekar i skjul på hemmelig adresse.

TV 2: Slik har mulla Krekar levd 19 år i Norge.